September - Haugesund Kirke - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

MILJØMERKET Det går mot et spennende år for ledertrening for ungdom i menighetene i Haugesund. LiV- kurset (ledere i Vekst) har nå 51 påmeldte fra distriktet og ca. halvparten av dem er fra menighetene i Haugesund. MiLK (Mini LederKurs) har like mange påmeldte, og der er det bare haugesundsungdom! Gjennom mange år har de tre menighetene i byen samarbeidet om å drive ledertrening. MiLK, som er et lederkurs for ungdom som akkurat er konfirmert, hadde sitt største kull i fjor. Det ble delt ut 31 deltagerbevis ved avslutningen! Interessen til nå gir håp om at vi kan ende på et lignende eller større antall deltagere i år. Det er målet i alle fall! På grunn av store MiLK- kull gir dette også ringvirkninger i påmelding til LiV- kurset. Dette kurset er ledet av Haugaland krets av KFUK-KFUM, men det har vært et godt samarbeid med menighetene i Haugesund. Menighetene trenger ledere! Derfor utdanner vi ungdommer fra 15+ til lederoppgaver. I sommer var mange av våre ledertreningsungdommer med som ledere både på TT og Konf. Action-leirene. De får også lederoppgaver i det øvrige barneog ungdomsarbeidet. Flere av disse ungdommene sitter også i utvalg i menighetene våre, som for eksempel i trosopplæringsutvalg. Ledertrening er viktig for ungdommene også. De får verdifull kunnskap, erfaring og opplevelser som de kan ta med seg ut i arbeidslivet! Nytt fra krikevergen: «Navnet minnelund» – et alternativ til vanlig gravsted Utvidelsen av Udland gravlund er i full gang. I tillegg til vanlige kiste- og urnegraver vil det bli opparbeidet en stor, navnet minnelund med plass til over 1600 urnegraver og noen få kistegraver. Med «navnet minnelund» menes at det på et område av gravlunden er et felles gravminne, med tilhørende gravfelt for urne/kistegraver. På felles gravminne settes navneplater med navnet til avdøde. Minnelunden har felles beplantning. Dette blir plantet og stelt av gravlundsbetjeningen. Det blir ikke anledning til å sette blomster på selve graven. Minnelunden er ment som et supplement til tradisjonelt gravsted med eget gravminne. Navnet minnelund er ikke det samme som anonym minnelund. Gravstedet er kjent, pårørende kan være tilstede ved urnenedsettelsen og det betales vanlig festeavgift. Navneplaten betales av fester av graven. Om en reserverer plass til tilleggsgrav, blir det også reservert plass til navneplate. Bare standard navneplate etter fastsatt form og mål kan settes opp. Gravferdsmyndigheten gir opplysninger om pris, og formidler kontakt med aktuell leverandør av navneplater. Det er gravferdsmyndigheten som er ansvarlig for montering av platen på gravminnet. Vi regner med at utvidelsen av Udland gravlund vil være ferdig i løpet av 2014. Av MEREThE ENdresen INNHOLd 2 3 4 6 8 10 11 12 13 15 2 Kommentar Portrett Foreningssider Bydelssider Temasider Gudstjenester Livets gang Nytt Annonser Informasjon Stor interesse for ledertrening Av Tor Jakob Bjørndal, trosopplæringskoordinator/ungdomsdiakon i Rossabø menighet Kommentar Fryd eller fred? ”Forandring fryder”, heter det. Og ja, det kan være friskt og sunt med en endring. ”Fred er ei det beste, men at man noget vil”, skrev kloke Bjørnson. Mennesket er skapt til å være i utvikling. Stillstand blir fort tilbakegang. Motstand kan tolkes som skepsis til framgang. Men forandring bare for endringens skyld, er det noe vits da? Vel, hvis jeg forestiller meg samme middagsmeny hver eneste dag, så gir svaret seg selv. Men er det alltid slik? Prøv å si ”Forandring fryder” til menigheten som sitter og hakker seg gjennom ny og fremmed liturgi. Eller si det samme til en lærer som får en ny læreplan klasket i pulten. Da er gjerne lengselen mot freden i det kjente og kjære sterkere enn fryden over det nye. Ikke-villede forandringer er ofte noen av de største utfordringene vi får. Av og til kan kravene til hvor dynamiske og forandringsvillige vi skal være, kjennes urimelige og lite menneskelige. Fryd eller fred - spørsmålet er kanskje heller hvordan vi finner fryden i gjentakelsen og freden i forandringen. Mange får endret litt på livene sine om høsten. Barn og unge må finne seg til rette i ny barnehage, på ny skole, i nye fritidsaktiviteter. Og jeg har fått ny jobb! Fra å være trosopplæringskoordinator i Skåre menighet de siste 9 årene, har jeg fått lov å bli redaktør for Folk og Kirke, samt nettsiden www.haugesund.kirken.no. Det er en forandring jeg er takknemlig for! Og spent på. Det er mange år siden jeg jobbet som journalist, men skrivegleden er der ennå. Jeg håper på tips og tilbakemeldinger fra deg som leser Folk og Kirke! Bruk tms@haugesund.kirken.no. Av tove marie sortland Redaktør Info om utgiver Den norske kirke i haugesund Folk og Kirke -nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. Utgis 6 ganger pr. år. Redaktør: Tove Marie Sortland, tms@haugesund. kirken. no Bestilling av annonser: 52 80 95 00 eller post@haugesund. kirken. no Adr: Kirkekontoret, pb. 612, 5501 Haugesund Samarbeidspartner layout/trykk: Karmøy Trykkeri as 241 Trykksak 833
Portrett Av Sigmund Hansen Navn: Keren Nicolaysen Alder: 51 Bor: Brakahaug Stilling: Pedagogisk medarbeider Breidablik læringssenter Fritid: Aktiv i Metodistkirken Født: I Den dominikanske repblikk. Neststørste land i Karibia. Over 10 mill. innbyggere. Gjorde før: Var i åtte år frivillig ombord på et hospitalskip som «Mercy Ships» driver i Afrika. Skipets frivillige utfører 7.000 operasjoner hvert år. - Dere er så rare! Keren Nicolaysen ler mye. Hun trives godt i Haugesund og i Norge. For henne er det vi som er rare og eksotiske. Men hun er helt klar på at når hun blir gammel, vil hun reise hjem igjen til Den dominikanske republikk. Hun vil bo i nærheten av søsken og storfamilien. Keren kom til Norge fordi hun traff «en fantastisk mann fra Haugesund». Dessverre fikk hun ikke beholde ham lenge. De giftet seg i 1998. Vel to år seinere kom Bjarne Nicolaysen en dag hjem fra jobben som ingeniør ved Statoil, og sa at det var noe galt med synet hans. Seks uker etter var han død – av hjernekreft. Keren satt i sjokk tilbake. – Det første året etter at jeg mistet ham, husker jeg lite fra. Jeg gikk som i en tåke. På slutten kunne han ikke snakke, men han kunne høre hva vi sa. Jeg lovet å ta meg av faren hans og være nær barna hans. De, pluss gode kolleger, norske og spansktalende venninner og Metodistkirken, ble mine gode støtter i denne tiden. Hans forrige kone er også blitt en venninne for meg. Jeg er så takknemlig for at hun er så generøs at hun lar også meg få være en del av hennes barn og barnebarns liv. Sist helg hadde jeg en nydelig to og et halvt-åring, Bjarnes barnebarn, på overnatting hos meg. Vokste opp i minoritetskirke Den dominikanske republikk er overveiende katolsk. Og blant de ti prosentene som er protestanter, dominerer pinsebevegelsen. Keren er derimot vokst opp i metodistkirken. Den er ganske så liten på den karibiske øya. Her i Haugesund er hun også aktiv i Metodistkirken. - Den er mitt andre hjem, forteller hun. Keren har mor, far og fem søsken. To søstre i USA. I Santo Domingo, hovedstaden, har hun en bror som er snekker og to søstre. Yngstesøster har gjort karriere i bank, den andre er psykisk utviklingshemmet og bor hjemme med mor og far. Keren Nicolaysen kom til Haugesund på grunn av kjærligheten. Hun jobber på Haugesunds største skole, Breidablik læringssenter. - Hva skjer med henne når mor og far er borte? - Da skal hun bo hos min yngste søster. Det er avklart. Hun fungerer godt – på 12-13 års-stadiet, kan lese og er aktiv i kirken. I mitt hjemland bor ingen som trenger tilsyn alene. Familiene tar seg av dem. Hvis de nærmeste bor langt vekk, ordner de med at slekt, naboer, en venninne eller noen flytter sammen med den gamle. «Da skipet dro videre til Frankrike, kom han etter og fridde. Etter at jeg var ferdig med å le, svarte jeg ja.» - Beste årene i mitt liv Kerens ferd mot Norge begynte da hun mønstret som tolk på det kristne hospitalskipet «Anastasis». Det ble drevet av den tverrkirkelige misjonsorganisasjonen «Mercy Ships». De pleier syke i havnene og oppsøker lokale menigheter av alle slag. Da Keren fortalte foreldrene at hun ville si opp jobben sin i Citybank i Santo Domingo for å jobbe sammen med de 400 frivillige på skipet, trodde faren hun var blitt gal og moren gråt. - Jeg er den førstefødte. Det var setefødsel uten lege, bare jordmor og det holdt på å gå galt. Mor sa i takknemlighet ved dåpen at Gud kunne bruke meg til hva Han ville. Det minnet jeg henne om, og da sluttet hun å gråte, ler Keren. I åtte år var Keren ombord mens skipet lå i havner i Vest-Afrika. - De beste årene i mitt liv, og jeg har hatt et veldig godt liv, sier hun. Ingen lønn, ingen pensjonsopptjening. Men de beste årene i hennes liv. - Været bryr jeg meg ikke om Så skulle Keren forberede et misjonsframstøt til støtte for «Mercy Ships» i Trondheim, Norge. Dit kom flere tidligere frivillige ombord, blant dem Bjarne Nicolaysen. De ble gode venner. Da skipet dro videre til Frankrike, kom han etter og fridde. - Etter at jeg var ferdig med å le, svarte jeg ja. I februar 1998 giftet vi oss hjemme i Santo Domingo. I april 2000 døde Bjarne. - Hvordan har du klart deg her etterpå? - Først jobbet jeg i et vikariat som engelsklærer ved Lundeneset videregående. Så fikk jeg jobb som morsmålslærer i spansk i Haugesund. Jeg fikk godkjent utdanningen min, pluss at jeg tok pedagogikk og utdanning i norsk som andrespråk. Nå jobber jeg som «pedagogisk medarbeider» ved inntakskontoret ved Breidablik læringssenter. Det er Haugesunds største skole; med over hundre ansatte og 800 elever i alle aldersgrupper. - Hvordan takler du vestlandsværet? - Været bryr jeg meg ikke om. Og så er jeg jo hjemme i Santo Domingo to ganger i året, smiler hun. 3
Page 1: FOL K& KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.N
Page 5 and 6: Foreningsliv Peder Johannes Stensla
Page 7 and 8: Bybarn Lilly Ane Birkeland Jakobsen
Page 9 and 10: Napp ut og heng opp! voksne. Samlin
Page 11 and 12: Livets gang døpte UDLAND KIRKE 9.j
Page 13 and 14: Annonser Billetter: kr 100,-/50,- v
Page 15 and 16: Dankel, Bjarne Fra: Kjell Kalleklev

September - Haugesund Kirke - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?