anbefalte retningslinjer for kapteinshåndbok - NWEA

ANBEFALTE RETNINGSLINJER 

FOR 

KAPTEINSHÅNDBOK – 

OPERASJONSMANUAL FOR 

OFFSHORE SERVICE FARTØYER 

NORSK SOKKEL

Nr.: Gjeldende fra dato: Revisjon nr: Rev. dato: Side: 2 

__________________________________________________________________________ 

INNHOLD: 

1 Hierarki over retningslinjer for fartøyoperasjoner .................................................3 

2 Formål, gyldighetsområde, utgivelse og oppfølging .............................................4 

2.1 Formål ........................................................................................................................4 

2.2 Gyldighetsområde ......................................................................................................4 

2.3 Utgivelse og oppfølging ..............................................................................................4 

2.4 Definisjoner og forkortelser brukt i offshore relatert sammenheng..............................4 

3 Ansvar og roller ........................................................................................................11 

3.1 Kapteinens ansvar......................................................................................................11 

4 Krav til fartøy, bemanning og utrustning................................................................11 

4.1 Krav til fartøy ..............................................................................................................11 

4.2 Krav til bemanning - trening og øvelser .....................................................................12 

4.3 Krav til ROV / Prosjektfartøy.......................................................................................12 

5 HMS ...........................................................................................................................13 

5.1 Generelt......................................................................................................................13 

5.2 Rapportering av uønskede hendelser.........................................................................13 

5.3 Varsling og rapportering av varslingspliktige hendelser ..............................................13 

5.4 Observasjon og rapportering av miljømessige forhold ................................................13 

5.5 Utslipp og forbrenning innenfor sikkerhetssonen ........................................................13 

6 Forsyningstjeneste...................................................................................................14 

6.1 Dekkslast – last i lastebærere.....................................................................................14 

6.2 Lasting og lossing – ved forsyningsbase, kaianlegg, tankanlegg, etc. ........................15 

6.3 Når været er dårlig (marginale værforhold) på feltet ...................................................16 

6.4 Operasjonelle krav for operasjon innenfor sikkerhetssonen .......................................17 

6.5 Personelloverføring med MOB-Båt .............................................................................19 

7 Beredskapstjeneste..................................................................................................19 

7.1 Generelt......................................................................................................................19 

7.2 Nærstandby:...............................................................................................................20 

7.3 MOB Båt/Daughter Craft/Fast Rescue Craft m/utstyr .................................................20 

7.4 Tankskipsassistanse ..................................................................................................21 

7.5 Oljevern......................................................................................................................22 

7.6 Vakttjeneste................................................................................................................23 

7.7 Fartøy på Kollisjonskurs .............................................................................................23 

8 Rapporteringsrutiner (drifts – og operasjonsmessige) .........................................24


__________________________________________________________________________ 

1 Hierarki over retningslinjer for fartøyoperasjoner 

Hierarki over retningslinjer for fartøyoperasjoner 

Nivå 1 

Nivå 2 

NWEA, retningslinje for Nordsjøen 

(Danmark, Nederland, Norge og Storbritannia) 

www.nwea.info 

OLF Kapteinshåndbok for operasjoner på norsk sokkel 

www.olf.no 

A. Generelle krav 

B. Selskapsspesifikke krav 

1. Krav som ikke er dekket i overliggende retningslinjer, så som UHF 

frekvensplan, krav til daglig rapport og RUH rapportering 

2. Datakort (Data card) for alle offshore innretninger, faste og flyttbare. 

3. Datakort for hver enkelt forsyningsbase, så som kaianlegg, VHF/UHF og 

telefonnumre.


__________________________________________________________________________ 

2 Formål, gyldighetsområde, utgivelse og oppfølging 

2.1 Formål 

Formålet med denne håndboken er å gi besetningen om bord på offshore service fartøyer 

som opererer på norsk sokkel, retningslinjer og informasjon knyttet til de funksjoner 

fartøyene skal utføre Denne håndboken må ses i sammenheng med NWEA retningslinjene, 

og utfyller og presiserer disse. Ved avvik har denne håndboken fortrinn. 

2.2 Gyldighetsområde 

Gjelder for offshore service fartøy, i forbindelse med samhandling med base og offshore 

innretninger, innen område maritim logistikk norsk sokkel. 

2.3 Utgivelse og oppfølging 

OLF og NR er ansvarlig for utgivelse og oppdatering av dokumentet. Operatørspesifikke 

krav tas inn som separate vedlegg til dette dokumentet. 

Dokumentet skal være gjenstand for oppdatering med faste intervaller, minimum annet hvert 

år. 

Note: Dersom en av de ansvarlige for dokumentet, OLF eller NR, finner det hensiktsmessig 

og/eller nødvendig kan dokumentet bli gjenstand for oppdatering utenom de faste 

intervallene. 

2.4 Definisjoner og forkortelser brukt i offshore relatert sammenheng 

2.4.1 Definisjoner 

Ankerhåndterings- 

tjeneste: Tjeneste som omfatter oppankring av installasjoner, utskifting av 

ankre, presetting av ankre, for- og etterarbeid knyttet til oppankring/ 

ankringsoperasjoner. 

Base: Kaianlegg med logistikkstøtte som er dedikert for 

petroleumsvirksomhet. 

Baseselskap: Den som eier eller forestår driften av en base.


__________________________________________________________________________ 

Beredskapsfartøy: Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og 

ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt 

installasjoner. 

Beredskapstjeneste: Tjeneste som omfatter oppgaver i forbindelse med fare- og 

ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt 

installasjoner. 

Broprosedyre: Prosedyrer som beskriver oppgavefordeling (ansvar & rolle) for 

navigatørene på broen, når det er to eller flere navigatører på vakt 

samtidig. 

Bridge Resource 

Management (BRM): Trening i ledelse og kommunikasjon for kapteiner og navigasjons 

offiserer i forbindelse med utførelse av arbeidsoppgaver på bro, i 

normal og nødssituasjoner. 

DP-operasjon: Automatisk posisjonering av et fartøy eller installasjon ved hjelp av et 

dynamisk posisjonerings system, som opprettholder valgt posisjon 

innenfor en definert bevegelseskarakteristikk fra en gitt senterposisjon 

utført med fartøy eller installasjon som møter krav i henhold til IMO 

regelverk (ref. IMO MSC/Circ.645 Guidelines for vessels with dynamic 

positioning system). 

Entringssonen: 3 nautiske mil rundt en installasjon. Der Operatørselskap har etablert 

maritimt kontrollsenter, overvåkes all maritime aktivitet og trafikk i 

området fra dette kontrollsenteret. 

Fartøy på 

kollisjonskurs: Kurs som skjærer installasjonens sikkerhetssone og genererer rød 

alarm 

Forsyningstjeneste: Tjeneste som omfatter transport av gods inkl. last i bulk til 

installasjoner offshore. 

Før jobben samtale: Gjennomgang av jobben og risikomoment med involvert personell før 

arbeidet starter ref NWEA kap. 7.4 ”toolbox talk” 

Innretning: Installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel 

ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum 

i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er 

bestemt 

Innseilingssonen: 10 nautiske mil rundt installasjonen. Der operatørselskap har etablert 

maritimt kontrollsenter, overvåkes området rundt installasjonen(e) 

spesielt, med tanke på fartøy som kan komme på kollisjonskurs.


__________________________________________________________________________ 

Maksimal bølge- 

Høyde: Maksimal bølgehøyde svarer til den høyeste bølgen man kan vente 

ved passasje av 1000 bølger. Maksimal bølgehøyde blir vanligvis ikke 

oppgitt i varslene, men kan anta at den er 1.5 til 2 ganger høyere enn 

signifikant bølgehøyde. 

Laste-/losse 

operasjon: Tjeneste som omfatter bruk av offshore kran eller transfer av 

bulklaster mellom fartøy og installasjon, annet fartøy, kai anlegg/base. 

Korte opphold langs en installasjon for å hente/levere post, 

dokumentasjon, kart, etc. regnes ikke i denne håndbok som en laste- 

eller losseoperasjon. 

”Nødvendige 

Sertifikater”: Gjelder navigatører og maskinister om bord i offshore service fartøy. 

Det vil si at navigatørene og maskinistene innehar de sertifikater som 

er nødvendig for å føre fartøyet / bekle den stilling vedkommende er 

mønstret i om bord i fartøyet og som er i henhold til NMD/STCW krav 

for gjeldende fartøy/fartøy type og størrelse, ytelse på hoved- og/eller 

generatormotorer. 

Offshore service 

fartøy: · Fartøy som er engasjert i forsyning, ankerhåndtering og/eller 

beredskap i forbindelse med leting, utbygging, produksjon og avvikling 

offshore. 

NB: Fartøy som utfører ROV-operasjoner eller oppdrag innen området 

sub-sea installasjoner, med unntak av dykkerfartøy, dekkes også av 

denne retningslinje. 

Områdeberedskaps- 

tjeneste: Beredskapsfartøy, som er utrustet for å dekke flere installasjoner 

innenfor samme geografiske område (for eksempel Troll-Oseberg, 

Tampen (Statfjord, Gullfaks) (Sleipner, Volve), Haltenbanken 

(Draugen, Heidrun, Åsgard (A, B og C)) 

Operatør: Den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av 

petroleumsvirksomheten. 

Plattformsjef: Ansvarshavende om bord på en offshore innretning. 

Plattformtid: Den tiden fartøyet befinner seg innenfor sikkerhetssonen. Det vil i 

praksis si tidspunktet når fartøyet entrer sikkerhetssonen til tidspunkt 

når fartøyet forlater sikkerhetssonen.


__________________________________________________________________________ 

Ptil: (Petroleumstilsynet) er underlagt Arbeids- og 

inkluderingsdepartementet (AID) og har myndighetsansvar for 

sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten på 

norsk sokkel. 

Rettighetshaver: Fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter 

petroleumsloven eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til 

undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Dersom en tillatelse 

er gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver 

omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltaker (OD 

def.) 

Risiko: Den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø 

og økonomiske verdier. Risiko kan uttrykkes kvantitativt på flere 

måter, men vanligvis ved frekvens av (sannsynlighet for) og 

konsekvens av de uønskede hendelser 

Risiko = f (Sannsynlighet x Konsekvens) 

Risikoelementer: Alle forhold som direkte eller indirekte kan forårsake skade på 

personell, miljø eller materiell under alle faser og aktiviteter som 

arbeidsoppgaven /operasjonen omfatter. 

Risikoanalyse: En systematisk analyse, studie, kartlegging av risiko. Risikoanalyse 

benyttes gjerne i forbindelse med prosjekter, nye anlegg/-fartøy, større 

modifiseringer av eksisterende anlegg/fartøy, vesentlig endringer på 

eksisterende utstyr (inkl. fartøy), men ikke begrenset til dette. 

Signifikant bølge- 

høyde (Hs): I varslene for havområdene inngår som regel et varsel om 

bølgehøyde. Forventet signifikant bølgehøyde blir da oppgitt i meter. 

Med bølgehøyde menes vertikal avstand mellom bølgetopp og 

etterfølgende bølgedal. 

Signifikant bølgehøyde er definert som middelverdien av den 

tredjedelen av bølgene som er høyest i en periode på 20minutter. 

Sikkerhetssonen: Et geografisk avgrenset område med forbud mot eller begrensninger 

med hensyn til opphold, gjennomfart eller operasjoner av 

uvedkommende fartøy, det vil si fartøy som ikke inngår i 

rettighetshaverens petroleumsvirksomhet eller som ikke er gitt full eller 

begrenset adgang av myndigheter eller rettighetshavere, deriblant også 

luftfartøy. 

Med mindre Kongen bestemmer noe annet, strekker sonen seg fra 

havbunnen til maksimalt 500 meter over høyeste punkt på en innretning


__________________________________________________________________________ 

i vertikalplanet. Horisontalt strekker sonen seg 500 meter ut fra 

innretningens ytterpunkter, der denne til enhver tid befinner seg. 

Sonen begrenser ikke aktivitet som er særskilt tillatt etter lov om 

petroleumsvirksomhet eller som er utøvelse av offentlig myndighet. 

Note: For noen innretninger på norsk sokkel kan ytterpunkt av 

innretningen regnes fra konstruksjoner og/eller innretninger på 

havbunnen. Slike spesielle forhold skal være beskrevet i data 

ark for den enkelte innretning. 

Sikker Jobb 

Analyse (SJA): En systematisk kartlegging og gjennomgang av alle risikoelementer i 

forkant av en konkret arbeidsoppgave/operasjon, slik at tiltak kan 

iverksettes for å fjerne eller kontrollere de identifiserte 

risikoelementene under forberedelsene til og under gjennomføring av 

arbeidsoppgaven/operasjonen. 

Teknisk redundans: Den evne/mulighet som ligger i en komponent eller ett system til å 

opprettholde eller reetablere sin funksjon når en feil oppstår. 

Uønsket hendelse: En uønsket situasjon som kunne føre til eller fører til ressurstap 

Vaktfartøy: Fartøy som utfører tilsyn/overvåking av skipstrafikk rundt ubemannede 

installasjoner og/eller undervannsinstallasjoner/rørledninger. 

Note: Vaktfartøy er ikke definert som ”offshore service fartøy” i denne 

håndbok. 

Varslingspliktig 

Hendelse: Fare- og ulykkessituasjoner som har ført til, eller under ubetydelig 

endrede omstendigheter kunne har ført til 

a) alvorlig og akutt skade, 

b) akutt livstruende sykdom, 

c) alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller andre 

barrierer, slik at innretningens integritet er i fare, 

d) akutt forurensning.


__________________________________________________________________________ 

2.4.2 Forkortelser 

A/H Ankerhåndtering 

AHTS Ankerhånterings, – slepe- og forsyningsfartøy 

AIS Automatic Identification System 

ATA Actual Time of Arrival 

ATD Actual Time of Departure 

AT Arbeidstillatelse (Work Permit) 

BRM Bridge Resource Management 

CPA Closest Point of Approach (nærmeste punkt for passering) 

DFU Definerte Fare – og Ulykkessituasjoner 

DP Dynamisk Posisjonering 

DSL Direct Shuttle Loading system (lastesystem for direkte lasting av 

skytteltankskip, ved hjelp av bøye (STL) som trekkes opp i en kon i skipets 

bunn og kobles til en kobling inne i skipet. System for direkte lasting finnes på 

Heidrunfeltet på Haltenbanken) 

ETA Estimated Time of Arrival (estimer ankomsttid) 

ETD Estimated Time of Departure (estimert avgangstid) 

FMEA Feil-Modi-Effekt-Analyse 

HMS Helse, Miljø & Sikkerhet 

HRS HovedRedningsSentralene 

HRS SN Hovedredningssentralen, Sør-Norge (sør for 65 nordlige breddegrad, 

lokalisert på Sola) 

HRS NN Hovedredningssentralen, Nord-Norge (nord for 65 nordlige breddegrad, vest 

for 32 lengdegrad, lokalisert i Bodø 

IMCA International Marine Contractors Association 

IMGD International Maritime Dangerous Goods code 

IMO International Maritime Organization 

ISM Internation Safety Management code 

ISPS International Ship and Port facility Security code 

n.m. Nautisk mil (def. som 1 meridianminutt ~ 1852 meter 

NWEA Guidelines for the Safe Management of Offshore Supply and Rig Move 

Operations 

OD Oljedirektoratet 

OLF Oljeindustriens Landsforening 

OLS Offshore Loading System (neddykket lastesystem, bestående av en svivel på 

havbunnen, slange med en oppdriftsbøye ca. midt på. Kobles til 

skytteltankskipets baugkobling. Benyttes på Statfjordfeltet , OLS A og OLS B. 

PMS Power Management System 

Ptil Petroleumstilsynet 

ROT Remotely Operated Tool (fjernoperert verktøy) 

ROV Remotely Operated Vehicle (fjernoperert farkost) 

RUH Rapport om Uønsket Hendelse 

SD Sjøfartsdirektoratet 

SFT Statens Forurensningstilsyn 

SJA Sikker Jobb Analyse


__________________________________________________________________________ 

SKR Sentralt Kontroll Rom 

SPM Single Point Mooring (overflate lastebøy, lasteslange henger i en bom. 

Benyttes i dag på Statfjord (SPM C), Gullfaksfeltet (SPM 1 og SPM 2) og 

Draugen feltet. 

STL Submerged Turret Loading (nedsenket/undervanns lastebøye, benyttes i dag 

på Heidrun feltet, Njord (Njord B) og Åsgaard (Åsgard c) 

TLP Tension Leg Plattform (strekkstagplattform) 

STCW International Convention on Standards of Training, Certification and 

Watchkeeping for Seafarers 

TCPA Time to Closest Point of Approach (tid til nærmeste punkt for passering) 

VSKTB Virksomhetens Spesifikke Krav Til Beredskap 

VTMIS Vessel Traffic Management & Information Service: Planleggings- og 

informasjonsdatabase for forsyningskjeden 

WGS84 World Geodetic System 1984. Alle geografiske koordinater i dette 

dokumentet er oppgitt i WGS84. 

WOP Waiting On Platform 

WOW Waiting On Weather


__________________________________________________________________________ 

3 Ansvar og roller 

3.1 Kapteinens ansvar 

Kapteinen på offshore service fartøy i tjeneste på norsk sokkel har blant annet følgende 

ansvarsområder: 

• Følge retningslinjene i NWEA , (Kapteinshåndbok) - Operasjonsmanual for 

Offshore Service Fartøy på Norsk Sokkel. og kontraktuelle krav, samt sørge 

for at mannskap om bord har tilstrekkelig kunnskap om disse. 

• Være proaktiv og fortløpende vurdere forbedringer i forhold til de operasjoner 

som til enhver tid gjennomføres 

Note: Intet i denne operasjonsmanual begrenser det ansvar som kapteinen er 

pålagt i henhold til nasjonale og/eller internasjonale lover, forskrifter og 

konvensjoner, eller reders instrukser. 

4 Krav til fartøy, bemanning og utrustning 

4.1 Krav til fartøy 

Offshore Service Fartøy (OSV) som planlegges benyttet i forbindelse med offshore 

relaterte aktiviteter dekket av denne operasjons manualen, skal minimum møte 

teknisk krav til fartøy og utstyr beskrevet i NWEA. 

For fartøy som ikke oppfyller minstekravet med hensyn til teknisk redundans, skal 

reder utarbeide spesifikke operasjonsbegrensninger for fartøyet. 

Operasjonsbegrensningene skal dokumenteres og understøttes av en FME-analyse 

(ref. OLF dokument, Retningslinjer for Akseptkriterier for offshore service fartøy, kap. 

4.3 feil-modi-effekt-analyse). Det skal verifiseres at de beskrevne 

operasjonsbegrensningene er tilstrekkelig for å oppnå et akseptabelt risikonivå. Det 

vil si redusere risiko for sammenstøt med en innretning, ikke medføre skade på de 

som deltar i operasjonen og sikre at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner 

reduseres. 

Rederiet skal presentere operasjonsbegrensningene for befrakter før kontrakt 

inngås. Befrakter plikter på sin side å gjøre de aktuelle innretningene oppmerksom 

på eventuelle operasjonelle begrensninger før fartøyet settes i tjeneste.


__________________________________________________________________________ 

4.2 Krav til bemanning - trening og øvelser 

4.2.1 Trening 

Kapteinen for den enkelte besetning er ansvarlig for at eget mannskap gjennomgår 

trening i utførelse av alle oppgaver den enkelte vil kunne bli pålagt å gjøre i tjenesten. 

Dette betyr at det må gjøres en gjennomgang av alle oppgaver som kan bli påkrevet å 

utføre, kontrollere at nødvendig utstyr er tilgjengelig og i orden. Videre må det legges 

vekt på at utstyret under trening blir brukt på riktig måte av besetningen. 

Under trening skal alle detaljer gjennomgås, og utførelse av alle håndgrep prøves ut slik 

at en er sikker på at tjenesten blir utført på beste og sikrest måte. 

All trening skal loggføres med treningsmomenter, deltakere, vær-, sjø- og vinddata samt 

opplysninger som er nyttige for videreutvikling av beredskapen om bord. 

4.2.2 Øvelser 

Forsynings-, ankerhåndterings-, beredskaps- og avløsningsfartøy for 

områdeberedskapsfartøyene skal avtale med operatørselskapet for å få avsatt tid til 

gjennomføring av nødvendige øvelser. 

Kapteinen er ansvarlig for at eget mannskap gjennomfører forskjellige øvelser mot de 

DFU-er som er nevnt i beredskapsplanen for aktuell innretning. I tillegg gjennomføre 

øvelser mot fartøyets egne DFU-er. 

Det skal øves internt på eget fartøy og med innretninger og eventuelt andre 

beredskapsenheter (SAR-helikopter og beredskapsfartøy) i området. 

4.3 Krav til ROV / Prosjektfartøy 

• Fartøy som er innleid for å utføre spesielle ROV/ Undervanns-operasjoner vil normalt 

ha en representant fra oppdragsgiver ombord. Når det gjelder bemanning på bro og i 

maskinrom ved operasjoner innenfor sikkerhetssonen, se punkt 6.4.1 

• Når operasjoner pågår skal fartøyets bevegelser i forbindelse med ROV (for 

eksempel når fartøyet flytter fra et felt til et annet) alltid rapporteres som anvist av 

oppdragsgiver 

• Egne prosedyrer/arbeidsbeskrivelser til hvert oppdrag skal bli gitt kapteinen i hende 

før avgang, ellers må han etterlyse dette. 

• Før en operasjon settes i gang skal risikomomenter være gjennomgått. Ingen 

operasjoner skal settes i gang før risikonivået er innenfor akseptable verdier. Det 

skal gjennomføres en Sikker Jobb Analyse (SJA) før operasjoner startes. 

• Fartøy på prosjektoppdrag følger de etablerte retningslinjer som er beskrevet av 

operatør


__________________________________________________________________________ 

5 HMS 

5.1 Generelt 

Operasjon og drift av offshore service fartøy har som målsetning at virksomheten ikke skal 

forårsake ulykker, skader eller materielle tap. Om bord i fartøyet skal det finnes 

dokumenterte prosedyrer som klart uttrykker denne målsetningen. 

5.2 Rapportering av uønskede hendelser 

Fartøy skal ha implementert et effektivt system for registrering, oppfølging og forebygging av 

hendelser og tilløp. Systemet skal dekke alle typer skader på personell, utslipp til ytre miljø, 

materielle verdier og være dokumenterbart 

5.3 Varsling og rapportering av varslingspliktige hendelser 

Fartøy skal varsle operatørselskapet for det aktuelle område/felt om alle fare- og 

ulykkessituasjoner som skjer. Når fartøyet er innenfor sikkerhetssonen til en innretning skal 

også denne varsles. Varselet til operatørselskapet kan innledningsvis meldes muntlig, men 

skal bekreftes skriftlig så snart som mulig situasjonen tillater det. Hver operatør skal 

utarbeide spesifikke varslingsmatriser. 

Note: Fartøy skal selv kontakte HRS i beredskapssituasjoner for eget fartøy 

5.4 Observasjon og rapportering av miljømessige forhold 

Når fartøy seiler til/fra installasjoner på norsk sokkel har fartøyet plikt til å melde fra dersom 

det oppdages olje eller gass på havoverflaten. Når det observeres olje og/eller gass på 

havoverflaten skal dette loggføres, med observasjon av posisjon for hvor olje eller gass er 

observert. Observasjon rapporteres til den operatør som står for befraktning av fartøyet. 

Dersom posisjon for olje/gass på havet observeres langs olje- og gassrørliner, skal dette 

meldes operatørselskap for antatt rørline i tillegg. 

5.5 Utslipp og forbrenning innenfor sikkerhetssonen 

Utslipp: 

Fartøyer innenfor sikkerhetssonen er normalt ikke regulert ihht petroleumsregelverket mht 

til utslipp av oljeholdig vann. Her er det MARPOLs regelverk og utslippsgrenser for slopvann 

som gjelder. Det er kun oppankrede borerigger / boreskip, eventuelt fartøyer som bedriver 

brønnoperasjoner som reguleres ihht til petroleumsregelverket 

Forbrenning: 

Innenfor sikkerhetssonen skal fokus være på operasjonen og sikker drift, ikke introdusere 

usikkerhetsmomenter.


__________________________________________________________________________ 

For normale forbrenninger som fremdrift, hjelpemotor og pyrokjele legges det ikke 

restriksjoner innenfor sikkerhetssonen (gitt at overflatetemperatur er under 400 grader og 

gnistfanger er intakt). 

Men bruk av forbrenningsovn (incinerator) skal planlegges slik at den ikke brukes innenfor 

sikkerhetssonen. 

6 Forsyningstjeneste 

6.1 Dekkslast – last i lastebærere 

Før lastebærere settes om bord i et fartøy, skal lastebærer sjekkes for løse 

gjenstander, sikring av last i åpne lastebærere og at løfteutstyr er i tilfredsstillende 

stand. Dette skal utføres av det personell som utfører lasting av fartøyet. 

Note: Fartøyet skal ha eget personell på dekk (fortrinnsvis lasteoffiser) for å 

overvåke lasting og for å sjekke at last plasseres korrekt og at farlig last 

plasseres på områder som er avsatt for slik last. 

Før fartøyet forlater havn skal besetningen ha foretatt en visuell kontroll av 

lastebærer. Visuell kontroll skal minimum omfatte kontroll av løfteskrev, sikring av 

last i åpne lastebærere/basket, sikring av dører på konteinere, løse gjenstander oppe 

på lastebærere og i hulrom. Før lossing offshore skal de som utfører arbeid på 

lastedekket foreta en sjekk av lastebærerne før de hukes i kranen.. 

Note: Fartøyets besetning må så lang som mulig utføre visuell sjekk av lastebærer 

og annet materiell som fraktes. Dette må skje i det last settes om bord i 

fartøyet. Når feil avdekkes skal basepersonell eller de som forestår lasting 

informeres omgående. Om nødvendig stanses lasting. Last med mangler skal 

avvises dersom mangler ikke lar seg utbedre på stedet. 

6.1.1 Lasteplan og -manifest 

Det skal utarbeides en lasteplan før det sette last om bord i fartøyet. Fartøyets 

kaptein, eller hans stedfortreder, skal delta på planleggingsmøte når lasteplan 

utarbeides og gi sin aksept før last løftes eller pumpes om bord (ref. Guideline for 

Safe Management of Offshore Supply and Rig Move Operations (NWEA), kap. 

3.2.3.2 Cargo plan). 

Note: Viktig at kaptein eller hans stedfortreder på eget initiativ aktivt søker kontakt 

med basepersonell, dersom de ikke blir innkalt til lastemøte eller slikt mote 

ikke blir avholdt.


__________________________________________________________________________ 

6.1.2 Deklarasjon av farlig og/eller forurensende last (tur/retur last) 

All last som settes om bord i et fartøy, under land og offshore, skal føres inn i 

manifestet til fartøyet. All farlig og/eller forurensende last skal ha deklarasjon i 

henhold til internasjonale (IMDG / IBC Code) eller nasjonale krav. 

Deklarasjon skal overleveres kaptein (i hardkopi eller elektronisk) før last settes om 

bord i fartøyet (ref. Guideline for Safe Management of Offshore Supply and Rig Move 

Operations (NWEA), kap. 4.1 General Requirements). 

Note1: Dersom ikke dokumentasjonen kan fremskaffes når lasten er klar for å settes 

om bord i fartøyet, skal lasten bli stående inntil dokumentasjonen er 

fremskaffet og kapteinen har gjort seg kjent med innholdet og akseptert 

lasten. Kapteinen eller overstyrmann skal ta seg tid til å informere 

besetningen om relevante helse- , miljø- og sikkerhetsmessige forhold før last 

settes om bord. 

Note 2: I henhold til § 5-24 i ”Forskrift 21. mai 1987 nr. 406 om transport på skip av 

spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods” kommer IMDG-koden 

til anvendelse for transport av farlig gods på forsyningsskip til/fra og mellom 

installasjoner på norsk kontinentalsokkel. I henhold til fraviksparagrafen § 5- 

25 kan imidlertid IMGD-kodens krav til merking, dokumentasjon og stuing 

fravikes dersom øvrige krav i nevnte paragraf er oppfylt. 

NB: SDir tolker §5-25 slik at dersom denne regel er oppfylt, kan ADR- 

transportdokument anvendes på lik linje med dokumentskravet i 

IMGD. 

6.2 Lasting og lossing – ved forsyningsbase, kaianlegg, tankanlegg, etc. 

I Guidelines for the Safe Management of Offshore Supply and Rig Move Operations 

(NWEA) er retningslinjene for lasting og lossing ved baser er beskrevet. Imidlertid er 

det noen punkter som er unik for norsk sokkel. De er som følger: 

• Det skal alltid være en fra besetningen, fortrinnsvis en lasteoffiser, på dekket når 

det pågår lasting av dekkslast på base, ved landanlegg eller annet kaianlegg. 

Note: Dersom andre en lasteoffiser ivaretar overvåking av laste- 

/losseoperasjonen, skal vedkommende ha fått nødvendig opplæring 

og innføring i lastehåndtering av farlig og forurensende last. 

• Kommunikasjon mellom fartøy og avskiper/mottaker i forbindelse med laste- og 

losseoperasjoner skal foregå på radio (UHF/VHF). Alle som deltar i laste- og 

losseoperasjoner skal ha radio som muliggjør tilgang kommunikasjonen som 

utveksles.


__________________________________________________________________________ 

Note: Det skal alltid avtales alternativ kommunikasjonsmåte for å kunne 

håndtere stopp eller en nødssituasjon dersom det oppstår radiosvikt 

• Kaptein, eller den som i kapteinens fravær i varetar lasting, skal påse at farlig 

og/eller forurensende last plasseres i henhold til nasjonale og/eller internasjonale 

krav for føring av slik last. 

• Før et fartøy foretar en laste- eller losseoperasjon ved en base, skal operasjonen 

være klarert av marinkoordinator på den enkelte base. 

• Ved lasting/lossing av flytende bulkvarer under land, skal lasteline/slange kunne 

dreneres til tank, slik at søl ved frakobling unngås. 

• Dersom laste- eller losseoperasjonen ikke er dekket av etablerte prosedyrer, eller 

involverer eksterne aktører, skal det gjøres en Sikker Jobb Analyse (SJA) i 

forkant av operasjonen. 

• Vedlikeholdsarbeider inkl. ”Hot-work” om bord i fartøyet, som kan komme i 

konflikt eller på annen måte påvirke lasting og/eller lossing eller skipets mulighet 

til å kunne forhale, skal kommuniseres og avklares med base før slik arbeid 

settes i gang. 

6.3 Når været er dårlig (marginale værforhold) på feltet 

Dersom været på feltet ikke gjør det mulig å gjennomføre operasjoner på det 

tidspunkt fartøyet etter plan vil ankomme feltet, bør det foretas en vurdering om når 

det er hensiktsmessig at fartøyet sendes ut på feltet. Vurdering av værvindu for 

operasjon gjøres i samarbeid mellom kaptein, base, innretning(er) og eventuelt 

trafikkontrollsenter. Kapteinens vurdering av værforholdene og mulighet for å 

begynne seilasen / utføre laste- / losseaktivitet offshore skal vektlegges når 

avgjørelse eventuelt fattes. 

Note: Når forholdene blir bedre, bør man ta hensyn til den tid det vil ta for fartøyet å 

seile ut til innretningen(e). Det vil si at fartøyet forlater havn på nedadgående 

vær, slik at fartøyet kan ankomme innretningen(e) når man antar at 

værforholdene vil være akseptable for laste- og losseoperasjoner.


__________________________________________________________________________ 

6.4 Operasjonelle krav for operasjon innenfor sikkerhetssonen 

6.4.1 Generelt 

Retningslinjer for lasting og lossing, dekks- og bulklaster er beskrevet i Guideline for 

Safe Management of Offshore Supply and Rig Move Operations (NWEA), kap. 3 

Operations og kap. 4 Bulk Cargo Operations. 

• Ved entring sikkerhetssone skal bro være bemannet med minimum to 

navigatører. En av disse skal være dedikert navigasjonsansvar. Samhandling 

mellom disse skal være avklart. Relevante sjekklister skal utfylles. (Ref 

NWEA Annex D) 

• Maskinrom skal være bemannet 

Vær begrensinger norsk sokkel: se NWEA ”NO8” 

6.4.2 Tekniske systemer 

Alle systemer for manøvrering, posisjonering og fremdrift skal være i god teknisk 

stand og i drift. 

Ved DP modus: Ref. NWEA 

6.4.3 Radarsystem 

Radarsystem(er) bør settes i "Standby", dersom dette er praktisk mulig, når fartøyet 

er i posisjon langs innretningen. Dette for å hindre unødvendig bestråling av 

personell på innretningene. 

6.4.4 Samhandling 

• Dersom 2 eller flere fartøy er innenfor samme sikkerhetssone, er innretning 

ansvarlig for at de aktivitetene fartøyene utfører ikke kommer i konflikt med 

hverandre. Alle bevegelser skal godkjennes av innretning, som skal ha det 

overordnede oppsyn med aktiviteter innenfor sin egen sikkerhetssone. 

• For samhandlingsoperasjoner mellom fartøy og innretning skal NWEA 

retningslinjene og NORSOK R-003 (sikker bruk av løfteutstyr) følges.


__________________________________________________________________________ 

6.4.5 Radio taushet 

Dersom det blir annonsert fra innretning behov for å etablere radiotaushet, skal 

fartøyet umiddelbart iverksette tiltak nødvendig for å kunne håndtere en slik situasjon 

(se Guideline for Safe Management of Offshore Supply and Rig Move Operations 

(NWEA), kap. 3.3.3.3 radiotaushet). 

Dersom det blir etablert radio taushet når det pågår laste- og/eller losseoperasjoner, 

skal denne type operasjon avbrytes inn til radio kommunikasjon kan etableres på 

nytt.. 

Note: Fartøyet skal ha utarbeidet prosedyre for situasjoner hvor det er 

nødvendig å praktisere radiotaushet. Dersom det er nødvendig å avslutte en 

pågående eller utsette en planlagt operasjon, skal innretningen informeres om 

dette. 

6.4.6 Transport av ferskvann 

Fartøy som transporterer drikkevann til innretninger offshore skal etablere og 

implementere rutiner og barrierer som sikrer at kvaliteten på drikkevannet som 

leveres ikke forringes om bord på fartøyet, fra bunkring på base eller kaianlegg og 

frem til innretningen. 

Fartøy som skal levere drikkevann skal ha etablert og implementert en "kvalitetsplan 

for drikkevann" som beskriver og dokumenterer hvordan vannkvaliteten ivaretas. 

Kvalitetsplan skal minst omfatte følgende: 

• Gjeldende kvalitetsmål og krav 

• Omfang og hyppighet av kontroll og prøvetaking 

a) For å få til lik praksis på fartøy som benyttes til transport av 

drikkevann skal det minimum utføres prøvetaking av vann på 

drikkevannstanker minst 2 ganger pr. år for analyse hos godkjent 

laboratorium 

b) Vann bør ikke være lagret om bord i fartøyet i mer enn 10 

dager. Etter 10 dager bør vannet tømmes og nytt vann fylles på 

tankene 

• Hvor og når prøver skal tas 

• Krav til flushing av rørsystem ved bunkring og levering 

• Inspeksjon, desinfisering og rengjøring av drikkevannstanker og system. 

Rengjøring skal utføres minst 2 ganger pr. år 

• Loggføring og dokumentasjon (sporbarhet) 

Referanser: 

- - FOR 1978-10-23 nr 9938: Utfyllende forskrift om krav til 

drikkevannsanlegg på anlegg for produksjon m.v. av undersjøiske 

petroleumsforekomster, med retningslinjer for desinfeksjon


__________________________________________________________________________ 

- Statens Helsetilsyn, FOR 2001 - 12-04 nr. 1372: Forskrift om 

vannforsyning og drikkevann - "Drikkevannsforskriften" 

Note: Dette er minimumskrav for fartøy som leverer drikkevann 

offshore. Hver enkelt operatør kan iverksette krav til oppfølging og 

behandling utover det som er beskrevet her. 

6.5 Personelloverføring med MOB-Båt 

6.5.1 Mannskapsskifte 

Mannskapsskifte bør fortrinnsvis gjøres når fartøyet er under land. For fartøy som 

har helikopterdekk kan mannskapsskifte gjennomføres ved bruk av helikopter. Dette 

forutsetter at mannskap har nødvendig trening ref. gjeldende OLF retningslinjer. 

Eventuelle mannskapsskifter med MOB-Båt skal være akseptert av rederi, fartøy og 

operatør. Risikovurdering skal være gjennomgått, og værforholdene skal være 

akseptable for sikker operasjon. 

6.5.2 Andre forhold 

Uavhengig av planlagte mannskapsskifter, kan MOB båt ved tungtveiende eller 

personlige grunner benyttes for å skifte enkeltpersoner i åpen sjø. Dette forutsetter 

følgende: 

• Operatørselskap skal informeres og gi sin godkjenning. 

• Den/de det gjelder skal være en del av fartøyets faste mannskap, og skal ha 

gjennomført sikkerhetsopplæring, ref OLF/NR retningslinjer. 

• Sikkejobb analyse skal gjennomføres og kapteiner på begge involverte fartøy 

skal akseptere fremgangsmåten inkludert værforholdene. 

7 Beredskapstjeneste 

7.1 Generelt 

Beredskapsfartøyet primære oppgave er oppgaver i forbindelse med fare- og 

ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger. 

Reder skal sørge for at fartøyet inklusiv utstyr og utrustning til enhver tid er operativt 

og mannskapet er oppøvd så lenge det er i tjeneste. Likeså å sørge for at det er 

utarbeidet en overordnet plan for driften om bord og for de forskjellige 

beredskapstjenester fartøy med utstyr kan utføre (ref. regler for flyttbare innretninger, 

forskrift om beredskapsfartøy).


__________________________________________________________________________ 

Operatør av det/de felt som inngår i beredskapsfartøyets område, skal utarbeide 

nødvendig prosedyre for de oppgaver beredskapsfartøyet skal dekke. Kaptein skal 

påse at nødvendig beredskapsprosedyrer er på plass om bord i fartøyet før det 

ankommer feltet. Dersom det ikke mottas beredskapsprosedyre plikter kaptein å 

kontakte feltoperatør/plattformsjef umiddelbart. 

7.2 Nær-standby: 

Ved nær-standby operasjoner vil fartøyets oppgave være tilknyttet redning av 

personell i sjøen. Oppsyn av personell i arbeid på innretning skal ivaretas av 

innretningen selv. 

Fartøyet skal posisjoneres slik at det ikke representeres risiko for innretning ved tap 

av fremdrift, fortrinnsvis ved 500m sonen. Samtidig skal responskrav i henhold til 

aktuell DFU imøtekommes. 

. 

Uhavhengig av hvilke fartøy som blir benyttet til nær-standby, skal de kunne operere i 

30 knop vind / 3m signifikant bølgehøyde. Ved vær kriterier utover dette, skal det 

mellom fartøy og innretning avklares hvilke begrensninger som gjelder under de 

rådende værforhold, tatt i betraktning det aktuelle fartøyets kapasiteter 

7.3 MOB Båt/Daughter Craft/Fast Rescue Craft m/utstyr 

Reder skal sikre at alt personell som deltar eller på annen måte er involvert i MOB – 

båt/hurtig gående farkost for redning av personell i sjøen har den nødvendige 

opplæring og kompetanse for de oppgaver de er satt til å utføre. MOB – 

båt/hurtiggående farkost med tilhørende utsettingsarrangement skal testes og 

vedlikeholdes i henhold til produsentens retningslinjer. Testresultat, avvik og 

vedlikehold skal dokumenteres. 

Det skal utarbeides sjekklister for MOB – båt operasjon/hurtiggående farkost, som 

omfatter følgende forhold: 

Før utsetting: 

• Visuell sjekk av båt før sjøsetting 

• Visuell sjekk av davit inklusiv vinsj og forhaler for MOB - båt før personell entrer 

MOB - båt. 

• Visuell sjekk av at MOB – båt besetning er iført foreskrevet bekledning og at 

denne er tatt på og lukket i henhold til krav/retningslinjer før besetningen entrer 

MOB - båten. 

• Sjekk av sambandsutstyr og at kommunikasjon med moderfartøy fungerer før 

MOB - båt sjøsettes


__________________________________________________________________________ 

Etter ombordtaking (etter eventuell øvelse eller avsluttet aksjon): 

• Visuell sjekk av MOB - båt 

• Sjekke at strøm til motorvarmer og batterilader blir tilkoblet 

• Foreta nødvendig etterfylling av drivstoff 

• Se til at MOB - båt er tilstrekkelig sikret for de til enhver tid rådende værforhold, 

samtidig som MOB - båt er klar for aksjon iht. responstid. 

På felt hvor det er etablert områdeberedskap, kan aktivitetene og området være 

forskjellig fra det som er vanlig oppfatning av beredskapstjeneste. For denne type 

tjeneste er det utarbeidet egne krav til type fartøy, utrustning og kompetanse for 

personell. Her gjelder de til enhver gjeldende retningslinjer som operatøren har 

utarbeidet. 

7.4 Tankskipsassistanse 

Tankskipsassistanse er aktuell på felt hvor det foregår lasting av olje til 

skytteltankskip. Følgende felt er aktuelle: 

• Glitne 

• Statfjord A, B, C 

• Gullfaks A, B, C 

• Njord B 

• Draugen 

• Heidrun 

• Ågard A, C 

• Norne 

• Volve / Navion Saga 

• Balder 

• Jotun 

Beredskapsfartøyets oppgave er å assistere skytteltankskipet ifm oppkobling og 

være standby dersom det skulle inntreffe situasjoner som krever å gi assistanse til 

skytteltanskipet. Beredskapsfartøyet skal forholde seg beredskapsmanual til det 

enkelte felt og handle i tråd med instruks i manualene. 

Nødslep 

Alle skytteltankskip har et arrangement akterut for nødslep. Dette systemet skal 

testes 2 ganger pr. år, en gang i ballast og en gang i lastet kondisjon. Når 

nødsleptest utføres er det beredskapsfartøyet som utfører slepetesten. Hvordan 

nødslep utføres på norsk sokkel er beskrevet i en egen nødslepsprosedyre som 

fartøy som utfører slik beredskapstjeneste skal ha kunnskap om. 

Operatør er ansvarlig at fartøy som blir brukt til beredskapstjeneste og 

tankskipassistanse har tilgang til og kunnskap om relevante prosedyrer og 

beredskapsplaner.


__________________________________________________________________________ 

7.5 Oljevern 

Oljevernberedskap er delt inn i to nivå; 1. linje og 2. linje. 

1. linje utstyr er beregnet som første innsatsstyrke i bekjempelsen av akutt oljesøl. 

Det opereres av beredskapsfartøyets eget mannskap og med eget utstyr (lense, 

skimmer og slepebåt). 1. linjeutstyr om bord på offshore service fartøy skal til enhver 

tid være klart til å bli mobilisert. 

2. linje utstyr er tyngre oljevernutstyr som står plassert på dedikerte 

(områdeberedskaps)fartøyer eller på dedikerte baser langs kysten. Sistnevnte 

utstyr opereres av NOFO personell som mønstrer om bord i NOFO fartøy ved 

mobilisering av utstyr. Til dette utstyret benyttes større slepebåter, disse leies inn av 

NOFO. 

7.5.1 Første linje oljevernberedskap 

Kapteinen om bord på beredskapsfartøyer aksjonerer etter ordre fra Plattformsjefen 

eller den plattformsjefen bemyndiger ved et eventuelt oljeutslipp til sjø. 

For forberedelser og operasjon, se fartøyets operasjonsmanual 

Det skal gjennomføres minst 1 trening pr. skift på felt med 1. linje oljevernsutstyr. 

Slike øvelser skal avtales med installasjonens plattformsjef. Det skal gjennomføres 

en verifikasjonsøvelse ved mannskapsskifte ved land pr. skift pr. år. 

Rapport fra øvelse skal sende operatørselskap. Rapport skal inneholde agenda fra 

øvelsen, samt en konklusjon med erfaringsoverføring. 

7.5.2 Linje oljevernberedskap (NOFO) 

For fartøy som er dedikert for NOFO-tjeneste gjelder følgende: 

• Fartøyet skal ha klassenotasjon ”OIL REC” og være godkjent som NOFO-fartøy 

i henhold til siste gyldige NOFO standard (NOFO utsteder 

sertifikat/godkjenningsdokument) 

• Fartøy, skal minst 2 ganger pr. år (minst ett med hvert skift) ha NOFO utstyr om 

bord og øve med utstyret. 

• I en gitt situasjon vil fartøyet bli tatt til land for å mobilisere NOFO-utstyr. Kaptein 

på OR-fartøy er ansvarlig for å håndtere sitt system (eget fartøy med NOFO 

utstyr og tildelt slepebåt). NOFO skadestedsleder vil angi posisjon for utsetting 

av lenser 

Unntak: Områdeberedskapsfartøy. Kaptein på disse fartøyene vil i en gitt 

situasjon opptre som NOFO’s skadestedsleder inntil NOFO 

skadestedsleder er mobilisert. Mannskap må på egen hånd operere


__________________________________________________________________________ 

NOFO utstyret. I slike situasjoner vil nærmeste tilgjengelige fartøy bli 

benyttet som slepebåt. 

For mer info, se NOFO-manual om bord (NOFO regionalt planverk – operativ plan) 

og www.nofo.no 

7.6 Vakttjeneste 

Vakttjeneste utføres gjerne med fartøy hvor det stilles andre krav til bemanning og 

utstyr enn til fartøy som utfører beredskapstjeneste. Normalt er tjenesten for en 

begrenset periode. Hvert oppdrag skal beskrives i en instruks til kapteinen. 

Vakttjenesten kan omfatte følgende: 

a) Overvåkning av skipstrafikk rundt ubemannede installasjoner, installasjoner 

på havbunnen, samt nærmere spesifisert vakthold over/langs rørledninger. 

b) Markering av posisjoner over havbunnsinstallasjoner. 

c) Informasjon til skipstrafikk om å holde avstand til overvåket posisjon, samt 

restriksjoner ved bruk av redskap i område 

Rapporteringsrutiner for fartøy i tilsynstjeneste følger etablerte retningslinjer gitt av 

operatørselskapet ansvarlig for tjenesten. 

7.7 Fartøy på Kollisjonskurs 

Ved uidentifisert fartøy på kollisjonskurs med offshore installasjon, skal Beredskaps- 

/vaktfartøyet kalle opp over radio. Dersom fartøyet ikke svarer på anrop, skal alle 

mulige midler til å identifisere et fartøy anvendes. Tiltak/aksjoner koordineres med 

trafikksentral eller den aktuelle installasjonen. 

Dersom et beredskapsfartøy må utføre oppgaver knyttet til å avskjære eller påkalle 

oppmerksomhet til et fartøy på kollisjonskurs, skal dette rapporteres til 

operatørselskapet som er oppdragsgiver.. .


__________________________________________________________________________ 

8 Rapporteringsrutiner (drifts – og operasjonsmessige) 

Alle fartøy skal rapportere sine bevegelser i henhold til operatørselskapets 

retningslinjer (se vedlegg). 

Rapportering av driftsmessige forhold omfattes av retningslinjene de enkelte 

operatørselskaper har utarbeidet.

anbefalte retningslinjer for kapteinshåndbok - NWEA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?