6. Belysningsplan for Torvene og Wergelandsparken, vedtatt i

More documents

Recommendations

Info

Nedre Torv Nåværende belysning
Nedre Torv Situasjonen nå Den omkransende bebyggelse er en blanding av eldre og nyere arkitektur. Byrommets fasader er delvis svakt opplyst av strølys fra fotgjengerbelysningen langs veggene. Dette synsinntrykket motarbeides av sterkt generende blending fra lysarmaturene. Arealet langs midten av plassen er sparsomt opplyst. Lyssettingen av Domkirken gir noe følelse av lys på plassen, og julebelysningen (eller vinterbelysningen) av trerekken langs kirken skaper en lokal lysopplevelse som er vakker og opplivende. Ellers virker torvet dødt og mørkt. Byrommets vegger er utydelige, noe som medfører at plassens avgrensning er utflytende. 23 Problemdiskusjon For å få en god oppfatning av byrommet er det viktig å definere rommets grenser. Lyssetting av fasadene blir derfor avgjørende. Samtidig inneholder byrommet viktige elementer som skulpturer og fontener som aktiviserer plassen og bør lyssettes for å være opplevelsespunkter om natten. Til belysning for gående langs fasadene er også her Kristiansandsarmaturen benyttet. Noe lys fra armaturene opplyser deler av fasadene, men mastene er plassert for nær bygningene slik at lyset ikke spres over fasaden, Dette fører til en partiell lyssetting. Avstanden mellom mastene er også for stor til at fasadene blir jevnt opplyst. Det er viktig at et nytt lysanlegg ikke sjenerer uteserveringens gjester langs fasadene på begge sider av torvet. Likedan er det viktig å undersøke om brukere av bygningene blir sjenert av en ny fasadelyssetting. Jevn lyssetting av hele gulvet på torvplassen vil medføre kostbare og dominerende installasjoner med mange eller høye master. Belysning for gående behøver ikke være jevnt fordelt over hele plassen. En gangsone med godt lys langs fasadene kan sikre ferdselen for fotgjengere som synes midten av torvet er for mørkt. Yngre og mer selvsikre fotgjengere kan gå diagonalen i litt redusert belysning. Julebelysningen av trerekken må vurderes i forhold til befolkningens oppfatning av lysets karakter. De fleste liker denne formen for lyssetting, men noen misliker at lyset skal oppleves i lange perioder før og etter jul. Uansett vil det være lange perioder av året hvor dette lyset ikke kan benyttes, og det er derfor riktig å anse lyset som en tilleggslyssetting og ikke et permanent lys. Trerekken med lys må også vurderes i forhold til romdelingen av torvplassen. I dag stenger trerekken for torvets utstrekning mot kirken. Denne oppdelingen av torvet blir forsterket av lysinstallasjonen i trerekken.
Page 1: Kristiansand Sentrum Torvområdet L
Page 4 and 5: INNHOLD INNLEDNING.................
Page 6 and 7: Lysplanlegging Lyon i Frankrike er
Page 8 and 9: Wergelandsparken og Øvre Torv Omr
Page 10 and 11: 1 2 3 4 Lyskonsept 1. Byrommet: Byr
Page 12 and 13: 1 2 3 4 Wergelandsparken 1 og 2. Sy
Page 14 and 15: 1 2 3 4 Wergelandsstatuen 1. Sammen
Page 16 and 17: Wergelandsparken Lysprøver i trekl
Page 18 and 19: Wergelandsparken Prøvelyssetting a
Page 21: Kirkeparken Situasjonen nå Parken
Page 25 and 26: 3. Separat fasadelys og fotgjengerl
Page 27 and 28: Prøvelyssetting på Nedre Torv Det
Page 29 and 30: Øvre Torv 29 Situasjonen nå Øvre
Page 31 and 32: Prøvelyssetting av Øvre Torv. Erf
Page 33 and 34: Rådhuset Prøveoppsett: Fasaden: F
Page 35 and 36: Gangarealet mot Wergelandsparken Pr
Page 37 and 38: Domkirken Situasjonen nå Kirken er
Page 39 and 40: Registrert virkning: Spiret og midt
Page 41: VEDLEGG Lysplan Kostnadsoverslag No
Page 44 and 45: Kirkeparken Armatur Antall Totalpri

6. Belysningsplan for Torvene og Wergelandsparken, vedtatt i

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?