På jakt etter identitet - mitt liv ut av kaoset

Anbefalinger
«Identitetsbygging er høyaktuelt i disse tider. Bakteppet for
boka til Karen er den vanskelige oppveksten som skapte stor
usikkerhet om egenverdi og som førte til brist i hennes selvbilde.
Hun beskriver hvordan hun kom inn i kristne miljøer
og som førte henne i kontakt med likesinnede og som til slutt
endte opp i et forhold til en annen kvinne. Denne boken er
spekket med mange bibelvers som fikk stor betydning for
hennes videre valg i livet. Hennes beskrivelse av hvordan hun
identifiserte seg med Guds Ord gjennom en aktiv bekjennelse
av Ordet er spennende. Det er en gripende beskrivelse av
hvordan en dyp omvendelse gjennom å bekjenne Ordet førte
henne ut i frihet, og det samme gjelder hvor stor kraft og frihet
som ligger i tilgivelse. Denne boken vil gi innsikt og lærdom
og den er ikke moraliserende i sitt innhold. Den understreker
sterkt Guds kjærlighet og frigjøringen som kan skje når en
overlater alt i hans hender og handler på Guds Ord og løfter.
Jeg tror denne boken kan få bety mye for de som søker
etter en trygg identitet som er i overenstemmelse med Guds
Ord og løfter. Den kan også være til god lærdom for alle som
ønsker å lære mer om det komplekse følelseslivet og hvordan
Gud kan gi en trygg identitet gjennom en radikal overgivelse
og bekjennelse av sannhetene i Guds Ord.
Jeg tror denne boken kan gi livsvisdom og bærekraft til
en trygg identitet.»
Asbjørn Simonnes PhD.
Dosent ved Høgskolen for ledelse og teologi

«Denne boken har vi ventet på!
Hver gang jeg har snakket med Karen og hun forteller
om livet sitt og prosessene hun har vært igjennom tenker jeg:
Dette må hele verden få høre! Karen tar oss med inn i sitt liv
og inn i prosessene som førte henne inn i homofil identitet og
ut av det. Hun presenterer ingen lettvint påtatt radikalitet,
men en varm, raus og innsiktsfull formidling av friheten som
kommer av å leve tett på Pappa Gud og la liv og identitet få
formes av Hans ord. Hun våger å sette ord på tilhørigheten
og støtten hun opplevde fra de homofile miljøene når
hun tok skrittet å kalle seg homofil, men også på presset hun
opplevde fra de homofile miljøene både til å «bekjenne seg
som homofil, men også det hun møtte når hun beveget seg
bort fra deres tankegang. Hun setter ord på også den bevisste
strategi fra de homofile organisasjoner til å påvirke både
myndigheter og samfunn inn i sine ideologier. Det er lett å
få støtte om du ønsker deg fra heterofil identitet til homofil
identitet, men betraktelig vanskeligere motsatt. Takk Karen
for motet, innsikten, ærligheten, varmen og troen ordene i
boken din bæres av.»
Leif J Johannesen
Nordic Harvest Mission
«Karen Graaten skildrer på en livsnær og autentisk måte hvordan
hun finner sin identitet i Kristus. Dette er en brennaktuell
bok som jeg anbefaler på det varmeste.»
David Aanje
Hovedpastor og daglig leder
Innlandskirken Livets Senter Hamar
2 På jakt etter identitet

«Boken du nå holder i hånden er et troverdig vitnesbyrd fra en
som har levd som homofil og bekjennende kristen, og erkjent
at hun var blitt ført inn på et villspor. Hennes vei ut av den
åndelige, sjelelige og etiske villfarelse hun var fanget i, er viktig
lesning for den som jakter på sannheten i en forvirret tid.
Hennes vitnesbyrd kan tjene som en advarsel for unge
mennesker om å ikke velge en homofil/lesbisk livsstil fordi
de har næret tanker om at de kanskje har en homofil legning.
Forfatteren er respektfull overfor miljøet hun var en del
av, til tross for at hun er tydelig på at hun måtte forlate miljøet
for å komme ut i frihet.
Denne boken er nyttig lesning også fordi den gir god veiledning
for den som vil være en Jesu etterfølger i en kultur
som har tatt avskjed med bibelsk kristendom.»
Alv Magnus
Tidligere leder for Ungdom i Oppdrag
 3

KAREN GRAATEN
På jakt etter
identitet
Min vei ut av kaoset

På jakt etter identitet
Copyright © Ventura forlag AS 2024
Forsidefoto: Rikke Grevstad Kopperstad
Sats: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag februar 2024
ISBN 978-82-8365-177-5
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet
fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

Innhold
1 – Innledning ............................................................................................. 9
2 – Oppvekst ............................................................................................... 15
3 – Skolegang ........................................................................................... 29
4 – Frelse og nytt liv .............................................................................. 33
5 – Åndsdåp ............................................................................................... 43
6 – Forførelse ............................................................................................. 47
7 – Åpen kirkegruppes historie ...................................................... 53
8 – Er – å være .......................................................................................... 55
9 – Bekjennelse med vår munn ..................................................... 59
10 – Desperat søken og omvendelse .............................................. 65
11 – Dypere omvendelse ....................................................................... 73
12 – Retreat .................................................................................................. 77
13 – Tilgivelse ............................................................................................. 83
14 – Dåp i vann .......................................................................................... 91
15 – Kallet ...................................................................................................... 97
16 – Kjærlighet, følelser og begjær ............................................... 103
17 – Tanker .................................................................................................. 111
18 – Fra død til liv .................................................................................. 119
19 – Kropp, sjel og ånd ....................................................................... 125

8 På jakt etter identitet

– 1 –
Innledning
J
eg ønsker med denne boka å dele noe av det Gud har gjort
i livet mitt etter at jeg, 22 år gammel, møtte Jesus. Det ga
startpunktet til et nytt liv, som i utgangspunktet lå i ruiner.
Livet var som et garnnøste som ikke lenger var et nøste,
men kun en tråd som var dradd helt ut. Bare en haug med
tråd i et eneste kaos.
Men så en dag, kom Jesus inn i livet mitt. Han tok bolig,
fant den ene enden på tråden, og begynte å nøste.
Møysommelig førte han tråden gjennom hindringer og
tette, trange passasjer, løsnet knuter og frigjorde tråden slik
at han kunne surre den, runde for runde.
Etter omkring 10 år, husker jeg at jeg en dag så meg tilbake
og oppdaget at dette kaoset av en tråd faktisk hadde blitt til
et nøste! Eller at dette kaoset av et liv, hadde blitt til et liv.
Sammen med Jesus, som sier at Han er veien, sannheten og
livet, hadde livet mitt tatt form og blitt mitt eget.
Det er disse ti årene som jeg nå vil forsøke å formidle gjennom
å skrive denne boka.
Jeg ønsker å vise hvordan Bibelen, Guds Ord, har virket
Innledning 9

inn på livet mitt og veiledet, leget, og skapt nytt liv. Og da
med et særlig fokus på min vei inn i homoseksualitet og hvordan
Gud har ledet meg ut av det.
Min reise bygger på min egen erfaring sammen med Ham
som er en god hyrde for fårene. Han som sier i Salme 23 at
han leder på rette stier for sitt navns skyld.
Han vil ha fellesskap med oss mennesker. Og vi er skapt til
dette fellesskapet, skapt til å takke og tilbe. Guds kjærlighet
strekker seg ut etter hvert enkelt menneske. «Alt er fra ham,
og til ham er vi skapt» står det i 1 Kor 8,5.
Så er det opp til oss om vi vil ta imot. Kjærligheten trenger
en respons for å være virksom i våre liv. Dens vesen er ikke
å trenge seg på. Jesus sier i Åp 3,20: «Se, jeg står for døren og
banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn
til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»
Og han sier i Joh 10,27: «Mine sauer hører min stemme; jeg
kjenner dem, og de følger meg.»
Jeg har selv vært fårehyrde i 20 år, og erfart to ulike måter
jeg kan få sauene til å gå dit jeg vil.
De kan jages, eller de kan lokkes.
Den gode hyrden går foran og leder. Og det har vært min
vei. Jeg har fulgt Jesus, den gode hyrden, steg for steg, så langt
jeg til enhver tid har sett. I hans lys ser vi lys, og ett steg gjør
at et nytt steg åpenbarer seg. Jeg har erfart at han har ledet
meg på en vei som har ført meg til liv. Og han fortsetter å
lede meg.
Jeg har ikke alltid holdt meg nær til ham, men da har jeg
også fått erfare smerten i å gå meg vill.
Jeg vil dele en erfaring fra min tid som fårehyrde, eller
sauebonde, som vi gjerne sier på godt norsk. Jeg synes denne
historien speiler så godt den gode hyrden som jeg har fått
lære å kjenne:
10 På jakt etter identitet

Jeg hadde sauene på hjemmebeite. De var alltid hjemme på
grønne enger en tid på våren og en tid på høsten. Om sommeren
gikk de fritt i fjellet.
En dag fikk jeg for meg at jeg skulle gå en tur i skogen og
se etter dem. På vei tilbake kom jeg til en bekk som var veldig
gjørmete. Og der får jeg øye på et lam midt i gjørma. Det
hadde sunket så dypt! Bare en smal stripe på ryggen og hodet
var synlig. Antakeligvis hadde det forsøkt å komme seg opp,
men ved å forsøke, hadde det bare sunket dypere og dypere.
Ingen andre sauer var i nærheten. Så det hadde nok stått der
lenge, for mora pleier ikke å forlate lammet med det første.
Jeg heiv meg uti og prøvde å få det opp. Det var strevsomt
med all den tunge gjørma, men langt om lenge fikk jeg dyttet
lammet opp på fast grunn. Det var så svakt, og så tungt
av gjørme at det ikke klarte å stå oppreist, men bare trillet
overende.
Jeg løftet det opp på beina, og støttet det slik at det holdt
seg oppe. Det var litt redd for meg, så jeg prøvde å trekke
meg unna, men det trillet bare over igjen. Etter noen forsøk
fant det balansen, litt svaiende, men det sto da på egne ben!
Fantastisk! Jeg kunne trekke meg litt unna, men var i beredskap
for å kunne hjelpe.
Etter en stund, begynte det så smått å spise gress. Da lot
jeg det være for seg selv en god stund, for da følte jeg meg
rimelig trygg på at dette skulle gå bra.
Men jeg hadde det i tankene, og fulgte med for å se om
det etter hvert klarte å gå og finne igjen resten av flokken.
Og det gjorde det til slutt! Hvilken glede! Jeg kunne se utover
saueflokken, og der, midt iblant dem, gikk et svart lam med
hvit stripe på ryggen og hvitt hode!
Etter som dagene gikk, ble lammet hvitere og hvitere. Og
til slutt skilte det seg ikke lenger ut fra flokken.
Innledning 11

Da jeg ble kristen, fikk jeg en helt ny start. Det var noe
helt nytt! Det var lys! Det var kjærlighet! Bibelen fikk liv, jeg
fikk liv, og livet fikk mening!
Gud var hos meg, og han var i meg! Ufattelig, men virkelig!
Jeg ble selvfølgelig ivrig etter å bli mere kjent med ham
som ga meg dette livet. Jeg skjønte at jeg fant ham i Bibelen.
Fra den dagen, høsten 1975, har Jesus vært min gode hyrde.
Han dro meg opp av fordervelsens grav, som det står om i
Salme 40,2–4, og satte mine føtter på fjell;
«Jeg ventet og håpet på HERREN.
Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud».
Jeg fikk fast grunn under føttene, og lærte meg sakte, men
sikkert å leve livet på nytt, nå med et helt nytt fundament.
Jesus gikk med meg; full av nåde og sannhet!
En sangstrofe av Bjørn Eidsvåg, som beskriver dette godt,
lyder:
«Du løftet meg opp av fordervelsens grav,
Og satte mine føtter på fjell,
Du viste meg nåde, i stedet for krav,
Da fant jeg tilbake til meg selv …»
Men det var ikke så fort gjort å få tingene på plass i praktisk
liv. Jeg hadde dype sår av forkastelse, mindreverdighet, skam
og selvforakt.
Og jeg kom heller ikke inn i noe godt fellesskap, men
12 På jakt etter identitet

måtte søke veien på egen hånd. Det skyldtes nok mye det at
jeg ikke stolte på folk, eller klarte å slippe folk så tett innpå
meg, for mitt mønster var å skulle være den som mestret og
hadde kontroll.
Nå hadde jeg fått erfaring av at Jesus var hos meg og at
han elsket meg. Det var jeg helt trygg på. Så han kunne jeg
alltid gå til. Han ledet meg skritt for skritt.
Etter at jeg hadde vært kristen i tre år, ble jeg fanget av
tanken om at jeg var homoseksuell. Jeg tenkte at det var grunnen
til at livet mitt hadde vært så vanskelig. Jeg kom inn i en
sammenheng hvor det var full støtte for å være åpen om det
og leve det ut, og jeg fikk ganske raskt en kjæreste som jeg
levde sammen med noen år.
Men det førte meg etter hvert bort fra Gud og den nære,
intime relasjonen som jeg hadde med ham de første årene
som kristen.
Å finne tilbake til den livgivende relasjonen, ble etter hvert
min bønn og mitt rop; «Gud, hva er det som skiller oss?» Hva
er i veien? Jeg søkte av hele mitt hjerte. I bibel og bønn først
og fremst, men også sammen med min samboer, og hos andre
som kanskje kunne ha svar.
Det ble begynnelsen på en vei ut av homoseksualiteten.
Fordi jeg helt fra starten av mitt kristenliv fikk «smake og
se at Gud er god» (Sal 24,9), har det hele tiden ligget som en
magnet og en lengsel i meg etter å leve i hans nærhet. Den
kjærligheten og livskraften som Jesus møtte meg med den
første gangen han grep mitt hjerte, har ikke noe annet kunnet
måle seg med. Det er fundamentet for mitt liv, og det har
gitt meg retning, innhold og mening. Jeg verken kan eller vil
leve uten det.
Jeg er ingen teolog, men jeg har gått tre og et halvt år på
bibelskole, pluss fulgt noen kurs i sjelesorg. Bibelen er fortsatt
Innledning 13

den kjæreste boka jeg leser. Så har jeg jobbet endel med retreat,
både på et eget sted som jeg har bygget opp, og på andre
steder i Norge. Og jeg har tatt utdannelse og jobbet som
sykepleier og agronom.
Men den viktigste utdannelsen min er livets skole. Jeg er en
person som er opptatt av praktisk og ekte liv, og er lite glad i
forestillinger og ytre fasader. Med det har jeg gjort meg mange
erfaringer på godt og vondt. Men Gud har vært med meg,
og i det hele har det vært en fantastisk reise. Uten hans hjelp
og kraft hadde jeg ikke levd i dag. Jeg er evig takknemlig for
at han plukket meg opp av fordervelsens grav og satte mine
føtter på fjell. På klippen Kristus.
Dette må nødvendigvis bli en erfaringsbasert og personlig
bok. Det jeg forteller om familien min, gjør jeg for å belyse
hva som har formet meg, og viktige hendelser i forbindelse
med det. Det er min subjektive opplevelse, og kan umulig si
alt om min familie og oppvekst. Men, det er nå engang slik
at det er vår subjektive opplevelse og erfaring som setter spor
og gjør oss til den vi er.
Og litt av det samme kan jeg si om Bibelen. Den er en så
fantastisk rik og mangfoldig bok, at jeg bare kan referere stykkevis
og delt. Men de ordene som jeg refererer ifra Bibelen,
er ord som har blitt til liv for meg. Ord som jeg har erfaring
med. Levende og skapende ord.
Bibelens Ord har vært, og er fortsatt, en lykt for min fot
og et lys på min sti, som det står i Salme 119,105.
14 På jakt etter identitet

– 2 –
Oppvekst
Jeg har vokst opp midt i turisttrafikken på Sjusjøen, sammen
med far, mor, tre søsken og hund. Vi hadde kafé og butikk.
Kaféen var sentral, for der, på kjøkkenet, hadde vi måltidene
våre, sammen med mange som til tider jobbet hos oss. Ved
serveringsdisken, og inne på kafeen, traff vi mye folk. Om
kveldene fungerte kaféen som møtested for ungdom. Vi hadde
alkoholservering, med alt som det dro med seg.
Tidlig fikk vi ungene lære oss å hjelpe til, så vi var en del
av alt som foregikk. Alt foregikk jo hjemme hos oss, og det
var ikke noe særlig skille mellom arbeid og privatliv.
I kafébygget hadde vi vår private stue, mens soverommene
var i samme huset som butikken. Den ble for øvrig bygget
helt i starten av familielivet, og det var nok en lettelse for mor
å få oss ungene litt mer unna sin arbeidsplass, som primært
var kjøkkenet. I de travleste sesongene hadde vi barnepike
som passet oss.
MOR
Mor giftet seg inn i fars bedrift. Hun var utdannet kokk, og
var ei svært driftig og flink dame. Hun bakte, laget mat til
Oppvekst 15

kafeen, gjorde innkjøp, hun kjøpte håndkle-stoff på rull og
sydde håndklær, sydde gardiner, og reparerte alt som trengtes.
Klær til oss ungene sydde hun også. Hun vasket klær og sengetøy
i lange baner. Jeg husker godt når hun hadde vaskedag,
og lukta av rent, dampende tøy oste opp fra vaskekjelleren.
Hun hadde en svær varmrulle som hun kjørte sengetøy og
håndklær igjennom, så det ble glatt og fint. Noen ganger fikk
hun hele dyreskrotter i hus som hun parterte og laget mat av.
Medisterkaker og karbonader i lange baner. Eller masse brett
med wienerbrød og rundstykker som ventet på å komme i
ovnen. Hun jobbet dagen lang, plystret og sang og pratet med
folk som kom og gikk.
Hun sørget også for mat, husrom, disiplin og arbeidsveiledning
til de som bodde og jobbet hos oss. Hun var skarp og
bestemt, men ble godt likt av de som ville lære og var flinke
til å jobbe.
FAR
Det var jo perfekt for far å få et rivjern av ei kone til å være
med og ta hånd om alt han fram til da hadde bygget opp. Han
likte bedre å holde seg litt mer bak kulissene, med utvikling,
bygg, vedlikehold, regnskap, og å prate med folk. Han var en
mester i å reparere ting og tang, og sto heller ikke tilbake for
å hjelpe hyttefolk når de var i knipe.
Far hadde vært ‘ungkar og spellemann’ i mange år da han
giftet seg med mor 40 år gammel. Det var stas for ham å
få mange barn, og arvinger. Far var snill, men han tilhørte
den gamle skolen, og hadde ikke mye del i oppdragelsen av
oss. Han jaktet og fisket, plukket multer, og drev forretning.
Dessverre satte han altfor stor pris på en dram eller ti, sammen
med familiemedlemmer, venner, eller alene. Det var ugreit.
16 På jakt etter identitet

Men mor og far hadde et godt og respektfullt forhold seg
imellom, og det var en god ting som jeg har fått med meg.
Likestilt i liv og arbeid, selv om de gjorde helt forskjellige ting.
I løpet av fem år får de altså fire barn. Jeg kom som nummer
tre. Ikke så vanskelig å skjønne at det var en krevende
øvelse for mor, med fire barn midt i det å være daglig leder
av en kafé. Det kan jeg si i dag, fordi jeg har fått nåde til å
tilgi og legge ting bak meg. Men i oppveksten var livet mitt
veldig kaotisk, og forholdet mitt til mor var svært vanskelig.
BROREN MIN
Det skilte ett år mellom meg og broren min. Vi var i midten,
med en søster på hver side. Og vi ble de aller beste venner, og
han ble min store helt.
Så fra vi var helt små, hang vi mye sammen. Vi fant på all
verdens spillopper og ble kalt Knoll og Tott, hvis du kjenner
til den tegneserien. Broren min var ofte hjernen bak ting vi
fant på, og jeg satte det ut i drift, eller vi gjorde det begge. Vi
var bare tre og fire år første gang vi forsøkte å rømme. Han
kjørte trehjulssykkelen, og jeg satt bakpå. Og fra der vi bodde,
hadde vi stort sett syv kilometer med utforbakke, så det gikk
unna. Men til slutt kom melkebilen kjørende og tok oss med
hjem igjen!
Mor hadde ingen sjanse til å klare å følge med oss. Hvis
det ble lenge stille fra vår kant, ante hun mistanke om at noe
var på ferde. Som en gang vi var i full sving med å bære aske
ut av vedovnen og kaste det på en skyvedør i stua vår. For der
var det litt trekk i underkant av døra, så da virvlet asken fint
opp og la seg utover rommet! Eller vi tok en flott kjole med
mye tyll og stoff og klippet opp for å lage telt.
Etter hvert som vi ble litt større, hadde vi hele Sjusjøen
Oppvekst 17

som vår lekepark. Naturen var et eldorado, både sommer og
vinter, vi krysset Sjusjøvannet på skøyter og gjemte oss for å
smugrøyke. Hoteller med betjeningsboliger var det flere av,
og hytter, og ikke minst alle våre egne store hus med loft og
kjellere. Under kiosken kunne vi være gjemt under gulvlistene
der folk sto – for det kunne jo hende at de mistet penger ned
i sprekken … Vi hadde også et hus til postkontoret, hvor
det ellers også var noen spennende rom som vi kunne boltre
oss i uten at det var noen voksne der. Likeså i kjelleren hvor
vaskekjelleren lå. Der var det en smal sprekk som bare vi kom
igjennom, og inn til et lite rom under ei trapp. Da hendte det
at vi stjal ølflasker fra øl- og vinkjelleren og satt der og drakk.
Tilsynelatende var det ingen som noen gang merket det. Vi
var ikke særlig gamle, kanskje rundt 10 år gamle.
Jeg foretrakk å bygge modellfly framfor å leke med dukker
eller lignende. Kjøre togbane og bilbane hos en kamerat av
oss, var helt topp. Og jeg orienterte meg helt etter broren min,
men også etter far. Jeg lærte av dem. Etter hvert ble det moped
og snøscooter, og det var stort sett full fres. Jeg lærte tidlig å
kjøre traktor også, og brøytet snø på den store gårdsplassen
som vi hadde.
SØSTRENE MINE
Den eldste søstera mi var tre år eldre enn meg. Hun var mange
hestehoder foran. For meg levde hun i en helt annen verden.
Hun kjempet for å være størst, først og best. Best på skolen og
flinkest med alt. Ja, det lønte seg jo det for å få oppmerksomhet
hjemme hos oss. Da kunne hun høste ros og kjenne seg
verdifull. Og etter hvert som hun ble litt eldre, ble det viktig
for henne å være kjekk og pen og innbydende for gutta. Allerede
16 år gammel fikk hun fast kjæreste, og da hun så vidt
18 På jakt etter identitet

var fylt 18 år flyttet hun til Oslo. Dermed forsvant hun, og
var ute av bildet.
Jeg har ingen opplevelse av kontakt med henne da jeg
vokste opp. Bortsett fra det at jeg levde i en slags konstant
mindreverdsfølelse i forhold til henne.
Lillesøstera mi kunne søke seg til henne, men det gjorde
aldri jeg.
Den yngste søstera mi var to år yngre enn meg. Hun klarte
på forunderlig vis å innynde seg hos mor og få god oppmerksomhet.
Men så hadde hun også en helt annen personlighet
enn min eldste søster og meg, som hadde mer av mors likhet.
Hun ble litt rund og lubben, og var stille og beskjeden. Hun
har selv sagt i ettertid at fordi hun var så sjenert og også minst,
trakk hun seg mer unna når det var fest og mye folk. Og at
det nok reddet henne fra mange traumatiske opplevelser.
Det var som om det var vanskelig for meg å ha et eget liv
sammen med søstrene mine. Jeg passet på ingen måte inn i
deres verden.
Jeg trodde i lang tid at storesøstera mi var den helt perfekte.
Hun var den flinke som hadde alt på stell og hadde svar på
alle spørsmål. Hvis det var noen andre stemmer enn mor sin
som skulle fram, så måtte det være hennes.
MITT LIV
Så her levde jeg innimellom familie, ansatte, turister, bygdefolk,
og de ‘reisende’, som vi kalte de som kom for å selge
varer. Mye av det foregikk inne på kjøkkenet, for mor ba ofte
folk inn på kaffe.
Det var også noen flere barn i strøket, barn av de som drev
hoteller, men også noen få ellers som hadde sin arbeidsplass
på fjellet. Vi var vel omtrent bare ett barn i hver årgang. Til
Oppvekst 19

sammen rundt 15. Og totalt var det ca. 100 fastboende på
Sjusjøen på den tiden.
Det var store forskjeller gjennom året. Masse folk i ferier
og helger, og ellers lite.
De som jeg sto nærmest, var som sagt broren min, og
hans bestevenn. Og vi hadde også en annen kamerat som vi
var endel sammen med. Han hadde tilgang til et hotell med
svømmebasseng og badstue, foruten en lang fløy med rom for
ansatte. Det var et spennende sted, og mange krinkelkroker
å leke og gjemme seg i.
For å komme til skolen, måtte vi kjøre syv kilometer med
buss.
Det er mye jeg ikke husker fra barndommen. Men enkelte
hendelser og bilder har satt seg fast. Noe av det første jeg erindrer,
var en gang på kjøkkenet. Husker ikke foranledningen,
men noe vondt hadde skjedd med meg. Jeg fant mor, og dro
i skjørtekanten hennes for å få kontakt og hjelp. Hun sto sikkert
midt oppe i travelhet som hun pleide, og bare skjøv meg
unna. For hun hadde ikke tid.
I ettertid har hun også fortalt meg at hun kunne bare
sette meg i lekegrinda, for jeg var så snill. Og hunden passet
på meg. Lekegrinda sto ute utenfor kjøkkenvinduet, dermed
gikk det jo an å følge med litt. Ikke å undre seg på at hunder
har betydd mye for meg.
Men det som mor nok ikke så, var de gangene jeg ble
utsatt for fulle menn og unge gutter. Jeg kan huske seksuelle
overgrep fra jeg ble litt større, men også delvis episoder fra
jeg var helt liten.
Hvor skulle jeg gå når verken mor eller far var tilgjengelige,
eller storesøster?
Jeg opplevde mors enetale nærmest som overgrep. Det
var liksom ikke plass til noen annens tale, slik jeg hørte det.
20 På jakt etter identitet

132 På jakt etter identitet

«Veien jeg har gått, har jeg gått alene med Gud. Ingen har forsøkt
å presse eller overbevise meg i spørsmålene rundt homofili
og identitet. Men jeg har fått en dyp overbevisning fra Gud. Jeg
opplever det som et ansvar å formidle videre det som jeg selv
har fått se og erfart.»
Med stor sorg har Karen Graaten sett hvordan Bibelens troverdighet
blir revet ned av stemmer som fremmer et annet
syn på samliv og ekteskap enn det som til alle tider har vært kirkens
klassiske syn. Bibelen er klar, men når vi begynner å stryke
det som ikke passer oss, bryter vi ned dens autoritet og kraft, og
alt blir tåkete.
Vi lever i et land med lovfestet ytringsfrihet. Det skulle man
knapt tro i spørsmålene rundt kjønnsidentitet. Nå våger mange
knapt å ha noen mening om saken i det offentlige rom, bortsett
fra de som heiser regnbueflagget. Men det finnes mange andre
stemmer i vårt land som gråter over utviklingen, og som aldri
kommer til orde uten å møte massiv motstand.
Karen Graaten ønsker med denne boken å gjøre det enklere å
følge Bibelen. Hun håper også at kirkeledere kan forstå tematikken
bedre gjennom hennes vitnesbyrd.
«Denne boken gir god veiledning for den som vil være en Jesu etterfølger
i en kultur som har tatt avskjed med bibelsk kristendom.»
Alv Magnus
Tidligere leder for Ungdom i Oppdrag
WWW.VENTURAFORLAG.NO