Redaktøren

LederArne SlettengLeder, blenderIT-mann i VizrtMed et nytt år som leder for norges bestedykkeklubb har jeg igjen fått anledning til åboltre meg på beste plass i NFS.For 2010 har styret utarbeidet en handlingsplan,og vil følgelig jobbe for å oppnå målsetningenesom er spesifisert der. Jeg har derfor ikke så mye åmelde om strategien for inneværende år ut over åhenvise til handlingsplanen. Jeghar likevel noen punkter somkanskje kan være av interesse.ØkonomiSUB har fått uttelling formålrettet arbeid med søknadom tilskudd over de sisteårene, og dette har hjulpetbetraktelig for å sikre en godøkonomi. Selv om vi har hattstore utgifter siste kalenderår,har SUB klart å opparbeideet overskudd som sikrerdriften fremover. Dette ermeget viktig og betyr at vi kangarantere for driften selv omnoe av vårt kostbare materiellskulle behøve utskiftning. Vihar lykkes i å gjennomføremye av vedlikehold på bil,båt og henger på dugnad, ogdette er også helt avgjørendeom vi ønsker å opprettholdenåværende inntektsmodell.Nye drakter: Joar poserer villig i en avklubbens nye drakterDykketingetSUB var representert pådykketinget i Stavern ved undertegnede og GeirNummedal. Tinget var i år lagt til palmehelgen, ogmed rapporter om få påmeldte klubber og rykterom kuppforsøk fant vi det best å utsette påskeferiennoe og stille på tinget. Overraskelsen ble stor ifravær av benkeforslag og kontroversiellediskusjoner. Tinget ble avsluttet med å vedtavalgkomiteens innstilling til forbundsstyre utenendringer, noe som innebærer at SUB har medlemmeneØyvind Reinshol som nestleder, og AneMengshoel som styremedlem. Ane er valgt innmed bakgrunn i sitt medlemsskap iMjøsen Dykkeklubb.MateriellDet meste av materiellet til SUBer i god stand. Vi har dog en deldrakter som snart skal pensjoneres,og vi har allerede kjøpt inn ett settnye drakter. Dersom det viser segat disse draktene holder mål, vil vitrolig bestille ytterligere drakter tilhøsten så fremt økonomien tillaterdette. Av litt mer kontroversielleutstyrsutskiftninger vurderer styretå bytte slangeoppsett på samtligeventilsett i løpet av våren. Styret harsett at langt de fleste aktive dykkerei klubben etter hvert går over tilå dykke med lange slanger hvorprinsippet er å donere primærventilen.Vi finner derfor grunn for åtilby samme type utstyr til utleieog utdanning. Dette vil kreve at vitilbyr opplæring til medlemmersom ikke er fortrolig med dettesystemet, og det vil bli utarbeideten plan for dette før alle ventlisettoppgraderes.Bilen går fremdeles bra, men dessverre får denikke stå så i fred på parkeringsplassen. Vi har hattutallige innbrudd over den siste tiden, med delvisramponering av inventar og knuste ruter. Styret“Dersom du ser muligheter hvor vi kanfå sikrere parkering for bilen, nøl ikkemed å ta kontakt med styret.”forsøker å få til en løsning med parkering inneigjen, og dette trenger vi hjelp til. Dersom du sermuligheter hvor vi kan få sikrere parkering forbilen, nøl ikke med å ta kontakt med styret.DykkeaktivitetOppmøtet på helgeturer må sies å ha vært sværtgodt, og på klubbdykk akseptabelt. Vi ser at detfremdeles er noe sviktende oppmøte på søndagsdykkene.Ettersom det har vært uklarheter rundtbruken av Sublime, er det på sin plass å minne omat hun for de aller fleste søndagene er tilgjengeligfor bruk. Det legger til rette for bra dykking,spesielt nå ut over våren. Vi jobber aktivt medutdanning av båtførere, men ber om forståelse forat dette er en prosess som krever litt tid dersomvi skal få frem kompetente skippere. Dekningenpå søndagsdykkene skal være komplett i løpet avvåren.På kurssiden vil vi holde grunnkurs ogvideregående kurs i løpet av året, og i tillegg harstyret ønske om å arrangere et instruktørkurs medoppstart i oktober.StyretStyret har møter annenhver mandag gjennomvår og høstsemesteret. Dersom du sitter på sakersom du ønsker å gjennomføre, har gode innspilltil aktiviterer etc, mottar vi gjerne forslag på dette.Kontaktinfo finner du på http://www.sub.uib.no.Driften i SUB er helt avhengig av engasjerte oginitiativrike medlemmer. Og det har vi helt klartmange av i SUB nå. En stor takk til dere alle!Da gjenstår det bare å ønske alle en fortreffeligdykkesommer/-høst.Arne SlettengLederSUBSubus: Nå pimpetmed SUB og UiBlogo!Fem pådykkNavn:Siste kurs?Alder?“Våteste” dykkedrøm?Benjamin PfeilCMAS**32årDrømmer om å dykke i varmerefarvannGry FlatabøPADI OWD24årDrømmer om å dykke i karibienOle Christian NærbøPADI OWD26årDrømmer også om å dykke ikaribienSiv TauleCMAS***26årDrømmer om EgyptYngve Hònsi AafedtPADI OWD24årDrømmer om å utvidesertifikatet4 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 5

Påske i nordØyvind HaugsethLivsnyterJobber offshoreFor en seiler har Kapp Det Gode Håp en heltspesiell klang. På samme måte som Kahlinkafor fyllikene eller silikon for en realitydeltager. Somdykker er Saltstraumen et av de ordene som stikkerseg ut og gir sløvt blikk og dagdrømmeri. Derfortok det omtrent 30 min fra muligheten for en turble nevnt til billettene var i boks.Medsammensvoren var en kamerat hvis farbor i Steigen rett nord av Bodø. Derfor gikk turenførst dit. Steigen ser omtrent ut som Lofoten, mener langt mindre utbygd for turisme sidentilkomsten er litt mer vrien. Her satte viblandt annet garn og tok bra med sild.Ettersom det er grenser for hvor mye sildman kan tylle i seg på en dag ble røykingløsningen. Med to langpanner, en rist oggassbrenner fikk vi smekket sammen enrøykeovn og lagd bøkling. Banalt enkelt ogsvinaktig godt!Ellers er det en ypperlig plass å fiske og iSteigen betyr det jukse, pilk og gummimakk.Stang og dyre sluker er for søringer, mammadalterog noksagter. En ny oppdagelsevar ”kløyvningshau” eller torskekjaker. Vedå skjære ut kjakene og underkjeven medet kutt gjennom hvert øye får man flottestekestykker som er vel så møre og fete somtungene. Mmmmmm.SaltstrømmenVed påsketider er tidevannsforskjellen påsitt absolutt største og det tunge bulderetfra strømmen er noe man husker. Medsine 3,7 kubikkilometer (!) per 6. time erSaltstraumen som kjent verdens sterkesttidevannstrøm. På det smaleste er sundet150 m. Noe som bidrar ytterligere til enperverst sterk strøm. Det betyr ikke dermed at farter den eneste grunnen til å dykke der. Dykkingenforegår mens strømmen snur og siden det også ermange opp- og nedsug får man ofte ikke de langestrekkene med toppfart slik som i Rongesundet foreksempel. Når det er sagt er det et adrenalinrushuten sidestykke på de stedene strømmen virkeligsparker! Ved første øyekast ser bunnen ganskedød ut mange steder inntil man kommer nærmereinnpå og ser at hver eneste krik er fullstappet medliv. Så mye at det setter saltstraumen i en særstilling.Her er slangestjerner, hydroider, amfipoder,trollhummer, skjell, fisk, nakensnegler, børstemarkog alt annet tenkelig marint liv med en tetthet ogvariasjon som er helt unik. Videre har strømmengravd ut flere digre jettegryter der noen har blitttuneller store nok til å svømme gjennom.Steinbiten er fredet ved en ”gentlemans agreement”i selve straumen. Derfor er det ikke uvanligå se 7-8 på et dykk også på vinteren. Heldigviser det ikke langt til andre plasser med mye storfisk, ikke minst kveite, om det begyner å rykke iharpunarmen.Man skulle tro at Saltstraumen ekskluderer allenybegynnere. Slik er det ikke nødvendigvis. Selvhadde jeg bare 20-30 dykk første gangen og det varikke noe problem.De aller beste dykkene her har vært i februarda sikten gjerne kommer opp mot 40 m. Dennegangen hadde snøsmeltingen begynt for fullt ogreduserte sikten til ca 10 m på utstrøm. På flo varden fortsatt bra.RustUndertegnede har alltid sett på vrakdykkingsom en legning. En fremmed, rar legning... Mennår buddyen får gåsehud av rust under vann og jeghadde fått min dose blomsterdykking var det bareå stille opp. Inne i Bodø havn ligger Rabat som etminne fra de glade førtiårene. Denne 90 m langetyske dampskuta ble senket av en bombe som ikkeeksploderte, men rett og slett slo hull i skroget i etlasterom. Nå ligger hun uansett der som et riktigDonald Duck vrak på rundt 40 m. Hun er godttilrettelagt for dykking med en bøye og dekostasjonfestet til styrhuset. Vel nede var det faktisk ikkeså ille. Mange store hydroider (nutans) som husetamfipoder , rikelig med reker og noen lidderlige,eggleggende neptunsnegler på bunnen. Baugen varogså et imponerende syn. Rett og slett et bra vrakdykk.Dette dykket er ganske dypt, så du bør værevillig til å bruke litt tid på dekostopp for at turenikke bare skal bli et lite dypp.SenteretDet har vært mye frem og tilbake med dykkesenterei Bodø over de siste årene. Nå er det BodøDykkesenter og Saltstraumen Dykkesenter somorganiserer dykking. Vi gikk for sistnevnte somholder til på Saltstraumen fiskecamp, helt inntilstrømmen. Guiden Frederik var god og akkuratpasse slapp. Det ble dykket både fra båt og fra land.Begge deler fungerer som krutt. Denne gangenbodde vi i en leilighet med terasse på SaltstraumenFiskecamp. De hadde ikke kommet helt i mål medoppussingen sin. Så på kveldene ble det litt finskfjernsynsteateraktig når man satt der i stillongsuten musikk, en lampe for lite, et par øl for mye ogskulte. En annen snodig grej var at Feng Shui bleet tilbakevendende tema, så lurer du på hvordanman får et harmonisk, velstriglet hjem er det bareå ringe! Tuvsjyen som ligger like ved er også enveldig bra plass å bo. Den obligatoriske badestampenfinner du begge plassene.Heldigvis var det en gjeng spanske fiskerepå campen. Ivrige etter å lage kløyvningshauigjen klarte vi å tuske til oss noen fetetorskehoder. Tror de så på det som ganskestusselig, for plutselig vanket det både vin,skinke og sigarNordnorge er generelt et område der deter veldig lett å ha det gøy. Det er nesten alltiden bra fjelltopp i nærheten, klatrevegger, fetdykking, spekkhuggere og gode muligheterfor pissprat, tant og fjas. Bare ta siste dagen istraumen. Under årets første utepils begynnervi å snakke med folka på nabobordet, ensjøulk i kystverket og en logoped fra Snarøya(!). Plutselig har vi skyss til byen med innlagtsightseeing. Igjen tar dagen en ny vri og detserveres nydelig formell treretters rumenskmiddag med god vin.Det er alltid en grunn til å dra nordover...Takk til Vebjørn Karlsen for bildene.6 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 7

Diving inSaint-PetersburgSaint-Petersburg, the capital done in St. Petersburg when in 1957of Russian Empire in the past and Prof. Vsevolod Timonov and a professionaldiver Anatoly Mayer organizedthe birth place of the first Russian navy,located on the shore of the Finish Gulf a group of underwater research whichof the Baltic Sea and quite close to the soon grew up to the Laboratory ofLake Ladoga, the largest lake in Europe, underwater research in the Russian Statehas been the centre of Russian military Hydrometeorological High School. Theand industrial diving education since Laboratory started spreading its activityAleksander Plotkinthe middle of the 19th century. These from St. Petersburg to other regions ofStipendiat vedmilitary and industrial tendencies in Russia including the Barents and BlackInstitutt for biologiUiBdiving education has been kept until Seas, conducting pioneer researches inrecently at least in the oldest recreational oceanology, marine geology and trainingof students in diving. The Labora-diving clubs of the city. Underwaterconditions of the Baltic Sea and the surroundinginland waters with their bad fact the only student diving associationtory has survived until now being invisibility, tedious bottom landscapes, in St. Petersburg with correspondingpoor flora and fauna, low temperature democratic atmosphere and noncommercialorientation (http://lpi.rshu.meaning about three months of icingeach year set to the professional tasks ru/ in Russian). Unfortunately last yearsrather than to the diving for recreation their activities have been considerablyand pleasure.reduced due to the economic hardshipsThe first attempts to combine together and raising pressing of the commerciallyscience and diving and to involve studentsin both these activities were also The arrival of diving intooriented diving clubs.RussianClubs in Saint-Petersburg“Nereis”Web(English):http://www.nereis.spb.ru/eng/index.htmlFounded: at the beginning of the 2000-s bydiver Alexander Chernobelsky.Locality: office in St. Petersburg and aunique hotel reconstructed from an oldship on the Karelian coast of the WhiteSea (Tchkalovsky village, Karelia, Russia).Specialization: diving in the White Sea(including ice-diving) and the nearbyfresh waters (including deserted mines).Occasionally Alexander organizes tripsto the Barents Sea (Murman Coast) andNorway (Bergen, Florø, Narvik).Technical facilities: diving complex (inKarelia) with two stationary air compressors,recompression chamber, hire of airtanks, two boats with stationary enginesand mobile compressors for mini-safari(groups up to 15 persons).Education facilities: possibility to upgradefrom CMAS*/PADI OWD to CMAS**/PADI AOWD.Other activities: Excellent fishing possibilities,on-land hunting, forest trips, excursionsto the old villages.“Belyj Tulen” (“White Seal”)Web: http://spb.dive.ru/ (Russian).Founded: in 1994 by diver Igor Udovenkoand hyperbarist Boris Sergeev.Locality: St. Petersburg, SKA swimmingpool.Specialization: rich experience in freshwaterand ice-diving: lakes and rivers ofSt. Petersburg region (including LakeLadoga and Neva River), Baltic Sea(mainly Finish Gulf). Periodically theclub organizes trips to the White Sea,Barents Sea, Red Sea etc.Technical facilities: diving complex withswimming pool, recreation rooms, aircompressor; good possibilities of theequipment loan; tough collaboration withthe expedition boat “Morskoj okhotnik”(“Sea hunter” – http://seahunter.spb.ru/in Russian) designed for dive mini-safariin the Lake Ladoga.Education facilities: all kinds of SCUBAdiving education from the ground course(including special course for childrenfrom 8 years) to dive master; followingPADI, CMAS, IDA and other systems;technical diving courses of TDI (nitrox).Other activities: tough collaboration withthe diving shop “Otkrytoe more” (“OpenSea”) and tourist agency “Dive Tour”.marine biology is traditionally associatedwith Prof. Mikhail Propp. Bornand educated in St. Petersburg Prof.Propp leaded a number of underwaterlaboratories from Murmansk at theBarents Sea in 1960-ies to Vladivostokat the Sea of Japan in 1980-ies. But hismost famous diving expeditions werecarried out on the Antarctic coast underthe direction of the Zoological Institute,Russian Academy of Sciences in St.Petersburg. Propp’s traditions are stillalive since in 2007 a new generation ofSt. Petersburg zoologists leaded by Prof.Boris Sirenko organized a diving expeditionon the shore of the CollaborationSea (Indian sector of the Antarctic).Diving in St. Petersburg is also associatedwith underwater archeology. TheFinish Gulf is rich in the wrecks of thewooden military vessels from the 18thcentury, i.e. from the epoch of Peter Ithe Great and the naval battles betweenRussia and Sweden. Because of the lowsalinity the preservation of most shipsis excellent. Few of them stay on thebottom for dive-tourists attraction, butmost vessels are being raised, restoredand transferred to museums. The NevaRiver with adjacent pools was an arenaof bloody combats between Russiansand Nazi during the World War II. Thus,its some places are still crowded with theships, parts of aircrafts, caterpillars andsmaller weapons. It is an organization“Pro Diving Club”Web: http://www.prodiving.ru/(Russian).Founded: by military diver SergeyKravtsov at the end of 1990-ies.Locality: St. Petersburg, swimming pool“Ekran”.Specialization: classical diving in freshwatersaround St. Petersburg, periodicaltrips to the White Sea, Red Sea, Norwayetc; technical diving, wrack diving.Technical facilities: diving complex withswimming pool, compressor (air, nitrox,trimix), loan facilities; certificated servicecentre of Bauer compressors; recreationcentre in the Semiozerje (Sevenlakes) district of St. Petersburg region.Educational facilities: all kinds of SCUBAdiving education from the ground(including special courses for childrenfrom 8 years) to advanced levels andalso various technical diving courses(nitrox, trimix, rebreather, gas blenderetc.) following CMAS; course ofcalled “Pamjat Baltiki” (“Remembranceof the Baltic”), a kind of a diving club,who has been taking care of all underwaterwrecks in St. Petersburg regionsince 1989. The club leaded by a militaryhistorian and man-of-war’s man rearadmiralK. Shopotov consists of fewpermanent employees but mostly usedto involve many volunteers each tear.The global social and economicchanges having taken place in Russiaat the beginning of 1990-ies concerneddiving among other things. The divingtraditions have been seriously modifiedby coming worldwide standards likeCMAS, PADI etc., modern equipmenthas become available, the opening offrontiers has made it possible to diveall over the world including the exotictropical countries, and as a consequencethere has been a great boom of divingclubs. These tendencies were surelypositive since a large range of peoplehave got a chance to become familiarwith the underwater world, the diveshave become much safer and promising,and the diving standards have beenupdated. But on the other hand the newstandards and equipment have requireda plenty of money; so diving has becomepossible only for the people with moreor less good income that is always problematicin Russia, especially among thestudents.The recent tendencies of theprofessional surface supplied divingincluding modern and retro equipment.“Morskoy Volk” (“Sea Wolf”)Web: http://www.mvolk.ru/indexeng.htm (English)Founded: in 1990-ies.Locality: office in St. Petersburg andrecreation cottage on the Lake Ladogashore.Specialization: diving in the fresh watersof St. Petersburg region; occasional tripsto other regions (Russian Pacific).Technical facilities: compressor (air, nitrox,trimix)Education facilities: all levels of SCUBAdiving following CMAS/PADI, technicaldiving (nitrox, trimix) followingTDI/IANTD; free-diving and underwaterhunting.Other facilities: on-land hunting on theshore of the Lake Ladoga.recreational diving in Russia in generalcan be clearly observed at the exampleof Moscow. In 1996 two poorly knownmarine zoologists Dmitry Orlov andMikhail Safonov organized “Underwaterclub of Moscow University” which wasthought as a small local non-commercialassociation of students and otherinterested persons playing the same roleas SUB is playing here in Bergen. Butsix years later it grew up to a privatecompany “Underwater world” and in2004 it was transformed to an enormousholding “RuDive” (see http://www.dive.ru/pages/page/show_lang/25.en.htmin English) which nowadays includesa plenty of diving clubs, agencies andshops all over the world and in factcontrols almost the whole market ofrecreational diving in Russia.In St. Petersburg we have nowadaysmore than 30 diving clubs andagencies. Most of them are stronglycommercialized rather than associatefriends and like-minded people, andthey are oriented more to the remotetrips rather than to the diving in Russia.Only four-five clubs have a long-termreputation and offer a wide range oflocal and remote diving sites. These arelisted below. Among them “Belyj Tjulen”(“White Seal”) with associated agencyand shop is a member of the “RuDive”-group since 2008.“Neva-Divers”Web: http://www.neva-divers.ru(Russian).Founded: in 1996.Locality: St. Petersburg, swimming poolVMF.Specialization: trips to the remote sites inthe Red Sea, Thailand and other warmwaters; SCUBA and technical diving.Technical facilities: swimming pool, compressor(air, nitrox, trimix), loan of theequipment (for courses only).Education facilities: all levels of SCUBAdiving education at PADI, technicaldiving at TDI /IANTD (nitrox, trimixetc.); training to the instructor levelPADI/TDI.Other facilities: tough collaboration withthe diving shop “Bathyscaphe”.10 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 11

NfS: SidesprangetRussUnder isen ilandLinemann: under isen er det viktig medline tilbake til åpningenAne MengshoelSUBklubb, blender,garasjevakt,Styremedlem idykkeforbundetMastergradstudentved NHHArtikkelfoto:Eugene NovikovIslutten av januar lastet jeg min trofasteBerlingo med russiskordbøker, dykkerutstyr ogvarme vinterklær med St. Petersburg i sikte. Jegfikk mange kommentarer på at jeg skulle kjøre biltil Russland, men bil er praktisk når man drivermed dykking. Så får man heller trosse dårlig veierog ufin kjørekultur for å få oppleve Russland undervann.På forhånd hadde jeg tatt kontakt med en dykkerklubbsom het ”Belyj Tjulen”(= ”White Seal”).Jeg hadde funnet klubben via et russisk dykkeforumog valgt ut denne fordi jeg så de haddeplanlagt dykketur til Norge i sommer og fordi enbekjent tipset meg om denne klubben. White Sealhar klubblokaler vegg i vegg med et stort svømmebasseng,med egen inngang, dusj, badstue, ”stue”og undervisningsrom. Klubben har dykkeutstyrtil kurs og kompressor og lagringsmuligheter forprivat dykkerutstyr i kjelleren. Meget praktisk!White Seal har bassengtider tre kvelder i uka;mandag, onsdag og søndag. Første gangen jegmøtte klubben, møtte jeg opp på klubblokalet påen mandag. Jeg fikk omvisning av klubblederen,som også er daglig leder av dykkebutikken som ertilknyttet klubben. Det var nesten litt flaks at jegmøtte opp denne dagen, for samme helg skulle deav gårde på dykketur til innsjøen Tsvelodubova ogjeg fikk meldt meg på med en gang!12 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 13

Panorama: Utsikt fra basecampen, the Artic Circle.Smilende som alltid:Ane etter endt isdykkTsvelodubova ligger omtrent tre timers kjøringfra St. Petersburg i retning Finland, så det er etpasse reisemål for helgedykking. Med minusgraderog vintervær tilsier dette isdykk. Stedet er ikke spesieltinteressant under vann, men et bra sted for åprøve seg på isdykk. Jeg hadde kun to isdykk i loggbokafra før, så det var greit å fylle på med erfaringunder is. Vi bodde på en leirskole med greiebofasiliteter, men dessverre var badstua ødelagt. Itillegg til dykkinga holdt vi høyt aktivitetsnivå medvolleyball i idrettshallen på samme sted og andresosiale happenings ala en god SUBtur. Søndagenfør avreise passet vi på, etter russisk tradisjon, åhive mynter i hullet hvor vi hadde dykket.White Seal er også tilknyttet et reiseselskap somblant annet arrangerer turer til Rødehavet. Dykkebutikken,reiseselskapet og dykkeklubben drivesav de samme menneskene, så klubbdriften erkommersiell. Noen av de faste turene på programmeter isdykking i Hvitehavet på et senter eller”basecamp” som heter ”The Artic Circle”, somligger, som navnet tilsier, ved polarsirkelen. TheArtic Circle er et kommersielt senter for hovedsakligdykking, men de arrangerer også andreekskursjoner og spesialprogram for barn. I tilleggkan ikke-dykkende besøkende leie ski eller skøyterog nyte flott natur! Jeg ble med White Seal hit pålangtur i forbindelse med kvinnedagen i begynnelsenav mars som betyr fridag og langhelg iRussland. Fra St.Petersburg til Nilmoguba hvorbasecampen ligger er det omtrent 1050 kilometerog rundt 14 timers kjøring avhengig av vær og føre.Hvis du kommer med fly til St.Petersburg kan duogså ta toget og bestille transfer fra togstasjonen,eller du kan reise via Murmansk. Grunnet en litentrafikkulykke hvor en av de syv bilene i følget varinvolvert, og dårlig (les: ikke) brøytet vei brukte virundt 22 timer på turen. Heldigvis kunne vi ta ossen velfortjent tur i badstua ved ankomst. Senteretholder høy standard og har både badstu (inkluderti prisen), spa-avdeling og badestamp (kosterekstra). All mat er inkludert i prisen, og til frokostog middag er det er koldtbord med en rekke godematretter. Lunsjen består av enkel brødmat, suppeog kaffe/te og serveres i egen varmestue ute påisen mellom dykkene. På senteret kan man i tilleggforsyne seg med kaffe/te, frukt og kaker døgnetrundt. Nytt av året er at de også selger alkohol til desom ikke ønsker å nyte medbrakt.Dagen etter ankomst til senteret begynte vi medbriefing om senteret og hvordan dykkinga villeforegå. Det er påkrevd med to førstetrinn, derforhar flaskene du får låne dobbel utgang. Etter at folkhadde fått fikset det som var nødvendig med utstyrbar det ut til dykkeplassen. Dykkeplassene befinnerseg omtrent et kvarters kjøring med scooter frasenteret. Ute på isen er det flere hull slik at flere kandykke samtidig. Det er også en rekke små ”varmehytter”med plass til fire dykkere per hytte. Disseer bygd på meier og flyttes rundt på isen fra hull tilhull ved hjelp av snøscooter. I tillegg var det egen”hyttedo” og ”varmestue”. Dykkeutstyret kan du lavære igjen i disse hyttene etter at dagens dykkinger unnagjort. Isdykkingen foregår som vanlig medlinemann, tau og eventuelt buddyline dersom mandykker to sammen. Forholdene under vann kanikke måle seg med Bergensdykkingen, men det erfantastisk å være under isen. Noen steder haddeisen flyttet på seg og brukket slik at det hadde blittdannet flotte formasjoner under vann. Det var ogsåOver: Ane og hvitehvaleneNilma og MatrenaUnder/Bakgrunn: TrenerAleksandr Gulyaev oghvitehvalene Nilma ogMatrenaFasiliteter på isen:Vedfyrt “varmestue”på kjelker.Heia norge: Det norske flagget var med! Her er Sashaog Ane etter endt isdykk.Ekte SUBstil: Liza og Ane i badestampen, dekorert medmed klubbflagget.Til høyre: Ane har funnetseg en miljøvennligrussisk scooter14 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 15

NfS: Utstyret mittnoen steder hvor man kunne se ”stalakitter”opp ned under isen, og det vardessuten flott å se luften leke seg underisen. Med minus 1 grad (!) i vannet begrenserdet seg hvor lenge man vil dykke,og en halvtime er som regel tilstrekkelig.I tillegg til vanlig isdykking, kanman dykke eller snorkle med hvitehval(Beluga Whales ) (koster ekstra). Disselever på et avgrenset område og blirmatet og trent av de som bor på senteret.Jeg hadde et veldig morsom dykkmed disse, men siden disse ofte må opppå overflaten for å puste (og få nye kommandoerav treneren) vil jeg anbefale åfridykke eller snorkle med de i stedet.Hvis du har lyst til å ha en annerledesdykkeferie, vil jeg absolutt anbefale entur til Artic Circle. De har en hyggeligog serviceminded betjening og hvis duikke har isdykkerkurs fra før, kan du tadet på stedet med erfarne instruktører.Dykkeklubben White Seal består aven gjeng hyggelige dykkere som harvært utrolig gjestfrie og hjelpsomme.De turene jeg har vært på kan sammenlignesmed en god subtur, medbadstu, badestamp, god mat og godtdrikke! Jeg håper jeg får til en liveaboardpå Ladoga-sjøen før jeg drar tilbake tilNorge. Senere håper jeg at jeg kan returneretil Russland for å delta på liveabordpå Barentshavet med båten Kartesh ogdykking i Vladivostok! Hvis jeg får tid tilå bygge på dykkeutdanningen min medtech, håper jeg også på å få tilvrakdykketurer der.Nyttige linker:* Forum med klubboversikt for St.Petersburg (russisk): http://diveforum.spb.ru* Hjemmesiden til “White Seal” (russisk) : http://spb.dive.ru/* The Artic Circle (engelsk): http://www.ice-diving.ru/index/en.htm* Kartesh - Artic Liveaboard (engelsk): http://www.barentssea.ru/index/en.htmPeter AglenKor lenge har du dykka?7 årKor mange dykk har du?Ca 330, 5 dykk i årKva type dykking driv du med?I all hovedsak blomsterdykking. Blir også en deldykk med elever når jeg holder kurs.Har du kjøpt dykkeutstyret ditt nytt, brukteller begge delar?Det meste er kjøpt nytt, men i senere tid har jegprøvd å finne så mye som mulig brukt.Kva er det mest spesialtilpassa dykkeutstyretdu har?Drakten. Den er i utgangspunktet målsydd, menpasser kanskje ikke helt perfekt likevel.Kva av dykkeutstyret ditt er du mest redd forå mista?Det må være lykten. Er alltid litt spent på om dener tett når jeg hopper uti.Kva er den dyraste dykketingen du har?Helt klart drakten, med lykten som en godnummer to.Har du og brukar du framleis noko av detførste dykkeutstyret du kjøpte?Jepp, bruker fortsatt flasken fra Nemopakkenmin, selv om jeg nettopp har byttet kran. I øvriger hele utstyret gradvis skiftet ut.Kva er det dårlegaste dykkeutstyret du harhatt?Et Cressi ventilsett fra Nemopakken. Det varubalansert og ble svært tungpustet ned mot 30meter.Føretok du mykje "research" før du kjøpte dykkeutstyr,eller kjøpte du det første og beste?Jeg kjøpte utstyrspakken fra Nemo når jeg tokgrunnkurs der. Ikke akkurat mye research bakden beslutningen, men jeg angrer likevel ikke.Det var faktiskt pga drakten i den pakken at jegfikk høre om SUB. Tidligere styremedlem ØysteinLarsen var på vorspiel i leiligheten min og fikk sedrakten som hang midt i stuen, og på den måtenstartet SUB-karrieren min.Har du nokre råd til førstegangskjøparar avdykkeutstyr?Ikke hopp på første beste pakke! Spør andredykkere og les på nettet. Prøv å låne utstyr ibegynnelsen (gjerne fra SUB), så finner du fortut hva som passer deg.Kva synest du er den største bløffen når detgjeld dykkeutstyr?At en trenger en masse avansert utstyr. Deter bare å se på hvor mye utstyr som er medpå turene i dag, i forhold til når jeg begynte ådykke. Jeg tror vi hadde det like gøy i vannet dengang!Er det noko dykkeutstyr du ønskar deg?Det skulle vel være undervannshus til kameraetmitt. Eller scooter. Eller begge deler...Har du noko meir du vil tilføya om emnet?Ikke bruk for mye tid på internettdykking ogresearch. Kom deg heller i vannet!Kven vil du utfordra til neste utgåve av NfS?Jeg vil gjerne høre Bjarte Kileng fortelle om dengule dingsen sin.NfS: Dykk i arkivetDenne gangenhar vi hentetet par klipp fraNfS nr. 2, 1996til dereSame same: Ny båt, men naturen erden samme, så denne vindskalaengjelder også i Sublime!Same same II: De sier det sammeom hele den nye kolleksjonen iSUButikken!Ikke helt DIR: Fire juletrepå en dekoflaske er nokikke helt etter SUB sinenye tekniske regler, menventilen de bruker harikke forandret seg mye :)16 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 17

Erlingen på hjørna..Fordykkarar i Bergen er det vissetilhøve som er sjølvsagt, ja nærastnaturlover.Det er ikkje berre det at sjøen er våt,at SUB er landets beste klubb eller atalle får rabatt på NEMO. Det er minstlike sjølvsagt at Bergen Froskemannssenter,populært kalla “Erling på hjørna”alltid er på hjørna i Lyder Sagens gate påNedre Nygård.Slik er det ikkje lengre. SUB ersjølvsagt framleis byens beste klubb,spør NfS?Erling fortel at han aldri har voremedlem sjølv, men det har alltid voremange subbarar som har vore kundari butikken. SUB har òg vore kunde iperiodar, truleg avhengig av kvem somvar med i styre og stell. Erling fortel ògat han har vore innleigd båtførar forSUB. Dette med Octopus dykkarklubbsin båt. Han minnest at på ein tur i 1989så var det ca. 29 dykkarar i vatnet. Nårhan fortel om jenteturane så smiler han.NfS ber Erling fortelja om sitt eigetilhøve til dykking. NfS ensar at denalltid sindige Erling blir litt ivrigare. Deter tydeleg at han framleis er ein lidenskaplegdykkar! Erling fortel at han byrjaå dykka i 1975 og dykkar framleis. Hanslutta å logga i 1986, men reknar med athan har ca. 2 000 dykk.Erling fortel ivrig om mange dykketurar.Han fortel enda ivrigar om mangedykk på ulike vrak, og det er tydeleg atdet ikkje er utan grunn han er kjent for..ikkje lenger på hjørnafortel om oppdrag som standbydykkar,oppdrag på hamna, søk, og rensking avpropellar. Han fortel om ein gang hanblei “shanghaia” og kjøyrt midt ut i Nordsjøenfor å fjerna ein trål frå propellenpå ein båt. NfS anar ei røvarhistorie,men Erling er ein lun type som ikkje harbehov for å skryta. Han fortel at båtenvar mykje lengre til havs enn forventa,så familen heime blei urolege då deiikkje kom heim til avtalt tid. Det bleiheldigvis ikkje nokon leiteaksjon.Erling har òg hatt fleire oppdrag medå heva båtar. Den største jobben var åheva ei stor betongflytebrygga som sokki sjøflyhamna i Sandviken. Det har ògvore diverse jobbar ved oppdrettsanlegg.NfS spør òg om kva utdanning ogsertifisering Erling har. Han fortel at hanhar gymnas, Ex Phil. og er lettdykkarfrå Forsvaret. Etter tida som lettdykkarved Haakonsvern tok arbeidet i farensin butikk overhand. Erling er sertifisertsom PADI instruktør og har klasseS-sertifikat. Han fortel òg om mangekurs, i vedlikehald av dykkeutstyr, vedfabrikkbesøk hjå produsentar av utstyr.Når NfS spør om ulykker så fortel hanat han ikkje har vore utsett for ulykkersjølv, men har opplevd at ein kurselevholdt på å drukna. Heldigvis gjekk detbra, men eleven måtte vera nokre dagarpå sjukehus, og dykka neppe meir.Når NfS spør mo kvifor han hardreve dykkebutikk i så mange år såfortel Erling om stor trivsel, men athan i periodar kunne ønskt å tena meirpengar. Han fortel òg at det går oppog ned økonomisk. Omsetnaden medsal av utstyr er større enn ved reparasjonar,men reparasjonane betyr meirfor “bunnlinja”. Butikken hadde togrunnkurs i fjor, men det er industriservicedei tener mest på.Butikken har ein tilsett i ca. 40 %stilling. Det er Hans Petter Roverud,ofte kalla HP. HP er gamal subbar ogdei eldste av dei aktive medlemmanehar dykka med han. HP byrja å dykkai 1984. Ein av sønnene til Erling jobbaròg i butikken av og til. Erling fortel atdei har nok å gjera, og det er NfS gladefor å høyra!NfS spør om Octopus sportsdykkarklubb,som Erling er med i. Erlingfortel at Octopus sportsdykkarklubbblei oppretta utifrå butikken. Det bleiblåst liv i klubben i 1976-77, og han harhatt alle verv i klubben. I dag har han eiuformell tilknytning og klubben har einstor båt og lever i beste velgåande.Etter kvart så glir samtala tilbake tilvrak og vrakdykking og timane flyr. NfSplukkar opp mange vraktips, men det erandre historier. Til slutt så må NfS brytaopp. Erling fortset å rydda butikken ogekspedera kundar som kjem innom.Han har den same roen han alltid har,og virkar ikkje stressa av at det berre erto dagar til flyttinga.NfS ønskar lykke til i nye lokaler, oger viss på at Erling vil vera like hjelpsamog imøtekomande som han alltid harvore.Ask Øklandmen Erling Johnsen er ikkje lengre påhjørna på Nedre Nygård. Fortvil ikkje!Erling har heldigvis ikkje stengt verksemda.Både han og butikken har flyttatil Damsgård. Nytt fra SUB intervjuahan på “Hjørna” den 26/2, to dagar førflyttinga.Erling tok seg, som alltid, god tid. Atdet er mykje utstyr i butikken og korttil til flytting stressar ikkje Erling. Hantok seg tid til NfS sin journalist, baudpå kaffi og svara vijug på alle spørsmål.Nokre røvarhistoriar blei det òg.For alle aktive medlemmar i SUB såhar Erling på Hjørna har vore på hjørna“alltid”, men korleis starta eigentleg dykkebutikken,undrar NfS?Erling fortel at faren, Fritz EdvardJohnsen, dreiv ein vulkaniseringsverkstadi Fosswinkelsgate 19. Ein vulkaniseringsverkstadvar ein gummiverkstadsom reparerte mellom anna bildekk.Etterkvart så blei det mange spørsmålfrå dykkarar, m.a. fleire subbarar, omå reparera dykkedraktar. Såleis er detdelvis SUB sin “feil” at Erling hamna idykkebransjen. Dykkeverksemda startaomlag i 1966. I 1974 blei vulkaniseringsverksemdanedlagt og sal og reparasjonav dykkeutstyr blei hovudverksemda.Kva rolla har så SUB spela for Erling,Det er tydeleg at det har vore kjekt åvera båtførar for subdamer på tur!På spørsmål om kva han trur butikkenhar betydd for SUB, så seier Erlingat det er vanskeleg å svara på. Forhåpentlegvisså har butikken hans vorepositiv for dei fleste. Generelt så har hanhatt eit godt forhold til SUB. Dei sisteåra har han òg utført service på SUB sittutstyr.NfS undrar sjølvsagt på kvifor hanflyttar. Erling fortel at det er fleire grunnartil at han for eit år sidan byrja å sjåseg om etter eit anna egna lokale. PåNedre Nygård så er parkeringstilhøvavanskelege, både for han og kundane.Det gjer service på store flasker vanskeleg.Han får òg rimelegare husleiga, menlokalet blir mindre. Erling trøstar segmed at han får vera “mindre flink til årota”. Erling understrekar at han flyttarfriviljug og at ein vesentleg årsak er atdet er stadig mindre handel og næringsverksemdpå Nedre Nygård. Han håparlikevel at ikkje avstanden blir for storfor subbarane. Han opplyser òg at allesubbarar får rabatt, men at han sjølvsagtikkje kjenner alle medlemmane i SUB.Han oppmodar difor subbarar til å beom “Subrabatt” når dei handlar i butikkenhans.å vera ekspert på vrak. NfS nyttar høvetil å fiska litt etter vrakposisjonar, og blirikkje skuffa.NfS ber Erling om å fortelja om sittbeste dykk. Mange erfarne dykkarar vilnok tenka seg om før dei kan svara påeit slikt spørsmål. Det er jo så mangevrak som er bra på sin måte, så detkan vera vanskeleg å avgjera kva somer best. Erling er ikkje i tvil. Det bestedykket hans var det første dykket påFrankenwald i 1981. Alt klaffa. Sikta vargod. Vraket var rimeleg inntakt, mindreforfall og “meir komplett”. Til og medskipsklokka var på plass!Erling fortel òg at han er mest intresserti vrak og maritim historie. Han harlikevel glede av naturdykk (“blomsterdykk”)og jaktdykk. Han likar òg detsosiale med å vera på tur.Erling fortel at han ikkje har fastedykkepartnarar, men han har to sønnerpå 18 år som han dykkar med av og til.Han dykkar ikkje trimix, men dykkarmed nitrox av og til.NfS spør om Erling har erfaring somyrkesdykkar. For første gang under intevjuetså dreg Erling på svaret. Han fortelat at det var andre reglar om personlegtryggleik i 1975. Han arbeidde eindelmed yrkesdykking fram til ca. 1990. HanBergen FroskemanncenterMichael Krohns gate 99. (Adkomst via Damsgårdsveien) Tlf: 55 32 62 07 dykking@froskemann.no-Salg av dykkeutstyr-Trykkprøving-Ventiloverhaling-Draktreparasjoner-Luftfylling-Nitrox-Utleie-Turer10% rabattfor subbere!-Godt utvalg i kvalitetslykter fra Ikelite og Mares-Komplett utstyr med tørrdrakt-ABC-utstyrHER18 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 19

Fotokonkurranse2009Julemøte og premieutdeling på Kalfaret Bryggeri9. desember 2009 arrangerte SUBklubbkomiteen julemøte på Kalfaret Bryggeri. (http://www.kalfaretbrygghus.no/)(Waldemars Microbryggeri). Glade subbere kjøpte øl og samlet seg i loungen fra sju. Litt senereble det ølsmaking i baren der vi fikk høre historien bak Kalfaret Bryggeri og innføring i brygging mens vitestet fire typer ølslag, Juleøl, Bock, Brown Ale og Weiss. Ølet ble servert på praktiske små brett slik at vikunne vandre rundt i museet med ølet i hånden etterpå. Museumsvandring med øl anbefales!Deretter var det klart for kåring av semesterets UVfotokonkurranse. Gisle hadde en flott presentasjon avbildene som var blitt send inn til konkurransen og han kommenterte hvert enkelt bilde. Juryen var sværtimponert over nivået til flere av “amatørfotografene” i klubben og oppfordret sterkt til deltakelse i NM.Flere hadde tatt svært gode bilder med kompaktkamera, og det viser at man ikke nødvendigvis trenger åha altfor dyrt utstyr for å ta bra bilder. Det var bra steming i salen med skåling, applaus og ølpause. SUBvar så heldige å få sponsorer til premiene; Akvariet i Bergen og Ur&Foto. Sistenevnte møtte opp med to(dykke)glade representanter som fikk dele ut hovedpremien. Konkurransen var delt i fire klasser, der detble kåret én vinner i hver klasse samt en for beste bilde.Ny konkurranse i 2010Etter en flott fotokonkurranse i fjor, satser vi på en ny runde i år. Hvis du liker å fikle med kamera undervann er dette konkurransen for deg! I fjor hadde vi flotte premier fra Ur&Foto til vinnerne, og vi vil saumfareBergen for flotte premier også i år. Vi kommer tilbake med mer info om premier etc senere. Konkurransener delt inn i fire kategorier, med en ny temaklasse i forhold til i fjor.Klasse 1: Normal/Vidvinkel uten dykker. I denne klassen kan dere sende inn bilder som viser motiv som erstørre enn 15 cm. Typiske motiv i denne klassen kan være vrak og undervannslandskap (tareskog, dødmannshåntdetc) Pass på at det ikke er dykkere i bildet, i så fall send bildet inn i klasse 2 i steden.Klasse 2: Normal/Vidvinkel med dykker. Samme som over, bare med dykker i bildet. Her kan dykkerenvære i bakgrunnen som en siluett, eller mer fremtredende i forgrunnen. Det er imidlertid viktig å ha etannet element enn dykkeren med i bildet. For eksempel kan dykkeren se på en detalj på et vrak, eller på etstilig dyr.Klasse 3: Macro I denne klassen kan dere sende inn bilder av motiv som er mindre enn 15 cm. Typiskemotiv i denne klassen er detaljer av dyr og alger (som gjerne danner flotte mønstre), dyreportretter, ogbilder av små dyr (som nakensnegler). Her kan nakensneglmafiaen virkelig kose seg! I år er det viktig atbilder av krepsdyr ikke havner i denne klassen, men i klasse 4.Klasse 4: Krepsdyr. I år er temaklassen Krepsdyr. Det betyr at i denne klassen må et eller flere krepsdyrvære et viktig element i bildet. Krepsdyr kan være alt fra hummer, reker, krabber, kreps til mindreamphipoder, isopoder og spøkelseskreps. For mer info om arter dere kan ta bilder av til denne klassen, se“Bibelen”: Dyreliv i Havet. Hvis du ikke har en kopi, kan du finne den på garasjen.Detaljert beskrivelse av hvor og hvordan dere sender inn bidrag finner dere på nettsidene til SUB. Hvisdere har spørsmål om konkurransen, bare send en epost til gisle.sverdrup@gmail.com.Det blir også et fotokurs i begynnelsen av høstsemesteret med fokus på konkurransen. Vi vil gå gjennomgode tips og triks som kan heve bildene dine i hver av klassene. Dette fotokurset vil virkelig hjelpedeg i konkurransen, og er et must for de som vil være med og kjempe om topplasseringene! Følg med påsubnett for nærmere info om fotokurset.Ha en god fotosommer og høst! Hilsen SubKlubb-komiteen!VinnereKlasse A - Vidvinkel med dykker1. plass - Ingvald Arne Meland2. plass - Ingvald Arne Meland3. plass - Geir Andre NummedalKlasse B - Vidvinkel uten dykker1. plass - Ingvald Arne Meland2. plass - Ingvald Arne Meland3. plass - Geir Andre Nummedal1. plass vidvinkel uten dykker: Ingvald Arne MelandKlasse C - Macro1. plass - Anders Schouw2. plass - Ingvald Arne Meland3. plass - Linn Axdal Solli3. plass makro: Linn Axdal Solli2. plass nesledyr: Ingvald Arne Meland 2. plass vidvinkel uten dykker: Ingvald Arne MelandKlasse D - Nesledyr1. plass - Anders Schouw2 2 2 21 1 1 12. plass - Magnus Tornes3. plass - Ingvald Arne Meland3 3 3 320 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 21

1. plass vidvinkel med dykkerIngvald Arne Meland3. plass vidvinkel med dykkerGeir Andre Nummedal2. plass MakroIngvald Arne Meland

NfS: Hine Haarde DageEn litt annerledes dykkehi storieDet fine med å være lidenskapelig det er funnet antydninger til at det blefor noe er at en aldri går tom for brukt dykkere til militære formål.ideer om hva en har lyst til å opplyse”folket” om, enten de ønsker det ellerikke. Jeg for min del syntes at det harvært alvorlig lite fokus på historie ogmarinarkeologi i NfS. For å komme igang spant jeg først litt rundt ideen omtemaet om sunkne byer og marinarkeologiskearbeider rundt det. Jeg begynteå søke og lete i biblioteksdatabaser ogpå internett om såkalte ”forsvunne byereller bosteder” rundt Midtøsten ogSvartehavet. Atlit Yam er et slikt bostedsom forsvant under havets overflateengang mellom 6900 – 6300 f.Kr. MenFigur 1 her er en assyrisk frise(en delav et større reliff) som kan dateres til ca900 f.Kr. Som dere ser er det avbildet enperson som tilsynelatende dykker meden primitiv luftkilde på magen. Det eruklart om frisen skal forestille en primitivdykker eller en svømmer som brukeren slags luftmadrass.Det er flere henvisninger til dykkeaktivitetfra oldtiden, som ikke barevar for matauk eller perledykking;perserkongen Xerxes (han høye medalle pirceringene i ”300”) skal angiveligha brukt dykkere til å hente opp skatterartikkelen gikk sakte og jeg ble noe og utstyr fra sunkne skip. Ellers har viFigur 2: Aleksander den store i sinfrustrert, da slo det meg; jeg er da ingen jo oldtidens store helt, Aristoteles som“glasstønne”marinarkeolog, og for en historiestudent beretter (ca. 320 f. Kr) om at Alexanderblir det som å banne i kirken å skrive enarkeologisk vridd artikkel. Derfor fantjeg ut at jeg ville opplyse mine kjæremedsubbere om dykkingen sett fra ethistorisk perspektiv.I et av verdens eldste skjønnlitteræreverk, eposet om Gilgamesj, som kandateres til ca 1800 f.Kr. berettes det omen slags fridykkermetode Gilgamesjbruker for å dykke ned under et vannfor å finne en plante som skal gi hanevig liv. Jeg nevner dette fordi det erførste gang en type fridykking blir nevnti skjønnlitteratur. Men på en annen sideer det også blitt funnet opptegnelsersom omhandler fridykking etter perlerså langt tilbake som 4500 f.Kr. Altså,fridykking var ikke et ukjent fenomenmens vi ennå løp rundt i pels og slohverandre med klubber.Mer ”avansert” dykking har troligforkommet under Trojanerkrigen, daden store skal ha blitt sunket ned i haveti en stor glasstønne (se figur 2). Ser vimed litt (vel)åpne sinn betyr dette at denførste beskrivelsen av en dykkerklokkeer over 2000 år gammel. Deretter har detogså funnet skrifter av Aristoteles hvorhan beskriver sprengte trommehinnerhos en dykker. Det strides om Alexandervirkelig dykket ned i en glassklokke,men det som i alle fall er sikkert er at i1535, altså omtrent 1200 år senere, blirden første dykkeklokke utviklet av Guglielmode Lorena. Han skal også ha værten av de første til å ha gjennomført et 1timers dykk i denne ”nye” oppfinnelsen.I 1620 utvikler Cornelius Drebbel enèn-atmosfæres dykkerklokke, som blirpå mange måter forløperen til den moderneundervannsbåten.I 1670 blirdekompresjonsskader(bends) for allerførste gang beskrevet av Robert Boyle(samme som er opphavet til Boyleslov...). Han oppdaget disse farligeboblene i øyet til en slange som haddeblitt utsatt for trykk. Året er 1691 ogEdmund Halley forberedte teknikkenmed å dykke med dykkeklokke betrakteligda han utviklet et system for åfornye luften inni selve klokken medhjelp av tønner med ”ny” luft ble senketned til klokka.Figur 3 her viser den første armertedykkedrakten som ble utviklet. Denkom først i 1715 og betegnes som”semi-atmospheric” da armene konstanter utsatt for trykket utenfor tønnen.Mannen bak konstruksjonen het JohnLethbridge. Han skal visstnok ha tjentseg opp en liten formue på å dykke meddenne farkosten på sunkne handelsskip.Det innlysende problemet med denne”dykkedrakta” var at dykkeren knaptnok kunne bevege seg, bortsett fraarmene. I 1771 kom løsningen. Freminert,en fransk vitenskapsmann, utvikleten dykkehjelm med slange opp tiloverflaten som skulle forsyne dykkerenmed komprimert luft. Forskeren testetselv ut oppfinnelsen sin ved å dykkemed hjelmen ned til 15m og var der i 1time. I 1797 kom den første dykkerhjelmenog – drakten med luft forsynt fraen kompressor.I 1825 kom det første selvforsyntedykkeapparatet. 3 år senere ble denførste anvendelige åpne dykkerdraktenforsynt med luft fra overflaten tatt ibruk av to engelske brødre. Dere somdriver med uv–foto vet det sikkert, menKilder:http://web.mit.edu/invent/iow/cousteau_gagnan.htmlhttp://www.snl.no/dykkinghttp://www.abc.se/~pa/mas/mt991_06.pdfhttp://en.wikipedia.org/wiki/Nuno_Gomes_(diver)Bilder:http://www.scubatoys.com/navy/history.asphttp://www.mlahanas.de/Greeks/Alexander/AlexanderUnder-Water.jpgI 2012 fyller SUB 50 år, og det vil bli fantastiskmed ei jubileumsbok! Me trengerdi hjelp til å laga boka!Det store engasjementet mangemedlemmar har og har hatt i SUB hargjort klubben til noko heilt spesielt. Dethar òg ført til at mange har ein genuinkjærleik til klubben. Dei har blitt einsubbar. Me synest at både SUB ogsubbarane fortener ei bok.Siktemålet med jubilumsboka er å"fanga klubben si sjel". Dvs. å gje eit bileteav både SUB og subbaren og korleis SUBog subbarane har endra seg gjennomde aller første bildene tatt under vannble tatt i 1892 av franskmannen LouisBoutan. Bildene ble tatt på 50meters dypmed hjelp av fjernstyrt teknikk.Utover 1800 og begynnelsen av1900tallet skyter utviklingen innendykking virkelig fart. Norges Forsvarbegynner så smått å arrangere dykkekursi 1913, men ikke før i 1948 blirNorges dykkerskole åpnet i Trondheim.De første panserdraktene serdagens lys, som åpner for mulighetenetil å gå dypere enn noen gangfør. Jacques-Yves Cousteau og EmileGagnan skal ha all ære for å endredykkingen for alltid; 1943 var året daJubileumsbok for SUBJubileumsfest:desse femti åra. Vi ønsker å skildra folk,hendingar og epokar som har gjort SUBtil den unike klubben den er. Samstundesså er det eit siktemål at boka skal vera eithistorisk dokument som kan takast framfor medlemmar om nokre tiår, og vonaleggje eit bilete av klubben og subbaren.SUB er klubben som rommar detmeste. Det nærmar seg 50 år med fantastiskeopplevingar, spaning, absurde situasjonar,dramatikk, kjærleik, men kanskjemest av alt vennskap og entusiasme. SUBtreng di hjelp for å få samla dette i ei bok.Det er satt ned ein redaksjon somforløperen(Aqualungen) til vår tidstrykkluftapparat(pusteventiler) ble ensuksess.Fra 40-tallet og frem til i dag hardykkene bare blitt dypere og lengre ogikke minst har det blitt populært blantallmennheten. I 2005 satte en sørafrikaner,Nuno Gomes, verdensrekord dahan dykket ned til 318,25m i Rødehavet.For noen blir dykking kun en one hitwonder(se bare på finn.no), for andreen ren lidenskap og for oss andre en heltsuper hobby!-Ingrid RefnesFor de spesielt interesserte:-Babits, L. E. & Van Tillburg, H. 1998. History of diving (U.S. Navy). Maritime archaeology. A reader of Substantive andTheoretical Contributions. The Plenus Series in UnderwaterArchaeology.-Cassel, B. Dykarklockan. Regalskeppet Kronan. (red Johansson,B. A.)-Rouff, U. 1980 Alpine village on stilts. Archaeology underwater-An atlas of the worlds submerged sites. (ed. Muckelroy, K.)-Norges dykkeforbund, Rønningen, T. Sportsdykking i 50 år :Norges dykkeforbund 1957-2007Styret har fastsett dato, 17. mars 2012samlast me alle saman på Akvariet til stor feiring av50-års jubileet!er i gang med rammeverket til boka.Redaksjonen treng hjelp til å spora oppkontaktinfo til gamle subbarar, skrivingav artiklar, idear, historiar, innsamling avbilete, gjennomgang av arkivet, layout,intervju med meir.Me ventar på innspel frå deg!Bokredaksjonen:* Ask Økland:askokl@online.no / 95940025* Bengt Berdal:bengt@ramson.org / 97766551* Ane Mengshoel:anemen@gmail.com / 95905321Figur1: Primitiv dykker ca 900 f.Kr.Figur 3: John Lethbridge sin “dykkedrakt”26 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 27

Øvelse med redningsdykkernei Bergen BrannvesenDag SkjelvikTurkomiteen, blender,garasjevaktIT/mann iSkandiabankenTirsdag 8. desember ble det arrangert øvelsei samarbeid med brannvesenets redningsdykkere.Øvelsen ble avholdt på kaia til StatensDykkeskole i Kjøkkelvik, og settingen var et heltvanlig klubbdykk i SUB-regi. Problemet var at to avdykkerene ikke kom opp til avtalt tid.Bjarte Kileng og jeg stilte oss til disposisjon forå bli berget av brannvesenets redningsdykkere.Vi gikk ned på hver vår posisjon i bukta utenfordykkerskolen, jeg under en båt som lå til kai ogBjarte lengre ute ved et vrak. Siden Bjarte dykkermed rebreather og ikke lager bobler som avslørerhvor han befinner seg var han den vanskeligste åfinne for redningsdykkerne. Jeg derimot, med enkonstant luftstrøm mot overflaten, måtte gjemmemeg så godt som mulig for å gi redningsdykkerneen utfordring.Ane Mengshoel var ansvarlig dykkeleder pådette noe uvanlige klubbdykket, og ringte til brannvesenetsalarmtelefon umiddelbart etter at vi haddegått ned. Hjelpen kom kjapt på plass, og redningsdykkereneErik Angermann og Åge Lie begynte åsøke etter oss. Harald Iversen var dykkeleder forredningsoperasjonen, og styrte søket via radiokommunikasjontil redningsdykkerene. Brannvesenetbenytter helmasker, slik at det er toveiskommunikasjonmellom dykkerene og de som står på land.Kenth Haukeland var assistent og tok imot ossforulykkede da vi kom inn til land. Redningsdykkerenerullerer på ansvarsområdene, slik at alle gårigjennom de forskjellige rollene.Jeg ble først funnet, jeg ble avslørt av bobleneFoto: Geir Andre Nummedaltil overflaten selv om jeg prøvde å gjemme megså godt jeg kunne. Effektivt ble jeg ført opp tiloverflaten av Åge Lie, jeg begynte å bli lei havbunnenetter å ha ligget helt i ro i 17 minutter og ventetpå hjelp. Magnus Tornes var redningssvømmerpå klubbdykket, og bistod brannvesenet med å fåmeg trygt opp av vannet. Selv om jeg skulle spillebevisstløs, var det ikke enkelt å holde maska da deprøvde å ta av meg blybeltet, men endte opp med ågi meg et realt røsk i skrittstroppen. Neste gang jegskal reddes skal jeg ha blybeltet utenpå!Etter at både Bjarte og jeg hadde berget opp på“Vit at vi er der og ikke vær redd for å ringe!”land igjen, tok vi en debrief på kaia. Vi fikk også seutrykningsbilen til redningsdykkerene. Etter dettefikk vi en presentasjon av brannvesenets redningsdykkereinne på dykkerskolen, og vi fikk se en filmav bergingen av levningene etter Rocknes-forliset.Filmen var utrolig sterk, vi fikk se hvordan deberget ut 11 av de omkomne. Med en beundringsverdigfattelse gikk redningsdykkerne inn i vraketfor at sjømennene skulle få en verdig grav.Brannvesenets redningsdykkere har forskjelligbakgrunn, noen fra sjøforsvaret og andre somarbeidsdykkere. Felles for dem alle er at de ogsåjobber som brannmenn.Tider:* Alarm slått: 18.10* Redningsdykkere ankom 18.20* Dag funnet 18.23* Bjarte funnet 18.33Årsfesten 2010Imin tid som medlem i Sub har jeg opplevd sent på kveld. Hallvard turte ikke kjøre den sisteårsfestene som en hardere versjon av et julebord. bakken ned til festlokalene, noe som Linn og DagNoe mer øl og annen god drikke samt alltid god syntes var litt ”kyllingaktig”. De løp da rett opp tilstemning. Årets fest skuffet heller ikke i så måte. Hallvard og danset kyllingdansen foran bilen hans.I god tradisjon ble det avholdt årsmøte samme Litt sakligheter ble det også tid til i løpet avdag. Nytt styre ble valgt og ingen større saker ble kvelden. Årets mestdykkende Subber ble ikkediskutert. Årets fest ble igjen lagt til de skjermede uventet Arne Godvik. Med sine 111 dykk kanlokalene på Laksevåg i kajakklubben sine lokaler. denne mannen trygt forandre bostedsadresseHer var det rom for fri utfoldelse til langt på natt / til Subgarasjen. Årets mestdykkende kvinne bletidlig morgen, og slik gikk det.Linn Axdal-Solli. Her var det lenge dramatikk ogEnkelte av de garvede medlemmene husket på spenning knyttet til om hvorvidt Siv Taule skulledette fra sist fest i samme lokaler og modererte seg kreve denne gjeve premien. Linn satte imidlertidnoe mer i år. Roger Larsen holdt kvinnens tale: nådestøtet inn og bosatte seg under vann mot sluttenRoger er en gentleman og voktet sine ord for åav året.unngå å minne oss på tidligere synder og episoder Til slutt men ikke minst ble årets nykommeri SUB. Lene Djupvik presenterte mennenes tale og kåret. Heidi Kjennebakk stakk av med premienvalgte en litt friskere linje. Men ingen satte dessertensom den mestdykkende nykommer i SUB. Vii halsen av den grunn.håper at Heidi fortsetter å dykke like mye i tidenDet var kjekt å se at så mange av de gamle fremover.medlemmene valgte å søke fri fra sine ektefeller Dette er alt jeg ønsker å fortelle fra festen. Deog samboere for å feste med SUB. Deres faglige andre historiene kan overleveres muntlig mellomekspertise innen selskapeligheter løfter nivået på de som var der. Til dere andre vil jeg si vel møttfesten fram til kl 21. Senere syntes alle katter å være neste år ;)like grå.Skrevet av GeirKveldens store underholdningsnummer ble(en festglad subber)arrangert utendørs til ære for Hallvard Opheim.Han skulle hente sin dykkevenn Vegard SandvikUoffisielt julebordSUB har ikke pleid å arrangere julebord, for disket opp med dessertvin (dvs. tequila) istedetalle vet at årets store happening er årsfesten for kake. Underveis i måltidet ble det sungeti slutten av januar. Alikevel var det noen subbere fest-sanger som var kopiert fra et gammelt subsangheftesom ikke ønsket å la muligheten til en god fest gå(er å finne i SUBs arkiv på Garasjen). Detfra seg. Derfor inviterte en selvoppnevnt julebordkomitehele ble avrundet med takk-for-maten tale av Lenealle subberne til julebord på Askøy lørdag Djupvik og en liten “premieutdeling” av Ane (blant12. desember. Komiteen besto av Ane Mengshoel, annet fikk vertskapet en liten “oppmerksomhet”Linn Axdal-Solli og Arve Solli, med god hjelp fra som takk for at de turte å invitere SUB på fest).Gunnar Hovland. Linn og Arve stilte både hus og Da denne seansen var over gikk det ikke langt tidjacuzzi til rådighet, – dette til tross for at de vet før jacuzzien ble fylt opp i god sub-stil (dvs. “gårhvordan subberne fester og hvor hardt det kan det ikke i bredden så går det i høyden”). Noen vargå for seg i badestampen. Denne festen ble intet faktisk så tidlig ute med å sikre seg plass at de gikkunntak!glipp av “premieutdelingen” (“Hvor er Richard?Det ble satt et tak på 25 deltakere på julebordet, Åh, i jacuzzien!”).og det var nøyaktig 25 stykker som meldte seg på. Detaljer om hva som skjedde videre utoverDessverre måtte to stykker melde forfall samme kvelden behøves ikke og gjentas her, noe somdag, uten at det la noen demper på stemningen vitner om en riktig god fest. Huset til Linn og Arveblant de fremmøtte. Pent pyntede gjester fikk raskt ble så godt likt at noen ikke ville dra igjen. Derforbåde velkomstdrink av Ane og gløgg med vin av ble det hele 11 stykker til frokost/lunsj/restemåltidLinn. Hovedretten besto av baccalao, foccacia og dagen etter.salat. Til dessert var det koldtbord med mange Forhåpentligvis er dette starten på en litengode dessertretter medbrakt av gjestene. Noen av tradisjon?!gjestene som påstod de var “tullinger på kjøkkenet”Geir Andre NummedalNestleder, blender,garasjevaktJobber iAker SolutionsAne MengshoelSUBklubb, blender,garasjevakt,Styremedlem idykkeforbundetMastergradstudentved NHH28 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 29

NfS: TurrapportVintertur til SotraTina Charlotte BøStuderer marinbiologived UiBFredag (av Tina Charlotte Bø)Fredag 19 februar tok 22 dykkeglade sjeler nesenmot Sotra rorbuer. Etter god pakking på sub garasjenbar det av gårde kl 18.00. Med eit pitt stoppfor alkohol og matlystne sjeler på Rema, så bar detvidare. Ved ankomst i ca 19 tiden fekk me utdeltvåre rorbuer, 2x6 hytter og ei 10 manns hytte somogså var samlelokalet. Rorbuene låg heilt i sjøen,så ein kunne nesten hoppe i frå altanen som varutforbi kvar hytte. Etter utpakking og romfordelingvar det samling i store hytta. Der fann me ut atsiden det var meldt -10 grader celcius, og ingen harsærlig utstyr til å dykke i så kalde farvann så ble detikkje noko kveldsdykk den fredagen. Og det vartplanlegging av lørdagen, om kven som ville dykketil hvilke tider, og med kven. Og siden dette var einhelt ny plass for subberene, så vart det litt planleggingom kor henne me skulle dykke. Og siden mehadde båter med oss så kunne me komme oss littav gårde. Etter samlinga gjekk folk rundt om kring,litt matlaging, og tv`ene blei satt på kor det varOL på den norske kanalen, og litt ymse forskjelligrariteter på dei ørten andre utenlandske kanalene.Lørdag (av Stian Eikeland)Det finnes tre veldig gode argumenter for åbli med på SUB-tur til Sotra Rorbuer, dykking,utendørs boblebad og sosialt samvær (også kjentsom festligheter med morobrus) - og alle disse vari hovedsak lagt til lørdagen. Så i det morgentrøtteSUB-ansikter tittet frem fra dynen og egg&baconluktenspredde seg i rorbuene var det nok mangesom var spente på dagen som nå skulle begynne.Det tok ikke lang tid før de første var ute av dørenfor å rigge utstyr. Iløpet av natten hadde det værthele ti minusgrader, heldigvis hadde de fleste fåttdette med seg og tatt sensitivt utstyr inn for natten.Og de som ikke hadde gjort det - vel, litt varmtvann fikset biffen.Snart gikk gummibåtene i shuttletrafikk meddykkerpar fra bryggen til steder i umiddelbarnærhet av rorbuene. Første dykk ble brukt til utforskningav områdene innerst i fjorden og rundt øya.Etterhvert som dykkerne kom på land igjen kunneekstatiske jentehyl (les: Linn S. m.fl.) rapportereom store mengder nakensnegler (gjerne fulgt av etpar himlende gutteøyne i bakgrunnen - les: ArveS. m.fl.). Området hvor de fleste dykkerne tok sittførste dykk var preget av mudderbunn, nakensneglerog en og annen død fisk. Om fiskedødenskyltes de store supply-skipene som lå ankret oppi fjorden vites ikke, men ingen av SUBerne toksjansen på fangst iallfall.Etter å ha kommet opp fra en vanntemperaturpå rundt 4 grader valgte flere av SUBerne å taetter Jacob R.s eksempel, dykk nummer to ble tatti det mer behagelige 38 grader varme utendørsboblebadet.SUBerne byttet på rollene som dykkeleder,båtfører og kompressorvakt utover dagen. De somville fikk også tid til et sjødykk nr to, denne gangendro de fleste dykkeparene litt lengre ut i fjorden -og ekstatiske jentehyl kunne på nytt rapportere omenda flere nakensnegler. Etter at siste dykkerparvar plukket opp og båtene dratt på land samletSUBerne seg i fellesarealet på den store rorbuen.Ingrid R. og Linn S. disket, med litt backing fraTina B og Karen Marie H., opp en glimrendemiddag til oss slitne og sultne SUBere: på menyenstod kyllinggryte, ris, salat og baguetter. Glimrendearbeid jenter!Etter at middagen var fortært stod festligheterpå programmet. Musikk ble satt på, SUBernesamlet seg i sofakroken og lotion-flaska ble satt påbordet. Store deler av kvelden og natten gikk medtil trimming av lattermusklene, at en liten ølkorkog en flaske lotion kan få så mange til å le på segkrampe i magen er helt utrolig. Men en ting er sikkert,hvis Richard S. noen gang prøver å vise deg etpartytriks med ølkork - legg på sprang umiddelbart- du er herved advart! Denne advarselen haddederimot ikke deltagerene på årets første SUB-turfått med seg, de fleste gikk fem på - noe som førtetil latterbølge etter latterbølge i rorbua. Dersomenkelte SUBere våknet med vondt i hodet dagenetterpå var det nok ikke kong alkohol sin feil, menølkorken til Richard S - det samme gjelder nokogså slitne magemuskler. Sakte men sikkert ble dettynnere i SUB-rekkene utover natten, før de sistehoppet i loppekassen i 5-6 tiden.Søndag (av Tina Charlotte Bø)Søndag var ein noko redusert dag, etter einlang dag i/på sjøen og ein god fest til lang ut i deitidlige morgentimene. Så det var nok ein del somvar glad dei ikkje skulle kjøre heim atte. I 12 tidasøndags formiddag, byrja folk å pakke saman oglegge ting på hengerene. Men det hadde begynt åsnø på natta, og det slutta heller ikkje å snø. Prøvdeein å måke bilrutene fri så gjekk det ikkje mangeminuttene før dei var godt kvite igjen. Så i 14 tidavar alle pakka seg ut av hyttene og alle hjalp til medhengere og biler. Alle var spente på om bilene komtil å komme seg opp den speilglatte bakken opp tilhovedveien, og det gjorde alle etter litt om og men.Subus var lasta med henger og båt. Med såpeglatteveier så var det ikkje lett å holde subus på veien,men sjåføren Joar klarte det, sjølv om hengerenskubba og sleit bilen hit og dit av og til. Det var littønsketenking om at det ikkje kom bil i mot rundtsvingen, eller blinke med lysa i nedover bakkene ogdet gjekk bra kvar gong. Subus var først pågarasjen, så den blei tømt og ting rydda på plass.Alle kom seg tilbake til garasjen litt etter litt, ogkunne sei at det hadde vore ein flott kald vinter tur.Stian EikelandStuderer til master iinformatikkSystemutvikler hosDiptel AS30 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 31

NfS: TurrapportPåsketur til EspeværEtter sjeldent effektiv pakking ved garasjen,reiste 16 utvalgte Subbere fra en grå ogsøvnig Bergen by sørover mot Espevær og løfterom god dykking. Som vanlig var pakkeplan ogrutebeskrivelse godt forberedt og nøye gjennomtenktav turkomiteen. Om ordinære subbereklarer å følge slike anvisninger skal vi la ligge, menetter litt lett gjeting befant samtlige biler seg påferga sørover. Her fulgte en engasjert og spontankulturleksjon fra Arne G. De fleste av oss har nåsett lyset og kaller den lille retten, kassalappenbeskriver som sørlandskompe, for raspeball. Såeffektive var turdeltakerne at det ble over en timeå vente på kaia, før espeværekspressen tok bådesubbere og noen tonn utstyr over til den lille øya viskulle tilbringe de neste 5 dagene.Kvelden ble bestående av noe sjauing, fordelingpå en leilighet og et hus (med de kokkekyndigelinn og ingrid i hver sin bopel) og med å fastslå atDykkedag 2 (Fredag)Dagen startet med en liten regnskur før detklarnet opp og ble sol og lett bris. Beboerne ihuset våknet opp til rykende varme ostehorn alaIngrid. Dagen føk av gårde med mye flott dykkingog flytting av kompressorer. Det viste seg aten av de tilreisende feriekolonistene ikke var blittimponert over lydnivået på de stillegående kompressorenesom sto hendig plassert på dykkekaiarett over sundet. Representanten for den gjeldendehusstanden hadde brukt en dag på at ta mot til segfor å konfrontere de skyldige i denne ”forstyrrelsenav allmenn fred og ro” og var følgelig noe mindreenn glad da han kom over fjorden i sin skjærgårdsjeep.Til alt hell hadde kompressorvakten som tokvedkommende i mot ørepropper slik at han ikkelærte så mange nye ord. Situasjonen ble raskt løstav en diplomatisk Gjertrud og etter flyttingen avkompressorene kom det ingen flere klager. Det bleAssistert av Ingrid ble de heldige turdeltakerneservert fantastisk ovnsbakte kalkunbryst, medkokte og stekte grønnsaker, poteter, ris og en saussom var så populær at den var nær ved å skapefiendskap mellom bordene da ryktet ble satt ut omat ikke alle fikk 3 runder. Etter bespisningen ble deten ny runde quiz av en mer lettbeint og individuellkarakter før Bjarte endelig fikk ta fram Mintuenog Karen fikk satt på toner det gikk å svinge segtil. Vi var også invitert opp på festen i Grendahuset(nabohuset) hvor DJ’en fra lokalradioenskulle spille opp til dans. Dette besøket ble utsattettersom få hadde kontanter eller klarte å mønstremotivasjon til å betale 150kr for inngang. Men detble selvfølgelig et besøk mot slutten av kvelden ogenkelte klarte faktisk å få svingt seg med de lokale.Dessverre klarte ingen å få med Espeværingene pånachspiel.Marie HagenMastergrad student imolekylærbiologidet faktisk trengs tidsbegrensning i Trivelig Pørsjut(Ingrid og Stian).Dykkedag 1 (Torsdag)Dagen startet noe grå, med litt vind. Utstyret bleflyttet fra kaia vi anløp til kaia vi skulle dykke fralenger sørvest på øya. Skydekket holdt ut dagen,mens vinden tok seg opp litt utpå ettermiddagen.De fleste klarte å få seg to dykk denne dagen. Omde da ikke hadde behov for litt hvile etter strabaserpå natten, eller hardkjør på jobben tidligere i uka.Enkelte fant også til sin store overraskelse ut at deikke hadde tatt med alt de trengte, deriblant ventilsett,hette og computer (et av disse problemene bleløst følgende dag, med en liten båttur og en litenbiltur, mens de resterende ble ordnet av utlånsvilligeturdeltakere).På kvelden var det felles middag, med usedvanliglite alkohol til å være SUBtur (i alle fall sammenliknetmed Maries tidligere erfaringer), og vi kanbare tenke oss at dette kom av de mange gode dykkermulighetenefolk ville få med seg dagen derpå.Godt selskap skortet det i alle fall ikke på:o)denne dagen funnet et område med stående blokkerog buer som det var mulig å svømme gjennomsørvest i dykkeområdet. En hyggelig overraskelsedenne dagen var besøk av Herr og fru Reinshol.Kvelden ble avrundet med Ingrid og Stians herligepizza og en quiz Roald Øyen ikke kunne hamatchet. Det skal her bemerkes at Roald Øyen harfasit og at beboerne i leiligheten (minus Gunnar)tok en hederlig tredjeplass i lagdisiplinen. (Gunnarslag vant tett fulgt av Arnes lag).Dykkedag 3 (Lørdag)Nok en flott dag med sol og lett bris. Vindentok seg noe opp på kvelden. Det ble igjendykket mange flotte dykk i tillegg til at den enepåhengsmotoren ble reparert. Reparasjonen blepåbegynt av Arve, avsluttet av Gunnar og biståttav Andreas med råd av varierende nyttighet. Dethyggelige vertskapet som leide ut til klubben fikknoen kamskjell og de av dykkerne som hadde nokselvinnsikt til forutse formen neste dag, skyltelike gjerne utstyret på kvelden. Denne kvelden sloLinn virkelig på stortromma hva gjaldt kokking.Hviledag (Søndag)Søndagen gikk for flere med til å konstatereat hjelmen var litt trang, men det vil ikke si atalle subberne var uproduktive. Flere var med påkulturell utforskning av øya. Det var her mulig åse viking-grotta, Ufo-ringen, kabelferga og Baadehuset.Viking-grotta har neppe rommet en spesieltstor viking. Og de av oss med arkeologutdannelsefremsa noen hypoteser om hulemenn. Detteforsøkte Stian å gi bildebevis av. Uforingen var detheller ingen av oss som ble kloke på, men dettekan klart skyldes forbigående nedsatte sjelsevneretter større inntak kvelden før. Kabelferga tar nå tikroner hver vei, mot 5 kr for 2 år siden (slikt somlønner seg å sjekke først så man ikke blir ståendefast. Dette var ikke noe problem for pengesterkesubbere).Reisedag (mandag)Mandagen startet tregt, men rydding og sjauingvar snart i gang igjen i kjent effektivitet. Nokengang var vi ferdige før tiden. Dette skyldes noki stor grad Ingrids iherdige støvsuging og Arve ogRune NygårdStuderer petroleumsteknologived UiB32 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 33

NfS: TurrapportSUB-heltens konkubineArnes kjippkjøring med gummibåtene (Det kanpoengteres her at kompressorene ble ved alle bevegelserflyttet av en av dem). Hjemreisen gikk glattog selv vegvesenet ville ikke stikke kjepper i hjulada kortesjen med subbere kjørte forbi kontrollen.Alt i alt en flott tur. En tur hvor været var såpassmye bedre enn meldt at det var mulig å sole segsom kompressorvakt. Enkelte ble faktisk ganskerøde i kinnene. En tur hvor det var trangt på kjøkkenet,ikke pga arealbegrensninger, men pga at detvar flere ivrige kokker som ville varte opp med sinespesialiteter. Ingrid med sine fylte horn, Linn medsin kalkunmiddag og Stian og Ingrid med italienskpizza. Til og med undertegnede var oppe og vakamed bollebakst (selvfølgelig bistått av Stian ogKaren) og sjokoladekake. Det var så mye kokkingat flere av turdeltakerne måtte ta med seg egen mathjem som de ikke hadde hatt tid til å spise. SelvArne G slapp et oppgitt sukk da han åpnet kjøkkenskapetog så at han fremdeles hadde igjen enstor potetgullpose. De 70+ kamskjellene som bletatt opp ble også gitt videre til andre øyboere. Enmager trøst for de som måtte bære med seg mathjem igjen var at vi i det minste hadde fem kgmindre bly og en mobil mindre å drasse på tilbaketil Garasjen. Havet gir og havet tar...Kompressorvaktens klagesangFølgende har blitt uttalt av anonym kompressorvakt:Doble flaskesett er guds gave til dykkingen.Det er ingen annen enkeltartikkel fra det storeregisteret av dykkerutstyr jeg liker bedre. Lette,håndterlige og nette små saker man bare kan tamed seg over alt og som uten videre baksing enkeltlar seg koble til og raskt fylle av en kompressor somgår så stille at den nesten bare hvisker. De er faktiskså små at man egentlig ikke trenger å koble fra noeav utstyret når man gir de videre for fylling. Ja mankunne nesten la blyet være koblet på hele tiden. Jegsynes flere i sub bør skaffe seg dobbeltsett. Egentligbør det være et krav for å få være med i sub.Skrevet av Rune, Redigert og fiksa av Marie. Omnoen føler seg forbigått kan jeg bare si at dere mågjøre dere mer bemerket og om noen har klagerhenvises de til klageavdelingen, de har en på ikea.Vi gleder oss til neste påsketur!Følgende punkter er enten opplest og vedtatt eller trengerikke utdypes ytterligere:* Alle liker å ta på Thomas(Thomas gjenstår å kommentere dette)* Arne G har påberopt seg seksuelt trakassert* Thomas kan nå kjøre båt (Rune kan fremdeles ikke)* Flere i sub sager ved (etter mørkets frembrudd)* Det ble ikke flekker i Ole Brum sengetøyet* Bollefaktoren var høy i huset* Subbere fester lenger enn Espeværinger* Bjarte er en rev på dansegulvet, men bare David kanføre begge kjønn* Inntak av alkohol kan blant annet føre til svekket dybdesynog ryddemani (David har med vekslende hellkombinert de to)* Det mistenkes at Thomas har behov for en ny rundemed ”marinbiologi for dummies” etter sin definisjonav nakensnegler.* Selv den beste paparazzi må vike for Stian* Det er fullt mulig å ta seg en cowboystrekk på plenen,naboene er for høflige til å kommentere uansett.Sett av fauna (under vann):Skate, berggylt, uer, tangsprell, rognkjeks,trollkrabbe, pyntekrabbe, krinakrabbe,spøkelseskreps, lyr, rødspette, et eldorado avnakensnegler (ikke Thomas sin definisjon), enbråte taskekrabber og kamskjellVintertur til KjelstraumenSiste helgen i november var det klart for hennes dristige smak. En annen som burde ha enSUB-tur til Kjelstraumen. Turkomiteen var sur mine var Lene D. som synes vanntette tørrdrakteri absolutt ekstase over hele 23 påmeldte subberedenne gangen, og forventningene før helgenvar skyhøye. Noen gledet seg til å få plasket litt ivannet, men det store samtaleemnet før avreise varfestmiddagen med pinnekjøtt som skulle inntaspå lørdag. Kjelstraumen Brygge ligger idyllisk til ier for pyser, og som kunne tømme et helt liteakvarium ut av støvlene sine etter dykket. Likevelvar det ikke mer enn en varm dusj og ny tørrdraktsom skulle til før hun hoppet uti sjøen på nytt!Under vann kunne det skimtes litt av hvert. Bådekanoner og anker sto på menyen denne gangen, og Therese JacobsenAustrheim, hvor det skulle være mulig å finne både det ble plukket både kamskjell og ymse fisk. Ask og Studerer japanskved UiBstrøm og litt undervannsliv.Morten kom for å delta på dykkeaktivitetene, ogJobber på CHANGEVi møtte opp på garasjen i et skikkelig hustrig slo like godt til med dagens beste fangst; en breiflabbregnvær, men det var likevel stor enighet omkveldsdykk. Alle hadde store mengder bagasje,som foruten diverse dykkestæsj i hovedsak bestodav alkohol. En stykk barsk bergenser hadde ogsåpasset på å få pakket ned det rosa Snøhvit-sengesettetsitt med matchende Snoopy-toalettmappe.Ved ankomst Kjelstraumen ble vi innkvartert på tororbuer og tre hytter. Fasilitetene var som vanligflotte, som seg hør og bør på SUB-tur, men på ettidspunkt oppstod det nesten unntakstilstanderblant helgens oppvaskgjeng da man ved førsteøyekast ikke kunne skue noen form for oppvaskmaskin!Etter alternative løsninger var blitt nøyevurdert fant man heldigvis omsider oppvaskmaskina,og Linn A. fikk sin egen, lille lykkerus dahun også fant mikrobølgeovn til popkornet sitt påen av hyttene. Fredagens kveldsdykk var plutseligglemt da folk fordelte seg på hyttene sine for littmatlaging, tv-titting og et stort inntak av et uvisstantall mandariner.På lørdag var vi tidlig oppe slik at alle skulle fåen sjanse til å få dyppet seg i det våte element. Defleste syntes kl.9 i seg selv var mer enn tidlig nok,men Geir N. viste seg å være et skikkelig kjerringemneda han spratt opp før soloppgang for å bakeostehorn!Som vanlig tok alle sine tildelte oppgaver fordagen seriøst og med et smil om munnen, selv omLinn A. og Ingrid R., som skulle skrelle og kutteet groteskt antall poteter og kålrabi, entusiastiskba om litt hjelp. Noe vi hadde mer enn nok av varbåtførere, som nesten kastet seg om bord i båtenefor å få lov til å dumpe dykkere. De som var satttil å passe kompressorene fikk super opplæring avden meget pedagogiske Geir N., som kanskje bleen smule oppgitt over undertegnede som trengtehele tre demonstrasjoner av kompressorbruk (nåkan jeg det! nesten...). De fleste som ville fikk todykk hver, til tross for et stykk glemt ventilsett ogen stykk svømmefot på avveie, og så og si alle komopp av vannet uten sure miner! Med unntak avpå over 25 kilo! Nøyaktig hvor tung var littvanskelig å si da vekta ikke gikk lengre og knirketfaretruende på grunn av den store fisken. Klok avskade forsvant de før kveldens fest begynte.Når det nærmet seg festmiddag var vi alleimponert over hvor mange mennesker man faktiskfår presset rundt et par bord, men dette var neppenoe nytt for erfarne subbere. Helgens snakkis(maten) var omsider på plass, og det ble et øyeblikkhelt stille i stua da alle endelig fikk fråtse lykkeligei det etterlengtede pinnekjøttet (med unntak avkanskje kun meg selv: en bitteliten, salt kjøttklumpinnkapslet av fett på et bein? Wtf?). Drikkevarenebestod stort sett av juleøl og akevitt, som ble sendtrundt med stor giverglede. Festen kom etter hvertfor alvor i gang, og Richard S. og Gunnar H. var deførste til å kaste seg ut på dansegulvet, med hverandre.Richard nøyde seg imidlertid ikke med littrolig swing, men fikk vist fram sine heftige ”dansemooves”med å slenge diverse sub-jenter bådeoppetter veggene og i taket. De som ikke dansetdeltok i livlige diskusjoner om enten dykkerelaterteemner eller om hvilke dyr man helst ikke villekysse, og noen moret seg med å ta bilder av segselv på andres kamera. Kristoffer H. gikk hardtinn for å bli med på omtrent alle kveldens bilder,noe han imponerende nok også klarte! Andrefikk fanget opp uanstendig aktivitet på film, mensom dessverre senere ble slettet av de involverte.Det antas å ha vært omtrent stille i halv sju-tiden,da de som fortsatt lå våkne i sengene sine (ellerandres) fikk sovne til siste rest av Linns fantastiskefylle-knising.Et par ansvarlige sjeler stilte allerede kl.8.00 påsøndag for å starte opprydningen, da i hovedsakoppgaven med å kvitte seg med resten av drikkevarene.Søndagen kom etter hvert for alvor snikendeinnpå fyllesyke subbere, og mens noen var i overraskendegod form ble andre observert i fosterstillingpå sofaen. Med andre ord; nok en SUB-turmed suksess!Karen S. som syntes strømmen var heller laber etterSUB-helten!34 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 35

NfS:DykkestafettenMatt DukeNitroxblenderGroup manager ICTOperations Odfjell SEIt was my turn to be “Gas Monkey” atthe dive club on Tuesday. We offer gasfillings on Wednesday and Fridays eachweek at 18:00, so that people are gassedup for the official club diving days, (Weorganize diving on Tues, Thurs, Sat &Sunday). Seeing as I needed “Permission”to be out after school time anyway,I figured I may as well have a night divetoo.I had a fair number of bottles to fill,three twinsets, two single tanks and twostages, so at 20:00 I was itching to getgoing!As is normal here in Bergen duringthe week there had been some SMS’sand phone calls and general mutteringsof what this week’s dive would be, andthat it would be nice to do a scooterdive. I’ve moved over to a Gavin Shortbody(who I christened Brutus) and I’mtweaking the weight to be neutral at10m, so I’m tending to take Brutus alonga lot these days. My back isn’t thankingme for it.In the club we have 17 scooter divers( 6 Gaving, 1 salvo Mojo, 2 X Cudas,Scooternightdivein Drotningsvik4 X Sierras’, 2 Silent Sub and 2 ApolloAV1’s) so it’s not normally too hard toget a scooter buddy. Luckily enough twoof my good friends Jørgen and Ane (MsX) opted to hang with me whilst I wasfilling gas, and to take a drive out to adive afterwards.We had some discussion about whereto go, in the end I decided “Drotningsvik”would be the place and in a dizzymoment I told Jørgen “Rongesund” sothat kept him on his toes when I drovethe complete opposite direction. J Sorry,my bad. Good to see you check yourmirrors! It was a comedy moment whenJørgen politely asked why we are at adifferent dive site than agreed. (He hasthe world’s best dry humor, that’s hisEnglish side shining through.)Drotningsvik then. It’s about 20minutes drive from the club house,and is a small bay that is slightly to theright a massive bridge, and connectedto a fairly major fjord. You drive downto the Quay, reverse your car in andthen you entry point in the Quay, yourexit point is the beach behind you. MsBack in 2003 I made a sketch of Drotningsvik, and it looks something like this:X and Jørgen elected to jump in withtheir scooters, but as I had been fettlingwith weights on mine I decided to lowerBrutus in with my drop line and do abubble check. No bubbles. Good. Stillslightly negative. Pants. LHere is a view out from the bay. It’s anice peaceful place, and lovely to haveso close to home. It must have been 2years since I last dived it.We had a chat about what to do, andbeing a BSAC lad at heart I enjoyedformulating a plan and draw a sketch onthe ground that was supposed to showwhat we should do, both as a plan andalso options if we lost a scooter at theworst time. We had this happen for realat another site a few weeks ago, and itwas very nice to know my buddy knewthe drill for buddy towing , so I literallyjust had to give him a “Grab myarse” signal and then we scootered a fewminutes out of the tide @ 30m and intothe back eddies and calm of the wallat that site. Not life & death to surfacemiles away at someone’s boat house,but I don’t like the idea of walking for1 hour in a drysuit to get my car! If youuse scooter in current, you have to agreea plan if they go wrong in my humbleopinion. Besides I don’t mind towing, it’sa bonding thing. JWith the formalities squared away, wewere ready for trying to plan a dive thatwould get the most out of the dive site.Basically the bay has a nice sandybottom that slopes down with walls eachside, and sticking to the side at 20m youfind the walls give a right angle turnon the right/left depending which sideyou swim down. The dive itself thentakes place as much as possible on thewall, with massive boulder beds andoverhangs to investigate. The problemwith the place is that the tide her canreally rip and when swimming & wenever really get far before we are forcedto turn.My plan was that we would scooteragainst the current for 25 minutes andthen drift/scooter on low pitch back. Ifthe tide wasn’t strong we could then usea few minutes going the opposite way,before returning to the bay for a slowaccent and 6m stop at the beach.Back in 2003 I made a sketch of this,and it looks something like this:If you can imagine the blue routehere, and then multiply the distance byfive to the right, you get an idea of whatwe did. More information is available ofNorway’s diving wiki here:http://www.dykkepedia.com/wiki/DrotningsvikIt was just so bloody lovely to getaway from the bay and scooter along thewall and between boulders. Stopping tolook at impressive anemones, squat lobsters,a large common lobster that wasout of his hole, and a gazillion other species.Viz was pretty good, I’d say about15/20m, and further than our HID’scould reach and it never gets boring tozoom out in the blackness watching thefjord drop below you with your buddieslights painting dancing shadows on thefjord wall behind them.After five minutes on the hammerwe got to the place that normally causesme to turn when swimming, just abit too much tide to get past on (Jet)fins. I did get a “Boys like toys” feelingwhen Brutus obliged my desire to breakthrough the tide and we had no problemmoving forwards. There must be somekind of spar here, or some anomalythat funnels water here as the currentreduced past this spot, and there wasless to go against afterwards.The following 20 minutes were ajoy. Drotningsvik has several differentdistinct geologies along the way. Youstart with an anemone covered wall,then it’s a boulder city , then back toanother great wall and drop off, then wehit Scallop station which was just brilliant.MASSIVE crabs with scallops allover the place on a white sand bottom.Jørgen “Pimped” his ride by stuffing aScallop in the carry handle on his Cuda,so the scallop could enjoy the ride too.At one point there was a large UW cableand some mooring ropes/stuff that werealso covered in life and fun to navigateon the scooters. The feeling of beingweightless in three dimensions is alwaysincreased in the dark I think.All too soon we had hit the agreedturn time and we started our returnjourney, with almost no current wereduced pitch and took our time enjoyingthe views, the wildlife and the factthat scooter night dives are a blast.I kept a look out for a few “Mentalchecks” I had made for pilotage on theway back, so that we would end up atDrotningsvik bay and not some othergulley. [EDIT; which is exactly what Idid the last time I dived here, March2010!] We had finished just past theCables, so we needed to go back past,Scallop station, the drop offs, the spar,the boulder alley and then the final clueis the wall with the “Condom anemones”which means you are nearly home.The final check of the night was that thesand of the bay is obscured at 20m by acarpet of brittle stars.Getting back to the sandy bay afterabout 35 minutes the tide had not onlyslackened but also turned, which wasperfect as we then had a short scooter inthe opposite direction and enjoyed theleft wall, which is a more “Aggressive”dive site with smaller boulders and verysteep drop off. I think It’s very deep offthis point.Returning slowing we got back to thesandy bay, and left the carpets of brittlestar fish at 20m to the yellow sand andthen kelp of the way back up to thebeach.It was very peaceful and chilled onour safety stop, looking at the wonderof UW ecosystems that you normallymiss on day dives, such as Hermit crabs“Life was sweet, and two good friends, some scooters, greatlights and access to Norway’s fjords 7 days a week make fora very happy Englishman”More information is available of Norway’s diving wiki here: http://www.dykkepedia.com/wiki/Drotningsvikand their symbiotic anemones carefullyexcavating their burrows, and Blenniesaggressively protecting their patch. Ieven noticed tiny zooplankton shrimpdancing in the glare of my 21Watt HID,and felt warm, calm and ready to comehome to my family.1 hour later I had washed my kit, putBrutus on charge, hung everything up inmy garage whacked the dehumidifier onand sat on the sofa with my better halfto catch up on the day’s events and sharea warm whisky and chin wag.Life was sweet, and two good friends,some scooters, great lights and access toNorway’s fjords 7 days a week make fora very happy Englishman, a long wayfrom home, but somehow now feelingthat I am home.Photos: Drotningsvik © Matt Duke36 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 37

NfS: ZoeaFakta om algeoppblomstringenNå når det nærmer seg vår er det en ting vi Et av de mest karrakteristiske oppblomstringsfenomeneneer det som forårsakes av kalkflagel-som dykkere ikke ser særlig frem til, nemligAnders Schouwden årvise algeoppblomstringen. Men hva erdet egentlig som skjer når havet plutselig går fraglassklart til ertesuppe i begynnelsen av mars?Algene er avhengige av forskjellige faktorer forat det skal skje en oppblomstring. Næringsstofferog lys er de to viktigste. Næringsstoffene kommerved at vi får en stor omrøring i vannmassene omlaten Emiliania huxleyi. Under disse oppblomstringenefarges havet nesten melkehvit, som på bildetover, på grunn av de høye algekonsentrasjonene.Iløpet av sommeren ser vi gjerne lokale oppblomstringerav flagellater i nærheten av næringsutslipp(kloakk, elver og lignende). Vi får også gjerneoppblomstringer av flagellater i sprangsjikt mellomStyremedlem, vinteren. Når temperaturen i havet synker, blir det varmt, næringsfattig overflatevann, og kaldt,skolesjeffærre termokliner (temperatursjikt) som hindrer næringsrikt dypvann om sommeren. Mot høstenMikrobiolog UnifobMiljøforskning omrøring i vannsøylen. Vi får derfor en omveltning avtar oppblomstringene fordi mye av næringsstoffeneligger bundet i dødt oranisk materiale påi vannmassene helt fra bunnen til overflaten langskysten i vintersesongen. Denne omrøringen tarmed seg næringsstoffer fra bunnen opp til de øvrevannlagene.Alger er avhengige av lys forå kunne vokse, og lys er detsom kjent mest av i overflaten.De fleste alger har liten elleringen evne til egenbevegelse ogklarer ikke å oppholde seg i detlysrike overflatevannet lengenok til å kunne vokse underbunnen, og ikke vil bli tilgjengelig før vinteromrøringeneigjen. Samtidig bidrar en økt virusmengdetil å holde de store oppblomstringene isjakk. Vi kan imidlertid se mindre oppblomstringeri løpet av høsten på grunn av økt omrøring fra vindog avkjøling av vannet.Bortsett fra den dårlige sikten, er algeoppblomstringenestort sett positive. Algene er havets gress,og er livsviktige for livet videre opp i næringskjeden.Tenk på det neste gang verden under vannforsvinner i en grønn tåke.vinteromrøringene. Når dageneblir lengre blir den tilgjengeligelysmengden for fotosyntesestørre. Samtidig får vi en merstabil og lagdeltvannsøyle som hjelperalgene til å holde seg i den lysrikeAlger: Elektronmikroskopbilderavmikroalger.sonen. Vi ender til slutt opp med en oppblom-string i Februar/Mars, når alle forhold ligger tilrette for det. Under denne første oppblomstringener tilgangen på næring stor, og vi får derfor enså rask og kraftig økning i algetetthet som det viobserverer hver vår. Denne første oppblomstringenforårsakes av kiselalger, som er rasktvoksende, relativtstore og avhengige av stor næringstilgangEtterhvert klumper algene seg sammen ogEmiliania huxley:synker nedover i vannsøylen, slik at sikten blir Synlig både i elektronmikroskop og fra satelitt.dårligere også lenger ned. Oppblomstringene avkiselalger dabber av på grunn av flere faktorer. Denstore tettheten av celler gjør til slutt at tilgangenpå næringsstoffer blir for lav, og den eksplosiveveksten avtar. Vi får samtidig en oppblomstringav smådyr som beiter på algene og dermed gjør attettheten synker. En tredje viktig faktor for termineringenav en algeoppblomstring er virus. Sjøvanninneholder uhorvelige mengder virus (gjerne 1000 000 000 virus per milliliter vann), og det erantakelig disse som til slutt tar knekken på de storeoppblomstringene. Vi ser ofte en ny oppblomstringi Juni som er forårsaket av næringstilførselen frasmeltevann i fjellet. Om sommeren preges havetav lave konsentrasjoner av næringssalter i de øvrevannlagene, og blant algene dominerer fureflagellatene.Disse har evnen til egenbevegelse, og kanvandre vertikalt i vannmassene.NfS: DykkestatistikkenNr1234555881011121214141616181818181818242525Gyldne kamskjell 2010 DykkestederHavfruen 2010DykkerArne GodvikTrond GjertsenSiv TauleStian EikelandEven NordstrømArve SolliBjarte KilengDag SkjelvikAndreas RoslandLinn Axdal-SolliIngrid RefsnesHeidi KjennbakkenLene DjupvikJacob-Stian RoaldTherese JakobsenGeir NummedalGjertrud ØvstetunChristoffer FjelldalJoar LudvigsenRichard SkårDavid KyteKaren StenslandMarie HagenRune NygaardAlexander PlotkinGunnar HovlandDykk36352823181818161615131111101099888888766NfS: MedlemslistenKvinner: 25(22,5%) Menn: 86(77,5%) Totalt: 111 Oppdatert: 8. JuliNr122455779911111111111616161616161616161616StedRognesundetLandrovågenD/S SpringGlesværDrotningsvikTurøyOsundetGoltenBiskophavn“Øy utenfor Askøy”MisjeTrellevikaRamsøyAnglevikBjørøyUlvesundetBøvågenSandrovågenGarnesFerndaleFlåmHåkonsundKleppsjøenAlgrøyFrankenwaldKleppestøAntall159965544332222211111111111Ingen medlemsliste i nettutgaven..Nr12344678810DykkerSiv TauleLinn Axdal-SolliIngrid RefsnesHeidi KjennbakkenLene DjupvikTherese JakobsenGjertrud ØvstetunKaren StenslandMarie HagenIngeborg RundeDykk2815131111109884Statistikken er desverre ikke heltoppdatert når NfS går i trykken, men dengir alikevel en god pekepinn på aktiviteten iklubben.Ikke uventet er Goddis på topp igjen, Sterktutfordret av Trond Gjertsen som virkelig harfått opp aktiviteten i år. Siv har tydeligvisbestemt seg for å bli årets havfrue, etter å hatapt innspurten i fjor til Linn. Siv har hernesten dobbelt så mange dykk som Linn!Blant dykkestedene er Rongesundet påtopp som vanlig. Landro og Spring kniver omandreplassen.38 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 39

Tabbebarometeret”Bubbles” (ref. Bubbles, Finding Nemo)Det var tirsdag formiddag ved gamle fergekaienpå Rongesundet. Solen skinte og for første gangpå en god stund viste termometeret over null.Krystallklarsikt var det og! Gisle og Vegard varnesten ferdig med å rigge rebreatherne da et annetdykkepar fra SUB ankom. De gav tydelig beskjedtil bobledykkerne om at de skulle ha bunntid på etpar timer, så hvis de fortsatt var nede når bobledykkernevar ferdig så var det ingen grunn til bekymring...De gikk ned trappen, men kom opp igjenetter kun et par minutter. Gisle hadde glemt et filtertil rebreatheren, så de fikk pakket raskt sammenog dro hjem igjen. Når de hadde dratt oppdagetbobledykkerne at det stod en stage flaske med 1.og 2.trinn stående i trappen med Vegard skrevetpå. Rebreather dykkerne ble både overrasket ogglade da de fikk en telefon fra bobledykkerne etterendt dykk, ettersom utstyret fortsatt stod i bilen ogingenting var savnet enda.En ”liten” lekkasje.I Ulvsundet på årets siste kveldsdykk i 2009fikk Bjarte K et merkverdig stort fukt problem itørrdrakten sin. Idet han hoppet ut av båten klagdehan på et solid fuktproblem. Bjarte sa det virketsom vannet kom inn ved glidelåsen, i store mengder...Bjarte svømte bort til båten slik at båtførerkunne ta en titt. Glidelåsen hadde en åpning på ca5 cm… Men som en vaskeekte dykker ble dykketlikevel gjennomført, og kom opp på avtalt tid. Denvarme gløggen som stod klar på land ble ekstrahøyt verdsatt.”Alt for Vassenggutane”Etter et fantastisk lørdagsmåltid på Fedje, fantHallvard og Dag ut at her måtte man få i gang littstemning med Vassenggutane. CDen lå i bilentil Vegard på andre siden av Fyrsundet. Nestenframme over sundet utbryter Dag ”det er grunt!!,pass på! ”. ”Eg veit det”, sier Hallvard, idet en stortareklase viklet seg inn i propellen”SUBski”SUBere har den siste tiden blitt aktive på flerefronter enn under vann... Denne kvelden gikkturen til skitrekket i Eikedalen. Geir A benyttetanledningen til å vise fram sine hallingkast ferdigheterpå telemarkski ovenfor en SUB jente. Iforsøket ramlet han inn i nødstopp knappen til etav skitrekka, slik at trekket stoppet og Geir trynte.Geir var rask med å komme seg bort fra åstedet...”Tidsklemme”MoJo og Ask hadde vært i Rongesundet og dykket.MoJo hadde det travelt med å komme seg hjem tilsamboer og baby. Hummeren gikk litt for fort i entunnel. Det ble dyrt...A cascade of incidencesVegard hadde sørga for et ordentlig festmåltid påFedjeturen og hadde fått flydd ned reinsdyrkjøtt fraNord-Norge. Matt fikk i oppgave å få frakte kjøttetfra kaien til kjølen, men oppdaget etter to døgn atboksen med kjøtt fremdeles stod på samme plass.Litt diskré ble kjøttet tømt forsiktig ut i sjøen tilfiskenes store glede. For å redde dagens middag tokVegard og Hallvard, som ekte SUBmenn, affære ogfrakta seg selv over Fyrsundet for å handle mat påbutikken. Før avreise sjekka Vegard med Hallvardom han hadde lommeboken med. I ekte DIR stilklappa han seg på høyre lommen, hvor lommebokenligger, og utbrøt ”ja, ja, men!”. I kassen påbutikken oppdaget de at det var mobiltelefonen ogikke lommeboken som befant seg i høyre lomme.Så Hallvar drog tilbake, over Fyrsundet for å hentepenger. I iver i å komme seg raskt tilbake til butikkensklei Hallvard ut i sjøen. Med en tørr og en våtfot fikk han endelig betalt for middagen.”Bare en ting til...”Som ansvarlig leder bestemte Arne Sletteng segfor å få SUBlime trygt tilbake til Misje allerede pålørdag da det var meldt drittvær på søndagen. VedMisje, godt fortøyd, var det bare å losse i land detsom var om bord. Breiskuldret som Arne er, varingen last for tung, men i forsøket på å komme segi land, fant han seg selv stående på havets bunnmed vann til livet.”Vann restriksjoner”Alle hadde fått med seg at dusjen i første etasje iFyrvokterboligen på Fedje ikke virket, bortsett fraArne G. som bare skulle skylle lykten sin. Godtfornøyd med å ha fått vasket sin kjære lykt, oppdagethan at vannet ikke lot seg stoppe... etter enlangdryg jakt på husets stoppekraner ble dyrebarttakvann holdt tilbake med strips. Neste dag var dettomt for toalett vann og alle på turen måtte hentesjøvann for å spyle ned toalettet i ekte egyptiskstil... ”tomt for vann?? Snakk med Arne G, han harsikkert en finger med i spillet, sukket Hallvard”.”En uke på klubbdykk”Arne G. er en aktiv dykker for tiden men påklubbdykk på Algerøy satt to vingemuttere stopperfor dykkingen . Dagen etter falt halve tannen ut avmunnen. Godt fornøyd med ny plombering stodArne G. nok en gang ute på dykkeplassen klar forå gå i vannet, da oppdaget han at blyet lå igjen pågarasjen...”Det går praktisk ikke an å bomme på Begonia!”Etter en lang biltur til Flåm var det endelig klart fordykking. Dykkeleder Geir bestemte seg for å la desom hadde dykket på Begonia før, være i sammedykkepar. Båtfører fikk forklart nøyaktig posisjonog dykkerne fant vraket etter noen sekunder.”Vraket er jo forøvrig ekstremt lett å finne” mentedykkerne. Deretter var det Geir, Ingrid og Christoffersin tur. Båtfører kjørte dem til samme posisjon,under steinrøysa der bekken kommer ned. Etter 20min og en visitt på 36 m kom dykkerne til overflatenuten hell... Da var det bare å prøve en gangtil... Igjen kom de til overflaten uten funn... båtførerklarte ikke holde seg “Haha, det går jo praktisk taltikke an å bomme på Begonia”. Så da er det vel baretil å forberede seg på en ny tur til Flåm om ikke sålenge.Tung lastEtter mange år i Bergen bestemte Mojo og buddyseg for et dykk i Fosenstrømmen. Det var tilsynelatendegode strømforhold, men strømmen tiltokog Mojo fikk medfart nedover på dypere vann. På30m snudde han motstrøms og bestemte seg for åkomme seg til overflaten. Skuteren ble kjørt på fullpedal og dykkemasken blafret. På verst tenkeligetidspunkt fikk skuteren motorhavari og Mojo måtteta i bruk benspark for å komme seg videre. Kort tidsenere kom en lettere nervøs Mojo til overflaten,tungt andpusten med en XXL skuter på slep, somhan var nær ved å ofre til strømmen. Mojo kanbekrefte at dette var sitt verste dykk på vestlandet.“Stereotype SUB mann eller SUB kvinne?”På klubbdykk i Nordre Strømsund en sen junikveldlå gummibåten klar ved den høye murbrygga.Therese stod klar med utstyret på, men ventetklokelig på hjelp med å gå ombord til noen kunneFra og med dette nummeret er det Karen Stensland som tar over som Tabbegeneral i NfS. Vår kjære Bengt Berdalhar etter lang og tro tjeneste gått over i det sivile militærliv. Så fra nå av må dere huske at det er Karen som skalringes når det er subbere som dykker i salaten. Du kan nå Karen dag og natt på 92 44 79 65.“En grafikers bekjennelser”I prosessen med å sette sammen NfS har det gåttopp for grafikeren at overgang til ny tabbegeneralikke har gått helt uten problemer. Det viser seg atKaren ikke har fått beskjed om alle tabber som harhendt siden forrige utgave. Nærmere bestemt hargrafikeren selv en generaltabbe å tilstå..Sent i desember var representanter fra styret uteog dykket med Sublime. Målet med dykket var åsamle kamskjell. Skjellene og en flaske vin skulleoverleveres eieren av nøstet på Misje, som takk forat vi får ha Sublime der. Vel på plass i Øygarden,allerede iført tørrdrakt og med riggingen i full gangoppdager grafiker, og da styremedlem, at det ernoe som mangler. Tilbake i skapet på garasjen varfortsatt vingen hans! Ivrige lesere av tabbebarometerethusker muligens at det ikke er første gangat grafikeren glemmer vingen sin på garasjen. Toganger tidligere har dette latt seg ordne med å lånevinge av lokale SUB-medlemmer.Denne gangen fant grafikeren ut at nå var detnok, og brukte anledningen til å dykke som degamle helter fra Jaques Costeau sin tid. Uten dedikertoppdrifts kompensator, men riktig nok medtørrdrakt som oppdrift hopper han i sjøen.Vel i sjøen får grafikeren overlevert undervannstraktorensin, hans kjære Gavin scooter. Etter hankommer klubbens leder som er buddy for anledningenmed sin Gavin. Grafiker stiller inn propellen,men kan konstantere at her blir det ikke noescooterdykk. Propellbladene vil ikke gå i riktigstilling, og scooteren har dermed null fremdrift.assistere. Andreas kommer raskt på pletten forå vise hvordan dette skal gjøres. Han tar et stegutfor brygga og med et elegant byks lander i gummibåten.I forsøket mister Andreas balansen ogvelter sidelengs ut i vannet. Med stengte kraneruten svømmeføtter var ikke dette akkurat “DIR”...Heldigvis hadde han nok luft i drakt og vinge...Men nok tilståelser for denne gang. Grafiker tokselvsagt utfordringen på stående arm og besto medfangst, som de ville sagt på TV. Med rikelig bly ogfullt fangstnett ble det riktignok ubehagelig myeluft i drakten, men dette skal en tech-/grottedykkerklare å håndtere.La oss avslutningsvis skifte fokus over på buddyen.Dette var som sagt klubbens eminente leder,som kjent en erfaren tech dykker. Under oppstigningentar lederen på seg oppgaven å sende oppoverflatebøyen. Han bestemmer seg for å slå tofluer i en smekk, nemlig å sende opp fullt fangstnettsammen med bøyen. Etter litt om og menfikk han koblet spoolen fra bøyen, og bøyen ognettet sammen, og til slutt var han klar til å sendedet hele opp. Grafiker gjorde på dette tidspunkten helekopter-turn for å posisjonere seg bedre tilsiste del av oppstigningen. Til sin overraskelse varLederen forvunnet når han kom helt rundt. Deteneste han så var en linerull som trillet ensomtnedover i dypet. Grafiker fikk tak på linerullenog blikket fulgte linen oppover. I overflaten overlå bøye, fangstnett og buddy i en floke av line frarullen. Grafiker fullførte oppstigningen i passendehastighet og kunne i overflaten kommentere: “Jegtror det er noen som kan trenge å ta GUE-Fundamentalspå ny ;)”Les flere av avtroppende grafiker sine tabber ineste nummer. Har han husket vingen sin eller blirden fortsatt forlatt på garasjen?Tabber: Mange harhørt mye, men noentabber får selvtabbegeneralen til åmåpe!Vinge: “Trenger mandet da?”40 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 41

2. plass NesledyrMagnus Tornes42 Nytt fra SUB Vår 2010

Returadresse: SUB-BSI, P.B. 1139, Sentrum, 5809 Bergen