KOGNITIV-ATFERDSTERAPI VED INSOMNI - Norsk forening for ...
KOGNITIV-ATFERDSTERAPI VED INSOMNI - Norsk forening for ...
KOGNITIV-ATFERDSTERAPI VED INSOMNI - Norsk forening for ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>KOGNITIV</strong>-<strong>ATFERDSTERAPI</strong> <strong>VED</strong><br />
<strong>INSOMNI</strong><br />
Clarion Hotell Oslo Airport, Gardermoen<br />
6. november 2009<br />
Ståle Pallesen<br />
Professor, dr. psychol<br />
Insomni<br />
Søvnrelaterte respirasjonslidelser<br />
Hypersomnier av sentralt opphav<br />
Døgnrytmelidelser<br />
Parasomnier<br />
Søvnrelaterte motoriske/bevegelses<br />
lidelser
<strong>INSOMNI</strong><br />
Gjentatte vansker med innsovning, varighet,<br />
konsollidering eller kvalitet av søvnen, som finner sted til<br />
tross <strong>for</strong> tilstrekkelig med tid og mulighet <strong>for</strong> å sove, og<br />
som resulterer i en eller annen <strong>for</strong>m <strong>for</strong> svekkelse av<br />
dagtidsfungeringen<br />
American Academy of Sleep Medicine (2005). International Classification of Sleep Disorders (2. utg). Westchester, IL: American Academy of Sleep Medicine<br />
SUBTYPER <strong>INSOMNI</strong>ER<br />
Tilpasningsinsomni (akutt insomni): Utløses av identifiserbar<br />
stressor.<br />
Psykofysiologisk insomni: Assosiert med <strong>for</strong>høyet fysiologisk<br />
aktivering og lærte negative søvn-assosiasjoner.<br />
Paradoksal insomni: Subjektiv opplevd insomni som ikke<br />
korresponderer med objektive søvnmålinger.<br />
Idiopatisk insomni: Langvarig insomni med debut i barneårene.<br />
Insomni relatert til mental lidelse: Typisk relatert til depresjon og<br />
angstlidelser.<br />
Inadekvat søvnhygiene: Insomni grunnet dårlige søvnvaner.<br />
Atferdsbasert insomni hos barn: Skyldes uhensiktsmessige<br />
søvnassosiasjoner eller manglende grensesetting.<br />
Insomni relatert til stoff/medikamenter: Typisk relatert til rusmidler.<br />
Insomni grunnet medisinske tilstander (nevrologiske, lunge og<br />
smerterelaterte, graviditet, menopause).<br />
Uspesifikk insomni (non-organisk og fysiologisk).<br />
American Academy of Sleep Medicine (2005). International Classification of Sleep Disorders (2. utg). Westchester, IL: American Academy of Sleep Medicine
GULLSTANDARDEN POLYSOMNOGRAFI<br />
Electroencephalogram (EEG)<br />
Elektroocculogram (EOG)<br />
Elektromyogram (EMG)<br />
Klinisk polysomnografi (i tillegg)<br />
Respirasjonsmål<br />
Elektrokardiogram<br />
Mål på<br />
muskelsammentrekninger i bena<br />
(m.tibialis)<br />
Oksygenmetning<br />
HYPNOGRAM
SØVNINTERVJU<br />
Pasientens beskrivelser av problemene – problemenes<br />
historikk/utløsende faktorer<br />
Pasientens syn på årsaks<strong>for</strong>hold<br />
Symptomenes innvirkning på daglig fungering<br />
Symptomer på ulike søvnlidelser<br />
Tidligere behandling<br />
Mottiltak/kompensering fra pasienten sin side<br />
Søvnhygiene/søvnvaner<br />
Arbeid/arbeidstid<br />
Funksjonell analyse (faktorer som bedrer/<strong>for</strong>verrer<br />
symptomene, sekundærgevinster)<br />
Generelt om helse (somatisk/psykisk/medikamenter)<br />
Komparentopplysninger (fra parter)<br />
Generelle<br />
SPØRRESKJEMA OM SØVN<br />
Pittsburgh Sleep Quality Index<br />
Global Sleep Assessment Questionnaire<br />
Spesifikke<br />
Insomnia Severity Index<br />
Bergen Insomnia Scale (norske normer)<br />
Epworth Sleepiness Scale<br />
Se www.sovno.no<br />
Se www.sovno.no
Utfyllingsdato (fylt ut om morgenen den)<br />
1. Antall ganger jeg sov (duppet av) på dagtid (før natten)<br />
2. Hvor lenge jeg sov (duppet av) på dagtid<br />
3. For å sove til natten tok jeg ..... mg tablett og/eller drakk<br />
…. glass vin, ….drinker eller …. flasker pils<br />
4. Om kvelden la jeg meg i sengen kl<br />
5. Etter jeg la meg om kvelden prøvde jeg å sove (slukket<br />
lysene) kl<br />
6. Etter å ha slukket lyset, sovnet jeg i løpet av ....minutter<br />
7. Antall ganger jeg våknet i løpet av natten var<br />
8. Hvor lenge jeg var våken hver gang jeg våknet om natten<br />
9. Jeg våknet endelig kl (siste oppvåking om morgenen)<br />
10. Jeg stod endelig opp av sengen kl<br />
11. På dagtid i går følte jeg meg<br />
(1= svært søvnig, 2= noe søvnig, 3 = hverken søvnig eller opplagt, 4 = noe<br />
opplagt, 5= svært opplagt)<br />
12. Søvnkvaliteten i natt har vært (1= svært dårlig, 2= dårlig 3= hverken dårlig<br />
eller god, 4= god, 5= svært god.<br />
SØVNDAGBOK<br />
Eks.<br />
260309<br />
2<br />
40 min<br />
25 min<br />
Imovane<br />
3,75 mg<br />
2310<br />
2400<br />
120<br />
3<br />
20min<br />
15 min<br />
35 min<br />
0650<br />
0800<br />
3<br />
3<br />
SENTRALE SØVNDAGBOKSPARAMETRE<br />
Innsovningstid (SOL)<br />
Antall oppvåkninger (NWAK)<br />
Oppvåkningstid fra søvn (WASO)<br />
Tid i sengen (TIB)<br />
Total søvntid (TST)<br />
Søvneffektivitet (TST/tid i seng)<br />
Søvnkvalitet (SQ)<br />
Tid mellom siste oppvåkning og tid <strong>for</strong> når en står opp<br />
(TWAK)<br />
Mandag<br />
Tirsdag<br />
Onsdag<br />
Torsdag<br />
Fredag<br />
Lørdag<br />
Søndag
Prosent<br />
Prosent<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
UTBREDELSE<br />
Innsovning Oppvåkning Tidl morgenoppvåkning<br />
Pallesen et al. (2001). Sleep, 24, 771-779.<br />
UTBREDELSE, <strong>for</strong>ts<br />
Mis<strong>for</strong>nøyd Svekket dagtidsfung Begge DSM-krit Hypnotikabruk<br />
Pallesen et al. (2001). Sleep, 24, 771-779.<br />
18-29 år<br />
30-44 år<br />
45-59 år<br />
60 +<br />
18-29 år<br />
30-44 år<br />
45-59 år<br />
60 +
MODELLER FOR <strong>INSOMNI</strong><br />
SPIELMANS MODELL FOR <strong>INSOMNI</strong>
SPIELMANS MODELL FOR <strong>INSOMNI</strong>, <strong>for</strong>ts…<br />
Predisponerende faktorer (svakt søvngenererende system,<br />
tendens til depresjon, B-menneske, sårbarhet <strong>for</strong> angst).<br />
Utløsende faktorer (medisinsk/psykr lidelse, jet-lag, stress i<br />
yrkes- eller privatliv).<br />
Opprettholdene faktorer (mye tid i sengen, uregelmessig<br />
søvn, upredikerbar søvn, angst <strong>for</strong> dagtidskonsekvenser,<br />
<strong>for</strong>ventninger, fragmentering av søvn, ugunstig betinging,<br />
koffein, hypnotika/alkohol).<br />
ATTENTION-INTENTION-EFFORT MODELLEN<br />
TIL ESPIE, et al.<br />
ATTENTION BIAS<br />
Vist ved selvrapport, ytringer, eksperimentelle studier.<br />
EKSPLISITT INTENSJON<br />
Implisitt intensjon (gå til sengs), eksplisitt intensjon (aktiv selvinstruks om<br />
åsove)<br />
SØVNANSTRENGELSE (SLEEP EFFORT)<br />
Indirekte (øke tid i sengen), direkte (anstrenge seg <strong>for</strong> å sove).
LUNDH & BROMANS MODELL (2000)<br />
<strong>INSOMNI</strong>: KONSEKVENSER
<strong>INSOMNI</strong> PREDIKERER DEPRESJON<br />
Oversikt over 8 enkeltstudier som undersøkte<br />
sammenhengen mellom tilstedeværelse av insomni uten<br />
depresjon ved baseline og depresjon 1-3 år senere.<br />
Samlet var risikoen <strong>for</strong> depresjon 1-3 år senere betydelig<br />
høyere <strong>for</strong> dem som ved baseline hadde insomni (uten<br />
depresjon) enn dem som ikke hadde insomni (og ikke<br />
depresjon) ved baseline<br />
Kan likevel ikke helt utelukke at insomni kan være et<br />
prodromalt symptom på depresjon.<br />
Riemann & Voderholzer. (2003). Journal of Affective Disorders, 76, 255-259.<br />
<strong>INSOMNI</strong> PREDIKERER UFØRETRYGD<br />
Sivertsen et al. (2006). American Journal of Epidemiology, 163, 1018-1024.
<strong>INSOMNI</strong> PREDIKERER SYKEMEDLINGER<br />
Sivertsen et al. (2009). Journal of Psychosomatic Research, 66, 67-74<br />
<strong>INSOMNI</strong>: BEHANDLING
MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV<br />
SØVNLØSHET<br />
Hypnotika<br />
Benzodiazepiner<br />
Benzodiazepinliknende medikamenter<br />
Melatonin<br />
Antihistaminer<br />
Antidepressiva<br />
Antipsykotiske midler (nevroleptika)<br />
HYPNOTIKA<br />
Benzodiazepiner<br />
Nitrazepam (Apodorm, Mogadon)<br />
Flunitrazepam (Flunipam)<br />
Fordel: God initial effekt, lang virketid<br />
Ulempe: Hangover, toleranseutvikling<br />
Benzodiazepinliknende<br />
Zopiklon (Imovane, Zopiklon)<br />
Zolpidem (Stilnoct, Zolpidem)<br />
Fordel: God effekt, mindre toleranseutv, lite hangover<br />
Ulempe: Kort virketid
Best egnet til å endre døgnrytmen<br />
MELATONIN<br />
Lite egnet som hypnotika iht. metaanalyse (Buscemi et al., 2005).<br />
Kan likevel muligens være nyttig <strong>for</strong> eldre, særlig eldre med lav<br />
endogen produksjon (egenproduksjon) av melatonin (Brzezinski et al.,<br />
2005).<br />
Kort halveringstid (ca. 30 min)<br />
”Sustained release” <strong>for</strong>mer. Få eller ingen bivirkninger ved korttidsbruk<br />
(3 mnd).Kommet nytt produkt på det norske markedet (”Circadin”).<br />
Benyttes primært til eldre (55+) med lav egenproduksjon av melatonin.<br />
Halveringstid 3,5-4 t.<br />
ANDRE MEDIKAMENTER BRUKT SOM<br />
HYPNOTIKA<br />
Antihistaminer<br />
Alimemazin (Vallergan)<br />
Fordel: Ikke toleranseutvikling. Ulempe: Hangover, ikke godt dokumentert<br />
ved insomni.<br />
Antidepressiva<br />
Mianserin (Tolvon, Mianserin)<br />
Mirtazapin (Mirtazapin, Remeron)<br />
Fordel: Ikke toleranseutvikling, gunstig <strong>for</strong> pasienter med komorbid<br />
depresjon. Ulempe: Ikke godt dokumentert ved insomni.<br />
Antipsykotikum (nevroleptika)<br />
Levomepromazin (Nozinan)<br />
Klorprotiksen (Truxal)<br />
Fordel: Ikke toleranseutvikling. Ulempe: Ikke godt dokumentert ved insomni.
PSYKOLOGISK BEHANDLING AV <strong>INSOMNI</strong><br />
(CBT-I)<br />
Søvnhygiene<br />
Stimuluskontroll<br />
Søvnrestriksjon<br />
Kognitiv terapi<br />
Avslapningsteknikker<br />
NB! Fokuset er primært på de opprettholdene,<br />
ikke på de utløsende faktorene<br />
SØVNHYGIENE<br />
Godt dokumentert:<br />
Legg deg til å sove og stå opp til faste tider hver dag<br />
Ikke sov på dagtid<br />
Reduser koffeininntaket om kvelden<br />
Ikke drikk alkohol før leggetid<br />
Et varm karbad om kvelden kan være gunstig<br />
Positivt med trening om ettermiddagen<br />
Også anbefalt<br />
Spis litt før du legger deg<br />
Redusert aktivering om kvelden<br />
Ikke ha klokke synlig på soverommet<br />
• Reduser nikotinbruken om kvelden
STIMULUS-KONTROLL<br />
Rasjonale: skal avlære <strong>for</strong>bindelse mellom seng<br />
og våkenhet, og lære på nytt at sengen er<br />
<strong>for</strong>bundet med søvn.<br />
Ikke gå til sengs før du er søvnig (OBS! søvnighet og tretthet er<br />
IKKE det samme)<br />
Ikke bruk sengen til annet enn sex og søvn<br />
Om du ikke sover raskt inn (15-20 min) stå opp av sengen og<br />
gå inn i et annet rom. Gå til sengs igjen når du er søvnig<br />
Gjenta det som står i punktet over så mange ganger som<br />
nødvendig i løpet av natten<br />
Ikke sov på dagen<br />
Stå opp til et fast tidspunkt hver dag, uansett hvor mye du har<br />
sovet<br />
SØVNRESTRIKSJON<br />
Rasjonale: Redusere tid i sengen,<br />
effektivisere søvnen, skape lett tilstand av<br />
søvndeprivasjon i starten<br />
Før søvndagbok i 7-10 dager (baseline)<br />
Beregn søvneffektivitetsprosenten (prosent av tiden i<br />
sengen en sover).<br />
Sett tid tillatt <strong>for</strong> opphold i seng hver natt neste uke, lik<br />
tiden en sov per natt i baselineperioden, likevel<br />
minimum 6 timer. Stå opp til et fast bestemt tidspunkt.<br />
For hver uke beregnes søvneffektiviteten. Når denne er<br />
over 85% kan en legge seg 20 min tidligere neste uke.
<strong>KOGNITIV</strong>E TEKNIKKER<br />
Rasjonale: Identifisere og endre kognitive feiltanker som opprettholder<br />
vanskene. Samle inn info <strong>for</strong> å teste ut antakelsene (empirisme).<br />
Eksempler feiltanker:<br />
”Jeg MÅ sove i natt” (tvangspreget)<br />
”Jeg kommer aldri gjennom dagen med en så dårlig natt bak meg”<br />
(overdrivelser)<br />
”Søvnløsheten min ødelegger livet mitt” (katastrofetanker)<br />
”Hver gang jeg sover dårlig, blir dagen ødelagt” (selektiv hukommelse)<br />
”Søvnen min er alltid dårlig” (overgeneralisering)<br />
”Siden jeg ennå ikke har klart å sove inn, blir morgendagen dårlig” (dikotom<br />
tenkning)<br />
”Jeg er alltid uopplagt <strong>for</strong>di jeg sover så dårlig” ”(overattribusjon av svekket<br />
fungering til dårlig søvn).<br />
”Søvnløsheten svekker immunsystemet mitt så mye at jeg helt sikkert<br />
kommer til å bli alvorlig syk”<br />
”Alle kan se på meg at jeg sover dårlig”<br />
Situasjon<br />
Har ligget i<br />
sengen i 2 timer<br />
uten å få sove.<br />
Automatiske<br />
tanker<br />
”Morgendagen blir<br />
en katastrofe”<br />
Føleser (0-100)<br />
Frustrasjon: 60<br />
Tristhet: 30<br />
Alternative tanker<br />
1. Jeg har hatt<br />
dårlige netter før,<br />
og likevel fått gjort<br />
en del neste dag.<br />
2. Dagen går sin<br />
gang uansett, når<br />
jeg først kommer i<br />
gang med den.<br />
Føleser (0-100)<br />
Frustrasjon: 30<br />
Tristhet: 20
AVSLAPNINGSTEKNIKKER<br />
Rasjonale: Å redusere fysisk, emosjonell og<br />
kognitiv aktivering”<br />
Progressiv muskelavslapningsteknikk<br />
Pusteteknikker<br />
Bekymringstid (avsette tid om ettermiddag/ tidlig<br />
kveld. Skrive ned hva som en bekymrer en og<br />
mulige løsninger)<br />
PARADOKSALINSTRUKSJON<br />
Finn en kom<strong>for</strong>tabel stilling i sengen og slukk lysene.<br />
Hold øynene åpne i det mørke rommet, <strong>for</strong> litt og litt lengre.<br />
Se www.sovno.no<br />
Gratulere deg seg med at du klarer å holde deg våken, men avslappet.<br />
Minn deg om at du ikke skal prøve å sove, men la søvnen overmanne<br />
deg mens du mildt og <strong>for</strong>siktig prøver å motsette deg dette.<br />
Hold deg til dette tankesettet så lenge du kan. Blir du bekymret over at<br />
du er våken så minn deg om at det er hele poenget – således er du<br />
suksessfull.<br />
Ikke aktivt motarbeid søvnen ved å prøve å hisse deg opp/aktivere deg.<br />
Vær som en god sover – la søvnen komme til deg.
Ingen gruppe<strong>for</strong>skjeller<br />
mht<br />
alder, kjønn eller<br />
utdanning<br />
Prosent<br />
CBT (n=18). Alle<br />
fullførte<br />
Måling etter<br />
behandling<br />
6 mnd oppfølging<br />
(2 mistet)<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
NORSK BEHANDLINGSTUDIE<br />
Søvneffektivitet - PSG<br />
Baseline Postbehandling<br />
Placebo CBT Zopiclone<br />
Tatt inn (n=75) Ekskludert (n=29)<br />
Baseline kartlegging<br />
Randomisering (n=46)<br />
Placebo (n=12)<br />
Måling etter<br />
behandling<br />
Sivertsen et al. (2006). JAMA, 295, 2851-2858.<br />
Oppfølging<br />
Post-behandling: CBT**,ZOP>PL<br />
Oppfølging: CBT**>ZOP<br />
RESULTATER<br />
Minutter<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Deltasøvn<br />
Baseline Postbehandling<br />
Placebo CBT Zopiclone<br />
Zopiclone (n=16). 15<br />
fullførte<br />
Måling etter<br />
behandling<br />
6 mnd oppfølging<br />
(5 mistet)<br />
Oppføging<br />
Post-behandling: CBT**>ZOP*,PL<br />
Oppfølging: CBT**>ZOP*
META-ANALYSE AV CBT <strong>VED</strong> <strong>INSOMNI</strong><br />
POSTTREATMENT<br />
(COHENS D)<br />
Innsovningstid<br />
Oppvåkningstid<br />
Antall oppvåkninger<br />
Total søvntid<br />
0.88<br />
0.65<br />
0.53<br />
0.42<br />
FOLLOW-UP<br />
(COHENS D)<br />
Innsovningstid<br />
Oppvåkningstid<br />
Antall oppvåkninger<br />
Total søvntid<br />
Morin et al. (1994). American Journal of Psychiatry, 151, 1172-1180.<br />
DOSE-RESPONS EFFEKTER<br />
% klinisk <strong>for</strong>bedret<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Venteliste<br />
1 sesjon<br />
2 sesjoner<br />
4 sesjoner<br />
Edinger et al. (2007). Sleep, 30, 203-212.<br />
8 sesjoner<br />
0.92<br />
0.58<br />
0.56<br />
0.51
BEHANDLINGSMODUS<br />
N=15 16 14<br />
TOTAL WAKE TIME<br />
Sign effekt av tid (F1,37 = 5.95,<br />
p
META-ANALYSE AV CBT GITT SOM<br />
SELVHJELP<br />
POSTTREATMENT<br />
(COHENS D)<br />
Innsovningstid<br />
Oppvåkningstid<br />
Søvneffektivitet<br />
Total søvntid<br />
0.29<br />
0.44<br />
0.42<br />
0.02<br />
FOLLOW-UP<br />
(COHENS D) 1<br />
Total søvntid<br />
Van Straten & Cuijpers (2009). Sleep Medicine, 13, 61-71.<br />
Innsovningstid<br />
Oppvåkningstid<br />
Søvneffektivitet<br />
-0.04<br />
-0.08<br />
- 0.11<br />
-0.01<br />
1) 6-10 mnd oppfølging vs. posttreatment<br />
NORSK SELVHJELPSBOK<br />
d=0.96<br />
Bjorvatn & Pallesen (2009). Tidsskrift <strong>for</strong> <strong>Norsk</strong> Psykolog<strong><strong>for</strong>ening</strong>, 46, 956.958.<br />
d=0.76
INTERNETTBEHANDLING AV <strong>INSOMNI</strong><br />
Ritterband et al. (2009). Archives of General Psychiatry, 66, 692-698.<br />
BEHANDLING <strong>VED</strong> DEPRESJON MED<br />
KOMORBID <strong>INSOMNI</strong>
BEHANDLING <strong>VED</strong> DEPRESJON MED<br />
KOMORBID <strong>INSOMNI</strong>, <strong>for</strong>ts..<br />
Prosent remisjon<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Antidepr + kontroll Antidepr + CBT<br />
*<br />
Depresjon Insomni<br />
* p < .05<br />
Manber et al. (2008). Sleep, 31, 489-495.<br />
AVHENGIGHET AV HYPNOTIKA<br />
Benzodiazepiner har trolig større<br />
avhengighetspotensiale enn<br />
benzodiazepinliknende preparater<br />
Behandles ofte med nedtrapping (<strong>for</strong><br />
eksempel 10% av opprinnelig dose hver<br />
uke).<br />
Viktig først å etablere et hypnotikum
CBT <strong>VED</strong> HYPNOTIKANEDTRAPPING<br />
NEDTRAPPING<br />
Sette mål<br />
Kun et hypnotikum<br />
Trappe ned med 25%<br />
av opprinnelig dose<br />
hver 2. uke inntil<br />
laveste dose nådd<br />
Økende antall<br />
medikamentfrie netter<br />
Så planlegge bruk<br />
(ikke etter behov)<br />
Morin et al. (2004). American Journal of Psychiatry, 161, 332-342<br />
CBT <strong>VED</strong> HYPNOTIKA-NEDTRAPPING, <strong>for</strong>ts..<br />
% Drug free<br />
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Post 3 mnd fu 12 mnd fu<br />
CBT Taper CBT + taper<br />
Morin et al. (2004). American Journal of Psychiatry, 161, 332-342
CAN WE REST YET?<br />
Harvey AG & Tang, NKY. (2003). Sleep Medicine Reviews, 7, 237-262<br />
<strong>INSOMNI</strong> DEL II<br />
ALLISON HARVEY’S CBT
HARVEYS CBT-II<br />
CBT-II vektlegger C mer og B mindre enn<br />
CBT-I<br />
CBT-II er langt mer individ<strong>for</strong>mulert og<br />
spisset enn CBT-I<br />
CBT-II bruker atferdseksperiment langt<br />
mer enn CBT-I<br />
CBT-II vektlegger dagtidsfungering mer<br />
enn CBT-I
HARVEYS TERAPI<br />
Individualisert case<strong>for</strong>mulering (både mht fungering om<br />
natten og dagen)<br />
Ut<strong>for</strong>ske og ut<strong>for</strong>dre dysfunksjonelle kognisjoner (bl.a. via<br />
atferdseksperimenter) vedr:<br />
Feilaktig/<strong>for</strong>vrengt persepsjon<br />
Bekymringer<br />
Uhensiktsmessige antakelser om søvn<br />
Selektiv oppmerksomhet/monitorering <strong>for</strong> søvn-trussler<br />
Trygghetssøkende atferd<br />
Ikke målsetting med terapien å øke søvntiden<br />
Struktur<br />
Harvey, A. H. (2005). Journal of Cognitive Psychotherapy, 19, 41-59.<br />
HARVEYS TERAPI, <strong>for</strong>ts..<br />
Sett dagsorden<br />
Sjekk ukentlige skjema/søvndagbok<br />
Be om feedback fra <strong>for</strong>rige time<br />
Sjekk hjemmearbeid fra <strong>for</strong>rige time<br />
Hovedproblemet som det skal jobbes med<br />
(hovedbiten)<br />
Gi hjemmeoppgave<br />
Spør etter tilbakemelding
FASE 1 (1-2 SESJONER)<br />
Lager to spesifikke modeller <strong>for</strong> pasienten, en natten og <strong>for</strong> dag.<br />
Disse skal ta utgangspunkt i en spesifikk natt/dag.<br />
Tar ikke opp dysfunksjonelle antakelser eller <strong>for</strong>vrengt persepsjon<br />
Introduserer grunntanken i kognitiv terapi – at tanker leder til følelser<br />
og uhensiktsmessig atferd<br />
Ingen intervensjon her – være nysgjerrig og ut<strong>for</strong>skende og <strong>for</strong>stå<br />
sammen med pasienten hvordan vanskene blir opprettholdt.<br />
Pasienten og terapeuten diskuterer mulige ideèr til hvordan den ”onde<br />
sirkelen” kan brytes.<br />
Spør hva som er verst – natt eller dag?
FASE 2 (4-6 SESJONER)<br />
Forsøker å endre<br />
Forstyrret persepsjon av søvnen<br />
Bekymringer<br />
Feilaktige antakelser om søvnen<br />
Selektiv oppmerksomhet og monitorering<br />
Trygghetssøkende atferd<br />
Stor vekt på spesifikke atferdseksperimenter
ATFERDSEKSPERIMENTER<br />
Mål og<br />
<strong>for</strong>ventning<br />
Hva skal<br />
undersøkes<br />
Forventer:<br />
Hva pasienten<br />
<strong>for</strong>venter blir<br />
utfallet<br />
Eksperiment<br />
(bruker dagbok <strong>for</strong><br />
mål på tretthet)<br />
1) Betingelse 1<br />
2) Betingelse 2<br />
Utfall<br />
Hva var utfallet –<br />
var det <strong>for</strong>skjell i<br />
søvn og<br />
dagtidsfungering<br />
mellom de 2<br />
betingelsene?<br />
Hva lærte jeg<br />
Hva har pasienten<br />
lært av<br />
eksperimentet?<br />
INTERVENSJONER<br />
FORVRENGT PERSEPSJON
EFFEKT AV FALSK FEEDBACK<br />
Forsøkspersoner<br />
fikk 3 morgener<br />
på rad feedback<br />
enten om at<br />
søvnkvaliteten<br />
var god 2 dager<br />
og dårlig 1 eller<br />
motsatt.<br />
Objektivt var<br />
søvnen lik i<br />
gruppene.<br />
Semler CN, Harvey AG. (2005). Behaviour Research and Therapy, 43, 843-856.<br />
FORVRENGT PERSEPSJON<br />
Ta opp temaet med at:<br />
Mange med insomni tror at de har sovet mindre<br />
enn de faktisk har<br />
Det er vanlig å overdrive betydningen som<br />
dårlig søvn har på dagtidsfungeringen
FORVRENGT PERSEPSJON, <strong>for</strong>ts..<br />
Gjennomføre atferdseksperimenter<br />
Føre søvndagbok og bruke aktigraf i en uke –<br />
sammenlikne i terapien<br />
Bruke håndholdt teller under puten – trykke hver gang<br />
våkner – sjekke opp mot subjektivt estimat<br />
(søvndagbok)<br />
Bruke naturlige eksempler (”trodde jeg var våken, men<br />
min mann sa jeg sov godt da han våknet i natt”)<br />
La pasienten predikere neste ukes søvn - sammenlikne<br />
med søvndagbok <strong>for</strong> den aktuelle uken<br />
FORVRENGT PERSEPSJON, DAGTID<br />
Mål og<br />
<strong>for</strong>ventning<br />
Vil undersøke hvor<br />
stor betydning<br />
søvnen har <strong>for</strong><br />
dagtidsfungering<br />
Forventer: At jeg<br />
fungerer dårlig når<br />
jeg har sovet lite og<br />
det er lite jeg kan<br />
gjøre med det<br />
Eksperiment<br />
(bruker dagbok <strong>for</strong><br />
mål på tretthet)<br />
1) Gjøre som jeg<br />
pleier i 2 dager<br />
2) Forsøke å<br />
skape energi i 2<br />
dager (f.eks ved å<br />
trekke frisk luft,<br />
finne på noe gøy<br />
med en venn, spise<br />
lunsj med en venn,<br />
gå en tur)<br />
Utfall<br />
Jeg fungerte bedre<br />
og var mindre trett<br />
de dagene jeg var<br />
aktiv<br />
Hva lærte jeg<br />
Tretthet på dagtid<br />
kan <strong>for</strong>årsakes av<br />
alle mulige ting;<br />
søvn, kjedsomhet,<br />
negative<br />
<strong>for</strong>ventninger,<br />
passivitet
FORVRENGT PERSEPSJON, DAGTID<br />
SITUASJON: En pasient var meget bekymret over at<br />
andre kunne se at hun sov dårlig – mente utseende var<br />
veldig <strong>for</strong>ringet etter en natt med dårlig søvn.<br />
EKSPERIMENT: Samboer tok bilde av henne hver<br />
morgen i 14 etter hun hadde stelt seg. Hun fikk 2 gode<br />
venninner til å plukke ut de bildene hun så verst ut på.<br />
UTFALL: Venninnene synes hun så ganske lik ut på alle<br />
bildene, eller klarte ikke å plukke ut bildene som<br />
korresponderte til de nettene med dårlig søvn.<br />
INTERVENSJONER<br />
BEKYMRINGER
BEKYMRINGER<br />
Kartlegge når bekymring finner sted<br />
I innsovningsfasen<br />
Ved oppvåkninger midt på natten<br />
Når pasienten våker <strong>for</strong> tidlig om morgenen<br />
På dagtid<br />
Fokus på innhold og prosess<br />
TAKLE BEKYMRINGER<br />
Bruke atferdseksperimenter <strong>for</strong> å finne ut<br />
hva som virker/ikke virker<br />
Hvor<strong>for</strong> bekymrer pasienten seg?<br />
Ikke mulighet <strong>for</strong> emosjonell prosessering i løpet av<br />
dagen<br />
Positive antakelser om nytten av bekymring<br />
(metakognisjoner)<br />
Antakelser om søvn og søvnløshet som bidrar<br />
Antakelser om innvirkning fra søvnløshet på<br />
dagtidsfungering som bidrar
LÆRE Å IDENTIFISERE NEGATIVE<br />
AUTOMATISKE TANKER (NAT)<br />
Serie av tanker som finner sted parallelt med ”uttalte<br />
tanker”<br />
Ofte ikke bevisst NAT<br />
De opptrer automatisk og de er ekstremt raske<br />
Ofte i telegrafstil<br />
Opptrer ikke på basis av en intensjon, frivillig/ønsket<br />
prosess, inntreffer nærmest som en refleks<br />
Vanskelig å stoppe<br />
Godtar innholdet uten spørsmålstegn eller logisk<br />
realitetssjekk<br />
Kommer ofte <strong>for</strong>ut <strong>for</strong> en sterk følelse<br />
SITUASJON<br />
Våknet opp kl<br />
0500 onsdags<br />
morgen<br />
3-KOLONNE SKJEMA<br />
FØLELSER<br />
Oppgitt<br />
Utslitt<br />
AUTOMATISKE TANKER<br />
”Nå begynner det igjen”<br />
”Jeg kommer ikke til å få sove<br />
igjen nå”
SITUASJON<br />
Hvor var du, hva<br />
skjedde?<br />
Ligget i sengen fra<br />
23 til 02 uten å få<br />
sove<br />
5-KOLONNE SKJEMA<br />
FØLESER<br />
Skriv ned<br />
følelsene du<br />
kjenner (på en<br />
skala fra 0-<br />
100 i intensitet<br />
Fortvilet 40<br />
Tris 50<br />
Redd 30<br />
AUTOMATISKE<br />
TANKER<br />
Hvilke tanker gikk<br />
gjennom hode ditt (angi<br />
på en skala fra 0-100<br />
hvor mye du tror på dem)<br />
Jeg kommer meg ikke<br />
gjennom morgendagen<br />
70<br />
ALTERNATIVE<br />
TANKER<br />
Bruk spørsmålene under <strong>for</strong> å<br />
lage alternative tanker (angi<br />
på en skala fra 0-100 hvor<br />
mye du tror på dem)<br />
Jeg har sovet lite før og klart<br />
meg greit 60<br />
Har aldri brutt sammen, selv<br />
om jeg har vært sliten 80<br />
Jeg kan slappe av i helgen 70<br />
UTFALL<br />
Vurder på nytt din<br />
tro på dine<br />
automatiske<br />
tanker(0-100) og<br />
dine følelser (0-<br />
100 i intensitet)<br />
Jeg kommer meg<br />
ikke gjennom<br />
morgendagen 20<br />
Fortvilet 20<br />
Trist 30<br />
Redd 20<br />
1) Hva er beviset <strong>for</strong> at den automatiske tanken er sann? Hva er beviset <strong>for</strong> at den ikke er sann?<br />
2) Er det alternative <strong>for</strong>klaringer <strong>for</strong> hendelsen eller alternative måter å ”se” situasjonen på?<br />
3) Hva er det verste som kan skje? Hvor sannsynlig er det? Kan jeg leve med det?<br />
4) Hva er det beste som kan skje? Hva er det mest sannsynlige utfallet?<br />
5) Hva er effekten av å tenke slik jeg gjør – hjelper det meg?<br />
6) Hvordan ville andre sett på situasjonen?<br />
7) Hvis en venn av meg tenke slik, hva ville jeg sagt til ham/henne?<br />
8) Hvor viktig vil dette være om 1 år?<br />
BEKYMRINGSTID<br />
Sette av 30 min til bekymringer<br />
Skrive ned det som bekymrer en i en kolonne<br />
– mulige løsninger i en annen kolonne<br />
Brosschot JF, Van der Doef M. (2006). Psychology and Health, 21, 19-31
METAKOGNISJONER OM BEKYMRING<br />
”Hvis jeg bekymrer meg om noe, er det mer sannsynlig at jeg klarer å komme<br />
på noe <strong>for</strong> å unngå at noe negativt skjer.”<br />
”Selv om det ikke er sant, så oppleves det som at det er mindre sannsynlig at<br />
noe negativt skjer hvis jeg bekymrer meg.”<br />
”Ved å bekymre meg om de tingene jeg bekymrer meg om distraherer det meg<br />
fra å tenke på enda sterkere følelsesmessige tema.”<br />
”Dersom jeg bekymrer meg, er jeg mer <strong>for</strong>beredt om noe negativt skulle skje.”<br />
”Bekymring hjelper meg til å bli motivert <strong>for</strong> å gjøre de ting som må gjøres.”<br />
”Bekymring er en effektiv måte å løse problemer på.”<br />
Kan måles med THE UTILITY OF PRESLEEP WORRY QUESTIONNAIRE<br />
METAKOGNISJONER OM BEKYMRING:<br />
INTERVENSJONER<br />
ABAB-eksperiment (bekymre seg mye-mindre-mye-mindre). Undersøke<br />
hvordan dette påvirker daglig fungering og følelser.<br />
Når bekymrer seg – tenke på mer realistisk utfall – skifte fra fremtids- til<br />
”her-og-nå” fokus.<br />
Skifte fra negativ- til positiv <strong>for</strong>sterkning som motivasjon<br />
Lære skillet mellom bekymring og problemløsning. Skille mellom ting de<br />
kan kontrollere og ting de ikke kan kontrollere<br />
Bekymring mer verbalt enn visuelt. Lage og se <strong>for</strong> seg <strong>for</strong>estillingsbilder<br />
av realistiske utfall<br />
Borkovec TD, Hazlett-Stevens H, Diaz ML. (1999). Clinical Psychology and Psychotherapy, 6, 126-138.
SKRIVING OM FØLELSESMESSIGE<br />
OPPLEVELSER<br />
Dokumentert effekt på fysiologiske parametre, atferd og<br />
selvrapportert psykisk helse.<br />
Skrivingen må berøre følelsesmessige tema <strong>for</strong> pasienten.<br />
Trenger ikke feedback fra andre.<br />
Effekten er positivt relatert til:<br />
Antall dager man skriver (normalt 15-30 min per dag)<br />
Antall pos følelser som beskrives<br />
Moderat antall av negative følelser som beskrives<br />
Bruk av kausale og innsiktsrelaterte ord<br />
Teorier:<br />
Inhibisjonsteori (hemming av følelser negativt). Ikke støttet<br />
Eksponering. Ikke støttet<br />
Kogn teori (skriving gir kognitiv endringer). Støttet.<br />
Pennebaker JW. (1997).Psychological Science, 8, 162-166.<br />
”ISBJØRN-EKSPERIMENTET”<br />
Mange pasienter prøver å undertrykke bekymringer”.<br />
Isbjørn-eksperimentet: La pasienten og terapeuten lukke øynene og<br />
prøve å la være å tenke på en isbjørn (Wenger, 1989).<br />
Dette går som regel dårlig. La dette bli utgangspunktet <strong>for</strong> å <strong>for</strong>søke å<br />
heller la tankene komme, eller å <strong>for</strong>søke å fokusere på noen annet.<br />
Måle mestring av uønskede tanker vha THE THOUGHT CONTROL<br />
QUESTIONNAIRE – <strong>INSOMNI</strong>A REVISED (TCQI-R)
HVORFOR-SPØRSMÅL<br />
Mange pasienter stiller seg hvor<strong>for</strong>-spørsmål.<br />
For eksempel:<br />
”Hvor<strong>for</strong> får jeg ikke sove?”<br />
”Hvor<strong>for</strong> lider jeg av søvnløshet?”<br />
Det er som regel vanskelig å finne svar på disse<br />
spørsmålene. De skaper der<strong>for</strong> ofte mer<br />
ubehag.<br />
Lage eksperiment der pas i f.eks 2 dager stiller<br />
seg mange ”hvor<strong>for</strong>-spørsmål” og 2 dager<br />
pasienten ikke gjør dette. Undersøke effekt på<br />
dagtidstretthet, humør, søvn etc.<br />
AVSPENNINGSTEKNIKKER<br />
Progressiv muskelavslapning (Bernstein &<br />
Borkovec, 1973)<br />
Positive <strong>for</strong>estillingsbilder<br />
Autogen trening<br />
Herbert Spencers metode <strong>for</strong> dyp<br />
avslapning
INTERVENSJONER<br />
UHENSIKTSMESSIGE ANTAKELSER OM<br />
SØVN<br />
UHENSIKTSMESSIGE SØVNANTAKELSER<br />
Administrere DBAS (16 eller 30)<br />
Vektlegge de ledd med høyest skåre og lage<br />
atferdseksperimenter <strong>for</strong> å teste disse.<br />
Kan også lage surveys <strong>for</strong> å teste disse<br />
antakelser (<strong>for</strong> eksempel hvor mange sover 8 t<br />
per natt, hvor mange timer sover ulike personer,<br />
hvor ofte har du vansker med å sove etc).
ATFERDSEKSPERIMENTER<br />
”Må spare energi når sovet dårlig” (<strong>for</strong><br />
eksempel sammenlikne humør, søvn etc. 3 dager<br />
der avlyser alle avtaler etter dårlig søvn, med 3<br />
døgn der man er aktiv /3 dager der ikke trener vs<br />
3 dager trener etter dårlig søvn).<br />
”Lite søvn svekker min yteevne” (sove normalt<br />
2 netter, redusere med 1 time 2 netter – føre logg<br />
over arbeidsoppgaver utført på jobb –<br />
sammenlikne)<br />
SURVEYS<br />
Adm til venner,<br />
kolleger, kjente av<br />
både terapeut og<br />
klient.<br />
Se over funnene –<br />
lage enkel<br />
<strong>for</strong>deling av svar.<br />
Diskutere dette i<br />
lys av pasientens<br />
antakelser.
INTERVENSJONER<br />
SELEKTIV OPPMERKSOMHET OG<br />
MONITORERING<br />
KARTLEGGING<br />
Administrerer SLEEP ASSOCIATED MONITORING<br />
INDEX (SAMI)<br />
Samtaler med pasienten om hva han/hun legger<br />
merke til/observerer (når ikke får sove om natten,<br />
når opplever seg trett på dagtid).<br />
Diskuterer konsekvensene av slik monitorering.<br />
Påviser og diskuterer link mellom monitorering og<br />
negative automatiske tanker
Dato<br />
Ons kveld<br />
Fre<br />
<strong>for</strong>middag<br />
KARTLEGGING, Forts..<br />
Type av<br />
monitorering<br />
MONITORERING AV MONITORERING<br />
Hurtig pust.<br />
Muskespenninger<br />
Øynene føles<br />
tunge, føler meg<br />
slapp i kroppen<br />
Negative<br />
automatiske tanker<br />
Kommer jeg til å få<br />
sove<br />
Jeg har ikke sovet nok<br />
Følelser<br />
Redsel<br />
Fortvilet<br />
Trygghetssøkende<br />
atferd<br />
Tok en<br />
sovetablett<br />
Drakk mer kaffe<br />
INTERVENSJONER MONITORERING<br />
Sokratisk dialog – <strong>for</strong> å diskutere<br />
meningen med/hensikten med<br />
monitorering (ofte frykt <strong>for</strong> ”tretthet”)<br />
Oppmerksomhetsskifter (<strong>for</strong> eksempel<br />
dersom høre lyder – fokusere innover,<br />
dersom kjenne hjertebank – fokusere<br />
utover)<br />
Atferdseksperimenter
Mål og<br />
<strong>for</strong>ventning<br />
Vil undersøke hva<br />
som er best av å<br />
kjenne på tegn på<br />
at kroppen er trett<br />
eller å rette<br />
oppmerksomheten<br />
utover<br />
ATFERDSEKSPERIMENT<br />
Eksperiment<br />
(bruker dagbok <strong>for</strong><br />
mål på tretthet)<br />
Gå på tur på<br />
fjellet.<br />
1) I 30 min legge<br />
merke til indre tegn<br />
på tretthet<br />
2) I 30 legge merke<br />
til omgivelsene<br />
rundt meg<br />
Utfall<br />
Hva lærte jeg<br />
ATFERDSEKSPERIMENT, <strong>for</strong>ts..<br />
30 min legge merke til kropps<strong>for</strong>nemmelsene ved å stille<br />
meg de følgende spm:<br />
Hvordan føles beina mine nå?<br />
Hvordan føles kroppen min nå<br />
Hvordan føles skuldrene og hodet mitt nå<br />
Neste 30 min gjøre det motsatte – rette oppmerksomheten<br />
mot omgivelsene ved å stille de følgende spm:<br />
Hva kan jeg se?<br />
Er det noen blomster her?<br />
Hvor vakkert er det her?<br />
Gjøre en vurdering av tretthet, energi, humør, hvor mye<br />
likte turen
ATFERDSEKSPERIMENT - UTFALL<br />
Mål og<br />
<strong>for</strong>ventning<br />
Vil undersøke hva<br />
som er best av å<br />
kjenne på tegn på<br />
at kroppen er trett<br />
eller å rette<br />
oppmerksomheten<br />
utover<br />
Eksperiment<br />
(bruker dagbok <strong>for</strong><br />
mål på tretthet)<br />
Gå på tur på<br />
fjellet.<br />
1) I 30 min legge<br />
merke til indre tegn<br />
på tretthet<br />
2) I 30 legge merke<br />
til omgivelsene<br />
rundt meg<br />
Utfall<br />
Å ikke legge merke<br />
til kroppen min gav<br />
meg bedre humør,<br />
mer energi, følte<br />
meg mindre trett og<br />
jeg likte turen<br />
bedre da<br />
Hva lærte jeg<br />
Monitorering <strong>for</strong><br />
tretthet øker<br />
tretthet<br />
Å rette<br />
oppmerksomheten<br />
utover hjalp<br />
EKSPERIMENT KLOKKEMONITORERING<br />
Mange pasienter følger nøye med på klokken <strong>for</strong> å se<br />
hvor lang tid det er igjen av natten, hvor lenge de har<br />
vært våken etc.<br />
EKSPERIMENT<br />
3 netter følge med på klokken som vanlig. Vurdere<br />
søvnen og roen i løpet av natten.<br />
3 netter ikke følge med på klokken (putte den ut av<br />
synsfeltet, <strong>for</strong> eksempel under sengen). Vurdere<br />
søvnen og roen i løpet av natten
INTERVENSJONER<br />
TRYGGHETSSØKENDE ATFERD<br />
TRYGGHETSSØKENDE ATFERD
Mål og<br />
<strong>for</strong>ventning<br />
Vil undersøke<br />
hvilken effekt det<br />
har å drikke mye<br />
kaffe<br />
(trygghetssøkende<br />
atferd) vs lite.<br />
Forventer: Mer<br />
tretthet når jeg ikke<br />
drikker kaffe<br />
Mål og <strong>for</strong>ventning<br />
Vil undersøke hvilken<br />
effekt det har å sove<br />
vs. ikke sove middag.<br />
Forventer: Jeg<br />
kommer ikke til å ha<br />
noe overskudd om<br />
kvelden hvis jeg ikke<br />
sover middag.<br />
EKSPERIMENT KAFFE<br />
Eksperiment<br />
(bruker dagbok <strong>for</strong><br />
mål på tretthet og<br />
søvn)<br />
1) Dikke som<br />
vanlig (7-8) kopper<br />
<strong>for</strong> å holde meg<br />
våken og<br />
konsentrert på jobb<br />
i 1 uke.<br />
2) Drikke kun 1<br />
kopp kaffe om<br />
morgenen<br />
Utfall<br />
Fikk litt hodepine<br />
da jeg kuttet på<br />
kaffen, men var<br />
roligere og søvnen<br />
var bedre om<br />
natten. Var også<br />
litt mer opplagt på<br />
dagtid.<br />
Hva lærte jeg<br />
Kaffe kan nok<br />
svekke<br />
nattesøvnen slik at<br />
jeg ikke blir nok<br />
utvilt med dagtid –<br />
må da drikke mer<br />
kaffe – typisk en<br />
ond sirkel.<br />
EKSPERIMENT SOVE MIDDAG<br />
Eksperiment (bruker<br />
dagbok <strong>for</strong> mål på<br />
tretthet og søvn)<br />
1) Sove som vanlig<br />
middag i 1 time hver<br />
ettermiddag i 1 uke.<br />
2) Ikke sove middag i<br />
en uke.<br />
Utfall<br />
Var mer trøtt på<br />
kveldstid de første<br />
dagene da jeg ikke<br />
sov middag, men det<br />
kom seg etter hvert.<br />
Nattesøvnen ble mye<br />
bedre da jeg ikke sov<br />
middag.<br />
Hva lærte jeg<br />
Å sove middag betyr<br />
ikke så veldig mye <strong>for</strong><br />
opplagtheten på<br />
kveldtid. Jeg sover<br />
mye bedre om natten<br />
hvis jeg ikke sover<br />
middag.
FASE 3 (1-2 SESJONER)<br />
Konsollidere behandlingseffekter.<br />
Hindre tilbakefall<br />
Forsikre at pasient har <strong>for</strong>stått problemet<br />
Planer <strong>for</strong> å takle tilbakeslag<br />
Setter mål <strong>for</strong> å <strong>for</strong>tsette fremgangen<br />
Terapeut og pasient skriver et detaljert<br />
resymè av oppdagelsene gjennom terapien<br />
SISTE ATFERDSEKSPERIMENT – FRYKT FOR<br />
DÅRLIG SØVN<br />
Et av de viktigste og mest virkningsfulle eksperimentene.<br />
Gjøres mot slutten av terapien når klienten er bedre til å<br />
takle konsekvensene av dårlig søvn.<br />
Involverer å i betydelig grad redusere søvntiden i <strong>for</strong>hold til<br />
det pasienten mener er behovet.<br />
Pasienten får mulighet til å praktisere ALLE lærte<br />
ferdigheter i dette eksperimentet.<br />
Pasienten må bestemme seg på <strong>for</strong>hånd <strong>for</strong> å legge seg<br />
senere eller stå opp tidligere. Den ”vunne” tiden skal<br />
brukes på noe hyggelig <strong>for</strong> pasienten (gå morgentur, spise<br />
frokost på sengen, lese en spennende bok etc.)
SISTE ATFERDSEKSPERIMENT<br />
Mål og <strong>for</strong>ventning<br />
Å bevisst sove<br />
mindre enn jeg<br />
pleier/har behov <strong>for</strong><br />
Forventning:<br />
Tror jeg vil takle det<br />
bra, det skal bli<br />
interessant å se.<br />
Eksperiment (bruker<br />
dagbok <strong>for</strong> mål på<br />
tretthet og søvn)<br />
Satser pååsove 5,5<br />
timer. Ligger i<br />
sengen i 6,5 timer.<br />
Var på besøk hos<br />
venner til midnatt. La<br />
meg 0130 og stod<br />
opp kl 0800.<br />
Utfall<br />
Følte meg litt trett da<br />
jeg stod opp, også<br />
litt trett på dagtid,<br />
men det gikk egentlig<br />
helt greit uten<br />
problemer.<br />
EFFEKTER <strong>VED</strong> CBT-II<br />
Hva lærte jeg<br />
At det ikke er noen<br />
katastrofe om jeg av<br />
og til sover dårlig.<br />
ES (d) ved posttreatment: ISI (5.17), WSAS (2.20), SOL (0.48), WASO (0.45), TST (0.64)<br />
Harvey AG, SHarpley, AL, Ree MJ, Stinson K, & Clark, DM. (2007). A open trial of cognitive therapy <strong>for</strong> chronic insomnia. Behaviour Research and Therapy, 45,<br />
2491-2501
GENERELLE UTFORDRINGER <strong>VED</strong> CBT-1 OG 2<br />
Ikke alle responderer (20-25% blir ikke særlig mye<br />
bedre)<br />
Få blir gode sovere<br />
Urealistiske <strong>for</strong>ventninger om terapi og utfall fra<br />
pasienten<br />
Problemer med compliance<br />
Sekundærgevinster<br />
Komorbiditet<br />
ANBEFALT LITTERATUR<br />
Berge, T., & Pallesen, S. (2008). Søvnproblemer. I (T. Berge & A. Repål (Red.),<br />
Håndbok i kognitiv terapi (s. 557-589). Oslo: Gyldendal Akademisk.<br />
Bjorvatn, B. (2007). Bedre søvn. En håndbok <strong>for</strong> deg som sover dårlig. Bergen:<br />
Vigmostad Bjørke.<br />
Harvey, A. (2005). A cognitive theory and therapy <strong>for</strong> chronic insomnia. Journal<br />
of Cognitive Psychotherapy: An International Quarterly, 19, 41-59.<br />
Morin, C. M. & Espie, C. A. (2003). Insomnia. A clinical guide to assessment<br />
and treatment. New York: Kluwer Academic/Plenum Publishers.<br />
Ree, M., & Harvey, A. (2004). Insomnia. I J. Bennett-Levy, G. Butler, M. Fennell,<br />
A. Hackmann, M. Mueller, & D. Westbrook (Red.), Ox<strong>for</strong>d guide to behavioural<br />
experiments in cognitive therapy (s. 287-305). Ox<strong>for</strong>d: Ox<strong>for</strong>d University Press.