Byutvidelse i 1864 og senere..... side 73 - Strinda historielag

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004Byutvidelse i 1864 og senere.Av Jon E. Kvistedal og Knut L. VikTrondheim har i flere omganger blitt tilførtområder fra Strinda kommune.Bakklandet og Ila ble innlemmet i byen1. januar 1847.Stortinget vedtok 1. juni 1863 neste utvidelsegjeldende fra 1. januar 1864, ogpå Stockholms slott 6. juni ble dette vedtakettil følgende lov:Lov angaaende Udvidelse afGrændserne for KjøbstadenThrondhjemVi Carl, Af Guds Naade Konge tilNorge og Sverige, de Gothers og Venders;Gjøre vitterlig: At Os er bleven forelagtdet nu samlede ordentlige StorthingsBeslutning af 1ste Juni dette Aar, saalydende:§1.De Throndhjems Kjøbstad i Nord, Østog Syd omsluttende til Baklandet stødende,men paa Landets Grund beliggendeForstæder Bakkestranden ellerHlademoen, Møllenberg – ældre og nyere– Christiansteen, Petersborg, Christiansfeldtog Vollabakken medJonsløkken og Vollafaldet skulle fra1ste Januar 1864 udgaa af Landets Matrikulog i enhver henseende henhøreunder Kjøbstaden Throndhjem, dog skaldette ikke have Indflydelse paa denOdel, som for Tiden maatte hvile paanogen Jord, der ifølge heraf overgaaerfra Landet til Kjøbstaden.De for Throndhjem og Baklandet gjældendeBestemmelser om Bygningsvæsenetblive fra den anførte Termin atanvende paa det nye District.§2.Grændselinien for det Distrikt, som tilfølgeheraf overgaaer fra Land til By,kommer i det Væsentlige til at faae saadanRetning: Fra fjorden følges denBæk, som adskiller Gaarden RosenborgsJorder fra de tilstødende Rønningstrandensog Ulstadløkkens, hen tilHovedveien, som føre til Indherred.Herfra gaaer Linien paa vestre Side afLønseths Huse indtil den gamle Kirkeveioptages, hvorefter denne Vei følgesi sydvestlig Retning hen til vestre Steenbrudpaa Rosenborgs Grund imellemPladsene Maur og Rannæs; herfra fortsættesGrændsen i lige linie over Rosenborgog Bakke Gaards Jorder til detnordvestre Hjørne af ChristiansteensFæstningsværker, hvorefter disse følgesindtil man støder paa den til Blessevoldveienover Christiansteens Grund førendeVei, som derefter følges indtil disse73

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004Utsnitt av "Trondhjem med nærmeste Omegn" 1866. Tegnet avLøyntnant J. Solem. Faksimilie utgitt av NGO i 1984.Kilde: Statens Kartverk.tvende sidstnævnte veieskjære hinanden, hvorefterGrændselinien følger Blessevoldveienned til Korsveienved Lillegaarden; herfragaaer Grændsen i sydvestligRetning paa HelgesætersBæk, som derefter følges indtilsammes Forening medden fra Gløshaugen kommendeBæk, der nu dannerGrændsen, indtil den bøiermod Øst, fra hvilket Punktman gaaer ret mod Syd opden Vei, som kommer fraGløshaugen. Grændsen følgernu denne Vei ned i Hovedveientil Klæbo, gaaer74

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004langs sidstnevnte Veis vestre eller nordrekant til Veien til Tilfredshed, derfrafølger Grændsen sistnævnte Vei tilGrændsen af Tilfredshed, hvis SøndreGrændse derefter følges til Elven.§3.En Forretning, hvorved Grændsen mellemThrondhjems By og det tilstødendeLand-distrikt fastsættes overeensstemmendemed denne Lovs §§ 1 og 2 samtudvises ved lovlige Skifte- og Skjelstene,skal af Sorenskriveren i Strinden,Fogden sammesteds samt Byfogden iThrondhjem paa Statskassens Bekostningafholdes saa betimelig, at den indenden i § 1 bestemte Tid kan værebifaldt af Kongen.§4.De Haandværkere uden Borgerskab, derere bosatte i de ved denne Lov underKjøbstaden henlagte Strækninger ogsom have opfyldt de i sidste Deel af § 1i Lov angaaende Haandværksdriften af19de August 1845 foreskrevne Betin-Byens grenser etter byutvidelsen 1. januar 1864. Fra Strinda bygdebok nr. 2, side 560.75

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004gelser, skulle fremdeles efter disseStrækningers Overgang til Byen nydeden dem ved ovenanførte Bestemmelsetillagte Ret. Andre Personer, der i Medholdaf den gjældende Lovgivning fra1ste Januar 1863 indtil nærværendeLovs Kundgjørelse ved ThrondhjemsBything have uden Borgerskab og udenat svare Næringsskat til Byen drevetHaandværk i de omhandlede Forstæderog Strækninger, skulle være berettigedetil, ogsaa efterat denne Lov er traadt iKraft, at vedblive den af dem før drevneNæring og det uden Indskrækning medHensyn til, for hvem de arbeide ellerhvor de afsætte deres Produkter. Doghave de, for at kunne nyde denne Ret,inden 6 Maaneder efter Lovens Kundgjørelseved Throndhjems Bything atmelde sig for Magistraten.§5.De Personer, som den 31te December1862 havde Bopæl i de ovennævnteStrækninger og ikke derfra ere udflyttedetil noget andet Sted end KjøbstadenThrondhjem inden den i § 1 bestemteTid, skulle fra sidstnævnte Tid med hensyntil Fattigforsørgelse, forsaavidt denneikke paaligger nogen andenKommune end Hlade Sogn, anseeshjemstavnsberettigede i bemeldte Kjøbstad,hvad enten de i Mellemtiden havenydt Understøttelse af Fattigvæsenet ellerikke.Steinen i forgrunnen foran hovedbygningen på Vollan gård er en grensestein (bystein) fra grenseutvidelsen1. januar 1864. Til høyre i bakgrunnen er krysset mellom Christian Fredriks gate, Klostergaten,Klæbuveien og Vollabakken. Foto: Knut L. Vik.76

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004Ved Siden af denne Forskrift skulle dogde Lovbud, der tillægge Hustruen Mandensog Børnene Forældrenes Hjemstavnsret,bringes til Anvendelse,saafremt Manden eller Forældrene er ilive,naar de anførte Strækninger indgaaunder Kjøbstaden.§ 6.Ved de Møder, som ifølge § 7 i Loven af6te September 1845 angaaende BrændeviinsSalg og Udskjænken afholdes afKjøbstadens Formænd og Repræsentanterfor at bestemme, hvormange Personeri det Høieste bør have Ret til atudskjænke og i mindre Partier end 40Potter at udsælge Brændeviin, bliver atbestemme om og i saa Fald hvor saadanRet bør tilstedes i de ved denne Lov underKjøbstaden henlagte Strækninger.§ 7.De i Anledning af omhandlede Forandringerfornødne Erstatningsbeløb til offentligeTjenestemænd udredes afStatskassen.Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesomVi herved antage og bekræfte denneBeslutning som Lov.Givet paa Stockholms Slot den 6te Juni1863.Under Vor Haand og Rigets Segl.CARL.G. Sibbern. Skjelderup.Bakgrunn for utvidelsenI Trondheims historie bind 3 fra 1996 er“Den påtvungne byutvidelse” overskriftenover kapitlet om denne byutvidelsen.Byen fikk i 1845 en bygningslovsom bestemte at bygningene skulle byggesav mur bortsett fra i Ila. Foranledningenvar to store bybranner i 1841 og1842. Resultatet av denne loven var atmange arbeidere ble tvunget til å søke utav byen på grunn av de høye husleiene.De slo seg ned like utenfor bygrensa -der husene kunne bygges billigere avtre.Det var den fattigste delen av befolkningensom derfor ble boende i Strinda,men hadde arbeid i byen. Lade sogn iStrinda kommune måtte sørge for skoletil barna og understøtte de fattige.Fattigutgiftene steg år for år, og Ladesogn sendte i 1859 en henstilling til Nidarosstift om at en del områder øst forbyen måtte innlemmes i byen. Trondheimville ikke dette - de ville ikke overtade store fattigutgiftene. MenStortinget og regjeringen hørte ikke påledelsen i Trondheim - byutvidelsen blevedtatt. Statskassen skulle dekke lønnsforhøyelsensom byens embetsmennhadde rett til på grunn av utvidelsen,mens byen måtte overta fattigunderstøttelsentil de som bodde i de nye områdenebyen fikk.Ny utvidelse i 1893I paragraf 2 i loven fra 1863 står det:77

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004Byens grenser etter utvidelsen i 1952. Fra Økonomisk kartverk for Trondheim, utgitt 1969.Byen var da ikke så interessert lenger,men fordi det var byen som hadde startetsaken, var det ingen vei tilbake. Byenvedtok utvidelsen i november 1888. Forå hindre framveksten av nye fattigkvartererlike utenfor bygrensa, foreslo komiteenat byens bygningslov skullevære gjeldende i et 250 m bredt belteutenfor den nye bygrensa. Bystyretkrevde en bredde på 1000 m. Dette ogandre stridsspørsmål førte til at tidengikk, og loven ble vedtatt i Stortingetførst 27. juni 1892. Da bestemte Stortingetat byens bygningslov skulle gjelde ien bredde på 500 m. Byutvidelsenskjedde 1. januar 1893 - da fikk byen4097 nye innbyggere. Byen ble også utvidetpå Byåsensiden av Nidelva.Ny utvidelse i 1952Neste byutvidelse skjedde 1. januar1952. Da ble Ladehalvøya og områdetmellom Byåsveien og Bymarkgrenseatillagt byen.Kommunesammenslåing i 1964Den 1. januar 1964 ble kommuneneTrondheim, Strinda, Tiller, Leinstrandog Byneset slått sammen til bykommunenTrondheim. Dette var Regjeringensforeslag. Men forslaget ble vedtatt med79

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2004bare 2 stemmers overvekt på Stortinget2. april 1963 - 76 mot 74 stemmer! Detvar Arbeiderpartiet og Sosialistisk folkepartisom stemte for, mens de borgerligepartiene gikk inn forsammenslåing av Klæbu, Tiller, Leinstrandog Byneset. Trondheims folketalløkte da fra ca 58 000 til vel 110 000.Kilder:Trondheims historie. Bind 3, side 344og bind 4, side 112. Trondheim 1997.Trondheim bys historie. Supplementsbind.Trondheim i går og i dag. 1914 -1964. Trondheim 1973.Lov av 6. juni 1863, gjengitt i sin helhet.Jon E. Kvistedal (f. 1941) er opprinnelig Trondheimsgutt,nå bosatt i Kongsberg. Han er interesserti lokalhistorie knyttet til Trondheim ognærliggende områder. Han har bl.a. en fast spaltei NFF-Varianten (Nordenfjeldske Filatelisforening)hvor han tar utgangspunkt i gamlepostkort fra Trondhjem og Sør-Trøndelag rundtforrige århundreskifte. To artikler i denne årbokatar utgangspunkt i to originale dokumenteri hans egen samling.Grensesteiner etter byutvidelsen 1. januar 1893. Steineni bildet over står ved Bergsbakken 13 og den tilhøyre på Lille Kuhaugen. Foto: Knut L. Vik.80