Årsrapport 2010 (pdf) - Eidsiva Energi

VANNKRAFT
20-20-20
klimagassutslippet
skal ned med 20 prosent.
energieffektiviteten
skal opp med 20 prosent.
andelen fornybar
energi skal økes med 20
prosent.
NY VANNKRAFT
GIR BEDRE
den globale oppvarmingen og
utslippet av klimagasser krever økt
satsing på fornybare energikilder.
Økt norsk produksjon av fornybar
energi bidrar til å redusere kraftproduksjonen
basert på kull, olje og
gass i Europa.
eidsiva bidrar
Sintef har beregnet at 1 MWh
økning i norsk produksjon vil
redusere utslipp av CO2 med 526 kg.
Øker Eidsiva årsproduksjonen med
1,1 TWh, tilsvarer dette 600 000 tonn
CO2 per år. Dette tilsvarer utslippet
av 200 000 biler. Lykkes Eidsiva
Bioenergi tilsvarende med sin
ambisjon på 1 TWh fornybar energi,
vil Eidsivakonsernet bidra til en CO2
- reduksjon på mer enn en million
tonn i året. Dette utgjør sju-åtte
prosent av Norges krav i forhold til
det såkalte «20-20-20»målet innenfor
EU. Det innebærer at klimagass-
KLIMA
Gjennom Fornybardirektivet har EU som målsetning
å øke sin gjennomsnittlige andel fornybar
energi fra 8,5 prosent til hele 20 prosent i 2020.
Det er satt nasjonale mål for EUs medlemsland
med utgangspunkt i nasjonenes totale energisystem.
Fornybardirektivet er også EØS-relevant og
det er forventet at Norge tilslutter seg direktivet i
2011/2012. Norge er i forhandlinger med EU om de
nasjonale målsettingene. Det er stort behov for
fornybar energi, og Norge har et unikt potensial i
vannkraft, vindkraft og bioenergi.
utslippet skal ned med 20 prosent,
energieffektiviteten skal opp med
20 prosent og andelen fornybar
energi skal økes med 20 prosent.
en ny æra
I over 100 år har Eidsiva produsert
elektrisk energi av vannkraft. I de
44 kraftverkene som Eidsiva Vannkraft
har ansvaret for produseres
det årlig mer enn sju milliarder
kilowattimer – 7,0 TWh - fornybar
energi. Eidsivas andel av denne
kraftproduksjonen er på rundt
3,3 TWh, og selskapet er dermed
en av Norges 10 største kraftprodusenter.
På mange måter står vi foran en
ny æra i vannkraftproduksjonen. I
løpet av 10 år vil Eidsiva Energi alene
investere 1,5 milliarder kroner i flere
utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter.
16 drivkraft 2010 drivkraft 2010 17
VANNKRAFT
PROSJEKTER
Med rosten kraftverk vil vi utnytte ett fall på vel 100 meter
i Gudbrandsdalslågen mellom Dovreskogen og Sel. Prosjektet er
under konsesjonsbehandling. Rosten er beregnet til å gi ny kraftproduksjon
på cirka 180 GWh per år. Konsesjon forventes innen 2013.
For nedre otta kraftverk er det to alternativer – Pillarguri
og Åsåren. Konsekvensutredningene peker ut Åsåren som det
gunstigste. Anlegget er beregnet å gi en årsproduksjon på om lag
300 GWh. Konsesjon forventes i 2013-2014.
kåja kraftverk vil nytte et fall i Gudbrandsdalslågen ved
Vinstra. Kraftverket er beregnet å gi en årsproduksjon på 130 GWh.
Konsesjon forventes i 2014-2015.
For tolga kraftverk utredes seks alternativer. Forventet
årsproduksjon på 140-190 GWh. Søknad om konsesjon i slutten av
2011. Konsesjon sannsynlig i 2014-2015.
Byggingen av nytt aggregat i kongsvinger kraftverk blir
sluttført våren 2011. Utvidelsen øker årsproduksjonen fra 130 til
200 GWh.
Ny kraftstasjon i rendalen kraftverk øker årsproduksjonen
fra om lag 650 til 700 GWh. Kraftstasjonen er planlagt ferdig høsten
2012.
Det planlegges å utvide braskereidfoss kraftverk med et
nytt aggregat. Utvidelsen vil øke årsproduksjon med om lag 40 GWh.
Byggestart tidligst høsten 2012.
Konsesjonssøknad for vulu kraftverk i Skjåk er til konsesjonsbehandling.
Kraftverket vil få en årsproduksjon på om lag 20 GWh.
Det planlegges opprusting og utvidelse av øvre vinstra og
Harpefossen kraftverk. Samlet vil prosjektene gi 40 GWh
økt produksjon.