Årsrapport 2010 (pdf) - Eidsiva Energi

DRIVKRAFT ÅRSRAPPORT 2010 

VANN I KUNSTEN side 8 

FORNYBAR ENERGI side 12 

ÅRSBERETNING side 32

INNHOLD 2 drivkraft 2010 drivkraft 2010 3 

OM EIDSIVA 

DRIVKRAFT 2010 

HOVEDTALL FOR EIDSIVAKONSERNET 2010 

Omsetning 4 744 millioner kroner 

Årsresultat 428 millioner kroner 

Utbytte 290 millioner kroner 

Produksjon 3,2 TWh 

Heleide kraftverk 20 

Deleide kraftverk 24 

Antall kilometer nett 21 000 

Antall nett- og strømkunder 153 000 

Innhold · side 2 

Om Eidsiva · side 3 

Begivenheter 2010 · side 4 

Konsernsjefens kommentar · side 6 

Vann i kunsten · side 8 

Fornybar energi · side 12 

Vannkraft · side 14 

Vindkraft · side 18 

Bioenergi · side 20 

Klima · side 24 

AMS-prosjektet · side 26 

Virksomhetsområder · side 28 

Konsernledelsen · side 30 

Årsberetning 2010 · side 32 

Regnskap · side 37 

Fotografene · side 42 

ansvarlig utgiver 

eidsiva energi 

ekstern bistand 

sandbeck 

ord&handling 

foto 

vetle hallås 

håkon jørgensen 

jens edgar haugen 

håvard røste 

omslagsfoto 

ida chutko bakke 

trykk 

flisa trykkeri 

papir 

multi design natural 

130/170 g 

drivkraft er en del av 

Eidsiva Energis årsrapport 

og utgis i forbindelse med 

årsmøtet i mai hvert år. 

fotodebutanter 

I forlengelsen av prosjektet 

«Vann i Kunsten» i Lillehammer 

i fjor, har Eidsiva engasjert to 

elever fra media og 

kommunikasjon ved Gausdal 

videregående skole. 

Vetle Hallås fra Lillehammer og 

Håkon Jørgensen fra Mesnalia 

debuterer som profesjonelle 

fotografer i DRIVKRAFT 2010. 

VANN, VIND OG BIO 

– et regionalt 

løft for klimaet 

Navnet Eidsiva har sitt opphav fra dannelsen av Eidsivating fra år 900 e.Kr. 

Navnet understreker Eidsiva Energis solide røtter i Innlandet. 

Eidsiva er et av Norges største energiselskap med 10 avdelingskontorer i 

Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også virksomhetsområdene 

Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har hovedadministrasjon. Eidsiva 

Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra 

Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og 

Hedmark fylkeskommuner. Konsernet har 991 ansatte, 4,7 milliarder kroner 

i omsetning og 7,5 milliarder kroner i bokført egenkapital. Aksjeverdien per 

31.12.2010 er vurdert til 11,4 milliarder kroner. 

Konsernets betydelige aktivitet i 2010 underbygger Eidsivas nasjonale 

posisjon innenfor fornybar energi. Trehørningen Energisentral i Hamar starter 

produksjon høsten 2011 og vil bli et landemerke for ny fornybar energi i Inn- 

landet. I tillegg er Eidsiva involvert i flere nye, potensielle vannkraftprosjekter 

enn på mange år. På mange måter representerer dette en ny æra for vann- 

kraftutbyggingen i Oppland og Hedmark. Konsernet engasjerer seg også innen 

vindkraft som medeier i selskapet Austri Vind, sammen med Stange Energi, 

Gudbrandsdal Energi og Statskog. 

Aktiviteten viser at vi ønsker å leve opp til vår visjon: «Drivkraft for oss i 

Innlandet». Til denne visjonen er det knyttet tre sentrale verdier. 

Eidsiva skal være: 

· Nytenkende – i måten kjernevirksomheten utvikles på og ikke minst i 

arbeidet med å utvikle nye energiformer og videreutvikle vannkraft og 

bioenergi. 

· Handlekraftig – ved å ha finansiell styrke og kompetanse til å gjøre riktige 

ting til rett tid for å nå eiernes mål. 

· Engasjert – ved at Eidsivas ansatte til enhver tid utnytter sin kompetanse 

til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. 

I sum handler alt 

vi gjør om å bidra 

til regional 

utvikling. 

ola mørkved rinnan, 

konsernsjef i eidsiva

BEGIVENHETER 2010 4 drivkraft 2010 drivkraft 2010 5 

BEGIVENHETER 2010 

3. februar 2010 vant 

Ottar Lied den aller første 

finalen i Eidsiva Challenge. 

Dette er en konkurranse 

som går ut på å komme med 

gode ideer eller smarte 

løsninger på hverdagsutfordringer. 

Lied vant 

konkurransen med sin idé 

om ultralydtesting av råte i 

trestolper og master. 

24. februar 2010 ble 

Kongsvinger Bioenergi 

etablert. Selskapet er 

et samarbeid mellom 

Norsenteret Kongsvinger 

AL og Eidsiva Bioenergi AS. 

Kongsvinger Bioenergi skal 

bygge, eie og drifte et biobrenselbasertfjernvarmeanlegg 

og fjernvarmenettet 

i Kongsvinger. 

Ved markeringen av Eidsivas 

10-årsjubileum viste Eidsivas 

entusiastiske ansatte hittil ukjente 

talenter, her i «Eidsivakoret». 

BEGIVENHETER 2010 

14. april 2010 gikk 

Eidsiva ut med tilbud til 

kundene om fastpris for 

det kommende vinterhalvåret. 

Dette ble en 

stor suksess; over 10 000 

kunder inngikk slik strømavtale. 

Eidsiva har hatt 

konkurransedyktige priser 

i 2010. 

7. mai 2010 gikk startskuddet 

for Eidsivas 

store markedskampanje i 

2010; Nettleieprosjektet. 

Kampanjens hovedbudskap 

var «Takk for at vi får levere 

strøm til deg», og hadde 

som målsetting å profilere 

Eidsivas nettvirksomhet på 

best mulig måte gjennom 

annonser, skilter og ulike 

aktiviteter. 

28. mai 2010 ble 10- års 

jubileet for etableringen av 

Eidsivakonsernet markert 

med en samling for alle 

ansatte på Domkirkeodden 

i Hamar. 

10. juni 2010 fikk Eidsiva 

Bioenergi AS konsesjon for 

å bygge og drive fjervarmeanlegg 

i Gjøvik kommune. 

Daimyo Rindi, som først 

fikk tildelt fjernvarme- 

konsesjon i Gjøvik, trakk sin 

fjernvarmesøknad. 

19. august 2010 ble 

vindkraftselskapet Austri 

Vind stiftet. Selskapet er et 

samarbeid mellom Eidsiva 

Energi, Gudbrandsdal 

Energi og Stange Energi, og 

skal i første rekke kartlegge 

mulige vindressurser 

– for deretter å vurdere 

utbygging av vindkraft i 

Innlandet. Senere har også 

Statskog kommet inn som 

eier. 

23. august 2010 gikk 

startskuddet for verdens 

hardeste billøp for miljøbiler; 

Zero Emission Rally 

2010. Eidsiva deltok for 

andre gang, og hadde tre 

biler på startstreken. 

Deltakerne i billøpet kjørte 

strekningen Oslo- 

Stavanger. 

I 2011 arrangeres Zero 

Emission Rally i Innlandet. 

august 2010 ble 

montasje av nytt agregat 

ved Kongsvinger kraftverk 

igangsatt. Dette markerte 

en milepæl i Eidsivas satsing 

på ny vannkraft. Flere 

store prosjekter er i gang 

eller under planlegging. 

Ved Rendalen kraftverk går 

arbeidet med bygging av ny 

kraftstasjon etter planen. 

september 2010: 

Prosjektet «Slipp energien 

løs» fikk betydelig 

oppmerksomhet i mediene. 

Dette dreide seg om en 

prosjektrapport for å rette 

fokus mot nasjonale 

rammebetingelser for 

fornybar energi generelt, 

men spesielt kraft- 

produksjon basert på biomasse. 

Senterpartiet 

var en av samarbeidspartnerne 

i prosjektet. 

Pengene Eidsiva betalte 

som dekning til deler av 

kostnadene i prosjektet, 

ble av Senterpartiet 

regnskapsført som 

pengestøtte til partiet. 

7. desember 2010 

undertegnet Eidsiva en 

avtale med Hedmark Trafikk. 

Denne avtalen gjorde 

Eidsiva til samarbeidspartner 

i arbeidet med å 

tilby en elbuss i rutetrafikk i 

Hamar. Formålet med dette 

pilotprosjektet er å se om 

det er mulig med en videre 

satsing på elbusser. Målet 

er etter hvert å kunne tilby 

liknende løsninger også i 

andre deler av Eidsivas 

nettområde.

KONSERNSJEFENS KOMMENTAR 6 drivkraft 2010 drivkraft 2010 7 

KONSERNSJEFENS KOMMENTAR 

Konsernets bioenergiutbygging går 

etter planen, med Trehørningen 

Energisentral som et ruvende 

landemerke for ny fornybar energi i 

Innlandet. Samtidig går utvidelsen 

av Kongsvinger kraftverk og 

Rendalen kraftverk for fullt. 

Parallelt med disse arbeider vi 

med flere nye, vannkraftprosjekter 

enn noen gang. På mange måter 

representerer dette en ny æra for 

vannkraftutbyggingen i Oppland og 

Hedmark. 

og nå skal eidsiva også 

satse på vindkraft? 

Ja, vi mener det forplikter nok oss 

som pådriver innenfor fornybar 

energi å kartlegge vindkraft i Innlandet. 

Gjennom prosjektet Austri 

Vind har Eidsiva – sammen med 

Stange Energi og Gudbrandsdal 

Energi – besluttet å gjøre vindmålinger 

i to utvalgte fjellområder 

for å dokumentere om de er egnet 

for vindkraftproduksjon. Fra før 

vet vi at infrastrukturen ligger til 

rette for kraftproduksjon basert på 

vind, både ved tilgjengelig nett- og 

eksisterende vegstruktur. For oss vil 

dette representere et tredje fundament 

innenfor fornybar energi. 

Hvilke andre prosjekter 

vil du fremHeve? 

Konsernets konsesjon for utbygging 

av bioenergi på Gjøvik er viktig for at 

Gjøvik skal fremstå som en grønnere 

by i fremtiden. Eidsivas planlagte 

energisentral erstatter eksisterende 

oljefyrte sentraler. Det nye 

bioenergianlegget skal utstyres 

med en avansert renseteknologi 

ØKT FOKUS 

PÅ MILJØ OG KLIMA 

2010 viser at Eidsiva ønsker å realisere konsernets betydelige satsning på 

fornybar energi. I 2007 lanserte vi ambisjonen om 1 milliard kWh bioenergi. 

Nye vannkraftprosjekter representerer også 1 TWh i hel- og deleide prosjekter. 

I tillegg har vi to vindkraftprosjekter på 0,3 TWh hver. I sum representerer dette 

et viktig bidrag til å redusere utslipp av CO2. 

som vil bidra til en betydelig bedring 

av lokalmiljøet i Gjøvik sentrum og 

områdene i nærheten. Dessuten 

reduserer anlegget de totale utslippene 

av klimagasser i Gjøvik kommune 

med rundt 30 prosent! 

eidsivas engasjement i 

prosjektet «slipp energien 

løs» fikk stor medie- 

oppmerksomHet. 

Hensikten med prosjektet «Slipp 

energien løs» var rammebetingelser 

og svake norske støtte- 

systemer for utbygging av fornybar 

kraft og kraftproduksjon med biomasse 

spesielt. I prosjektrapporten 

ble det redegjort for hvordan Norge 

kunne og burde lukke gapet mellom 

Regjeringens og Stortingets målsettinger 

og de manglende støtte- 

ordninger for å kunne realisere 

utbygginger. For Eidsiva var behovet 

for et teknologinøytralt støtte- 

system avgjørende siden kraftproduksjon 

fra biomasse ikke hadde 

noen støtteordning, mens vindkraft 

var prioritert. Nå er grønne sertifikater 

mest sannsynlig en realitet 

– viktig og riktig, men dessverre 

for sent for en norsk satsing på 

biokraft. I 2020 vil Sverige sannsynligvis 

produsere 15 TWh basert 

på biomasse - i Norge neppe mer enn 

0,5 TWh! 

Senterpartiet var en viktig deltaker 

i prosjektet, og overtok også den 

økonomiske delen i sluttfasen. For 

deltakere i prosjektet ble svikt i 

økonomisk kontroll og behandling av 

saken en belastning. 

2011 - HVOR STÅR 

EIDSIVA I DAG? 

alle kundeHenvendelser 

flyttes over til kundesenteret. 

Hvorfor det? 

Vi har gjort en grundig analyse av 

kundeservice i Eidsiva, og den viste 

blant annet at kundene har for 

mange forskjellige kontaktpunkter å 

forholde seg til. Tilbakemeldinger 

viser at våre kunder opplever ulik 

kundebehandling og servicenivå, 

og internt har det vært en viss 

usikkerhet om hvem som har ansvar 

for hva. Derfor har vi besluttet 

å samle alle kundehenvendelser 

til Kundesenterets nye lokaler i 

Kongsvinger. Ambisjonen er en 

ytterligere profesjonalisering av vår 

kommunikasjon med våre kunder. 

Hva betyr treHørningen 

energisentral for eidsiva 

som regional pådriver? 

Når anlegget tas i bruk sommeren 

2011, skal det gjenvinne energien fra 

72 000 tonn husholdnings- og 

næringsavfall per år, og produsere 

over 200 GWh energi når det er 

ferdig utbygd. I sum representerer 

Trehørningen Energisentral ikke 

bare et stort løft for miljøet i Innlandet, 

men isolert sett er prosjektet 

den største enkeltstående industrietableringen 

i Innlandet på mange 

år. Det er også grunn til å nevne at 

de interkommunale selskapene 

GLT, GLØR, HIAS og SØIR skal ha 

sin del av æren for at prosjektet er 

etablert. 

Som pådriver for 

fornybar energi 

forplikter det oss 

å kartlegge vindkraft 

i Innlandet 

ola mørkved rinnan, 

konsernsjef i eidsiva 

eidsiva Har vært i en særstilling 

når det gjelder 

langsiktig eierskap. nå kan 

eierskapet forlenges fra 

2026 til 2036. Hva betyr det 

for eidsiva? 

Det er en bekreftelse på at Eidsivas 

regionale aksjonærer har en 

langsiktighet, en eiervilje og en 

profesjonalitet de fleste industriselskaper 

kan misunne oss. 

energibransjens omdømme 

kunne vært bedre? 

Ja, men vi går stadig noen skritt i 

riktig retning. I Eidsiva opplever vi 

at vi styrker vår nærhet til kundene. 

Til tross for høye strømpriser det 

siste året har vi demonstrert at våre 

priser kan konkurrere med de beste. 

Hvis du ser noen år fremover 

i tid – Hva er da det 

viktigste perspektivet for 

eidsiva? 

Å sikre at våre 26 eierkommuner 

og begge fylkeskommunene er 

fornøyde med selskapet sitt 

gjennom at vi forvalter eiernes 

kapital optimalt, og at vi er innovative 

i vårt arbeid med produktutvikling 

og lansering av fremtidsrettede 

produkter, og i sum handler 

alt vi gjør om å bidra til regional 

utvikling. Det vil fortsatt være vårt 

fokus.

VANN I KUNSTEN 8 drivkraft 2010 drivkraft 2010 9 

VANN I KUNSTEN 

1 vetle Hallås & 

espen bakken 

FOTOKUNST I 

VANNETS TEGN 

Nysgjerrighet rundt hvordan kunst speiler 

vannets mangfoldige karakter var utgangspunktet 

for «Vann i kunsten» – Lillehammer Kunstmuseums 

formidlingsprosjekt rettet mot skoleungdom. 

Vannets betydning for mennesket kan forstås 

på så mange måter; både kulturelt, økonomisk, 

mytologisk, industrielt og symbolsk, eller som kilde 

til estetisk utfoldelse med utgangpunkt i 

temperatur og fysisk kvalitet. 

Hvilken rolle vannet spiller 

i menneskers liv, i abstrakt forstand 

som estetisk kvalitet eller fysisk 

som energi, avspeiles i billedkunsten 

på høyst ulike måter. Utgangpunktet 

var Lillehammer Kunstmuseums 

egen historiske samling med vekt på 

vannmotiver, Mesnaelva slik den blir 

tolket både som natur og kultur- 

historie av samtidskunsten og 

Eidsiva som kraftprodusent i et 

historisk perspektiv. 

i løpet av våren og sensommeren 

2010 arbeidet to førsteklasser fra 

medie- og kommunikasjonslinjen ved 

Gausdal videregående skole med 

«Vann i kunsten». I tillegg gjennomførte 

prosjektleder Jørn Hagen en 

workshop – MobilArt – med fire 

åttendeklasser ved Hammartun 

ungdomsskole. Elevene fikk en 

innføring i komposisjon og teknikk, 

samtidig som de fikk assosiere fritt 

rundt temaer knyttet til vann. 

resultatet av disse prosessene 

ble vist i elevutstillingen «VANN- 

vittig», som ble åpnet i forbindelse 

med Eidsivas vannslipp i Mesnaelva 

4. september 2010. Utstillingen var 

en presentasjon av både fotografi, 

video og lydarbeid. Bildene ble også 

publisert på Lillehammer Kunstmuseums 

hjemmesider. 

-vi ønsket at elevene skulle la 

seg inspirere av den historiske 

kunstens behandling av vann- 

motiver, men også av samtidskunstens 

tolkning av Mesnaelva og 

vann som kraft og næring. Målet 

var å jobbe i dybden og med vekt på 

kvalitet, sier Janeke Meyer Utne, 

som er konservator ved Lillehammer 

Kunstmuseum. «VANNvittig» var 

kunstmuseets aller første elevutstilling. 

–Samarbeidet med Eidsiva og 

skolene har vært interessant. Å 

arbeide med amatører bød på andre 

utfordringer enn de vi møter når 

vi samarbeider med profesjonelle 

kunstnere, sier hun. 

-dette Har vært et meget 

spennende samarbeid for oss. Her 

forenes ung kreativitet og skaperglede 

med profesjonell kunst- 

formidling på en unik måte. Vi gleder 

oss til fortsettelsen, og ser frem 

til flere store kunstopplevelser 

der vann og energi er inspirasjonskildene, 

sier Rune Støstad, PR-sjef 

i Eidsiva Energi. 

1

VANN I KUNSTEN 10 drivkraft 2010 drivkraft 2010 11 

VANN I KUNSTEN 

2 dino maksumic 3 karoline Hansen wassengen 4 sondre enger 5 ida cHutko bakke 6 karoline Høgalmen 

2 

3 4 

5 

6

FORNYBAR ENERGI 12 drivkraft 2010 drivkraft 2010 13 

VANN, VIND, 

til tross for global oppvarming 

forbruker verden mer energi enn 

noensinne: Fornybar energi er den 

eneste løsningen for å imøtekomme 

internasjonale miljøkrav og det 

moderne menneskets krav til 

komfort og en enklere og behageligere 

hverdag. 

eidsiva Har mer enn 100 års 

erfaring med å utnytte vannkraft. 

I vår lange historie har vannet vært 

hovedkilden til fornybar energi. Vi er 

stolte av å realisere nye, store 

utbyggingsprosjekter i vår egen 

region. 

Hedmarkingens og opplendingens 

kompetanse og tradisjon for 

å utnytte skogens potensial strekker 

seg enda lenger tilbake i tid. Eidsivas 

betydelige utbygging for å utnytte 

skogsavfall og returtrevirke er en av 

SKOG 

FORNYBAR ENERGI 

OG AVFALL 

Til alle tider har menneskene utnyttet naturens 

ressurser, og søkt etter nye måter å hente ut energi 

på. Først for å dekke de primære behovene, så for å 

bygge samfunn og realisere fremskrittene. 

bærebjelkene i konsernets 

ambisjoner innenfor bioenergi. 

i vår tid speiler den enorme avfallsmengden 

vår velstand. I august 

2011 markerer Eidsiva oppstarten 

av avfallsforbrenningsanlegget 

Trehørningen Energisentral utenfor 

Hamar. Det skal omdanne regionens 

restavfall fra husholdninger og 

næringsavfall til ny, fornybar energi. 

Vi skal med andre ord forvandle det 

vi kaster til mer lys og varme. 

gjennom eidsivas engasjement 

i Austri Vind ønsker vi å teste om 

vinden som blåser over Innlandet 

er tilstrekkelig til å starte energiproduksjon. 

Dersom det viser seg 

at vinden over Innlandet er stabil og 

kraftig nok, vil Eidsiva bidra til nok 

en milepæl i utnyttelsen av fornybare 

energiressurser i Innlandet.

VANNKRAFT 

VI LÅNER VANNET 

Det er først når du står langt inne i et kraftverk i fjell og kjenner de kraftfulle 

vibrasjonene fra turbinene og vannmassene som passerer, at du forstår hva 

som faktisk skjer i et kraftverk. Det skal vanskelig gjøres å ikke kjenne at dette 

handler om energi. 

kraftverkene varierer i 

størrelse, men prinsippet er det 

samme: Et kraftverk låner vannet, 

og betaler rentes rente tilbake i 

form av lys og varme. Tradisjonsrikt. 

Fremtidsrettet. På naturens egne 

premisser. Renere energi er det ikke 

mulig å produsere. 

tilbud og etterspørsel 

Som kraftprodusent er det 

Eidsivas oppgave å tilby kraft i 

markedet. Hver dag innen klokka 

12.00 melder Eidsiva og alle andre 

kraftprodusenter i Norden inn prisavhengige 

tilbud for alle 24 timer i 

det påfølgende døgnet. Budene er 

avhengige av markedssituasjonen, 

den hydrologiske situasjonen, 

magasinnivåer, manøvreringsbestemmelser 

og om kraftverkene 

er klare til å produsere. Tilsvarende 

må alle sluttbrukerselskap, basert 

på sine prognoser, melde inn forventet 

forbruk for de samme 24 timene. 

Forbruksprognosene tar høyde for 

temperatur, vind og solinnstråling. 

inn på børs 

Markedsplassen for spotmarkedet 

drives av Nasdaq OMX (tidligere 

Nord Pool). På basis av tilbud og 

etterspørsel settes et såkalt 

priskryss for samtlige av neste 

døgns 24 timer. Fordi det er 

begrensninger i overførings- 

kapasiteten, er markedet delt inn 

i flere prisområder. Dersom 

ubalansen mellom tilbud og etterspørsel 

i et område blir større enn 

overføringskapasiteten mellom 

områder, vil det bli forskjellig kraftpris 

i de ulike områdene. Midt-Norge 

er et eksempel på dette. 

balanse i markedet 

Hvis vær- og forbruksprognosene 

for det kommende døgnet slår til, 

blir det tilnærmet balanse mellom 

produksjon og forbruk. Dersom 

produksjon og forbruk ikke blir som 

prognosert, kan det bli ubalanse. Det 

er spesielt i morgentimene og om 

ettermiddagen - når forbruket øker 

fort og gradvis trappes ned - at 

muligheten for ubalanse er stor. 

Større vannkraftverk har installert 

automatiske reguleringsmekanismer 

som bidrar til balanse 

og stabilitet i kraftsystemet. Ved 

større ubalanse må Landssentralen 

hos Statnett bruke regulerkraftmarkedet 

for å balansere ut for- 

skjellen mellom produksjon og 

forbruk. Magasinkraftverkene som 

Eidsiva opererer bidrar ofte med 

slike reguleringer. 

nedbør og produksjon 

Eidsiva Vannkraft har to typer 

kraftverk i sin store portefølje 

av produksjonsanlegg: magasinkraftverk 

og elvekraftverk. I 

magasinkraftverkene har man 

en viss lagringskapasitet. Det gir 

større frihetsgrad til å produsere 

når prisen på kraftbørsen er høyest, 

og ellers når det er behov for kraft i 

regulerkraftmarkedet. 

For elvekraftverkene, derimot, 

gjelder det å utnytte mest mulig av 

det vannet som er i elva til enhver 

tid. Det betyr at magasinkraftverkene 

kan produsere når det 

er mest behov for kraft, mens 

elvekraftverkene produserer hele 

tiden, forutsatt at det renner nok 

vann i elva. Produksjonsevnen i 

Norge er prisgitt nedbøren. Nedbørsmengden 

varierer med opptil 

+/- 30 prosent på årsbasis i forhold 

til et normalår. I lange perioder med 

lite nedbør og lite vann i elvene må 

kraftprodusentene kompensere 

for dette med økt produksjon i 

magasinkraftverkene. Alternativet 

er høyere import. Ved lange 

nedbørsrike perioder er situasjonen 

omvendt. Da blir vi tvunget til å 

produsere for fullt i elvekraftverkene. 

Dersom produksjonen blir 

høyere enn forbruket, vil kraft bli 

eksportert. 

14 drivkraft 2010 drivkraft 2010 15 

VANNKRAFT 

Strøm kan ikke 

lagres. Det eneste 

vi til en viss grad 

kan lagre, er 

vannet». 

gaute skjelsvik, 

produksjonssjef eidsiva vannkraft

VANNKRAFT 

20-20-20 

klimagassutslippet 

skal ned med 20 prosent. 

energieffektiviteten 

skal opp med 20 prosent. 

andelen fornybar 

energi skal økes med 20 

prosent. 

NY VANNKRAFT 

GIR BEDRE 

den globale oppvarmingen og 

utslippet av klimagasser krever økt 

satsing på fornybare energikilder. 

Økt norsk produksjon av fornybar 

energi bidrar til å redusere kraftproduksjonen 

basert på kull, olje og 

gass i Europa. 

eidsiva bidrar 

Sintef har beregnet at 1 MWh 

økning i norsk produksjon vil 

redusere utslipp av CO2 med 526 kg. 

Øker Eidsiva årsproduksjonen med 

1,1 TWh, tilsvarer dette 600 000 tonn 

CO2 per år. Dette tilsvarer utslippet 

av 200 000 biler. Lykkes Eidsiva 

Bioenergi tilsvarende med sin 

ambisjon på 1 TWh fornybar energi, 

vil Eidsivakonsernet bidra til en CO2 

- reduksjon på mer enn en million 

tonn i året. Dette utgjør sju-åtte 

prosent av Norges krav i forhold til 

det såkalte «20-20-20»målet innenfor 

EU. Det innebærer at klimagass- 

KLIMA 

Gjennom Fornybardirektivet har EU som målsetning 

å øke sin gjennomsnittlige andel fornybar 

energi fra 8,5 prosent til hele 20 prosent i 2020. 

Det er satt nasjonale mål for EUs medlemsland 

med utgangspunkt i nasjonenes totale energisystem. 

Fornybardirektivet er også EØS-relevant og 

det er forventet at Norge tilslutter seg direktivet i 

2011/2012. Norge er i forhandlinger med EU om de 

nasjonale målsettingene. Det er stort behov for 

fornybar energi, og Norge har et unikt potensial i 

vannkraft, vindkraft og bioenergi. 

utslippet skal ned med 20 prosent, 

energieffektiviteten skal opp med 

20 prosent og andelen fornybar 

energi skal økes med 20 prosent. 

en ny æra 

I over 100 år har Eidsiva produsert 

elektrisk energi av vannkraft. I de 

44 kraftverkene som Eidsiva Vannkraft 

har ansvaret for produseres 

det årlig mer enn sju milliarder 

kilowattimer – 7,0 TWh - fornybar 

energi. Eidsivas andel av denne 

kraftproduksjonen er på rundt 

3,3 TWh, og selskapet er dermed 

en av Norges 10 største kraftprodusenter. 

På mange måter står vi foran en 

ny æra i vannkraftproduksjonen. I 

løpet av 10 år vil Eidsiva Energi alene 

investere 1,5 milliarder kroner i flere 

utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter. 


VANNKRAFT 

PROSJEKTER 

Med rosten kraftverk vil vi utnytte ett fall på vel 100 meter 

i Gudbrandsdalslågen mellom Dovreskogen og Sel. Prosjektet er 

under konsesjonsbehandling. Rosten er beregnet til å gi ny kraftproduksjon 

på cirka 180 GWh per år. Konsesjon forventes innen 2013. 

For nedre otta kraftverk er det to alternativer – Pillarguri 

og Åsåren. Konsekvensutredningene peker ut Åsåren som det 

gunstigste. Anlegget er beregnet å gi en årsproduksjon på om lag 

300 GWh. Konsesjon forventes i 2013-2014. 

kåja kraftverk vil nytte et fall i Gudbrandsdalslågen ved 

Vinstra. Kraftverket er beregnet å gi en årsproduksjon på 130 GWh. 

Konsesjon forventes i 2014-2015. 

For tolga kraftverk utredes seks alternativer. Forventet 

årsproduksjon på 140-190 GWh. Søknad om konsesjon i slutten av 

2011. Konsesjon sannsynlig i 2014-2015. 

Byggingen av nytt aggregat i kongsvinger kraftverk blir 

sluttført våren 2011. Utvidelsen øker årsproduksjonen fra 130 til 

200 GWh. 

Ny kraftstasjon i rendalen kraftverk øker årsproduksjonen 

fra om lag 650 til 700 GWh. Kraftstasjonen er planlagt ferdig høsten 

2012. 

Det planlegges å utvide braskereidfoss kraftverk med et 

nytt aggregat. Utvidelsen vil øke årsproduksjon med om lag 40 GWh. 

Byggestart tidligst høsten 2012. 

Konsesjonssøknad for vulu kraftverk i Skjåk er til konsesjonsbehandling. 

Kraftverket vil få en årsproduksjon på om lag 20 GWh. 

Det planlegges opprusting og utvidelse av øvre vinstra og 

Harpefossen kraftverk. Samlet vil prosjektene gi 40 GWh 

økt produksjon.

VINDKRAFT 18 drivkraft 2010 drivkraft 2010 19 

VINDKRAFT 

FAKTA OM VIND 

vind er enkelt sagt 

luftens bevegelse i forhold 

til jordoverflaten. Bevegelse 

av luftmassene skyldes 

temperaturforskjeller i 

atmosfæren, jordrotasjon 

og forskjellene i opp- 

varming av hav og land. 

i et vindkraftverk 

omdannes bevegelses- 

energien i vinden til 

elektrisk energi. Et vindkraftverk 

består av en 

eller flere vindturbiner 

med tilhørende interne 

elektriske anlegg. I tilfeller 

der vindkraftverket består 

av flere turbiner, kalles det 

gjerne en vindpark. 

en vindturbin 

består av tårn, blader og 

maskinhus med generator, 

transformator og kontroll- 

system. Vindenergi over- 

føres via drivaksel til 

generator inne i maskin- 

huset. Generatoren omdanner 

bevegelsesenergien 

til elektrisk energi, som 

overføres videre i kabler. 

Vindkraftverk må tilkobles 

eksisterende ledningsnett. 

NÅ SKAL VINDEN MÅLES 

I Norge vindforholdene godt til rette for vindkraft, særlig langs kysten. 

For å dokumentere vindforholdene i vår egen region, er det etablert et 

samarbeidsprosjekt for å kartlegge mulighetene for utvikling av vindkraft 

i Innlandet. 

prosjektet Har fått navnet 

Austri Vind, og eies av Eidsiva Vekst, 

Gudbrandsdal Energi, Stange Energi 

og Statskog. Austri Vind jobber med 

å kartlegge mulige områder for 

bygging av vindmølleparker i Innlandet 

i samarbeid med kommuner 

og grunneiere. 

to prosjekter 

Austri Vind har pekt ut to testområder: 

Det ene er ved Gråhøgda og 

Kvitvola i Engerdal. Det andre ligger 

vest for Osensjøen i Trysil og Åmot 

kommuner. Daglig leder i Austri Vind, 

Ola Børke, sier at konsekvensene for 

natur- og miljøforhold skal utredes 

grundig og bli ivaretatt på best mulig 

måte. 

- Ved Gråhøgda og Kvitvola er det 

gjennomført en enkel vurdering 

av området for mulig utbygging 

av vindkraft. Hensikten har vært å 

finne ut om eksisterende verdier og 

interesser knyttet til natur og miljø 

gjør området uegnet eller ikke. Det 

er ikke identifisert noen umiddelbare 

«røde flagg,» men synlighet fra 

nærliggende hyttefelt er et tema som 

må utredes. Austri Vind har derfor 

utarbeidet visualiseringer som viser 

hvordan vindmølleturbiner i Kvitvola 

kan fortone seg. 

ved osensjøen i Trysil og Åmot 

finnes det relativt uberørte skogsområder 

som både omfatter et rikt 

fugleliv og de fire store rovdyrene. 

Området brukes også til friluftsliv, og 

Forsvaret har interesser i området 

som må sjekkes ut. 

Utbygging av vindkraft i Innlandet 

representerer et betydelig verdipotensial 

for grunneiere, kommuner 

og regionalt næringsliv. Austri Vind 

legger stor vekt på tett samarbeid 

med disse interessene. Realisering av 

prosjektet vil også skape verdier og 

arbeidsplasser i regionen. 

vindmåling 

For begge områdene har Austri Vind 

fått tillatelse fra grunneiere og 

kommuner til å montere vindmålemaster. 

Begge mastene forventes å 

være i drift i løpet av året. De neste 

12-24 måneder skal måledataene 

evalueres, og prosjektene skal 

konsekvensutredes. Mot slutten av 

2011 vil Austri Vind avgjøre om det 

skal utarbeides og sendes inn 

konsesjonssøknad. 

Austri – mytologi 

og realitet 

I Norrøn mytologi er jorden 

flat, og himmelen er spent i 

bue over den. Fire dverger 

holder den oppe, en i 

hver himmelretning. De 

fire styrer også vindene. 

Dvergen Austri holder 

himmelhvelvingen i øst, og 

styrer østavinden. Austri og 

hans oppgaver er mytologi. 

Vindkraft i Innlandet kan 

bli realitet. Austri Vind har 

ansvaret for moderne og 

miljøriktig utnyttelse av 

regionens vindressurser.

BIOENERGI 20 drivkraft 2010 drivkraft 2010 21 

BIOENERGI 

Trehørningen 

Energisentral er 

underlagt 

europeiske normer 

og benytter en 

velprøvd, god 

teknologi for 

rensing av utslipp 

til luft. 

tormod botHeim, 

eidsiva bioenergi 

i 2007 lanserte Eidsiva sin 

ambisiøse satsning på 1 TWh 

bioenergi gjennom prosjektet 

BioTerra. Fire år etter kan Eidsiva 

markere fullføringen av enda et 

bioenergiprosjekt som i nasjonal 

målestokk gjør Eidsiva til en av 

landets viktigste pådrivere for 

utbygging av ny fornybar energiproduksjon. 

Avfallforbrenningsanlegget skal 

produsere fjernvarme til Hamar by, 

damp til Norsk Protein og elektrisitet. 

Anlegget skal gjenvinne 

energien fra 72 000 tonn hus- 

holdnings- og næringsavfall per 

år, og vil produsere over 200 GWh 

energi når det er ferdig utbygd. 

Trehørningen er det største enkeltprosjektet 

i Eidsivas bioenergisatsning. 

arkitektonisk landemerke 

I regional sammenheng ruver 

Trehørningen Energisentral som en 

teknologisk koloss i arkitektonisk 

innpakning. Nasjonalt er anlegget 

riktig nok ikke blant de største. Ved 

RESTAVFALL 

BLIR ENERGI 

I 2009 avviklet myndighetene ordningen med deponering av restavfall. 

Når Eidsiva åpner Trehørningen Energisentral i 2011, representerer dette en 

milepæl for Innlandet. Miljøriktig behandlet avfall inn – miljø- og klimagunstig 

fjernvarme, damp og strøm ut. 

å omdanne restavfall, i hovedsak fra 

husholdninger og næringsliv i 

Hedmark og Oppland, blir det ikke 

lenger behov for å frakte avfall til 

forbrenning i Sverige, slik man har 

vært tvunget til å gjøre til nå. Det 

avanserte forbrenningsanlegget 

med optimal utslippskontroll sikrer 

at avfallet blir gjenvunnet på en 

miljøvennlig måte. 

alt utnyttes 

Når containerbilene kommer til 

anlegget, kjører de rett på vekta før 

de tømmer lasset i avfallsbunkeren. 

Det meste av lukten fjernes ved å 

skape et undertrykk i bunkeren ved 

at man henter luft til forbrenningen 

nettopp fra bunkeren. 

Bunkerkranen kan styres manuelt 

fra et kontrollrom, eller opereres 

automatisk. Avfallet løftes inn på en 

hydraulisk drevet rist som beveger 

avfallet gjennom forbrenningsovnen. 

I ovnen omsettes varmen i 

røkgassen til damp ved høyt trykk 

og høy temperatur. I røkgassrensedelen 

tilføres kalk og aktivt kull for 

å rense gassen. Et posefilter fjerner 

til slutt partikler fra røyken før den 

slippes ut gjennom den 60 meter 

høye skorsteinen. 

Vannavkjølt bunnaske fraktes ut 

på samlebånd, og transporteres til 

deponi. Øverst i den 40 meter høye 

produksjonshallen skilles dampen, 

som holder 40 bar ut fra kjelen. 

Deretter sendes den videre gjennom 

en dampturbin som tar ut elektrisk 

kraft før resten av energien i 

dampen omsettes til prosessdamp 

og fjernvarme. 

rent utslipp 

Tormod Botheim i Eidsiva Bioenergi 

presiserer at Trehørningen Energisentral 

er underlagt europeiske 

normer og benytter en velprøvd, god 

teknologi for rensing av utslipp til 

luft. 

- Det stilles veldig strenge krav til 

partikkelutslipp. Alt blir logget, 

registrert og overvåket. I utslipps- 

tillatelsen er det et krav at vi 

stopper hvis vi får for høye verdier. 

FAKTA OM TREHØRNINGEN 

ENERGISENTRAL 

treHørningen Energisentral eies av Eidsiva Bioenergi AS, og er det 

første regionale avfallsforbrenningsanlegget i Hedmark og Oppland. 

første oppstart av anlegget er berammet til mai 2011. 

regulær prøvedrift skjer fra 1. juli 2011 

overtakelse av anlegget er planlagt 1. oktober 2011. 

anlegget Har en elektrisk generator med en effekt på 6,8 MW 

treHørningen Energisentral skal årlig håndtere cirka 72 000 tonn 

avfall. Det tilsvarer ni tonn per time. 

anlegget er automatisert, og skal driftes av to personer på hvert 

skift. Anlegget skal ha kontinuerlig drift basert på tre skift per døgn. 

temperaturen i forbrenningsprosessen vil være minimum 

850 grader for å sikre fullgod forbrenning, energiutnyttelse og 

minimale utslipp. 

anlegget skal produsere inntil 200 GWh. ¼ vil bli elektrisk kraft, 

¼ blir varme som skal drive prosessen hos Norsk Protein. 

Den resterende halvparten blir fjernvarme til kunder i Hamar. 

av de 72 000 tonn avfall som skal håndteres hvert år, blir det igjen 

12 000 tonn med bunnaske. Av dette utgjør cirka 1 000 tonn magnetiske 

metaller. Disse metallene blir separert fra bunnasken og gjenvunnet 

til materialer. Resten av bunnasken er stabilt materiale som skal 

deponeres på Heggvin avfallsdeponi. 

i tillegg vil anlegget årlig skille ut 3 000 tonn flyveaske, dvs. 

den asken som følger strømmen av røkgasser og som skilles ut i filtre. 

Dette restproduktet er kalkholdig, og vil brukes til å nøytralisere syre 

og vil danne gipsforbindelser som deponeres på Langøya utenfor 

Holmestrand.

BIOENERGI 22 drivkraft 2010 drivkraft 2010 23 

BIOENERGI 

FAKTA OM 

BIOENERGI 

HastigHet 

Vannet i et fjernvarmerør 

beveger seg med 2-2,5 m/s, 

mens dampen beveger seg 

med cirka 20 m/s = 72 km/t. 

Det vil si at fjernvarme 

beveger seg med gang- 

hastighet, mens damp 

beveger seg like fort som 

en bil har lov til å kjøre på en 

gjennomsnittlig veg etter 

norske forhold. 

Høyrekjøring 

Når du står med en energisentral 

i ryggen, vil alltid 

varmt vann strømme i det 

høyre røret (tur) mens det 

avkjølte vannet kommer i 

retur i det venstre. 

Med andre ord: 

Høyrekjøring! 

for 2/3 av verdens 

befolkning er biomasse den 

eneste eller viktigste energibæreren. 

I enkelte utviklingsland 

er bioenergiandelen 

over 85 prosent, men ofte 

med lav virkningsgrad. 

nesten 40 prosent 

av all skog som avvirkes i 

Norge kommer fra Oppland 

og Hedmark. 

i norden produseres det 

275 TWh bioenergi 

i 2010 ble samlet fjernvarmeproduksjon 

cirka 130 GWh. I 2011 er 

prognosene 200 GWh – som inkluderer 

oppstart og et halvt års drift 

av Trehørningen Energisentral. 

- I løpet av høsten 2011 går produksjonen 

ved Trehørningen for fullt. 

Avfallforbrenningsanlegget skal 

produsere fjernvarme til Hamar by, 

damp til Norsk Protein og elektrisitet. 

Anlegget skal gjenvinne 

energien fra 72 000 tonn hus- 

holdnings- og næringsavfall per 

år, og vil produsere over 200 GWh 

energi når det er ferdig utbygd. Det 

blir et miljøfyrtårn i Innlandet, sier 

John Marius Lynne. 

konsesjon på gjøvik 

Som et ledd i Eidsivas ambisiøse 

strategi var det viktig å få konsesjon 

for utbygging av bioenergi på Gjøvik. 

Avgjørelsen er ikke minst viktig 

for Gjøvik, som vil fremstå som en 

grønnere by i fremtiden. Eidsivas 

planlagte energisentral skal erstatte 

flere titalls oljefyrte sentraler. Det 

nye bioenergianlegget skal utstyres 

med en avansert renseteknologi , 

som vil bidra til en betydelig bedring 

joHn marius lynne, 

direktør i eidsiva 

bioenergi 

BIOENERGI TIL 

INNLANDET 

av lokalmiljøet i Gjøvik sentrum og 

områdene i nærheten. Dessuten 

reduserer anlegget de totale 

utslippene av klimagasser i Gjøvik 

kommune med rundt 30 prosent. 

både returtre og skogsflis 

Prosjektet har en investeringsramme 

på cirka 450 millioner 

kroner, og varmesentralen vil de 

første årene primært brenne returtre, 

men vil etter hvert også brenne 

skogsflis. 

- Teknologisk er det en utfordring å 

ha full fleksibilitet til å fyre anlegget 

med to såpass ulike brensler, men 

det skal vi klare, sier Lynne. 

Planene om bruk av bioolje som 

spisslast gis også en positiv verdi i 

vurderingen av prosjektets miljøvirkninger. 

Fjernvarmeanlegget er 

planlagt å dekke et energibehov 

på cirka 160 GWh fordelt på 50-60 

GWh fjernvarme, 90 GWh damp til 

industrikundene Hunton og Hoff og 

15-25 GWh kraftproduksjon. 

- Prosjektet i Gjøvik er veldig 

spennende, og utrolig viktig fordi vi 

skal erstatte oppvarming og 

prosessdamp basert på fossilt 

Vi er godt i gang 

med å oppfylle 

konsernets 

ambisiøse 

målsetting om 

1 TWh bioenergi 

For Eidsiva Bioenergi har mye av fokuset i 2010 vært spesielt rettet mot 

byggingen av avfallsforbrenningsanlegget Trehørningen Energisentral utenfor 

Hamar. Sommeren 2010 ble enda en viktig milepæl i konsernets bioenergiutbygging 

passert: Eidsiva fikk konsesjon til utbygging av fjernvarmeanlegg 

på Gjøvik. - Vi er godt i gang med å oppfylle konsernets ambisiøse målsetting 

om 1 TWh bioenergi, sier direktør John Marius Lynne i Eidsiva Bioenergi AS. 

brensel med biobrensel. Det nye 

anlegget vil innebære en kraftig 

reduksjon av CO2-utslippet i Gjøvik 

og representere et betydelig løft for 

miljøet i byen, sier Lynne. 

kallerudlia 

Mye av debatten rundt biobrenselanlegget 

i Gjøvik har dreid seg om 

valg av tomt. Nå er det bestemt at 

anlegget skal bygges i Kallerudlia 

9. For at dette prosjektet skal være 

økonomisk bærekraftig, er det en 

forutsetning å få etablert leveranse 

av damp til industrien i tillegg til 

fjernvarmen. Våre analyser av 

tekniske og økonomiske forhold 

opererer med en maksimal avstand 

på cirka 1,5 km fra anlegget til dampkunder 

for å få lønnsomhet. 

- Vi er helt i grenseland når det 

gjelder disse beregningene. Hadde 

vi beveget oss ut over avstanden 

fra Kallerudlia, hadde ikke anlegget 

kunnet levere damp til industrien. 

Det å overføre damp er langt mer 

teknisk og økonomisk krevende enn 

å overføre fjernvarme. Derfor er det 

ønskelig å ha kortest mulig avstand 

til dampkunder, presiserer Lynne. 

når treHørningen energisentral starter full produksjon i 2011, vil alt restavfall fra husholdninger og næringsavfall bli omgjort til ny, fornybar energi. 

ÅTTE BYER OG TETTSTEDER 

Foruten avfallsforbrenningen på Trehørningen, konsentrerer Eidsiva Bioenergi seg om følgende biomasseråstoff til 

energiproduksjon: Skogsråstoff, returtreflis og restprodukter fra landbruket. Status for bioenergiutbyggingen er at 

Eidsiva Bioenergi i dag er leverandør av fjernvarme i åtte byer og tettsteder: 

1. i Hamar er det allerede to 

produksjonssteder for bioenergi 

i et sammenhengende 

fjernvarmenett; 

børstad – skogsråstoff. 

storHamar – kornavrens og 

tørre flisprodukter, briketter og 

pellets. 

Fra 2011 vil treHørningen 

energisentral, basert på 

restavfall, bli den nye hovedforsyningen 

av fjernvarme til 

Hamar, med leveranser av prosessdamp 

til Norsk Protein og 

produsjon av elektrisitet kraft. 

2. i kongsvinger er Eidsiva 

posisjonert både nord og sør for 

Glomma, og har levert varme på 

nordsiden i drøyt ti år. I løpet av 

vinteren 2010/2011 ble arbeidet 

med å legge fjernvarmeledning 

over Glomma fullført. Med 

denne ledningen knyttes nord 

og sør sammen. Våren 2010 ble 

Kongsvinger Bioenergi AS 

etablert. Selskapet er et 

samarbeid mellom Norsenteret 

Kongsvinger AL og Eidsiva 

Bioenergi AS, der Eidsiva eier 51 

prosent. Kongsvinger Bioenergi 

AS har varmeproduksjon på 

Norsenga, og bygger fjernvarmenett 

i Kongsvinger på 

sørsiden av Glomma. Varmelevering 

starter i 2011. 

3. på lena er Eidsiva Bioenergi 

engasjert i Lena Fjernvarme AS. 

Eidsivas eierandel er 51 prosent. 

Resten av eierpostene er fordelt 

på seks allmenninger på Toten 

og Mjøsen Skog. Anlegget 

driftes godt, og vil i løpet av 2011 

bli utvidet med nye kunder. Det 

nærmer seg 10 GWh i produksjon. 

På mange måter har Lena 

Fjernvarme blitt et referanseprosjekt 

for anlegg i denne 

småskala størrelsesorden. 

4. i moelv er det gitt godkjenning 

til et anlegg på opp mot 15 

GWh. Anlegget skal bygges i 

tilknytning til Strand/Unikorn. 

Inntil videre er det etablert et 

tidligfyringsanlegg med gasscontainer 

for å betjene SIVA i en 

tidlig fase. Det nye anlegget vil 

stå ferdig høsten 2013. 

5. i brumunddal kjøper Eidsiva 

varmen fra Solør Bioenergi 

Brumunddal AS, og distribuerer 

og selger varme til kunder. 

Første trinn i prosjektet ble 

sluttført i desember 2010. Det er 

gitt grønt lys for trinn 2. I løpet 

av de neste tre årene er målet 

totalt 25 GWh. 

6. i lilleHammer er det lagt 

ned tre kilometer fjernvarmenett. 

Det blir en kraftig utvikling 

i Lillehammer de neste tre årene 

med ny bioenergisentral i 

Nordre Ål som hovedforsyning. 

7. trysil har det eldste biofyrte 

fjernvarmeanlegget i landet. 

Eidsiva eier 65 prosent, mens 

resten eies av Trysil kommune. 

Anlegget er bygd ut i flere 

etapper. Varmesentralen er 

plassert på sagbruksområdet 

til Moelven Trysil. Partene har 

etablert en ny 10 års avtale som 

innebærer at Trysil Fjernvarme 

kjøper råstoff (sekundærprodukter 

fra sagbruket) og 

selger tilbake varme til Moelven 

til tørking og oppvarming. Anlegget 

leverte 41 GWh i 2010. 

8. i gjøvik planlegger Eidsiva 

å bygge et bioenergianlegg 

for produksjon av fjernvarme, 

damp og elektrisitet. Anlegget 

vil levere ca 160 GWh/år og skal 

etter planen stå ferdig i 2013. 

Store aktører som Hunton og 

Hoff har inngått langstige avtaler 

med Eidsiva om leveranse av 

prosessdamp.

KLIMA 24 drivkraft 2010 drivkraft 2010 25 

KLIMA 

KLIMARÅDGIVERENS 

OVERORDNEDE OPPGAVER 

implementere et klimaregnskap for hele konsernet. 

være prosjektleder for klimarelaterte prosjekter som elektrifisering 

av veitransport, ENØK-tjenester, intern avfallshåndtering og 

utrede bruk av biodrivstoff. 

være eidsivas interne fagressurs i klima- og miljøspørsmål og 

eksternt bidra med informasjon, profilering, omdømmebygging og 

markedsføring. 

bidra til effektivisering av transportsektoren i egen region. 

sørge for at Eidsiva prioriterer klima i sine beslutninger. 

MILJØ OG KLIMA- 

- det er inspirerende å komme 

til et selskap som ikke slår seg til 

ro med effekten av å øke energiproduksjonen 

med drøyt 2 TWh ny 

fornybar energi. I løpet av 2011 skal 

Eidsiva også vedta et eget klimaprogram. 

Det betyr i praksis at vi 

også skal sørge for å ha orden i eget 

hus, sier han. 

arbeidet Har startet med 

å kartlegge alle miljø- og klimarelaterte 

spørsmål. Neste skritt blir 

å fastsette mål for klima og miljø, og 

følge utviklingen via regelmessige 

målinger. 

scHei peker på at Eidsivas 

offensive aktivitet på utbygging 

av mer fornybar energi er selskapets 

flaggskip på klima- og miljøfronten. 

Eidsiva har igangsatt flere 

utvidelses- og rehabiliteringsprosjekter 

av eksisterende dammer og 

kraftstasjoner. Sammen med Stange 

Energi, Gudbrandsdal Energi og 

Statskog har Eidsiva etablert Austri 

Vind for å dokumentere om det er 

forsvarlig å starte energiproduksjon 

basert på vindkraft. Og ikke nok med 

det: I 2011 starter Eidsiva produksjon 

ved Trehørningen Energisentral. 

UTFORDRINGER 

Eidsivas nyansatte klimarådgiver, Odd-Olaf Schei, møter spennende 

utfordringer i tiden som kommer. Han jobber med miljø og klima på heltid, 

og i 2011 skal han sørge for å få tilslutning til konsernets nye klimapolicy. 

- i seg selv er dette betydelige 

bidrag for å redusere utslipp av 

klimagasser. Men det er også viktig 

at vi viser vei ved å fokusere på 

interne rutiner og prioriteringer. 

Ikke minst gjelder det behovet for 

en samlet gjennomgang og gradvis 

fornying av konsernets bilpark. 

Biltrafikken representerer både 

nasjonalt og internasjonalt den 

største CO2 – trusselen. Derfor er 

det viktig at Eidsiva som pådriver 

for fornybar energi også er en 

pådriver for andre tiltak som 

reduserer utslipp av klimagassen 

CO2. Evig fornybar vannkraft rett 

på tanken fjerner lokal forurensning 

og klimautslipp fra bilparken. Det er 

god klimapolitikk å erstatte bensin 

og diesel med ren elektrisitet på 

veiene i Innlandet. 

energibruk 

Det er et omfattende arbeid som 

har startet. Det gjelder registrering 

og oppfølging av energiforbruk i 

egen bygningsmasse, testing av 

ulike el-biler, nye miljø- og klimakrav 

ved alle innkjøp. Eidsiva har jevnlig 

dialog med andre energiselskaper 

som BKK og Hafslund om hvordan de 

jobber med miljø og klima, og inngår 

også i et uoffisielt miljønettverk med 

Telenor, Posten og NSB. 

i 2010 deltok Eidsiva med 

foredrag og paneldebatt under den 

internasjonale sesjonen for det 

Europeiske ungdomsparlamentet 

(EYP) på Lillehammer. Temaet var 

fornybar energi og Europas miljø- 

utfordringer. I november 2010 

ble det igangsatt et arbeid for å 

miljøsertifisere hovedkontorene til 

Eidsiva Vekst og Eidsiva Bioenergi. 

Arbeidet blir sluttført, og begge 

enheter får godkjenning som miljøfyrtårn 

primo 2011. 

på lilleHammer har Eidsiva 

Anlegg byttet ut gatebelysning til 

LED lys. 

i løpet av 2010 har Eidsiva i 

tillegg deltatt på ulike miljøarrangementer 

som; Zero-konferansen, hurtigladerprosjekt 

for el-biler i samarbeid 

med Sintef, Earth Hour 2010, 

Electric Mobility Commercialisation 

for Utilities 2010 i Berlin og Grønn bil 

Norge.Vi var medarrangør av Energitorget 

på Hamar i oktober 2010, der 

over 2000 barn var i aksjon. Høsten 

2010 ble det iverksatt tiltak for å 

redusere bruk av kopieringspapir og 

bruk av fargekopier. 

Det er god 

klimapolitikk å 

erstatte bensin 

og diesel med ren 

kraft på veiene i 

Innlandet. 

odd-olaf scHei, 

klimarådgiver i eidsiva

AMS-PROSJEKTET 26 drivkraft 2010 drivkraft 2010 27 

AMS-PROSJEKTET 

Det handler om å 

formidle 

mulighetene med 

AMS til kundene. 

anne nysætHer, 

eidsiva nett 

i utgangspunktet er innføring 

av AMS i Eidsivas nettområde et 

omfattende IT- og logistikk 

prosjekt. Rent praktisk skal cirka 

135 000 strømmålerne hjemme hos 

Eidsivas nettkunder fysisk byttes 

ut med ny, moderne teknologi. I 

tillegg medfører prosjektet at hele 

målerverdikjeden skal redesignes og 

automatiseres, både når det gjelder 

IT-systemer og arbeidsprosesser. 

Hensikten er å utnytte teknologien 

maksimalt i forhold til de unike 

mulighetene som finnes i bindeleddet 

mellom nettselskapet og 

kundene. 

- I et slikt perspektiv ser vi på 

innføring av AMS like mye som et 

kunde- og omdømmeprosjekt, sier 

Nysæther. 

sent ute? 

- Flere energiselskaper har allerede 

innført automatisk avlesning av 

strømmålerne. Hvorfor har ikke 

Eidsiva gjort dette tidligere? 

I hovedsak er det to grunner til det: 

Planleggingen og arbeidet med å 

bytte ut målere til våre 135 000 

nettkunder er i seg selv svært 

omfattende. Prosjektet har en 

kostnadsramme på nær 500 millioner 

kroner, og innebærer en betydelig 

investering for et så stort selskap 

som Eidsiva. Vi ønsker at denne 

investeringen skal gjøres mest mulig 

kostnadseffektivt og riktig for våre 

kunder. Dessuten har vi vært litt 

avventende – av to grunner: 

For det første har vi ventet på nytt, 

oppdatert rammeverk og forskriftsendringer 

fra Norges vassdrags- og 

AUTOMATISK MÅLING 

energidirektorat (NVE). Endelige 

forskrifter skal fastsettes før 

sommeren 2011. NVE vil blant annet 

ta hensyn til en pågående standardiseringsprosess 

i EU i forbindelse 

med fastsettelsen av kravene. 

Mye tyder på at det nye forslaget 

vil innebære at nettselskapet i 

større grad enn tidligere vil bli 

en tjenesteleverandør gjennom 

formidling av data via AMS som en 

kommunikasjonskanal. 

For det andre har vi tatt oss tid til å 

vente på en ny og mer framtids- 

rettet teknologi. Det er vi glade 

for nå. Med et så stort volum som 

omleggingen innebærer for oss, er 

det helt vesentlig at vi ikke hadde 

hoppet på for tidlig. Det kunne fort 

ha blitt en feilinvestering. 

nye funksjonaliteter 

- Betyr det at de som allerede har 

innført automatisk måleravlesning 

har feilinvestert? 

- Nei, på ingen måte. De systemene 

som har vært på markedet en stund 

har absolutt en nyttig funksjon, 

og det har vært nødvendig for 

utviklingen at noen har startet før 

andre. Men det er viktig å presisere 

at de nye systemene er noe MER enn 

automatisk måleravlesning. De nye 

målerne gir ikke bare automatiske, 

kontinuerlige måleravlesninger, 

men den AMS-teknologien som 

vi vil innføre legger også til rette 

for en rekke nye funksjonaliteter. 

Systemet åpner for at kundene ved 

kunnskap om og tilgang til egne 

måleverdier på mer detaljert nivå 

enn tidligere har mulighet også for 

GIR SMARTERE 

FORBRUK 

Innen 2016 skal 80 prosent av alle strømmålere hos Eidsivas 135 000 

nettkunder være byttet ut med nye målere som gir automatisk og kontinuerlig 

måleravlesning. Innføringen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) 

legger også til rette for en rekke nye funksjonaliteter. - Systemet åpner for at 

våre kunder i tillegg kan få nye muligheter for en smartere bruk av energi, sier 

prosjektleder Anne Nysæther i Eidsiva Nett. 

en smartere bruk av energi. AMS vil 

være en byggestein som gir kundene 

mulighet til å tilpasse sitt energiforbruk 

til kostnadene gjennom 

døgnet og året. 

For Eidsiva Nett gir AMS også en 

mulighet til å effektivisere nett- 

driften både ved å utnytte forbruksverdier 

med bedre oppløsning til 

analyseformål og ved å kunne innhente 

informasjon om strøm- 

leveransens kvalitet i distribusjonsnettet. 

manglende betalingsvilje 

- Vil kundene betale kostnadene for 

AMS? 

- Jeg tror at hele energibransjen har 

en utfordring med å skape og synliggjøre 

hvilken verdi AMS har for 

kundene. Vi vet fra undersøkelser at 

det er liten eller ingen betalingsvilje 

for automatisk måleravlesning, selv 

om både betalingsvilje og kjennskap 

til AMS har økt betydelig i løpet av 

de siste årene (TNS Gallup). Dette 

er en pedagogisk utfordring som 

vi er nødt til å ta. Det handler om å 

formidle mulighetene med AMS til 

kundene. 

- Må alle kunder bytte måler? 

- Ett av myndighetenes formål med 

AMS er å ytterligere effektivisere 

kraftmarkedet, og alle nettkunder 

skal få tilgang til disse nytte- 

virkningene. Derfor omfattes i 

prinsippet alle målepunkter med få 

unntaksregler. 

- Siden NVEs krav til målernes funksjonalitet 

ikke er endelig kjent ennå, 

vil målere som byttes i dag derfor 

ikke kunne tilpasses de kommende 

kravene, og vårt innkjøp av AMS- 

teknologi må gjennomføres i etterkant 

av at kravene er kjent. Eidsiva 

Nett fokuserer på å få lavest mulige 

kostnader og ulemper for kundene 

innenfor disse rammene. 

- Betyr AMS at kundene aldri mer 

trenger å lese av måleren selv? 

- Et av formålene er å erstatte de 

gamle målerne med målere som 

leser av forbruket automatisk, dvs 

at det sendes elektronisk informasjon 

til nettselskapet en gang i 

døgnet. Sluttkunden skal derfor 

ikke lenger lese av måleren selv. 

Fakturaene vil være basert på 

avleste verdier. 

omfattende prosjekt 

Det er utvilsomt et svært omfattende 

prosjekt som Anne Nysæther 

er satt til å lede: 

- Ja, det er veldig spennende, samtidig 

som det stiller veldig store krav 

til planlegging og gjennomføring for 

at alle kunder skal bli fornøyd. 

Samtidig er det et mål å ta ut 

gevinster i Eidsiva. 

- Hva slags mottakelse tror du AMSprosjektet 

vil få? 

- Det gjenstår å se hvordan markedet 

vil utnytte mulighetene som ny 

teknologi byr på. Sluttkundene vil 

få nye muligheter til å få oversikt 

over eget strømforbruk, og dermed 

kunne tilpasse sitt forbruk bedre 

til kraftmarkedets prissignaler. 

Dette vil på sikt kunne ha positive 

effekter både for sluttbrukeren og 

samfunnet, mener Nysæther. 

EIDSIVA NETT 

eidsiva nett eier og 

driver regionalnettet i hele 

Hedmark og Oppland, med 

unntak av Hadeland og 

Gudbrandsdalen. Gjennom 

dette nettet overføres årlig 

5,5 TWh elektrisk energi. 

eidsiva nett Har 

områdekonsesjon for distribusjon 

av strøm i 14 av 

22 kommuner i Hedmark 

og 5 av 26 kommuner i 

Oppland. Dette distribusjonsnettet 

leverer årlig 

4,1 TWh energi til næringsliv 

og husholdninger i disse 

kommunene. 

nettet består av 

21.000 km linjer og kabler, 

hvorav kabler utgjør litt 

under en tredel. 

eidsiva rydder et 

område tilsvarende 2 500 

fotballbaner langs strømlinjene 

hvert år for å unngå 

strømavbrudd. 

eidsiva drifter og 

vedlikeholder cirka 

10 000 transformatorer og 

nettstasjoner som sørger 

for strøm til deg.

VIRKSOMHETSOMRÅDER 28 drivkraft 2010 drivkraft 2010 29 

VIRKSOMHETSOMRÅDER 

EIDSIVA VANNKRAFT 

i de 44 kraftverkene som Eidsiva 

Vannkraft drifter produseres det årlig mer 

enn sju milliarder kilowattimer – 7,0 TWh - 

fornybar energi. Eidsivas andel av denne 

kraftproduksjonen er på rundt 3,3 TWh, 

og selskapet er dermed en av Norges 10 

største kraftprodusenter. Produksjonen 

fra disse kraftverkene representerer en 

svært stor verdiskaping til nytte både for 

eiere, vertskommuner og staten. 

aggregatene ved Skjefstadfossen 

kraftverk i Glomma ble 100 år gamle i 

2010. Kraftverkene Framruste og Øyberget 

i Øvre Otta ble satt i drift i 2005. 

eidsiva vannkraft ivaretar drift og 

vedlikehold av de fleste kraftverkene i 

Hedmark og Oppland. Dette er kraftverk 

av ulik alder, størrelse og kategori. Det er 

over tid bygd opp en organisasjon med 

meget god kompetanse og erfaring som 

gjør at en drifter kraftverkene på en 

kostnadseffektiv og god måte. 

eidsiva er nå involvert i fire nye, store 

vannkraftprosjekter: Rosten, Nedre Otta 

og Kåja i Gudbrandsdalslågen og Tolga 

kraftverk i Glomma. Rosten kraftverk 

er under konsesjonsbehandling, mens 

konsesjonssøknaden for de tre andre 

prosjektene er under utarbeidelse og vil 

bli sendt konsesjonsmyndoghetene i løpet 

av 2011. Utbygging av alle disse prosjektene 

vil medføre en investering på mer enn 

3 milliarder kroner. 

i tillegg jobbes det med flere oppgraderings- 

og utvidelsesprosjekter i 

eksisterende kraftverk. Over en 10 års 

periode vil Eidsivas andel av investeringene 

utgjøre cirka 1,5 milliarder kroner, 

hvis alle prosjektene realiseres. Eidsiva 

Vannkraft AS er lokalisert på Lillehammer, 

og har cirka 190 ansatte. Virksomheten 

ledes av direktør Oddleiv Sæle. 

EIDSIVA BIOENERGI 

eidsiva bioenergi as ble etablert 

i oktober 2007, og er et 100 prosent eid 

datterselskap av Eidsiva Energi AS. 

Selskapet har som ambisjon å bygge 

1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet. 

planene innebærer å utnytte 

Innlandets bioenergiressurser i from av 

skogsråstoff, returtrevirke og restavfall 

til produksjon av fjernvarme, prosessdamp 

og elektrisitet. Som en del av dette 

skal Trehørningen Energisentral utenfor 

Hamar årlig produsere opp mot 200 GWh 

fjernvarme, elektrisk energi og prosessdamp 

av 72 000 tonn restavfall. Anlegget 

settes i drift i 2011. 

eidsiva bioenergi drifter, prosjekterer 

og bygger fjernvarmeanlegg i Oppland og 

Hedmark. 

virksomHetsområdet leverer 

varme fra anlegg i Brumunddal, Moelv, 

Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik, 

Lena og Trysil. 

selskapet eier 51 prosent av Lena 

Fjernvarme og 65 prosent av Trysil Fjernvarme. 

I tillegg har Eidsiva Bioenergi AS 

eierandeler i Oplandske Bioenergi AS (34 

prosent). 

eidsiva bioenergi har hovedkontor på 

Gjøvik. Selskapet har 45 ansatte, og ledes 

av direktør John Marius Lynne. 

EIDSIVA NETT 

eidsiva nett as er et av Norges 

største nettselskaper, og eier og driver 

regional- og distribusjonsnett i Hedmark 

og Oppland. Selskapet bruker årlig cirka 

650 millioner kroner til løpende drift, 

vedlikehold, beredskap, fornying og 

utvidelser av strømnettet. Hovedmålet 

er tilfredsstillende leveringssikkerhet og 

-kvalitet i nettet. 

det samlede strømnettet har en 

utstrekning på cirka 21 000 kilometer. 

Eidsiva Nett har områdekonsesjon for 

distribusjon av strøm i 14 kommuner i 

Hedmark og fem kommuner i Oppland. I 

dette området med en befolkning på cirka 

225 000 personer har selskapet 139 000 

kunder. 

virksomHetsområdet Eidsiva 

Nett drives i henhold til rammer gitt av 

offentlige myndigheter som Norges 

vassdrags- og energidirektorat (NVE) og 

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og 

Beredskap (DSB). Denne reguleringen 

omfatter blant annet økonomiske rammer 

for tariffering og inntekter, krav til drifts- 

og leveringssikkerhet, tekniske normer og 

retningslinjer. 

eidsiva nett har 72 ansatte, og består 

av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, 

Drift og AMS-prosjekt. Eidsiva 

Nett eier 49 prosent i Elverum Nett AS. 

virksomHeten er lokalisert med 

hovedkontor i Hamar, men har også 

medarbeidere lokalisert i alle byene i 

Innlandet. Virksomheten ledes av direktør 

Morten Aalborg. 

EIDSIVA ANLEGG 

eidsiva anlegg as drifter og vedlikeholder 

Eidsivas regional- og distribusjonsnett. 

Selskapet prosjekterer og bygger 

nye anlegg i tillegg til å rehabilitere de 

eksisterende. 

selskapets oppgaver omfatter 

også beredskaps- og vaktordninger, 

nytilknytninger til nettet, kontroll og 

montasje av strømmålere, kabel- 

påvisninger og jordfeilsøk. 

eidsiva anleggs største kunde er 

Eidsiva Nett AS, men selskapet tar også 

på seg eksterne oppdrag hovedsakelig innenfor 

vår kjærnevirksomhet (el-kraftanlegg). 

I tillegg tar Anlegg oppdrag innenfor 

veilys og bredbåndsutbygging. 

Hovedmålene er å bygge nett med 

god kvalitet. I tillegg skal drifting og 

vedlikehold av nettet utføres med høy 

effektivitet. Sikkerhet skal stå i fokus i alle 

arbeidsprosesser. For å lykkes med dette, 

er det viktig å drive kontinuerlig 

forbedringsarbeid, kompetanseheving og 

hele tiden søke bedre arbeidsprosesser. 

eidsiva anlegg har cirka 400 ansatte. 

Virksomheten ledes av direktør Kristoffer 

Lund. 

EIDSIVA VEKST 

eidsiva vekst as er Eidsivakonsernets 

investeringsselskap og innovative 

pådriver innenfor nye energiformer og ny 

teknologi. I tillegg skal Eidsiva Vekst ut- 

fordre kjernevirksomheten til videre 

utvikling og fornying. 

eidsiva vekst skal bidra til nytenking, 

vekst og utvikling av Eidsivakonsernet, 

bistå virksomhetsområdene i innovativ 

utvikling og videreutvikle de tilhørende 

datterselskapene. Som et ledd i dette 

arbeidet har Eidsiva Vekst lansert Eidsiva 

Challenge; en intern innovasjonskonkurranse. 

Hensikten er å stimulere de ansatte 

i Eidsiva til å bidra med ideer og skape 

engasjement for nytenking og framtidig 

verdiskaping. 

eidsiva vekst var i 2010 en pådriver 

for etableringen av selskapet Austri Vind 

DA, et samarbeidsprosjekt for utvikling 

av vindkraft i Innlandet. Målet er å utvikle 

fornybar energi basert på lokale ressurser 

og lokalt eierskap. 

som investeringsselskap skal 

Eidsiva Vekst bidra med risikokapitalinvesteringer 

i nystartede og ekspanderende, 

unoterte selskaper med potensial 

for høy vekst. Dette inkluderer både 

såkorn-, vekst, og buyout fasene (private 

equity). Eidsiva Vekst er det eneste selskapet 

i Innlandet som er medlem av Norsk 

Venturekapitalforening (NVCA). Eidsiva 

Vekst er også engasjert i noen utvalgte 

prosjekter som skal bidra til å løfte den 

samlede innovasjonsevnen i egen region. 

eidsiva vekst holder til i Energihuset 

på Kallerud i Gjøvik. Eidsiva Vekst har 10 

ansatte. Virksomheten ledes av direktør 

Thor Svegården. 

EIDSIVA MARKED 

eidsiva marked as kjøper og selger 

kraft til privat- og bedriftskunder, hovedsaklig 

i Hedmark og Oppland. 

eidsiva Har konkurransedyktige 

strømpriser, og Innlandsspot er det 

mest populære strømproduktet. I vinter 

var Eidsiva blant de rimeligste strømleverandørene 

i vårt område. I 2010 ble 

strømmarkedet preget av lite nedbør, 

kulde og høyt forbruk. Mange av våre 

kunder valgte det nye produktet «Fast 

vinterpris» og slapp unna de store pristoppene. 

eidsiva marked har ansvar for konsernets 

kundesenter i Kongsvinger. I 2010 er 

det igangsatt et kundeservice-prosjekt 

for å bli bedre både på kundedialog og 

kundebehandling. I løpet av 2011 skal 

alle henvendelser til Eidsiva gå gjennom 

kundesenteret. Da blir det enda enklere å 

være kunde. 

eidsivas kunder er med på å støtte 

lokalsamfunnet der de bor. Vi har rundt 

160 samarbeidsavtaler innen idrett og 

kultur, med hovedfokus på aktiviteter for 

barn og ungdom. 

fakturaservice utfører avregning, 

fakturering og innfordring for alle 

virksomheter i Eidsiva. Selskapet har også 

ansvar for konsernets merkevarebygging 

og kundekommunikasjon. 

eidsiva marked har 50 ansatte. 

Virksomheten ledes av direktør Maren 

Kyllingstad.

KONSERNLEDELSEN 30 drivkraft 2010 drivkraft 2010 31 

KONSERNLEDELSEN 

KONSERNLEDELSEN 

1 

1 

ola mørkved rinnan 

Ola Mørkved Rinnan er 

konsernsjef i Eidsiva- 

konsernet. 

Ola Mørkved Rinnan begynte 

som konsernsjef i Hedmark 

Energi AS (HEAS) i 2000. 

Han har vært konsernsjef for 

Eidsiva Energi siden fusjonen 

mellom HEAS og Eidsiva i 

2001. 

Da Ola Mørkved Rinnan 

begynte i HEAS kom han 

fra stillingen som konserndirektør 

i Kreditkassen og 

administrerende direktør 

i Norgeskreditt AS. Han 

har tidligere vært konserndirektør 

i Moelven Industrier 

ASA og banksjef og regiondirektør 

i Den norske Bank. 

Han er utdannet sivilingeniør 

fra NTNU og foretaksøkonom 

fra NHH i Bergen. 

2 

2 

leif Henning asla 

Leif Henning Asla er 

økonomi- og finansdirektør i 

Eidsiva Energi. 

Asla har vært økonomi- og 

finansdirektør i Eidsiva 

siden 2004. Tidligere har 

han vært økonomisjef i 

Coop Innlandet og manager 

i PricewaterhouseCoopers. 

Han er utdannet statsautorisert 

revisor ved NHH 

i Bergen. 

Han begynte som økonomisjef 

i Eidsiva Energi i 2000. 

3 

3 

oddleiv sæle 

Oddleiv Sæle er direktør for 

Eidsiva Vannkraft AS. 

Sæle har tidligere vært 

administrerende direktør 

i Opplandskraft fra 1993 – 

1999, i Vannkraft Øst fra 

1999 – 2001 og Oppland 

Energi fra 2001 – 2006. Sæle 

er utdannet sivilingeniør 

elkraftteknikk fra NTNU i 

Trondheim. Han er styremedlem 

i Glommens og 

Laagens Brukseierforening 

(GLB). 

Han begynte i Eidsiva i 2006. 

kristoffer lund 

Kristoffer Lund er direktør for Eidsiva Anlegg AS 

morten aalborg 

Morten Aalborg er direktør 

for Eidsiva Nett AS. 

Aalborg har tidligere hatt 

ledende stillinger innen nett- 

og vannkraftvirksomhet, 

blant annet i Oppland 

Energiverk, Hedmark 

Energi, Eidsiva og Vannkraft 

Øst. 

Aalborg er utdannet 

ingeniør i elektronikk og 

sivilingeniør i elkraftteknikk 

fra henholdsvis Trondheim 

Ingeniørhøgskole og NTNU. 


Lund har vært direktør for Eidsiva Anlegg siden 2002. Han kom til 

Eidsiva fra Eltek-konsernet, der han blant annet var teknisk direktør 

med hovedansvar for produktutvikling. 

Lund har tidligere vært administrerende direktør i UCOM AS - et 

selskap som drev med salg og utvikling av data- og kommunikasjonsprodukter. 

For øvrig er han utdannet sivilingeniør ved NTNU. 

4 

4 

5 

5 

6 

6 

marit torgersen 

Marit Torgersen er direktør 

konsernstab i Eidsiva Energi. 

Torgersen har tidligere 

arbeidet som assisterende 

IT-direktør i Norges Bank i 

Oslo. Hun har en mastergrad 

i informasjonssystemer og 

organisasjonsendring fra 

London Scool of Economics. 

Hun er også utdannet innen 

informasjonsteknologi fra 

Trondheim ingeniørhøgskole, 

og er cand. mag innenfor 

økonomi, administrasjon 

og elektronisk databehandling 

fra Nord-Trøndelag 

distriktshøgskole. 

Hun begynte i Eidsiva i 2009. 

maren kyllingstad 

Maren Kyllingstad er 

direktør for Eidsiva Marked 

AS og markedsdirektør for 

Eidsiva-konsernet. 

Kyllingstad har jobbet som 

markedsdirektør i tidligere 

Kappa Rena AS, markedssjef 

i Norske Skog Trelast 

og eksportsjef i Moelven 

Industrier ASA. 

Kyllingstad er utdannet siviløkonom 

fra NHH i Bergen. I 

tillegg er hun cand. mag. med 

fagene fransk, engelsk og 

tysk fra Universitetet i Oslo. 

Kyllingstad er styreleder i 

Energiråd Innlandet. 

Hun begynte i Eidsiva i 2003. 

7 

7 

joHn marius lynne 

John Marius Lynne er 

direktør for Eidsiva 

Bioenerg i AS. 

Lynne kom til Eidsiva fra 

stillingen som leder for 

konsernprosjekter i Veolia 

Miljø AS. Tidligere har han 

blant annet arbeidet som 

forretningsområdeansvarlig 

og leder for energigjenvinning 

i samme bedrift. 

Lynne har også hatt forskjellige 

lederstillinger hos Sande 

Paper Mill AS og jobbet som 

prosjektkoordinator og 

prosjektingeniør i Norske 

Skog ASA. Lynne er utdannet 

sivilingeniør fra NTNU i 

Trondheim og har en MBA i 

strategisk ledelse fra NHH 

Bergen. Han er styremedlem 

i Norsk Fjernvarme og i 

Norsk Energi. 


8 

8 

9 

9 

tHor svegården 

Thor Svegården er direktør 

for Eidsiva Vekst AS. 

Svegården kom til Eidsiva 

fra stillingen som investeringsdirektør 

i Norfund, som 

er Statens investeringsfond 

for næringsvirksomhet i 

utviklingsland. Svegården 

er utdannet siviløkonom 

fra NHH i Bergen. Han har 

tidligere vært administrerende 

direktør i SND Invest 

og har erfaring blant annet 

fra bank, også internasjonalt. 

Svegården er styreleder 

i Eidsiva bredbånd AS, 

Energy Future Invest AS og 

Austri Vind DA. 

Han begynte i stillingen i 

2006.

ÅRSSBERETNING 2010 32 drivkraft 2010 drivkraft 2010 33 

ÅRSSBERETNING 2010 

EIDSIVA ENERGI – 

«DRIVKRAFT FOR OSS 

I INNLANDET» 

Eidsiva er et vertikalt integrert, 

regionalt energikonsern som består 

av morselskapet Eidsiva Energi AS 

og seks selskapsorganiserte 

virksomhetsområder: 

Eidsiva Vannkraft AS 

Eidsiva Nett AS 

Eidsiva Anlegg AS 

Eidsiva Marked AS 

Eidsiva Bioenergi AS 

Eidsiva Vekst AS 

Eidsiva er et av Norges større 

energiselskaper med 10 avdelingskontorer 

i Hedmark og Oppland. 

Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor 

også Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og 

Eidsiva Marked har hovedadministrasjon. 

Eidsiva Vannkraft ledes fra 

Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi og 

Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet 

eies av 26 kommuner i de to fylkene, 

og Oppland og Hedmark fylkes- 

kommuner. Eidsiva hadde 991 

ansatte ved årsskiftet, 4,7 milliarder 

kroner i omsetning og 7,5 milliarder 

kroner i bokført egenkapital. 

formål og rolle 

Konsernets eiere har, via aksjonæravtale, 

et forpliktende langsiktig 

eierskap frem til 2026, med et 

finansielt, industrielt og regionalt 

formål med sitt eierskap: 

Finansielt skal konsernet oppnå 

langsiktig og god avkastning, og 

gi et forutsigbart årlig utbytte til 

eierne. 

Industrielt skal konsernet utvikle 

gode og samfunnsnyttige produkter 

og infrastruktur for kundene. 

Regionalt skal konsernet være en 

pådriver for vekst og utvikling i 

Innlandet. 

Styret legger alltid disse formålene 

til grunn for sitt arbeid med fastsettelse 

av strategier, planer og 

handlinger for konsernet. 

styringsprinsipper og 

tilsyn 

Som styringsprinsipper legger 

konsernet til grunn «Eierstyring 

og selskapsledelse for Eidsiva 

Energi» som er basert på reglene i 

«Norsk Anbefaling for eierstyring 

og selskapsledelse». Den operative 

styringen av virksomhetene baseres 

på konsernets overordnede strategi 

innenfor virksomhetsområdene, 

selskapets etiske regelverk og 

selskapenes styre- og lederinstrukser. 

Det mye omtalte prosjektet 

«Slipp energien løs», hvor Eidsiva var 

en av deltakerne i utarbeidelsen av 

informasjonsmateriale om fornybar 

energi i Norge, der også Senterpartiet 

var en av aktørene, har 

medført presiseringer og endringer 

i konsernets eksisterende regler og 

retningslinjer. 

Eidsivas målstyringssystem omtales 

som «4K», og er en tilpasset utgave 

av Balansert Målstyring. Styringssystemet 

bygger på at lønnsomhet 

og konkurransekraft avgjøres av 

både finansielle og ikke-finansielle 

faktorer. Det fokuserer på de verdier 

bedriften utvikler i egen organisasjon 

og i markedet. 

De fire målområdene er Kompetanse 

og motivasjon, Kvalitet, 

Kunder og Kroner. Styringsparametere 

for målområdene er basert 

på konsernets overordnede mål og 

strategier. Styrets tilsynsansvar 

ivaretas gjennom månedlig rapport- 

ering av utvikling i styringsparametrene. 

I tillegg rapporteres 

økonomisk og finansiell status mer 

detaljert i forbindelse med offentliggjøring 

av kvartalstall. Styret har 

nær dialog med ekstern og intern 

revisor i flere styremøter, og følger 

opp konsernets internkontroll og 

risikostyring løpende gjennom året. 

Styret vil i løpet av første halvår 2011 

nedsette eget revisjonsutvalg. 

samfunnsansvar 

Konsernet produserer, distribuerer 

og selger energi, som er en av samfunnets 

mest kritiske innsats- 

faktorer. Konsernet har som 

målsetting å sørge for tilstrekkelig 

produksjon og sikker levering av 

energi i regionen til enhver tid, og å 

sikre tilgang på kraft til fornuftige 

priser. Konsernet har også fokus på 

lokal leveringssikkerhet av energi 

for å forsyne egne områder med 

energi ved utfall på de sentrale 

overføringslinjene som forsyner 

Hedmark og Oppland. 

Bredbåndsdekningen i regionen er 

forbedret betydelig som følge av 

konsernets satsing, og Hedmark og 

Oppland har nå nær 100 prosent 

bredbåndsdekning. Regional utvikling 

legges til grunn for konsernets 

aktiviteter. I tillegg forsøker 

konsernet å bidra på en positiv måte 

til andre viktige samfunnsoppgaver 

som fremmer vekst og utvikling. 

Som eksempel kan nevnes støtte til 

etablering av Universitetet i Innlandet. 

Konsernet bruker mye ressurser 

på å tilfredsstille samfunnets krav 

og forventninger på disse feltene. 

Konsernet forsøker så langt som 

mulig å legge framtidsrettede og 

varige løsninger til grunn for sine 

valg. Løsningene skal ta hensyn 

til mennesker, miljø og omgivelser. 

Konsernet har i 2010 ansatt egen 

klimarådgiver som har hovedansvar 

for «Klimaprogrammet» i Eidsiva. 

Programmet skal ha fokus på de 

mulighetene selskapet har for klimagevinster 

og bedring av miljøet, og 

sørge for at Eidsiva har orden i eget 

hus. Eidsiva har hatt særlig fokus 

på energieffektivisering gjennom 

selskapet Energiråd Innlandet, og 

på elektrifisering av vegtrafikken 

sammen med NAF Trafikksenter AS. 

Konsernets dokumenter for 

eierstyring og selskapsledelse 

legger viktige føringer for hvordan 

samfunnsansvaret skal ivaretas. 

Det legges stor vekt på et godt 

samarbeid med konsernets ansatte, 

blant annet gjennom et velfungerende 

tillitsmannsapparat. 

Samarbeidet med konsernets 

interessegrupper og undersøkels 

er blant gruppene gir oversikt over 

utviklingen av viktige faktorer som 

påvirker oppfatningen av konsernets 

samfunnsansvar. Dette benyttes 

som grunnlag for eventuelle 

korrigerende tiltak. 

fokusområder i 2010 

I 2010 var det 10 år siden Eidsivakonsernet 

ble etablert. Dette ble markert 

med en samling for alle ansatte på 

Domkirkeodden i Hamar. Eidsiva er et 

ungt energikonsern, men de fusjonerte 

energiselskapene som dannet 

konsernet var tradisjonsrike, regionale 

energiselskaper. Det første ble 

etablert i 1894. En viktig grunn til etableringen 

av Eidsiva var å samle energiselskapene 

i Inn-landet for å skape 

et solid selskap med regional kontroll. 

Til og med 2010 har konsernets 

aksjonæravtale hatt bestemmelser 

som sikrer regional kontroll med konsernet, 

det vil si minimum 51 prosent 

eierskap av kommuner og fylkeskommuner 

i Hedmark og Oppland. Fra og 

med 1. januar 2011 kan det regionale 

eierskapet reduseres til 34 prosent. 

Regional kontroll over konsernet har 

vært en bærebjelke for Eidsiva. Det er 

derfor i 2010 satt i gang et arbeid for 

å endre aksjonæravtalen blant annet 

på dette punkt for fortsatt å sikre 

videre, langsiktig, regional kontroll 

med konsernet. 

I tillegg til fokus på kraftpriser har 

leveringssikkerhet og nettutbygging 

vært et sentralt tema i energi- 

debatten i 2010. Flere norske byer 

har bare en hovedforsyning inn til 

sitt område, og er svært sårbare for 

feil. 

Eidsiva Nett har vurdert kvaliteten 

av eget nett i Hedmark og Oppland, 

og foretatt stresstester av den 

regionale forsyningssikkerheten 

hvis kritiske situasjoner skulle oppstå. 

Enkelte lokale problemstilinger 

er oppdaget, men det foreligger ingen 

spesielle flaskehalser i Eidsivas 

nett som under normale forhold 

skal gi store kundegrupper i Eidsiva 

svikt i strømleveransene over lengre 

tidsrom. Men også Eidsiva vil i de 

kommende årene ha behov for å øke 

investeringene i nettet for å opprettholde 

den gode leveringssikkerheten. 

Gjennomsnittelig kraftpris i Norge 

har aldri vært høyere enn i 2010. 

Eidsiva har hatt meget konkurransedyktige 

priser i 2010, og har i tillegg 

hatt stor suksess med tilbudet om 

fastpriskontrakter i vinterhalvåret. 

Konsernet var tidlig ute med tilbud 

om fastpris til kundene, og over 

10.000 kunder inngikk slik avtale. 

Konsernet har store prosjekter for 

ny produksjon av fornybar energi- 

under utbygging. Dette gjelder 

spesielt avfallsforbrenningsanlegget 

på Trehørningen utenfor 

Hamar, men også utvidelse av 

Kongsvinger kraftverk med et nytt 

aggregat og byggingen av en ny 

kraftstasjon i Rendalen. Eidsiva har 

ansvaret for utbygging i Rendalen, 

som foretas i det deleide selskapet 

Opplandskraft DA. Alle utbyggingene 

er krevende, men har så 

langt forløpt uten vesentlige 

overskridelser på tid eller kostnad. 

Eidsiva Bioenergi fikk konsesjon til 

bygging av fjernvarmeanlegg på 

Gjøvik i 2010, og forprosjektet for 

utbygging av anlegget er i gang. 

Bruk av entreprenører i utbyggingen 

som benytter utenlandske 

arbeidstagere har krevd fokus på 

etterlevelse av det norske regelverk 

på byggeplasser. Det er inngått 

avtaler med entreprenører for 

etterfølgelse av regleverket for 

arbeidsmiljø, HMS med mer. Det 

er foretatt stikkprøvekontroller 

i samarbeid med arbeidstilsynet 

ved anleggene, men dette har ikke 

hindret at det er oppdaget ett tilfelle 

av feil tariffanvendelse. Forholdet er 

tatt svært alvorlig, og Eidsiva sørger 

for at de berørte arbeidere får sitt 

rettmessige oppgjør. 

I Norge er mange store biobrenselanlegg 

bygget ut for produksjon og 

distribusjon av varme (fjernvarmeanlegg). 

I Sverige er mange av denne 

type anlegg bygget ut også med 

dampturbin for kraftproduksjon. I 

et forsøk på å fremme fjernvarmeanlegg 

med kraftproduksjon også 

i Norge, inngikk Eidsiva i 2009 et 

samarbeid med flere aktører for 

å få økt interesse og like støttemuligheter 

som vindkraft ved 

bygging av kraftturbiner i fjernvarmeanlegg. 

Selv om det har tatt 

langt tid før Norge fikk etablert 

en tilfredsstillende løsning, er det 

gledelig at dette nå ordnes gjennom 

et felles elsertifikatmarked 

(«Grønne sertifikater») mellom 

Norge og Sverige. Grønne sertifikater 

er en insentivordning som 

kan gi produksjon av ny fornybar 

energi støtte på cirka 25 øre/kWh, 

mens kundene vil få økte strømkostnader 

på 2-5 øre/kWh. For Eidsiva er 

det viktig og gledelig at ordningen 

vil omfatte biokraftproduksjon og 

vannkraft. 

Innlandet har i lengre tid vært en 

betydelig aktør innen vannkraftproduksjon. 

I de siste årene har 

også kapasiteten innen bioenergi 

økt betydelig, og flere anlegg er 

under bygging. Nye kartlegginger 

har vist at Innlandet også har gode 

forutsetninger for å utnytte vinden 

som energiressurs. I august ble 

selskapet Austri Vind DA etablert. 

Det er et samarbeid mellom Stange 

Energi, Gudbrandsdal Energi og 

Eidsiva. Selskapet skal i første rekke 

kartlegge mulige vindressurser, for 

deretter å vurdere utbygging av 

vindmølleparker i Innlandet. 

Eidsiva har bidratt til at Hedmark 

og Oppland har fått en av landets 

beste bredbåndsdekninger i løpet 

av de siste seks til syv år. Denne 

satsing har kostet. En strategi med 

fire forskjellige aksessformer og 

kostbar utbygging har kommet 

kundene til gode, men foreløpig ikke 

innfridd konsernets forventninger til 

avkastning. 

Innen 2016 skal 80 prosent av alle 

strømmålere hos konsernets kunder 

være byttet ut med nye målere 

som gir automatisk og kontinuerlig 

måleravlesning, og som kan legge 

til rette for en rekke nye funksjonaliteter. 

Olje- og energi departementet 

har sendt ut foreløpige forskrifter 

som regulerer innføringen av 

Avanserte Måle- og Styrings- 

systemer (AMS). Endelige forskrifter 

skal fastsettes før sommeren 2011. 

Eidsiva har kommet godt i gang 

med prosjektet, men fortsatt skal 

mange viktige beslutninger tas både 

når det gjelder valg av løsninger og 

mulig funksjonalitet. Planleggingen 

og arbeidet med bytte av målere hos 

alle kundene vil bli omfattende, og 

prosjektet har en økonomisk ramme 

på over 400 millioner kroner. 

Skadefrekvensen blant konsernets 

ansatte de siste årene har vært for 

høy, og en egen sikkerhetssjef ble 

ansatt i 2009. Kartlegging av kultur 

og holdninger for sikkerhet i 

konsernet viste forbedrings- 

områder, og det er arbeidet målrettet 

for å forbedre situasjonen. 

Ved bruk av entreprenører som 

benytter utenlandske arbeidstakere 

kan språk, kultur og forståelse og 

respekt for norsk regelverk også 

være et sikkerhetsproblem. Dette 

er viet spesiell oppmerksomhet i de 

store utbyggingsprosjektene. Styret 

er tilfreds med at utviklingen i 2010 

har vært positiv, men vil fortsatt 

følge utviklingen nøye. 

De årlige pensjonskostnadene er 

betydelige for konsernet. I 2010 ble 

det vedtatt ny pensjonsreform med 

virkning fra 2011. En av endringene 

fra tidligere til ny pensjonsordning 

omfatter regulering av alders- 

pensjon under utbetaling. Denne 

endres fra dagens G-regulering 

til regulering med lønnsvekst 

fratrukket 0,75 prosent. Dette er en 

planendring som endrer kostnadene 

ved tidligere års opptjening. Som 

en følge av dette er det inntektsført 

et beløp i overkant av 100 millioner 

kroner i regnskapet for 2010. 

drift 2010 

Konsernets investeringer i ny 

produksjon av fornybar energi, 

forsterkninger av strømnettet 

og utvikling av fjernvarmenett og 

bredbånd i Hedmark og Oppland var 

i 2010 på 1,2 milliarder kroner. Dette 

er konsernets høyeste investeringsnivå 

noen gang, og gir uttrykk for et 

høyt aktivitetsnivå innenfor flere av 

virksomhetsområdene 

Konsernets driftsinntekter for året 

2010 var 4 744 millioner kroner. 

Dette er en økning på 1 158 millioner 

kroner fra 2009. Gjennomsnittlig 

spotpris (referert Oslo) for 2010 har 

vært 43,5 øre/kWh, mot 29,5 øre/ 

kWh for 2009. Økningen i kraftpris er 

hovedårsaken til at driftsinntektene 

og innkjøpskostnadene øker 

sammenlignet med 2009. 

Driftresultat i 2010 ble 979 millioner 

kroner og er 33 millioner kroner 

høyere enn i 2009. 

Eidsiva Vannkraft eier 20 og er 

deleier i 24 vannkraftverk med en 

samlet normalproduksjon på cirka 

3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 

TWh). Til sammen har organisasjonen 

ansvaret for drifting av cirka 

7 TWh, og er med dette en av Norges 

største driftsorganisasjoner innen 

vannkraftproduksjon. Det har vært 

stabil produksjon i 2010 uten større 

avbrudd som ikke var planlangt. 

Vannkraftvirksomheten er svært 

avgjørende for konsernets resultater 

og kontantstrøm. Selv om 

produksjonen i 2010 har vært 

161 GWh lavere enn i 2009 kompenserer 

prisøkningen mer enn 

produksjonsfallet. Driftsresultatet 

for Eidsiva Vannkraft øker med 

128 millioner kroner i forhold til i 

2009. All kraftproduksjon selges i 

euro. Virksomhetens program for 

sikringshandler for kraft og valuta er 

fulgt i 2010, men et ekstrakvantum 

på cirka 300 GWh for første kvartal 

2011 ble prissikret før jul. Utvidelsen 

av Kongsvinger kraftverk er i sluttfasen, 

mens bygging av ny kraftstasjon 

i Rendalen er påbegynt. 

Nettvirksomhetens forsynings- 

område strekker seg over et stort 

geografisk område, og er utfor- 

drende med hensyn til opprettholdelse 

av høy leveringssikkerhet. 

Økt aktivitet innen re- og nyinvesteringer, 

gode drifts- og vedlikeholdsplaner 

og sterk fokus på 

beredskap, har i gjennomsnitt gitt en 

akseptabel avbruddstid for de fleste 

av kundene. 

Avbruddstiden er på tilnærmet 

samme nivå som i 2009. Virksomhetens 

investeringsnivå var tidenes 

høyeste i 2010 med 438 millioner 

kroner, hvorav 121 millioner kroner 

utgjorde infrastruktur innen 

bredbånd. 

Anleggsvirksomheten økte aktiv- 

iteten også i 2010, og bedret 

resultatet fra 2009. Økt aktivitet 

henger sammen med investeringsnivået 

i konsernets nettvirksomhet, 

som står for over 90 prosent av 

aktiviteten i selskapet. Faktureringsgraden 

i selskapet har vært på 

samme nivå som i 2009. Selskapet 

har i 2010 hatt økt fokus på mulighetene 

for vedlikehold og feilretting 

uten avbrudd i strømforsyningen, 

såkalt arbeid under spenning (AUS). 

Metoden gir færre avbrudd for konsernets 

kunder, og statistikk viser 

at dette er en arbeidsmetode med 

større sikkerhet for de ansatte. 

Eidsiva Marked har i 2010 hatt svært 

konkurransedyktige priser, og 

samtidig levert virksomhetens hittil 

beste resultat. Selskapets satsing 

på salg av fastpriskontrakter for 

vinteren 2010/2011 ble en suksess. 

Virksomheten har satt i gang et 

kundeserviceprosjekt for konsernet, 

som skal gi en mer helhetlig behandling 

av kundene i Eidsiva på sikt. 

Fokus for Eidsiva Bioenergi i 2010 

har spesielt vært rettet mot byggingen 

av avfallsforbrenningsanlegget 

utenfor Hamar. Investeringen er på 

cirka en milliard kroner, og følger 

tidsplan og budsjett. Virksomhetsområdet 

har seks fjernvarmeanlegg 

i drift. Disse er lokalisert i Hamar, 

Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, 

Brumunddal og Lena. I tillegg er det 

etablert tidligfyringsløsninger på 

Gjøvik og i Moelv. Eidsiva fikk i 2010 

konsesjon til utbygging av fjern- 

varmeanlegg også på Gjøvik. 

Prosjekteringen av anlegget er 

påbegynt. Virksomhetsområdet 

er fortsatt i etableringsfasen. Når 

Trehørningen avfallsforbrenningsanlegg 

settes i drift høsten 2011, 

begynner den operative virksomheten 

å bli betydelig. 

Investeringsvirksomheten i Vekst 

har vært preget av finanskrisen de 

siste to årene, og flere av selskapets 

investeringer har hatt negativ verdiutvikling. 

Spesielt gjelder dette 

investeringen innen solenergi, hvor 

det svenske gründerselskapet 

Solibro ble overtatt av det tyske, 

børsnoterte selskapet Q-Cells 

GmbH. Aksjeutviklingen har vært 

svært negativ. Resultatutviklingen i 

Moelven Industrier ASA har derimot 

vært bedre enn forventet, og konsernet 

leverte et tilfredsstillende 

resultat for 2010. Det er ikke foretatt 

noen nye, større investeringer 


Konsernets bredbåndssatsing 

følges opp via Eidsiva Vekst. Satsing 

er krevende. En strategi med fire 

ulike aksessformer er kostbar, og 

deler av utbyggingen er blitt dyrere 

enn forventet. Det har vært behov 

for en korreksjon av verdiene som


ÅRSBERETNING 2010 

er forbundet med satsingen. Det er i 

2010 foretatt nedskrivning av verdier 

for cirka 100 millioner kroner knyttet 

til goodwill, aktiverte kundekostnader 

og utstyr. 

personal og arbeidsmiljø 

Eidsiva hadde ved utgangen av 2010 

991 ansatte, tilsvarende 962 årsverk. 

30 av disse var lærlinger og tre 

var trainéer tilsluttet programmet 

Trainée Innlandet. 

Eidsiva har i 2010 videreført det 

systematiske arbeidet med å 

sikre et inkluderende arbeidsliv 

(IA) i konsernet, med spesiell vekt 

på forebygging av sykefravær 

og oppfølging av sykmeldte. Ved 

årets slutt 2010 var sykefraværet 

4,1 prosent mot 4,2 prosent i 2009. 

Sykefraværet tilsvarer 40 årsverk. 

Konsernets langsiktige målsetning 

er fire prosent sykefravær. Seniorpolitiske 

virkemidler er videreført 

i 2010, og andelen som har valgt å 

fortsette arbeidsforholdet utgjør 83 

prosent av arbeidstakere over 62 år. 

Dette er fortsatt over målet på 80 

prosent, noe styret er godt fornøyd 

med. Konsernet viderefører også 

satsingen på økt fysisk aktivitet 

blant medarbeiderne og foredrag 

på oppmøtestedene om kosthold, 

mosjon og skadeforebyggende 

tiltak. 

Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser 

i konsernet. 

Ut fra resultatet i disse målingene vil 

styret karakterisere arbeidsmiljøet 

som godt. For å forbedre målingene 

og tydeliggjøre problemstillinger 

som har framkommet i tidligere 

undersøkelser, tas en ny organisasjonsmåling 

i bruk i 2011. 

I 2010 er det iverksatt arbeid med 

innføring av et felles HR-system for 

konsernet for å sikre bedre kvalitet 

og tilgjengelighet for rapportering 

og styring innen personalområdet. 

likestilling og 

diskriminering 

Konsernet likestiller kvinner og 

menn og personer med ulik kulturell 

bakgrunn. I praksis betyr det at 

det ikke skal forekomme forskjellsbehandling 

i lønn, avansement, 

rekruttering eller lignende. Eidsiva 

Nett deltok i 2010 i en undersøkelse 

foretatt av Likestillingssenteret med 

fokus på trivsel, mangfold og likestilling 

i teknologibedrifter. Undersøkelsen 

viser at Eidsiva ivaretar 

aktivitets- og redegjørelsesplikten 

på en tilfredsstillende måte, men 

at det er nødvendig å tydeliggjøre 

arbeidet på dette feltet i en egen 

plan. Eidsivas arbeidsmiljø skal være 

preget av respekt og tillit. Dette er 

befestet i konsernets etiske 

retningslinjer. Ved rekrutteringer 

settes det fokus på inkludering 

av personer med annen etnisk og 

kulturell bakgrunn. 

I handlingsplanen for IA-arbeidet 

har konsernet tilrettelagt for å 

inkludere personer med nedsatt 

funksjonsevne. Det er etablert 

dialog med NAV, og tatt inn personer 

som har fått arbeidstrening i Eidsiva. 

Av konsernets 991 ansatte ved 

utgangen av 2010, var 179 kvinner. 

Det utgjorde en kvinneandel på 18 

prosent, som er på samme nivå som 

i 2009. Innenfor tekniske stillinger i 

virksomhetene Vannkraft, Nett og 

Anlegg er det erfaringsmessig 

vanskelig å rekruttere kvinner, 

fordi det er få eller ingen kvinnelige 

søkere. I 2010 ble det rekruttert 

12 kvinner av totalt 66 nye medarbeidere. 

Styret i konsernet består 

av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen 

består av ni personer, 

hvorav to er kvinner. 

Helse, miljø og sikkerHet 

Konsernet hadde i 2010 en 

fraværsskadeverdi (H1) på 6,1. Det 

var 11 innmeldte uønskede hendelser 

med sykefravær på grunn av skade 

oppstått i arbeidstiden. H1-tallet for 

2009 var 8,6. Den gjennomsnittelige 

fraværsskadeverdien for bransjen, 

basert på innrapportering fra 106 

energiselskaper i bransjeforeningen 

EnergiNorge, var for 2010 

på 7,1. 

I januar 2010 inntraff en alvorlig 

personulykke ved en av konsernets 

kraftstasjoner i tilknytning til vedlikeholdsarbeid. 

Arbeidstilsynet har 

avsluttet undersøkelsene i saken, og 

rapport er oversendt til politiet for 

videre behandling. 

Konsernet arbeider aktivt for å 

redusere skader. Fokus rettes mot 

forebygging og læringsprosesser 

knyttet til oppståtte hendelser. 

Konsernets fokusering på følgende 

områder videreføres: 

Øke medarbeidernes kunnskap og 

bevissthet rundt personsikkerhet. 

Styrke mellomledere og linjeledere i 

det å lede/styre ansatte i forhold til 

personsikkerhet. 

Forbedre læringsprosessen etter 

hendelser. Dette innebærer ytter- 

ligere økning av innrapporteringen 

av farlige forhold og uønskede 

hendelser, og strukturering og 

forbedring av dagens rutiner for 

oppfølging og behandling av hendelsene. 

Videreutvikle bruk av risiko- 

analyser i det forebyggende 

arbeidet og forbedre dagens praksis 

rundt bruk av «Sikker jobb analyser». 

Eidsivas langsiktige mål er null 

alvorlige ulykker. Resultatmålet 

for 2010 var en fraværsskadeverdi 

på 7 med en utvikling til 5 i løpet av 

en tre års periode. Konsernet har 

gjennomført lovpålagt opplæring 

etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter 


Arbeidsmiljøutvalget for konsern 

har gjennomført fire møter i løpet av 

2010, hvor det blant annet har vært 

fokus på og oppfølging av sykefravær 

og uønskede hendelser. 

ytre miljø 

Virksomheten i Eidsiva kan påvirke 

det ytre miljø gjennom aktiviteter i 

forbindelse med utbygging, drift og 

vedlikehold. Spesielt aktuelt er dette 

innen virksomhetene vannkraft, 

nett og bioenergi. I tilknytning til 

kartlegging og planer for uttesting 

av vindressurser i Innlandet, erfares 

også at dette er et sentralt tema 

innen denne type utbygging. Det 

jobbes kontinuerlig med rutiner som 

kan forhindre direkte miljøskader. 

Ved planlegging av nye anlegg blir 

det i størst mulig grad tatt hensyn 

til natur og miljø. Det foreligger 

ingen kjente, alvorlige avvik fra 

manøvreringsreglementene innen 

vannkraft eller utslippstillatelser 

innen bioenergi for 2010. Det er heller 

ikke registrert uhell av betydning 

med utslipp av olje eller andre 

forurensende vesker i tilknytning til 

konsernets anlegg i 2010. 

I den daglige drift av konsernet 

legges det vekt på energieffektive 

løsninger som i minst mulig grad 

belaster miljøet. Konsernet 

produserer kun fornybar energi, og 

etableringen av Energiråd Innlandet 

er et viktig bidrag til energieffektivisering 

i regionen. Konsernet er 

også pådriver for elektrifisering 

av transportsektoren, både med 

planer om utvidet bruk av elbiler i 

egen virksomhet og ved deltagelse 

ved etableringen av Norsk Miljøpark 

for Trafikk og Motor AS (NMTM 

AS), som tilbyr rådgivning innenfor 

miljøriktige løsninger for vei- 

transport. 

Konsernet har i 2010 ikke mottatt 

pålegg om investeringer i miljø- eller 

sikkerhetstiltak, og har ingen foreliggende 

pålegg knyttet til det ytre 

miljøet. 

Det vil i løpet av 2011 bli vedtatt en 

miljø- og klimapolicy for konsernet. 

Foreløpig pågår kartlegging av 

status for konsernet med hensyn til 

miljø og klima. Neste skritt vil bli å 

fastsette mål for klima og miljø og 

følge utviklingen via regelmessige 

målinger. 

kunder og marked 

Eidsiva hadde ved årsskiftet 

cirka 153 000 nett- og strømkunder. 

Satsingen på kunder har vært 

begrenset til Oppland og Hedmark, 

og markedsandelene vurderes 

som høye både på privat- og 

bedriftsmarkedet. Det har vært 

stor pågang på kundesenteret i 

Kongsvinger som følge av de økte 

strømprisene, og kapasiteten har til 

tider ikke vært tilstrekkelig. Det er 

i 2010 igangsatt et internt prosjekt 

med fokus på kundeservice for å 

forbedre kundeopplevelsen og å 

sikre bedre kundebehandling med 

tilfredsstillende svarprosent og 

responstid. 

Kundeundersøkelser viser at for 

mange kunder fortsatt har for dårlig 

kunnskap om hva nettleien faktisk 

dekker. Eidsiva har i 2010 gjennomført 

en annonsekampanje og lansert 

en reklamefilm for å bedre forståelsen 

for nettleien, og vil videreføre 

dette arbeidet i 2011. Kundene har 

økende bevissthet om eget energiforbruk, 

og funksjonalitet utover 

automatisk måleravlesning ved innføringen 

av AMS (Avanserte Måle- 

og Styringssystemer) vil forsterke 

dette ytterligere. Konsernet er også 

aktivt engasjert i energieffektivisering. 

Energiråd Innlandet initierer og 

deltar i en rekke prosjekter i offentlig 

sektor og innen bedriftsmarkedet 

for å bidra til at virksomhetene skal 

realisere utarbeidede klimaplaner. 

Eidsiva er blant landets fem best 

kjente kraftleverandører. For å bedre 

merkevaren i Innlandet har Eidsiva 

etablert egen merkevareavdeling. 

Undersøkelser viser at aktiv støtte 

til idrett og kultur, næringsutvikling 

og konsernets regionale tilknytning 

verdsettes høyt hos kundene, og er 

viktige bidrag til merkevarebyggingen. 

fou og innovasjon 

Eidsiva Vekst er konsernets pådriver 

for innovasjon og vekst, og skal 

utfordre kjernevirksomhetene til 

videre utvikling og fornying. Flere 

av konsernets ansatte har også i 

2010 gjennomført et internt kurs i 

innovasjonsledelse, som er et samarbeidsprosjekt 

med NTNU. Andre 

runde av idékonkurransen Eidsiva 

Challenge, som har til formål å 

fremme ansattes kreativitet og 

innovasjonsevne, er satt i gang. 

Fjorårets vinneridé er under utvikling, 

med kommersialisering av 

metoden som målsetting. Interessen 

for å delta med idéer og løsninger 

er fortsatt imponerende, og over 15 

idéer er valgt ut for videre vurdering 

i andre runde av konkurransen. 

Virksomhetene deltar aktivt i en 

rekke FoU-prosjekter, hvorav flere 

er innovasjonsrettede (utvikling 

av nyskapende produkter eller 

tjenester). Virksomhetsområdene 

har fokus på utvikling av nye 

teknikker, prosesser og metoder 

for driftseffektivisering og vedlikehold. 

Energi Norge er sentral i 

bransjedekkende FoU-prosjekter, og 

Eidsiva deltar i flere av disse. Eidsiva 

Anlegg arbeider aktivt for å utvikle 

nytt materiell for bruk ved vedlikehold 

og feilretting i høyspentanlegg 

uten at strømmen kobles fra, Arbeid 

Under Spenning (AUS). Dette er et 

prosjekt som gir kundene mindre 

avbrudd og er kostnadseffektivt for 

konsernet. 

Gjennom investeringsselskapet 

Energy Future Invest AS (EFI), 

som eies sammen med Statkraft, 

investerer konsernet på eiersiden i 

selskaper innen ny teknologi relatert 

til fornybar energi. Selskapet har 

siden etableringen i 2000 vært et av 

Norges mest aktive selskaper innenfor 

egenkapitalområdet. Statkraft 

har skiftet strategi på dette 

området, og ønsker en avvikling 

av sitt eierskap i selskapet. 

Eidsiva har vært pådriver for å få 

næringslivet i regionen til å støtte 

finansielt opp om arbeidet med 

etablering av Universitetet i 

Innlandet. Eidsiva har bidratt med 

30 millioner kroner for å sikre 

finansieringen av prosjektet. 

Elektrifisering av veitransport er et 

viktig klimabidrag, og Eidsiva deltar 

aktivt i flere prosjekter for å utvikle 

tekniske og kommersielle løsninger. 

Eidsiva har tatt en pådriverrolle 

i energibransjen innenfor dette 

området. 

risikoforHold 

Eidsivas virksomhet er i tillegg til 

operasjonell risiko også utsatt for 

sentrale risikoområder som regulatoriske, 

politiske, juridiske, konsesjonsmessige 

og finansielle forhold. 

Ansvaret for risikostyringen ligger 

hos det enkelte virksomhetsområde, 

men koordineres på konsernnivå 

som også styrer de fleste finansielle 

risikoområdene. 

Eidsivas vannkraftproduksjon 

foregår i 20 heleide og 24 deleide 

kraftverk som er geografisk spredt 

over et område med meteorologiske 

og hydrologiske variasjoner. Over 50 

prosent av produksjonskapasiteten 

er tilknyttet magasinverk. 

Produksjon i mange enheter og den 

geografiske spredningen reduserer 

volumrisiko. 

For å redusere risiko for store prisvariasjoner 

og for å sikre kontantstrømmene 

innen vannkraft- og 

sluttbrukervirksomhetene, benyttes 

finansielle prissikringsinstrumenter. 

Prissikringene følger vedtatte 

sikringsstrategier. 

Innen kraftsalg er konsernet eksponert 

for valutarisiko, som skyldes 

at alt salg på kraftbørsen foregår 

i euro. Netto kontantstrømmer i 

euro utover kvantum som sikres via 

sikringsstrategi innen vannkraft, 

veksles fortløpende til norske 

kroner. Prissikringer som foretas 

i henhold til sikringsstrategien, 

valuta-sikres samtidig. Innkjøp av 

kraft til sluttbruker er i liten grad 

utsatt for valutarisiko, siden 

markedsprisen bestemmes i norske 

kroner. 

Ved prisnivåer på kraft og euro som 

virksomhetene vurderer gunstige, 

kan forretningsmessige disposisjoner 

foretas innenfor rammene 

i sikringsstrategiene eller etter 

styrets godkjenning. 

Tilnærmet all handel med kraft 

foregår på kraftbørsen Nasdaq 

OMX, og sluttbrukersalget er fordelt 

på et stort antall kunder. Samlet 

sett gir dette lav konsentrasjon av 

kredittrisiko. 

Konsernet har i tillegg til belåning 

også inntekter som påvirkes av 

endringer i rentenivået. Målet for 

styring av renterisiko er å begrense 

konsernets resultatsvingninger fra 

endringer i rentenivået. Som instrumenter 

benyttes kombinasjonen 

fastrente og flytende rente på lån, 

og rentebytteavtaler. Renterisikoen 

er for tiden begrenset. 

Konsernet har en solid egenkapital 

og stabile kontantstrømmer fra 

drift. Finansinstitusjonene vurderer 

kredittverdigheten som god, noe 

som har sikret tilgang til likviditet 

på kort og lang sikt. Konsernet har 

en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont 

og likviditetsreserver 

i kommiterte trekkrettigheter. 

Dette gir konsernet tilfredsstillende 

finansiell fleksibilitet. Konsernet 

vurderer likviditetsrisiko som lav. 

Konsernet har egne ansatte som 

følger opp foreslåtte endringer i 

rammebetingelser som kan påvirke 

konsernets inntjening, og er aktive 

for å sikre konsernets interesser på 

best mulig måte. Konsernet benytter 

også juridisk bistand i mange 

saker for å sikre at konsernet også 

ivaretar de juridiske forhold på best 

mulig måte. 

Operasjonelt er konsernets 

viktigste oppgaver å sikre stabil 

leveringssikkerhet og forutsigbar 

produksjon av kraft. Dette sikres 

med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, 

og optimalt nivå for 

drift og vedlikehold. Kombinert med 

tilpassede forsikringsordninger gir 

dette et akseptabelt risikonivå. 

Konsernets investeringsprogram 

er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter 

er i gang. Dette 

gjelder spesielt avfallsforbrenningsanlegget 

på Trehørningen 

utenfor Hamar, men også utvidelse 

av Kongsvinger kraftverk med et 

nytt aggregat og byggingen av en ny 

kraftstasjon i Rendalen er store investeringsprosjekter. 

Oppfølgingen 

av de store prosjektene er sentralt. 

Trehørningen avfallsforbrenningsanlegg 

er en type anlegg konsernet 

ikke tidligere har bygget. Dette er 

Eidsivas største enkeltutbygging 

noen gang, og aktivitetsnivået er for 

tiden høyt. Fokus på risiko knyttet til 

fremdrift, ferdigstillelse og oppstart 

øker etter hvert som prosjektet 

nærmer seg ferdigstillelse 

økonomi og finans 

regnskap 2010 

Konsernregnskapet er avlagt i 

henhold til de nye internasjonale 

regnskapsprinsippene IFRS (International 

Financial Reporting Standards). 

Morselskapet Eidsiva Energi 

AS følger reglene for forenklet IFRS. 

Konsernets driftsinntekter for 2010 

var 4 744 millioner kroner. Dette er 

1 158 millioner kroner høyere enn i 

2009. Kraftproduksjonen er redu- 

sert med 161 GWh fra 2009, mens 

gjennomsnittelig kraftpris for 

året 2009 ble 43,5 øre/kWh, mot 

29,5 øre/kWh for året 2009. 

Hovedårsaken til økte driftsinntekter 

skyldes økt kraftpris. 

Driftsresultatet for 2010 ble 979 

millioner kroner. Det er en økning 

på 33 millioner kroner i forhold til 

2009. Driften innen virksomhetsområdene 

har vært god i 2010, 

men resultatet innen Vekst er ikke 

tilfredsstillende. Dette skyldes både 

verdifall på flere av aksjeinvesteringene, 

men også at det er foretatt 

nedjustering av verdier i tilknytning 

til bredbåndsvirksomheten som ikke 

viser tilfredsstillende inntjening. I 

tillegg var utviklingen på konsernets 

finansielle sikringsposisjoner på 

kraft mindre gunstige enn i 2009. 

Som følge av nye regler for beregning 

av pensjon i forbindelse med 

pensjonsreformen, ble det i resultatregnskapet 

for 2010 inntektsført i 

overkant av 100 millioner kroner. 

Netto finanskostnader utgjorde 156 

millioner kroner. Dette er 3 millioner 

kroner lavere enn i 2009. Rentenivået 

har vært noe lavere for 

konsernet enn i 2009, og det ble 

innfridd et obligasjonslån i juli 

måned. 

Resultatet fra det tilknyttede 

selskapet Moelven Industrier ASA 

var cirka 50 millioner kroner bedre 

enn i 2010, hvorav cirka 40 millioner 

kroner er reversering av tidligere 

nedskriving. 

Resultat før skatt var 921 millioner 

kroner. Det er en økning fra 2009 på 

91 millioner kroner. 

Skattekostnaden i 2010 ble 493 

millioner kroner. Dette er syv 

millioner kroner høyere enn i 2009. 

Skattekostnaden i regnskapet utgjør 

54 prosent, og må sees i sammenheng 

med ikke-fradragsberettigede 

kostnader og at grunnrenteskatt i 

vannkraftvirksomheten utgjør 30 

prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt. 

Konsernet oppnådde et årsresultat 

på 428 millioner kroner, noe som er 

en økning på 84 millioner kroner fra 

2009. 

Konsernets resultatregnskap og balanse 

viser etter styrets mening et solid 

konsern med tilfredsstillende inntjening. 

Styret er fornøyd med utviklingen og 

resultatet i konsernet, selv om enkelte av 

virksomhetene viser svake resultater.


REGNSKAP 

Styret bekrefter at grunnlaget for 

fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet 

for 2010 er utarbeidet i 

samsvar med dette. 

kontantstrøm og 

kapitalforHold 

Konsernets totalkapital per 31. 

desember 2010 var cirka 16 milliarder 

kroner. Dette er på samme nivå 

som i 2009. Bokført egenkapital var 

7,4 milliarder kroner, og utgjorde 46 

prosent av totalkapitalen. 

Endringen i egenkapital i løpet av 

året tilsvarer hovedsakelig resul- 

tatet på 428 millioner kroner redusert 

med utbetalt utbytte med 275 

millioner kroner for året 2009. 

Kontantstrøm fra virksomheten var 

1 298 millioner kroner. Avskrivningene 

utgjorde 451 millioner kroner, 

mens investeringer i driftsmidler var 

1 209 millioner kroner. Det ble netto 

solgt verdipapirer for 149 millioner 

kroner. Økningen i belåning i 2010 

var begrenset til 98 millioner kroner, 

da deler av investeringer i 2010 ble 

finansiert i 2009 på grunn av finanskrise 

og uro i finansmarkedet. Det 

er nedbetalt lån med 416 millioner 

kroner, og utbytte fra regnskapsåret 

2009 ble utbetalt med 275 millioner 

kroner. Som følge av opptak av lån i 

2009 for finansiering av investeringer 

i 2010, er konsernets likviditetsbeholdning 

som planlagt redusert 

med 546 millioner kroner i løpet 

av året, og utgjorde 847 millioner 

kroner per 31. desember 2010. 

Konsernet hadde 1 675 millioner 

kroner i ubenyttede trekkrettigheter 

per 31. desember 2010. 

disponering av 

resultatutbytte 

Eidsiva-konsernets forvaltning 

av kapital og industrielle aktiva 

skal, sammen med resultatforbedringer 

og strukturelle tiltak, gi 

tilfredsstillende avkastning gjennom 

årlig utbytte og økt aksjeverdi. 

Målet er at eierne oppnår minst like 

god avkastning på investert kapital 

Ingeborg Moen Borgerud 

Styrets leder 

i Eidsiva som ved alternative finansielle 

plasseringer. 

Morselskapet Eidsiva Energi AS 

hadde et overskudd etter skatt på 

411 millioner kroner. Styret foreslår 

for generalforsamlingen at det 

avsettes et utbytte for 2010 på 290 

millioner kroner. Øvrig resultat på 

121 millioner kroner overføres til 

annen egenkapital. Morselskapets 

frie egenkapital etter disponeringer 

utgjør 1 276 millioner kroner per 

31. desember 2010. 

utsikter 

Kraftsituasjonen i slutten av 2010 og 

så langt i 2011 har vært svært 

anstrengt. Uten stabilitet i overføringskapasiteten 

og kraftproduksjon 

fra utlandet ville situasjonen ha 

vært kritisk og prisnivået på kraft 

uakseptabelt høy. Riktig balansering 

av produksjonskapasitet og 

bedre overføringsmuligheter både 

mellom regionene i Norge og med 

utlandet blir svært avgjørende for 

bransjen de neste årene. 

Eidsiva arbeider med store nye prosjekter 

innen fornybar energi. Ved 

ferdigstillelse av pågående prosjekter 

i hel- og deleide selskaper, vil 

produksjonen i egen region øke med 

cirka en milliard kilowattimer, hvorav 

Eidsivas andel utgjør cirka 500 

millioner kilowattimer. Eidsivas energiproduksjon 

vil da utgjøre nærmere 

fire milliarder kilowattimer. 

Overføringsnettet i Oppland og 

Hedmark må på grunn av alder og 

slitasje skiftes ut fortløpende. Til 

tross for at nettet vurderes som 

teknisk godt og stabilt, vil årlige 

reinvesteringer fordobles i løpet av 

en fem års periode. Dette vil kreve 

store ressurser og god planlegging, 

men er en forutsetning for å beholde 

et høyt nivå på leveringssikkerhet. 

Samtidig er det løpende behov for 

investeringer til nye anlegg. Totale 

investeringer i nettvirksomheten vil 

være økende, og utgjøre cirka 400 

millioner kroner årlig de nærmeste 

Reidar Åsgård 

Nestleder 

Hamar, 24. mars 2011 

årene. Nettselskapet er som resten 

av bransjen forpliktet til å innføre 

Avanserte Måle- og Styringssystemer 

(AMS) innen utgangen av 2016. 

Prosjektet vil være et godt servicetilbud 

til kundene, og har en investeringsramme 

på over 400 millioner 

kroner for Eidsiva. 

Omdømmemessig er situasjoner 

med begrenset tilgang til kraft 

og høye priser problematisk for 

kraftbransjen. Store svingninger i 

kraftprisen fører til liten forutsigbarhet 

for kundene. Eidsiva vil 

derfor sørge for at kunder som 

ønsker forutsigbare strømutgifter 

skal få mulighet til å inngå avtale om 

fastpriskontrakt. 

En bransje med investeringshorisont 

på 20 til 100 år har behov for forutsigbarhet 

i rammebetingelsene. 

For Eidsiva har rammebetingelsene 

spesielt stor betydning for vannkraft, 

nett og bioenergi. Konsernet 

arbeider aktivt for å motvirke 

endringer som kan ha negative 

konsekvenser for virksomheten. 

Arbeidet for bedre rammebetingelser 

gjøres hovedsakelig via 

bransjeforeningen Energi Norge, 

men også i et næringspolitisk nettverk 

med andre regionale energiselskaper. 

Eidsiva har kontroll og myndighet 

over bemanning for beredskap, 

reparasjon og vedlikehold av 

kraftverk og nettet i eget konsern. 

Konsernet har god leveringssikkerhet 

og stabil kraftproduksjon. 

Eidsiva vil fortsatt beholde 

ressursene i eget konsern. De nye 

bemanningsforskriftene fra Olje- og 

energidepartementet vil få 

ubetydelige konsekvenser for 

organiseringen i Eidsiva. 

Eidsiva er eksponert innen telekombransjen 

gjennom 80 prosent 

eierskap i Eidsiva bredbånd AS og 

derigjennom 17 prosent eierskap 

i Ventelo AS. Strategien med fire 

forskjellige teknologiløsninger for 

framføring av bredbånd er krevende. 

Sigmund Thue 

For stor fokus på utbygging og oppkjøp 

av infrastruktur de siste årene 

har gått på bekostning av lønnsomhet 

og drift. I løpet av 2010 er fokus 

endret til fortetting av kunder på 

eksisterende infrastruktur og økt 

salg til eksisterende kunder. Styret 

vil følge utviklingen nøye i 2011, og 

legger til grunn at det vil gjennomføres 

nødvendige tiltak for å bedre 

situasjonen. 

Eidsiva vil bidra til at Hedmark 

og Oppland fortsatt skal være et 

attraktivt område for innbyggerne 

og et godt alternativ for de som 

vurderer å flytte hit. Derfor vil 

Eidsiva fortsette sine aktiviteter og 

sponsing mot kultur og idrett, økt 

bokvalitet generelt og bidra til at 

regionen kan bli et viktig senter for 

utdanning. Dette vil bidra til å sikre 

grunnlaget for Eidsivas virksomhet 

også i fremtiden. 

Fremtidsutsiktene for Norge vurderes 

som gode med fortsatt vekst. 

For energibransjen vil de nærmeste 

årene sannsynligvis gi mange 

viktige avklaringer. Dette gjelder 

for eksempel opprettholdelse av 

kraftforedlende industri, utbygging 

av fornybar energi, forsterkning og 

økt kapasitet for overføring av kraft 

både i Norge og til utlandet. 

Styret har tillit til at det lave sykefraværet 

og reduksjonen i skader 

med fravær videreføres i 2011. Dette 

gjelder også det konstruktive samspillet 

mellom ledelse og tillitsvalgte 

og den sterke motivasjonen og 

det gode samholdet i hele organisasjonen. 

Selv om det er usikkerhet knyttet 

til vurderinger av fremtidige 

forhold, mener styret at Eidsiva står 

godt rustet til å møte fremtidens 

utfordringer. Styret mener det er 

grunn til optimisme når det gjelder 

konsernets samlede verdiskaping 

også de kommende år. 

Sissel Solum Einar Busterud 

Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan 

konsernsjef 

RESULTATREGNSKAP 

(tall i millioner kroner) 

2010 2009 

Salgsinntekter 4 744 3 586 

Kjøp varer og energi -2 008 -1 299 

Lønnskostnader -547 -599 

Aktiverte egne investeringsarbeider 202 169 

Avskrivninger og nedskrivninger -451 -381 

Andre (tap)/gevinster – netto -281 4 

Andre driftskostnader -680 -533 

driftsresultat 979 946 

Finansinntekter 50 64 

Finanskostnader -206 -223 

netto finanskostnader -156 -159 

Andel resultat i tilknyttede selskaper 98 43 

resultat før skattekostnad 921 830 

Skattekostnad -493 -486 

årsresultat 428 344 

årsresultat tilordnet 

Aksjonærer i selskapet 483 371 

Minoritetsinteresser -55 -27 

sum 428 344 

Utvidet resultat 

Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap 0 -23 

sum utvidet resultat 0 -23 

årets totalresultat 428 321 

totalresultat tilordnet 

Aksjonærer i selskapet 483 360 

Minoritetsinteresser -55 -39 

årets totalresultat 428 321

REGNSKAP 38 drivkraft 2010 drivkraft 2010 

39 

REGNSKAP 

EIENDELER Eidsiva Konsern 

EGENKAPITAL OG GJELD Eidsiva Konsern 


2010 2009 2008 (tall i millioner kroner) 

2010 2009 2008 

anleggsmidler 

egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 

Varige driftsmidler 10 511 9 700 9 084 

Aksjekapital 341 341 341 

Immaterielle eiendeler 2 298 2 337 2 220 

Overkurs 3 656 3 656 3 656 

Investeringer i tilknyttede selskaper 536 446 881 

Opptjent egenkapital 3 318 3 110 3 025 

Andre finansielle anleggsmidler 800 776 418 

sum egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 7 315 7 107 7 022 

sum anleggsmidler 14 145 13 259 12 603 

Minoritetsinteresser 152 200 430 

omløpsmidler 

sum egenkapital 7 467 7 307 7 452 

Varer 4 3 3 

gjeld 

Kundefordringer og andre fordringer 934 714 822 

langsiktig gjeld 

Derivater 77 171 433 

Lån 4 611 4 679 4 004 

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 125 237 369 

Utsatt skatt 1 289 1 271 1 237 

Obligasjoner - 165 - 

Pensjoner og liknende forpliktelser 595 699 671 

Kontanter og kontantekvivalenter 847 1 393 755 

Andre avsetninger og forpliktelser 610 577 471 

Selskaper holdt for salg - - 100 

sum langsiktig gjeld 7 105 7 226 6 384 

sum omløpsmidler 1 987 2 683 2 482 

kortsiktig gjeld 

sum eiendeler 16 132 15 942 15 085 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 759 587 519 

Derivater 241 49 170 

Betalbar skatt 494 437 345 

Lån 65 336 159 

Selskaper holdt for salg - - 55 

sum kortsiktig gjeld 1 559 1 409 1 248 

sum gjeld 8 664 8 635 7 632 

sum gjeld og egenkapital 16 132 15 942 15 084 

Ingeborg Moen Borgerud 

Styrets leder 

Reidar Åsgård 

Nestleder 

Hamar, 24. mars 2011 

Sigmund Thue 

Sissel Solum Einar Busterud 

Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan 

konsernsjef

REGNSKAP 40 drivkraft 2010 

drivkraft 2010 41 

REGNSKAP 

KONTANTSTRØMOPPSTILLING Eidsiva Konsern 

(tall i millioner kroner) 2010 2009 

kontantstrømmer fra driften 

Kontantstrømmer fra driften 1 715 1 815 

Betalte skatter -417 -346 

a: netto kontantstrømmer fra driften 1 298 1 469 

likvider tilført/brukt på investeringer: 

Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -1 209 -879 

Innbetalinger ved salg av driftsmidler 1 5 

Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler -2 - 

Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer -36 -491 

Innbetalinger ved salg av verdipapirer 185 245 

Mottatt utdeling fra tilknyttet selskap 8 3 

Mottatte finansinntekter 30 64 

Endring i andre investeringer -27 29 

b: netto likviditetsendring fra investeringer -1 050 -1 024 

likvider tilført/brukt på finansiering: 

Endring trekk på kassekreditt -2 -53 

Opptak av nye lån 98 1 236 

Avdrag på gjeld -416 -392 

Nedbetaling eierlån - -100 

Betalte finanskostnader -206 -223 

Kapitaltilførsel fra minoritet i Kongsvinger Bioenergi 8 - 

Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer -275 -275 

Utbetalt utbytte til minoritetsaksjonærer -1 - 

c: netto likviditetsendring fra finansiering -794 193 

a+b+c: netto likviditetsendring i året -546 638 

Kontanter og kontantekvivalenter per 01.01 1 393 755 

kontanter og kontantekvivalenter per 31.12 847 1 393 

Nullkontroll 0 

AVSTEMING EGENKAPITAL Eidsiva Konsern 


egenkapital pr. 31.12.2007 341 3 656 3 997 2 518 72 6 587 

Årets resultat - 803 -59 744 

utvidet resultat: 

Omregningseffekter i tilknyttet selskap - 11 8 19 

transaksjoner med eierne: 

Utdelt utbytte -301 -301 

HRF overgang fra TS til DS -6 -6 

Tilført fra minoritet i EFI og Eidsiva MI 409 409 




Omregningseffekter i tilknyttet selskap -11 -12 -23 


Utdelt utbytte - -275 -275 

Eidsiva bredbånd overgang fra TS til DS 42 42 

Tilført fra minoritet i Eidsiva bredbånd 32 32 

Avgang minoritet ved fisjon Eidsiva MI -265 -265 




Omregningseffekter i tilknyttet selskap - - - 


aksjekapital 

overkursfond 

sum innskutt opptjent 

egenkapital egenkapital 

minoritetsinteresser 

sum 

egenkapital 

Utdelt utbytte - -275 -1 -276 

Tilført fra minoritet i Kongsvinger Bioenergi 8 8 

egenkapital pr. 31.12.2010 341 3 656 3 997 3 318 152 7 467 

for fullstendig årsregnskap med noter se www.eidsivaenergi.no

FOTOGRAFENE 

VETLE OG 

HÅKON 

Da arbeidet med å planlegge DRIVKRAFT 2010 tok 

til, besluttet Eidsiva at vi skulle spørre elever på 

media og kommunikasjon ved Gausdal videregående 

skole om å ta bildene til trykksaken. 

–Bakgrunnen var et samarbeid vi hadde med 

skolen i forbindelse med prosjektet «Vann i 

kunsten» i Lillehammer i fjor. Resultatet ble så bra 

at vi fant ut at vi ville forsøke å utvide samarbeidet. 

Det angrer vi ikke på, sier kommunikasjonssjef 

Inge Møller i Eidsiva Energi. 

Vetle Hallås fra Lillehammer og Håkon Jørgensen fra Mesnalia er spesielt 

fotointeresserte elever ved Gausdal Videregående skole. De to unge og 

lovende fotografene har tatt de aller fleste bildene i Drivkraft 2010. 


«nye kongsvinger kraktverk» 

foto: Håvard jørgensen 

FOTOGRAFENE

Årsrapport 2010 (pdf) - Eidsiva Energi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?