Vannforsyning avløp og vannmiljø Hovedplan

Vannforsyning, avløp og vannmiljøHovedplan

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFORORDHovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø er en temaplan under Kommuneplanen.Hovedplanen er kommunens overordna strategidokument for å møte morgendagensutfordringer med å sikre stabil vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet og sørge forat spillvann føres frem til renseanlegg med minimal ulempe for befolkningen, herunderivareta god vannkvalitet i bekker og vassdrag.Hovedplanen har i sin helhet blitt utarbeidet av medarbeidere ved Virksomhet VAR medutgangspunkt i kartdata, egne erfaringer og undersøkelser. Undersøkelser gjennomført avinnleide konsulenter har også bidratt til konklusjonene som fremgår av dokumentet.I forkant av den politiske behandlingen er planen gjennomgått med avdeling forSamfunnsutvikling samt Rådmannen representert ved kommunalsjef Nina Ødegaard.Hovedplanen har ligget ute til offentlig høring fra juni til september 2009.Ny rullering av Hovedplanen bør gjøres i løpet av 4 – 6 år.Side 2 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøSAMMENDRAGDen dominerende delen av innbyggerne i Oppegård kommune bor i tettsted. Således er dealler fleste tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Av kommunens 24.612 (pr 1.1.2009)innbyggere er ca 24.100 tilknyttet offentlig ledningsnett. Dette innebærer en tilknytningsgradpå 98 %. Grovt sett kan vi si at bebyggelsen øst og nord for Gjersjøen er tilknyttet offentligledningsnett, mens bebyggelsen vest for Gjersjøen har private drikkevannsbrønner og separateavløpsløsninger.Gjersjøen er drikkevannskilde for i underkant av 40.000 mennesker i Oppegård og Åskommune. Store befolkningskonsentrasjoner, jordbruk og transportårer (veg/jernbane) iGjersjøens nedbørsfelt gir helt spesielle utfordringer i forhold forurensning: Prosjekt PURAhar utpekt eutrofiering som følge av næringstilførsler fra jordbruk og kommunalt ledningsnettsom en hovedutfordring, men beredskap og forebyggende tiltak knyttet mot eventuelleakuttutslipp i nedbørsfeltet er også et viktig fokusområde.Gjersjøen og Oppegård vannverk har god kapasitet til å produsere drikkevann til Oppegård ogÅs kommune i overskuelig fremtid, men en høy andel vannlekkasjer er utfordrende medhensyn på reservevann i rentvannsbassenger (minimum 24 timers vannforbruk) og kapasitetpå råvannspumpene. En betydelig reduksjon av dagens vannlekkasjer er derfor et meget viktigdriftsmål, hvilket krever kontinuerlig og systematisk arbeid innen lekkasjeproblematikk.Videre er det viktig å få verifisert forsyningskapasiteten på nødpumpestasjonene som kan givannforsyning fra Oslo og Ski kommune. Beredskapssamarbeidet må ytterligere forsterkes.Erfaringsmessig renner mye av lekkasjevannet fra vannledningene inn i avløpssystemet ogoverbelaster dette. Dette fremmedvannet kommer i tillegg til grunnvann og overflatevann somrenner inn i utette kummer og ledninger. Spillvannsledningene kan også tilføres fremmedvannvia taknedløp og overvannssluk som feilaktig er tilknyttet spillvannsnettet. Fremmedvann vilredusere ledningens kapasitet til å ta unna kommunalt spillvann slik at forurensninger tilføresvassdraget. Matoljer og fett som stivner i det kalde spillvannet fører også tilkapasitetsreduksjoner som følge av innsnevring av rørtverrsnittet. NIVA sin mangeårigeovervåking av vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget viser at kommunalt spillvann på avveiefortsatt er et miljømessig stort problem. Fjerning av fremmedvann og fettansamlinger ersåledes sentrale tiltak for å sikre god vannkvalitet i kommunens bekker og vassdrag. I tilleggvil kildesporing i avløpsnettet for overvann kunne påvise feilkoblinger og/eller innlekking frautette spillvannsledninger.EUs vannrammedirektiv har gjennom den norske Vannforvaltningsforskriften satt detambisiøse målet om å oppnå god vannkvalitet innen 2015 i de vannområdene som inngår iførste planperiode. Prosjekt PURA har med dette som utgangspunkt utarbeidet entiltaksanalyse der nødvendige tiltak foreslås. For Oppegård kommunes vedkommende vildette medføre årskostnader slik det fremgår av tabellen nedenfor:Side 3 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøNr NavnKommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1)vannforekomstJordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum1 Gjersjøelva Oppegård8 680 - 811 477 - 820 157Oslo2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski 264 740 371 123 614 755 - 1 250 6183 Kolbotnvann Oppegård 620 - 4 344 823 - 4 345 4434 Greverudbekken Oppegård, Oslo,42 780 - 1 744 575 - 1 787 355Ski5 Tussebekken/ Oppegård, Ski,91 140 440 709 3 090 390 * - 3 622 239TussetjernOslo9 Ås/Oppegård til Ås, Oppegård 62 620 598 192 415 375 ** - 1 076 187Bunnefjorden* Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune.** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune.*** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersomkommunalt avløp på avveie og/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kanbiotilgjengeligheten, og dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering avfangdammer/renseparker må utredes nærmere.Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av avløpsnettet i perioden2009 – 2012. Satsingen på avløpsnettet som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2009 – 2012vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet og somderfor må utredes nærmere:• Spillvannlsledningen i Skiveien, som også fører spylevann fra Oppegård vannverk motNordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blirforurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske omat spylevannet fra Oppegård vannverk føres mot Bekkelaget renseanlegg, noe som vilredusere belastningen på NFRA betydelig.• Områder med lite/ujevnt fall og ledningsnett av PVC, har tiltakende problemer medtilstoppinger og tilhørende kjelleroversvømmelser. Eksempelvis er Fløisbonnindustriområde – Ødegaarden et slik område.Oppegård kommune har også satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering avvannledningsnettet i perioden 2009 – 2012. Her videreføres strategien med å rehabilitereledninger av grått støpejern da dette ledningsmaterialet er utbredt i vannforekomst 3 og 4 derden eldste bebyggelsen i kommunen ligger. I tillegg legger Handlingsprogram 2009 – 2012opp til en årlig satsing på opptil 3 mill kr for å sikre tosidig vannforsyning. Dagenssatsningsnivå som nevnt foran vurderes som tilstrekkelig, men følgende elementer kan endredette bildet og må derfor utredes nærmere:• Overføringsledningen til Ås kommune fra Oppegård vannverk har hatt flere lekkasjerog har stedvis betydelige utvendig korrosjon. Ledningen ble lagt på 60-tallet, ogtidspunkt for reinvestering bør utredes nærmere.• Pumpeledningene fra Råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk er også over 40år gamle. Tilstanden bør undersøkes nærmere for å fastsette tidspunkt forreinvestering.Når det gjelder Nordre Follo Renseanlegg og Bekkelaget renseanlegg, så er kostnadsøkningeri hovedsak knyttet mot nyinvesteringer. Flere abonnenter som følge av befolkningsøkningenvil helt eller delvis kunne finansiere en kapasitetsutvidelse, men dette må man evt. kommetilbake til når konkrete planer foreligger. Planlagte tiltak ved Oppegård vannverk ligger inne iHandlingsprogram 2009 – 2012 sitt budsjett.Side 4 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøEn befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på125.000 personer frem mot år 2030. For kommunene som drenerer mot indre Oslofjordforventes en total befolkningsvekst på 200.000 – 300.000 personer innen 2030. Medutgangspunkt i forannevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- og avløpsteknisksamarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt ”Fagrådet”) igangsatt en prosess for åutarbeide en ”Strategi 2010” der befolkningsvekst og klimaendringer problematiseres iforhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord.Utbedring av stikkledninger for vann og avløp, samt avløpsanlegg i spredt bebyggelse,medfører kostnader som ikke kan dekkes inn gjennom kommunale vann- og avløpsgebyr.Tilsvarende gjelder utbedringspålegg knyttet mot fettavskillere, oljeutskillere, nedgravdeoljetanker etc. Husbanken har behovsprøvde støtteordninger som kan komme til anvendelseved pålegg om utbedring av forannevnte private anlegg, og Oppegård kommune bør derfor haen aktiv veilednings- og koordineringsrolle knyttet mot de pålegg som gis.Bebyggelsen vest for Gjersjøen ligger langt fra eksisterende kommunalt ledningsnett for vannog avløp. Mulige fremtidige alternativer for vannforsyning og avløpshåndtering på Bålerud erskissert i vedlegg 9.PURA sin tiltaksanalyse har pekt på viktigheten av en bevisst arealforvaltning knyttet motarealplaner, reguleringsplaner og byggesaksbehandling:• Forhindre lukking av bekker.• Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør.• Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag.• Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse medutbyggingsprosjekter.Videre kan samarbeid med skoler, barnehager, frivillige organisasjoner m.fl. knyttet motfriluftsaktiviteter bidra til bevisstheten rundt vannkvaliteten i bekker og vassdrag øker.PURA-prosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres vannsforekomstenekommer via atmosfæren (og Skagerak/ytre Oslofjord for de marine vannforekomstene), menat det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fraveier og tette flater. Alunskiferdeponiet på Taraldrud er et annet eksempel på forurensningmed lokale effekter. PURA-prosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innenmiljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for øktestatlige midler til videre forskning/undersøkelser.Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø vil være styrende for de konkrete tiltaksom foreslås i Tiltaksplan VA 2010 – 2013. Tiltaksplanen vil legges frem for politiskbehandling første kvartal 2010.Side 5 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøINNHOLDSFORTEGNELSE1. Innledning...................................................................................................................................................... 72. Status vedrørende hovedkonklusjoner og strategier i tidligere hovedplaner .......................................... 73. Rammebetingelser......................................................................................................................................... 74. Mål.................................................................................................................................................................. 84.1 Målsetninger for bekker og vassdrag............................................................................................... 84.2 Målsetninger for vannforsyningen ................................................................................................. 114.3 Målsetninger for avløpshåndteringen ............................................................................................ 125. Historikk ...................................................................................................................................................... 136. Dagens tilstand ............................................................................................................................................ 156.1 Status for bekker og vassdrag......................................................................................................... 156.2 Status for vannforsyningen ............................................................................................................. 196.2.1 Vannkilde..................................................................................................................................... 196.2.2 Produksjon av drikkevann ......................................................................................................... 206.2.2.1 Råvannspumpestasjon ........................................................................................................... 206.2.2.2 Renseprosess ........................................................................................................................... 226.2.3 Distribusjon av drikkevann........................................................................................................ 256.2.4 Dokumentasjon av vannkvalitet................................................................................................. 276.2.5 Vannkonsum og vannlekkasjer.................................................................................................. 286.2.6 Sikkerhet mot avbrudd i vannforsyningen ............................................................................... 326.2.6.1 Vann med forringet kvalitet .................................................................................................. 336.2.6.2 Reservevann............................................................................................................................ 336.2.6.3 Tosidig vannforsyning............................................................................................................ 346.2.6.4 Forsyningssoner med trykkøkning ....................................................................................... 356.2.6.5 Forsyningssoner med trykkreduksjon.................................................................................. 356.2.6.6 Forsyningskritiske vannledninger......................................................................................... 366.3 Status for avløpshåndteringen ........................................................................................................ 366.3.1 Rensedistrikter og avløpssoner .................................................................................................. 366.3.2 Transportsystemet....................................................................................................................... 406.3.2.1 Avløpsledningsnettet .............................................................................................................. 406.3.2.2 Pumpestasjoner ...................................................................................................................... 416.3.2.3 Overløp.................................................................................................................................... 416.3.2.4 Målerenner.............................................................................................................................. 426.3.3 Avløpsmengder og avløpskvalitet .............................................................................................. 426.3.4 Avløp i spredt bebyggelse ........................................................................................................... 456.3.5 Forebygging av utslipp til vassdraget........................................................................................ 486.4 Organisering av drift og vedlikehold.............................................................................................. 527. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).......................................................................................................... 538. Sammenligning tilstand og mål.................................................................................................................. 558.1 Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikk .................................................................................. 558.2 Avløp og vannmiljø .......................................................................................................................... 558.3 Vannforsyning.................................................................................................................................. 579. Strategier ..................................................................................................................................................... 5910. Tiltak og økonomiske konsekvenser...................................................................................................... 6111. Finansiering ............................................................................................................................................. 65VEDLEGG:1. Status og videre fremdrift for problemstillinger nevnt i tidligere hovedplaner2. NIVA rapport LNR 3707-973. Statens Vegvesen. Rapport om avrenning fra veiflater.4. Utvidelse av ekspropriasjonstillatelse5. Gjersjøskjønnet6. Brev fra Mattilsynet7. Utslippstillatelse uten vedlegg8. Rapporter fra måleprogram avløp9. Notat om alternative VA-løsninger på BålerudSide 6 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø1. InnledningI 2008 startet virksomhet VAR opp arbeidet med rullering av hovedplan for vannforsyning oghovedplan for avløp & vannmiljø. Forannevnte planer ble vedtatt av kommunestyret ihenholdsvis 2002 og 2004, og det ble deretter utarbeidet en Tiltaksplan VA 2006 – 2009 somble vedtatt av kommunestyret i 2005.Tiltaksplan VA 2010 – 2013 vil legges frem for politisk behandling første kvartal 2010, dertiltak foreslås på grunnlag av strategier og hovedkonklusjoner i hovedplanen.Viktige føringer for hovedplanarbeidet har vært:• Hovedkonklusjoner og strategier fra eksisterende hovedplaner.• Kommuneplan 2007 – 2019.• Endring av rammebetingelser siden 2002/2004: Lover/forskrifter, endret teknisk statussom følge av gjennomførte arbeider, kommunale og regionale planer/avtaler medhensyn på utbygging og strategisk samarbeid, samt nye momenter innen risiko ogsårbarhet (ROS).• Forprosjekt Oppegård vannverk, politisk behandlet mai 2007.• Konklusjoner fra måleprogram og VA-simulering.• Konklusjoner fra PURA-prosjektet med utgangspunkt i vannforvaltningsforskriften.2. Status vedrørende hovedkonklusjoner og strategier i tidligere hovedplanerI vedlegg 1 er de viktigste problemstillingene fra eksisterende hovedplaner stilt opp itabellform, med status pr. 1. mai 2009 og opplysning om videre planlagt fremdrift.3. RammebetingelserSiden forrige politiske behandling av hovedplanene i 2002 og 2004, har det kommet til noennye rammebetingelser. De viktigste er som følger:• Revisjon av forurensningsloven med mer delegert myndighet til kommunene.• EUs rammedirektiv for vannforvaltning, i Norge implementert gjennomvannforvaltningsforskriften.• Mattilsynet har overtatt tilsynet med vannforsyningen. Økt fokus på klorresistentemikroorganismer.• Betydelig befolkningsvekst og økt satsing på blokkbebyggelse og fortetting ieksisterende boligområder.• Økt ressurstilgang for vann- og avløpstiltak.• Økt sikkerhet i vannforsyningen bl.a. som følge av nytt høydebasseng på Hellerasten.• Økende strategisk samarbeid i Oslofjord-regionen innen vannforsyning ogavløpshåndtering.Det har vært høy aktivitet innen bygg- og anleggssektoren de senere årene, hvilket har gjortdet generelt utfordrende å rekruttere fagfolk til vann- og avløpssektoren i kommunene. Påtross av dette har Oppegård kommune lykkes i å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere tilSide 7 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljønå, men det understrekes at det er underskudd på vann- og avløpsingeniører i privat så velsom kommunal sektor i Norge, og at det fremdeles utdannes få nye.4. MålKommuneplan 2007 – 2019 trekker opp mål for kommunens vassdrag, for vannforsyningenog for avløpshåndteringen. Høsten 2009 blir det startet opp en felles rullering avkommuneplanene i Follo.4.1 Målsetninger for bekker og vassdragHovedmål for vannkvaliteten i bekker og vassdrag er som følger:• God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann.Felles målsettinger innen vassdragsforvaltning er allerede forankret i det interkommunalePURA-prosjektet (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget).I henhold til EUs rammedirektiv for vannforvaltning og den norskeVannforvaltningsforskriften, gjort gjeldende fra 1.1.2007, er hovedmålet å sikre godmiljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann innen 2015.Med bakgrunn i definerte miljømål for vannforekomstene skal man samhandle oggjennomføre tiltak for å oppnå godt vannmiljø der målene ikke er nådd. I devannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man sørge for at de gode forholdeneopprettholdes og at tilstanden ikke forverres.PURA sitt vannområde er delt inn i 18 ferskvannsforekomster og 2 marine vannforekomsterslik det fremgår av figur 4.1.1. Følgende vannforekomster ligger helt eller delvis i Oppegårdkommune:• Vannforekomst 1 Gjersjøelva• Vannforekomst 2 Gjersjøen• Vannforekomst 3 Kolbotnvann• Vannforekomst 4 Greverudbekken• Vannforekomst 5 Tussebekken/Tussetjern• Vannforekomst 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden• Vannforekomst 20 BunnefjordenHovedutfordringen i disse vannforekomstene er eutrofiering som følge av store tilførsler avnæringsstoffer. I ferskvann gjelder dette først og fremst fosfor, mens i saltvann er nitrogenogså et sentralt næringsstoff. I spredt bebyggelse er det dessuten viktig å forebygge tilførselav bakterier via grunnvann og/eller overflatevann som kan forurense private brønner. Fordrikkevannskilder generelt må beredskapen mot akutt forurensning være høy.Side 8 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 4.1.1:PURA: 18 ferskvannsforekomster og 2 marine vannforekomsterSide 9 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøDet er gjennomført en tiltaksanalyse med hovedvekt på fjerning av næringsstoffet fosfor.Tiltak som effektivt fjerner tilførsler av fosfor vil også redusere tilførsler av nitrogen,organisk stoff, partikler og bakterier, samt forbedre fiskestatus. Det er derfor ikke sattspesifikke vannkvalitetsmål for disse parametrene i vannforekomstene, og tilstandsanalysenbaseres således hovedsakelig på mål for fosforreduksjon samt en vurdering av økologiskstatus (biologisk tilstand). I tabell 4.1.1 fremgår de konkrete målene forferskvannforekomstene i Oppegård kommune.Tabell 4.1.1: Vannkvalitetsmål for vannforekomst 1, 2, 3, 4, 5 og 9.NrNavnvannforekomstStatus fosfor (gjsn2003-2007)(µg P/l)TotaltfosforBiotilgj.fosforMål fosfor (µg P/l)Tot.fosforBiotilgj.fosforØvrige vannkvalitetsmål1 Gjersjøelva 12 6 10 5 God økologisk status.Fiskestatus opprettholdes eller forbedres.2 Gjersjøen 12 - 10 - God økologisk status.Ingen masseoppblomstringer avblågrønnalger.Slorene er et vernet våtmarksområde(Fuglereservat).Godt råvann for drikkevann.Badevannskvalitet.Redusere avrenning fra vei.3 Kolbotnvann 33 - 20 - God økologisk status.Ingen masseoppblomstringer av giftigeblågrønnalger som kan nå Gjersjøen.Balansert fiskestatus.Badevannskvalitet.Redusere avrenning fra vei.4 Greverudbekken 45 25 40 20 God økologisk status.Redusere utslipp fra alunskiferdeponi.Redusere avrenning fra vei.5 Tussebekken/Tussetjern9 Ås/Oppegård tilBunnefjorden21 14 15 7,5 God økologisk status.Avfallsdeponi (Paddetjern).Badevannskvalitet.Redusere avrenning fra vei.- 25 12,5 God økologisk status. Delebekken ogBekkenstenbekken bør vernesFor ferskvannsforekomstene er lokale tilførsler av miljøgifter kun unntaksvis verifisert somkritisk for å oppnå miljømålene om god økologisk status (GØT), spesielt med hensyn på atatmosfæren står for mesteparten av tilførslene.Hovedmålene for Bunnefjorden settes ut fra de to viktigste virkningstypene som er miljøgifterog eutrofiering. I tillegg til tilførsler fra atmosfæren, bestemmer vannkvaliteten iBunnefjorden hovedsaklig av strømninger i de store vannmassene i resten av Oslofjorden ogSkagerak. Lokale forhold i Oppegård har derfor liten påvirkning på vannkvaliteten ute ifjorden. Vannkvaliteten i strandsonen blir derimot påvirket av blant annet lokale utslipp fraseparate avløpsanlegg, avrenning av overvann fra veiene langs fjorden, samtforurensningstransport via bekker. De lokale forurensingskildene spiller en stor rolle i forholdtil badevannskvaliteten på badeplassene langs fjorden.Vannkvalitetsmål for Bunnefjorden har vært grundig utredet av NIVA og fremgår av tabell4.1.2. Dette arbeidet startet i 2005 i regi av Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i IndreSide 10 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøOslofjord (vanligvis bare kalt ”Fagrådet”), og ble i siste fase en integrert del av PURAprosjektet.Tabell 4.1.2: Vannkvalitetsmål for vannforekomst 20.Påvirkning Indikatorer MålMiljøgifterMiljøgifterSedimenterDypområder > 10 meterSedimenterGrunnområder < 10 meterKonsentrasjonen av miljøgifter skal ikke øke i forhold til situasjonen idag, men reduseres i takt med naturlig sedimentering og antattereduksjoner i tilførsler som har og vil finne stedMiljøgiftinnholdet skal ikke være til hinder for normal havnedrift ogutvikling av småbåthavner. Konsentrasjonene bør ligge under det som iSFT ´s nye klassifiseringssystem defineres som moderat tilstand.Miljøgifter Organismer - Konsentrasjonen av miljøgifter i organismer skal ikke være til hinderfor yrkesfiske uten omsetningsrestriksjoner.- Miljøgifter i organismer (fisk, skalldyr, snegl) skal ikke føre tillangsiktige, negative effekter på individ eller bestandsnivå.Miljøgifter Kostholdsrestriksjoner Kostholdsrestriksjoner er et langsiktig forvaltningsmål/parameter sommiljøvernmyndighetene må jobbe med å tilfredsstilleEutrofiering Næringstilførsler Totalfosforkonsentrasjoner under 12 μg/l i fjorden om sommerenTotalnitrogenkonsentrasjoner under 250 μg/l i fjorden om sommeren.Eutrofiering Planteplanktonbiomasse Konsentrasjoner under 2 μg/l i fjordenEutrofiering Siktedyp Medianverdi i Bunnefjorden på 6,5 meter, og 85 % av observasjoneneskal vise siktedyp større enn 4,5 meter. For Bunnebotn er tallene hhv.6,0 og 3 meter.Eutrofiering Oksygenkonsentrasjon idypvannOksygenkonsentrasjon er høyere enn 1,5 ml/l for vannmassene på 20-50meter, og høyere enn 0,5 ml/l for vannmassene dypere enn 50 meterBakterier Badevannskvalitet Folkehelsas krav til badevannskvalitet skal være førendeAlger Badevannskvalitet Alger fra Årungen føres ut i Bunnebotn via Årungenelva, dør og skillerut algegifter som påvirker badevannskvaliteten. Det er derfor et viktigmål å redusere algeveksten i ÅrungenBiologi –gruntvannBiologi -gruntvannStrandsonenGrunne bløtbunnsområder- Bevare og eventuelt restituere strandsonen til sin naturlige tilstand somer tilstanden slik den var rundt 1950.- Nyetablere levedyktige bestander av grisetang i Bunnefjorden og økeforekomsten av de øvrige tangartene. Forekomst av gjelvtang skalreduseres. Det skal forekomme grisetang på minst 5 av de 28 stasjonenei Bunnefjorden.- Økt etablering av ålegras og høyere planter i BunnebotnØkt forekomst av ålegras, både i horisontal utbredelse og i form av øktnedre voksegrense. Økt nedre voksegrense for ålegras vil kunne oppnåsved en reduksjon i oppblomstring av planktonalger, da dette øker denintegrerte lysgjennomgangen i vannsøylen.For både fosfor- og nitrogentilførsel gjelder at de beregnede reduksjonene iferskvannsforekomstene frem til 2015 kun gir marginale effekter for vannforekomstBunnefjorden. Her må også eksterne reduksjoner i tilførsler fra andre deler av Oslofjordenbegrenses for å oppnå målsettingen om total fosfor under 12 μg/l.4.2 Målsetninger for vannforsyningenKommuneplanen mål for vannforsyningen er fortsatt gjeldende:• Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitetUnderordnet dette generelle målet ligger en rekke fagtekniske vurderinger knyttet opp motproblemstillingene som fremgår av vedlegg 1. Arbeidet med denne rulleringen avhovedplanen har således endt opp i følgende delmål:Side 11 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø• Drikkevannet skal tilfredsstille kravet i drikkevannsforskriften ved levering ut fraOppegård vannverk og ved den enkelte abonnent sitt tappepunkt.• Det skal ikke være nødvendig med restriksjoner på vannbruk i kommunen.• Minste vanntrykk i hovedledningene skal være minimum 30 mvs (meter vannsøyle).• Vannlekkasjene skal gjennomsnittlig over året ikke overstige 30 % av totalforbruket.• Vannledningsnettet skal fornyes med minimum 1 % årlig.• Hele kommunen skal ha reservevann som dekker minimum 24 timers forbruk i etnormaldøgn dersom vannkilden eller vannbehandlingsanlegget må settes ut av drift.4.3 Målsetninger for avløpshåndteringenHovedmål for avløpshåndteringen er som følger:• Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- ogmiljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne.Underordnet dette generelle målet ligger en rekke fagtekniske vurderinger knyttet opp motproblemstillingene som fremgår av vedlegg 1. Arbeidet med denne rulleringen avhovedplanen har således endt opp i følgende delmål:• Konsentrert kloakk til renseanleggene.• Overvannssystemer og flomveier må holdes åpne til en hver tid, og må kunne ta unnade vannmengder som måtte oppstå ved nedbør og snøsmelting.• Spillvannsnettet skal fornyes med minimum 1 % årlig.Side 12 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø5. HistorikkDen første bebyggelse på Kolbotn hadde egne brønner og kloakkutslipp på egen tomt. Dabebyggelsen økte fungerte denne løsningen ikke lenger på grunn av forurensing, ogkommunen begynte derfor å legge vann- og kloakkledninger i boligområdene rundt 1950.Boligområdene i syd ble ikke prioritert, så her ble det mot slutten av 50-tallet satt i gangarbeider i regi av Oppegård Vel / Slåbråten byggelag der Tussetjern ble brukt som vannkilde.Dårlig økonomi i byggelaget medførte blant annet at mange grøfter måtte graves for hånd.Figur 5.1:Dugnadsarbeid for vannforsyning i Oppegård syd, bilder tatt frajubileumsboken Oppegård Vel 1908 – 2008 ”Bygdas våkne samvittighet”.I nord ble Kolbotnvannet brukt som både vannkilde og resipient for avløpet. I syd bleTussevann brukt som vannkilde og Gjersjøen som resipient. Etter hvert ble Kolbotnvannetsvært forurenset.To kloakkrenseanlegg hadde avløp direkte til Gjersjøen. Ett av anleggene ble etablert i 1957og lå ved Gjersjø bro der det tok imot kloakken fra Kolbotnområdet. Dette utslippet hadde imindre grad betydning for vannkvaliteten i Gjersjøen, siden utslippet hovedsakelig fulgte medutløpet i Gjersjøen til Gjersjøelva. Det andre renseanlegget med utslipp til Gjersjøen lå i Ski.Avløpsrensingen var heller dårlig på begge anleggene.Oppegård var nødt til å skaffe seg en permanent vannkilde med tilstrekkelig kapasitet. Valgetfalt på Gjersjøen, og vannet ble innledningsvis pumpet opp fra en stasjon ved Slalombakkenomkring 1960. En forutsetning for dette valget var at en måtte sette i verk tiltak mot denøkende forurensningsbelastningen.Side 13 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø9. desember 1961 godkjente Industridepartementet Oppegårds planer om vannverk vedGjersjøen, og i 1968 stod vannverket ferdig. Dette, i tillegg til et sterkt eutrofiertKolbotnvann, bidro til at et omfattende overvåkingsprogram ble satt i gang av Oppegårdkommune med bistand fra NIVA. Dokumentasjon av vannkvaliteten i Gjersjøen ogKolbotnvannet med tilløpsbekker har pågått kontinuerlig i ca. 40 år, og de lange tidsserienehar gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange oppeffekten av disse tiltakene.Det viktigste tiltaket som måtte gjøres for å kunne ta ut vann til drikkevann fra Gjersjøen var ålede avløpsvannet bort fra Gjersjøen. I nord ble dette gjort ved å bygge tunnelsystemet motOslo og Bekkelaget renseanlegg. Tunnelforbindelsen mot Bekkelaget ble tatt i bruk 1975. Isyd bygget Oppegård, Ski og Ås kommuner et renseanlegg i fellesskap, Nordre FolloRenseanlegg, som sto ferdig i 1971. Avløpet fra dette anlegget går til Bunnefjorden.På 70-tallet ble det vannkvaliteten i Gjersjøvassdraget mye bedre som følge av kloakkeringmed avskjærende ledningsnett, der avløpet ble ført til renseanlegg. I tillegg ble det i perioden1972 – 1977 gjennomført et innsjøinternt tiltak i Kolbotnvannet med kunstig lufting avbunnvannet for å hindre utfelling av fosfor fra bunnsedimentet. Dette tiltaket ble satt i gang pånytt sommeren 2007 som en følge av forverret vannkvalitet i Kolbotnvann i 2005 og 2006.Det ble på 70-tallet også satt ut rovfisken Gjørs i Gjersjøen, dette for å endre den økologiskebalansen med den hensikt å redusere produksjon/vekst av blågrønnalger.NIVA-rapport LNR 3707-97 i vedlegg 2 konkluder med at ”innholdet av tungmetaller ibunnslammet (sedimentene) i Gjersjøen er lavt, bortsett fra kadmium. Kilden til kadmium erikke kjent, men veitrafikk er en mulighet. Det ble funnet lave konsentrasjoner av organiskemiljøgifter (PAH og PCB) i Gjersjøen. Sedimentene i Kolbotnvannet viste betydelig høyereverdier av både metaller og organiske miljøgifter enn Gjersjøen. Sedimentene kankarakteriseres som sterkt forurenset av sink, kobber og bly. Situasjonen i sedimentene iVeslebukta var betydelig bedre enn i hovedbassenget. Innholdet av disse stoffene i sedimentetmedfører ikke noen praktiske konsekvenser for dagens bruk av vannet”.Side 14 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø6. Dagens tilstand6.1 Status for bekker og vassdragPå oppdrag fra Oppegård kommune har NIVA i en årrekke dokumentert vannkvaliteten inedbørsfeltet til Gjersjøen. Figur 6.1.1 viser prøvetakingspunktene og i tabell 6.1.1 fremgårutviklingen i perioden 2003 – 2008.Figur 6.1.1:Nedbørsfeltet til Gjersjøen med prøvetakingspunkter i vassdragetOvervåkingen har frem til nå i hovedsak basert seg på analyser av kjemiske parametre somhar vært knyttet mot SFTs tilstandsklasser for vannkvalitet (1997) med en fargekoding brukt itabell 3 som følger:Tilstandsklasse:I. Meget godII. GodIII. Mindre godIV. DårligV. Meget dårligEUs vannrammedirektiv legger i langt større grad opp til overvåking med vekt på biologiskeparametre, og overvåkingsprogrammene vil således måtte legges om fra 1. januar 2010.Overvåkingen vil da utføres etter samme lest i hele vannområdet til PURA, og det legges opptil en felles rapportering på måleresultater. Med hensyn til lokaliteter og frekvens vil den nyeovervåkingen i liten grad avvike fra tidligere rutiner.Side 15 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøTabell 6.1.1:Vannkvalitet i bekker/elver og innsjøer som er tilknyttet GjersjøvassdragetVannforekomst Bekk/elv/innsjø Parameter* 2003 2004 2005 2006 2007 20081 Gjersjøelva Gjersjøelva Tot-P 12 10 11 12 13 14Tot-N 1467 1465 1365 1541 1643 1627TKB 39 8 22 31 22 412 Gjersjøen Gjersjøen Tot-P 11 11 11 12 13 15Tot-N 1520 1476 1374 1543 1744 1640Klorofyll 8 4 5 5 5 5Sikt 4 4 4 3 2,5 2,5Fåleslora Tot-P 32 34 32 28 39 91Tot-N 3975 3505 3302 2913 4238 7107TKB 746 228 725 1770 2600 2600Kantorbekken Tot-P 47 59 86 61 57 48Tot-N 925 947 1283 1250 1072 991TKB 3520 2090 1600 13510 12800 141503 Kolbotnvann Kolbotnvann Tot-P 23 24 38 44 38 31Tot-N 500 723 622 618 753 620Klorofyll 10 11 20 19 31 20Sikt 1,9 2,5 1,9 2,1 1,7 2,5Augestadbekken Tot-P 130 118 102 230 214 88Tot-N 2563 2563 2515 3467 3343 2079TKB 11520 12500 26760 65000 120000 90700Skredderstubekken Tot-P 55 70 81 50 29 129Tot-N 1973 2241 2086 1893 1838 2278TKB 1280 8200 17940 52000 12000 34600Midtoddveibekken Tot-P 56 74 54 54 32 39Tot-N 2291 2413 2030 2362 1913 1813TKB 3670 3070 18800 13900 7860 4900Myrvollbekken Tot-P 31 21 51Tot-N 1217 1128 1121TKB 255 767 572Nordengabekken Tot-P 16 12 24Tot-N 1199 1303 1159TKB 77 549 1804 Greverudbekken Greverudbekken Tot-P 39 43 32 60 32 144Tot-N 1209 1487 1312 1609 1265 2013TKB 1664 1770 9110 47000 7960 394005 Tussebekken Tussebekken Tot-P 21 25 17 22 25 26Tot-N 1183 1188 1128 1224 1316 1004TKB 262 186 82 937 688 18806 Dalsbekken Dalsbekken Tot-P 39 56 45 48 45 92Tot-N 2409 2588 2056 2359 2059 2054TKB 1300 2140 1600 4000 3200 4867* Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetisk middel for året i µg/l (mg/m 3 ).Tilsvarende for klorofyll. Siktedybde (Sikt) er oppgitt i meter. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er gittsom 90-percentil, dvs. at 90 % av målingene ligger under denne verdien (som er oppgitt som antall/100 ml).Bekkene som renner til Kolbotnvannet har svært varierende vannføring, og man skal væreforsiktig med å trekke konklusjoner fra måleresultater i et enkelt år da tidspunkt forSide 16 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøprøvetaking kan være helt avgjørende. Man tilstreber å ta prøver som i gjennomsnittgjenspeiler nedbørsvariasjonen over året, men dette er selvsagt ikke enkelt å få til da det ibekkene tas 1 prøve i måneden.Når dette er sagt kan vi tolke tabellen med prøveresultater som følger:• Vannkvaliteten i Gjersjøen og Gjersjøelva har blitt jevnt dårligere de siste årene. Dettekan skyldes mer avrenning fra jordbruksarealer og mer spillvann som lekker ut fra detkommunale avløpsnettet.• Med unntak av Gjersjøelva har samtlige bekker høye TKB-verdier, noe som er en klarindikasjon på at det lekker spillvann fra kommunale ledninger.• Etter en forverring av vannkvaliteten i Kolbotnvann i 2005 og 2006 ble det startet opplufting av bunnvannet sommeren 2007. Det kan se ut som om dette har slått positivt utpå vannkvaliteten.Størsteparten av næringsstoffene er bundet til partikler. Når bekkene renner ut i Kolbotnvannog Gjersjøen vil partiklene sedimentere og næringsstoffene lagres i bunnsedimentene. Dersomdet oppstår oksygenfrie forhold nær bunnen vil fosfor løses ut og bli tilgjengelig for algevekst.Dette er tilfelle i Kolbotnvann. Våtmarksområdet Slorene i den sørøstlige delen av Gjersjøener et resultat av sedimentering fra bekkene gjennom mange år.Figur 6.1.2:Dalsbekken, Tussebekken og Greverudbekken renner ut i Gjersjøen vedvåtmarksområdet SloreneSide 17 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøNIVA la i 2006 frem en rapport som bl.a. anbefalte Oppegård kommune å starte opp luftingav bunnvannet i Kolbotnvann for å hindre oksygenfrie forhold med tilhørende økning avfosforverdiene i vannmassene. Limnox-installasjonen som var i bruk på 70-tallet ble derforrehabilitert og det ble kjøpt inn en ny kompressor. Luftingen ble etter en kortinnkjøringsperiode satt i full drift i august 2007. For å dokumentere effekten av dette tiltaketble det fra 2006 iverksatt et utvidet prøvetakingsprogram i Kolbotnvannet der ogsåNordengabekken og Myrvollbekken inngikk. Måleresultater så langt er lovende, med økendeoksygenkonsentrasjoner i hele Kolbotnvannet og betydelig nedgang i utfelt fosfor frabunnsedimentene.Kolbotnvann, Tussetjern, Gjersjøen og Bunnefjorden er alle steder som benyttes til bading.Oslo kommune har ansvar for måling av bakterier på badeplasser langs Bunnefjorden, ogtabell 4 nedenfor viser typiske verdier som er målt de siste år sammenstilt med krav tilbadevannskvalitet.Tabell 6.1.2:Oslo kommune tar prøver av badevannet på 3 badeplasser i Oppegårdkommune. Resultatene klassifiseres etter FHI sin vannkvalitetsnorm for friluftsbad.2007 06-Jun 27-Jun 28-Jun 25-Jul 22-AugStedTKB/ 100mlTKB/ 100mlTKB/ 100mlTKB/ 100mlTKB/ 100mlBekkensten v/bekk 240 1500 71 160 260Bekkensten v/strand 2 28 15 3Ingierstrand v/bekk 34 760 530 280Ingierstrand v/stupebrett 15 38 5 7Ingierstrand v/ strand 33 500 15 56Bestemorstrand v/strand 45 80 7 370Kommunegrensen mellom Oppegård og Ski går rett gjennom Tussetjern, og det erbadeplasser på begge sider av dette skillet. Oppegård kommune har tatt sporadiske målingerav bakterier på Oppegård sin side av tjernet, men dette bør gjøres mer systematisk.Kolbotnvann og Gjersjøen har ikke offentlige badeplasser og det tas derfor heller ikke prøvermed hensyn på badevannskvalitet. Likevel har Oppegård kommune siden 2005 tatt ekstraprøver for kontroll av algetoksiner, og det har generelt blitt advart mot bading iKolbotnvannet da målte verdier har overskredet verdens helseorganisasjon (WHO) singrenseverdi på 10 µg/l flere ganger i badesesongen.Bakterier er en viktig parameter i områder med spredt bebyggelse der det benyttes privatebrønner. Vannet blir normalt ikke renset før det konsumeres som drikkevann, og det er derforsvært viktig å beskytte disse områdene mot forurensing via grunnvannet og overflatevann.Stort sett gjelder dette områder på Svartskog og Bålerud.Oppegård vannverk har fullrensing av råvannet og er således ikke spesielt sårbar for bakterierog virus i Gjersjøen. De siste års økende fokus på klorresistente mikroorganismer har likevelmedført et krav om en 2. barriere mot denne type smittekilder, og det er derfor avsatt midler iinvesteringsbudsjettet for installasjon av et UV-anlegg. En eventuell oppblomstring avtoksiske blågrønnalger i Gjersjøen kan i ytterste konsekvens medføre at det må installeres etnytt rensetrinn med aktivt kullfilter. For å unngå dette er det viktig at det iverksettesforebyggende tiltak i Gjersjøens nedslagsfelt som reduserer fosfortilførslene.Side 18 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøHøsten 2006 ble det oppdaget et større deponi av Alunskifer i vannforekomst 4 ved Taraldrud.Det er målt meget lave pH-verdier i grunnvannet som renner gjennom disse steinmassene, ogdette resulterer i utvasking av tungmetaller. I bekken nedstrøms dette deponiet er alt liv slåttut, men det bedrer seg etter hvert som forurensningene sedimenterer og det forurensedevannet fortynnes. Deponiet ligger i Ski kommune, men det er Fylkesmannen i Oslo ogAkershus som er ansvarlig myndighetsutøver. Det er iverksatt noen fysiske tiltak for å hevepH-verdien før vannet renner ut i vassdraget som senere blir til Greverudbekken.Statens Vegvesen har bidratt i PURA-prosjektet med omfattende beregninger knyttet motavrenning fra veier i vannområdet. Rapporten fremgår i sin helhet av vedlegg 3. PURAprosjektethar pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres ferskvannsforekomstenekommer via atmosfæren, men i det videre arbeidet er det naturlig å se nærmere på evt.uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fra veier og tette flater. PURAprosjektethar for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innen miljøgiftproblematikken,spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for økte statlige midler til videreforskning/undersøkelser.Arealforvaltning knyttet mot lokale vassdrag har vesentlig betydning knyttet opp motvannkvalitet. Opprettholdelse og forsterkning av vegetasjonsbeltet nær vassdragene,fordrøyning og infiltrasjon av overvann samt unngå at bekker går i lukkede rørsystemer erkjente tiltak som kan bedre vannkvaliteten i vassdraget og sikre biologisk mangfold. Ikommuneplanens planbestemmelser er det derfor lagt inn restriksjoner knyttet mot arbeid ogtiltak i og i nærheten av vassdrag.6.2 Status for vannforsyningenDen dominerende delen av innbyggerne i Oppegård kommune bor i tettsted. Således er dealler fleste tilknyttet offentlig vannforsyningssystem. Av kommunens 24.612 (pr 1.1.2009)innbyggere er ca 24.100 tilknyttet offentlig ledningsnett. Dette innebærer en tilknytningsgradpå 98 %.Grovt sett kan vi si at bebyggelsen øst og nord for Gjersjøen er tilknyttet offentligvannledningsnett, mens bebyggelsen vest for Gjersjøen har private drikkevannsbrønner.6.2.1 VannkildeGjersjøen er råvannskilde for Oppegård vannverk, og ligger nedstrøms vannforekomst 2 – 8slik det fremgår av figur 4.1.1. Alle forurensninger som tilføres vassdraget i dissevannforekomstene kan således i prinsippet nå Gjersjøen. Vann som renner inn i Gjersjøen vilha en teoretisk gjennomsnittlig oppholdstid på ca. 3 år før det renner ut i Gjersjøelva. Denlange oppholdstiden gir god effekt i forhold til selvrensing av det tilførte vannet ved atmikroorganismer og andre forurensninger bindes til partikler og sedimenterer.Berggrunnen i nedbørsfeltet består av gneiss og granitt. Løsmassene består av morene ogmarin leire. Store deler av nedbørsfeltet ligger under den marine grense på ca. 220 meter overhavet (m.o.h.), og dette gjør råvannet mindre påvirket av sur nedbør da kalkavstninger påtidligere havbunn medvirker til å holde Gjersjøen tilnærmet nøytral (pH 7).Side 19 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøGjersjøen ligger 40 m.o.h. og har en dybde på 63,5 meter på sitt dypeste. Inntaksledningensom føres til råvannspumpestasjonen tar inn vann på 36 meters dyp gjennom en silanordning.Alternativt kan det tas inn vann fra en annen ledning på 6 meters dyp.Oppegård kommune fikk i 1970 utvidet ekspropriasjonstillatelse til å kunne ta ut 24.000 m 3vann/døgn fra Gjersjøen til å dekke behov for vannforsyning, jf. brev av 28.1.1970 fraIndustri- og håndverksdepartementet i vedlegg 4. Blant vilkårene i tillatelsen heter det atdepartementet kan pålegge Oppegård kommune å levere vann til Ski og Ås kommuner. Det eren forutsetning for utvidelsen at eksisterende oppdemning kote 39.64 opprettholdes somøverste reguleringsgrense og at gjeldene nedre tappegrense kote 37.55 ikke underskrides.Ovennevnte brev henviser til ekspropriasjonstillatelsen av 29. juni 1962 samt endringermeddelt ved departementets brev av 8. april 1963. Vedlegg 5 er et utdrag av”Gjersjøskjønnet” der det med hjemmel i forannevnte fastlås bl.a. følgende:• Forbud mot ny bebyggelse nærmere Gjersjøen enn 100 meter uten etter helserådetstillatelse i hvert enkelt tilfelle.• Forbud mot anlegg og drift av campingplasser nærmere Gjersjøen enn 100 meter.• Forbud mot bensinstasjoner og parkeringsplasser langs Gamle Mossevei fra 100 metersør for Ringnes til Gjersjø bro.• Tiltak for bedring av sportsfisket i Gjersjøen er forbudt, herunder all utsetting avsettefisk og yngel av fiskeslag som for tiden ikke finnes i Gjersjøen. Forbudet er ikketil hinder for utøvelse av sportsfiske eller salg av fiskekort.• Bading i Gjersjøen er forbudt.• Forbud mot å avholde sportsstevner av enhver art på Gjersjøen uten tillatelse avhelserådets i hvert enkelt tilfelle.6.2.2 Produksjon av drikkevannOppegård kommune produserer drikkevann for levering til alle innbyggere i kommunentilknyttet kommunalt ledningsnett, samt til alle innbyggere i Ås kommune. I 2008 ble detpumpet opp drøyt 6 millioner m 3 vann fra Gjersjøen til Oppegård vannverk. 5,55 millioner m 3renset drikkevann ble levert ut fra vannverket, herav 3,83 millioner m 3 til Oppegård kommuneog 1,72 millioner m 3 til Ås kommune.Oppegård vannverk er fullautomatisert og således kun bemannet på dagtid. Oppumping avvann fra Gjersjøen med påfølgende rensing styres ut fra vannmengden som til en hver tidleveres ut fra vannverket.6.2.2.1 RåvannspumpestasjonFigur 6.2.2.1.1 viser de 3 pumpene som sørger for å pumpe vannet gjennom 2 parallellestøpejernledninger opp til vannverket som ligger ca. 150 meter høyere enn Gjersjøen.Side 20 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.2.1.1: 3 stk pumper i stasjonen ved GjersjøenAtkomst til pumpestasjonen skjer ved bruk av en trallebane på skinnegang som er plassertmellom de 2 støpejernsledningene, jf. figur 6.2.2.1.2, og denne benyttes til transport av utstyrog personell. Det er ikke kjørevei frem til pumpestasjonen, men det er mulig å komme til medbåt når Gjersjøen er isfri.Mattilsynet har i brev av 27.5.2008 bl.a. pålagt Oppegård kommune å forbedre atkomsten tilråvannspumpene, jf. vedlegg 6.Side 21 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.2.1.2: 2 parallelle pumpeledninger i fjelltunnel med 43 grader stigning.6.2.2.2 RenseprosessRåvannet som pumpes opp til Oppegård vannverk gjennomgår en renseprosess som følger:1. Tilsetting av fellingskjemikalie (aluminiumsulfat) med påfølgende paralleltprosessavsnitt med sedimentering (figur 6.2.2.2.2) og flotasjon (figur 6.2.2.2.3).2. Filtrering i parallelle sandfilter (figur 6.2.2.2.4).3. pH-justering (lut) og desinfeksjon (klor), jf. figur 6.2.2.2.5.Prosessteknisk flytskjema i figur 6.2.2.2.1 viser hvordan vannet beveger seg gjennom de ulikerenseprosessene frem til rentvannsbassenger og levering ut til distribusjonsnettet.Side 22 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFlytskjema Stangåsen VannverkSandfiltreFlotasjonsbassengSedimenteringsbassengEvtplasseringFremtidigUV-anleggKlorog lutRentvannsbassengPumpeledningForbrukerneGjersjøenInntaksledningRåvannspumpestasjonHellerastenhøydebassengForbrukerneFigur 6.2.2.2.1: Flytskjema for renseprosessen ved Oppegård vannverkFigur 6.2.2.2.2: Sedimentasjonsbasseng, totalt 2 stkSide 23 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.2.2.3: Flotasjonsbasseng, totalt 2 stkFigur 6.2.2.2.4: Sandfilter, totalt 4 stkSide 24 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.2.2.5: Innblandingskum for lut og klor.Sandfiltrene spyles jevnlig. Slam fra sedimentasjons- og flotasjonsprosessene føres sammenmed spylevann fra sandfiltrene til mellomlagring i en stor fjellhall mellom Stangåsen ogSkiveien. En ventil på utløpet fra denne fjellhallen sørger for en jevn strøm av avløpsvann utpå spillvannsnettet som føres til Nordre Follo Renseanlegg.6.2.3 Distribusjon av drikkevannDet er totalt 4 soner med forhøyet trykk og 3 med redusert trykk. Trykkforholdende variererbetydelig slik det fremgår av tabell 6.2.3.1. Figur 6.2.3.1 viser plassering avtrykkøkningsstasjoner, trykkreduksjonsventiler og stengte ventiler sett i forhold til derespektive trykksoner i Oppegård kommune. Områder som hverken har trykkøkning ellertrykkreduksjon tilhører det som kalles statisk sone, dvs. at vannspeilet i rentvannsbassengeneregulerer trykket på ledningsnettet.Tabell 6.2.3.1:Variasjon innefor de respektive trykksonerSone Type Max trykk i sonen Min trykk i sonenP102 Sønsterud* Trykkøkning 8,0 bar 3,5 barP103 Stangåsen Trykkøkning 4,5 bar 3,0 barP104 Bjerkeveien Trykkøkning 7,0 bar 4,0 barP105 Hellerasten** Trykkøkning 7,0 bar 3,5 barP106 Fjellveien Trykkøkning 6,0 bar 3,5 barIngieråsen Trykkreduksjon 6,0 bar 4,5 barOppegård vest/Greverud Trykkreduksjon 6,5 bar 4,5 barAres vei Trykkreduksjon 4,5 bar 4,0 barStatisk sone Statisk trykk 13,0 bar 3,7 bar* P103 Skrenten fungerer i dag som reservestasjon for P 102 Sønsterud. Legges ned når P105 settes i drift* * Ny trykkøkningsstasjon under bygging. Trykksonen som i dag forsynes ved hjelp av P102 vil deretterbli delt i 2 ca. ved Sønsterudveien/Vallhallaveien.Side 25 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.3.1:Trykksoner med plassering av stengte ventiler, trykkreduksjonsventiler ogtrykkøkningsstasjoner. Inklusive 2 stk nødpumpestasjoner.Side 26 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø6.2.4 Dokumentasjon av vannkvalitetDet tas jevnlig prøver av vannkvaliteten etter et prøvetakingsprogram godkjent avMattilsynet. Representative måleverdier ved Oppegård vannverk og ute på ledningsnettetfremgår av henholdsvis tabell 6.2.4.1 og 6.2.4.2. Prøvepunktene fremgår av figur 6.2.4.1.Driftspersonellet på Oppegård vannverk tar daglige prøver av både råvann og rentvann.Bakteriologisk undersøkelse av råvannet for 2008 viser en variasjon et kimtall fra 0 – 400(bakterier per milliliter), med en gjennomsnittsverdi på 40. Prøve fra Gjersjøen som ble tatt uti 2008 og analysert for Giardia og Cryptosporidum, viser 0.Et uavhengig analysefirma tar ukentlige vannprøver for å dokumentere vannkvaliteten påprodusert vann på vannverket, og levert vann til forbrukerne. Drikkevannskvaliteten for noensentrale parametrer målt ut fra Stangåsen vannrenseanlegg, og fra prøvepunkter påledningsnettet, er vist i tabellen nedenfor. Som det fremgår, tilfredsstilles alle krav i hht.Drikkevannsforskriften.Tabell 6.2.4.1: Sentrale vannkvalitetsparametre målt ut fra vannbehandlingsanlegget og på ledningsnettet 2008Parameter Enhet Gjennomsnittsverdi Grenseverdi Tiltakstype*Fra vannverket Ledningsnettet Levert abonnent / forbrukerTurbiditet FTU 0,22 0,5 1 BFargetall mg Pt/l 6,6 5,12 20 BSurhetsgrad pH 7,5 7,54 6,5 – 9,5 CRestklor/frittklor mg Cl/l 0,03 - 200 CKoliforme bakterier Antall /100ml 0 0 0 BTermotolerante Antall /100ml 0 - 0 Akoliforme bakterier( E.coli)Tot.ant bakterier Antall / ml 1 3,9

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.4.1:Prøvepunkter vannforsyning i Oppegård kommune.6.2.5 Vannkonsum og vannlekkasjerI 2008 varierte vannforbruket i Oppegård kommune mellom 8.500 og 13.900 m 3 i døgnet. Pådet meste ble det pumpet opp 20.722 m 3 vann fra Gjersjøen på ett døgn.Side 28 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøVariasjonen i vannforbruk fra døgn til døgn skyldes hovedsakelig vannlekkasjer som oppståreller blir utbedret. I tillegg vil hagevanning kunne gi ekstra stort vannforbruk sommerstid, ogsommeren 2008 medførte stort forbruk at Ås måtte tidsstyre sitt uttak av vann til tider pådøgnet da vannforbruket i Oppegård var relativt lavt.Variasjoner i forbruket innenfor ett døgn er normalt slik at man bruker mest vann ommorgenen og når man kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Om natten sover man ogteoretisk sett skal vannforbruket da være tilnærmet lik null. Forbruk av vann på natten(nattforbruk) skyldes da hovedsakelig vannlekkasjer og industrielt forbruk, og siden det knaptfinnes industri i Oppegård kommune kan vi si at målt nattforbruk tilsvarer de vannmengdersom lekker ut av kommunale og private vannledninger.Utviklingen i vannforbruket siden år 2000 fremgår av nedenstående tabell 6.2.5.1Tabell 6.2.5.1 Drikkevannsmengder (1000 m 3 ) levert Ås og Oppegård kommune 2000 – 2008Levert vann: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Totalt 4.275 4.610 4.414 4.810 4.416 4.926 5.504 5.179 5.549Ås 1.823 1.923 1.896 1.809 1.766 1.889 1.834 1.616 1.718Oppegård 2.452 2.687 2.518 3.001 2.650 3.037 3.670 3.563 3.831- Konsum* 1.350 1.313 1.430 1.419 1.573 1.662 1.517 1.653 1.574- Lekkasjer* 1.103 1.343 1.088 1.583 1.077 1.375 2.153 1.910 2.25730 % lekkasjer** 579 563 613 608 674 712 650 708 675* Avlesninger fra private husvannmålere dekker omtrent 75 % av abonnentene, resterende beregnes ut fraboligens areal. Når man trekker dette totale konsumet fra vannmengdene levert til Oppegård, får man deberegnede lekkasjemengdene. Ekstrakostnader (ca. 0,5 kr/m 3 ) for vannproduksjon/-distribusjon som følge avvannlekkasjer, knytter seg i hovedsak til økt forbruk av strøm og kjemikalier.** Viser størrelsen på lekkasjemengdene dersom disse hadde utgjort 30 % av totalforbruket det respektive året.Antall rørbrudd varierer, og avhenger av meteorologiske forhold som kulde, barfrost, mildværetc. Alle rørbrudd registreres og en kartlegging viser at rørbrudd skjer på ledninger av gråttstøpejern. Foreløpig er det ikke registrert rørbrudd på ledninger av duktilt støpejern, noe somikke nødvendigvis betyr at de ikke lekker, men at lekkasjene ikke er så lette å oppdage.Figur 6.2.5.1 viser lokalisering av rørbrudd for perioden 2007- 1. mai 2009.Side 29 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.5.1: Lokalisering av rørbrudd på vannledningsnettet for perioden 2007- 1. mai 2009.Side 30 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøLekkasjer på støpejernsledninger oppstår som følge av innvendig og utvendig korrosjon, elleren kombinasjon av dette. Dårlig anleggsteknisk utførelse vil under ellers sammekorrosjonsforhold dessuten kunne fremskynde brudd på grå støpejernsledninger. Tilsvarendekan trykkstøt, som følger av ukyndig manøvrering av ventiler og hurtig start/stopp av pumperi trykkøkningsstasjoner, fremprovosere ledningsbrudd.60,00050,00040,000m30,00020,00010,0000PlastStøpejern gråttStøpejernduk tilUkjent< 1970 0 50,131 1,050 01971 - 1990 1,090 4,591 41,832 01991 - 2,905 550 14,292 26Annet 109 105 646 1,199Figur 6.2.5.2:Material- og aldersfordelingen av vannledningene.Ved å plassere vannmengdemålere på strategiske punkter i distribusjonssystemet og kobledisse mot driftskontrollanlegget, vil nye vannlekkasjer kunne påvises raskere med tilhørendereduksjon i vanntap. Figur 6.2.5.3 viser hvor slike vannmålere er utplassert, og hvor det erplaner om å plassere ut flere.Side 31 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.2.5.3:Vannmålere på vannledningsnettet.6.2.6 Sikkerhet mot avbrudd i vannforsyningenSett fra et hygieneperspektiv er det minst like viktig å ha nok vann som godt vann. Engrunnleggende driftsstrategi er derfor å forebygge feil som kan medføre trykkløstdistribusjonssystem, samt etablere reserveløsninger dersom man likevel skulle havne i en sliksituasjon. Trykkløse ledninger øker også faren for innsig av forurenset vann.Side 32 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø6.2.6.1 Vann med forringet kvalitetKravet i drikkevannsforskriften er at man skal levere vann med kvalitet innefor gittegrenseverdier, helt frem til abonnentens tappepunkt. Utover dette kan den enkelte forbrukersin oppfatning av lukt, smak og farge være med på å definere hva som er forringet kvalitet.Ved misstanke om bakteriell forurensning kan kokepåbud være en midlertidig løsning. Heltunntaksvis kan det være aktuelt å fraråde bruk av vannet til drikkeformål og matlaging, foreksempel dersom det har blitt påvist høye verdier av tungmetaller.I de aller fleste tilfeller kan vannet brukes til vask og rengjøring selv om kvaliteten erforringet. Innvendig korrosjon av ubeskyttede eldre støpejernsledninger (som ikke har etsementmørtelbelegg) resulterer i et korrosjonsprodukt som kan gi vannet en rødbrun farge,hvilket kan føre til missfarging av klesvask og sanitetsporselen. De mest utsatte områdene er:- Hellerasten/Tårnåsen- Området rundt Holteveien, Kapellveien- Områder ved Ingieråsen.- Områder øst for Oppegård stasjon.6.2.6.2 ReservevannOppegård kommune har i 2009 sluttført byggingen av et høydebasseng på Hellerasten somsammen med eksisterende rentvannsbassenger på Oppegård vannverk gir en vannreserve på7.400 m 3 (tilsvarer 28 timers forbruk i et gjennomsnittsdøgn, basert på tall fra 2008, medoppnådd mål om vannlekkasjer på 30 % av totalforbruk)Figur 6.2.6.2.1: Hellerasten høydebassengVed hjelp av totalt 2 nødpumpestasjoner (reservevann), plassering vist i figur 6.2.3.1 underkapittel 6.2.3, er det mulig å forsyne Oppegård kommune med vann fra Ski kommune sittSide 33 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøledningsnett i sør og Oslo kommune sitt ledningsnett i nord. Forsyningskapasiteten planleggestestet i løpet av 2009 som et ledd i beredskapsplanleggingen.6.2.6.3 Tosidig vannforsyningEn annen grunnleggende driftsstrategi er at alle abonnenter skal kunne forsynes meddrikkevann fra to uavhengige distribusjonspunkter, dvs. dersom en vannledningsstrekning måstenges som følge av vannlekkasje eller andre driftsårsaker, skal vannforsyningen ikke utebliforan eller etter denne strekningen. Dette kalles tosidig vannforsyning. Områder som ikke haretablert tosidig vannforsyning vil da være tilknyttet en endeledning, og har m.a.o. ensidigvannforsyning. Figur 6.2.6.3.1 og tabell 6.2.6.3.1 viser hvilke områder dette gjelder.Figur 6.2.6.3.1: Endeledninger vist med rød fargeSide 34 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøTabell 6.2.6.3.1: Områder med ensidig vannforsyningGatenavnAnt. berørtehusstanderAnt. metervannledningsom måbygges for åoppnå tosidigvannforsyningKommentarGjallarveien, nord 94 190 Barnehage og skole i tillegg.Fjellveien,21 215 Vil få effekt for heleBaldersveien/Snarveienområdet.Holteveien, nord 83 278 + del av Kolbotn TerrasseKongeveien/Sønsterudveien 184 145 Vil få effekt for heleområdet.Østagløttveien 28 145Plogsvingen/Kantorveien 75 150Ødegården skog 68 150Klaus Egges vei 43 50 Må borresGreverudveien 20 Ikke beregnetChristian Krogs vei 72 120Kvernbakken 40 200Gimleveien 56 120Ingierkollveien 38 Ikke beregnetSofiemyr 58 90I tillegg til at disse områdene mangler alternativ forsyningsvei, er endeledninger utsatt fortilfeller av forringet vannkvalitet grunnet lang oppholdstid i ledningen. De vil av samme årsakogså kunne være mer utsatt for frost.6.2.6.4 Forsyningssoner med trykkøkningSom det fremgår av kapittel 6.2.3 er det flere soner som har trykkøkning. Ved utfall avtrykkøkningsstasjonene vil trykket synke raskt som følge av at det tappes vann fra ledningene,og dersom ikke pumpene kommer raskt i drift vil man miste vannet helt, først i de høyestliggende områdene.Trykkøkningsstasjonene Hellerasten og Sønsterudveien vil kunne forsyne hverandres soner itilfelle driftsavbrudd. Sønsterudveien trykkøkningsstasjon er også utstyrt mednødstrømsaggregat, mens Hellerasten trykkøkningsstasjon er det klargjort for mobiltnødstrømsaggregat. Øvrige trykkøkningsstasjoner har ingen tilsvarende reserve, mentrykkøkningsstasjonen for Stangåsen er lokalisert inne på vannverket og er således dekketmed vannverkets nødstrømsaggregat. Råvannspumpestasjonen har eget nødstrømsaggregat.6.2.6.5 Forsyningssoner med trykkreduksjonAv kapittel 6.2.3 fremgår også soner der de kommunale ledningene har redusert trykk vedhjelp av trykkreduksjonsventiler. Dersom man som følge av feil manøvrering avstengeventiler eller feil på trykkreduksjonsventiler får trykkøkning inn til den reduserte sonen,vil dette kunne gi vannlekkasjer. Strategisk plasserte sikkerhetsventiler vil redusere dennerisikoen.Side 35 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøDersom laveste punkt i et hus har et inngående vanntrykk fra kommunens ledningsnett somoverstiger 6 bar, skal det monteres inn en trykkreduksjonsventil før husvannmåleren. Dette forå forebygge skader på vannledningene hos abonnenten.6.2.6.6 Forsyningskritiske vannledningerI forbindelse med planlegging og utbygging av det nye høydebassenget på Hellerasten, bleeksisterende datamodell for simulering av kapasitet for vannledningsnettet i Oppegårdvidereutviklet og kalibrert med nye trykk- og vannføringsmålinger. Hovedkonklusjonene er atdagens dimensjoner er tilstrekkelige, og at det ikke oppstår undertrykk i nettet for devannuttak som er simulert. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre datamodellen.Vannledningen som ble lagt gjennom Kolbotnvannet i 2004/2005 har redusert sårbarheten ogavhengigheten man tidligere hadde knyttet mot hovedforsyningsåren langs Skiveien.Likevel er det noen ledningsstrekninger som peker seg ut som spesielt kritiske, og som detderfor er viktig å holde fokus på i den videre planlegging og drift:• Råvannspumpeledningene fra Gjersjøen opp til Oppegård vannverk er over 40 år gamle.Brudd på den ene eller begge ledningene vil kunne gi redusert forsyningskapasitet eller iverste fall avbrudd i vannforsyningen fra Oppegård vannverk. Så langt er det ikkeregistrert brudd, men tilstanden bør undersøkes nærmere.• Fra Oppegård vannverk er det lagt en ledning ned til Skiveien, og deretter langsetter dennehelt fram til kommunegrensen i syd. Høsten 2006 måtte det skiftes ut ca. 100 meter avdenne ledningen på grunn av vannlekkasjer, og det er også reparert vannlekkasjer andresteder på strekningen. Ledningen er over 40 år gammel og er kritisk for vannleveransenetil Ås kommune. Tilstanden bør undersøkes nærmere.• Det nye høydebassenget på Hellerasten forsynes ved hjelp av statisk trykk frarentvannsbasseng på Oppegård vannverk. Store vannlekkasjer på ledningsnettet mellomdisse bassengene gir trykktap slik at Hellerasten høydebasseng ikke fylles optimalt. Detmå derfor være fokus på å redusere lekkasjene i årene fremover for å oppnå maksimaltreservevannsvolum.6.3 Status for avløpshåndteringenSom for vannforsyningen er 98 % av innbyggerne i Oppegård kommune tilknyttet offentligspillvannsnett. De resterende innbyggerne bor i hovedsak vest for Gjersjøen og har separateavløpsanlegg tilknyttet kommunalt organisert tømmeordning for tette tanker og privet.6.3.1 Rensedistrikter og avløpssonerAvløpssystemet i Oppegård er delt inn i to rensedistrikter. Ca. 2/3 av kommunens befolkninger tilknyttet Bekkelaget renseanlegg som ligger i Oslo kommune, mens ca. 1/3 er tilknyttetNordre Follo renseanlegg som ligger like ved Tusenfryd i Ås kommune. Skillet mellomrensedistriktene går like sør for Sofiemyr idrettspark og Fløysbonn skole, men et område nordfor Oppegård vannverk overføres også mot Bekkelaget.Både Nordre Follo renseanlegg (www.nfra.no) og Bekkelaget renseanlegg (www.bvas.no) harsitt utslipp til indre Oslofjord; Nordre Follo renseanlegg til Bunnefjorden og Bekkelagetrenseanlegg til Bekkelagsbassenget. Begge anleggene ble på 90-tallet oppgradert for åSide 36 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøimøtekomme et nytt krav til nitrogenfjerning. Avløpsvannet fra Oppegård kommunegjennomgår således en meget høygradig rensing før det slippes ut til resipient.Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører tilsyn med disse renseanleggene i henhold tilForurensningsforskriftens § 14.Avløpssystemet i Oppegård kommune består i sin helhet av separatsystem, dvs. atoverflatevann dreneres via sluk og overvannsledninger til nærliggende bekkeløp/vassdrag,mens avløp fra boliger og næringsbygg føres til separate spillvannsledninger. I noen områder,særlig i Oppegård sydøst, er det ikke bygget sluk og overvannsledninger. I disse områderhåndteres overvannet via grøfter eller avrenning på mark/vei, evt. er det uheldige løsningerder overvann dreneres via spillvannsledningene.Avløpssystemet er delt opp i 16 avløpssoner, jf. figur 6.3.1.1. En av disse avløpssonene,Svartskog, består av områder som mangler offentlig avløpssystem. 13 av de resterende 15sonene har vel definerte målepunkter som er benyttet for å kartlegge avløpssystemetsfunksjon på sonenivå. 6 avløpssoner tilhører Nordre Follo rensedistrikt, og 9 avløpssonertilhører Bekkelaget rensedistrikt.Side 37 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.3.1.1:Avløpssoner (16 stk) med plassering av avløpspumpestasjoner, nødoverløp og målerenner.Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje.Hovedstammen i rensedistriktet som drenerer mot Bekkelaget renseanlegg går fra Myrvoll,via Solbråtan, på nordsiden av Kolbotnvannet, gjennom Veslebukta, videre i tunnel gjennomKantoråsen, vestre Ingieråsen og videre parallelt med Trollåsveien og E18 mot Oslo. Viadenne strengen avledes avløpsvann fra 8 avløpssoner med til sammen ca 13.500 personer.Side 38 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøEn avløpssone, Høyås/Ormerud, drenerer mot Bekkelaget renseanlegg via lokalt avløpssystempå Oslosiden ved Prinsdal, før det når Bekkelaget renseanlegg. Denne sonen har etinnbyggerantall på ca 1540 personer.Hovedstammen til Nordre Follo renseanlegg har to grener. Den ene starter ved Stangåsenvannbehandlingsanlegg, går via en tunnel ned til Skiveien og videre til Greverud. Den andregrenen starter ved Sofiemyråsen og går på oversiden av (øst for) bebyggelsen på Greverud.Fra Greverud går ledningene sammen gjennom Oppegård sydøst, krysser E 6 og pumpes innpå en tunnel som går til Nordre Follo renseanlegg. Via hovedstammen til Nordre Folloavledes avløpsvann fra 6 avløpssoner med til sammen ca 7 900 personer.Figur 6.3.1.2:Spillvannsledninger i Oppegård kommune. Hovedstammer vist med rødt. Tunneler er også vist.Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje.Side 39 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø6.3.2 TransportsystemetTransportsystemet for spillvann består av ledningsnett som vist i figur 6.3.1.2 ovenfor,pumpestasjoner og renner i tunnel og føres via målerenner før det ledes inn til renseanleggene.I pumpestasjonene og enkelte punkter på ledningsnettet er det overløp som fører spillvannettil vassdraget dersom transportsystemet ikke klarer å ta unna tilrenningen. Pumpestasjoner,overløp og målerenner fremgår av figur 6.3.1.1.6.3.2.1 AvløpsledningsnettetAvløpsledningsnettet i Oppegård kommune består totalt av ca 200 km ledninger. Av disseledningene er ca 112 km spillvannsledninger og 88 km overvannsledninger. Differansenmellom mengden spillvannsledninger og overvannsledninger skyldes blant annet at enkeltegamle områder i kommunen ikke har ledningsnett for overvann.Avløpsledningsnettet består hovedsakelig av betongledninger og PVC/PE-ledninger. En ikkeubetydelig andel av de eldre spillvannsledningene er rehabilitert. Dette er primært utført avhensyn til å redusere utlekkingen av spillvann til overvannsledningen eller til grunnen.Rehabiliteringen av spillvannsledingene ble startet opp allerede i 1977, og fornyelsestaktenhar siden ligget på et relativt høyt nivå. En stor del av rehabiliteringen har foregått ved at PVCeller PE-rør er trukket inn i de eldre betongledningene. De eldre betongledningene er derforgradvis erstattet med nyere ledninger av plast.Material- og aldersfordelingen av spillvannsledningene fremgår av figur 6.3.2.1.1.35,00030,00025,000m20,00015,00010,0005,0000Betong PVC/PE Strømpe Ukjent< 1970 [m] 32,000 0 0 1,3001971 - 1990 [m] 23,200 34,000 0 1,6001991 - [m] 0 18,900 1000 700Figur 6.3.2.1.1: Material- og aldersfordelingen av spillvannsledningene.Side 40 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøOppegård kommune har forvaltningsansvar for ca. 3 km med tunnel der avløpsledningeneenten går i rør eller i åpen renne, jf. figur 6.3.1.2.6.3.2.2 PumpestasjonerTopografien i Oppegård kommune er kupert, og det har således kun vært nødvendig å etablere6 avløpspumpestasjoner for å transportere spillvannet til renseanleggene. 5 av disse ertilknyttet kommunens driftskontrollsystem, mens Skogveien pumpestasjon planlegges lagtinn. Nøkkeldata om avløpspumpestasjonene fremgår av tabell 6.3.2.2.1.Tabell 6.3.2.2.1: Oversikt over kommunens avløpspumpestasjonerPumpestasjonKapasitet*[l/s]Tilknytning[Antall personer]Teoretisk spillvannsmengde[l/s]Maksimal tilrenning,Q maks[l/s]Ekornrud 6,2 470 1,1 6,8Ekornrudveien 7,6 30 0,1 0,9Kringsjåveien 12,0 165 0,4 3,6Gjersjøveien 6,2 30 0,1 0,9Skogveien 8,8 80 0,2 2,3Sofiemyrveien 4,4 Kun næring ? ?* Samlet med to pumper i drift, med unntak for Sofiemyrveien. Basert på kapasitetstesting 2002, med unntak avEkornrud som ble testet i 2009.Ekornrud avløpspumpestasjon, som er Oppegård kommunes største sett i forhold til antallettilknyttede personer, er den eneste som har montert nødstrømsaggregat. Stasjonen ser ut til åha noe lav kapasitet ved maksimal tilrenning, men det forventes at spyling avpumpeledningen med renseplugg vil kunne øke kapasiteten tilstrekkelig. Øvrigepumpestasjoner har en meget god kapasitet i forhold til tilrenningen, og det er så langt ikkevurdert behov for installasjon av nødstrøm.6.3.2.3 OverløpOverløp avlaster ledningssystemet når tilrenningen er større enn transportsystemets kapasitet.Siden avløpssystemet består av separatsystem er ikke behovet for overløp til stede i en normaldriftssituasjon. Likevel finnes noen overløp som kan avlaste spillvannssystemet i heltekstreme tilrenningssituasjoner, samt i forbindelse med teknisk svikt i for eksempel enpumpestasjon. Denne kategori overløp benevnes ofte nødoverløp.Oppegård kommune har følgende overløp på transportsystemet:• Nødoveløp i Ekornrud pumpestasjon• Nødoveløp i Ekornrudveien pumpestasjon• Nødoveløp i Kringsjåveien pumpestasjon• Nødoveløp i Gjersjøveien pumpestasjon• Nødoveløp i Sofiemyrveien pumpestasjon• Solbråtanveien ved Storebukta: Overløp med utslipp til Kolbotnvann.• Gamle Mossevei: Overløp fra Bekkelagstunnelen med rist før utslipp til 40 m dyp iBunnefjorden. Det foreligger en utslippstillatelse fra Fylkesmannen, jf. vedlegg 7.Side 41 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøI forbindelse med måling av vannføring i hovedavløpsnettet andre halvår 2007 ble detinstallert måleutstyr for å registrere evt. overløpsdrift på overløpet i Solbråtanveien. Iperioden fra august til desember 2007 ble det bare registrert ett tilfelle av overløpsdrift, og detvar i en ekstrem situasjon med nedbør på frossen mark.Dersom det går spillvann i overløp i pumpestasjonene, blir det sendt en alarm overdriftskontrollsystemet. Dette vil føre til umiddelbar utrykning av driftspersonell, og evt.tekniske feil i pumpestasjonen vil bli rettet så raskt det er praktisk mulig.6.3.2.4 MålerennerTunnelsystemet mot Bekkelaget har 2 målerenner, en i tilknytning til overløpet ved GamleMossevei og den andre på tilførselsstrengen som kommer via Mastemyr. Avløpssonen somleder avløpet via Prinsdal i Oslo mangler en permanent målestasjon, og avløpsmengden somledes via Prinsdal blir derfor teoretisk beregnet. Målestasjon Haugbro er en målerenne påhovedledningen som leder avløpet mot Nordre Follo renseanlegg.Samtlige målerenner nevnt ovenfor er tilknyttet kommunens driftskontrollsystem.6.3.3 Avløpsmengder og avløpskvalitetAvløpsvannet som renner mot Nordre Follo renseanlegg har lave fosforkonsentrasjoner, ogdet er betydelig mer fortynnet enn som tiltransporteres fra Ski og Ås kommune. Detteindikerer stor grad av innlekking av fremmedvann på avløpsledningene. Fremmedvannkommer inn på avløpsledningene gjennom utette skjøter, brudd og sprekker på avløpsrørene,overløp fra overvann i felleskummer og feilkoblinger av sluk/sandfang samt takvann påprivate stikkledninger for spillvann. Der det er lekkasjer på vannledninger i kombinasjon meddårlige spillvannsledninger og kummer, er sannsynligheten stor for inntrenging avfremmedvann på spillvannsnettet.Tabell 6.3.3.1:Avløpsmengde fra Oppegård fordelt på Bekkelaget og NFRRensedistrikt År 2007[m 3 ]År 2008[m 3 ]Middel[m 3 ]Andel avtotalen [%]*Bekkelaget RA 1.752.950 1.848.585 1.800.768 52Nordre Follo RA 1.763.550 1.556.975 1.660.263 48Totalt 3.516.500 3.405.560 3.461.031 100* 1/3 av befolkningen i Oppegård Syd har avløp til Nordre Follo RA. Ut fra dette ser vi at det leveresuforholdsmessig mye avløpsvann til Nordre Follo RA sammenlignet med det som leveres til Bekkelaget RA.Måleprogrammet som ble gjennomført av Aquarosim AS andre halvår 2007 påviste atspillvannsledningene generelt har god kapasitet i tørrvær, men at det kommer betydeligemengder fremmedvann inn i spillvannsledningene i hele Oppegård kommune ved nedbør ogsnøsmelting. Det ble satt ut 10 vannføringsmålere og 4 nedbørsmålere på strategiske steder ihovedavløpsnettet som logget verdier kontinuerlig fra juni 2007 til januar 2008. Det ble ogsålogget om det gikk spillvann i overløp til Kolbotnvannet ved Storebukta, noe som bare bleregistrert én gang, og da ved et tilfelle av kraftig regn på frossen mark den 1.12.2007. Ensimulering av avløpsforholdene denne dagen fremgår nedenfor i figur 6.3.2.1.1.Side 42 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.3.2.1.1: Simulering av avløpsforholdene ved regn på frossen mark den 1.12.2007. Ledninger som ikkeklarer å ta unna avløpsvannet (ledninger med oppstuving) er markert med rød fargeMed data fra måleprogrammet er det bygget opp en datamodell som kan simulere ulike typernedbørsforhold og ytterlige belastninger på ledningsnettet som følge av utbygging av boligerog næringsvirksomhet. Siden man ikke har historiske kortidsnedbørsdata fra Oppegårdkommune, er det benyttet data fra den såkalte Blinder-serien med antagelse om at denne ikkehar veldig ulik situasjonen i Oppegård. Figur 6.3.3.1.2 nedenfor viser en simulering avavløpsnettet i Oppegård kommune med dagens spillvannsnett ved å bruke nedbørstilfellet fraSide 43 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø22.8.1988. Dette regnes som det kraftigste nedbørstilfellet i Blindern-serien for varighet fra360 minutter og oppover og kan grovt anslås som en 30 – 100 års flom.Figur 6.3.2.1.2: Simulering av oppstuving (rød farge) i spillvannsnettet ved bruk av nedbørsserien fra Blindernden 22.8.1988.Rapportene fra måleprogrammet fremgår i sin helhet av vedlegg 8. Hovedkonklusjonene ersom følger:Side 44 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø• Ledningsnettet (spillvannsnettet) i Oppegård har i utgangspunktet tilstrekkelig kapasitet.Målinger, kalibrering og modellberegninger tyder imidlertid på at ledningsnettet erforholdsvis kraftig påvirket av fremmedvann, og ved kraftig nedbør vil det kunne oppståfare for skader, driftsproblemer og overløpsutslipp.• Den forventede økte pe-belastningen (økt antall personer) er i seg selv ikke kritisk, da deni utgangspunktet ikke medfører så store avløpsmengder. Dette forutsetter imidlertid atovervannet i utbyggingsområdene håndteres på en forsvarlig måte, og ikke tilføresspillvannsnettet, heller ikke nedstrøms utbyggingsområdene.• Om man velger å snu avløpssonen til Ekornrud pumpestasjon i sydlig retning, bør denneknyttes til strengen som går over golfbanen. Dette vil imidlertid kunne skape lokaleoppstuvningsproblemer ved ekstremnedbør.• For å øke sikkerhetsmarginene med tanke på fremtidig økt belastning bør Oppegårdkommune arbeide systematisk med å lokalisere og redusere fremmedvannet på sittspillvannsnett.• En annen anbefaling kan være at Oppegård kommune definerer noen mål for hvaspillvannsnettet skal tåle av belastning. Dette kan være mål av typen:- hovedledningnettet skal ikke ha oppstuvning over topp rør oftere enn hvert 10 år- man tillater ikke oppstuvning høyere enn 0,7 meter over topp rør oftere enn hvert 50 år- man tillater ikke overløpsutslipp oftere enn hvert 5 årDette er kun ment som eksempler, men poenget er at man ved å sette seg konkrete målstimulerer til målrettet tiltaksplanlegging,6.3.4 Avløp i spredt bebyggelseAll bebyggelse mellom Gjersjøen og Bunnefjorden avleder sitt avløp til mindre, separateavløpsløsninger. Dette gjelder drøyt personer langs med Gjersjøens vestre side og påSvartskogsplatået, og for mer tettbebygde strøk i Bålerud/Svartskogområdet. I tillegg til harca. 10 husstander på øst for Gjersjøen lokale avløpsløsninger. Plassering av disse anleggene ervist i figur 6.3.4.1 nedenfor. Detaljert fremstilling av vann- og avløpsløsningene på Bålerud ervist i figur 6.3.4.2.Side 45 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.3.4.1:Lokale løsninger for vannforsyning og avløp i Oppegård kommune. Grensene mellomvannforekomstene er vist med stiplet, sort linje.Side 46 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.3.4.2:Spredt bebyggelse med private, lokale løsninger for vannforsyning og avløp på Bålerud.Side 47 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøEn sammenstilling av den geografiske fordelingen av husstander i kommunen som ikke ertilknyttet offentlig ledningsnett, viser følgende:Tabell 6.3.4.1: Geografisk fordeling av separate avløpsanlegg i kommunen, tall per 1.1.2009Sted/veiAntallhelårsboligerAntallfritidsboligerAntall personer bosatti Oppegård kommuneBålerud 105 30 263Ingierstrand 14 16 35Øvrige, herunder Svartskog 52 33 125Totalt 171 79 408Tallene inkluderer fritidsbebyggelsen i de aktuelle områdene, og av disse er ca. 10 hytter/hustilknyttet kommunal privet-ordning. Øvrige har avløpsløsninger slik det fremgår av tabell6.3.4.2.Tabell 6.3.4.2: Fordeling av separate avløpsanlegg i ulike tekniske løsninger, kartlagt 2008.Kategori avløpsløsning Antall anlegg Andel av total [%]Slamavskiller med kun gråvann 7 4Slamavskiller med gråvann og svartvann 37 21Tett tank, totalt, hvorav; 130 75- 2 m 3 tank 2 -- 3 m 3 tank 42 -- 6 m 3 tank 85 -- 10 m 3 tank 1 -Totalt 174 100Den vanligste løsningen i kommunen er tett tank, med 75 % av det totale antallet anlegg. Detteer den sikreste løsningen for å forebygge bakterieforurensing av drikkevannsbrønnene.6.3.5 Forebygging av utslipp til vassdragetForebyggende tilsyn og vedlikehold er meget viktig for å hindre utslipp av skadelig avløpsvanntil vassdraget, herunder vann som inneholder næringsstoffer, olje, kjemikalier og lignende.Utslipp kan oppstå ved at spillvannsledninger er underdimensjonert og/eller har fått redusert sinkapasitet som følge av fettavleiringer, sedimentering av sand/grus, inntrenging av røtter etc.slik at vannet stuver seg tilbake og renner i overløp til en kjeller eller et vassdrag. Figur 6.3.5.1nedenfor viser registrerte tilstoppinger på ledningsnettet siste 3 år.Utslipp som følge av utette ledninger kan være vanskeligere å oppdage, men her vilsystematiske undersøkelser ved hjelp av kildesporing, vannføringsmålinger samt rørinspeksjonmed videokamera være nyttige verktøy ved planlegging og prioritering avrehabiliteringsprosjekter.Side 48 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 6.3.5.1: Registrerte tilstoppinger på spillvannsnettet for perioden 2007- 1. mai 2009.Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje.Side 49 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøForurensningsforskriftens § 15 A-4 sier i 5. ledd at ”påslipp av oppmalt matavfall til offentligavløpsnett fra virksomhet og husholdninger er forbudt fra 1.1.2007”. Videre gir § 15 Akommunen som tilsynsmyndighet mulighet til å stille krav til fettavskillere, sandfang med mer.I Oppegård kommune er det registrert 1160 stk nedgravde oljetanker tilknyttet fyringsanlegg itillegg til nedgravde drivstofftanker i sammenheng med bensinstasjoner/drivstoffanlegg.Nordre Follo brannvesen er delegert oppfølgingen av nedgravde oljetanker tilknyttetfyringsanlegg. Lekkasje til grunnen fra slike tanker vil normalt kun ha lokale konsekvenser ogvil i liten grad utgjøre en fare for forurensing av drikkevannskilden, men dersom olje siger ut ivassdraget vil oljefilmen være lett synlig i stillestående vann, og dette fører erfaringsvis til stortpress fra publikum for å finne forurensningskilden. Figur 6.3.5.2 viser kart hvor registrerteoljetanker i Oppegård kommune er markert.Figur 6.3.5.2: Registrerte oljetanker i Oppegård kommune, inklusive de under 3200 m 3 .Grensene mellom vannforekomstene er vist med stiplet, sort linje.Side 50 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøForurensningsforskriftens kapittel 15 hjemler krav til påslipp av oljeholdig avløpsvann tilkommunale ledninger. Slikt vann kommer typisk fra verksteder, vaskehaller, bensinstasjoneretc. Oljeholdig vann går gjennom en oljeutskiller før det ledes til kommunal spillvannsledning.Kommunene har fått delegert myndighet til å føre tilsyn med slike påslippspunkter, ogOppegård kommune gjennomførte derfor i 2008, med bistand fra Promitek AS, entilstandskontroll på steder/næringslokaler der man kunne forvente at oljeutskiller var installert.Resultatet av undersøkelsen viste at av 17 oljeutskillere hadde 14 en eller annen mangel. Påleggom utbedring er sendt. Videre er det vurdert at av 7 steder som ikke har oljeutskiller i dag, bør2 av stedene få dette installert. Figur 6.3.5.3 nedenfor viser hvilke steder det er ført tilsyn med.Figur 6.3.5.2: Utført tilsyn med oljeutskillere i Oppegård kommune 2008.Side 51 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø”Fagrådet” har prøvd å få til en felles tilsynsordning, og Oslo kommune vurderes som en muligvertskommune for tilsyn med både oljeutskillere og fettavskillere.6.4 Organisering av drift og vedlikeholdVirksomhet VAR foretar kontinuerlig vurdering av tiltak som skal sikre optimal drift ognødvendig kapasitet for installasjonene som sikrer vannforsyningen og avløpshåndteringen iOppegård kommune. I dette arbeidet bidrar både planleggere, driftledere og driftsoperatører.Virksomhet VAR sitt organisasjonskart fremgår av den til en hver tid gjeldendevirksomhetsplan.Oppegård vannverk praktiserer en 4-delt vaktordning med der én mann bemanner vakta mensen annen har bakvakt som en ekstra sikkerhet. Driften av ledningsnettet praktiseres med en 5-delt vaktordning med 2 mann på vakt der den ene er vaktansvarlig. I denne vaktordningenbistår virksomhet Vei & Park vaktansvarlig på 3 av vaktlagene.Driftspersonellet håndterer vakt og rutinemessige driftsoppgaver, men det kjøpes tjenesteretter behov fra leverandører og entreprenører i forbindelse med anleggsarbeid og vedarbeidsoppgaver der kommunen selv mangler kompetanse, nødvendig utstyr eller ikke har tidtil å gjøre oppgaven i egenregi.Prosjektering av ukompliserte VA-anlegg gjøres i egenregi så langt kapasiteten strekker til.Gode kartsystemer og effektive drift- og overvåkingssystemer bidrar med å kunne drifte deVA-tekniske installasjonene effektivt med relativt få ansatte. I tillegg er system forkundehåndtering (abonnenter) viktig for effektiv og riktig innkreving av gebyrer. Deorganisasjonskritiske systemene er som følger:• System for styring og overvåking av Oppegård Vannverk, levert av Siemens AS.• System for styring og overvåking av installasjoner i distribusjonssystemet, levert avGuard Systems Engineering AS.• Gemini VA, ledningskartsystem levert av Powel ASA.• KOMTEK, system for abonnementsregistrering med mer, levert av NorkartGeoservice AS.Virksomhet VAR har inngått avtaler for service og vedlikehold av disse systemene.For øvrig forankres virksomhetens organisering av drift og vedlikehold i de til en hver tidgjeldene skriftlige rutiner, herunder også Oppegård kommunes overbyggende rutiner.Side 52 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for kommunenes vann ogavløpssystem hvor man har satt potensielle hendelser inn i et system for å definere risiko.Risiko = Sannsynlighet + konsekvens.Vurderingene er gjort ved diskusjon på bakgrunn av erfaringer internt i virksomheten.Hendelser med et slikt omfang at de faller inn under kommunens sentralekrisehåndteringsplan er ikke tatt med i denne analysen, men vil bli belyst i kommunenssentrale ROS analyse.Akseptert risikoRisikoen kan aksepteresdersom det er økonomisk ellerteknisk urimelig å redusere denUaksaptabel risiko44Figur 7.1:Risikomatrise: Numrene i matrisen referer til potensielle hendelser på kommunensvann- og avløpssystem. Se liste i tabell 7.1.De fleste hendelsene havnet i gult område. Det betyr at risikoen er så stor at det børiverksettes tiltak, men at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes om gevinsten ved tiltakene ståri forhold til kostnadene. Hvilke tiltak som vil bli gjennomført vil komme fram i tiltaksplan.For hendelser i rødt område må det iverksettes tiltak. Disse hendelsene er brudd påvannledning (34) og kloakkstopp (43). Vurderingen er basert på en høy vannlekkasjeprosentde senere årene samt at mye kommunalt spillvann, i tillegg til ordinære tilstoppinger påspillvannsnettet, renner til vassdragene i forbindelse med nedbør. Konkrete tiltak vil komme itiltaksplanen.Hendelsen brudd på kloakkledning gjennom Kolbotnvannet (41) kan i ytterste konsekvensmedføre delvis nedtapping av Kolbotnvann og destabilisering av jordmasser i strandsonen(fare for utglidning/ras). Hendelsen vil også kunne gi betydelige kloakkutslipp tilKolbotnvann.Side 53 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøTabell 7.1:Potensielle hendeler på vann og avløpssystemetHendelseVANNKILDEN1. Utslipp av kloakk fra Nordre Follo Renseanlegg til Gjersjøen2. Toksiner i råvannet fra bakterier/alger3. Betydelig tilsig av ugrasmiddel fra gartneri til vannkilden4. Trafikkulykke med farlig gods på vei i nedslagsfeltet (flytende som blandes med vann)5. Trafikkulykke med farlig gods på vei i nedslagsfeltet (oljeprodukter)6. Utslipp av olje/kjemikalier fra verksted7. Lekkasje fra bensinstasjoner og drifstofftanker8. Brudd i dam ved utløpet av Gjersjøen9. Utrasing av fjell/jord i Gjersjøen10. Dumping av avfall i GjersjøenRÅVANNSPUMPING11. Trallebane til Gjersjøen stanser12. Rørbrudd på grunn av steinras i tunnel13. Utfall av ordinær strømforsyning14. Feil i el.inntallasjon pga lynnedslag15. Brann i el. utstyr16. Hærverk/sabotasje pumpestasjon17. Ødeleggelse av inntaksledning(er)18. Tilstopping av inntaksledningVANNBEHANDLING19. Utfall av ordinær strømforsyning20. Feil i el.inntallasjon pga lynnedslag21. Brann i el. utstyr22. Hærverk/sabotasje vannbehandlingsanlegg23. Alvorlig feil ved vitalt teknisk utstyr ved vannbehandlingsanlegg24. Over- eller underdosering av kjemikalier25. Klorlekkasje (HMS-relatert fare): Ikke lenger relevant26. Mangel på nødvendige kjemikalier i vannbehnadlingenVANNLEDNINGER27. Svikt i strømtilførsel til Sønsterud pumpestasjon.28. Brann i el.utstyr i Sønsterud pumpestasjon.29. Brann i el.utstyr i annen pumpestasjon30. Forgiftning med bakterier, radioaktive stoffer etc. på nettet31. Hærverk på nettet32. Svikt i vannforsyningen (pga. plutselig stort forbruk/rørbrudd kombinert med tørkeperiode)33. Kloakk inn i vannledning34. Brudd på vannledning35. Brudd på en hovedvannledning til nordre del36. Brudd på vannledning til område med ensidig forsyning37. Forurensing i høydebassengetAVLØPSLEDNINGER38. Brudd på hovedkloakkledning39. Store utslipp av kloakk til vassdrag/terreng.40. Kloakk strømmer ut i nordenden av Gjersjøen.41. Brudd på kloakkledning gjennom Kolbotnvannet.42. Store kloakkutslipp til Greverudbekken, Tussebekken, Kantorbekken eller Gjersjøen.43. Kloakk stopp44. Svikt i strømforsyning til avløpspumpestasjoner uten nødstrøm.Side 54 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø8. Sammenligning tilstand og mål8.1 Befolkningsutvikling og utbyggingspolitikkKommuneplan for Oppegård kommune 2007 – 2019 angir en nedre og en øvre prognose forbefolkningsøkningen i planperioden, avhengig av antallet nye boliger per år, på mellom 1700– 4800 personer. Det forutsettes at denne nye befolkningen blir tilknyttet det offentligeledningsnettet. Hvis en større boligbygging vil inntreffe i Svartskogsområdet i planperioden,vil områder som har separate avløpsanlegg i dag kunne bli tilknyttet offentlig ledningsnett.Det er utarbeidet et eget notat vedrørende mulige fremtidige scenarioer for fremtidige vannogavløpsløsninger for Bålerud, jf. vedlegg 9.En moderat befolkningsvekst på ca 1 700 personer vil resultere i en teoretisk årlig øktavløpsmengde på ca 125 000 m 3 , eller en økning med ca 3,5 % i forhold til dagens situasjon.En økning av befolkningen med ca 4 800 personer vil tilsvarende resultere i en årlig økningav avløpsmengden med ca 340.000 m 3 , eller ca 9 %. Siden fremmedvanntilførselen utgjør ca50 % av total tilførsel, vil en vellykket strategi med å redusere denne kunne resultere i enmindre tilførsel til renseanleggene selv om befolkningen øker.En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst bare for Oslo på125.000 personer frem mot år 2030. For kommunene som drenerer mot indre Oslofjordforventes en total befolkningsvekst på 200.000 – 300.000 personer innen 2030.Med utgangspunkt i ovennevnte befolkningsprognoser har Fagrådet for vann- ogavløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord (vanligvis bare benevnt ”Fagrådet”) igangsatt enprosess for å utarbeide en ”Strategi 2010” der befolkningsvekst og klimaendringerproblematiseres i forhold til dagens kapasitet på avløpsanlegg med utslipp til indre Oslofjord.Bekkelaget renseanlegg vurderer kapasitetsutvidelse i nær fremtid, og Nordre FolloRenseanlegg har igangsatt tiltak for å utvide slamkapasiteten.8.2 Avløp og vannmiljøPURA-prosjektet har gjennom omfattende studier konkludert med bl.a. følgende:• Eutrofiering som følge av fosfortilførsler er hovedproblemet i Gjersjøvassdraget og ivannområdet for øvrig.• Jordbruket står for de største tilførslene av næringsstoffer som fosfor og nitrogen.Tiltak for å redusere tilførslene er mindre kostbart i jordbruket sammenlignet medtiltak innen kommunalt ledningsnett, tette flater og spredt bebyggelse.• I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det praktisk talt ikke jordbruk. Reduksjon avfosfortilførsler må derfor skje ved prioriterte tiltak på kommunalt avløpsnett,avrenning fra tette flater og innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet.• Rensedammer kan være kostnadseffektive tiltak der forholdene ligger til rette for åetablere slike konstruksjoner, gitt at dammene også fanger opp avrenning fra områdersom gjødsles og/eller bekker som er forurenset av spillvann på avveie. Fosfor somrenner av fra veier og tette flater har en meget lav biotilgjengelighet, hvilket betyr atalger ikke kan nyttiggjøre seg fosforet særlig effektivt, og dersom denne typeoverflatevann utgjør hoveddelen av det som tilføres rensedammen vilkostnadseffektiviteten bli relativt lav. Gjennom en konsekvensanalyse vil man kunneha et godt grunnlag for å vurdere hvor slike tiltak bør prioriteres/gjennomføres.Side 55 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljødirekte rettet mot å fjerne fremmedvann fra spillvannsnettet, men også for å spore kilder tilutslipp av kloakk til bekker og vassdrag.Ovenstående momenter gir viktige føringer for utarbeidelse av Tiltaksplan VA 2010 – 2013.PURA sin tiltaksanalyse har pekt på viktigheten av en bevisst arealforvaltning knyttet motarealplaner, reguleringsplaner og byggesaksbehandling:• Forhindre lukking av bekker.• Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør.• Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag.• Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse medutbyggingsprosjekter.Videre kan samarbeid med skoler, barnehager, frivillige organisasjoner m.fl. knyttet motfriluftsaktiviteter bidra til bevisstheten rundt vannkvaliteten i bekker og vassdrag øker.PURA-prosjektet har pekt på at størsteparten av miljøgiftene som tilføres vannsforekomstenekommer via atmosfæren (og Skagerak/ytre Oslofjord for de marine vannforekomstene), menat det naturlig å se nærmere på evt. uheldige lokale effekter som følger av bl.a. avrenning fraveier og tette flater. Alunskiferdeponiet på Taraldrud er et annet eksempel på forurensningmed lokale effekter. PURA-prosjektet har for øvrig påpekt betydelige kunnskapshull innenmiljøgiftproblematikken, spesielt knyttet mot Bunnefjorden, med tilhørende behov for øktestatlige midler til videre forskning/undersøkelser.Selv om det ikke er påvist høye verdier av plantevernmidler i Gjersjøen, bør man likevel væreoppmerksom på dette da denne drikkevannskilden ligger i nedbørsfeltet til et av landetsviktigste jordbruksdistrikter.Hovedferdselsårene for vei og jernbane ut av Oslo og til utlandet går gjennom nedbørsfeltet tilGjersjøen, og forebyggende tiltak mot akuttutslipp bør ha fokus. En nærmere risikovurdering isamarbeid med Statens Vegvesen, Jernbaneverket/NSB og Interkommunalt Utvalg for Akuttforurensning i indre oslofjord (IUA), herunder bl.a. Nordre Follo Brannvesen, vil værehensiktsmessig for en nærmere tiltaksvurdering. Når ny E6 mellom Taraldrud og Tusenfrydåpner høsten 2009 vil eventuelle utslipp bli fanget opp av egne overvannsystemer. Overvannetføres til Nordre Follo Renseanlegg sin overløpstunnel som har utløp i Bunnefjorden. Langsandre deler av E6 er det egne fangdammer som skal samle opp forurensing fra overvann, og idette lys vil all trafikk som omdirigeres til E6 fra E18 på Gjersjøens vesteside bedresikkerheten mot akutt forurensning av drikkevannskilden.8.3 VannforsyningOppegård vannverk leverer kontinuerlig drikkevann til abonnentene i Ås og Oppegårdkommune innenfor de grenseverdier som fremgår av drikkevannsforskriften. Utfordringene nåog i årene fremover er som følger:• Omtrent halvparten av drikkevannet som produseres ved Oppegård vannverkforsvinner i grøfter og til vassdrag som følge av utette kommunale og privatevannledninger.Side 57 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø• Drikkevannskilden Gjersjøen sin fysiske plassering gjør den svært sårbar for akuttforurensing.• Utslipp fra spillvannsledninger til vassdraget kan teoretisk også medføre atklorresistente mikroorganisamer som Giardia pumpes opp til Oppegård vannverk, oginntil det er installert UV-anlegg i produksjonslinjen har vannverket kun 1 hygieniskbarriere mot denne smittekilden (Drikkevannsforskriften krever 2).• Dersom vannkvaliteten i Gjersjøen skulle forverre seg slik at det blir en oppblomstringav toksiske blågrønnalger, så vil disse algene teoretisk kunne pumpes opp til Oppegårdvannverk. En slik situasjon ville da kreve et nytt behandlingstrinn med aktivt kull slikman for eksempel har i Moss der Vannsjø er drikkevannskilde.• Spylevann og slam fra renseprosessene ved Oppegård vannverk tilføresspillvannsledningen i Skiveien via at fjellhall på 1100 m 3 der en utløpsventil skal sikreen utjevning av vannmengdene. Det er likevel registrert overløp fra spillvannsnettet tilGreverudbekken på grunn av dette spylevannet, og fremtidige løsningsalternativer måutredes nærmere.• Råvannspumpestasjonens fysiske plassering ved Gjersjøen gjør den svært sårbar vedet eventuelt branntilløp. Dersom pumpestasjonen faller ut vil man fra sommeren 2009ha rentvannsbassenger som kan forsyne Ås og Oppegård kommune med vann i ca. ethalvt døgn, deretter må det tas i bruk andre vannkilder. Reduksjon av vannlekkasjer,avtaler med nabokommuner om nødvannsforsyning, med tilhørende uttesting avkapasitet gjennom beredskapsøvelser, vil redusere sårbarheten. Beredskap vedtotalhavari i råvannspumpestasjon må sikres ved å ha separate reservepumper medtilhørende strømaggregat som raskt kan tilkobles og erstatte havarerte pumper.• Vannledninger fra råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk, samt ledninger fravannverket ned til Skiveien og videre mot kommunegrensa i syd, er over 40 år gamle.Eventuell kollaps av disse forsyningslinjene er kritisk da fullgode alternativer ikke eretablert.• Det er fremdeles mange områder som har ensidig vannforsyning.• Utfordringer knyttet mot eventuell kommunal vannforsyning (og avløpshåndtering) påBålerud er beskrevet i eget notat, jf. vedlegg 9. Problemstillingen må utredes nærmere.Side 58 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø9. StrategierStrategier må baseres på dagens status for Oppegård kommunes infrastruktur forvannforsyning og avløpshåndtering, konklusjoner fra PURA-prosjektet og gjennomført ROSanalyse.Klimaendringer, befolkningsvekst og økende interkommunale utfordringer vil også væreviktige premissleverandører når strategier skal legges. Herunder nevnes følgende:• CIENS-rapport 1-2007 ”Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen” konkluderer bl.a.med at ”Årsnedbøren i Osloregionen ventes å øke noe og kraftige regnskyll vil skjehyppigere. Høstnedbøren antas å øke med omtrent 20 prosent, mens sommernedbørenanslås å synke med om lag 15 prosent. Dagens maksimale døgnnedbør, basert på perioden1960-1990, forventes å forekomme 1,5-2,5 gangers så ofte om 100 år. Videre forventesmaksimalnedbør med 100 års gjentaksintervall å kunne øke med mellom 15 og 30 %”.• En befolkningsfremskrivning fra 2008 angir en forventet befolkningsvekst for Oslo på125.000 personer frem mot år 2030. Dette, sammen med forventede klimaendringer, girbetydelige utfordringer med hensyn på vannkvaliteten i både ferskvannsforekomster ogindre Oslofjord som helhet. Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i Indre Oslofjord harderfor satt i gang et utredningsarbeid kalt ”Strategi 2010” som på et overordnet nivå skalta opp kommunenes felles utfordringer på både tilførsels- og renseanleggssiden.Ut fra målene som er beskrevet i kapittel 4 og de problemstillinger som fremgår av dettehovedplandokumentet, legges følgende strategier til grunn for vannforsyningen,avløpshåndteringen og vassdragsforvaltningen i Oppegård kommune:Avløp og vannmiljø• Bruke lovverket aktivt til å sikre best mulig vannkvalitet i vassdragene.• Forhindre lukking av bekker.• Motivere utbyggere/grunneiere til å gjenåpne bekker lagt i rør.• Sikre opprettholdelse og reetablering av kantvegetasjon langs bekker og vassdrag.• Stille krav til overvannshåndtering i anleggs- og driftsfase i forbindelse medutbyggingsprosjekter.• Øke det lokale engasjementet rundt bekker og vassdrag ved samarbeid med skoler,barnehager og frivillige organisasjoner.• Være pådriver i kartlegging av lokale forurensningskilder og i arbeidet med å få tettetkunnskapshull innen miljøgiftproblematikk.• Sørge for at landbrukskontoret i Follo har tilstrekkelige virkemidler, slik at jordbruketblir i stand til å få redusert tilførsler av næringsstoffer til vassdragene.• Videreutvikle samarbeidet innen PURA og Fagrådet innen avløpshåndtering ogvassdragsforvaltning.• Rehabilitere spillvannsledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, fortrinnsvis ivannforekomst 3 og 4.• Drifte ledningsnettet proaktivt slik at forurensningsutslipp til bekker og vassdragminimaliseres, bl.a. ved krav om syning av stikkledninger i byggesaker.• Dokumentere effekt av vannmiljøtiltak gjennom overvåkingsprogrammer.• Sikre høy forurensningsbredskap gjennom kommunal vaktordning og samarbeid innenIUA (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning) i Indre Oslofjord.Side 59 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøVannforsyning• Sikre høy beredskap i vannforsyningen gjennom kommunale vaktordninger, oggjennom avtaler og beredskapssamarbeid med Oslo, Ski og Ås kommune.• Jobbe systematisk og målbevisst for å redusere vannlekkasjer på kort og lang sikt.• Sikre tosidig vannforsyning for nye og eksisterende bolig- og næringsområder.• Rehabilitere vannledninger der det gir størst kost/nytte-effekt, men sett i sammenhengmed fornying av spillvannsnettet.• Proaktivt drift og vedlikehold ved Oppegård vannverk som til en hver tid sikrerdokumenterbare vannleveranser innenfor kravene i Drikkevannsforskriften.Side 60 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø10. Tiltak og økonomiske konsekvenserNødvendige tiltak og økonomiske konsekvenser for Oppegård kommune kan oppsummeressom følger:• PURA sin tiltaksanalyse antyder, med en viss usikkerhet, at man med dagensutskiftningstakt av ledningsanlegg i vannforekomst 3 (Kolbotnvann), med tilhørendebudsjetter, vil nå målet om god økologisk tilstand innen 2015.• For vannforekomst 4 (Greverudbekken) og 5 (Tussebekken) vil det være stor fokus påå fjerne fremmedvann fra spillvannsledningene, men dette vil ikke nødvendigvis betystore investeringskostnader: Grundige undersøkelser må gjøres før det kan trekkeskonklusjoner. Generelt vil reduksjon av fremmedvann forebygge et evt. fremtidigbehov for å utvide kapasiteten på spillvannsnettet.• For vannforekomst 9 (Ås/Oppegård til Bunnefjorden) er det ingen eksisterendekommunaltekniske anlegg i Oppegård kommune, og kostnader for å beskyttedrikkevannsbrønner vil således ikke belaste kommunens budsjetter. Det skal tilføyes atOppegård kommune i dag organiserer slam- og privettømming for beboere i spredtbebyggelse basert på selvkost. En eventuell fremtidig utbygging i vannforekomsten,og/eller nye avløpstekniske samarbeidsprosjekter med kommunene i indre Oslofjord,kan endre dette bildet.• I vannforekomst 2 (Gjersjøen) bør tiltak i jordbruket prioriteres ut fra et kost-/nyttevurdering.Likevel kan det være aktuelt med tiltak i områder som drenerer tilKantorbekken for å bedre forholdene lokalt i bekken og ved dennes utløp til Gjersjøen.• Avløpstekniske tiltak i vannforekomst 1 (Gjersjøelva) prioriteres ikke nå davannkvaliteten i all hovedsak er bestemt av vannkvaliteten i Gjersjøen.• Viktige bekker og vassdrag, inklusive lukkede bekkesystem, bør kartlegges/kartfestes,og det bør settes i gang regulering av Gjersjøelvdalen.• Vannkvaliteten i vannforekomst 20 (Bunnefjorden) er i all hovedsak påvirket avatmosfæriske tilførsler og andre deler av Indre Oslofjord og Skagerak forøvrig.Internasjonale avtaler mellom norske og utenlandske miljøvernmyndigheter ervirkemidler som må på plass for å redusere disse eksterne tilførslene. Når dette er sagt,så er det mulig å forbedre lokale forhold i strandsonen ved å redusere landbaserttilførsler i ferskvannsforekomstene.• Innen vannforsyning ligger hovedutfordringen i dag på høy lekkasjeprosent ogsårbarhet knyttet mot Gjersjøen som drikkevannskilde. Det er ikke grunnlag for å si atkostnadene til drift og vedlikehold vil øke i årene fremover, men nærmereundersøkelser av forsyningskritiske vannledninger slik det fremgår av kapittel 6.2.6.6vil kunne klargjøre dette bildet.Biotilgjengeligheten for fosforet som fremgår av figur 8.2.1 varierer ut fra sektor til sektor.PURA-prosjektet har lagt til grunn følgende biotilgjengelighet:• Jordbruk: 50%• Spredt bebyggelse: 90%• Kommunalt nett: 90%• Tette flater: 10%Figur 10.1 viser hvordan dette slår ut for den enkelte vannforekomst:Side 61 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøFigur 10.1:Dagens fosfortilførsler i vannforekomstene korrigert for biotilgjengelighetTabell 10.1 viser investeringskostnader per kg total fosfor fjernet for den respektive sektor,mens tabell 10.2 viser anslåtte årskostnader. Det er lagt til grunn 40 års avskrivning forinvesteringer på kommunalt ledningsnett og 20 års avskrivning for rensetekniske tiltak(rensedammer og avløpsanlegg i spredt bebyggelse).Tabell 10.1:Sektorvise investeringskostnader for å fjerne ett kg total fosfor. Vannområde PURASektor Investeringskostnad (NOK/kg tot-P) 1)AvskrivningstidInvesteres 2010-2015Jordbruk 5 000 20 årSpredt bebyggelse (SB) 175 000 20 årKommunalt ledningsnett (KL) 500 000 40 årTette flater (TF) 100 000 20 år1) Tabellen viser grovt anslåtte gjennomsnittstall for de ulike sektorene, men det er stor variasjon fra sted til sted grunnetlokale forhold. Investeringskostnader knyttet mot jordbruket baserer seg på at det skal investeres totalt 17 mill kr over en 6-års periode (2,83 mill per år) til hydrotekniske tiltak, og sammen med endret jordbearbeiding skal dette fjerne årlige tilførslerav 3400 kg total fosfor.Tabell 10.2:Sektorvise årskostnader for å fjerne ett kg fosfor. Vannområde PURA.Sektor Årskostnad (NOK/kg tot-P) % biotilg.fosforÅrskostnad (NOK/kgbiotilgj.-P)Investering 1) Drift 2)Jordbruk (J) 440 800 50 2 480Spredt bebyggelse (SB) 15 260 - 90 16 960Kommunalt ledningsnett (KL) 33 230 - 90 36 920Tette flater (TF) 8 720 10 87 2001) Årskostnader for investeringer er beregnet ut fra tallgrunnlaget i tabell 10.1 og en kalkulasjonsrente på 6 %.2) Gode tall for kostnader for fjerning av P i jordbruket foreligger ikke ennå. Tall fra Bioforsk (www.bioforsk.no -Tiltaksveileder for Vanndirektivet) angir en årlig driftskostnad på 250 kr/kg total P fjernet for tiltaket endret jordarbeiding.Dette har vist seg å være et for lavt tall. I våre beregninger er det lagt til grunn et årlig behov for tilskudd i landbruket på ca4,2 mill kr, og en årlig driftskostnad på 800 kr/kg total P fjernet. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)vurderer kostnader for tiltak innen jordbruk i et eget prosjekt. Kostnadene for å fjerne 1 kg fosfor i jordbruket er utvilsomtbetydelig lavere enn for de øvrige sektorene. Endring av driftskostnader for de andre sektorene er ikke beregnet: ForSide 62 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøkommunalt ledningsnett kan dette dreie seg om lavere kostnader til spyling av avløpsledninger, mindre forsikringskostnaderknyttet til kjelleroversvømmelser etc, men dette vil være marginalt i forhold til investeringskostnadene.Tiltaksanalysen har påvist at det er klart billigst å iverksette tiltak i jordbruket, selv etterjustering for fosforets biotilgjengeliget, og man bør derfor starte med tiltak i denne sektoren.Tiltaksanalysen har tatt utgangspunkt i at det er realistisk å fjerne 50 % av fosforet somtilføres vannforekomstene fra jordbruket, og dersom man med dette oppnår den nødvendigeavlastningen som kreves vil det ikke være påkrevet med ytterligere tiltak med hensyn påeutrofieringsproblematikk i ferskvannsforekomstene.Tabell 10.3. Årskostnader for hver vannforekomst for å nå miljømålet innen 2015 (evt. 2021).Nr NavnKommune(r) Totale Årskostnader for tiltak (NOK) 1)vannforekomstJordbruk 2) Spredt beb. Komm. Ledn. Tette flater*** Sum1 Gjersjøelva Oppegård8 680 - 811 477 - 820 157Oslo2 Gjersjøen Oppegård, Ås, Ski 264 740 371 123 614 755 - 1 250 6183 Kolbotnvann Oppegård 620 - 4 344 823 - 4 345 4434 Greverudbekken Oppegård, Oslo,42 780 - 1 744 575 - 1 787 355Ski5 Tussebekken/ Oppegård, Ski,91 140 440 709 3 090 390 * - 3 622 239TussetjernOslo9 Ås/Oppegård til Ås, Oppegård 62 620 598 192 415 375 ** - 1 076 187Bunnefjorden* Mesterparten av de kommunale ledningene for vannforekomst 5 ligger i Ski kommune.** Kommunalt ledningsnett for vannforekomst 9 ligger i Ås kommune.*** Tiltak iverksettes i utgangspunktet ikke grunnet fosforets lave biotilgjengelighet (10 %), men dersomkommunalt avløp på avveie og/eller avrenning fra gjødslede overflater fanges opp kanbiotilgjengeligheten, og dermed kostnadseffektiviteten, øke. Aktuelle områder for etablering avfangdammer/renseparker må utredes nærmere.I vannforekomst 3 (Kolbotnvann) er det i praksis ikke jordbruksaktivitet, og vi ser at så å si altbiotilgjengelig fosfor tilføres fra kommunalt ledningsnett. For å nå GØT innen 2015 må detderfor settes inn tiltak på ledningsnettet der effekten er størst. Eksisterende Tiltaksplan pekerut områder i vannforekomsten med gammelt ledningsnett uten pakninger og der manerfaringsmessig vet at materialkvaliteten er dårlig, eksempelvis gamle betongrør. Grundigereanalyser kan peke ut enkeltsteder på ledningsnettet der det er feilkoblinger, tilførsler avfremmedvann, setninger, fettansamlinger etc. som gjør at disse områdene opprioriteres iTiltaksplan VA 2010 - 2013.Oppegård kommune vedtok i 2005 Tiltaksplan VA 2006 – 2009. Ut fra ovenstående nevntekriterier, samt et sterkt politisk ønske om å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet, har dettemedført at samtlige rehabiliteringstiltak på avløpsnettet de siste 2-3 årene er gjennomført ivannforekomst 3. PURA sin tiltaksanalyse underbygger at dette har vært en riktig strategi dadette gir størst effekt i denne vannforekomsten. Tiltaksanalysen viser at det vil være riktig åfokusere på tiltak innen kommunalt ledningsnett også i vannforekomst 4 (Greverudbekken).Oppegård kommune har satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering av avløpsnettet i perioden2009 – 2012. Satsingen på avløpsnettet som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2009 – 2012vurderes som tilstrekkelig. Det er likevel noen elementer som kan endre dette bildet og somderfor må utredes nærmere:• Spillvannlsledningen i Skiveien, som også fører spylevann fra Oppegård vannverk motNordre Follo renseanlegg (NFRA), er til tider overbelastet slik at Greverudbekken blirforurenset. Daglig leder ved NFRA har overfor Oppegård kommune ytret et ønske omSide 63 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljøat spylevannet fra Oppegård vannverk føres mot Bekkelaget renseanlegg, noe som vilredusere belastningen på NFRA betydelig.• Områder med lite/ujevnt fall og ledningsnett av PVC, har tiltakende problemer medtilstoppinger og tilhørende kjelleroversvømmelser. Eksempelvis er Fløisbonnindustriområde – Ødegaarden et slik område.Oppegård kommune har også satt av 8 millioner kr årlig til rehabilitering avvannledningsnettet i perioden 2009 – 2012. Her videreføres strategien med å rehabilitereledninger av grått støpejern da dette ledningsmaterialet er utbredt i vannforekomst 3 og 4 derden eldste bebyggelsen i kommunen ligger. I tillegg legger Handlingsprogram 2009 – 2012opp til en årlig satsing på opptil 3 mill kr for å sikre tosidig vannforsyning. Dagenssatsningsnivå som nevnt foran vurderes som tilstrekkelig, men følgende elementer kan endredette bildet og må derfor utredes nærmere:• Overføringsledningen til Ås kommune fra Oppegård vannverk har hatt flere lekkasjerog har stedvis betydelige utvendig korrosjon. Ledningen ble lagt på 60-tallet, ogtidspunkt for reinvestering bør utredes nærmere.• Pumpeledningene fra Råvannspumpestasjonen til Oppegård vannverk er også over 40år gamle. Tilstanden bør undersøkes nærmere for å fastsette tidspunkt forreinvestering.Investeringskostnader for å skifte gammelt ledningsnett varierer betydelig avhengig av hvorledningene befinner seg. I Oslo, der man i tillegg til tettbebyggelse har infrastruktur somkabler, fjernvarme, trikkeskinner etc. i umiddelbar nærhet, under og over grøftetraseen, kankostnaden per lengdemeter rehabilitert vann- og avløpsledning komme opp mot 30 000 kr.Kommunene i PURA har oppgitt lavere kostnader enn dette, og i vannforekomst 3 harOppegård kommune, basert på erfaringstall, lagt til grunn kostnader som fremgår av tabell10.3.Tabell 10.3:Rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Erfaringsmessige kostnader i Oppegård kommune.Metode Antall meter* Kr/meter grøft Total sum Kr/Kg **1. Kostnader fulloppgraving VL, SP, OV 25 600 7 500 192 000 000 870 3542. Kostnader no dig metoderkun SP + nye kummer 25 600 2 000 51 200 000 245 4833. Kostnader no dig metoderVL, SP, OV + nye kummer 25 600 4 000 102 400 000 464 189* antall meter spillvannsledninger lagt før 1970 i vannforekomst 3 som ikke er rehabilitert før 2009.** beregnet investeringskostnad for å fjerne ett kilo total fosfor (TP).Det er rasjonelt og vanlig kommunal praksis å skifte alle ledninger og kummer i eksisterendeledningsgrøft når man iverksetter rehabiliteringsarbeider. Likevel er det praktisk mulig å kunrehabilitere spillvannsledningen med en NO-dig løsning, og noen ganger velger man dettedersom vannledningen har en tilstrekkelig lang restlevetid.Når det gjelder Nordre Follo Renseanlegg og Bekkelaget renseanlegg, så er kostnadsøkningeri hovedsak knyttet mot nyinvesteringer. Flere abonnenter som følge av befolkningsøkningenvil helt eller delvis kunne finansiere en kapasitetsutvidelse, men dette må man evt. kommetilbake til når konkrete planer foreligger. Planlagte tiltak ved Oppegård vannverk ligger inne iHandlingsprogram 2009 – 2012 sitt budsjett.Side 64 av 65

Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø11. FinansieringTiltak knyttet mot produksjon og distribusjon av kommunalt drikkevann, samtavløpshåndtering fra abonnentene, finansieres i sin helhet av de til en hver tid gjeldende vannogavløpsgebyrer som beregnes iht. gjeldende lov og regelverk for selvkost. Tabell 11.1 visergebyrutviklingen siden 2006 samt beregnede gebyrer frem mot 2013 for å kunne finansieretiltakene hovedplanen legger opp til.Tabell 11.1Vann- og avløpsgebyr oppgitt i kr/m 3 . Prosentvis økning fra fjoråret oppgitt i parentes.Gebyr (kr/m 3 ) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Vann 9,54 (0) 11,45 (20) 13,74 (20) 16,49 (20) 16,49 16,49 16,49 16,49Avløp 12,65 (0) 14,55 (15) 16,00 (10) 16,00 16,00 16,00 16,00 16,00Utskifting av ledningsnettet regnes som vedlikehold og budsjetteres/utgiftsføres som endriftsutgift. Dersom utskiftingen innebærer påkostning, i form av økt kapasitet eller høyerestandard (utover oppgradering til tidsmessig standard), vil den delen av utgiftene som fører tiløkt kapasitet eller standardheving måtte anses som påkostning, og derved budsjetteres ogregnskapsføres som en investering. Kun investeringer kan gjennomføres ved låneopptak.For å sikre et minimum av utskifting av ledningsnettet må gebyrnivået ta høyde for minst 1 %årlig utskifting av ledningsnettet (forutsatt 100 års levetid).Ved utlegging av nytt ledningsnett sier hovedregelen, som vist over, at utgiften skal dekkes avinvesteringsbudsjettet. Dette vil normalt være en dyrere løsning for innbyggerne ved at det igebyrgrunnlaget skal inkluderes alternativ-/rentekostnad.Utbedring av stikkledninger for vann og avløp, samt avløpsanlegg i spredt bebyggelse,medfører kostnader som ikke kan dekkes inn gjennom gebyrregimet nevnt ovenfor.Tilsvarende gjelder utbedringspålegg knyttet mot fettavskillere, oljeutskillere, nedgravdeoljetanker etc. Husbanken har behovsprøvde støtteordninger som kan komme til anvendelseved pålegg om utbedring av forannevnte private anlegg, og Oppegård kommune bør derfor haen aktiv veilednings- og koordineringsrolle knyttet mot de pålegg som gis.Side 65 av 65