Årsrapport 2010 (pdf) - Eidsiva Energi

BIOENERGI 22 drivkraft 2010 drivkraft 2010 23
BIOENERGI
FAKTA OM
BIOENERGI
HastigHet
Vannet i et fjernvarmerør
beveger seg med 2-2,5 m/s,
mens dampen beveger seg
med cirka 20 m/s = 72 km/t.
Det vil si at fjernvarme
beveger seg med gang-
hastighet, mens damp
beveger seg like fort som
en bil har lov til å kjøre på en
gjennomsnittlig veg etter
norske forhold.
Høyrekjøring
Når du står med en energisentral
i ryggen, vil alltid
varmt vann strømme i det
høyre røret (tur) mens det
avkjølte vannet kommer i
retur i det venstre.
Med andre ord:
Høyrekjøring!
for 2/3 av verdens
befolkning er biomasse den
eneste eller viktigste energibæreren.
I enkelte utviklingsland
er bioenergiandelen
over 85 prosent, men ofte
med lav virkningsgrad.
nesten 40 prosent
av all skog som avvirkes i
Norge kommer fra Oppland
og Hedmark.
i norden produseres det
275 TWh bioenergi
i 2010 ble samlet fjernvarmeproduksjon
cirka 130 GWh. I 2011 er
prognosene 200 GWh – som inkluderer
oppstart og et halvt års drift
av Trehørningen Energisentral.
- I løpet av høsten 2011 går produksjonen
ved Trehørningen for fullt.
Avfallforbrenningsanlegget skal
produsere fjernvarme til Hamar by,
damp til Norsk Protein og elektrisitet.
Anlegget skal gjenvinne
energien fra 72 000 tonn hus-
holdnings- og næringsavfall per
år, og vil produsere over 200 GWh
energi når det er ferdig utbygd. Det
blir et miljøfyrtårn i Innlandet, sier
John Marius Lynne.
konsesjon på gjøvik
Som et ledd i Eidsivas ambisiøse
strategi var det viktig å få konsesjon
for utbygging av bioenergi på Gjøvik.
Avgjørelsen er ikke minst viktig
for Gjøvik, som vil fremstå som en
grønnere by i fremtiden. Eidsivas
planlagte energisentral skal erstatte
flere titalls oljefyrte sentraler. Det
nye bioenergianlegget skal utstyres
med en avansert renseteknologi ,
som vil bidra til en betydelig bedring
joHn marius lynne,
direktør i eidsiva
bioenergi
BIOENERGI TIL
INNLANDET
av lokalmiljøet i Gjøvik sentrum og
områdene i nærheten. Dessuten
reduserer anlegget de totale
utslippene av klimagasser i Gjøvik
kommune med rundt 30 prosent.
både returtre og skogsflis
Prosjektet har en investeringsramme
på cirka 450 millioner
kroner, og varmesentralen vil de
første årene primært brenne returtre,
men vil etter hvert også brenne
skogsflis.
- Teknologisk er det en utfordring å
ha full fleksibilitet til å fyre anlegget
med to såpass ulike brensler, men
det skal vi klare, sier Lynne.
Planene om bruk av bioolje som
spisslast gis også en positiv verdi i
vurderingen av prosjektets miljøvirkninger.
Fjernvarmeanlegget er
planlagt å dekke et energibehov
på cirka 160 GWh fordelt på 50-60
GWh fjernvarme, 90 GWh damp til
industrikundene Hunton og Hoff og
15-25 GWh kraftproduksjon.
- Prosjektet i Gjøvik er veldig
spennende, og utrolig viktig fordi vi
skal erstatte oppvarming og
prosessdamp basert på fossilt
Vi er godt i gang
med å oppfylle
konsernets
ambisiøse
målsetting om
1 TWh bioenergi
For Eidsiva Bioenergi har mye av fokuset i 2010 vært spesielt rettet mot
byggingen av avfallsforbrenningsanlegget Trehørningen Energisentral utenfor
Hamar. Sommeren 2010 ble enda en viktig milepæl i konsernets bioenergiutbygging
passert: Eidsiva fikk konsesjon til utbygging av fjernvarmeanlegg
på Gjøvik. - Vi er godt i gang med å oppfylle konsernets ambisiøse målsetting
om 1 TWh bioenergi, sier direktør John Marius Lynne i Eidsiva Bioenergi AS.
brensel med biobrensel. Det nye
anlegget vil innebære en kraftig
reduksjon av CO2-utslippet i Gjøvik
og representere et betydelig løft for
miljøet i byen, sier Lynne.
kallerudlia
Mye av debatten rundt biobrenselanlegget
i Gjøvik har dreid seg om
valg av tomt. Nå er det bestemt at
anlegget skal bygges i Kallerudlia
9. For at dette prosjektet skal være
økonomisk bærekraftig, er det en
forutsetning å få etablert leveranse
av damp til industrien i tillegg til
fjernvarmen. Våre analyser av
tekniske og økonomiske forhold
opererer med en maksimal avstand
på cirka 1,5 km fra anlegget til dampkunder
for å få lønnsomhet.
- Vi er helt i grenseland når det
gjelder disse beregningene. Hadde
vi beveget oss ut over avstanden
fra Kallerudlia, hadde ikke anlegget
kunnet levere damp til industrien.
Det å overføre damp er langt mer
teknisk og økonomisk krevende enn
å overføre fjernvarme. Derfor er det
ønskelig å ha kortest mulig avstand
til dampkunder, presiserer Lynne.
når treHørningen energisentral starter full produksjon i 2011, vil alt restavfall fra husholdninger og næringsavfall bli omgjort til ny, fornybar energi.
ÅTTE BYER OG TETTSTEDER
Foruten avfallsforbrenningen på Trehørningen, konsentrerer Eidsiva Bioenergi seg om følgende biomasseråstoff til
energiproduksjon: Skogsråstoff, returtreflis og restprodukter fra landbruket. Status for bioenergiutbyggingen er at
Eidsiva Bioenergi i dag er leverandør av fjernvarme i åtte byer og tettsteder:
1. i Hamar er det allerede to
produksjonssteder for bioenergi
i et sammenhengende
fjernvarmenett;
børstad – skogsråstoff.
storHamar – kornavrens og
tørre flisprodukter, briketter og
pellets.
Fra 2011 vil treHørningen
energisentral, basert på
restavfall, bli den nye hovedforsyningen
av fjernvarme til
Hamar, med leveranser av prosessdamp
til Norsk Protein og
produsjon av elektrisitet kraft.
2. i kongsvinger er Eidsiva
posisjonert både nord og sør for
Glomma, og har levert varme på
nordsiden i drøyt ti år. I løpet av
vinteren 2010/2011 ble arbeidet
med å legge fjernvarmeledning
over Glomma fullført. Med
denne ledningen knyttes nord
og sør sammen. Våren 2010 ble
Kongsvinger Bioenergi AS
etablert. Selskapet er et
samarbeid mellom Norsenteret
Kongsvinger AL og Eidsiva
Bioenergi AS, der Eidsiva eier 51
prosent. Kongsvinger Bioenergi
AS har varmeproduksjon på
Norsenga, og bygger fjernvarmenett
i Kongsvinger på
sørsiden av Glomma. Varmelevering
starter i 2011.
3. på lena er Eidsiva Bioenergi
engasjert i Lena Fjernvarme AS.
Eidsivas eierandel er 51 prosent.
Resten av eierpostene er fordelt
på seks allmenninger på Toten
og Mjøsen Skog. Anlegget
driftes godt, og vil i løpet av 2011
bli utvidet med nye kunder. Det
nærmer seg 10 GWh i produksjon.
På mange måter har Lena
Fjernvarme blitt et referanseprosjekt
for anlegg i denne
småskala størrelsesorden.
4. i moelv er det gitt godkjenning
til et anlegg på opp mot 15
GWh. Anlegget skal bygges i
tilknytning til Strand/Unikorn.
Inntil videre er det etablert et
tidligfyringsanlegg med gasscontainer
for å betjene SIVA i en
tidlig fase. Det nye anlegget vil
stå ferdig høsten 2013.
5. i brumunddal kjøper Eidsiva
varmen fra Solør Bioenergi
Brumunddal AS, og distribuerer
og selger varme til kunder.
Første trinn i prosjektet ble
sluttført i desember 2010. Det er
gitt grønt lys for trinn 2. I løpet
av de neste tre årene er målet
totalt 25 GWh.
6. i lilleHammer er det lagt
ned tre kilometer fjernvarmenett.
Det blir en kraftig utvikling
i Lillehammer de neste tre årene
med ny bioenergisentral i
Nordre Ål som hovedforsyning.
7. trysil har det eldste biofyrte
fjernvarmeanlegget i landet.
Eidsiva eier 65 prosent, mens
resten eies av Trysil kommune.
Anlegget er bygd ut i flere
etapper. Varmesentralen er
plassert på sagbruksområdet
til Moelven Trysil. Partene har
etablert en ny 10 års avtale som
innebærer at Trysil Fjernvarme
kjøper råstoff (sekundærprodukter
fra sagbruket) og
selger tilbake varme til Moelven
til tørking og oppvarming. Anlegget
leverte 41 GWh i 2010.
8. i gjøvik planlegger Eidsiva
å bygge et bioenergianlegg
for produksjon av fjernvarme,
damp og elektrisitet. Anlegget
vil levere ca 160 GWh/år og skal
etter planen stå ferdig i 2013.
Store aktører som Hunton og
Hoff har inngått langstige avtaler
med Eidsiva om leveranse av
prosessdamp.