12.07.2015 Views

Strinda bygdebok bind 1, 1939 - Strinda historielag

Strinda bygdebok bind 1, 1939 - Strinda historielag

Strinda bygdebok bind 1, 1939 - Strinda historielag

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

- ~•,IB R ATS B E R G ~ løpenr. 14.som efter delingen av den oprinnr'ige glrd Bratsberi i 1831 utgjordehalvdelen av denne gArd, plev i 1832 ved kgl. skjøle solgttil Anders Jonsen. visslnok sønn .lv lidligere leilending på gårdenJon Hanssen. Dtrmed blev også denne del av Bratsberg selveierbruk.Anders Jonsen solgte i 1835 gArden til Anders Svendsen Kvllog Ole Paulsen Kvål for 1000 spesicdaler.I 1835 var bcse1ningen pl denne gård: 2 hesler, 8 kyr, 8 sauer,1 svin, og ulscden: l Id. havre, 1" Idr. bygg, 3 Idr. poteter.I 1836 blev løpenr. 14 delt i Ilo særskilIe matrikulerte bruk,[øpenr. 14 a og 14 b.BRATSBERG, /løpenr. 14 ablev i 1854 av eieren Anders Svendsen solgt lil $Ønnen Paul Andersen.Efter al en del av Bratsbergøien var blitt fradel! genne glrd,blev den gjenværende del i 1866 ved auksjon solgt til John Haldosen·Sæter. I folketell. for 1875 er Ami Olsen Braisberg oplørt som eier.I 1866 var besetningen: 1 hest. 5 kyr, 8 sauer, og avlingen: 9Idr. bygi, 25 Idr. havre, 25 Idr! poteter, 48 lass høi. Glrdensdyrkede areal var 71 mil og nEI r[ig eng 32 mll. Glrden harhavnegang for ky r og sauer, er I ti tungbrukt men veldyrket.I 1875 var besetningen: 2 hes er, 6 kyr, 12 sauer, l svin, ogulseden: l Id. bygg, 3 Idr. havre, 4 Idr. poleter.Bratsberg. løpenr. 14 a,. fikk ved den nyesle matrikkel g.nr. 119,b.nr. 4, og blev i 1893 av John Haldosen Sæters enke. GunhildOlsdatler, solgt til Elling S. Viken.544I


, -.,. _.,.BRATSBERG, lø penT. 14 b,som siden 183S hadde lilhort Ole Paulsen Kvll, blev i 1860 avhans enke Maria Larsdatter overdratt til sonnen Paul Olsen for900 spd og av ham solgt til Mons Rasmussen Jyssum for 7600 kr.i 1880. f ra 1893 var Elling Sakariassen Viken eier. I matrikkelenfor 1886 er Mons Jyssum også oplort som eier av løpenr. 14 a.l 1866 var besetningen pl lopenr. 14 b: [ hesl, 7 kyr, 7 sauer,og avlingen : 10 tdr. bygg, 25 tdr. havre, 25 Idr. poteter, 48 lass hoi.Q1rdens dyrkede areal var 74 mil, naturlig eng 43 m ~ L O.\rdenhar havnegang for kyr og sauer, er middels Jettbrukt og vcldyrket.I 1875 vaT besetningen: l hest, 1 okse,5 kyr. 1 ungnaul, 9 sauer,3 svi n. og utseden: l Id. bygg, 4 Idr. havre. 5 tdr, poteter.Bratsberg, lopenr. 14 b. fikk g.nr. 119. b.nT.5 og blev av MonsR. Jyssum solgt til Elling Viken. Disse to bruk blev i 1892 sammenfeiettil ett under navnet Bratsberg (øvre), g.nr. 119, b.nr. 5.,Viken solgte i 1907 til Petter S. Bratsberg som før var eier al'Bratsbergøien.Oirden har 140 mll dynet og 30- 40 mil udyrket men dyrkbarjord, ca. 75 mil kulturbeite og 400 mil skog.Besetning: 3 hester, 17 sto rfe, 7 sauer, 3 svin og 15 høns.Avling: 4 500 kg bygg, 1000 kg havre, 5000 kg poteter og20000 kg turnips.Skylden var 8,59 mark i 1932.••",,,


, ,dyrkede areal var 92 mAl, naturlig Igang for 8 kyr, skog til ved og .brukt og slett dyrket50 m1l. Gården har havneerlemmelig tung-I 1875 var bcsd.ninien: I hest, 6 kyr, 2 ung-naut, 8 sauer, I svin,og ul$eden : l Id. bYi&', 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter.I 1897 fikk (Paul) Andreas He 'ksen Sæther kongelig skjøtepA Sætran, g.nr. 120, b.nT, 2. Da ndreas Henriksen døde solgtefaren Henrik Sæther glrden lil H en Lot i 1922 I 1923 blevSigurd O. Oahlen eier. Og i 19271 kjøpte Ame Øien g.lrden plfrivillig auksjon.Ame Øien døde i 1933, Of enken Martha Øien har siden drevetgArden.Eiendommen er pl 160 mil dyr~et og ca. 30 mll udyrket mendyrkbar jord. Til glrden liiier ~ mil skog.Besttning: 2 hester, I 1 storfe, 10 sauer, 2 svin. 10 høns,Av ling: 5500 kg bru. 2000 ~ havre, 5000 kg poteter og10000 kg turnips. Høisalg ca. IOqoo kg 1rlig.r 1937 blev frasolgt av utmarken 25 mll til bureisningsbruk.I 1892 var skylden 5,82 mark og i 1932 5,52 mark.,,>4'I•


,KvALKv!! ~ et av v!rt'; almindeligstc: gårdsnavn, avledet av det gammelnorske:ord . kvaa ll ~, som betegner en isolert rundaktig hoide.Dette passer til beligg~heten av Kv5.1 i Bratsberg. Skri\,t$ i 1559QuolIe, i 1590 Qval1, ] 723 QuAle. GArden KvAl var pl 1 1 /2 spand.hvorav 1 spand l øre var kirkegods (erktdiakoni præbende) og 12markI. krongods. Ledingen var Ils pund smør og l pund mel l rlig.Som bruker (leilending) nevn es 1610- 14 Gregers, 161 7-20Lau ritz, i 1645 og 57 Haftor, i 1001 Peder Haftorsen. Han varbruker ogsA ved folkdellingen i 1701 og var da 82 år gammel.J 1704 blev den del av KvAl SOJll fØT hadde vært kirkegods.solø til sliftamlsskriver Erich i\-\al:zen, som igjw samme i T solgtetil kjobmann Morten Kiembler. Bruker av girden var Lars Mikkel­~n. Denne La rs Mikkelsen var gift første gang med Marit Brynildsvollog annen gang med Marit Nilsdatter. Fra 1745 var Jon OlsenKvil eier av Morten Kimbiers andel i glrden. Han var gift medLars Mi kkelsens enke Marit Nilsdatter og fikk skjøte pi girdenav Kiemblers arvinger. 1 1764 blev Nils Larssen, som var sønnav Marit Nilsdatter fra forste ekteskap, eier av Kvål. Han kjø pleden altsJ. av sin stedfar lon Olsen; men fi kk allerede tidligerenemlig fra 1756, kgl. skjøte pl den del av Kvil på 12 marklagsom inntil da hadde vært krongods. f oruten det som han betaltesin stedfar som kjøpesum for girden mi ttI' han ogsi betale JørgenMortensen (antagelig en sønn av Morten Kiembler) 100 riksda1e-rfor dtnnes odelsrett til glrden. I 1765 solgte Nils Larssen helegirden Kvil til Simon Paulsen Randlien for 800 riksdaler.Besetningen var i 1657 : 3 hester, 12 kyr,4 sauer, 4 geiter, I svin.I 1723 var besetningen: 3 hester, 6 kyr. 2 ung-nau t, 8 sauer, :;geiter. og utseden : l td. bygg, 8 td. havre. Høiavlingen var 70 lass.Glrden har skog til husfornødenhet, ligger i solli, er temmeligviss til korn, skarp til eng, tungvintEfter Si mo~ Paulsens død blev Kvit i 1795 delt i lo deler.matr.nr. 188, løpenr. 17 og matr.nr. 188, lopenr. 18, mellem hanssønner Mikkel og Paul.,IKvAL NEDRE. malr.nr. 188, lø penT. 17,tilhørte altsl fra 1795 av Mikkel Simonsen, fra 1822 Bjørn Olsen,fra 1847 dennes datter Berit Marta Bjørnsdalter. Hun blev giftmed Paul Andreas Paulsen, og deres sønn Paul Andreas den yngrevar eier fra 1882.,'49


,,I 1819 var besetningen : 2 hester, 7 storfe, 8 smMe, og utseden:7./'I td. kom, 2 tdr. poteter. 'Komet! modnes fullkommen og er friltlor frost dg skinn. Avlingen er be~værlig 5. bringe i hus. Engel erfritt for sten og skog og avhøstes red 4 Ijler. GArden har lAlelighavnegang, sæter l mil bone, n'i1 utilstrekkelig brenneskog.I 1835 var besetningen: l hest, 8 storfe, 8 sauer, I svin: ogu!seden : J Id. bygg, 6 tdr. havr · 2 tdr. poteter. Folketallet pl'gArden var 2, horav I tjener.I 1866 var besetningen: 2 hester, 6 kyr, 6 sauer, og avlingen:12 Idr. bygg, 30 tdr. havre, 60 tdr. poteter, 73 lass høL 01rdensdyrkede areal var 91 mil, naturlig ng 6Q mlL Olrden har havne­Iirang for 6 kyr, skog til ved og h lvi hus!ang, er noget tungbruktog veldyrkelI 1875 var besetningen: 2 hest , 11 kyr, 4 ungnaul, 14 Sluer,3 svin, og u!seden: 1 11 td. bYlil"i 61 /t Id. havre, 11 tdr. poteter.Paul Andreas Paulsen den ynrTc solgte i 1899 KvAl nedre,g.nr. 121 , b.nr. I, lil Andreas O. Berg, Senere eiere: JohannesKristian fimland fra 1903, Lars Iversen Restad fra 1911 og AnionN. Orindnalen fra 1916.Eiendommen er pA 215 mAl d el og ca. lO mIl udy rket mendyrkbar jord. 400 mll skor.Besetning: 3 hester, 24 storfe, svin, 6 sauer og 20 høns.'Avling: 8000 kg bygg, 2000 g havre, 10000 kg poteter og20000 kg turnips. Høisalg ca. 15 kg ulia-.Skylden var i 1892 5,61 mark jog var ufOfandret i 1932"0,


I,,,,KV Å L ØVRE, matr.nr. 18S, løpenr. 18tilhørte Paul Simonsen fra 1795 og efter hans død hans enke. l1821 kjøpte Anders Svendsen halvdelen av denne gArd og i 1835ogsi den andre halvdel. fra 1869 var dennes sønn Svend Anders­Sf:n eier.l 1919 var besetning, ulsed og øvrige oplysninger som forløpenr. 17.I 1835 var besetningen: 2 hester, 6 storle, 6 sauer, l svin, ogutseden : 1/6 Id. bygg, 5 tdr. havre, 2 tdr. polrler. Det samlede, folketall ' var Il, hvorav 2 tjenere. •J 1866 var beseiningen: 2 hester, 7 kyr, 8 sauer, og avlingen:12 tdr. bygg, 36 tdr. havre, 40 tdr. poleter, 70 [ass hoi. Gårdensdyrkede aTul var 115 mil, naturlig eog 50 mU Olrden harhavnegang lor 8 kyr, skog til ved og gjerdefang, er nogcl lungbruktog godt dyrket..I 1875 var beselningen: 3 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer, 3svin, og utstden: 11/1 td. byg~, 5 tdr. havre. 7 tdr. poteter.Kv31 evre, g.nr. 121. b.nr. z: blev i 1897 solgt av Svend Anderstntil Anders Svendsen. Anders Svendsen solgte i 1907 til IverJonsen Røstad. 1 1914 solgte hans enke. !(aren Restad. til Lars Q.Dalen og to av hans bredre. I 1916 blev Lars Dalen enffier ogfikk skjete utstedt til sig fra Karen Restad.Eiendommen er pl ca. 200 m31 dyrket og ca. 50 m3l udyrketmen dyrkbar jord. Til g3rden ligger 800 m31 skog. ' Bratsbergkirke sUr pl gJ.rden og eier 5 m31 grunn.,551


Besetning: 3 hester, 19 storfe, ~6Isauer, 2 svin, 40 høns ogr~glrd. . IAvling: 3600 k&, bygg, 1000 k( havre, 4000 kg potder og20000 kg turnips. HøisaIg ca. 15~ kg Arlig.Av utmarka var i 1936 solgt 42tf mil til 4 bureisningsbruk.Skylden var i 1892 6,64 mark OF i 1932 6,42 mark .•,I I,,5"


,"ROSfAD I BRATSBERG.Om betydningen av dette navn, se Røstad i Lade. Røsta d iBratsberg vaT kirkegods, horte bispestolen til og var pl 2 spand.Var fra forst av ett leilendingsbrok. Til girden hørte iflg. de eldstejordbøker et kvemsted. Olrdens gamle matr.nT. vaT 583. n)"ltmatr.nr. 187. Ltdingen ,utgjorde 16 mark smør, I pund 8 markmel lrJi ~.Som bruker nevnes i 1610- 15 Anders. i 1017 Esten,i 1620 enken, i 1645 Bjorn Røstad, i 1(67 Olle. i 1661 QUuii(anlagelig den samme) i 1683 Estcn Jonsen, i 1701 Rolf Jakowll.50 i r gammel, i 1723 den samme.Besetningen var i 1657: 4 hester, 13 kyr,;' sauer," geiter, 2 svin.t 1723 var besetn ingen: 3 hester, (j kyr, 2 ul1,1


,••,Restad, g.nr. 122, b.nT. I, blev i 896 av Lus Sivertsen solgttil Johan Pder Olsen 11aug1bak. H ugsbak solgte i 1923 til OleJohnsen Midtslokke. I 1928 fikk idtstokkes enke, Anne Midtslokke,bevilling lil " sitte i uskift bo.Eiendommen er pl l~ ml;! dyrWet jord og har 600 mll skog.Besetning: 2 hester, 13 storfe, 3 iVin, 5 sauer og 20 høns.Avllni: 3000 kg byiR'. 1000 kg havre 0i 5000 kg poteter.GArden har sagbruk.Skylden var i 1892 2,88 mark o, i 1932 2,33 mark.R0ST:AP, 'fptnr. 20.Efter Rolf jakobsen som hadde var bruker av hele Røstad gArd.blev hans sønn Ole Rolfsen bruken av denne del. Han finnes opførtsom leilending i 1746. Efter hap1 kommer Johan Olsen, senereDreis Andersen og sl dennes sønn Andvs Dreisen. Fra 18J6 varOle· Andersen bruker. l 1864 solil-es sl g!rden vtd kgl. skjøte tilhans sønner Anders og Paul og b ev da selveierbruk, efterat, somdet ser ul lil, den samme slekl i enftre lid hadde halt gArdensom leilendinger.I 1819 er besetning, ' utsed og a ,dre oplysninger som for loj)('­nummer 19.I 1835 v~ r besttnineen: l hesl, 3 storfe, 5 sauer, I svin, og uts«len:Ilt td. byge, 3 Idr. havre, I Id. poteter. Det samlede folketallvar 8, hvorav l tjener.l 1866 var beselnineen: l hest,4 !tYr, O sauer, og avlingen: 5 tdr.byeg, 12 td r. havre, 14 tdr. poleter,!24 lass høi. Det dyrkede arealvar 55 rnl l, naturlig eng 30 mIl. ~e n har havn~gang for 4 kyr,skog til ved oe ajerdefang, er 1)0 et tungbrukt, middels dyrket.I 1875 var besetningen: l hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer, 2svin, og ulseden: " , td. bYia, 3 1 1t Id. havre, 5 tdr. poteter,Restad, løpc:nr. 20. fikk g.nr. 122, b.n r. 2. Paul Olsen Restadblev i 1905 eneeier av guden da broren Anders var død. PaulO. Røstad var læn!r og kirkesanger. Hans sønn, Kristian, var aiftmed Marit Kristiansdatter; Kristianidøde tidlig og enken blev giftmed Karl Einarsen Bandlien. Bandlien sol2te i 1921 afrden tilEdv. O. Bratseth. l .Eiendommen er p.t ISO mll d y r~ jord og har ca. SO mil skog.Besetning: 3 ~ester, 13 storfe, 3 svi n, 7 sauer' og 24 høns.Avling: 3000 kg bYig, I 000 kg haVn!, I 100 kg hvete og2000 kg potettt, Olrden har 5aabru k.'54I 1892 var skylden 3,27 mark og [ 1932 2,37 mark.I,j


, ... - - . ...-,I,,BRURÅKGArden nevnes hos Aslak Bolt under navnet Bruarkre. som altdhar vært dens gamle navn. Dette navn betegner det sammesom bro-akeren, aktten ved broen, og Rygh nevner at glrdenligger mel1em to bekker, hvorover v~en mellem Bratsberg kirkeog Jonsvannet glL Senere blev navnet skreve!: i 1559 Brurock,i 1590 Bruager, i 1667 Bruroch.Q!rden Brurlk vaT pl 2 spand hvorav i eldre tid en del tilhørteBakke kloster og en mindre del Domkirken (~kediakonipræbende). Q1rden var fors! ett leilendingsbruk, men blev seneredelt i to. VI!d skattemannbllet i 1645 er nevnt lo brukere. l edingenutgjorde 11 mark smør og 22 mark mel årlig.Som leilending i Arene 1610-20 nevnes Haldor, 1645-61 Jonog Torkel, i 1683 Tommes og Haldor, i 1701 Baro Olsen og Olelng"ebrigtsen. Senere gikk g:lrden over i pri vat eie, idet kjøpmannMorten Kiembler i 1706 kjøpte en del bg i 1712 den øvrige del 'av BrurIk. Det ene av brukene har han i 1723 bortbygslet tilleilendingen Jon, del andre brukte han selv.Besetningen var i 1657 på den ene gIr


••••ligger i sol- og bakli, er noget m i~ig til korn, og tildels nogetfrostlendt, .temmelig til eng', letlvi t.Efter Morten Kiemblers d0d titlai Brurlk·glrdene hans sønnerløitn. Henrich Kiembler og sortnsk ri ver i Nordland Claus Kiembl!"r.De solgt~ i 1745 den ene glrdBRURÅK VESTR E, løpenT. 21,av ny skyld 8 daler 2 ort 8 skilling, til t laldo Jonsen Brur.ik.Denne Haldo Jonsen er antagelig ~n n av den Jon som var leilendingpl glrden i 1723: Haldo lfnsen solgte i 1757 gArdelI tilHaldo Anderstn Tiller. Ved skifte efter ham i 1792 blev glrdentillagt hans enke ~it Olsdatier. Hun overdrog den senere tilsønnen Ole Hardostn. Efter hans død blev der i 1827 inngittmindelig forlik mellem ha ns bror Bersvend Haldosen Brurlk og/ljom Olsen Kvll, og ifølge dette forli k blev Bjørn Olsen eier avglrden. Han blev fra 1830 ogsl eier av BrurAk løptnr. 22, somfra denne tid har samme eier som ~ eptnr. 2 1. I 1864 solgte BjørnO l s~ n si n ~ deler av Brurik til S0i'nen O laus Martinus Bjørnsen,som fra 1861 av ogsl eide Bruråk løptnr. 23, sl at hele BrurAkigjen blev samlet pl, samme eiers l nd fn. 1864.Olaus M. BrurAk solete i 1879 hele Brurik til cand. JohannesMidelfart for 52000 kr. Denne solgte straks til Anders JohnsenHlgensli for 36000 kr., idet all htl~trett i skogen forbeholdtes. selgeren.I 18 19 va r besetninien pl løptrr. 21: 2 hester, 16 storfe. 12smlfe, og utstden: 12 tdr. korn, 3 tdr. poteter.Kornet modnes litt ujevnt Og et ikke fritt for 1 ta s kad~ avfrost. Til opdyrkning av nyland mangler ikke anledning ennskjøntden ogs.i er benyttet. Avlingen er I ikke besverlig 1 bringe i hus.Enget er fritt for sten og skog. Avhøstes med 5 Ijler. 05.rdenhar fornøden havnegang og brenneskog samt tømmer til husenesvedlikeholdeise. Pl dens grunn er et lite vannfall som om foråretdriver en liten kom mølle.I 1835 va r besetningen pA IØpt1r. 21 og 22: 3 hester, 12 slorfe,12 sauer, 2 svin, og uiseden: 2 dr. bygg, 10 tdr. Itav re, 4 tdr.,poteter. Det samlede folketall var zrr, hvorav 2 husmenn med }ordog 4 tjenestefolk.I 1866 va r besetningen pl hele BrurAk, som da tilhørte sammeeier: 4 hester, 24 ky r, 16 sauer, og avlingen: 2.5 tdr. bygg, 80 tdr.havre, 100 tdr. poteter, 260 Jass høi. Det dyrkede areal var 281mIl, naturlig eng 230 mll. 0 1rden har havnegang for 4 hester,'50


12 kyr, skog til ved, gjerdtsfang og hus!ang. OJrden er veldyrkd,halvdl!l~ litt tung-brukt.l 1875 var besetningen: 4 hester, l okse, 27 kyr, 3 ungnaut,23 sauer, 3 svin, og ut~en : 4 td r. bygg. Ilt Id. blandkom, 10tdr. havre, 18 tdr. poteter.Som eier står alleredt: i folketellingen for 1875 opfert cand.Johannes Midtlfart, mens han i pantmgistret er opfert som eierfra 1879. IXtte ml vel ha sig slik, at han fi kk tinglest skjøte i 1879,mens kjøpet av gården og ovenagelstn av den var skjtdd 'ør.Som bruker 1875 tt nevnt Lars Kristofferstn.BRURÅK ØSTRE,som utgjorde den andre halvdelen av den oprindelige glrd Brurlk,blev i 1745 av Morten Kiemblers sønner Henrich og Claus solgttil Ole Arntsen Brurlik. Han overdrog i 17M gArden til sin svigersønnNils Sivertsen, som i ' 1775 solgte den til Ole Olsen Storuglenfra Klæbu. Den neste eier var Ingebrigt Ingebrigtsen fra 1780.Han solgte i 1796 til Peder Qvammen, Peder Digre, Ole Bjerkenog jon (eller joh~n) Uen. I 1798 blev g!rden delt i lo deler,løpenr. 22 og løpenr. 23.BRURAK, løpenr. 22som altsl utgjorde ha l v~ delen av Brurlk østre, blev sl av ovennevnteeiere solgt til Lar.; johnsen Rottum og av ham i 1809solgt til Ber.;vend Haldosen. 11830 kjøpte Bjørn Olsen BrurAk gArden.Han var fra 1827 av, som , ovenfor nevnt, oiS-å eitt.r av Brurlkvestre, og fra 1830 av hører Brurlk vestre løpenr. 21 og Brurlkløpenr. 22 til samme eier.BRU RAK. Ispenr. 23,som utgjorde den annen halvdel av BnJT!k østre, blev i 1798 av.ovennevnte eiere Peder Qvammen m. 11. solgt til Ole Kristiansen,som i 1829 overdrog den til sønnen Kristian Olsen.'I 1835 var besetningen pl denne g!rd: ] hest, 3 storfe, 6 sauer,1 svin, og utseden : 1/1 td. bygg, 3 tdr. havre, I td. potet~. Detsamlede folketall pl girden var 11, hvorav I daglønner, 2 tjenere.I 1859 solgtes g!rden ved au ksjon til Ole Kristiansen Bru rAk.Fra 1861 var Olaus Martinus Bjørnsen eier. Da han i 1864 ogsJ,blev eier av løpenr. 21 og 22, hører fra den tid, som underBrurok vestre bemerket, hele Bruri k den samme eier til.Som nevnt var Anders johnsen HAgens]i eier av hele gArdenfra omkr, 1879, og han eide den til 1000 da han solgte den til557


,l _.I,•,sin sønn Einar H!a"tnsli for 22 700 ~r. + kAr. Leirikerslctten hørteogsA. med i eiendommen. Einar Hlgensli solgte i 1906 til OleO. Dahlen lor 40000 kr. + klr. [ 191 7 solgte Q. Dahlell gArdmli! agronom Ole Nordland fra Skatval lor 75000 kr.Brurlk vlIr i 1892 på 20,74 skyldmark og i 1932 16.24.Eiendommen er p1330 mll dyrkd jord og 100 mil udyrket mendyrkbar jord som delvis brukes sonf kulturbeite, og 800 mll skog.Besetning: 4 h~ter, ~ storfe, 8 ~vin. 30 sauer og 20 .høns.Avling: 9000 kg bygg, 6000 kil havre, 1 200 kg' hvete, 15000kg poteter og ca. 30 000 kg turnips.Leirikersletten (g.nT. 124, br.nr. l og 2) av skyld 1,00 mark,drives sammen med Brurik og dert opferte avling og besetning 'gjelder detfor begic bruk.Det selges irUg ~ til 60000 kg høL Til eiendommen hørersagbruk.Fra Brurik blev utskilt: lBRUAAKMOENg.nr. 123, br.nr. 2 i 1915. Peder Bækvold som nu eier gårdenkjøpte av Ole Melvold i 1924.Eiendommen er på 65 mål dyrket og 5 mål udyrket met!dyrkbar jord.Besetninz: l .hest, 7 storfe, 3 svin, lO sauer og lO høns.Avling: 1000 kg l}ygg, 1800 k~ havre og 3 500 ~g poteter .BRURAKt(LEIVg. nr. 123, br.nr. 3, blev av Ole O.l!>ahlen solgt til Kristian BratsethI 1917. Eiendommen er på 45 mål dyrket jord og 50 mll skog.Besetning: I hest, 5 storfe, 3 svin, 4 sauer og 20 høns.Avling: 1300 kg bygg og 250Q kg poteter.BRURÅK ~KOLEfikk tomt i 1917. Ved skylddelinftj fikk dette jordslyUe som erpå 3 mIl, b.nr. 4,.,,FLATA~OENblev utskilt i 1926 og fikk g.nr. 123, b.nr. 5. Nikodemus Helåsaunekjøpte eiendommen som den gang var ute.n hus og hadde12 mil jord (bureisningsbruk). Nu ' i 1938 er eiendommen på I ~mIl dyrket jord og har 50 mål udyrket men d yrkbar jord.Besetning: 2 hester, 10 storfe, 3 svin og 10 sauer.Avling: 3500 kg bygg, 500 kg/ havre og 6000 kg poteter.55' I,


-RUNDHAUOEN-i.nr. 123, br.nr.6, blev utskilt i 1926. Bruket er pl 95 mll dyrketog 55 mll udyrket men dyrkbar jord. Eier er Johan J. Rundhaug,Besetnini: 2 hester, 11 storfe, 7 sauer og 20 høn$.Avling: 1500 kg bygg, 1500 kg havre, 10000 kg poteter og6000 kg turnips.LEI RÅKERSL.F1E ICfI EN.Rygh: Det oprinnelige navn er vel Leirakr. Tilltggel .s l etten~ml det ha Ult pl en tid da a"lrden Il øde og bruktes som slåtteland-,Navnet skrives i 1590 Lerager, i 1667 Let'ran:er, i 1723Lcragerslelten.Olrden tilhørte bispestolen. Dens gamle matrikkelskyld var påI øre. Ledingen utgjorde 111! mark smør 3 mark mel Arlig.Som leilending nevnes i 1617-20 ødegl rdsmann Jocn Leirlker,i 1661 Anders. Sl er Leir!ker i jordbøkene oplurt som øde inntil1778. Da nevnes leilendingen Nils Bruråk. I 1797 blev gArdenbortbygslel av biskop Schønheider til Peder Qvammen, PederDigre, Ole Bjerken 02' Jon Uen og i 1799 til Ole Kristensen ogLars Jonsen Brurik, Disse eide hver sin del av BrurIk og bruktesine lilbygslede deler av Leirlkersletten som underbruk til sinedeler av Brurik.LEIRÅKERSLETTEN, løpenr. 24 a,som fra 1799 var bygslet av Ole Kristiansen BrurIk og senereav hans $Ønn Kristian Olsen BrurIk, som eide Brurlk løpenr. 23,blev pl denne ml te brukt under denne del av Brurik. KristianOlsen fikk i 1856 kgl. skjøte pl Leirlkerslelten [øpenr. 24 a. J 1877!tikk den ved salg over til hans datter Karen Kristiansdaller. Imatrik kelen for 1886 er Anders HAgensli opført som eier.•LEIRÅKERSLETTEN, løRtnr. 24 b. ,blev som før nevnt i 1799 bygslet av Lars Jonsen BTUrlk, someide Brurlk løpenr, 22. Senere var glrden bygslet' av de efterføl gendeeiere av BrurAk løpenT. 22, inntil denne glrds eier Olaus Bjørnsenved kgl. skjøte fikk den overdnll lil eiendom i 1881. Han solgtei 1883 til Anders HAgensli.Ved kvegskatt·telHngen i 1657 er Leir!kersletten ikke nevnl. [1723 stir om denne gird; Er en engslette, har aldri vært litdetformedelst frost.559•


• • •I 1819 var b6e1ning1!n pl begge deler tilsammen: 1 kU, 4 sauer.Denne parsell er sl meget utsatt tdr frost, al den ikke har vært0i rimeligvis ikke vil bli bes1et. Den har aldeles ingen havnegangelJ~ skog.I 1866 var besetningen pl løpenr. 24 a: 1 ku. Der avledes 10lass høi. Gudens dyrkede areal var 11 mi l, naturlig eng 3 ml!.Ingen havnegang. Slett dyrket.Pl løpenr. 24 bingen b6e1ning. Der avledes 6 lass høi. Detdyrktde artal var 6 mil, naturlig eng 6 mll. Ingen havnegang.Almindelig dyrket. Benyttes som underbruk under Brurik.Leirikersletten, løpenr. 24 a og 24 b, fikk g.n r. 124, b.nr. 1 og2 og lIar siden Anders J. Hlgensli kjøpte, hatt samme eiere somBrurlk.Skyldmarken pl de to bruksnummer var i 1892 og i 1932 1,09.,•'60


,•,D IG RENavnet DijZTe er jllg. Rygh en sammen~ning av adjektivet~diger' og substantivet «vin •. Od forekommer nemlig første gangunder formen Digrini. Adjektivet diger ener tykk betegner i stedsnavnnærmest det samme som stor, og da navn ordet vin i steds·navn bettgner gressgang eller ~gslelle, skulde g!rdsnavnel Digrekunne oversettes med: «den store gressgangen>.OArden Digre omtales allerede i kong Sverres saga. Se avsnittetom .<strong>Strinda</strong> i sagn- og sagatid',Digre var pl 21h spand. Det var kirkegods og høne underDomkirken (erkediakoni præbende). Ledingen utgjorde 2Q marksmør og 1/2 våg 4 mark mel lrlig. Til glrden hørte et kvemsted.Digre var f011it ett leilendingsbruk, men blev senere delt i to.Som leilending nevnes 1610-11 Ol uff, i 1612 Anne, 1613- 20Siffuer, 1645-57. Iver.I 1661 er Digrt dtlt i to bruk. Begge leilendingene htt daIver, og det fremgIr av skattemanntallet i 1645 a( det var far og .sønn. 1 1683 er den yngre Iver bruker av hele gården. J 1701 varLars Eriksen bruker, og hans efterkommtre va r forst Itilendingerog senere eiere av den ene del ,av Digre i lang tid som det efterfølgende"vil vise. I 1719 var Digre kommet i privat eie "og tilhørteda justitsrld Abraham Dreier, som var eier av flere store gårdsbruki <strong>Strinda</strong>. Han lornyede i 1719 bygselen til leilendingen LarsEriksen. Dreier solgte i ] 736 til kjøpmann Carsten Schiødt.Besetningen pl Digre i 1657 var: 4 hester, 16 kyr, 12 saller,4 geiter, t svin.t 1723 var besetningen: 4 hester, 12 kyr. 5 ungnaut, S geiter,og utseden: 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre. Der avledes 140 lass høi.1 husmann 51r 2 skjepper korn. Oirden har skog til tømmer oghusbehov og sæter. Til girden hort r en kvern. Den ligger i bakli,er mislig til kom. frostlendt, ~Iemmelig til eng-, mittlig til bruks.I 1746 er Digre igjen delt i to leilendingsbruk. Ei e r~n var fremdelesCarsten Schiødt. Leilending pl det ent bruk var Jon Jonsen,pA det andre enken Ellen Andendatter, som var enke efter ovennevnteLars Eriksens sønn, Erik Larssen. I 174S' selger 51 CarstenSchiødt den ene halvdel av girden, løpenT. 25, til ovennevnte JonJonsens sønn Esten Jonsen, og i 1749 og51 den annen halvdel,lopenr. 26, til Erik Larssens sønn soldat Lars Eriksen Digre.•""


•,,.DIGRE, . 25.Eslen Jon~n. som blev eier g1rd i 1748, solgte i 1757til Jon larssen Storuglen, som ii'jen.lret efter solgte den til AndenNilssen Ojerpstad. Efter dennes død i 1765 blev hans enke MaritPtdersdatter gift mt(! Peder Torst~nsen Digre, som derved bleveier. Han blev senere gift med M~ Iversdatter, som t;fter hansdm! omkr. 1790 satt med &'Ilden. ~res sønn Torstein Pedersenfikk skjele på girden i 1812: Ved skiftebrev efter ham i 1834 blev,Eskild Paulsen Forseth. som var gjft med hans datter Marta Tor·steinsdatter, eier av girden. Efter. ~ns død i \842 satt enken medgirden. Hun blev senere gift med fredrik Olsen, og deres sønnTorstein fredriksen fikk skjøte pl /linten i 1863. Han solgte i•1865 glrden til. skolelærer Hans L,dvig Forstlh for 1000 spesie·daler. Han var tillike eier av Digr, Jøptnr. 26 b og solgte i 1875del hele til Anders Roaldsen Dig«! for 2 900 s~itdaler.I 1801 var IqlkttBllet pl ilrdery Il , hvorav 2 tjene5tedrenger0i I tjenestepike..Den tilhørte da enken Marta Iversdalter. Tilgirden hørte en husmann med jo.4:!.I 1819 var besetningen: 2 hester" 7 storfe, 8 smlfe, 0i ulseden:1 tdr. korn Of 1 Id. poteter. Komet modnes sent og er utsatt forl ta skade av trost Til opdyrkninf av nyland er anledningen benyttet.Driften er mltelig besværlig. Enfet er noget stenfullt Avhøst"med 5 IJler. Olrden thar fdrnooen havnegang og brenneskogsamt fornøden tømmerskog til husbehov og litt trefani tilsalgs. Pl dens grunn er et lite v.nnfall, som om fouret driveren kommølle.562


. --~--I ]835 var besetningen: 2 hester, 5 storfe, 6 sauer, 4 geiler, Isvin, og ulseden: 1 Id. bygg, fl Idr: havre, 2 Idr. poteter. Detsamlede fo lketall pl glrde'n var 1'7. hvorav 2 husmenn, 2 dag·lønnere, 4 tjenere_r 1866 var besetningen: 2 hester, 8 kyr, 12 sauer, og avlingen:8 Idr. bygg, 40 Idr. hav re, 40 Idr. poteter, S4 lass hoi. Dtt dyrkedeareal var 120 mAl, naturlig eng 133 mll. GArden har havnegangtil besetn ingen, skog til ved, gjerdelang og husfang. Den er fo ren del litt lungbrukt, for en del Htt frostlendt og almindelig dyrket.Løpe"r. 26 b er heri medregnelI 1875 var besetniningen: 2 hester, 1 okse, 12 kyr, '4 ungnaul.25 sauer, 4 sv in, og utseden: l Id, bygg, 3 Idr. havrt. 5 Idr. poteter.Fra lopenr. 25 blev sl i 1875 utskilt en parsell lopenr. 25 b.Den gjenværende: del, løpenr. 25 a, solgtes i 1880 ved auksjon tilPeder Olsen Bjerken. 'Digre, lør>enr. 25 a, fikk g.nr. 125, b.nr. I.-[ 1907 blev Ole og Paul Pederssønner eiere av denne glrd.Og fra 1930 blev Paul Dive enetier.løpenr. 25 b og 26 b som fikk g.nr. 125, b.nr. 2 og 3, harsiden 1880 hatt sam me eiere som b.nr. I. .Den samlede skyld pl disse tre bruksnummer vaT i 1892 8,2 \mark og i 1932 9,19 mark.Den fra lo penr. 25 utskilte parsell IOpen r. 25 b blev sammenmed den fra løpenr. 26 i 1865 utskilte parsell lopenr. 26 b underett brukDIGRE. lopenr. 25 b og 2(i b3V eieren Anders Roaldsen i 1877 solet til T. H. Ue, Carl Holmog A. Solem lor 8 400 kr. [ 1880 blev dette bruk av T. H. Ue'skonkursbo samt Carl Holm og A. Solem solgt til Peder O. Bjerken,som samme lr ogsl var blitt eier av løpenr. 25 a, og blev da ettbruk med denne del av Digre.Fra lør>enr. 25 b og 26 b blev i 1882 utskilt et eget bruk,matri kulert under navne!DIORESAU NEog av Peder Olsen Bjerken eller Digre solgt til Johannes Larssen.Fra 1894 var dennes sønn Lars Johannessen eier.563


i.' : iIDen annen halvdel av den opri1nelige glrd Digre,DlORE, løpenr. 26 \blev som før nevnt av Carsten Schiødt i 1749 solgt til soldatLars Erik~n Digre, hvis forfedre hadde vært leilending~ pl gArden.Han solgte til søn~n Lars larssen i 1780. Pl den tid hørte tilglrdene Digre i fellesskap et sagbruk. Eierne fikk i 1767 kgl. belingtil A la skjære 1500 bord Ar l ~ pl Digre saug av glrdenesskog. LU5 Larssen dooe i 1786. Hans enke Kare n Jonsdatter blevgift med Peder Haldorsen, som dbrefter overtok gArden. I 1818solgte han den til stedsønni'n Lars! larsen, som alts.l var en sønnav den i 1786 avdooe Lars La~n . I 1829 blev Ole AndreasPedersen Qvammen eier og fra 1842 hans enke Sigrid Arntsdalter.Hun blev ~ n ere gift med Jon Olsen. Etterat løpenr. 26 b i 1865rar frad elt og tillagt løpenr. 25. blev den gjenværende delløpenr.26 a av Jon Ol~n Dif Te i 1868 solgt lil Jon O l ~ n EngelslslTøenfor 982 spesiedaler. rei efter solgte han til Andm Roald~nHammerberg for 10tH spesiedaler. lAllders Roaldsen blev jo i ]875ogsl eier av de øvrige deler IV Digre, sl hele Digre da korteligiilhørle en og $amme ei~. I 1877 blev løpenr. 261 ved auksjonsolgt lil Torslen fredriksen Digre.I 1801 var det samlede folketall pl denne eiendom 29, hvorav3 husmenn med jord, l Ijenestedreng og 2 tjenestepiker.J 1819 Vlr besetningen: 2 hester, 6 storfe, 8 småfe. Utseden ogøvrige opJysninger likedan som I for løpenr. 25, nAr undlas at:gen her er av ringere beskaffT het.,


,[ 1835 var btse1ningen: 2 hesler, 7 st orf~ , 9 sauer, 4 geiter, Isvin, og utseden: I Id. bygg, fl tdr, ha\l~. 2 !dr. poteter. ~ tS3mlede folketall var ] 5, hvorav 1 daglønner, 4 tjenen-.I 1866 er bes


RÅ NNavnet er C'll b.,iningsfonn avliggende sted. Skrives i 1631 RuRI ens gamle matrikktlskyld varsmør og 3 mark mel lrlig. OArdleilendinlfSbruk helt til 1862.••ri-, vr. eller krok, et avsidesn,senere Raaen.lOn!. Ledingen var 11/1 markhørte bispestolen til og varSom leilending nevnes i 1613- O luf RI, i 1645 Tore, i 1657og 1661 Rasmus, i 1683 Sifuer, i 701 Ole Eskildsen, som da var50 lr g-ammel. l husmann hørte da under girden. I In2 og17 .. 1.6 het brukeren Peder. i 1778 ruktes den aven ,enke, i 1790var PWeT Pedersen bruker. Ved t lI i n~n i 1801 er Peder Ptdersen,33 li r gammel, opfert !om b ku. Det samlede folketall p5girden var 15, hvorav I husmann med jord, I tjenestedreng ogl tjenestepike. l 1817 fikk ovennevnfes sønn Peder Pedersen bYiSel­rar brev. Han d(KIe i 1827. Senere Hen ri~ AUsen bygselmann.Han fi kk i 1862 kgl. skjøte pl. l rden for 1124 sptSiedaler 0iblev selveier.I folketellingen for 1875 er p r en opfert som ubebodd og lilhansadkomsl til den linneshørende emissær KaUem ; men ointet i pantereR iSlret, hvorimot er n vnl al Jon Einersen Rye kjøptegArden ved auksjon i 1890.l 1723 var besetningen: l hest, 13 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, ogutseden: 3 skjepper bygg, 3 tdr. havre. Ikr avledes 24 lass hoipA gArden, som har skog til h9sfomødenhet, ligger i solli, ermarkeglrd, froslnem~ uviss til kom, ml tetig til bruks, -temmeligtil eng-oI 181.9 var besetningen: I hest, 4 storle, 4 smile" og utseden:31/. teride kom, 1 Id. poteter. Ko et modneS ujevnt og er temmeligutsatt for frost. Driften er ikke eget besværlig. Enget er berg"­og stenlullt saml bevoksel med kra . Avhøstes med 4 ljler. GArden,har mltelig brenneskog og- fornøden havnegang som dog tildelsml søkes i sæter l mil fral iggend ~.I 1835 var besetningen: I hes~ 14 kyr, 4 sauer, 2 geiler, l svin,og utseden : Ilt td. bygg, 3 !dr. hallTt. Det samlede folketall var I I.1 1806 var beselnina-en : 1 hes.Y 4 kyr, () sauer, og avlingen ~3 tdr. bygg, 15 tdr. havre, 12 td'l poteter, 40 lass høi. GIrdensdyrkede areal var 56 mil, nalurlit!ena 45 mAI. GIrden har havnegangtil besetningen, skoi" til veil, i;erdefang og hus!ang og eralmindelii dyrket. Halvdelen nog~t Irostnem. .Ved lellinien j 1875 er kun anført at girden er ubehodd ogtilhører emissæ:r Kallem.566,•••


•. ,•Jon Einersen Rye har antagelig tiltridt som eier for han fi kkskjøle j 1890. Han stAr oplort som eier i matrikkelfortegnelsenfra 1886-J. Rye solgte Råen, g.nr. 126, b.nT. I og 2, til Hans E. f onn,som fikk skjøte i 1897, men han hadde da vært eier nogen l r.I 1920 kjøpte Einar Fonn girden av sin far.Eiendommen er pi 95 mJI dyrket og ca. 100 mål dyrket mendyrkbar jord. Skog 570 mål.Besetning: 2 hester, 12 storfe, 2 svin og 5 sauer.Avling; 2500 kg bygg, 500 kg havre og 8500 kg poteter.GArden har sagbruk.Den samlede skyld var i 1892 4, 14 mark og i 1932 3,88 mark.FLATJORDblev i 1906 ulskilt fra Råen og solgt til Johs. FIaljord. flat jordsolgte i 1930 til Severin Velvang. GArden er tildelt g.n r. 120,bLnT. 3 og er pi :l6 skyldar/!.Eiendommen er pl 70 mil dyrket jord og ha r 10 mil skog./ksttning: l hest, IQ storfe, 5 sauer og 15 hans.Avling: 800 kg bygg, 500 kg havrt, 8000 kg poteter og 35000kg turnips. Bærhage 1 mU•-,••,••56'


~', ',Girden nevnes første av lSOO·tallet underformen f iermestad. I glrdsnavn fieringstad, i1590 fierumstadt, i 1607 i 1723 Fjerumslad. Ryghglr ul fra al den oprinneliat form pl navnet var Fjarmarstadir,og at førsle ledd av dette er ,-dann' t avelvenavnet fjorm, som ieieform heler fjarmar. Dette t lve fl menes 1 ha for<strong>bind</strong>else meddet i somme bygdedialekl~ tnnu rukle ord fjarma; 1 fare hastigeller 1 Il!mle avsttd. Navnc1 bttyr elter dette: bosted ved bekkenFjorm. Girden ll'gg~ itlg. Rygh en bekk som har avlør> ien bielv til Nide ven. GArden Fitrstad var pl I spa nd 12 mark·lag 0i tilhørte Bakke kloster.Som leilending pl glrden nevn~ i 1610- 11 en enke, i 1612- 13Esten, i 1614 Torleir. i 1617 H a~or, 1620 Peder, i 1645, 1657og 1661 ogsl Ped~. i 1683 Tom as..Ved folketellingen ,j 1701 brukte gården av Lorns Vegr (J : veier)og Erik kjørtr i Trondhjtm. ~ Ørstntl/nlt htt tgtntlig LortntzAng-til og var mSltr og vtitr i Tr ndhjtm. Han fikk bygselstddtli 1701. Til gArdtn hørtt da 2 hus enn. I 1718 blev stiftamtmannlI/er I/on Ahnen eier av gArden. t;filn tidt fltrt glrdtr i <strong>Strinda</strong>.f. eks. Tesli og Ol/trvik. Fra 1723 var tollkasstrtr Johan Luitkiseier og tfttr ham tnktn Anna Catharine. Hans sønn itntnlskipsmllerHans Hagerup Luitkis bl cjv som odtlsbcrtttiget eier avglrdtn Ira 1755. Som bruktr un~ r Johan Luitkis nevnes i 1746Anders Andtrssen. Han døde i I 54. H. H. Luitkis solgte i 1769,568


. .'•Fjtrmstad lil Ole [verst" lor 950 riksdaler. )(joptren forpliktet sigdessuten til 1 levere: 30 favner ved lrlig i 20 I r lor en betalinji!av 5 riksdaler hvert lr. Veden skulde leveres pl gården Oranåsen,som tilhørte H. H. luitkis.Ved tellingen i 1801 opfores ovennevnte O le Iversen. 60 argarnmel, som eier. Folketallet pl gården var 7, hvo,av l tjenestedreng(hjemmev. sønn) og 2 tjenestepiker. Ole Iversens efterkommeresatt på g!rden i vel 100 1r. Han solgte i 1805 ttl sønnenPaul Olsen og denne igjen til sin sonn Ole Paulsen og denneigjen til sin sønn Ole Paulsen i 1833.[ 1853 utskiltes og frasolgtes parsellen roptnr. 28 b. Den gjenv:trendedel, Fjermstad lopenr. 28 l , solgte Ole Paulsen i lSiltil sønnen Peder Olsen, som i 1879 solide gården til Arnt Jenssenfremstad (fikk tinglest skjøte i lSSl).Besetningen pl Fjermstad i 1651 var: 2 hester, 9 kyr, 6 sauer,4 geiter, 2 svin.t 1123 var besetningen: 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 $auer, ogul$eden: 'fl Id, bygg, 6 tdr. havre, Høiavlingen var 80 lass. Gardenhar sko/;! til husfornødenhet, ligger i solli, er mislig- til kom, frostlendt,god til eng, milefig til bruks.r 1819 var besetningen: 2 hester, 8 storfe, 8 sm1lfe, og utseden :7 1 1'11 tdr. korn, 2 tdr, poteter. Kornet modnes sent og er megetutsatt for frost, Driflen er ikke besværlig, Engel er meget stenfullt.Avhostes med 4 Ij5er, O!rden har fornoden brenneskog Ol


•••. r, • •.,- ", ~._,.,•

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!