Natur i Østfold

På spor etter Fantomet
DAN BENDIXEN
Bendixen, D. 2000. På spor etter Fantomet. Natur i Østfold 19(1):91-96.
Vepsevåken er trolig en oversett rovfugl i Østfold. Blant de norske rovfuglene inntar den en
særstilling siden dens hovedføde er jordboende årevinger som veps og humler. Den hekker i
perioden da fødetilgangen er størst. Dan Bendixen har hatt anledning til å møte denne merkelig
rovfuglen flere ganger. Her presenterer han sine observasjoner og betraktninger omkring
vepsevåken.
Dan Bendixen, P.b. 985, 1504 Moss
Innledning
Vi som har en viss interesse for det myldrende
fuglelivet omkring oss har vel alle opplevet at
enkelte arter gjør spesielt inntrykk på oss. Kanskje
føler vi at vi får et spesielt forhold til en
fugl vi har hatt inne til rekonvalesens, kanskje
nærer vi spesielle følelser for en art som finnes
ved foringsautomaten om vinteren, og som har
vist oss uventet tillit ved en anledning. Årsakene
kan jo være mange, men ofte er det slik at
de fleste av oss opparbeider et visst forhold til
en ”yndlings-fugleart”. For min egen del fikk
toppmeis en slik særstilling den gang jeg var en
liten kart. Det var noe veldig spesielt og sympatisk
over den vesle brune og svart-hvite tassen
som bodde lengst inne i vinterskogen.
De seneste tiårene har jeg fattet mer og mer
interesse for vepsevåken. Det er en av våre større
rovfugler. Den lever av noen av de minste byttedyrene.
Den synes ofte godt i terrenget, men kan
forsvinne like fort som den kom til syne. Andre
ganger er det ved et glimt mellom trærne, eller
bare som en enkelt lyd at vi vet at den er der.
Den er Fantomet i mine skoger, og gir meg mer
å undres over enn noen annen art.
22/7-1992 Åkerlandet
Vi var på en ettermiddagstur i vepsevåktrakter.
Et åpent jordbrukslandskap med partier av tet-
tere ”skog” og enkelte skogsøyer i åkrene. Et område
vi stadig hadde sett den i, men var det et hekkeområde?
I hvert fall var det et jaktområde for
den. Vi kunne stadig finne nye utgravinger langs
jordekantene. Ganske dype hull med enkelte sinte
beboere som drev iherdig på med restaurering av
ruinene. Vi fulgte jordet et stykke. Snart var det
en vepsevåk i luften, med en stor rund klump av
et vepsebol i klørne. Den fløy først litt nordover,
fant oppdriften den søkte etter og sirklet seg raskt
høyt opp i luften. Så gled den på sitt litt særegne
vis med vingene litt senket, med vinden sørover.
Vi studerte flere gamle kvistreir i området og
mengden av nygravde hull i bakken. Noen av dem
var riktig dype. Vi gikk bortom et par andre reir.
Er det virkelig mulig at det kan bo en så stor fugl
her uten at vi kan oppdage reiret? Vi var forundret
over at en så stor fugl kan leve så skjult.
Vi gikk møysommelig gjennom det hele og kom
vel til en konklusjon at akkurat her var det neppe
noe å hente. Oppe ved gården igjen var det nødvendig
å legge seg litt nedpå og hvile ryggen litt.
Plutselig måtte vi rette oss opp. Var ikke det den
mye omtalte knatrende reirlyden? Veldig lavt, riktig
nok, men det var da vel den? Hadde vi funnet
reirområdet likevel?
91