Strinda bygdebok bind 1, 1939 - Strinda historielag

"•,,ROTV

,, ,,. ., .,i 1779 tilbake Store-Leangen , ' somRolvoIls eiere. Fra nu av 2'år. Stiden 1756 ikke hadde tilhørte-Leangen inn i Rolvoll ogutgjør Hf bruk med dim girder" 0rev Schmfftov var en megetbetydelig mann. I 1814 var han t' ng Kristian Frederiks sende·mann til d(!n svenske ovukomrnan erende g-rev Essen under forhandlingenemed Sverige. Da den svenske oberst Eck senere pl.lret meddelte al han vilde foreleggt sine 'rop~ til Røros, protesterteSchmtttow, og utsendte en kl.lnngjørt]se om at han i ddt"tilfelle vilde sam menkalle sine hiemSendte tropper og g'i svenskeneen lignende mottagelse som de fikk ved Uer og Matrand. Dettepådrog ham Carl Johans misnoi e, Og efter fikenes foreliing forlanglehan sin avskjed som general. Han dooe i 182!.Eltet grev S.chmettow blev hansr,ViKersønn, stiflamtmann grevFredrik Christoler Trampe:, eier av edre Rotvoll, mens en annensvigersønn, hofrld Hans CoHin, li k Øvre Rotvoll. Fra dt n tidlikk- slltdts Ntdre og øvrt RotvoU igjen h\'er sin eier. J 1834blev grtv Trampes svigersønn stalJtnester Nils luul t ier av NedreRotvo1!. Efter hans død blev gArtlen solgt !il kjøpmann CarlStephanson, som i 1867 solgte størsteparten av den til sUten tilanltg'g :I V sinnssyktasyl, mens 2 l~indrt deler, østre og NordreRotvoll, av ham blev solgt til 3ns og carl Hørlock. Disse 2deler blev av dem senere igjtn gt til staten og hurer sJledesaller Nedre Rotvoll til. - I de elds e jordebøker er gArden opfert"som cpostbunde glrd> eller sentle cposlglrd_. Til glrden hørtei sin tid el storre brennevinsbrennerI.Besetning, utsed m. m:J 1657 var besetningen: 5 hester, 22 kyr, 10 sauer, I geil, 3 svin.I 1723 var Deselninien: 2 hester; 10 kyr, 4 ungnaul, 10 sauer,og utsed.en: 2 Idr. byg" 16 Idr. liavrI'.Der avledes 110 lass høl. I hUSn1an n sJr l Id. korn. Til gArdenhørte skog til husfornodcnhet. Den ligger ved sjøen, i soIH, erkornviss, skarp til eng, mltelig lil l bruks. GIrdens huse blev avde svmske i Iret 1718 nedreven log forbrente, hvorfor girden, ml plny opbygges til stor btkOSlTli ng. 'I 1819 gjelder opgaven Øvre log Nedre ' Rotvoll og Sto r ~Leangen underetttBesetningen var: 12 hester, 54 storle, 60 småfe, og utseden: .60 Idr. kom, 12 tdr. poteter.Kornet modnes temmelig vel g er fritt for frost Og skinn.Det under plog dyrkede areal er 800 mll. Til opdyrkning av-nyland er ennu anledning, skjønt mtg'en dyrkning er anvendt.,"' ,,,

, - ..... -' ,...".',» --,.,..,... '-"-- .-------~-,-­>,Driften er lett. Enget ikke fr itt for sten og skog. l O ljler :whosterdel. Eiendommen har utilstrekkelig havnegang og skog til husfomooenhet.På dens grunn er vannfall som for- og efterår driveren kornmoIle. Dessuten et teglverk.I 1835 gjelder opgaven bare Nedre Rotvoll.&setningen var: 12 hester, 40 storfe, 20 svin, og ulseden : I tdrug, 13 tdr. bygg, 35 tdr. havre, 100 Idr. poteter.Til gll.rden hører el betydelig brennevinsbrenneri.Det samlede folketall pl eiendommen var 29, hvorav 4 husmenn,9 daglonnere, 10 tjenere.I 1866 var besetningen: 9 hester, 55 kyr, og avlingen: 150 tdr.bygg, 250 tdr. havre, 1000 tdr. poteter og·700 lass hoi. Til eiendommenhorte 720 mAl innmark, 100 m5l naturlig eng, hav negangfor 30 kyr, skog lil halvt vedforbruk, tangfang5t til JO mAI,adgang til fiskeri.l 1875 var besetningen: '7 hester, l okse, 40 kyr, 4 ungnaut,29 svin, og utseden: 9 tdr. bygg, lO tdr. havre, 80 kg gressfro.){l tdr. poteter, 23 m.\l rotfrukter.folketallet, iberegnet patientene, var 257.Eiendommen er nu pl 600 mi l d)'rket jord. 400 mAi skog ogutmark.I 1934 var besetningen: 12 hester, 84 storfe, 133 svin, ogavlingen, 20 427 kg bygg, 11,949 kg havre, 930 kg. hvele og106,200 kg poteter. •Av jorden brukes ca. 15 m1l.1 til grønnsakdyrRning. I hagenfinnes ca. 100 frukttrær, ca. 500 bærbusker, og ca. 1000 bringebærplanler.Der er 3 drivhus l1\"ori dril'es tomater, agurker ogpotteplanter. 250 stk. drivbenksvinduer som an\'endes til blomsterplanterog planter for kjøkkenhagen, samt til tidlige grønns.1ker.Av eiendommen er ca. 40 m51 utlagt til park og pryd hage.'57

IfrI,r,ØVRE ROTVOLL (Fyk~n)gl. matrikk ~lnr . 4~ 5. av gammel skyld oprinnelig 3 spand lorI',som ~ nere avfelt~ (n«lsattes) til 2 spand I øre 12 mrk1. Nyttmatrikkelnr. 89, løpenr. 176 b. Tilhørte Bakke kloster. Brukeren i1657 var Claus Rotvoll, i 1683 An~ ers RotvoJl, leilendinger underBakke kloster. Fra 1689 gikk glrd+n over i privat eie, idet asses·sor Jens Hansen Collin da kjøpte klen av klostret. Han blev og sAeier av Nedre Rolvall, og de lo gArdene hørte samme eiere tilinntil grev Schmettows død i 1821. O m eierne i denne tid stunder Nedre Rotvoll. Efter $chmeffo\lll blev hans svigerwnn, hol·Tid Hans Collin, eier av Øvre Rotvoll. r 1822 frasolgtes parsellenMargretelund, men som i 1846 blev kjapt tilbake og er kommetsammen med Øvre RolvoIl igjen. Hans CoUin solgte i 1835 ØvreRolvoll med tilhørende del av Leab lt~nSolberg var en tid ordfører i St~ ndatil ov~ rjæger Ole Solberg.og amtets stortingsmann.Han solgte i 1860 ei~ndommen til \andbruksskolebestyrer JohannesM id~ lrart for 23,000 spesiedaler. Mid~lfart begynte da ~ n landbruksskolepA Øvr~ Rotvoll eftera~ landbruksskolen pl. Munkvollvar nedlagt. Skolen var felles for begge Trondhjemsamtene ogmed tilskudd av begge amIskommuner samt av staten. Det blevmisnøie med skolens led~IK. og I Nordre Trondhj~ms amt opsamakkmkapet i den. Skolen blev Iderfor nedlagt i 1866. En avgrunnene hert il var vel ogs! at det i disse l r netlop var en dArligtid for jordbruket og med sml Rriser for dets produkter overhele landet efter den opgangstid som jordbruket nogen lr i for-158

- ----~-,-rveien hadde hatt. Bt'Styreren gikk fra gs'rden som i 1878 solgtestil grosserer P. N. finne, som var titT av Tungen. Hans enkeEmilie Finne overdrog i 1882 eiendommen til sønnen Hans Wingaardfinne:.r 1657 var besetningen: 3 hester, 7 kyr, 2 sauer, I svin.l 1723 var besetningen: 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, ogulseden: J Id. bygg, 10 tdr. havre. Hoiavlingen var 90 Jass.Ikskrivelsen forøvrig som lor Nedre Rotvoll.[ 1819 er opgavc:ne for denne g!rd medtatt under Nedre RolvoIl[ 1835 var besetningen: 4 hester, 20 slorfe, 4 'sauer, 7 svin, ogutseden : 8 tdr. bygg, 18 tdr. havre:, 36 tdr. poteter.Det samlede folketall p! eiendommen var 52, hvorav husmenn10, daglønnere 10, tjenere 7.Fra 1866 og 1875 finnes ikke særskilte opgavc:r vedkommendedenne gArd. I de eldre jordebøker er den opført som dragon·kvarter.I 1892 var skylden 66,1 I mark pl Øvre RolvoIl, gnr. 16, bnr. 7.Hans Winglrd Finne overdrog i 1920 denne eiendom lil sønnenHerman Finne for '25,000 kroner. I 1931 kjøpl~ Hans Ousl for141 ,000 kroner.Skylden var i 1932 47,94 mark.Eiendommen er pl 550 mil dyrket jord, og 400 mll skog.Olrden har sagbruk. D~r drives høisalg.I 1934 var besetningen: 5 hesler, 40 siOlie, I svin, 12 høns,og avling ~n: 30000 kg bygg, 1880 kg hvele og 30000 kg poleter.Av ei~n dommen er 15 ar utlagt lil Irukthage, og 10 ar lilpryd hage.,,'",

•,,•ORILS1fADOdle gårdsnavn sk ri \l~ hos Aslak , Bolt Oryllesladt, i 1559Ori11estad, i I~ · Orildslad, i 1631 OreIIstad, i 1667 Oreistad, i1723 og senere Orilstad. Navnet jennes ikke fra andre sleder ilandet. 0, Rygh finner drl sanns)',lii ~ I Isle ledd er avledet avet gammelt navn pl den store ~kk. som rinner forbi gården.Han antar at navnet pl denne kanl ha vært Grytla, senere Orylla,og at delte navn pl ~ k ke n stAr I forbinneise med ordet gruvia(å rote. grave) og d.ledes I)(teg ne ~ en elv som har gravet sig etdypt leie.GIrdens gamle matrikkelnr. va r ,476, av gammel skyld 2 spand12 mklg., nytt malrikkelnr. 90. IOllEnT. 175. 'Orilstad var da et noks! stort ~dsbruk, og tilhørte for reformasjonenerkebispttmbedet, men blev senere inndratt under kongenseie. Brukeren i 1611 het ollM Orilstad, i 1645 Erik, i J06JPeder Grilstad. De var leilendingtr under kongen. Der nevnesa lJer~e i de eldste jordebøker et kvemsttd tilhørenc;le gården.Ltdingsskatten utgjorde i 1612 et pund smør og 2 pund mel.l 1683 var gården kommet i privat eie og tilhørte da kjøpmanni Trondheim Ebbe Nielsen og sereTe hans enke Marie Nielsen.Dfftfter var can~llier!d assessor ~ren Bygool eier. Han nei/nessom eier i 1700. f ormentlig i anledning hans overtagelse aveiendommen ' vaT samme ir avholdt en takstforretning over husenepl Grilstad. 5tuebl(gningen blev !taksert til 20 riksdaler, borge·stuen for 6, stabburet for 12, bhen for 20, stallen og fehu$et for160

,. -"., ..... ~,9 og .planken' ved gArden for 11/2 riksdaler. Søren Bygbal. somvar født 1662 og døde , \733, var en meget formuende mann ogva r eier av Dere landeiendommer, deribl:mdt gårdene Steinan ogSteinaune i Strinda. Han hadde ogsl naturvidenskapelige inte·resser. I haven på Orilslad innrette! han sig et laboratorium, hvorhan drev forskjellige eksperimenter. fJere 1r føT sin død skiftethan sitt bo mellem arvingene, Hans stedsønn Thomas AngelIovertok da Orilslad. Fra 1736 var Thomas AngelIs bror, kjøpmannog justitsr.\d Lorentz Angell, eier. Han, datter Karen AngelI vaTgift med etaisTAd Peter Fr. Su hm, som pleveier av Orilstad eftersvigerfa rens død i ] 751. Han flyttet ? I I(jøbenhavn i 1765 ogsolgte da Orilstad til' holagen! H enrich ~mmer . Efter dennes doobeholdt enken glrden til 1806 da hun overdrog den ti! sin svigersønnloilnant Ebbe v. Rosenvinge for 12,000 riksdaler. I 1 83~kjøpte konsul Chr. Knudlzon ved auksjon over fru Rosenvingtsbo Grilstad for 768p spesiedaler. I 18!)4 frasolgte han Orilstad 2eiendommer, nemlig Skovglrd av ny skyld ti daler 2 ort 12 skill.'og Charlottenlund av ny skyld 2 daler. Orilstad, som for var pli.en skyld av l ~ daler 4 ort 23 skill., bkv allsi nu av ny skyld7 daler 2 ort Il skilling.Besetning m. m. plOrilstad for delingen.l lti~7 var besetningen: ~ htster, 20 kyr, Il sauer, 7 geiter,6 svin.l 1723 var btsetningen: 2 hester, 10 kyr, 2 ung-na ut, 8 sauer,4 geiter, og utseden: 11/2 Id. bygg, 9 tdr. havre. Høiavling: 70 lass.1 kvern horte til g1rden. G lI.rden ligger ved sjøen, i solli, er kornviss,skinn undergitt, skarp til eng, m5telig til bruks, våtlendt'Knapp brenneved. 2 husmenn sir I tønde. Dragonkvørter.I 1819 var btselninpen: 4 htster, 28 storfe, 20 smlfe, og utseden:18 tdr. korn, 4 tdr. poteter.Kornet modnes fullkommen, men er ikke aldeles fritt for å taskade av skinn. Driften er ikke btsværlig. Enget ikke fritt for stenog skog. Avhøslts med ti ljler. Havnegangen tålelig og skogentilstrekkelig til brenne og husenes vedlikehold. På gårdens grunner el vannfall, som for- og efterå r kan drive en kornmolle.Ved folketellingen i 1801 var folketallet på eiendommen 38,hvorav 4 husmenn med jord.l 1 83~ holdtes ingen beseining pli. g1rden, som nettop da varsolgt lil Chr. Knud tzon, men enda ved tellingen ikke bebodd aveieren. Utseden var: ~ Idr. bygg, 18 tdr. havre, 10 td r. poteter.Fra 18~~ var Chr. Knudtzons sønn Hakon Knudtzon eier. Efter,•161

,,,hans død beholdt enken Marie Knudtzon gården til 1874 ogsolgte den da til Gerhard Wiese, Theodor Wiese og lorentzLorck for 12,000 spesiedaler. I 1877 blev konsul Anton Jensseneier. Kjøpesummen var 33,212 kroner.&setning m. m. efterat Skovglrd og Charlottenlund var fradel!.I 1866 var. beselningen: 3 hester, 14 kyr, 4 sauer, og avlingen:30 tdr. bygg, 55 tdr. havre, 200 tdr. poteter, 120 lass høi.GIrden har 210 mIl innmark og I~ mAI ud yrket jord, skogtil \led og gjerdefang, havnegang lil 8 kyr, tangfangst til 10 mål.[ 1875 var besetningen: 2 hester, 2 okser, 3 kyr, 19 sauer, 2svin, og utseden: 4111 Id. bygg, 8 Idr. havre, 18 kg gressfrø, 3tdr. poteter.Orilstad fi kk ved den nyeste matrikkel gnr. 17, bnr. 1.Konsul An ton Jenssen døde i 1927. Konsul Erling Jenssen oggrosserer Eyvind lellssen er hans sønner og arvinger.Skylden var i 1892 1 ~,47 mark.I 1934 var eiendommen pl 430 mIl. hvorav 280 mIl dyrketog 150 mIl skog.Besetning: 4 hester, 18 storle, 3 svin og 25 høns. Avling:10000 kg bygg, 3700 kg havre, 500 kg hvete og 300 tdr. poteter.Der selges en del høi.Eiendommen har gartneri pl e.a. f30 mIl for dyrkning av grønnsakerog blomster. Drivhus og m is~n kk u1tu r . Stor frukthave (epler,pærer, plommer). Stor btrhave (rips-, stikkelsbær m. fl. sorter).-162

,'-'~-~~"~" .- - , . ' ........... ~~~.I..,SKOVOÅRDnylt matr.nr. 90, løpenT. 175 b, blev utskilt fra Orilslad i 18~og solgt til H. N. og C. J. Horløck for 8SOO spesiedaler. I 1891kjøpte Jens Hørlack glrden av H. N. Oi" C. J. Hørlocks kon kursbofor 25,000 kroner.J 1866 var glrdens ~n ing : 5 htster, 14 kyr, 8 sauer, ogavlingen: 2 tdr. hvete, I Id. rug, 45 Id. bygg". 53 td r.havn~. 80tdr. poteter, 110 lass hoi, BO tdr. turnips . .Til eiendommen hørte 200 ml l dyrke! og 240 mll udyrket jord,havnegang for besetningen, skog til ved og gjerdefang, vannfall.I 1875 var 'besetningen : 5 heslu, 1 okse, ]8 kyr, 6 ungnaut,r J3 sauer, 5 svin, og utS«len: 71/1 td. bygg, 9 tdr. havre. 2 Idr.erte r, 60 kg gressfrø, 18 tdr. poteter.Jtns Hørløck solgte i 1899 Skovgl rd, gnr. 17, bnr. 2, til agentArne Malzo\ll' som i 1902 solgte til fru Marie Horløek, gift medJens Gustav Horløck.1 1892 var skylden 17,37 mark.1 1909 blev sønnen Hans Hørløek eier av glre1en, og haddeden til sin død i 1918. I 1919 lCjopte ]. Krokstad eiendommenfor 120,000 kr.Uthusene brente ned i 1900 og blev bygget op igjen av ArneMllt7.0w. Hovedbygningen blev delvis utvidel av ]. Krokstad.I den tid Matrow m. n. var eiere av Skovglrd, blev frasolgtflere storre par5eller til villabebyggelse .• 64•I

. Eiendommen er nu pl 130 dek. dyrket jord. Der selges ibland!en del hoi, i et gjennemsnitts1r ca.. 10000 kg.l 1934 var besetningen: 2 hester, 12 storfe, 5 svin og 20 høns.Avlingen: 3000 kg bygg, 1000 kg havre og 10000 kg poteter.Der dyrkes dessuten en del grønnsaker, ca. 2000 kg gulerøtter,ca. 2000 kg kAlrabi OR" ca. 2000 kg hodeHI m. m . .,NY H EIMNyheim, gnr. 21, bnr. 12 blev utskilt fra Presthus i 1890-irene.Eiendommen var da pA ca. 50 mål. I 1925 kjøpte eieren, gårdbrukerSæter, en parsell av Øvre Rotvoll, Brundalen, gnr. [o,bnr. 14. Denne parsell var på 250 mAI bestA-ende av dyrket jord,skog eg havning. og blev betalt med 36,000 kr.Eiendommen har nu et areal pl 160 mAI dyrket jord, 68 malskog og 70 mål ha\'ning.Besetningen va r i 1934: 2 hester, 14 storfe, 2 svin, 15 høns,0i avlingen: 6000 kg bygg og 20000 kg IlOI~er.01rden eies nu av Odd Sæther .••,•)•165

I•,FREDRIKKEFRVDInylt matr.nr. 88, lupenT. 172, er utskIlt fra Overvik 467 (Nygården)i lS03 og blev av Overviks eier ftu Høyer solgt til lensmannVold. Blev skyldsatt for 12 mkl.Senere eiere: Johannes Jonasstll Hoenl Ira 182.1, \"enshusholderAspaas fra 1837, BrynelI Pedersen fra ]840, Ole E\"('lIsell Anshu~fra ]842, s.1kfcrer Schultz fra 1865, Simen og Olrelills Valset frol1867, Edvard Olsen Dalen fra 1871.1 1819 \'ar bestlningen: 3 storfe, og utseden: 2 Id r. kOnl. 1/2Id. poteter.KOrilet modnes fullkommen og ~r fritt lor ~ la skadt' al" frostog skinIl. Drillen er lett Engel er fritt for sten og skog. Avhostesmed 2 mennesker. Fomøden havnegang, men utilstrekkeligbrenneskog.I 1835 var besetningen: I hest, 2 storfe, 2 sauer, og ulseden:1/. Id. bygg, ]1/2 Id. havre, 2 Idr. poteter.I 1866 besetning: 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, og avling: 10 tdr. bygg,15 tdr. havre, 36 tdr. poteter, 50 lass hoi.Havnegang for 3 kyr, skog til sommerved.G1rden hadde 65 mIl dyrket og 35 mIl naturlig eng.Fredrikkefryd som i det sidste er blitt kalt Nyglrdsdalen, gnr.18, bnr. I, blev i 1898 av Edv. Olsen Dahls enke solgt til NilsHenrik Bugge. $enere eiere: Kontrollør &Iv. Oldus Folden fra1901, Knut Storsel h Ira 1913, Ame Juberg i 1911, J. M. NilsenIra 1917· og retronelIe Green Ira 1918.J 1892 og i 1932 var skyldmark"en 3,76.Ole Tanem kjøpte girden i 1933.I 1935 hadde II:Arden 70 mIl dyrket og 20 mil udyrket jord.Besetning: 1 hest, 5 storfe og 4 svin. Avling: 3200 kg byggog 15000 kg poteter. ,166

!JAKO BSLI (Orin1lan).Den oprinnelige del av Jakobsli er utskilt fra Øvre Viken matr.­nr. 461 (Ntdre Tesli). Som under Tesli oplyst, solgte Ole O. Teslii 1803 til svogeren Jakob Ivm;en Kurlsen fra Roms 2 plasserkallet Orinneplassene under Øvre Viken for 73~ rd. De blevsamme Ar skyldsatt under navnet Jakobsli for lOTe 18 marklag.Det nye bruk fikk altså da navn efter dets første eier; men navnetGrinnan er det eldste. I 1812 foregikk en makeskiftning mellemJakobsli og Tesli.I 1819 lIaT besetningen: I hest, 5 storfe, (I smAle. og utseden:4 tdr. korn, I Id. potet~.Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. A\'­!ingen meget besværlig! bringe i hus. Engel fritt for Slen, menikke for krattskog. AI/høstes med 2 ljåer. GArden har utilstrekkelighavnegang og brenneskog.l 1835 var besetningen: l hest, 5 storfe, 6 sauer, 1 svin, ogutstden: I td. bygg, 4 td l". havre, 6 tdr. poteter. Folketallet plglrden var 7.I 1854 blev det tilkjøpt en del på 2 skylddaler 3 ort 22 skillingav glrden Overvik (Nygirden), hvoretter den samlede matrikkelskyldpl Jakobsli var efter ny skyld 5 daler 5 skilling. Fra 1852var Ole Jacobsen Tesli eier. Han kjøpte den pl auksjon etter denforrige eier og til kj øpte i 1854 nevnte del fra Overv ik, Fra 1856var handelsmann Elias Dahl eier. I 1863 fras kiltes parsellenFredsheim, som Elias Dahl ved arvefestebrev overdrog HI sted-'.7

,sønnen Nils Henrik Bugge. Senere lev den sistnevnte ogs! eier av.Jakobsli, og dermed kom Frtdshei atter tilbake under Jakobsli.I 1866 var ~ttn ingen : 4 ' h~ter, 25 kyr, 18 sauer, og avlingen :65 tdr. bygg, 125 tdr. havre, 200 Idr. poteter og 215 lass høLGlrden hadde 335 mIl innmark, 110 mll naturlig eng, havne·gang for 6 kyr og s~og til husbehov.I 1875 var besetningen: 4 he6terl Il kyr, 6 ungnaul, 10 sauer,7 svin, og utseden : 4 Idr. bygg, S lldT. havre, 50 kg gressfrø, 12tdr. polder, Il! Id. grønr'ilor. 1h mil rotfrukter.N. H. Bugge solgte i 1915 Jakobsli, gnr. ]9, bnr. 1. (iJ JohnLarsen Blekkan for 50,000 kroner.Skyldmarken vaT i 1892 17,65 og i 1932 2 1,35.J 1934 hadde gArden 360 mll dyrket jord og 90 nill udyrketsamt 40 mil skog.Besetning: 5 hester, 30 storfe, 4 slin og 30 lIøns. Avli ng: 13000kg bygg, 7000 kg havre, 6000 kg poteter og 10000 kg turnips.PA eiendommen drlvts høisalg, i 1934 såledts solgt 52000 kg.GArdens nuværende eier har bygget nytt uthus og ny stuebygningog ellers utbedret hovedbyg ningen, sl husene nu er igod st.tnd.,168

. .TESLIDette gårdsnavn skrives i 1559 Ttsleyn. i 1590 Teslidt, i 1626Tezlj, i 1667 Teslj, senere Tl':sslien og Tesilen, Siste ledd i navnetbetegner naturligvis li eller bakkeskrlning, men betydningen al'forste ledd er usikker. Rygh antyder al første ledd muligens kanvære avledet av plantenavnet ltdsel.De nuværende 2 Tesliglrder bestlr av den oprinnelige gårdTeslien samt av den ene av de lo gArder Øvre Viken eller Over\'ik,Av disse eiendomm~ er Jakobsli, Fonuna, Teslimyren og Sæterbakkenblitt utskilt.Den oprinnelige glrd Tesli's gamle malrikkelnr, var 494 av gl.skyld l spand l øre, Den utgjorde ett bruk og var krongods.Brukeren i 1645 het Bersvend Tesli, i 1661 Olluff. Disse varleilendinger imder kongen, [ 1683 var Tesli kommet i privat eieog tilhørte da kjøpmann Johan Manzin i Trondhjem. Den neste. eier som nevnes, er stiftamtmann Hans Kns. Han har antageligkjøpt gården av Manzin og finnes nevnt som eier i 1692. Knsvar '1ift med Sophie Amalie Bjelke, en brordatter av ri kskanslerOve Bjel ke på Østril Han var forst amtmann i Smllenene og fra1687 stiftamtmann over Trondhjems stift. Kns lot opføre en storog va kker hovedbygning pl Teslien. Det er, såvidt vi tes, densamme som ennu sllr pA nedre TesiL Ha n opforte ogd en egenkapell-kirke på gArden. Den var utstyrt med et rikt og praktfulltinventar. Kaas døde i Iret 1700, og enken flyttet antagelig ganskesnart fra TesiL Kapellet blev da nedrevet, og dets rike inventarforærte hun til Nordli kirke i Namdal. Gerhard Schoning omtaleri sin reisebeskrivelse fra 1774 at foruten alt det vak re inventari Nordli kirke som for hadde tilhørt kapellet pl Tesli, fantes derogs! en utsklret dor som var kommet fra TesIl. En stor del avdette inventar blev av innbyggerne . i Nordli i 1903 solgt tilVidenskapsselskapet i Trondhjem og er o]lbevart i dettes oldsamling.Kalken, oblatesken og brøddisken Iskal dog ennu finnesi Nordli ki rke og benyttes der. Efter stiftamtmann Kns blev stiftamtmannIver von Ahnen eier a\l- Tesli fra 1704. Han eide 'ogs!Øvre Viken eller Overvik matr.nr. 461, som fra den tid fikksamme ~ i er som Tesli og utgjør ett bruk med denne gird. Hvergang denne samlede eiendom utigjennem lrene skiftet eier, nevnesi overdragelsesdokumentet uttrykkelig begge glrder med hver sittgamle matrikkelnummer; men efterat de i lengere tid hadde værtelt bruk og under samme eier, hadde man tilslutt ikke rede pi,' 69

,I,•eller Ormhaug fra Røros for 3635 rd. og k.k Dermed fikk de2 gårder, som i sl lange tider hadde tilhørt samme eier og værtbrukt under ett, igjen hver sin eier. ! begge skjøler er bemerketat de lo gårder -fra uminnelige tider' har vært brukt under elt,og at grensene rnellem dem er usikre, hvorfor hver g1l.rd ved envordende lovlig delingsforrelning må bli! separere ul av fellesskapeti henhold til sin malrikkelskyld. I skjøtene er bestemt,hvorledes husbygningene, SOIl1 før Iladde tilhørt begge glrder ifellesskap, nu skulde fordeles mellem de lo kjøpere. Den ved salgetantydede delingsforretning blev da senere foretatt således al OleOlsens eiendom, del nuværende Nedre Tesli, svarer omtrent til detgamle Øvre Viken mil1r.nr. 461 og Ole Mikkelsens eiendom, detnuværende Øvre Tesli, omtrent til det oprinnelige Tesli 494.TESLI , nytt matr.nr. 87, løpenr. 179 a (Nedre Tesli).Ole Olsen Bak eller Ormhaug som i 1803 kjøpte glrden ØvreViken 461, var født pl Røros omkring 1770 og var en tid lærerog gårdbruker før han kom til Teslien. Han var senere kjent undernavnet Ole O. Teslien, var en ansett og dygtig mann og var 2nenstortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt i 1818. Han varogs! medlem av stortingsdeputasjonen ved Carl Johans kroningsamme l r og fikk sOm sl dan kroningsmedaljen i sølv. Hans efter·kommere skal senere ha laget urkjeder av denne. Han døde i1851. Som det vil , sees, eide han en tid ogsl Øvre Tesli. Efterathan i 1803 hadde kjøpt Øvre Viken 461, solgte han samme l rIII17l

, , ,,,til sin svea-er Jakob Ivtm" Kurlstn fra Røros to plasser (Orinneplassene)som hørte til glrden. Disse blev senere skyldsatt undernavn Jakobsli. [ 1849 SOlgte han halvdelen av Nedre Tesil tildattersønnen Peter Olaus Bjørnsen, som var sønn av Bjorn Pedersenpl Øvre Tesil. I 1854 blev Peter (j)laus Bjornsen ved skifte efterbestefaren også eier av den andre I halvdel av Nedre TesiL Efterhans død blev hans sonn Bjorn Pete~n eier i 1859. Han solgtegirden til sin stedfar i 1878. Frll887 var Karelius Solberg, sønnav Erik Solberg pl Presthus, eier og efter ham hans enke AugustaSolberg, f. Oewe. Kjøpesummen i 1887 var 28,000 kroner.I 1811J, er opgavene for Øvre og Nedre Tesli, som da begittilhørte Ole Q. Tesli, gill under ett lor begge gArder.Beselningen var: 3 r hester, 20 storfe, 18 smAle. Utseden: 16 tdr.korn og 4 tdr. poteter:Kornet modnes fullkommen, er frltt for frost og skinn. Avlingenmeget besværlig .\ bringe i hu s. Enget er fritt for sten og skog.Avhostes med 7 Ijler. Havnegangen mltelig og brenneskogutilstrekkelig.I 1835 gjelder opgavene bare Nedre Tesli for sig.Besetning: 2 hester, 15 storfe, 10 saue-:- 2 svi n. Vtsed: I /~ td.rug, 2 tdr. bygg, \O tdr. havre, 16 !dr. poteler. Det samlede folKetallpA eiendommen var 7, hvorav . l husmann og 2 tjenere.1 1866 var besetningen: 2 hester '20 kyr, 9 sauer, og avlingen:45 tdr. bygg, 60 tdr. havre, 60 tdr. poteter, 250 lass hoi. Havnegangfor 17 kyr. Skog til ved og i jerdesfang. Tit glrden hørte300 mil dyrket og 80 mil udy rket jord.I 1875 besetning: 3 hester, 3 okser, 14 kyr, 3 ungnaut, 11 sauerog 3 svin. Vtse

• ,,••""'"" '(9.1TESU, nytt matr,nr.' 87, løpenr. 169 b (Øvre Tesli).Loilnant L BorchgTCvinch, som i 1803 hadde solgt nsli matT.-194 lil Ole i\Iikkelsen &lk (se foran). kjø pte senere tilbake denstørste del av gården. Denne del vaT pl 2 ore 1 () mark l ~ ogOle Mikkelsen hadde' da igjen en del pl I øre 8 markI., mensolgte derav til sønnen Mikkel Olsen en parse ll på l ore og haddes.i selv til bake en parsel pi 8 markI., !.Om utgjorde det oprinncligebruk Teslimyren. L Borchgrevinchs tilbakeværende del av Tesli blevi 1800 kjob! av forvalterO. Nanstad. Han kjøpte i 1810 også MikkelOlsens del av girden og blev alis! da eier av htle Øvre Tesli. I 1813solgte han glrden til Arnl Lagesen, som straks solgte den til kjøp..mann Ole Sand. Efter denne sistnevnte eier bJev gJrden ofte kalt«Sandgården », et navn som ennu ofte brukes pi den. Sand drevkjopmannsforrelning i Trondhjem og var far lil ~ ner~ lensmanni Strinda Anlon Julius Sand. fra 1819 var Ole Olsen Teslien. someide Nedre n s li, også tillike eier av Øvre TesiL Han overdrog i1830 Øvre Tesli til sin svigel"$Ønn Bjorn Pedersen. fra 1851 vardennes SOnn Ole Bjørnsen eier. Han overtok glirden ved skifte eftersin br og solgte den i 1859 til sin bror Edvard Bjørnsen. Hansolgte den i 1872 til Bernhard Lassen for 2300 spesiedaler, denneigjen i 1873 til emissær Ole Kailem for 2150 spesiedaler. Av hamsolgtes g5rden til Knut Olsen Uff for 3000 spesiedaler i 1875, avham til Nils Nilsen Halse! i 1878 for 12,000 kr. og kår. I 1888kjøple Kasper Johansen Alstad den for 10,400 kr. samt kår.I 1835 var gArdens besetnin&": 1 hest, 6 storfe, 6 sauer, l svin,J73•I

. , - ,, ,,•og u~e" : 1M Id. rug, I Id. bygg, 4 tdr. havre, 6 td r. poteter.Del samlede: folketall pl glrden var 10. hvorav 1 daglønner og2 tjenere.[ 1862 utskiltts av denne g5rd len parsell som blev lagt tilTeslimyren.[ 1866 var besetningen: 1 hest, 9 kyr, 4 sauer, og avlingen:25 Idr. bygg, 40 tdr. havre, 70 tdrl polder og 100 lass hoi.Oirden hadde 140 mSI dyrket og 40 mi l udyrket jord, havningfor 5 kyr og skog til vedt>ehov.I 1875 var btsetningtn: 2 hester, 7 kyr, 2 sauer, og utseden:2 tdr. bygg, 1 Id. blandkorn, 21/t Id. havre. 5 tdr. poteter.Øvre Tesli (Sandg!rden) fikk ved den nyeste matrikkel !,! IIT .1 9.be, 4,r 1892 var skylden 9,31 mark Of, i 1932 8;06 mark,Magnus Alstad skjøtet gAr.den t J sin saU" Kasper som il/jenoverdrog den til sin bror Anton Alstad. Han har vært eier avgirden fra ]907.Eiendommen er pl 130 mål dyrket jord, og har 40 mål dyrkbarjord. Der seIRes en del høi, i et gjennemsnitts1r 3600 kg.I 1934 var besetn ingen: 2 hester 12 storfe, 2 svin, 30 høns, ORavlingen 4000 kg bygg, 1000 kg! havre og 100. tønner poteter.,II174

•IO VERV I KSkrives i 1661 Øffuer Wiigen. i 1683 0lfueruig. i 1722 Ølver­\Vig, senere Overvig.I jordebokene for 1661 finnes neiont tre glrder Overvik (0ffu(,'TWiigen), som da var krongods og leilendingsbruk, men i 1683finnes bare lo gårder Overvik, og de var bmmet i privat eie.Den tredje glrd av sam me navn ml alis! da være gitt inn idisse to. Den ene av dem var i 1683 pl 2 spand I ore 12 marklag,den andre pl 2 spand 2 øre 12 marklag. Det gamle matrikkel·nummer pl den førstnevnte var 467, pl den andre 461, og deler den første, altså matr.nr. 467, som ennu finnes under navnetOvervik, mens den andre, matr.nr. 461, er gltt inn i Tesli oggitt ut av matrikkelen som særskilt bruk.Opgave over besclning- m. m. for Overvik-glrdene fra 1507 hardet ikke vært J. finn e sikker greie pA.,OVERVIK eller NVGARDENgammelt matr.nr. 461. Av gammel skyld 2 spand 1 øre 12 marklag,nyt! matr.nr. 88, løpenr. 171.Den var i 1683 kommet i privat eie og tilhørle da kjøpmannJohan Manzinius i Trondhje m_ I 1722 tilhørle den konlerenser5.dIver von Ahnen, som ogsl eide den andre Overvi k-glrd ogTestielL Elter ham var hans enke eier av girden og derelter enkemadameKaren Schielderup_ Senere var kammerrld Hans Wiumm

. ,,•og efter ham hans enke Anna Sofie ium eier. Hun solgte i 1779lil løilnanlinne Maren Westerrnann Dyer, enke efter løitnant Peter•Hoyer, som hadde eiet og bortsølgt en rekke glrder i Strinda.Kjøpesummen i 1779 var 2000 rikslialer.I 1723 oplyses om denne glrd:Besetning: 2 hester, 8 kyr, 4 unr' e, 4 sauer. Utsed: I Id. bygg,12 Idr. hav«:. • .Avler 76' lass ~øi. Ligger i solli,lviss ' til kom, skarp til eng,innknepen, tungviril og villendl.Skog til husfpmodenhet. 1 husm nn sAr I/~ lønde.Fru Høyer frasolgte i 1803 et s t ~ kke jord under Nyelrden tilleTlsmann Ole A. Vold. Ddte blev skJ'ldsatt under navnet Fredrikkefryd. l 1804 solgte hun girden til Ole Verkla'nd, som i 1842•solgte den til Ole Sivertsen, Ved auksjon over dennes dødsbo i1865 kjøple Bernt Mikkelsen Solbfrg den for 4640 spesiedalerog solgte den i 1883 til J. A Klinr for 30,000 kroner .. 1 1801 oplX~es om Nyglrden: lSamlet folketall pl eiendomme~ var 24. 2 husmannsplasser,Nyglrdsdalen og Nyglrdshaugen, Horte til.1 1819 'In besetnineen: 3 hester, 15 storfe, 12 smlfe. Utsed :14 tdr. korn, 4 Idr. poteter.Avler 4 og 8 fold. Kornet modnes fullkommen og er fritt forfrost og skinn. Avlingen er ikke ~væ rHg 1 bringe i hus. Engetfritt for sten or skog. Avh0Stes m~ . 6 Ijler. Havnegangen illelig,men utilst«:kkelig b~nneskog. Ol~en har et lite vannfall somom foråret driver en kommelIe .•l 1835 b6etning: 3 hester, 16 storfe, l O 'sauer, 2 svin. Utsed:'l tdr. byge, Il tdr. havre, 12 tdr. poteter.Samlet folkelal! pl eiendommen 18, hvorav 2 husmenn, 2 daglonnere,2 tjenere.I 1853 blev frasolgt en del som /blev lagt til Jakobsli.I 1860 var besetningen: 2 hesterl 16 kyr, 10 sauer, og avlingen:30 tdr. bygg, 60 tdr: ~avrt , 100 lldr. poteter og 270 lass høi.GArden hadde havnegang for 8 k ~, skog til ved.I 1875 var besetningen: 2 hester, 14 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer,4 svin, og u!seden: 4 tdr. bYii, 12 Jdr. havre, 18 kg. gressfrø,12 tdr. poteter.Overvik (Nygirden) fikk ved den nyeste matrikkel gnr. 4, bnr. l.Enkefru Nikoline Klinre kjøpte eiendommen i 1899. Hun solgteden i 1902 til disponent A1b. W. StImer i Stlmerske rederi. Sel merdøde i 191 0 og enken Nikolinc SOImer, f. Kling~.. I176satt med eien-

, , , I' .'•Idommen til sin d0d ved nyttJr IQ33. Da overtok hrnnes sønnKarl Selmer eiendommen.Skylden i 1892 var 24,89 mark og i 1932 24,33 mark.I 1934 hadde gården 290 mil dyrket jord, 100 mll udyrketmen dyrkbar jord samt 100 mAi skog. Der selges en del høi, iet gjennemsnittslr ca. 40000 kg.Besetning: 4 hester, 25 storfe, 10 svin, 20 høns.Avling: 10000 kg bygg, 4800 kg havre og 30000 kg poteter.OVERVIKiammelt mair.nr. 461. Av gammel skyld 2 spand 2 øre 12 markI.Denne gård var i 16B3 ogs! komme! i privat eie og tilhørte daenke Judite Ange11, som døde i 171), Hun var enke efter rAdmanni Trondhjem Markus Jakobsen Angell. efter henne blevkonferenserld Iver von Ahnrn eier. Han er op/ort som eier ijordeboken for 1722. Fra den lid , fikk denne Overvik-gird de'samme eiere som Tesli og bruktes sammen med denne glrd.Den gir senere ul av malrikkelfortegnelsen som eget brok og er imatrikkelen av 1838 oplort under Tesli med nytt matrikkelnr. 87,lopenr. 169 a.I 1803 blev av denne glrd frasolgt lo · plasser som blev skyld·satt under navnet Jakobsli.,I177,

T •,,, "PRESTIH USRygh mener at navnet skriver s fra at der en gang har stltten kirke pl gArdens grunn og h nviser til uttalelse derom avGerhard Schøning. l sin reisebesk 'velse fra \774 nevner nemlig8chøn ing at han besøkte stedet, o at der da nede pA glrdensjorder stod 2 bautastener ganske Il r hverandre, den ene 3'/' alen,den andrt 3 alen høi. Stedet hvor . 'Stenene , stod, kaltes ckirkelett-, ,og han hørlt' berettet al 1pnmgen mellem dem skulde ha værtinngangen til en kirk~ l rd . Derav 5tuttet han at Mr engang haddestAtt en kirke der, og at navnet Presthus hadde sin oprinnelsederav. Henrik Mathiesen som har undersøkt saken nærmere, trorikke at det har vært kirke eller- ki kegård pA dette sted, idet haningen muntlige eller skriftlige ,!ninger har funnet om del ogheller intet spor av nogen kirkegf«!. Han oplyser al der ikkthar silt! bue 2, men 3 bautastener h~, og antar at disse huvært reist som minnesm~k~ ov~1 gravlagte betydelige personer.Han mener at navnet Presthus he ler kommer av at der m!Jligensengang har boi:ld en mann som va prest eller prestevidd Iler. Slike.blev i gammel tid oftest nevnt ved fornavn og med navnetcprest. som efternavn.De nevnte bautastener skal i n senere tid være kjørt op plguden pl Presthus og den ene f,IV dem lagt inn i grunnmurenunder et tilbygg til hovedbygni en og en er reist pl lunetNavnet sk ri ves i 1661 Præsthus, i loS3 Presthus.178

•Matrikkel og matrikkelskyld: Giroens gamle matrikkelskyld varpi 2 spand 18 marki. Den var delt i to leilendingsbruk som fikkhver sitt særskilte matrikkelnr. nemlig 499 og 500.Eiere: Begge de to glrder Presthus horte Bakke kloster til, ogbegge blev i 1762 solgt til Roald Anderssc!1. Hans far hadde værtleilending på Presthus rnatrnr. 499, og som nedenfor nevnt haddehans forfedre visstnok siUet som leilendinger pl denlje gl rd i 'lengere lid under Bakke kloster. Roald Anderssen døde ugift i1765. Efter ham blev hans s\'oger Jon Nilsen Tyhol! eier avPresthus matr.nr. 499, mens matr.nr. 500 lIaT blil! solgt til enannen. Jon Nilsen Tyhol! døde i 1790. Hans gl rd gikk sl o\"ertil llans sønn Anders Jonsen. Denne solgte sl i 1803 det hal\'cav sin gard matr.nr. 499 til kjøpmann i Trondhjem Isak Dahl.men beholdt den andre delen lil 1809, da også der1l1e blev solgttit Isak Dahl. Kjø pmann Da hl hadde, som nedenfor sees, i lS03ogsl kjøpt Presthus matr.nr. 500, 51 han fra 1809 var eier avhele Presthus. Ennvidere var han blict eier av Nedre Vikenmatr. 469 som 51ledes gikk inn i Presthus og blev elt bruk meddenne glrd.Som ovenfor nevnt, blev Roald Andersen ogsJ. eier av Presthusmalr.nr. 500 i 1762, men solgte den igjen i 1763 til dreiermeslerNicolai Oldenburg. Han pantsatte den for f!t 11n til løitnant PeterHøyer, og da Olderrburg formentlig misligholdt sine !åneforpliktelstr,solgte Høyer i ! 700 gården til postmesier Mandrup Aistrupfor 800 rd. Denne solgte den 51 i 1775 til gullsmed Johan PeterRust for 1000 rd. Han beholdt den til 1784 da kaptein Bruenichkjøpte den for 1400 rd. I 1791 blev brødrene Henrik og EvenPedersønner eiere og solgte den i 1803 til Isak Dahl. der somfør nevnt ogsl kjøpte de øvrige deler av Presthus samt en avVik-gårdene. Kjøpmann Isak Dahl var født 1748 og døde 1826.Han var annen gang gift med Kristine Marie, I. Normann. Eftermannens død solgte hun i 1828 eiendommen til kjø pmann AntonR. Wangberg, men beholdt stIv en mindre del av den. Denneblev sæT$kilt skyldsatt under navnet Dahlsminde. Wangberg solgtei 1832 sin eiendom til Andreas Nilsstn Monsel. fra 1840 varLars Sivertsen Monse! eier og derefter enken Anne Andreasdtr.Monsel. r 1866 blev Erik Solberg eier. Han var født i Soknedaleni 1808, var gift med Anne Ingebrigtsdtr. Brotlem og eide tidligeref erstad, Ugla og Lien pl ByAsen. Fra 1875 blev hanssønn Lars Solberg eier av Presthus.Brukere i eldre tid :'"•

••,••Pl den ent'av de tO ltilelldini! ruk under Bakke kiosier, somPresthus i gammel tid 'lar opdelt i, nevnes i 1645 som bruker 'Jon ~thus. i t 70! Roald Jonse , anlaielig førn~ntes sønn,stTlere Andm Roaldsen og Iderefte Roald Anderssen, som bleveier av Prt!sthus i 1762. Som' oven r sees, gikk gården i sammeslekt til 1803.I 1723 hadde hver av Prestqusgi ene en b6etning pl 2 hester,5 kyr, 1 ungnaul, 4 sauer, Oif en ~tsed pl l Id. bygg og 6 tdr.havre. De beskrives således: .UggfT i solli, komviss, meget sleittil eng, mAttlig til bruks. GArden ler ringe til fOrs. Ligger vedsi~n. Knapp brennevtd. Dragonkv ' rier.I 1801 hørte til den ene gArd 2 usmannsplasser, Pruthusda l~og Presthusmarken. folkttailrl pA eiendommen var 18. Til denandre gArden hørte 1 husminnspla , PrestllUshaugen. Folketa.lletvar 9, hvorav I tjenestepike. .I ]819 var ~tninfen på den htle tiendom 5 hester, 23 slorlt,24 småfe, og ulseden : 22 Idr. ko r~ 6 Idr. poltter. Avler 4 og 8fold. Forøvrig oplyse,: Kornet moqnes fullkommen og er frill forfrost og skinn. Driften er ,ikke bes ærlig. Enget ikke aldeles frittfor sten og kratt.skog. 8 ljåer a høster det. Havnegangen til·strekke!ig, men utilstrekkelig brenn kog. Disse eiendommer (Prest·hus og Nedre Viken), der 21'enser middelbart til hinannen, blevpl eierens, kjøpmann Isak Dahls f riangende, matrikkulert i.mtlerelt under navnet Presthus.r 1835 var besetningen 4\ hester, 20 storfe, 10 sauer, 3 svin,og utseden 3 Idr. bygil', 13 tdr. hav re, 12 tdr. poteter. Det samledefolketall var. 38, hvorav 5 husmen1, 7 daglønnere, 3 tjenere.'Dahlsminde , var da blit utskilt..!I 1866 var besetnin,en 4 hester, 23 kyr. Avling: 42 Idr, bygg,70 tdr. havre, 105- tdr. poteter, 37 E-ss hoi. GArden hadde da4SO mll dyrket og 150 mil udyrk jord. Vannfall til husbehov.Kvern verdsatt til 25 s'pesiedaler.I 1875 var besetningen 3 hester, p okser, 20 kyr, 5 ungnaut, 20sauer, 3 svi n, og uts~ en : 5 Idr. brgg, 18 Idr. havre, Ilt Id. erter,43 kg gressfrø. 15 tdr. poteter, IIt·mAI .rotfrukter, Ik mAl gronnlor.Ledingsskatten er i 1590 angitt l til 16 mark .smør, 1 pund 8mark mel.GArden er i eldre ,ordebeker n,).,nt som dragonkvarler.Lars' Solberg solgte i 1917 Presthus, gnr. 21, bnr. 1 til NordenfjeldskeLandhusholdningsselskapets Innkjøps· og Sa.liSforeninghvis navn nu er forand ret til Fell~kjøpet, Trondheim.,180•••••

,•• , ,•,Skylden var i 1892 34,81 mark og i 1932 23,60 mark.I 1934 hadde gir~n. ca. 280 mål dyrket jord, , ca. 60 mål ud yrketmen dyrkbar jord samt 300 mI l skOi.Besetning: 4 hesteT, 25 storfe. 5 svin og 10 høns.Felleskjøpet driver eiendommen som stamsædavlsgird og derarbeides sAledes med eliteavl og op/ormering av de for distriktetmest tjenlige pla.nteslag og sorter.Ojennernsnittlig hsavli ng utgjØT ca. 24000 kilo korn og frø,20000 kilo poteter, 110000 kilo hoi samt ro/vekster og grønn/or.40 ml l er lagt ni til kulturbeite.,,DAHLSMINDEEieren av Presthus, enkemadarnc Christine Dahl, forbeholdt sigved salget av denne gård i 1828 cn del av glrden til ~et bruk.Denne del blev utskilt og særskilt skyldsatt lor 21 marklag undernavnet Dahlstl}inde matr.nr. 91. lOp('nr. 173 b. Hun kalte \'1'1 dastedet efter sin av.døde mann kjøpmann [sak Dahl.Eiere : Enkemadame Dahl beholdt glrden til 1844, da den blevkjø pt av Svend Stenersen, som tillike eide Petersborg. Senereeiere: Økonom La rs Strøm fra 1850, forpakter Jens Mikkelsen' fra187 1, Kjø pmann Lorentz Lorck fra 1876 og fra 1882 Esten ArntsenS,lrndaht. som kjøpte d'en for 12,000 kroner.I 1835 var besetningen : l hest, 4 storfe, og utst:den: 1/2 Id. bygg,4 tdr. hav re, 12 tdr. poteter.Det samlede folketall pl glrden var 6, hvorav I var leilendingeller forpakter og l tjener.t 1866 var besetningen: 2 htster, 6 kyr, 2 sauer, og avlingen:2'2 tdr. bygg, 40 td r. havre, 170 tdr. poteter, 70 lass høi.Glrdens dyrkede areal var 120 mRDen har ingen havnegang, er lett brukt og middels godt dyrket.I 1875 var besetningen: 2 hester, 4 kyr, l ungnaut, 5 sauer,3 svin, og lItseden: I td. bygg, 7 tdr. havre, 10 td r. poteter.I 1892 var skylden 6,06 mark pl Dahlsrninde, gnr. 21, bnr. 3.Esten A. Samdahl solgte i 1932 til sønnen Anton Samdahl.J 1934 hadde girden 140 mAi dyrkei jord.Besetning: 2 hester, 10 storfe, 4 -s vin.Avling: 3000 kg bygg, 1800 kg havre, 400 kg hvete og 6000kg poteter.,I'"

• •I,IPETERSDenne glrd, som er utskilt fraved matrikkelen i 1838 malr.nr.malrikkelskyld va r l øre 4 marklaEiere:: Petersborg var oprinneliROmre Viken matr.nr. 409, fikkl , løpenr. 174a. Dens gamleen plass under Nedre: Vikenog blev av denne: girds eier i 17% solgt til kjø pmann i TrondhjemPeter Stalin, men blev ikke fo ~ langt senere særskilt s k ~' ldsatt.Stalin solgte i 1808 til aUditør] byfogd Jonas Udbyc:. Efterhans doo var enken Anna Udbye, . Bie, eier til 183 1 og solgteda Petersborl/' til Tarald Taraldsen AunetSenere eiere va r: Lars Andersen ~age n fra 1832, Svend StellersenOjønnes fra 1840, Anders Jolt1sen Ojervan Ira ]844, kjøpmallnP. T. Moe fra 1853. Il 1863 kjø pte Sirinda fatligveserl gArden og benyttet den endel .\r· lil fattighjem.Fra 1896 blev Gustaf Darell eierl1819. Eiendommen føder 2 hesttt, 7 storfe, 6 smlle, og uts1r:7 Id r. kom og 2 tdr. potet!'r. Avl!' 4 og 8 fold. Korn!'t modnesfullkomm!'n og !'r fritt for frost O skinn. Driften !'r I!'U. Eng!'!fritt for sten og kratt-skog. Mt'd 3 lj~!'r avhøsles del. Havn!'·gang!'n er måtelig. Aldeles blottet or brenneskog.l denne opgave for 1819' er r ersborg og Arnalienborg tattunder ett. De tilhørte da samme der.1866. Be:setnini en var 1 hest, I ~ kyr, og avlingen va r 30 Idr.bygg, 120 tdr. poteter og 150 1.:11>5 hoi samt 300 Idr. turnips.Havnegang for 6 kyr. Skog til mm!'rvt'd og gjerdelang. 120mIl jord hørte glrden til. Amali nborg er ikke mt'dtatt underPetersborg i opgav!'ne for 1866, n opført for sig selv.Fra Petersborg blev i 1867 fra 19t en del ulmark til !'ierenav Rønningen.Ved å sammenligne Petersborg OR Amalienborg vil sees al disse2 glrdparter til somme tider haddt de samme eiere og bruktesvel da under elt.I 1875 var besetningen: 2 heste ' 7 kyr, 2 ungnaut, l svin, 0iutseden : 2 Idr. byge:, 3 tdr. 'havre, 25 kg gressfrø, 8 Idr. poleter1/2 mIl rotfrukter.Efter Gustaf Darells død i 191 satt enken med Petersborg,gnr. 21, bnr. 4. I 1926 kjøpte *tder Nervik eiendommen påauksjon.Skylden var i 1892 7,7 1 mark, cla- i 1932 6,55 mark.,182I

••AMA LI ENBOROTil Nedre Viken matr.nr. 469 hørte 2 plasser, Sandhaugen ogMinerplass, som i 1804 frasolgtts g1irden til prostinne Anna MaTgretaHagerup, enke elter stiftsprost Christian Frtdrich Jiagerup,men blev ikke særskilt skyldsa tt før i 1825 under navn Am al iellborgmatr.nr. 91, lopenr.174b, av gL skyld 17'/2 marklag. Eierenvar i 1825 bakermester Sarnnel Strøm i Trondh jem. Det ser uttil at navnet Amalie var i bruk i hans familie (han hadde således endatter av dette navn), og navnet Amalienborg har vel sammenheng$Ienntd. En ti dligert eier, auditør Udbye, hadde lor matrikkeJkommisjoneni 1819 forlangt navnet cAnnalyst_ innfort for PetersborgOi det nuværende Amalienborg. Det vaT \!el efter hans hustru AunaUdbye; men navnet Annalyst kom ikke inn i matrikkelen av 1838.Eiere. Den første eier va~ som nevnt prostinne Hagerup. Efterhenne var kobberaccieskriver K. Solberg eier fra 1811 , derefterauditør Udbye fra 1817 og senere hans enke Anna Udbye. Deeide også Petersborg. S! blev bakermester Samuel Strøm eier i1824 og fikk, som før anført, gArden særskilt skyl dsatt under navnetAmalienborg. I 1838 blev Svend Stenersen Amalienborgs eier,men solgte samme år til jomfru Wenche Rebekka Oarmann, somi 1844 solgte til Anders Joi11lsen Ojervan. Han eide og-sl Pelersborg.Efter ham var enken Maren Pedersdatt er og sønnen PetterOjervan eiere til ]856. da Rasmus Amundsen Kvaal blev eier ..Senere eiere: Ole O lsen Aas fra 1864, Iver Mathiesen fra 1871og senere hans enke Karen Malhiesen, Johannes Hagen fra 1886,LOTenis Moxness fra 1889.Besetning og u!sed i 1819 er medtatt under ett med Pelersborg.I 1866 var besetningen 1 hest, 3 kyr. Avling: ]2 tdr. bygg, 12tdr. havre, 60 tdr. poteter, 30 lass høl. Der var skog til sommer·ved og gjerdefang. Til girden hørte 38 mi l jord.I 1875 var besetningen : 4 ky r, \ ungnaut, 3 sauer, og utseden :'I. td. bygg, 1 td. havre, 2 Idr. poleter.Ved salget i 1886 forbeholdt enke Karen Mathisen og hennessønn Henrik Mathiesen sig en del av Amalienborg som blevfradelt og særskilt skyldsatt under navn fagrabrekka.Moxnes solgte i 1900 Amalienborg, gnr. 2 1, bnr. 7, til JohanRian og enkefru Beret Nilsen som i 1904 blev gift med joll. A.Clausen. Rian og Claussen solgte i \909 til Hilmar A. Agird somigjen solgte til Bersvend Amdal. J 1921 solgte B. Amdals arvingertil Karl Einarsen Bandlien .J 1892 var skylden 2,32 mark og i 1932 2,28 mark.193I

•••,(ved Ranheim)Rønningen er et megetglrdsnavn og betegner enrydning. Skrivemiten var: ifra 1683 og ~nereRønningen. Denne giro kalles i .k"og dokumenter.Rønningen ved Vikelven- til fra _Rønningen ved byen',Matrikkel"r. og map-ikkelskyld. Rønningen vaT i 1661 påI spand 2 ore, men var delt i 2 '''",Ieilendingsbruk, hvertpl 2 øre 12 marklag. De fikk -j gamle matrikkel hver sittmatrikkelnr., nemlig 515 Oil'. !tID. matrikkelnr. 516 blev senere- i 1773 -, som nodenfor • fTaskitt en del pl l 0re 12marklag og lagt til Ranum og Viken. Matr.nr. ~15 samtden gjenværtnde del av 516 i matrikkelen av ]838 innfortsOm rtt bruk Rønningen . 86, lopenr. 170.Eiere: Begge de to . Ronningen horte i 1661Bakke kloster til 0i blev i "d,,, til Johannes \Ion Marceliusi Amsterdam, som i 1689 solgte til HenTich Damvig. ·Den • •neste eier var Jørgen Brandt efter ha m hans sOlln NeoolaiJørgensen Brandt Han solgte i d'en ene part - halvdelen -av glrden til bYidelensmann '~:,; d, Svendsen, som tidligerehadde hatt denne del pl byasel. 11 herlighetene under glrdennevnes stampemøJle og 2 ""'~h samt -fosser, elver, strømmeog fiskevann'. Kjøpesummen denne del var 3SO riksdaler.Neoolai Brandts svogersom var gift med hans søsterSophie Catharina Brandt, lyste i pl sin hustrus 0i hennes2 søstres vegne odelsrett til den halvdel av Rønningen, da184

,I, , '-,salget var skjedd uten deres vitende. Denne odelslysning seeSingen følger .\ ha hatt forsåvidt som Bersvend Svendsen fremdelesblev sittende med g.\rcten; men det var vel for 11. fli odelsrettenfastsa tt at lysingen blev gjon. l 1738 solgte Nicolai Brandt ogs,;,den annen halvdel av Rønningen til Bersvend Svendsen, som altsiderved blev eier av hele Rønningen. Kjøpesummen for dennehalvdel v'ar bare 150 riksdaler, idet selgeren N. Brandt formentligtok unna sin reit i denne del i stampemolle og stampehus; som,han sees 3. ha leiet bort til en mann i Trondhjem.I 1745 lyser Jens Aarøe påny odelsrett og da ti! hele Rønningenefter sin svigerfar Jørgen Brandt. Bersvend Svendsens sønn Chri·stian Bersvendsen VlIT da eier. for 11. undgll. prosess solgte sadenne glrden til Jens Aarøe for 600 riksdaler, det yil si dentidligere kjøpesum 350 + 150 riksdaler samt 100 riksdaler for ' deforbedringer pl jord og hus som i mellemtiden var foretatt, ogsl kjøpte han med en gang gården tilbake av Jens Aarøe, menmltt~ da betale 880 riksdaler for den, sl J. Aarøe hadde 280 riksdaleri fortjeneste p ll. forretningen, I 174S solgte Christian BersvendsenRønningen til den tidligere eier Necolai Brandt, som veddom var kjent odelsberettiget til gl rden. Han solgte samme arRønningen med stampemølle, kvernhus o. s. v. til eieren av RanumMareus Nissen Høyer , for IlS6 riksdaler. Selv hadde han betaltSSO riksdaler. Derefter vår Marcus Nissen Høyers sønn løilnalllPeter Høyer eier og solgte i 1763 til svogeren Alexander frederich.Møl1erop. l 1767 blev generalauditør Lauritz Kjerulf eier bAde 'avRønningen og Nedre Viken. Kjøpesummen for Rønningen var1210 riksdaler. Kjerulf solgte sl i 1773 Rønningen matr.nr. 515pl 2 ore 12 markI. oR: av matr.nr. 516 en del på 1 øre til enkeGuru Berntsdtr. Rye eller Stene; som var enke efter Lars AnderssenStene. Selgeren L. Kjerulf tilbakeholdt av Rønningen 516 endel pl I øre 12 marklag. Grensene for denne del er nøiaktigbeskreven og er sl ~idt . skjønnes den del av glrden som 11 vedVikelven og med de til denne del horenoe anlegg - stampemølleog kvernhus - , Den del av Rønningen, som da blev fraskiltblev ett bruk med Ranum matr.nr. 450 og Nedre Vikenmatr.nr. 470 og går inn i disse,Efter Guru Stenes død solgte hennes sønner Arnt og Bernt i 1776glrden til ~in bror John Jonsen. Fra 1807 var dennes sønn AndersJonsen eier og fra 1861 dennes sønn igjen Johan Anderssen.Brukere i eldre tid. I 1661 het leilendingen pl det ene brukTorkel og på det andre Torre, i 1683 pl det ene Olluf, på det185,,i,i

•andre var en enke " bru ker, i 170 1 del ene Svend Svendsen, pådet andre Anders Haftorsen. Denne vend Svendsen var formenlliglar til lensmann Bersvend Svendseh, som forst var bykseJmannpl den tne del av Rønningen og fra 1735 eier.De først nevnte av disse b ~ukere var bykseimenn under Bakkekloster, de senere under private ei e. 'I 1723 vaT pA det trle bruk bes ningen:I hest, 4 kyr, lungnaut, () sau . () geiter, og ut~en : 12 Id.bygg, () tdr. havre. Der avles 28 lass høi. Olrden beskrives s!ledes:Ligger i solli, korn viss, meget sle ti] eng, lettvunden, skog tilhusfornOO enhet. Under denne gArd ligger en stampemolle.Pl del andre bruk var besetnin n: '1 hesl, 4 kyr, l ungnaut, 6 sau9" 5 geiter, og u/seden: Il! Id.bygg, 6 tdr. havre. Der avles 27 IfsS høL Beskri ves som forrigebruk, nl r undus al der ikke er nernt stampemølle her.I 1819 var pl hele glrden beset ingen:I hest, 7 storie, 6 smUl', og ut den, 6 tdr. kom, 2 Idr. poteter.Gården beskrives således : Avler 4 og 8 fold. Komet modnesfullkommen og er fritt for frost g skinn. Avlingen er lett åbringe i hus. Enget nesten fritt for skog og sten. Avhøstes med2 ljåer. Måtelig havnegang og util ~trc kkelig brenneskog.En del av gården var da fraskil så besetningen, som det sees,er mindre enn i 1723.Opgaver vedkommende jordb s-- og folketellingen i 1835finn es ikke for Rønningen.I 1866 var besetninl1;en: 2 heste 9 kyr, 6 sauer, og avlingen :25 tdr. bygg, JO tdr. havre,· 60 Idr poteter, 90 lass høi.Gården hadde 140 mil jord, skdg til ved og gjerdefang, varnoget tungbru kt og veldyrkeL[ 1875 var besetningen : 2 hester, Il kyr, 3 ungnaut, 4 sauer,l svin, og utseden : 2 J I1 td. bygg, A~ tdr. havre, 6 kg gressfrø, 10tdr. P9leter, r'l Id. gmnnfor 'Il m,.irotfrukter.Ledingsskatten utgjorde i 1590 mark smør og 20 mark mel.Rønningen fi kk gnr. 22, bnr. I.'Johan Andersen Rønningens enk" Ounelie Ingebr igtsd t ~., solgteI 191 6 denne glrd til Hl kon Margido Hansen.Skyldmarken i 1892 var 9,33 og i 1932 7,77.I 1934 hadde glrden 170 mil yrket jord og 250 mil skog.Besetnini: 2 hester, 1\ storfe, 4 svin, 4 sauer, 12 hønS.Avling: 3200 kg bYit, 1500 havre, 7000 kg poteter. Høisalgi et gjennemsnittslr 15000186