Strålskyddsnytt nr. 1-2006 - the Centre for Radiation Protection ...
Strålskyddsnytt nr. 1-2006 - the Centre for Radiation Protection ...
Strålskyddsnytt nr. 1-2006 - the Centre for Radiation Protection ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Forts. från sid 33<br />
seg der<strong>for</strong> vanskelig rent statistisk påvises<br />
i den norske befolkning.<br />
Et offentlig utvalg <strong>for</strong>etok allerede<br />
i 1986 en vurdering av helsekonsekvensene<br />
av ulykken. Utvalget antydet<br />
at mellom 40-100 ville få kreft pga.<br />
Tsjernobyl-ulykken, hvorav 20-40 av<br />
disse vil dø. Utvalget konkluderte<br />
også med at »det er ikke sannsynlig at<br />
fosterskader vil opptre« og at »dosene<br />
i de følgende år må antas å bli betydelig<br />
lavere enn første år«. Derimot ble<br />
det også hevdet at den usikkerhet og<br />
angst nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken<br />
hadde skapt, måtte sees som en viktig<br />
side av nedfallets helseskadelige virkninger.<br />
For mange mennesker representerer<br />
Tsjernobyl-ulykken et vendepunkt<br />
når det gjelder opplevelse av miljø<strong>for</strong>urensing<br />
og dens globale karakter.<br />
Mange nordmenn følte nok at Norge<br />
ble utsatt <strong>for</strong> en <strong>for</strong>urensning det var<br />
vanskelig å beskytte seg mot. Kort etter<br />
nedfallet ble det gjort en undersøkelse<br />
på hvordan folk i Norge hadde<br />
reagert på ulykken. Nesten tusen personer<br />
ble intervjuet blant annet om<br />
stressreaksjon og psykiske problemer<br />
i <strong>for</strong>bindelse med Tsjernobyl-nedfallet.<br />
Rundt 20 % opplevde situasjonen ubehagelig<br />
stressende og kvinner viste seg<br />
34 <strong>Strålskyddsnytt</strong> 1/<strong>2006</strong><br />
å være mer bekymret enn menn. Det<br />
kom også frem at befolkningen hadde<br />
liten kunnskap om radioaktivitet og<br />
stråling. Selv om få oppsøkte profesjonell<br />
hjelp, var det stor etterspørsel<br />
om in<strong>for</strong>masjon fra myndigheter og<br />
fra helsepersonell. I tillegg til rask,<br />
klar og <strong>for</strong>ståelig in<strong>for</strong>masjon, ønsket<br />
man spesielt in<strong>for</strong>masjon om ting som<br />
hadde direkte betydning <strong>for</strong> dagliglivet<br />
med utgangspunkt i praktiske råd<br />
og mottiltak.<br />
Var det riktig bruk av ressurser?<br />
Det er altså gjennomført omfattende<br />
tiltak <strong>for</strong> å redusere helsekonsekvensene<br />
i Norge etter Tsjernobyl-ulykken.<br />
Stråledosen og dermed risiko <strong>for</strong> helseskader<br />
i befolkningen som følge av<br />
dette er blitt betydelig redusert. I snitt<br />
<strong>for</strong> befolkningen er dosen til nå blitt<br />
halvert. For de mest utsatte gruppene<br />
av befolkningen er reduksjonen større.<br />
Reindriftssamer i Sør- og Midt-Norge<br />
mottok i gjennomsnitt kun 1/10 av<br />
stråledosen de ville fått uten tiltak de<br />
første årene.<br />
En sammenligning mellom ressurser<br />
benyttet på tiltak <strong>for</strong> å redusere<br />
helsekonsekvensene og de kostnadene<br />
samfunnet ville kunne bli påført uten<br />
tiltak, med fl ere helseskader, viser at<br />
samfunnet<br />
har »tjent«<br />
på de tiltak<br />
som er<br />
gjennomført.<br />
Det<br />
har også<br />
vært rent<br />
økonomisk<br />
sett en<br />
<strong>for</strong>nuftig<br />
investering<br />
ved at<br />
mottiltak<br />
på ca. 200<br />
mill kr. har<br />
»reddet«<br />
kassasjon<br />
av kjøtt<br />
til over 1<br />
milliard<br />
kr. Dette,<br />
i kombinasjon<br />
med<br />
overvåkning<br />
og<br />
kontroll av<br />
næringsmidler<br />
har<br />
trolig medført at befolkningens tiltro<br />
til norske næringsmidler er tilfredsstillende.<br />
Uten denne tilliten ville de<br />
økonomiske konsekvensene ved den<br />
potensielle salgssvikten av de mest<br />
<strong>for</strong>urensede landbruksprodukter vært<br />
betydelig større enn kostnadene av tiltakene.<br />
Det var fra befolkningen og media<br />
en utpreget skepsis til myndigheter og<br />
eksperter den første tiden etter ulykken.<br />
Dette hadde sitt utgangspunkt i<br />
den in<strong>for</strong>masjon og troverdighetskrise<br />
man opplevde rett etter ulykken og<br />
som delvis kunne <strong>for</strong>klares i myndighetenes<br />
(og også Strålevernets) tidlige<br />
<strong>for</strong>holdsvis bastante konklusjoner.<br />
Dette ble betraktet som urimelig <strong>for</strong>sikrende<br />
og bagatelliserende.<br />
Unødig angst er trolig redusert i<br />
<strong>for</strong>bindelse med det tiltak- og overvåkningsprogram<br />
som ble iverksatt.<br />
For de involverte i de utsatte næringer<br />
betyr tilliten til deres produkter mye.<br />
Kort etter ulykken var <strong>for</strong>nemmelsen<br />
om samekulturens sammenbrudd og<br />
fjellbygdenes avfolkning utbredte, og<br />
spesielt var opplevelsen av eventuell<br />
kjøttproduksjon <strong>for</strong> kassasjon etisk<br />
og mentalt uakseptabelt <strong>for</strong> de fl este.<br />
Kassasjonsbehovet er nå redusert til et<br />
minimum, og effekten av kostholdsråd<br />
har vært god.<br />
Hva har vi lært?<br />
Tsjernobyl-ulykken er ingen solskinnshistorie<br />
i Norge, selv om ulykken fi kk<br />
en rekke myndigheter både på sentralt<br />
og lokalt plan til å samarbeide – og det<br />
kan se ut som det er en lykkelig slutt.<br />
Til tross <strong>for</strong> at Norge var lite <strong>for</strong>beredt<br />
på en kjernekraftulykke av et slikt<br />
omfang, klarte en raskt å håndtere situasjonen,<br />
og det var også et utstrakt<br />
samarbeid på tvers av landegrensene.<br />
Etter 1986 har vi lært mye. Den<br />
norske atomulykkesberedskapen er<br />
betydelig styrket, og likeledes erkjenner<br />
vi viktigheten av å ha tett og god<br />
kontakt med våre nordiske søsterorganisasjoner.<br />
Vi vet også at <strong>for</strong> å lykkes<br />
med en tilsvarende <strong>for</strong>urensningssituasjon<br />
er det viktig å involvere de<br />
berørte partene så tidlig som mulig.<br />
»Stakeholder involvement« og »coexpertise«<br />
må ikke bare bli fi ne ord<br />
som ligger i våre beredskapsplaner.<br />
Tone D. Bergan, Lavrans Skuterud,<br />
Per Strand<br />
Statens strålevern
Change language