Att ge och ta emot bekräftelse - Moodle 2
Att ge och ta emot bekräftelse - Moodle 2
Att ge och ta emot bekräftelse - Moodle 2
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
14<br />
strukturerar situationen. Denna<br />
uppdelning innebär inte att vi<br />
anser att den ena handledaren är<br />
lyssnande <strong>och</strong> lyhörd <strong>och</strong> den<br />
andra enbart strukturerad, u<strong>ta</strong>n att<br />
alla använder förmågan till<br />
<strong>bekräftelse</strong>, men på olika sätt.<br />
Handledarnas sätt att a<strong>ge</strong>ra beror<br />
till en del på personlighet, men<br />
kan också vara beroende av<br />
gruppens sammansättning <strong>och</strong><br />
hur långt gruppens process<br />
framskridit.<br />
Slutsats<br />
Genom att studenterna redan<br />
tidigt under utbildnin<strong>ge</strong>n till<br />
sjuksköterska har möjlighet att<br />
del<strong>ta</strong> i en processorienterad<br />
handledningsgrupp <strong>och</strong> där<br />
uppleva <strong>bekräftelse</strong>, utvecklas en<br />
<strong>ge</strong>menskap i gruppen <strong>och</strong> ett<br />
kollegialt stöd växer fram. Det<strong>ta</strong><br />
leder till att den framtida<br />
sjuksköterskeprofession blir<br />
synlig <strong>och</strong> yrkesidentiteten <strong>ge</strong>s<br />
ökade möjligheter till utveckling.<br />
Genom den kollegiala<br />
<strong>bekräftelse</strong>n i handlednin<strong>ge</strong>n sker<br />
en inlärning som leder till att de<br />
handledda studenterna bättre kan<br />
förstå <strong>och</strong> bekräf<strong>ta</strong> sina patienter.<br />
Vår förhoppning är att<br />
studenterna även som<br />
sjuksköterskor skall få möjlighet<br />
att del<strong>ta</strong>ga i processorienterad<br />
handledning i vårdarbete <strong>och</strong><br />
däri<strong>ge</strong>nom växa i sin<br />
yrkesprofession.<br />
Akseptert for publisering<br />
22.11.1999<br />
Maud Halvarsson leg.<br />
sjuksköterska, högskoleadjunkt,<br />
fil .mag.<br />
Ingrid Johansson leg.<br />
sjuksköterska, högskoleadjunkt,<br />
fil. mag.<br />
Korrespondans: Göteborgs<br />
Universitet<br />
Vårdvetenskapliga Sektionen<br />
Institutionen för Omvårdnad<br />
VÅRD I NORDEN 1/2000. PUBL. NO. 55 VOL. 20 NO. 1 PP 9–14<br />
Sykepleievitenskap . Omvårdnadsforskning . Nursing Science<br />
Stress og trygghet (fra side 8)<br />
sykepleierutdannin<strong>ge</strong>n, I: Bjerkerheim<br />
m.fl,red. Visjon, viten og virke.<br />
Universitetsforla<strong>ge</strong>t 1996<br />
3.Bjørk IT. « Håndens gjerning» – er<br />
den undervurdert i da<strong>ge</strong>ns sykepleie?<br />
I: Bjerkerheim m.fl,red. Visjon, viten<br />
og virke. Universitetsforla<strong>ge</strong>t 1996<br />
4.Hardy L. Keeping up with 'Mrs.<br />
Chase': An analysis of nursing skilllearning.<br />
Journal of Advanced Nursing<br />
1980; 5: 321-327.<br />
5. Reilly DE, Oermannn MH. Clinical<br />
teaching in nursing education, New<br />
York, 2 ed. National league for<br />
Nursing,1992.<br />
6. Mc.Adams m.fl. Psycomotor skills<br />
labaratories as self directed learning: A<br />
study of nursing students' perceptions,<br />
Journal of Advanced Nursing 1989;<br />
14: 788-796.<br />
7. Dalen Jvan. Skillslab – a centre for<br />
training of skills. I VleutenCvan<br />
der,WinjenW, eds. Problembased<br />
learning: Perspevtives from the<br />
Maastricht experience, Amsterdam<br />
Thesis 1990.<br />
8. Lauvås P, Handal G. Veiledning og<br />
praktisk yrkesteori. J. W. Cappelens<br />
forlag a.s 1990.<br />
9. White R, Ewan C. Clinical Teaching<br />
in Nursing, Chapman and Hall, 1991.<br />
10. Studdy et al. Teaching and<br />
learning clinical skills, Part 1-<br />
Development of a multidisiplinary<br />
skills centre. Nurse Education Today<br />
1994; 14:177-185.<br />
11. Infante et al. A clinical teaching<br />
project: Examination of a clinical<br />
teaching model, Journal of<br />
professional Nursing 1989; 5,(3):132-<br />
139.<br />
12. Lazarus RS, Folkman S. Stress,<br />
Appraisal and Coping. New York:<br />
Sprin<strong>ge</strong>r, 1984<br />
13. Hammersley M, Atkinson P.<br />
Feltmetodikk. Grunnla<strong>ge</strong>t for fel<strong>ta</strong>rbeid<br />
og feltforskning. Oslo: Gyldendal,<br />
MANUSKRIPTVEILEDER FOR VÅRD I NORDEN<br />
Innledning: Alle har adgang til å<br />
publisere i Vård i Norden dersom<br />
manuskriptets innhold er relevant<br />
for Vård i Nordens formål.<br />
Vård i Norden publiserer to typer<br />
artikler.<br />
❥ Vitenskapeli<strong>ge</strong> artikler som<br />
sendes til refereebedømmelse<br />
❥ Utviklingsartikler som<br />
vurderes av<br />
redaksjonskomitéen.<br />
Vanlig struktur for beg<strong>ge</strong> typer<br />
artikler er:<br />
1. Resymé på en<strong>ge</strong>lsk<br />
2. Introduksjon/bakgrunn<br />
3. Problemstilling/hensikt<br />
medarbeidet<br />
4. Beskrivelse av anvendte<br />
metoder<br />
5. Funn<br />
6. Diskusjon<br />
7. Litteraturoversikt<br />
Alle artikler sendes redaksjonen i<br />
to eksemplarer. Først når<br />
artikkelen er endelig godkjent for<br />
publisering oversendes teksten på<br />
diskett eller e-mail. De fleste<br />
språk kan benyttes, men unngå<br />
rene MAC-versjoner. Artikkelen<br />
skal innsendes som ett dokument<br />
på mail/diskett.<br />
Ved innsending skal forfatter<br />
opplyse om<br />
❥ artikkelen er å betrakte som en<br />
vitenskapelig artikkel eller en<br />
utviklingsartikkel.<br />
❥ an<strong>ta</strong>ll ord to<strong>ta</strong>lt.<br />
I tillegg til adresse skal forfatter<br />
oppgi telefonnummer,<br />
faksnummer og mailadresse.<br />
Eksklusivitet: Manuskripter som<br />
innsendes skal ikke være publisert<br />
tidli<strong>ge</strong>re eller være sendt til<br />
publisering i annet tidsskrift.<br />
Oversettelse av en artikkel ansees<br />
ikke som en ny artikkel.<br />
Eierskap: Dersom artikkelen er<br />
akseptert for publikasjon/publisert<br />
i Vård i Norden anses artikkelen<br />
som eiet av Vård i Norden. Senere<br />
publikasjon av artikkelen i annet<br />
tidsskrift må derfor godkjennes av<br />
Vård i Norden.<br />
Lengde og lay out:<br />
Vitenskapeli<strong>ge</strong> artikler skal ikke<br />
overskride plass for 5.000 ord<br />
inkludert plass for abstract,<br />
referanser, figurer og <strong>ta</strong>beller<br />
Utviklingsartikler skal ikke<br />
overskride plass for 3.000 ord<br />
inkludert plass for abstract,<br />
referanser, figurer og <strong>ta</strong>beller.<br />
Bruk dobbelt linjeavs<strong>ta</strong>nd.<br />
Tabeller bør markeres i «roman<br />
numerals», figurer i «arabic<br />
numerals». Dersom<br />
figurer/<strong>ta</strong>beller vedleg<strong>ge</strong>s på<br />
separate ark skal plassering i<br />
artikkelen angis. Bruk bare<br />
tvun<strong>ge</strong>n linjeskift ved avsnitt/<br />
rubrik og mellom<br />
litteraturreferansene. Bruk ikke<br />
ordskiller for å skape avs<strong>ta</strong>nd eller<br />
andre effekter. Ved eventuelle<br />
innrykk av avsnitt eksempelvis<br />
ved si<strong>ta</strong>ter bruk <strong>ta</strong>bulator på første<br />
linje og Ctrl + t eller tilsvarende<br />
på resten av avsnittet. Unngå<br />
orddeling<br />
Resymé: En<strong>ge</strong>lskspråklig resymé<br />
skal forelig<strong>ge</strong>. Dette bør ikke<br />
oversti<strong>ge</strong> ca. 200 ord. Det skal<br />
også angis 3-5 søkeord (key<br />
words).<br />
Overskrifter: Artikkelens<br />
hovedtittel bør være kort i uthevet<br />
skrift. Undertitler skal angis med<br />
mindre skrift. Dersom tittelen er<br />
på et skandinavisk språk skal<br />
en<strong>ge</strong>lsk tittel angis.<br />
Referanser: Referanser angis<br />
etter Vancouversystemet, d.v.s. de<br />
gis fortløpende nummer i parentes<br />
og føres fortløpende i<br />
litteraturhenvisnin<strong>ge</strong>n.<br />
Forkortelser: Forkortelser som<br />
brukes må enten være <strong>ge</strong>nerelt<br />
kjente i nordisk sammenheng<br />
(eks. WHO) eller angis i full tekst<br />
med forkortelse i parentes, denne<br />
kan da anvendes i resten av<br />
artikkelen (eks. Norsk Institutt for<br />
Sykehusforskning (NIS)).<br />
Korrektur: Artikkelen vil etter å<br />
være satt i trykkeriet bli sendt til<br />
forfatter til korrektur. Som en<br />
hovedre<strong>ge</strong>l vil korrekturen bli<br />
sendt via redaksjonen for<br />
gjennomgang og for å sikre at de<br />
oppsatte retningslinjer overholdes,<br />
men det er forfatteren selv som er<br />
endelig ansvarlig for at de<br />
nødvendi<strong>ge</strong> rettelser er fore<strong>ta</strong>tt av<br />
trykkeriet.<br />
Kopier: Forfatteren mot<strong>ta</strong>r gratis<br />
to til fire kopier av det nummer av<br />
Vård i Norden hvor artikkelen er<br />
publisert.
Change language