September - Haugesund Kirke - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Byfolk En barndom fylt med sild og søndagsskole Som barn sang Hans Kristian Andersen «Min båt er så liten» på søndagsskolen på Bakarøy. Som voksen sjømann fikk han så altfor godt vite hvordan akkurat det føltes. -Jeg husker godt flanellografen og bibelhistoriene, minnes Andersen. - Jeg fikk kristentroen inn på den måten, i tillegg til det jeg fikk hjemme. Det er ingen tvil om at den kombinasjonen har preget meg, og gitt en styrke jeg tidsnok har trengt med alt det jeg har opplevd, forteller han. Men Andersen vil absolutt ikke bli framstilt som «bedre enn andre», bare fordi han er kristen. -Jeg er ikke noe mer enn et vanlig menneske! En stor del av Norges befolkning er kristne, men vil ikke vedgå seg det, på grunn av den puritanske holdningen vi har hatt til hva det skal innebære, sier Andersen. Trygghet og vennskap Mang en gang har sjømannen og eventyreren trodd at han ba sitt siste Fadervår. Han har blitt skutt på av gerilja på Filipinene, og et par ganger har han kommet til seg selv på dekk, etter å ha blitt tatt av en brottsjø. -Jeg har opplevd havet på sitt verste, ganger en bare måtte være glad hvis man overlevde. Elendige livbåter var det også. Og da jeg jobbet i sikkerhetsavdelingen på Statfjord på 80-tallet, visste jeg en del om hvilke ulykker det var potensiale for offshore. Men tryggheten jeg fikk med meg fra bedehuset i barndommen, i tillegg til vennskapene som ble laget både i oppveksten og på båtene, har gitt meg en spesiell styrke, konstaterer Andersen. Bakarøy-gutten har gjort Bleikemyr-boer utav seg, men har et sterkt forhold til øya og barndommens hus, vegg i vegg med bedehuset i Holmegaten 41. I 2011 var han med på å gi ut «Bakarøybokå – Fra Lothebryggå til Hansavåg», og har brukt mye tid på å samle inn bilder og historie fra den særpregede, lille øya. Hans egen oppvekst på 50-tallet var preget av både sild og søndagsskolen. Ikke bare englebarn - Lekeplassen var hele øya. Var det litt surt ute, så ropte gjerne ei dame ut et vindu: «kom nå inn, og få dokker ei sjeva!» I dag hadde vi jo trodd de var galne eller kriminelle om folk hadde invitert inn sånn uten videre. Vi gikk på sjølstyr, og var med på alt som het sildasalting. Vi varmet oss i smia i Dokken når det regnet, og spurte smeden om hjelp, ja, så hjalp vi til. På den måten lærte vi helt ubevisst av alle næringene som foregikk på øya, forteller Andersen. Og selv om alle gikk på søndagsskolen, var de ikke bare engler, guttegjengene som fartet rundt på øya. -Vi hentet sild rundt omkring både til eget bruk og til å selge. Alle gjorde det, selv om det var tjuveri. En gang hentet vi en hel båt og leverte til røyking, humrer Andersen. Av tove marie sortland Hans Kristian Andersen vokste opp vegg i vegg med bedehuset i Holmegaten 41. Det preget ham for resten av livet. Den gang «alle» gikk på bedehuset «Alle» gikk på søndagsskolen på bedehuset. Bildet er fra rundt 1956, og viser blant annet den gode aldersspredningen! Fotoet er utlånt fra «Bakarøybokå». 6 Bedehuset på Bakerøy var forsamlingslokalet på ”øynå”. Foruten kristne forsamlinger ble det brukt til flere andre aktiviteter: Stemmelokale ved kommune- og stortingsvalg og møtelokale når store ting skulle debatteres, for eksempel ny bro. Det ble brukt til begravelser og til bevertning etter begravelser, det har også blitt brukt av Kristelig Folkeparti til politiske møter. De største passet de minste Men det er først og fremst søndagsskolen, og alle foreningene og aktivitetene med dem vi husker best. Nærmest alle gikk på søndagsskolen, den var fordelt på begge etasjene i bedehuset. Det kunne variere litt om det var de eldste eller de yngste som var oppe, alt etter hvilken gruppe som var størst. Kunne man gå, var man stor nok til å begynne, og det var alltid noen større i nabolaget som passet de minste. Her må tilføyes at søndag formiddag var kanskje en av de få stundene foreldrene fikk for seg selv i løpet av ei uke. Om sommeren var det tur til Stemnestaden i Grinde. En søndag var det søndagsskolesamling, da kom det barn dit fra hele distriktet. Noen få fikk også være med på leir en hel ferieuke. Kastet ut etter latter og røyk Av foreninger som var på Bedehuset kan nevnes: Santalmisjonen, Finnemisjonen (Samemisjonen), Indremisjonen, Sjømannsmisjonen, Ungdomsforeningen og Hasseløy Vel,
Bybarn Lilly Ane Birkeland Jakobsen (f.v.), Line Volden Hjortland og Ida Volden Hjortland synes Barn er bra!- festivalen er så gøy, at det var uaktuelt å stille opp på et normalt og kjedelig bilde. Gleder seg til barnas egen festival -Når så mange ungdommer vil være med på Barn er bra!-festivalen, så må det jo bety at, ja, barn virkelig er bra! mener Ida Volden Hjortland. Hun er med i Barnas råd, som i samarbeid med en arbeidsgruppe med voksne arrangerer Barn er bra!-festivalen i høstferien. Sammen med Lilly Ane Birkeland Jakobsen og Line Volden Hjortland studerer hun årets Barn er bra!-brosjyre, der de ulike gruppene er presentert. -Det er så gøy å prøve nye ting! mener Ida, som gjerne prøver ut nye grupper hvert år. I år er «Barnas bakeri» en nykommergruppe som kanskje frister litt. - Og så er det veldig fint å møte nye mennesker, og bli kjent med folk fra andre land, legger Lilly til. Hun gleder seg til å møte studentene fra Uganda, Peru og Bolivia som kommer på besøk til festivalen og «Internasjonalt verksted». -Fint at Barn er bra! viser at vi bryr oss og vil få flere venner ute i verden, synes Ida. For Line var det ingen tvil om at hun skulle på festival i høstferien. -Det er så kjedelig å sitte foran tv’en hele dagen hvis det regner. -Ja selv om det regner eller snør, så gjør Barn er bra! høstferien gøy, reklamerer Ida. Barn er bra!-festivalen arrangeres i høstferien av Den norske Kirke i Haugesund og Haugesund kommune i samarbeid med Sportsklubbene Djerv 1919 og Vard . Hvis du kjapper deg, rekker du akkurat siste frist for påmelding 20. september. Det gjør du på www.barnerbra.no eller www.haugesund.kirken.no På er rusletur rundt øya treffer vi på Ingolf Johan Hustvedt (95). – Åja, alle gikk på søndagsskolen, bekrefter han. Det over 100 år gamle huset titter bort på de nye blokkene. Hans Kristian Andersens bestemor bodde her en stund. I dag ville hun kanskje hatt en lettstelt leilighet? men kun for en periode. Svein Lande hadde hatt et foredrag for Hasseløy Vel der noen mente det hadde blitt for mye latter. Samtidig var det noen av medlemmene som gjerne ville røke, og det ble ikke tolerert på bedehuset. Det endte så med at Hasseløy Vel fikk låne festlokalet på Sjømannshjemmet og det fungerte fint. Det som var spesielt, var at alle disse foreningene skulle ha basar for å få inn penger til sitt formål. Basarene ble holdt på vinteren i sildetiden, da var det mest folk på ”øynå” og det var mest penger blant folk. Når det gjelder basarene må nevnes fiskehandler Brandtzsæg, han kjøpte alltid mange lodd og vant selvfølgelig deretter. Det spesielle var at han delte alltid gevinstene med andre, så vant han ei kake, fikk mange smake. Hver søndag kl.16.00 var det andakt. Foreningskvinnene var primus motor for alt som foregikk på bedehuset. Av dem bør nevnes: Agate Lie, Fru Tøgersen, Fru Austad og datteren Marie som bodde i kjelleren til Lundberg i Hasselgaten 11. Fru Hovland, kona til Sira Johan, fru Dankel, fru Andersen, fru Skålaskog, fru Fyllingsnes og fru Osmundsen. Dette var kvinner som alle også delvis var oppvokst på Bakarøy, og som bidro til at bedehuset fikk en så viktig posisjon på «øynå». Bakerøy blomstrer ennå, og er bebodd av mange ildsjeler som holder liv i øya si. Ny tid, nye farger. I dag er Bakerøy er en frodig miks av gammelt og nytt. Av Hans Kristian Andersen 7
Page 1 and 2: FOL K& KIRKE WWW.HAUGESUND.KIRKEN.N
Page 3 and 4: Portrett Av Sigmund Hansen Navn: Ke
Page 5: Foreningsliv Peder Johannes Stensla
Page 9 and 10: Napp ut og heng opp! voksne. Samlin
Page 11 and 12: Livets gang døpte UDLAND KIRKE 9.j
Page 13 and 14: Annonser Billetter: kr 100,-/50,- v
Page 15 and 16: Dankel, Bjarne Fra: Kjell Kalleklev

September - Haugesund Kirke - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?