6. Belysningsplan for Torvene og Wergelandsparken, vedtatt i

Kristiansand Sentrum
Torvområdet
Lysprøver. Lysplan forprosjekt

KRISTIANSAND SENTRUM
TORVOMRÅDET
LYSPRØVER
LYSPLAN FORPROSJEKT
UTPRØVING AV LYSVIRKNING
OG ARMATURPLASSERING
KRISTIANSAND KOMMUNE
AGDER ENERGI NETTKONSULT AS
ERIK SELMER
SIVILARKITEKT M.N.A.L.
LYSDESIGNER ELDA+
PROFESSIONAL MEMBER OF
EUROPEAN LIGHTING DESIGNERS ASSOCIATION

INNHOLD
INNLEDNING..................................................................... 5
GENERELT........................................................................... 7
HOVEDKONSEPT............................................................ 11
DE ENKELTE DELOMRÅDER
Wergelandsparken........................................................................ 13
Kirkeparken................................................................................. 21
Gyldenløves gate......................................................................... 21
Nedre Torv................................................................................... 23
Øvre Torv..................................................................................... 29
Domkirken................................................................................... 41
Kirkegata...................................................................................... 41
VEDLEGG............................................................................. 41
Lysplan
Kostnadsoverslag
Noen lystekniske begreper
Alle foto: Erik Selmer
4

INNLEDNING
Problemstilling
Kristiansand sentrum med torvområdet og parkene har i mange år vært mangelfullt
belyst. Kristiansand kommune har nå tatt initiativ til forbedret lyssetting.
Lysprosjektets omfang skisseres av Vibeke Lokøy og Helmer Espeland i skriv av mars
2003. Prosjektet tar for seg hele torvområdet, med begge torvene; Wergelandsparken,
Domkirken, Kirkeparken, de to aktuelle kvartalene i Gyldenløves gate, samt
omkransende kommunale og private bygninger.
Målsetting
Målsetting for det videre arbeidet er:
- Økt sikkerhet i området gjennom bedre belysning
- Bedret visuell opplevelse av byens sentrale hovedarena.
Innledende arbeider
Etter møte med befaring 02.03.04 ble aktuelle problemstillinger i området
oppsummert og det ble foretatt en vurdering av eksisterende lysinstallasjoner. Dagens
situasjon med problemstillinger og forslag til alternative løsninger ble oppsummert i
et fyldig referat. Konklusjonen var at forslagene ikke kan benyttes uten en omfattende
utprøving av alternativene. Årsaken til manglene ved dagens belysning er nettopp
mangelen på forutgående prøvelyssetting.
Løsningsforslagene i referatet er bare prinsippløsninger. Det ble derfor foreslått å
foreta lysprøver. Lysprøvene ble vedtatt gjennomført høsten 2004.
Prøvelyssetting
Prøvelyssettingen ble foretatt 11 - 13.oktober.2004. Denne rapporten oppsummerer
lysprøvene med utgangspunkt i tidligere skisserte problemstillinger. Referatet
fra befaringen i mars 2004 er delvis innlemmet i rapporten og konklusjonen fra
lysprøvene foreslås som løsninger på problemstillingene fremkommet under
befaringen.
Målet for prøvelyssettingen var å anskueliggjøre forslag til lyssetting for å
kvalitetssikre en fremtidig lysplan. Dette medfører en sikrere beslutning ved en
fremtidig investering i lysutstyr. En prøvelyssetting er ikke en fullstendig lyssetting
av alle elementer, men utprøving av armaturer og deres utplassering på strategisk
viktige steder. Fotografier fra lysprøvene som gjengis i denne rapporten gir derfor
ikke et fullstendig bilde av den fremtidige lyssettingen, men vil likevel i grove trekk
gi et hovedinntrykk av hvordan de lyssatte objektene vil fremstå.
Deltakere
Oppdragsgiver er Kristiansand kommune, Parkvesenet v/Helmer Espeland.
Som prosjektleder med rådgivnings og samordningsansvar er engasjert Agder Energi
Nettkonsult AS v/Kåre Bye.
Som ekstern lyskonsulent er engasjert sivilarkitekt og lysdesigner Erik Selmer.
Prøvelyssettingen ble gjennomført med verdifull assistanse av Agder Energi belysning
v/ Svein-Erik Rustad, Kåre A. Bråthen og Harald Rørås.
Prøvemateriell ble utlånt vederlagsfritt fra leverandørene:
Luminator iGuzzini Philips ERCO BEGA Louis Poulsen
En stor takk til disse firmaene for verdifull bistand.
5

Lysplanlegging
Lyon i Frankrike er et eksempel på en by som har hatt stor nytte av å satse på en overordnet lysplan

GENERELT
Internasjonale tendenser
Kristiansand står overfor de samme problemer som andre europeiske byer.
Inntil for få år siden oppsto byenes lysprosjekter etter den såkalte
¨popcorn-metoden¨ der små grupper trumfet gjennom sine særinteresser uten en
overordnet styring. Resultatet var flombelyste bygninger og monumenter helt løsrevet
fra en enhetlig estetisk sammenheng. Gatebelysningen var et forvirret rot av gatelysarmaturer
og lysfarger.
Som en konsekvens av den voksende bevissthet omkring byenes egenkvalitet,
begynte en i enkelte byer å samordne lysprosjektene i en felles plan. Det ble satset
stort på å belyse byens hoved-attraksjoner samtidig som gateløpet mellom disse ble
spesielt belyst. Dette ga et meget godt resultat. Byens helhet og sammenheng ble
tydelig. Byens karakter ble synlig,
Dette virket meget positivt på folks holdning til sin egen by. Identitetsfølelse og
selvtillit vokste. Samtidig ga denne synliggjøringen av byen en økt turisme og økte
investeringer fra næringslivet. Den økonomiske gevinsten viste seg snart å overstige
investeringene i lysanleggene. ¨Lightscaping¨ ble et begrep.
Det er viktig at ikke utenlandske forhold overføres direkte til Norge.
Dagslyset i sydeuropeiske land er ikke stemningsskapende på samme måte som
vårt varierende lys med lange demrings og skumringsperioder. Vi må i større grad
være forsiktig med lysstyrke og fargetemperatur slik at vi ikke ¨slår ihjel¨ de vare og
verdifulle lysstemninger dagslyset gir oss. Likevel kan vi lære mye av andre byers
lysplanarbeid, spesielt når det gjelder fokusering på helhet og sammenheng.
Her i Norge har vi lang mørketid.
Vi bør lyssette våre omgivelser slik at vi gleder oss til vintermørket.
Kristiansands nattbilde
Kristiansand er en vakker by med mange visuelle kvaliteter, men
byen har et dårlig nattbilde.
Byens identitet og egenart er utydelig om natten. Lyssettingen er preget av
tilfeldighet, og det er liten sammenheng mellom lysprosjektene. Lyskvaliteten er
dårlig. De enkelte lysvirkninger er estetisk mangelfulle og lyset er mange steder lite
funksjonelt med strølys, blending og lysforurensning som resultat. De enkelte steder
og bygninger eksponeres på en måte som forvrenger deres karakter.
Mange av Kristiansands spesielle bygninger med historisk verdi er usynlige om
natten. Flere av dagens landemerker og orienteringspunkter forsvinner i nattemørket.
Gatebelysningen i Kristiansand har svært mange varianter av stolper og armaturer.
Dette gir et kaotisk nattbilde med en dårlig lesbar bystruktur som resultat.
Kristiansand kommune ønsker å forbedre byens nattbilde.
Karakteristiske elementer i Kristiansands torvområde skal effektbelyses for
å fremkalle områdets egenart. Samtidig skal det hele bindes sammen med en
hensiktsmessig gatebelysning.
7

Wergelandsparken og Øvre Torv
Området virker mørkt på grunn av dårlig lysstyring med mye blending.
Viktige elementer er lite synlige i nattemørket

For å sikre at lyssettingen i torvområdet får sammenheng med byens totale nattbilde
bør det utarbeides en overordnet lysplan for de sentrale bydeler.
Viktige landemerker og historiske bygninger bør vurderes for lyssetting, og
gatebelysningen bør følge et definert gatehierarki.
Lysplanen skal også sikre at energiøkonomiseringen ivaretas: Lyset skal styres
mot bygninger og gater uten at energisløsende strølys og blending forstyrrer
synsinntrykkene.
Men, Kristiansand er på god veg. Initiativet til ny lyssetting av torvområdet er en god
begynnelse. Samtidig er det nye gatelyset i deler av Markens gate en god start på en
bedre belysning av gatenettet.
Lyskvalitet
Armaturer med god retningsstyring er en forutsetning for all bybelysning.
I tillegg må fargegjengivelse og fargetemperatur vær riktig. Det anbefales sterkt
at en snarest vedtar at det ikke benyttes gult natriumlys i bykjernen, hverken til
fasadelyssetting eller gatebelysning. Hvitt lys med god fargegjengivelse er en
forutsetning for ethvert videre lysarbeid i urbane strøk.
9
Kultursatsing
Gjennom Kultiva-midlene satses det sterkt på kultur i Kristiansand. Byen bør fremstå
som en verdig ramme rundt kulturbegivenhetene. Dette tar en konsekvensen av
gjennom en rekke byforskjønnelsestiltak. Men, etter mørkets frembrudd er det kun
det elektriske lysets kvalitet som avgjør om disse tiltakene skal komme til sin rett.
Torvområdet
Området er byens viktigste urbane rom. Plassen rommer forskjellige aktiviteter
og er en viktig arena for diverse arrangementer. Byrommets vegger utgjøres av
vakre historiske bygninger, og parker med storslått vegetasjon. Domkirken med sin
diagonale plassering er et viktig tyngdepunkt i området.
Hele byrommet med Gyldenløves gate og torvene fremstår som et mørkt område om
natten. Både den åpne plassen og parkene fremstår som utrygge og publikum kvier
seg for å benytte området etter mørkets frembrudd. Sikkerheten er mangelfull ved at
kriminelle handlinger har forekommet.
Målsettingen med dette lyssettingsprosjektet er en bedret estetisk opplevelse av
området, økt sikkerhet, og bedre trygghetsfølelse for brukerne. En ensidig fokusering
på bedre overvåkning gjennom økt lysnivå frarådes på det sterkeste. Det er de
forbedrede visuelle kvaliteter som skal trekke publikum til området. Samtidig vil
lyssettingen av vakre elementer i byrommet skape det nødvendige lysnivået for økt
sikkerhet. Gangvegbelysningen skal sørge for persongjenkjennelse og trygg ferdsel.

1 2
3 4
Lyskonsept
1. Byrommet: Byromsgrense, vegetasjon, hovedelementer
2. Opplevd byrom med hovedakser
3. De viktigste synsakser i byrommet
4. Hovedkonsept for lyssetting

HOVEDKONSEPT
Stedsanalyse
Torvene og parkene utgjør et sammenhengende byrom omkranset av tett
bygningsmasse i kvartalsstruktur. Byrommet ¨møbleres¨ av elementer som i
forskjellig grad dominerer synsinntrykket.
- Domkirken er det store frittstående elementet som fanger oppmerksomheten, og er
dominerende i hele området.
- Trærne i parkene opptrer i klynger eller frittstående, og danner lokale parkrom.
Dette er både rene ¨vegetasjonsrom¨, men også romdannelser sammen med den
omgivende bygningsmasse og Domkirken.
Hovedvegetasjonsrommet i Wergelandsparken rundt Wergelandsstatuen åpner seg
diagonalt mot den sentrale torvplassen ved Domkirken. Dette blir til et vakkert
romforløp ved at de åpne torvene forbindes med en diagonal hovedakse gjennom
parken.
Området har i hovedsak to opplevelsesakser:
- Rådhusgata langs torvene.
- Kirkegata som krysset torvene ved Domkirken.
Opplevelsessekvensene langs disse aksene er grovt gjengitt i vedlagte skisse.
Hovedattraksjonen er å komme fra nedre torv og oppleve den diagonale åpningen i
Wergelandsparken når man passerer Domkirken.
11
Lysdesign
Lyskonseptet tar utgangspunkt i opplevelsesaksene. Lyssettingen må regisseres
slik at de gir et variert inntrykk når en beveger seg i området. Lyssatte viktige
enkeltelementer må inngå i konseptet.
Domkirken, fasaderekken mot torvene, trærne i parkene er de store attraksjonene.
Disse må likevel ikke bli så dominerende at mindre elementer som Kongestatuen,
Fontenen og Wergelandsstatuen mister sin betydning.
En forsiktig lyssetting er derfor å anbefale for de store elementene, mens de mindre
og frittstående elementene godt kan få litt sterkere lyssetting.
Men hvilke trær skal lyssettes i en park med så mye storslått vegetasjon ?
Om alle trærne lyssettes vil øyet bare møte en lysende vegg langs parken. Dette vil
også bli en kostbar løsning. Svaret er å hente frem noen strategisk plasserte trær som
skaper romdannende kontraster og trekker oppmerksomheten mot det indre av parken.
Andre trær vil stå som silhuetter mot de lyssatte trærne. Denne rom - tid opplevelsen
vil inspirere til å bevege seg i området.

1
2
3 4
Wergelandsparken
1 og 2. Synsinntrykket av den vakre parken blir dominert av blending fra den eksisterende Kristiansands-
armaturen. Parken virker mørk bak den blendende armaturen.
3. En avskjermet armatur vil forbedre synsforholdene vesentlig.
4. Prøvelyssetting: Den avskjermete armaturen gir lite blending. Gjenstander bak armaturen er synlige.
Lyset på gangvegene er tilstrekkelig.

DE ENKELTE DELOMRÅDER
13
Wergelandsparken
Situasjonen nå:
Dette er en vakker park med fin vegetasjon og statuer/byster med meget høy kvalitet.
Lyssettingen skaper et meget dårlig nattbilde av parken.
Den generelle gangvegbelysningen har dårlig retningsstyring med meget generende
blending som resultat. Både gangvegene og vegetasjonen får lite lys fra den generelle
belysningen.
Lysreklame og overbelyste butikker i bygningene rundt parken medfører også
generende blending.
De store trærne er forsøkt lyssatt med oppadgående lys fra nedgravde armaturer.
Armaturene gir forsvinnende lite lys til trærne.
Wergelandsstatuen er usynlig fra utsiden av parken og svakt synlig på nært hold.
Krag-bysten er også lite synlig.
Resultatet er at parken virker svært mørk selv om det er tilført en del lys. Lyset
virker tildels også mot sin hensikt gjennom generende blending som skaper dårlige
synsforhold.
Problemdiskusjon
Kristiansandsarmaturen er benyttet for gangvegbelysningen. Dette er en gasslyktetterligning
med moderne lyskilde. Denne kombinasjonen er svært uheldig da
armaturen opprinnelig er ment for svakere lyskilder. Resultatet er meget generende
blending.
Opplyset i trærne er utført med White SON-lyskilder som gir for lite lys. Armaturene er
også feilplassert da det ikke er foretatt prøvelyssetting før utplassering.
Wergelandsstatuen er utført med et oppadvendt hode som vender seg mot lyset.
Statuen er forsøkt lyssatt fra nedsiden noe som fokuserer lite på hodet og samtidig
skaper skygge i ansiktet. Lyssettingen har vært mislykket og er nå avslått.
Krag-bysten er kommet på feil plass i forhold til beplantning og gangveger og bør
flyttes. Dette vil gjøre det lettere å lyssette bysten på en meningsfull måte.
Forslag til løsning før prøvelyssetting
Vesentlig for et godt hovedinntrykk er god lyskvalitet og retningsstyring.
Det er elementene i parken som skal være synlige uten at lyset i seg selv blir
dominerende. Wergelandsparken har mange elementer som bør spesiallyssettes. Dette
betyr at gangvegbelysningen ikke må forstyrre inntrykket fra lyssatte trær og statuer.
Armaturer for gangvegene bør derfor være planglass-løsninger som demonstrert
under prøvelyssettingen. Riktig monteringshøyde er ca 3,75m. Alle master bør lett
kunne påmonteres dobbel utligger på ca 3,3 meters høyde for å kunne bære ekstra
armaturer for spesiallyssetting.
Trærne i parken bør lyssettes i klynger og enkeltvis, men slik at de tilsammen
danner et opplevelsesforløp med kontraster, lys og skygge. Lyssettingen må fungere
både med og uten blader på trærne. Det er derfor viktig at stammene lyssettes med
smaltstrålende lyskastere i tillegg til mer bredstrålende armaturer som skal lyssette
grener og bladverk.
Det ble ikke utprøvet noen egen lyssetting av blomsterbed. Dette kan utprøves som
ekstra tiltak etter montering av den generelle gangvegbelysningen.

1 2
3 4
Wergelandsstatuen
1. Sammen med vegetasjonen er Wergelandsstatuen parkens hovedattraksjon.
2. Statuen forsvinner i nattemørket.
3 og 4. Prøvelyssetting: Fokusert lys på Wergelandsstatuen gjør dette kunstverket til en attraksjon også om
natten. (Statuen er noe overeksponer. Senere vil gangvegbelysningen dempe kontrasten mot bakgrunnen.)

Spesielle blomsterbed kan lyssettes med spotlights der svake fargefiltre henter frem
blomstenes farger.
Wergelandsstatuen bør lyssettes som utprøvet skrått fra oversiden med størst fokus
på ansiktet. Helst burde dette verdifulle kunstverket ha lys fra tre sider, men denne
installasjonen kan bli for omfattende og kostbar med tre høye stolper i parken. Ett
hovedlys skrått forfra bør monteres fra en mast på ca 7 meter. I tillegg bør baksiden
av statuen lyssettes med et svakt kjølig lys for å fylle inn litt lys i skyggene.
Krag-bysten bør også lyssettes fra oversiden etter flytting til et mer egnet sted.
Steinskulpturen mot Kirkegata bør lyssettes fra oversiden og samtidig bør en svak
integrert lyssetting fra mellomrommet mellom steinene vurderes. Dette må betraktes
som et tilleggsprosjekt.
Musikkpaviljongen bør forbli mørk, men kan godt gis en svak markering med et lys
fra innsiden av glasset i himlingen. Et svakt blått lys kan vurderes.
Sjenerende lysreklame på fasadene i Gyldenløves gate bør dempes. Kommunen må
påvirke huseiere og næringsdrivende i området for å komme frem til en akseptabel
løsning. På sikt bør kommunen generelt innføre restriksjoner på lysreklame over hele
byen. Under prøvelyssettingen var det nødvendig å benytte et høyt lysnivå på trær og
statuer for at elementene skulle bli synlige i konkurranse med uønsket lys i området.
Wergelandsparken skal fungere både i hverdagen, ved spesielle anledninger og ved
forskjellige arrangementer.
Det anbefales ikke å installere fast lysutstyr som kun skal benyttes i spesialsituasjoner
og stå ubrukt store deler av året. Dette kan medføre mer enn dobling av kostnadene,
samtidig som kostbart lysutstyr utsettes for slitasje fra vær og vind hele året. Utstyret
må også flyttes og justeres hver gang et nytt arrangement går av stabelen. Løsningen
er å etablere et fleksibelt system med fundamenter for master og traverser, og uttak
for strøm og lysstyring. Det opprettes et lager med lysutstyr som kan benyttes på flere
plasser i byen etter behov.
Farget lys bør kun brukes ved spesielle anledninger. Istedenfor å montere kostbare
fargevekslere, kan de enkelt produseres forsatser til armaturene som kan påmonteres
etter behov. Forsatsene kan utstyres med rimelige teaterfiltre som byttes til ønsket
farge ved forskjellige anledninger
Sonedeling av lyset der en kan slukke og tenne deler av lyssettingen anbefales.
Demping av anlegget er ikke å anbefale i dag. Teknologien for dette finnes, men
komponentene er ikke utprøvet i vårt harde klima. Dette kan suppleres senere når
utstyret er godt nok.
15

Wergelandsparken
Lysprøver i treklynge

Prøvelyssetting i Wergelandsparken
Gangvegene
Prøveoppsett:
2 stk ¨Tollbod¨-armaturer på 3.75 m høyde. 32 W kompaktlysrør plassert vis á vis
hverandre på begge sider av vegen.
Armaturene lyser nedover med god avblending sideveis.
Registrert virkning:
Forsøket viste at nettopp avskjerming av det horisontale lyset hindrer blending og gir
vesentlig bedre synsforhold. En ser gangvegen tydelig, og samtidig blir elementer
i parken; trær, busker og statuer mer synlige. Det blir også lettere å tolke ansikter
på folk man møter i dette lyset. Parvis plassering på begge sider av vegen medfører
tilstrekkelig lysmengde uten for høye luminanser.
Forslag:
22 master med 1 stk ¨Tollbod¨-armatur på hver mast i 3.75 m høyde. 32 W
kompaktlysrør.
17
Trær
Prøveoppsett:
På tre forskjellige steder ble trestammer og bladverk lyssatt nedenfra med armaturer
for nedfelling i bakken.
Smaltstrålende armaturer ble benyttet for å fremkalle stammen og toppen av treet.
Mellom-bredstrålende armaturer fremkalte grener og bladverk.
Det ble benyttet opptil 4 stk 150W keramisk metallhalogen-armaturer på hver
treklynge.
Registrert virkning:
Blandingen av både smal-, og bredstrålende armaturer gjorde det mulig å frem til
både toppen og sidene av treet. Ved å plassere armaturene nær trefoten ble stammen
meget skulptural. Denne opplevelsen av stammen vil også holde seg utover høsten og
vinteren etterhvert som trærne mister bladene. Som kontrast til de massive stammene
ble deler av det lette bladverket nærmest frittsvevende gjennom varierende lyssetting
i forskjellige nivåer.
Det lille, kompakte Barlindtreet ble lyssatt med store lysmengder. Lyset synliggjorde
treet, men det er tvilsomt om synsinntrykket kan rettferdiggjøre investeringene. Den
samme lysmengde vil kunne fremkalle en større treklynge et annet sted i parken med
storslått virkning. En må på den annen side vurdere om dette vintergrønne treets
fremtoning i vinterhalvåret likevel forsvarer lyssetting.
Problem:
Alle lyskastere har den egenskap at frontglasset blir varmt. For frittstående armaturer
er ikke dette noe stort problem da disse sjeldent blir tilfeldig berørt av publikum.
For nedgravde armaturer er det lettere for forbipasserende å komme i utilsiktet
kontakt med det varme frontglasset. Spesielt kan barn som går barbent bli brent på
armaturene. Da vi likevel anbefaler armaturer for nedfelling i bakken er det fordi
dette har andre store fordeler ved at de tåler store påkjenninger og er lite synlige. Det
er først og fremst på sydligere breddegrader at disse armaturene blir problematiske
når de plasseres direkte i fotgjengerområder. I Kristiansand vil armaturene bli plassert
utenfor gangstiene. Det er også sjeldent i Norge at folk løper barbent rundt i parkene
etter mørkets frembrudd.

Wergelandsparken
Prøvelyssetting av barlindtreet og rhododendronbusken

Forslag:
Tregruppe nordvest for Wergelandsstatuen:
4 stk nedfelte armaturer med keramisk metallhalogen lamper.
Tre sydvest for Wergelandsstatuen:
3 stk nedfelte armaturer med keramisk metallhalogen lamper.
Tre sydøst for Wergelandsstatuen:
3 stk nedfelte armaturer med keramisk metallhalogen lamper.
Tre mot Gyldenløves gate ved krysset med Kirkegata:
3 stk nedfelte armaturer med keramisk metallhalogen lamper.
Barlindtreet:
3 stk nedfelte armaturer med keramisk metallhalogen lamper.
Busker
Prøveoppsett:
Flere små 50W halogenarmaturer på skrå opp mot siden og toppen av
rhododendronbusken.
Registrert virkning:
Den lange rhododendronbusken ble klart men ikke overdrevent fremkalt
gjennom denne lyssettingen. For å skape en bakgrunn for Wergelandsstatuen ble
lysprøvene konsentrert om den siden som vender mot statuen. En kan vurdere om
også siden mot Gyldenløves gate skal lyssettes.
Forslag:
20 stk nedfelte halogenarmaturer med 50W lamper.
Wergelandsstatuen
Prøveoppsett:
Meget smaltstrålende armatur; 35W, 3grader fra ca 7 meters høyde rett forfra, rettet
mot statuens hode. Keramisk metallhalogen lampe.
Registrert virkning:
God synliggjøring med hovedvekt på ansiktet som er spesielt viktig ved denne
statuen. Når prosjektet realiseres bør en også tilføre lys i skyggene med en svakere
armatur fra baksiden. Denne kan godt ha et kjøligere lys.
19
Forslag:
Meget smaltstrålende lyskaster; 35W, 3grader fra ca 8 meters høyde rett forfra, rettet
mot statuens hode. Keramisk metallhalogen lampe.
Bredstrålende 20W lyskaster på bakkeplan med keramisk metallhalogen lampe og
blått filter fra baksiden av armaturen. Alternativt nedfelt armatur.
Kommentar til forslagene etter prøvelyssetting.
Økonomien og tidsrammen for prøvelyssettingen tillot ikke lysprøver på alle
elementer nevnt i avsnittet ¨Forslag til løsning før prøvelyssetting¨. Disse elementene
er derfor ikke medtatt i dette idéprosjektet men lyssetting av disse kan tas med ved et
senere hovedprosjekt.

Kirkeparken
Situasjonen nå
Parken kan oppfattes som en del av Wergelandsparken. De store trærne langs
biblioteket skiller seg likevel ut som en egen enhet gjennom sine enorme dimensjoner
og plassering ¨bak¨ Domkirken. Dette området oppfattes som mørkt og lite fristende
for fotgjengere. Noen av trærne bør lyssettes. Ellers bør gangvegbelysningen
være som foreslått for Wergelandsparken. Felling av enkelte trær i trerekken mot
Gyldenløves gate bør vurderes for å bedre dagslysforholdene i gaten.
Trær
Prøveoppsett:
En sentral treklynge med to trær ble lyssatt.
Trestammer og bladverk ble lyssatt nedenfra med armaturer for nedfelling i bakken.
2 stk smaltstrålende armaturer ble benyttet for å fremkalle stammen og toppen av
trærne.
2 stk mellom-bredstrålende armaturer fremkalte grener og bladverk.
1 stk bredstrålende armatur fremkalte de ytterste, nederste grener og bladverk.
Alle armaturer 150W keramisk metallhalogen.
Sammenlignet med Wergelandsparken ble det benyttet flere kraftige smaltstrålende
armaturer for å lyssette toppen av trærne.
Registrert virkning:
Samme virkning som i Wergelandsparken (se beskrivelse over) men enda mer
storslått. De kraftige stammene ble meget skulpturale. Begge trærne ble lyssatt i hele
sin lengde inklusive trekronen 30 meter oppe. Trærne er godt synlige fra Nedre Torv
og ble gjennom lyssetting til store skulpturer i rommet mellom kirken og biblioteket.
Det tidligere dystre inntrykket av området ble erstattet med et storslått lysinntrykk
uten at lysvirkningen blir for dominerende i området.
Forslag:
Sentral treklynge med to trær mot biblioteket:
5 stk nedfelte armaturer med keramisk metallhalogen lamper.
Gangveger
Ingen prøvelyssetting.
Forslag:
6 master, hver med 1 stk ¨Tollbod¨ ved gangveger inn mot kirken.
(Mastene bærer også lyskastere for fasadelys mot kirken.)
Gyldenløves gate
21
Gatebelysningen i krysset mot Markens gate bør videreføres langs bygningssiden av
gaten forbi parken.
Det ble ikke utført prøveoppsett av gatelysutstyr under prøvelyssettingen.

Nedre Torv
Nåværende belysning

Nedre Torv
Situasjonen nå
Den omkransende bebyggelse er en blanding av eldre og nyere arkitektur.
Byrommets fasader er delvis svakt opplyst av strølys fra fotgjengerbelysningen
langs veggene. Dette synsinntrykket motarbeides av sterkt generende blending fra
lysarmaturene. Arealet langs midten av plassen er sparsomt opplyst. Lyssettingen
av Domkirken gir noe følelse av lys på plassen, og julebelysningen (eller
vinterbelysningen) av trerekken langs kirken skaper en lokal lysopplevelse som er
vakker og opplivende. Ellers virker torvet dødt og mørkt. Byrommets vegger er
utydelige, noe som medfører at plassens avgrensning er utflytende.
23
Problemdiskusjon
For å få en god oppfatning av byrommet er det viktig å definere rommets grenser.
Lyssetting av fasadene blir derfor avgjørende. Samtidig inneholder byrommet viktige
elementer som skulpturer og fontener som aktiviserer plassen og bør lyssettes for å
være opplevelsespunkter om natten.
Til belysning for gående langs fasadene er også her Kristiansandsarmaturen benyttet.
Noe lys fra armaturene opplyser deler av fasadene, men mastene er plassert for nær
bygningene slik at lyset ikke spres over fasaden, Dette fører til en partiell lyssetting.
Avstanden mellom mastene er også for stor til at fasadene blir jevnt opplyst. Det er
viktig at et nytt lysanlegg ikke sjenerer uteserveringens gjester langs fasadene på
begge sider av torvet. Likedan er det viktig å undersøke om brukere av bygningene
blir sjenert av en ny fasadelyssetting.
Jevn lyssetting av hele gulvet på torvplassen vil medføre kostbare og dominerende
installasjoner med mange eller høye master. Belysning for gående behøver ikke være
jevnt fordelt over hele plassen. En gangsone med godt lys langs fasadene kan sikre
ferdselen for fotgjengere som synes midten av torvet er for mørkt. Yngre og mer
selvsikre fotgjengere kan gå diagonalen i litt redusert belysning. Julebelysningen av
trerekken må vurderes i forhold til befolkningens oppfatning av lysets karakter. De
fleste liker denne formen for lyssetting, men noen misliker at lyset skal oppleves i
lange perioder før og etter jul. Uansett vil det være lange perioder av året hvor dette
lyset ikke kan benyttes, og det er derfor riktig å anse lyset som en tilleggslyssetting og
ikke et permanent lys. Trerekken med lys må også vurderes i forhold til romdelingen
av torvplassen. I dag stenger trerekken for torvets utstrekning mot kirken. Denne
oppdelingen av torvet blir forsterket av lysinstallasjonen i trerekken.

Forslag til løsning før prøvelyssetting
Det finnes flere alternativer for lyssetting av torvet. Alle forslagene tar utgangspunkt i
at fasadene må lyssettes.
Lyssetting av fasader bør ideelt skje med tre typer lys:
A. Hovedlys.
Dette er en jevnt lyssetting som ¨vasker¨ fasaden med lys slik at
skyggene ikke blir mørke og kontrastene ikke blir for store.
B. Detaljlys.
Lyssetting av viktige detaljer som søyler relieffer vindusnisjer osv.
Dette lyset må ikke bli for sterkt, da dette fører til for store kontraster
C. Lyspunkter.
Små lyspunkter som frisker opp inntrykket og gir dimensjoner og
målestokk til fasaden. Denne effekten må en være forsiktig med slik at fasaden
ikke fremstår som ¨juletre¨. En god løsning er å tilføre små veggmonterte
fotgjengerarmaturer som er godt avskjermet mot blending, og som gir litt lys på
veggen og på bakken nedenfor. Disse armaturene er meget viktige i nattbildet.
Lyssetting av fasader besørges som regel av gårdeieren og det er ofte vanskelig og
tidkrevende og samle alle gårdeiere langs en fasaderekke om et slikt tiltak.
Det kan derfor være hensiktsmessig å etablere et kommunalt hovedlys for alle
fasadene, og la gårdeierne supplere med detaljbelysning og lyspunkter på eget
initiativ. Kommunen bør likevel forsøke å motivere gårdeierne til en slik lyssetting.
Montering av lyspunkter er den rimeligste innsatsen fra gårdeiernes side som kan
inspirere til videre lyssetting. Privat detaljlyssetting bør overvåkes av kommunen slik
at denne ikke blir for dominerende.
Den kommunale lyssettingen på torvet kan derfor oppsummeres i 4 alternativer:
1. Kombinert fasadelys og fotgjengerlys:
Halvering av c/c masteavstand, og større avstand fra bygningene med to utliggere
som i dag på ca 4.5 - 5 m høyde. Noe lengre utliggere enn i dag. Ombygging av
Kristiansandsarmaturen med en innvendig delvis reflekterende buet skjerm mot
plassen slik at det meste av lyset rettes mot fasaden og mindre lys mot plassen.
Fordeler i forhold til i dag:
- Kan bli en rimelig løsning.
Ulemper:
- Svært lite lys ut på selve plassen.
- Kristiansandsarmaturen kan vise seg utilstrekkelig for lyssetting av fasaden
24
2. Separat fasadelys og fotgjengerlys med Kristiansandsarmatur:
Halvering av c/c masteavstand, og større avstand fra bygningene med to utliggere
som i dag på ca 4,5 m høyde. Noe lengre utliggere enn i dag.
Ombygget Kristiansandsarmatur på fasadene.
Ekstra fotgjengerlys i tillegg fra toppen av masten på ca 5,5 m høyde. Armaturen bør
være av typen ¨planglass¨ vendt utover mot plassen. Utliggerarm for denne armaturen
vurderes.
Fordeler i forhold til i dag:
- Bedre lyssetting utover plassen.
Ulemper:
- Kristiansandsarmaturen kan vise seg utilstrekkelig for lyssetting av fasaden.
- Mange armaturer på samme mast kan føre til at mastene virker ¨overlesset¨.

3. Separat fasadelys og fotgjengerlys med spesialarmatur.
Halvering av c/c masteavstand, og større avstand fra bygningene med to utliggere
som i dag på ca 4 m høyde. Noe lengre utliggere enn i dag.
Lys på fasaden fra spesialarmaturer for fasadelys.
Ekstra fotgjengerlys i tillegg fra toppen av masten på ca 4 m høyde. Armaturen bør
være av typen ¨planglass¨ vendt utover mot plassen. Utliggerarm for denne armaturen
vurderes.
Fordeler i forhold til i dag:
- Bedre lyssetting utover plassen.
- Bedre lyssetting av fasadene.
Ulemper:
- Mange armaturer på samme mast kan føre til at mastene virker ¨overlesset¨.
4. Fotgjengerlys på mast og fasadelys fra armaturer nedfelt i bakken:
Master for fotgjengerlys på ca 3,5 - 4 m høyde. Armaturer av planglass-typen vendt
mot torget.
Fasadelys fra armaturer nedfelt i bakken. Dobbelt sett armaturer i to avstander fra
veggen for å lyssette både øverste og nederste del av fasadene.
Fordeler i forhold til i dag:
- Bedre lyssetting utover plassen.
- Bedre lyssetting av fasadene.
- Færre armaturer på samme mast gir et renere og enklere designuttrykk
Ulemper:
- Kostbar løsning med mange nedgravde armaturer.
- Det jevne fasadelyset mangler. Fasadene kan virke flekkete og ujevnt lyssatt med
¨kakehus¨-effekt.
Konklusjon før prøvelyssetting:
Av disse alternativene virker alt. 3 som den beste løsningen.
Denne bør utprøves med flere forskjellige typer spesialarmaturer.
For ytterligere å motvirke inntrykket av et mørkt felt mot midten av torvet bør en
finne elementer som egner seg for lyssetting:
- Lekefeltet med de populære lekeskulpturene bør lyssettes fra den nærmeste
masten eller fra ett av hustakene. Det kan også vurderes å plassere svake
lysdioder under skulpturene.
- Nye elementer som skulpturer med eller uten integrert lys bør vurderes.
(En kan også vurdere å fjerne noen av de halvpermanente bodene midt på plassen
for å skape et mer åpent og ryddig byrom.)
25

Nedre Torv
Dagens situasjon. Et fremtidig lysutstyr må tilpasses de mange funksjonsbehov

Prøvelyssetting på Nedre Torv
Det ble ikke foretatt lysprøver på Nedre Torv. Forholdene her er svært lik situasjonen
på Øvre Torv. Det henvises derfor til disse lysprøvene.
Funksjonskonflikt
For å få en jevn grunnbelysning av fasadene er det viktig å etablere større avstand
mellom armaturer og fasader enn det er i dag. Mastene bør plasseres ca 6,25 m
fra veggen for å ta hensyn både til gatebelegning og lysfordeling. På grunn av
torvhandlernes kjøremønster må lysmastene ikke trekkes lenger ut på plassen, men
forbli der de er i avstand 2,80 m fra veggen. Dette forhold ble avdekket etter at
lysprøvene var avsluttet, og det er derfor viktig å foreta et enkelt prøveoppsett for å
sikre et godt resultat i dette området. Armaturen som ble utprøvet på Øvre Torv kan
ikke benyttes på så korte avstander. Her må det benyttes spesialarmaturer med svært
bred lysutstråling. Det kan også bli aktuelt å montere to armaturer pr stolpe.
Armaturenes lysfordeling og deres plassering gir lite lys til gående. Det må derfor
monteres en ekstra armatur som belyser gangarealet på utsiden av stolperekken.
¨Tollbod maxi¨ som skal benyttes ellers i området foreslås montert som
tilleggsarmatur på utsiden av mastene. Disse armaturene bør kunne overstyres
med individuell demping lokalt fra de innenforliggende serveringsstedene som har
uteservering.
Forslag til løsning på Nedre Torv etter prøvelyssetting av Øvre Torv:
Langs fasaderekke mot syd:
Master plassert 2.8m fra vegg, c/c ca 8 - 14 m.
2 stk lyskastere på hver mast med 20W keramisk metallhalogen lampe.
1 stk ¨Tollbod¨ fotgjengerarmatur på 3,75 m høyde med individuell demping på hver
mast.
Langs trerekke mot nord:
Master c/c ca 10 m.
2 stk ¨Tollbod¨ fotgjengerarmatur med individuell demping på hver mast.
27

Øvre Torv, dag og natt
Nåværende belysning med rundtstrålende armaturer gir noe lys til fasadene, men blending mot plassen gir
dårlig synsopplevelse.
Det mest generende er likevel blending fra lyskasterne på taket av Brannvakta som belyser Domkirken.

Øvre Torv
29
Situasjonen nå
Øvre Torv er bredere en Nedre Torv, noe som medfører et større mørkt felt mot midten
av plassen. Byrommet har også en avgrensning mot den mørke Wergelandsparken i
nord. Dette styrker ytterligere inntrykket av manglende lys.
Flere av bygningene langs torvet er lukkede volumer med mørke fasadematerialer og
uten lys i vinduene. Bygningene er vakre og har historisk verdi. Dette betyr et stort
potensiale for fasadelyssetting, noe som i stor grad vil gi en positiv opplevelsen av
byrommet og øke lysnivået.
Den mørke midten av plassen har to viktige elementer som kan lyssettes. Dette vil i
stor grad gi plassen et lysere inntrykk:
- Vannfontenen mot Kirkegata bør lyssettes fra armaturer i vannbassenget opp mot
oppsatsen. Lyspunkter inne i foten av oppsatsen kan også vurderes.
- Statuen av Kong Haakon er i dag en trist og mørk opplevelse i Kristiansands
nattbilde. Monumentet har et stort potensiale for lyssetting. Det er helt feil å lyssette
statuen fra undersiden, noe som vil overbelyse sokkelen og skape unaturlige skygger
i hode og ansikt. Lyssetting ovenfra er det riktige, men armaturplasseringen kan være
problematisk. Her er to alternative forslag:
1. Armatur montert på høy mast er å foretrekke, men denne masten vil bli et uønsket
element på torvet.
2. Plassering av armaturen på taket av Brannvakta kan gjøres ¨usynlig¨, men vinkelen
til statuen blir flat slik at lyset blir for horisontalt. Dette kan medføre blending i
området bak statuen.
Løsningen kan være alternativ 2 med en konturstrålekaster. Denne armaturen
kan utstyres med en såkalt ¨gobo¨ som klipper ut lyset så nær statuen at det blir
forsvinnende lite lys som går videre mot bakenforliggende arealer.
I tillegg kan en vurdere et svakt kaldere lys fra bakken mot baksiden av statuen for å
fylle inn litt lys i skyggen slik at ikke baksiden blir usynlig.
For den generelle fotgjengerbelysningen og lyssetting av fasadene gjelder de samme
argumenter som for Nedre Torv. Forskjellen ligger i fasadenes karakter og eierforhold.
I tillegg til den kommunale hovedbelysningen bør de kommunale bygningene få
spesiallyssetting av detaljene. Dette kan bli en flott opplevelse, og lyssettingen kan
brukes som eksempel til etterfølgelse for de private gårdeierne langs torvet. Full
lyssetting vil her bli en kombinasjon av alternativene 3 og 4 beskrevet for Vestre Torv,
med tilleggslys montert på fasaden under vinduer, og ved andre veggelementer som
karakteriserer bygningen og fortjener oppmerksomhet.
De lysende punktene med veggmonterte fotgjengerarmaturer ved innganger og porter
er like aktuelle på denne delen av torvet.
Interiørlyset i øverste etasje på biblioteket er sterkt blendende sett fra torvet. Dette bør
avblendes, enten i armaturen eller med gardiner eller persienner. Automatisk slukking
etter arbeidstid er likevel det viktigste tiltaket.

1 2
3
Brannvakta på Øvre Torv
1. Nåværende belysning med blendende armaturer.
2. Prøvelyssetting med redusert lysmengde.
3. Første lysprøve med for mye lys. Blending fra spalte i armaturens bakside kan fjernes i et endelig prosjekt.
(Lyset på tårnet er en del av prøvelyssettingen. Dette er senere bearbeidet ved datamanipulasjon.)

Prøvelyssetting av Øvre Torv.
Erfaringene herfra er aktuelle også for Nedre Torv. Se også avsnittet
¨Funksjonskonflikt¨ i tilknytning til Nedre Torv.
Brannvakta (og Nr. 20)
Prøveoppsett:
Fasaden og gangfeltet langs fasaden:
2 stk 4 m master, hver med to 1m utliggere parallelt med fasaden.
Avstand fra fasaden: 6,25m. C/c 10,50m.
2 stk Philips ¨Bilbao¨ armaturer for fasadelyssetting, én på hver utligger.
Utstyrt med 70W keramisk metallhalogen ellipsoide lamper.
Detaljer i fasaden:
4 stk iGuzzini ¨Miniwoody¨ 50W halogen.
1 stk iGuzzini ¨Linealuce¨ lyslist med 6 x 10W Xenon lamper.
Tårnet:
2 stk iGuzzini ¨Miniwoody¨ 50W halogen.
1 stk SILL 35W keramisk metallhalogen med blått filter.
Taket ble ikke prøvelyssatt.
Registrert virkning:
Fasaden på Brannvakta ble litt for sterkt lyssatt gjennom dette oppsettet;
over 30 lux.
Slukket én av armaturene på hver mast. Dette ga max 18 lux.
Utprøving av opal ytterskjerm ga 14 lux.
Forsøk med kortere avstand fra vegg uten opal skjerm; 4 m avstand ga 24 lux.
En lyssetting med 14 - 18 lux virker tilstrekkelig. Denne løsningen gir også
tilstrekkelig lys for fotgjengere langs fasaden.
Detaljer:
Lyslisten kan ikke monteres på Brannvakta. Kan vurderes for Nr 20.
Detaljer ved innganger og veggfelt er bra lyssatt.
Tårnet er bra lyssatt.
Forslag:
Fasader:
Masteavstand fra vegg 6,25m, c/c ca 10m. 1stk ¨Bilbao¨35W på hver mast.
Ved montering gjøres en enkel lysprøve for å avgjøre om opal ytterskjerm skal
benyttes.
Detaljer:
Lyssetting av veggfelt ved siden av døråpninger og porter fra nedfelte armaturer.
Lyssetting av veggfelt over hovedinngang fra 2 stk nedfelte armaturer ved siden av
døråpning.
Lyssetting av veggfelt i midtfelt, 2 etg, med 2 stk armaturer montert på tidligere
nevnte stolper for fasadelyssetting. (¨Bilbao-stolper¨)
For Nr.20: Lyssetting av vindusnisjer med lyslist. (Vurderes nærmere.)
Tårn:
8 stk 50W halogen montert på ytre murliv.
1 stk SILL 70W blå keramisk metallhalogen med blått filter.
Det anbefales et sterkere varmt lys fra innsiden av vinduene i tårnrommet.
Tak:
Takene bør lyssettes fra arkene med 35W bredstrålende keramisk metallhalogen.
En enkel lysprøve anbefales før bestilling av utstyr.
31

1 2
3 4
5 6 7
Rådhuset, Kongestatuen og Fontenen på Øvre Torv
1. I dagslys.
2. Lysprøve med nedfelte opplys like ved veggen. For dårlig lyssetting av nederste del av veggen.
3. Lysprøve med nedfelt armatur ca 8 m fra veggen. Bedre jevnhet.
4. Hovedinngangen med detaljlyssetting.
5 og 6. Kongestatuen med lys fra siden og fra undersiden. Lys fra undersiden gir dårligere modellering.
7. Fontenen prøvelyssatt med 2 armaturer. For lite lys. Endelig prosjekt skal ha 12 armaturer.

Rådhuset
Prøveoppsett:
Fasaden:
Forskjellige armaturer for nedfelling i bakken.
Detaljer ved hovedinngang:
2 stk iGuzzini ¨Miniwoody¨ 50W halogen.
Registrert virkning:
Fasaden:
Alle armaturer som monteres nær veggen gir ujevn lysfordeling med lyskjegler og
dårlig belysning av nedre del av fasaden.
Beste løsning ga BEGA 8718 som stikker ca 5 cm opp over bakkeplan. Denne
armaturen kan monteres lenger fra veggen og gir derfor bedre dekning med færre
armaturer.
Detaljer:
Hovedinngangen ble bra lyssatt.
Forslag:
Fasaden:
2 stk BEGA 8718. C/c 14,80m, avstand fra vegg: ca 8,30m.
2 stk nedfelte armaturer ved hovedinngang.
Eksisterende master og armaturer flyttes ut ca 5,40 fra vegg. C/c 5,0m.
Utstyres med klart glass og svake lamper med synlig glødetråd.
Kongestatuen
Prøveoppsett:
1 stk profilstrålekaster; ¨Proflood¨ 150W fra Philips fra lang avstand.
Alternativt 1 stk ERCO ¨Beamer¨ 250W, 230V halogen lyskaster fra bakken like
foran statuen.
Registrert virkning:
¨Proflood¨: Riktig lysfordeling og avblending av lyset. For liten lysstyrke.
¨Beamer¨: Feil lysfordeling med overbelysning av hake og nesebor. Skygger i ansiktet
Forslag:
Konturstrålekaster fra taket av Brannvakta. Forsøke med kraftigere lys.
Forsøke svak nedfelt armatur på baksiden av statuen med kjølig lysfarge.
33
Fontenen
Prøveoppsett:
2 stk Wibre 40086.00.19 35W, 12V halogen.
Registrert virkning:
Bra, men litt svakt. Dette blir bedre med flere armaturer.
Toppdelen er litt mørk. Denne bør også lyssettes.
Forslag:
12 stk Wibre 40086.00.19 35W på to nivåer.

1
2 3
4 5
Gangvegen langs Wergelandsparken
1 og 2. Dagslys sommer og vinter.
3. Skumring med nåværende Kristiansands-armaturer. Mye horisontalt lys som blender.
4. Kristiansands-armaturen gir både synsnedsettende blending og ubehagsblending.
5. Lysforsøk med godt avskjermet armatur. Lite blending og bedre synskomfort.

Gangarealet mot Wergelandsparken
Prøveoppsett:
1 stk ¨Tollbod¨ i eksisterende mast på ca 3,75 m høyde, uk avdekningsglass.
Registrert virkning:
Forsøket viste at nettopp avskjerming av det horisontale lyset hindrer blending og
gir vesentlig bedre synsforhold. En ser gangvegen tydelig, og samtidig blir det også
lettere å tolke ansikter på folk man møter.
Forslag:
6 stk master c/c ca 15 m langs trerekke på torvet.
2 stk ¨Tollbod¨ fotgjengerarmatur på hver mast med høyde 3,75 m til underside glass.
6 stk master c/c ca 15 m langs parkgrensen mot torvet.
1 stk ¨Tollbod¨ fotgjengerarmatur på hver mast med høyde 3,75 m til underside glass.
Begge rekkene med armaturer står symmetrisk normalt på ganglinjen.
35

1 2
3 4
Domkirken
1. I dagslys
2. Nåværende belysning. For sterkt lys med elendig lyskvalitet. Detaljene forsvinner.
3 og 4. Lysprøver med hvitt lys og aksentuering av detaljer langs nederste del av kirken.

Domkirken
Situasjonen nå
Kirken er i dag lyssatt fra armaturer montert på tilliggende tak og høye master. Spesielt
forårsaker de dominerende armaturene på taket av Brannvakta svært mye blending
som gjør det vanskelig å se fasaden på dette bygget.
Hovedinntrykket av den lyssatte kirken er:
- Flat fasadevirkning der detaljer og relieff blir utvisket.
- Ujevn eksponering fra forskjellige sider.
- Svært dårlig lyskvalitet med gul natriumbelysning. Grå fasade blir til gul fasade.
- I hovedsak for sterk lyssetting som blir dominerende i nattbildet.
En forbedret lyssetting av Domkirken krever en omfattende prøvelyssetting med nye
armaturer og master.
- Lyskvaliteten må være god, med hvitt lys som utgangspunkt. Fargetemperaturen kan
gradvis gå over til kjøligere lys mot toppen av kirkespiret. Dette kan gi inntrykk av at
kirken er opplyst av kveldshimmelen og lyset fra måne og stjerner.
- Lysnivået må være lavere, nærmest som et ¨forsterket måneskinn¨.
- Veggelementer og detaljer kan være mer eksponert i lavere partier rundt innganger
og hjørner, mens de øvre partier har et jevnere lysnivå.
- Domkirkens tårn bør lyssettes diagonalt med mindre dominerende armaturer fra
lavere master plassert ca 30 - 40 meter fra tårnets senter. Tårnets nedre deler kan
lyssettes med armaturer nedfelt i bakken sammen med noe tilleggslys fra armaturer
montert på mastene som tidligere er beskrevet for fotgjengerlys. Resten av kirken kan
også lyssettes fra tilsvarende lave master rundt kirken.
For å synliggjøre glassmalerier sett fra innsiden i kirkens sideskip er glassfeltene
tidligere forsøkt lyssatt med kraftige lyskastere fra utsiden i hjørnet bak sideskipene.
Dette lyset gir en flat og utilstrekkelig gjennomlysning av maleriene. Glassmaleriene
bør lyssettes slik at motivets budskap blir bedre formidlet.
Prøvelyssetting av Domkirken
37
Prøveoppsett:
Tårnet:
2 stolper plassert diagonalt ut fra tårnet i en avstand på ca 35m fra sentrum av tårnet.
3 lyskastere med forskjellig spredevinkel og Wattstyrke på hver mast.
Fasader generelt:
1 stk ¨Bilbao¨ på mast ved langsiden av kirken.
Detaljbelysning av innganger og pilastre på nederste del av tårnet:
4 stk små halogenlyskastere.
2 stk små halogenarmaturer for nedfelling.
Blyglassvinduet på sideskipets bakside:
2 stk meget smaltstrålende 150W lyskastere med keramisk metallhalogen rettet mot
det sentrale motiv i glassmaleriet.

1 2
3 4
Domkirken
1. Detaljbelysning rundt inngangsdør på kirkens sidefront.
2. Lysprøver av glassmaleri sett fra innsiden.
3 og 4. Eksisterende arrangement for gjennomlysning av glassmaleri, og prøvelyssetting av nytt forslag.

Registrert virkning:
Spiret og midtre del av tårnet ble jevnt lyssatt med tiltagende lysstyrke mot spiret.
Nederste del av tårnet med hovedinngang og pilastre fikk fremhevet detaljene her
hvor kirken har sin mest betydningsfulle detaljrikdom.
¨Bilbao¨-armaturen gir et jevnt generelt lys til kirkens langside. Denne litt flate lyssettingen
blir beriket av detaljlys ved inngangsdører.
Glassmaleriet i sideskipet fikk et nyansert lys som levendegjorde maleriets innhold.
Forslag:
Tårnet:
4 stolper plassert diagonalt ut fra tårnet i en avstand på ca 35m fra sentrum av tårnet.
4 lyskastere med forskjellig spredevinkel og Wattstyrke på hver mast.
Fasader på langsidene og bak:
2 stk ¨Bilbao¨ på mast ved kirkens langsider.
6 stk svak bredstrålende lyskaster mot sideskip og bakside.
4 stk svak bredstrålende lyskaster i de bakre hjørner av kirken.
Tak:
2 stk lyskastere fra mast til hver side av hovedskip
2 stk lyskastere fra mast til hvert sideskip-tak mot øst.
Detaljbelysning av innganger og pilastre på nederste del av tårnet:
40 stk små halogenlyskastere for nedfelling.
Blyglassvinduet på sideskipets bakside:
2 stk meget smaltstrålende 150W lyskastere med keramisk metallhalogen.
Kirkegata
Kirkegata i området fra Gyldenløves gate forbi Øvre Torv må avklares trafikalt før det
kan foreslås lysarmaturer langs gaten.
Foreløpig forslag:
5 master med ¨Tollbod¨-armaturer langs grensen til Wergelandsparken.
39

Spektakulære lysopplevelser
Ved spesielle anledninger kan det lages lysshow i parker og bygater. En kan da slippe seg mer løs med farger
og lyseffekter.
Her fra ¨Lights in Alingsås¨. Workshop i regi av European Lighting Designers Association, ELDA+.
Lysprosjekt: Erik Selmer.

VEDLEGG
Lysplan
Kostnadsoverslag
Noen lystekniske begreper
41

Anlegg Kristiansand sentrum Torvene og Wergelandsparken
Øvre torv Armatur Antall Totalpris
Doble Tollbod v/parken LP Tollbod 6 kr 99 000
Enkle Tollbod v/parken LP Tollbod 6 kr 69 000
BEGA v/Rådhuset BEGA 8718 35W 2 kr 23 000
Flytting av gamle v/Rådhuset ukjent 2 kr 5 900
Inngang Rådhuset WE-EF (SM-lys) ETC 114 2 kr 11 590
Enkle Bilbao Philips Bilbao 35W CDM 11 kr 164 450
Fontene Wibre 40086.00.19 35W 12 kr 107 400
Brannvakta fasade på mast iGuzzini Miniwoody 50W halogen 2 kr 13 450
Brannvakta fasade detaljer nedfelt WE-EF (SM-lys) ETC 114 8 kr 43 880
Kongestatuen fra tak Philips Proflood 150W 1 kr 62 330
Kongestatuen fra bakken ERCO Tesis 33715.000 m/blått filter 1 kr 7 330
Branntårnet innvendig Innendørsbelysning 3 kr 5 850
Branntårnet iGuzzini Miniwoody 50W halogen 8 kr 43 880,00
Branntårnet blått himling SILL 35W CDM 1 kr 7 330
Takbelysning brannvakta m fl SILL 35W CDM 8 kr 63 600
SUM kr 664 390,00
Wergelandsparken Armatur Antall Totalpris
Enkle Tollbod i parken LP Tollbod 22 kr 363 000
Front Wergelandsstatue SILL smalst 70W CDM 1 kr 11 500
bak Wergelandsstatue SILL bredstr 35W CDM 1 kr 11 500
Trebelysn grp 1 a 4 armaturer WIBRE nedfelt 150W 4 kr 39 800
Trebelysn grp 1 a 3 armaturer WIBRE nedfelt 150W 3 kr 29 850
Trebelysn grp 1 a 3 armaturer WIBRE nedfelt 150W 3 kr 29 850
Trebelysn grp 1 a 3 armaturer WIBRE nedfelt 150W 3 kr 29 850
Trebelysn grp 1 a 3 armaturer WIBRE nedfelt 150W 3 kr 29 850
Rhododendronbelysning WE-EF (SM-lys) ETC 114 20 kr 189 700
Kirkegaten enkle Tollbod LP Tollbod 5 kr 82 500
SUM kr
734 900

Kirkeparken Armatur Antall Totalpris
Enkle Tollbod i parken LP Tollbod 6 kr 99 000
Trebelysn 1 grp a 5 armat WIBRE nedfelt 150W 5 kr 49 750
SUM kr 148 750
Nedre torv Armatur Antall Totalpris
Doble Tollbod bibliotek/kirke LP Tollbod 9 kr 141 525
Enkle Tollbod v/fasaderekke LP Tollbod 10 kr 107 250
Dbl fasadearmat Tollbodm SILL 10 kr 97 250
ukjent 0 kr
-
SUM kr 346 025
Domkirken Armatur Antall Totalpris
Tårn 16 lysk ford på 4 master SILL smal/mlm/bredstr 150W 4 kr 151 200
Små lyskastere langs vegger WE-EF (SM-lys) ETC 114 40 kr 238 000
Enkle Bilbao Philips Bilbao 35W CDM 2 kr 29 900
Svake m. s.skip, bakside + hjørner SILL bredstr 70W CDM 10 kr 112 750
Takbelysning SILL mellomstr 70W CDM 2 kr 22 550
Takbelysning fra egne master SILL mellomstr 70W CDM 2 kr 28 650
Blyglassvindubelysning SILL smalstr 150W CDM 2 kr 28 750
SUM kr 611 800
kr 2 505 865
Tillegg, suppleringer, endringer, detaljprosjektering kr 751 760
kr
3 257 625

NOEN LYSTEKNISKE BEGREPER
Om lyssetting
Det er et fysiologisk faktum at øyet tiltrekkes av lyset. Vår oppmerksomhet trekkes
mot den lyseste del av synsfeltet. Et lyssatt objekt vil derfor oppfattes som det
viktigste i våre omgivelser. Vi kan også skjule det som ikke er viktig ved å la være å
lyssette det. Å lyssette noe uviktig er desinformasjon.
Lyse overflater trer frem når de lyssettes.
Mørke overflater er mindre fremtredende selv når de blir belyst.
Fargetemperaturen benyttes for å angi lyskilders farge. En høy fargetemperatur
beskriver en kald farge (mye blått), mens en lav fargetemperatur viser en varm farge
(mye rødt). Fargetemperaturen oppgis i grader Kelvin (K). Vanlige glødelamper har
en fargetemperatur på 2700 K.
Fargegjengivelsen er lyskildens evne til å gjengi farger. Denne oppgis som
lyskildens fargegjengivelsesindeks (Ra-indeks), som angir fargegjengivelse i forhold
til dagslyset. Dagslyset har en Ra-indeks lik 100. En vanlig glødelampe har også Ra =
100.
Virkningsgraden forteller om hvor mye lys armaturen sender ut, i forhold til hvor
mye lys lampen (pæren) gir fra seg.
Retningsstyring forteller om hvor godt armaturen kaster lyset i den retning vi trenger
det.
Avskjerming forteller om hvor godt armaturen hindrer tilfeldig uønsket lys som
blender og lysforurenser.
Lysforurensning er lys som sendes opp i atmosfæren og synliggjør støv, fuktighet,
ispartikler mm, og danner et lysskjær over lysanlegget.