Oppdagende skriving

Oppdagende skriving– en vei inn i lesingenI denne artikkelen beskrives et treårig dansk utviklingsprosjekt om oppdagende skriving.Nasjonalt Videncenter for Læsning i København fulgte tre ulike «børneahaveklasser» og enpedagog som lot barna skrive uten at de hadde lært seg bokstavene på forhånd.Oppdagende skriving er en metode for skriftspråkopplæring der barna oppdager skriftenslydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt har lært seg allebokstavlydene (fonemene). De oppdager at de ordene vi bruker når vi snakker kan gjøres omtil enkeltlyder og skrift. I prosjektet som ble gjennomført på Søholmskolen delte deskrivingen opp i seks faser:1. Felles opplevelse2. Felles samtale om opplevelse3. ModelleringDen voksne viser hvordan en kan tegne og skrive4. Barna tegner og skriver om opplevelsen5. Oversettelse/veiledning«Barneskriving» oversettes til «voksenskriving»6. PubliseringTekstene blir lest opp for en voksen eller de andre barna og hengt opp på etsynlig stedDet er viktig å ha noe meningsfylt å skrive om, og en felles opplevelse kan bidra til at barnahar noe å formidle. Det kan være at de har lest en bok sammen, sett på bilder, vært på besøkpå brannstasjonen, hatt forfatterbesøk, observert dyr i fjæra eller gjennomført etforskningsprosjekt. I det danske prosjektet startet de med en felles samtale om denopplevelsen de hadde hatt. Underveis eller etter samtalen tegnet den voksne tegninger somhun skrev en tekst til. Denne støtten bidro til at barna kunne danne seg egne tanker om det dehadde opplevd og få tips til hvordan de selv kan tegne og «skrive» om sin egen opplevelse.Etter modelleringen, fikk barna utdelt et A3-ark som var inndelt i fire ruter med plass til åskrive under hver rute. På dette arket skulle de tegne fire tegninger i kronologisk rekkefølge.Under samtalen snakket gruppa om hva som skjedde til hvilken tid, og dette ble enorganisering av fortellingen som de selv kunne bruke som støtte når de skulle tegne og skrivesin egen historie. Etter at de hadde tegnet ferdig, skulle de skrive en tekst til hver avtegningene sine. I denne fasen ble barna motivert til å bruke de bokstavene de kunne, om detså er bare den første bokstaven i et ord, slik som Fredrik har brukt når han skrev «tog» undersin tegning.

Gjennom å fortelle historien i flere deler får barna øvelse i å bygge opp en kronologiskfortelling.I veiledningsfasen oversettes teksten fra «barneskrift» til «voksenskrift». I Søholmsprosjektetgodtok barna forklaringen om at de voksne ikke hadde lært seg barneskrift når de var små.Barna i prosjektet fikk derfor i oppdrag å oversette sine tekster, slik at de voksne fikk skrivened teksten med sin voksenskrift. I prosjektet ble voksenskriften skrevet ortografisk fordi deønsket at det barna skulle lese var riktig skrevet.Et eksempel på hva slags tekster barna skrev, kan være følgende utdrag fra en tegneserie dervi ser at eleven skriver flere bokstaver i ordet. Når eleven skal skrive Først skriver hun FSTog skulle skriver hun som SGUL. På den andre tegningen bruker hun kun den første bokstaveni hvert ord. Det viser at skrivenivået er ulikt i ulike deler av teksten.

1. Først skulle vi med buss 2. Så kjørte vi med bussSkriving har en kommunikativ funksjon og gjennom å dele sine tegninger og tekster medandre, får barna anerkjennelse for det arbeidet de har gjort. Barna leser opp sine tekster formindre grupper eller for hele gruppa. Tekstene i Søholmprosjektet ble laminert og publisert igarderoben slik at foreldrene og besøkende fikk følge med på barnas skriving.Under prosjektet lærte alle barna seg å skrive og lese. De lærerne som tok over barna etter«børnehaveklassen» måtte derfor endre sine undervisningsmetoder. De valgte å hoppe overden tradisjonelle bokstavinnlæringen som de tidligere hadde jobbet med, fordi bokstavtesteneviste at barna hadde lært seg bokstavene. Bokstavene ble nå jobbet med i en funksjonellsammenheng og tilpasset den enkeltes behov, og bokstavgjennomgangen ble bare brukt iforbindelse med trening av håndskrift.Å samtale om hva barna har tegnet og hva tegningene betyr, er viktig helt fra barnehagen. Iforskningsprosjektet SKRIV – skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring (Sjøhelle2011), observerte forskerne at det primært var skriften som ble vurdert og at barnas tegningerble lite verdsatt. Barna legger ned mye arbeid og uttrykker mye gjennom tegningene sine, ogdersom de opplever at de voksne ikke tar dette på alvor, vil nok motivasjonen for å bruke tidpå denne uttrykksformen minke og tegneutviklingen stagnere.Litteratur:Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011). Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen: Cappelen DammAS.Sjøhelle, D. (2011). «Om gråræin, bebifugler og ufoer. Barn lager sammensatte tekster». I J. Smidt, R. Solheimog A.J. Aasen: På sporet av god skriveopplæring – ei bok for lærere i alle fag. Tapir akademiske forl