Vannkilder og vannbehandling - Kristiansand kommune

TEKNISK 

Ingeniørvesenet 

VA- avdelingen 

Kristiansand Ingeniørvesen 

Vannkilder - Vann - Delrapport 

Dato: 2011-10-17

Vannkilder - Vann - Delrapport 2 

DOKUMENTINFORMASJON 

Oppdragsgiver: Kristiansand Ingeniørvesen 

Rapportnavn: Vannkilder - Vann - Delrapport 

Utgave/dato: For politisk behandling / 2011-10-17 

Arkivreferanse: - 

Oppdrag: 517313 – Hovedplan vannforsyning 

Oppdragsbeskrivelse: Utarbeiding av hovedplan for vannforsynning for Kristiansand kommune. 

Oppdragsleder: Fredrik B. Ording 

Fag: VAR 

Tema Vann; Kommuneplanlegging; Ledningsanlegg; Vannverk 

Leveranse: Overordna plan 

Skrevet av: Fredrik Ording 

Kvalitetskontroll: Fred-Arne Sivertsen 

Asplan Viak AS www.asplanviak.no 

Forsidebilde: Anders Martinsens fotografer – Erlend Berge (Tronstadvann interkommunale vannverk) 

Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS


INNHOLDSFORTEGNELSE 

1 Kristiansands hovedvannkilder ........................................................................................1 

2 Kildekapasitet og magasin ...............................................................................................1 

2.1 Rossevann ...............................................................................................................1 

2.2 Tronstadvann ...........................................................................................................1 

3 Vannkvalitet og Klausulering av nedbørsfelt ....................................................................2 

3.1 Rossevann ...............................................................................................................2 

3.2 Tronstadvann ...........................................................................................................2 

3.3 Effekten av arealdisponering og klausulering ...........................................................3 

4 Framtidig behov for vannforsyning i regionen ..................................................................4 

4.1 Kristiansand .............................................................................................................4 

4.2 Søgne og Songdalen ................................................................................................5 

4.3 Lillesand ...................................................................................................................5 

4.4 Birkenes ...................................................................................................................6 

4.5 Vennesla ..................................................................................................................6 

5 Målsetninger og avvik mellom mål og tilstand ..................................................................6 

6 Framtidig forsyning øst for Topdalsfjorden.......................................................................7 

6.1 Dagens situasjon ......................................................................................................7 

6.2 Forutsetninger ..........................................................................................................7 

6.3 Alternativer ...............................................................................................................8 

6.4 Økt kapasitet fra vestsiden .....................................................................................11 

6.5 Kostnader nye vannkilder .......................................................................................11 

6.6 Videre arbeid ..........................................................................................................12 

VEDLEGG 

Vedlegg 1: Hydrologisk vurdering av Karlsvann og Drangsholtvann 

Vedlegg 2: Sammenkobling Lillesand - Kristiansand 



1 KRISTIANSANDS HOVEDVANNKILDER 

Kristiansand forsynes normalt fra to vannkilder: Rossevann og Trostadvann. Forsyningen fra 

Tronstadvann kommer fra Tronstadvann interkommunale vannverk (TIV), som også forsyner 

de kommunale vannverkene i Søgne kommune og det aller meste av Songdalen kommune. 

Rossevann forsyner bare Kristiansand kommune. 

Forsyningsområdet for Rossevann Vannverk er grovt sett Flekkerøy, Vågsbygd, Slettheia, 

Dueknipen, Grim og Kvadraturen. Øvrige områder forsynes fra TIV. Ved høyt forbruk 

(hagevanning) økes uttaket fra TIV mer enn uttaket fra Rossevann, slik at grensen mellom 

forsyningsområdene forskyves noe vestover. 

2 KILDEKAPASITET OG MAGASIN 

2.1 Rossevann 

Rossevann ligger på grensen til Søgne og Songdalen kommuner. Rossevann har følgende 

nøkkeltall: 

Nedslagsfelt 7,0 km 2 

Sjøareal 1,2 km 2 

Reguleringshøyde 5,0 m 

Magasinvolum 6 mill. m 2 

Kapasitet 5,0 mill. m 3 pr. år 

Råvannsinntaket ligger ca. 27 m under HRV, dvs. under sprangsjiktet. Temperaturen på 

råvannet er derfor relativt jevn over året. 

2.2 Tronstadvann 

Tronstadvann er vannkilde for Tronstadvann Interkommunale Vannverk (TIV). Vannverket 

eies av kommunene Kristiansand, Songdalen og Søgne. Eierandelene er henholdsvis 85 %, 

6 % og 9 %. 

Anlegget drives av Kristiansand Ingeniørvesen. Vannverket selger vann til kommunene etter 

vannmåler. Tronstadvann har følgende nøkkeltall: 

Nedslagsfelt 53,0 km 2 

Sjøareal 2,1 km 2 

Reguleringshøyde 5,5 m 

Magasinvolum 12 mill. m 2 

Kapasitet 45,0 mill. m 3 pr. år 

Råvannsinntaket ligger 30,5 m under HRV og gir vann med relativt stabil temperatur. 



3 VANNKVALITET OG KLAUSULERING AV NEDBØRSFELT 

3.1 Rossevann 

Nedbørfeltet ligger i Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner. Det er LNF-område, 

avsatt som spesialområde nedslagsfelt for drikkevann, i alle tre kommuner. 

Den bakteriologiske vannkvaliteten er forholdsvis god. Vannet er surt og bløtt og har et 

middels høyt fargetall (humusinnhold), for øvrig er den fysisk-kjemiske vannkvaliteten god. 

De senere årene har vist en økning i fargetallet. 

Vannbehandlingsanlegget er ombygget i 2010, og omfatter nå: 

- humusfjerning (fargefjerning) 

- karbonatisering (korrosjonsbeskyttelse) 

- desinfeksjon med UV 

Dette er en type vannbehandling som benyttes ved mange nyere norske 

vannbehandlingsanlegg, og den gir en vannkvalitet som oppfyller alle drikkevannsforskriftens 

krav og vanlige bruksmessige retningslinjer. Vannbehandlingen omfatter to hygieniske 

barrierer hvorav den ene er desinfeksjon. Desinfeksjonen er tilfredsstillende også etter de 

foreslåtte retningslinjene i Norsk Vanns prosjekt ”Optimal desinfeksjonspraksis”. 

Behandlingen forventes å være tilstrekkelig for alle aktuelle krav til vannkvalitet i og ut over 

planperioden. 

Klausuleringen fra 1968 omfatter bl.a. følgende restriksjoner i nedbørsfeltet: 

- forbud mot bygging av hytter nærmere vannene enn 100 m (skal iflg kommentarene 

forstås som forbud mot all bygging i 100-m-beltet). I nedbørsfeltet for øvrig er det 

forbud mot bygging av bolighus. 

- forbud mot nye husdyrbesetninger (hønsehold, pelsdyr o.l.) 

- ev avløp føres ut i grunnen på betryggende måte og minst 50 m fra Rossevann og 

nærmere angitte bekker 

- forbud mot campingplasser og tilrettelegging for bading 

- forbud mot motorferdsel på vann og is med visse unntak for skogsdrift 

3.2 Tronstadvann 

Nedbørfeltet ligger i Søgne og Songdalen kommuner. Det er LNF-område, avsatt som 

spesialområde nedslagsfelt for drikkevann, i begge kommuner. Det er imidlertid også veg, 

boliger og noe landbruk i nedbørfeltet. Dette ser ikke ut til å påvirke vannkvaliteten mye til 

daglig, og det er heller ikke registrert enkelthendelser som kan føres tilbake til disse 

aktivitetene. 



Den bakteriologiske vannkvaliteten er god. Vannet er surt og bløtt og har et middels høyt 

fargetall (humusinnhold), for øvrig er den fysisk-kjemiske vannkvaliteten god. De senere 

årene har vist en økning i fargetallet og en viss økning i forekomsten av uønskede bakterier. 

Vannbehandlingsanlegget omfatter 

- humusfjerning (fargefjerning) 

- karbonatisering (korrosjonsbeskyttelse) 

- desinfeksjon med UV. 

UV-anlegget er plassert i pumpestasjonen på Nodeland. 

Vannbehandlingen er den samme som ved Rossevann, og det vises til vurdering i avsnittet 

om Rossevann. Behandlingsanlegget har imidlertid mindre kapasitet enn ønskelig ved 

maksimal vanning. 

Klausuleringen fra 1974 omfatter bl.a. følgende restriksjoner i nedbørsfeltet: 

- forbud mot bebyggelse nærmere vannene enn 200 m, noen unntak for landbruket. I 

nedbørsfeltet for øvrig er det forbud mot nybygg unntatt driftsbygninger for landbruket 

samt spredte hytter, men mulighet for en viss boligbygging i nedslagsfeltet til 

Birkelandsvann 

- forbud mot nye større besetninger (hønsehold, pelsdyr o.l.) 

- restriksjoner på vannklosetter og priveter 

- forbud mot campinghytter ved vannene, mot tilrettelegging for bading m.m. 

- forbud mot motorferdsel på vann og is med visse unntak for tømmerfløting 

- bruk av pesticider kun godkjent av helsemyndighetene 

3.3 Effekten av arealdisponering og klausulering 

3.3.1 LNF-område 

At et nedbørfelt er LNF-område begrenser muligheten for menneskelig aktivitet og dermed 

muligheten for forurensing. Eventuelle omfattende aktiviteter som er i tråd med LNF-formålet 

vil som hovedregel være underlagt forurensningslovgivningen, slik at omfattende 

forurensning av vannet heller ikke skal forekomme på grunn av disse. Enkelte aktiviteter, 

som normalt ikke forurenser, kan likevel medføre en betydelig fare for forurensning. Et 

eksempel på dette er faren for drivstoffspill ved skogsdrift. Dette er faremomenter som ikke 

alltid kan hindres, verken gjennom arealdisponering (kommuneplanen) eller gjennom 

forurensningsregelverket. 

3.3.2 Klausulering rundt Tronstadvann og Rossevann 

Restriksjonene på Tronstadvanns og Rossevanns nedbørfelt anses å være tilstrekkelige pr i 

dag. 



Eventuelt ønske om å utlegge større områder innenfor nedbørsfeltene til bolig eller næring 

synes å ligge meget langt inn i framtiden. Eksisterende klausulering vil stort sett forby slik 

utnyttelse. Klausuleringsbestemmelsene i Tronstadvanns nedbørsfelt synes å være 

tilstrekkelige til å hindre en skadelig utvikling i form av nybygging – herunder næringsbygg – i 

tilknytning til den eksisterende bebyggelsen. 

Det kunne likevel vært ønskelig å innskjerpe enkelte forhold, men en slik prosess vil være 

arbeidskrevende og anses å være uforholdsmessig kostbar i forhold til nytten. Bransjen og 

myndighetene har de siste 10-15 årene lagt mest vekt på vannbehandling som hygienisk 

barriere, og mindre på klausulering som tiltak for å sikre vannkvalitet. 

Det konkluderes med at det inntil videre ikke er behov for ytterligere innskjerping av 

klausuleringen for Tronstadvann og Rossevann. 

3.3.3 Kontroll og håndheving 

Det synes å forekomme enkelte brudd på eksisterende klausuleringsbestemmelser og på 

forhold regulert av forurensningslovverket. Oppfølging av dette er avgjørende for at 

restriksjonene skal gi den tilsiktede sikkerheten mot forurensning, og det er derfor viktig at 

brudd påtales og rettes. 

4 FRAMTIDIG BEHOV FOR VANNFORSYNING I REGIONEN 

4.1 Kristiansand 

Det er beregnet en befolkningsvekst til 90 000 i 2020 og 120 000 i 2050. Det forventes at 

mer enn halvparten av veksten vil komme på østsiden av Topdalsfjorden. Dette gir en 

økning i vannforbruk som vist i Tabell 1 og Tabell 2. 

Tabell 1: Beregnet framtidig vannforbruk for hele vannverkets forsyningsområde 

Midlere Årlig forbruk Maks 

Spes. forbruk (avrundet) forbruk Maks time i 

År Befolkning forbruk (døgn) 

(døgn) maks døgn 

(p) l/pd m3/d m3 m3/d l/s 

2008 78 524 463 36 332 13 261 000 76 296 1324.6 

2020 90 000 450 40 500 14 782 500 85 050 1476.6 

2050 120 000 410 49 200 17 958 000 103 320 1793.8 

Tabell 2: Beregnet framtidig vannforbruk øst for Topdalsfjorden 

År Befolkning 

Spes. 

forbruk 

Midlere 

forbruk 

(døgn) 

(p) l/pd m3/d 

Årlig 

forbruk 

Maks 

forbruk 

(døgn) 

Maks time i 

maks døgn 

Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS 

m3 

m3/d l/s 

2008 17 600 463 8 143 2 972 258 17 101 296.9 

2020 25 000 450 11 250 4 106 250 23 625 410.2 

2050 45 000 410 18 450 6 734 250 38 745 672.7


Nærmere omtale av forutsetninger og beregningsgrunnlag er gitt i delrapport vann-nett. 

Rossevanns og Tronstadvanns kilde- og magasinkapasitet er vist i kapittel 2. Disse er 

tilstrekkelige for forsyning av Kristiansand også i 2050. Hvis man forutsetter at uttaket fra 

Rossevann ikke økes, slik at hele økningen i 2050 tas fra Tronstadvann, blir uttaket fra 

Tronstadvann på 30 % av kildekapasiteten. 

Ved stans i forsyningen fra Rossevann vil Tronstadvann ha tilstrekkelig magasin til å overta 

Rossevanns forsyningsområde i tre måneder, jf. vedtatte målsetninger. Tilsvarende vil 

Rossevann ha tilstrekkelig magasin til å overta i tre måneder ved stans i forsyningen fra 

Tronstadvann. 

Rossevann og Tronstadvann har således tilstrekkelig kildekapasitet innenfor planperioden. 

Overføringskapasiteten til østsiden av Topdalsfjorden kan være begrensende. Den er av 

Ingeniørvesenet beregnet å være tilstrekkelig fram til 2050 under forutsetning av at det 

innføres faste og forholdsvis strenge vanningsrestriksjoner. I dag er ikke kapasiteten for 

overføring fra Rossevann fram til Duekniben tilstrekkelig til framtidig forsyning av østsiden, 

men denne er vedtatt styrket. Med en så lang horisont som 2050 er det likevel vanskelig å si 

med sikkerhet hvordan forbruket vil utvikle seg. 

4.2 Søgne og Songdalen 

Søgne og Songdalen vil i planperioden kunne forsynes med tilstrekkelig mengder og kvalitet 

fra TIV. 

4.3 Lillesand 

I dag leveres vann- og avløpstjenester til utbyggingsområdene i Høvåg langs E18 av 

Kristiansand kommune, etter avtale med Lillesand kommune. 

Lillesand kommune har bygget ut vannforsyning via sjøledning til deler av Høvåg. 

Sjøledningen går fra Skuggevik til Bliksund og videre inn gjennom Kassenkanalen og 

Kirkekilen før den går på land. Denne forsyningen har kun kapasitet til dagens 

forsyningsområde i Høvåg, den kan ikke forsyne ”Sørlandsparken-området”. 

Det er ikke konkrete planer om vannforsyning i trase på land videre vestover fra 

Skuggeviksletta (ASKO). En utbygging vestover langs ny eller gammel E18-trase er mulig, 

men ligger ikke inne i Lillesand kommunes planer. Det er interesse for å utvikle et område 

ved nye E18 ved Kjerlingland til næringsområde, men dette er på skissestadiet. 

Lillesand kommune har Grimevann som vannkilde. Denne har tilstrekkelig kapasitet for all 

framtidig utbygging som kan synes aktuell i Lillesand. 

Det er vedtatt en overføringsledning mellom Lillesand og Grimstad. Denne skal fungere som 

gjensidig krisevannforsyning mellom de to kommunene. Ledningen vil ha tilstrekkelig 

kapasitet til å forsyne Lillesand med normalvannforbruket. 



4.4 Birkenes 

Birkenes har en grunnvannskilde med god kvalitet og tilstrekkelig kapasitet. Uttaket i dag er 

ca 50 l/s. Birkenes kommune anser det for mulig å øke dette til 70-80 l/s, men dette er langt 

unna det Kristiansand har behov for. Det er derfor klart at Birkeland vannverk ikke kan bidra 

til vannforsyning i Kristiansand. Samtidig synes heller ikke Birkenes å ha behov for forsyning 

fra Kristiansand eller andre vannverk i overskuelig framtid. 

4.5 Vennesla 

Vennesla antas å ha tilstrekkelig kapasitet i dagens brønner på Drivenesøya. Det er planer 

om å koble sammen Venneslas og Kristiansands vannforsyninger ved Saga/Mosby, men 

bare med liten dimensjon for lokal forsyning ved behov. Dette vil ikke ha vesentlig betydning 

for utnyttelsen av de forskjellige vannkildene. 

5 MÅLSETNINGER OG AVVIK MELLOM MÅL OG TILSTAND 

Forholdet mellom vedtatte målsetninger (utdrag fra delrapport ”Målstyring”) og dagens 

tilstand er vist i tabellen nedenfor. 

Målsetting Tilstand, evt. avvik 

1 Nok vann 

• Kommunen skal levere nok vann til all ny 

bebyggelse i samarbeid med utbyggere. 

• Hagevanning skal ikke skje på en slik 

måte at det går ut over 

leveringssikkerhet eller vanntrykk i noe 

område, eller slik at forbruket går ut over 

kapasiteten i kilde eller tekniske anlegg. 

2 Godt vann 

• Drikkevannsforskriftens krav skal være 

oppfylt i alt vann som leveres til 

abonnent 

I dag er dette målet oppfylt, men den 

planlagte framtidige utbyggingen på østsiden 

av Topdalsfjorden vil kreve tiltak i form av 

økt overføringskapasitet og/eller ny kilde for 

å oppfylle målet. 

I dag er dette målet oppfylt, men framtidige 

økning i forbruk vil føre til behov for 

strengere vanningsrestriksjoner og/eller en 

betydelig økning i forsyningskapasiteten, 

spesielt på østsiden av Topdalsfjorden. 

Målet er oppfylt. Det er imidlertid viktig at 

lovverk og klausuleringsbestemmelser 

omkring vannkildene håndheves og at 

overtredelser påtales. Det kan være behov 

for bedre oppsyn med aktivitet i 

nedbørfeltene. 

I ny plan- og bygningslov er begrepet 

hensynssoner innført. Nedbørfeltene til alle 

vannkildene bør legges inn som 

hensynssoner i kommuneplanen. 



5 Miljø og folkehelse 

• Vannforsyningen skal utvikles slik at de 

negative virkningene for klima og ytre 

miljø blir minst mulige. 

Målet er oppfylt. Uttaket av vann fører ikke 

til uakseptabel forringelse av det ytre miljø. 

Pålagt minstevannføring ut fra Tronstadvann 

overholdes. 

6 FRAMTIDIG FORSYNING ØST FOR TOPDALSFJORDEN 

6.1 Dagens situasjon 

6.1.1 Vannkilder 

Ved normal drift forsynes sonen fra selvfall fra høydebassenget i Groheia, som forsynes fra 

TIV. Overføringsledningen fra Groheia til Topdalsfjorden er støpejernsledning lagt i perioden 

1970-1990. 

Risiko for ledningsbrudd på landledningene vurderes som liten og et ev. brudd vil normalt 

kunne repareres innen et døgn etter at bruddet er oppdaget. Unntak fra dette er brudd på 

hovedledningen i Grotjønn eller ras i tunnelmagasin. 

Kryssingen av Topdalsfjorden skjer ved to separate sjøledninger av PE. Dimensjon på 

ledningene er Dy 450 mm og 475 mm. 

Vesvann er krisevannkilde for østsiden. Dette er nærmere omtalt i delrapport 

reservevannverk 

6.1.2 Magasinkapasitet 

Bassengene på Torsvikheia og Hånes har en reserve på 13-14 timer ved middel forbruk, og 

bare ca. 5 timers forbruk ved maksimal døgnbelastning (hagevanning). Magasinkapasiteten 

økes vesentlig når nytt basseng på Torsvikheia kommer i drift i 2010. Det vil da være 

magasinkapasitet for ca 24 timers forsyning ved normalforbruk. Dette vil kunne økes ved 

optimal styring av de andre bassengene. 

Et alvorlig ledningsbrudd eller omfattende skade på en kritisk pumpestasjon vil likevel ikke 

nødvendigvis kunne repareres innen 24 timer, spesielt ikke ved brudd på sjøledning. 

6.2 Forutsetninger 

Vurderingene av framtidig forsyning tar utgangspunkt i følgende: 

• Det er beregnet en befolkningsvekst i Kristiansand til 90 000 i 2020 og 120 000 i 

2050. Det forventes at mer enn halvparten av veksten vil komme på østsiden av 

Topdalsfjorden. 

• Det forventes fortsatt utbygging av næringsområder langs E18 fra Kristiansand 

innover i Lillesand. 



• Forsyningskapasiteten fra Rossevann styrkes som omtalt i delrapport vann-nett 

• Tronstadvann og Rossevann har tilstrekkelig kildekapasitet til å forsyne områdene øst 

for Topdalsfjorden (minst) fram til 2050. 

• Kapasiteten i vannbehandlingsanleggene er tilstrekkelig til dagens maksimalforbruk, 

men ikke økt framtidig maksimalforbruk (maksimaldøgn). Derimot er kapasiteten 

tilstrekkelig til middelforbruket i 2050, da dette er beregnet til å være klart lavere enn 

dagens maksimalforbruk. 

• Overføringskapasiteten er av Ingeniørvesenet beregnet å være tilstrekkelig fram til 

omkring 2040, og fram til 2050 hvis det innføres vanningsrestriksjoner. Rossevanns 

kapasitet er dog ikke så sikker som Tronstadvann, da det siste stykket fram mot hb 

Duekniben kan være begrensende for kapasiteten. 

• Lillesand og Birkenes har tilstrekkelig kapasitet i egne vannkilder i overskuelig 

framtid, og synes heller ikke å ha særlig behov for sammenkobling med Kristiansand 

for reservevannforsyning. 

• Dagens sjøledning fra Lillesand til Høvåg har så liten kapasitet at den ikke kan 

anvendes til forsyning av større bolig- eller næringsområder øst for Topdalsfjorden. 

• Behovet for eventuell ny ordinær vannkilde kan ikke sees uavhengig av behovet for 

reserve- eller krisevannkilde. 

6.3 Alternativer 

6.3.1 Vurdering fra 2001, flere kilder 

RIBA har i rapport av 18/01/2001 vurdert aktuelle vannkilder på østsiden av Topdalsfjorden. 

Følgende vann ble vurdert: Karlsvann, Drangsholtvann, Tveitvannet, Farvannet og Vesvann. 

Hovedfunnene er som følger (sitert fra rapporten): 

kilde egnethet kostnader 

Karlsvann dårlig kapasitet, god vannkvalitet og sikkerhet. 

Sannsynligvis ikke betydelige arealkonflikter. 

Drangsholtvann Best kapasitet av de vurderte kildene, god 

vannkvalitet og sikkerhet. Sannsynligvis ikke 

betydelige arealkonflikter. 

Tveitvannet Jordbruksareal i tilsigsområdet. Dårlig 

vannkvalitet i den ene prøven som er tatt. 

Farvannet Kapasitet på høyde med Drangsholtvann, men 

riksveg og skytebane i tilsigsområdet. Dårlig 

vannkvalitet i den ene prøven som er tatt. 

Vesvann Dårligere kapasitet enn Drangsholtvann og 

Farvannet. Mindre god vannkvalitet 

36 000 000 

47 000 000 

30 000 000 

29 000 000 

10 000 000 for 

oppgradering 



Vannene nærmere sjøen (lenger ute i Randesund/Frikstad) er alle mer belastet med 

aktiviteter i tilsigsområdet, og er derfor uegnet som drikkevannskilder. 

Tveitvannet og Farvannet ble vurdert som mindre gode vannkilder pga menneskelig aktivitet i 

nedbørsfeltet. Drangsholtvann ble vurdert som det beste alternativet mht kapasitet og 

kvalitet (uberørt nedbørsfelt). Karlsvann hadde tilsvarende god kvalitet, men dårlig kapasitet. 

Dette synes å bero på en misforståelse, i det Drangsholtvann drenerer ned i Karlsvann. I 

rapporten er de to vurdert som to uavhengige kilder. Karlsvann har dermed betydelig bedre 

kapasitet enn tidligere forutsatt. 

6.3.2 Drangsholtvann - Karlsvann - ny vurdering 

Det er gjort en separat vurdering av kapasiteten i Drangsholtvann og Karlsvann, se vedlagt 

notat. Midlere avrenning er beregnet til ca 170 l/s. Dette er mindre enn beregnet 

normalforbruk på østsiden i 2050. Eventuell bruk av disse vannene som ordinær vannkilde 

forutsetter derfor også overføring fra vestsiden. 

Vannkvaliteten er vurdert ut fra en enkelt analyse fra hver kilde (bortsett fra Vesvann). Dette 

er for lite til å danne seg et klart bilde av råvannets egnethet og behovet for vannbehandling, 

men prøvene faller godt sammen med graden av aktivitet rundt vannet. I 

kostnadsberegningene er det forutsatt enkel vannbehandling (klor og lut). Siden vurderingen 

ble gjort for snart 10 år siden har man sett at vannkvaliteten i regionens vann og innsjøer 

generelt har blitt forverret. Fargetallet har økt, og i noen tilfeller har den bakterielle kvaliteten 

blitt dårligere. Den skisserte behandlingen er derfor sannsynligvis for enkel. I 

utgangspunktet må man forutsette at det må bygges anlegg med humusfjerning og UVdesinfeksjon, 

noe som vil øke kostnadene. 

I utredningen av 2001 er det forutsatt at vann fra Karlsvann eller (og) Drangsholtvann ledes 

ned til Dønnestad. I lys av utbyggingen langs E18 er det i dag også aktuelt å ta eventuelt 

vann fra disse kildene ut via Studevann ved E18. 

6.3.3 Grimevannet 

Lillesand kommune har etablert inntak og vannbehandlingsanlegg ved Østre Grimevann. 

Dette har ikke kapasitet til å forsyne østre del av Kristiansand, og det har slik beliggenhet og 

utforming at man ikke kan forutsette en utvidelse av dagens anlegg. Kristiansand vil derfor i 

påkommende tilfelle bli nødt til å bygge helt nye anlegg for inntak, vannbehandling og 

overføring. Overføring til Kristiansand kan skje langs R420 (gamle E18), i sjøledning fra 

Skuggevik til Isefjær, eller med en kombinasjon av disse traseene ut fra hensyn bl.a. til lokal 

utbygging. 

Skisser og lengdeberegninger er vist i vedlagt notat. 

En alternativ mulighet er å etablere inntak i vestre Grimevann med overføring via Birkeland. 



6.3.4 Vesvann og Krogevann - Langsvann 

Vesvann har ikke tilstrekkelig kapasitet til å forsyne østsiden. Dette er nærmere omtalt i 

delrapport reservevannverk. 

Krogevann med Langsvann har et nedbørfelt på om lag det dobbelte av Vesvanns. I sør går 

E18 gjennom nedslagsfeltet, og vassdraget mottar avrenning fra Dyreparken og 

Sørlandsparken øst. Krogevann strekker seg langt nordover gjennom ubebygde områder. 

Eventuell forurensning vil gjennomgå betydelig selvrensing før det når utløpet nord i vannet. 

Som ordinær vannkilde er Krogevann uegnet pga aktiviteten i nedbørfeltet. I dagens 

situasjon kan det være en tilfredsstillende krisevannkilde, forutsatt at ikke aktiviteten i 

nedbørfeltet – særlig den nordre del – økes kraftig. 

6.3.5 Kilder lenger øst 

I lys av muligheten for et nærmere samarbeid med Lillesand kommune, og en økt utbygging 

av området mellom kommunesentrene, bør også kilder lenger øst vurderes. De vannene 

som kan være aktuelle er inntegnet på kart i vedlegg 1. Dette er: 

• Steinsvann 

• Glastadvann 

• Glamslandsvann 

Glamslandsvannet har betydelig bebyggelse og jordbruk i nedbørsfeltet, det mottar 

avrenning fra pukkverket, og det ligger nedstrøms ny E18. Det er klart at dette er en dårlig 

vannkilde, selv om den ellers har tilstrekkelig kapasitet og er lett tilgjengelig. Glastadvann 

har det største nedbørsfeltet og kan forventes å ha god kapasitet. Det går en vei langs 

Glastadvann, og det ligger flere boliger og gårdsbruk dels i nord-enden av vannet, dels 

lenger oppe, på Kornbrekke. Dette gjør ikke nødvendigvis vannet uegnet som drikkevann, 

men det svekker sikkerheten, og det kan føre til konflikter ved klausulering. Steinsvann 

synes ikke å ha noen aktivitet i nedbørsfeltet, men er den minste av de vurderte kildene. 

Ingen av disse synes på noen måte å være bedre egnet enn Karlsvann/Drangsholtvann. 

6.3.6 Topdalselva 

Det er fysisk mulig å ta inn vann fra elva i Tveit og å rense dette til drikkevannskvalitet. 

Råvannskvaliteten og sikkerheten er dårlig, og temperaturen om sommeren er trolig høyere 

enn det er ønskelig. Dette er et alternativ som er lite aktuelt hvis andre brukbare løsninger 

finnes. 

Grunnvannspotensialet langs Topdalselva er lite undersøkt. GiN-prosjektet (NGU-rapport 

92.069) peker på Foss som et aktuelt grunnvannsområde, men da til et uttak på under 1 % 

av det Kristiansand vannverk har behov for. Det er usannsynlig at man kan ta ut inntil 400 l/s 

noe sted sør for Birkeland. Et grunnvannsanlegg vil komme i konflikt med andre 

brukerinteresser, særlig landbruk. 



6.3.7 Konklusjon 

De aktuelle alternativene som nye vannkilder for Kristiansand øst for Topdalsfjorden synes 

på grunnlag av dette å være 

• Karlsvann/Drangsholtvann, eller 

• Grimevann (østre eller vestre). 

Av disse vil imidlertid Karlsvann/Drangsholtvann ha for liten kapasitet til å forsyne østsiden 

alene over lang tid. Disse er derfor mest aktuelle i kombinasjon med fortsatt bruk av 

Vesvann. 

6.4 Økt kapasitet fra vestsiden 

Dette alternativet forutsetter utvidelse av eksisterende vannbehandlingsanlegg og styrking av 

overføringskapasiteten fra Rossevann fram til Dueknipen. Det forutsetter også at man på 

østsiden har en krisevannkilde med tilstrekkelige kapasitet for det tilfelle at forsyningen over 

Topdalsfjorden skulle bli brutt for lengre tid. Entreprisekostnad for dette alternativet er i 

delrapport vannett beregnet til 190 mill kr.. 

6.5 Kostnader nye vannkilder 

Det er gjort kostnadsberegninger for de mest aktuelle alternativer for vannkilde med 

• en midlere produksjon på 200 l/s og en maksimal produksjon (maks døgn) på 400 l/s 

• vannbehandling for humusfjerning, alkalisering/karbonatisering og desinfeksjon (UV). 

Rene entreprisekostnader for framføring av vann til Sørlandsparken blir av følgende 

størrelsesorden: 

Vannkilde/uttakssted/trasé Delkostnader/ 

entreprisekostnader 

Østre Grimevann langs R420 

(gamle E18) 

Inntak, lokale ledninger 10 

vannbehandlingsanlegg 60 

Overføring til Kristiansand 125 

Østre Grimevann via 

sjøledning 

Inntak, lokale ledninger 10 

Vannbehandlingsanlegg 60 

Overføring til Kristiansand 90 

Karlsvann og Drangsholtvann 

via Studevann 

Atkomst, inntaksledning m.m. 15 

Vannbehandlingsanlegg 60 

Overføringsledning 15 

Økt kapasitet fra vestsiden for 

framtidig forsyning av østsiden 

Sum 

entreprisekostnad 

Sum 

totalkostnad 

195 290 

160 240 

90 135 

220 330 



Ledningsanlegg 190 

Ny krisevannkilde, estimat 1 30 

Det understrekes at kostnadene over er grove beregninger. Den samlede prosjektkostnad 

inkludert planlegging, administrasjon, grunnerverv osv. er satt lik entreprisekostnad pluss 50 

%. 

Videre kommer de løpende kostnader, som utgjøres av: 

• driftskostnader for vannbehandling, som utgjør ca 2 mill kr pr år for dagens 

vannbehandlingsanlegg og antas å bli av samme størrelsesorden for et nytt anlegg 

• vedlikehold av vannbehandlingsanlegg 

• drift og vedlikehold av ledninger og pumpestasjoner. 

I denne sammenlikningen er det imidlertid ett forhold som ikke kommer fram. Det er at det 

på lang sikt forventes at tettstedsutviklingen fortsatt vil foregå i stor grad mellom Kristiansand 

og Lillesand langs E18/R 420. Alternativet med forsyning fra Grimevann kan derfor på lang 

sikt spare kommunene for betydelige investeringer i ledningsanlegg som uansett ville måtte 

anlegges langs deler av denne strekningen. 

Også med tanke på forsyningssikkerheten (særlig i forhold til faren for alvorlige 

ledningsbrudd) er det en fordel at dette området har vannforsyning fra to sider heller enn 

ensidig fra enten Lillesand eller Kristiansand. 

6.6 Videre arbeid 

Før det tas en avgjørelse om å starte utbygging av Grimevann for forsyning til Kristiansand, 

må trasevalg og andre tekniske forhold være grundige utredet. Det er også viktig at det er 

teknisk og politisk enighet mellom kommunene om en slik løsning. Det siste ivaretas i stor 

grad gjennom det felles arbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Aktuelle tiltak: 

• Forsyningen øst for Topdalsfjorden på lang sikt må styrkes. Dette kan gjøres med: 

- Overføring fra nytt vannverk ved Grimevann i Lillesand, eller 

- Overføring fra Karlsvann/Drangsholtvann, fortrinnsvis med også magasinet i Vesvann 

fortsatt tilgjengelig i framtiden. 

- Styrking av overføringskapasiteten fra vestsiden, kombinert med 

Karlsvann/Drangsholtvann eller andre kilder som ren krisevannkilde. 

• Strengere hagevanningsrestriksjoner innføres for å redusere spissbelastningene på 

nettet. 

• Nedbørfeltene til alle vannkildene bør legges inn som hensynssoner i kommuneplanen. 

1 Kostnadstall fra Karlsvann/Drangsholtvann 


VEDLEGG 

Vedlegg 1: Hydrologisk vurdering av Karlsvann og Drangsholtvann 

Vedlegg 2: Sammenkobling Lillesand - Kristiansand

Vedlegg 1: Hydrologisk vurdering av Karlsvann og 

Drangsholtvann

Vedlegg 2: Sammenkobling Lillesand - Kristiansand

Vannkilder og vannbehandling - Kristiansand kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?