Søråa Verdi: 6 - Biofokus

mulig av sidebekker og –søkk, samt størst mulig spennvidde i skogmiljøene. Samtidig gir dette ei grense mot sterkere
påvirket skog.
Det bør for øvrig vurderes om grensa for eksisterende reservat bør trekkes høyere opp i lia (i hvert fall på sørsiden) (dette
arealet er ikke befart av oss).
Bratli & Gaarder (1998) har valgt å splitte kløfta opp i en rekke smålokaliteteter. Vi har valgt en mer overordnet løsning
for kjerneområdeavgrensning. Selv om naturverdier og artsmangfold er mosaikkartet fordelt og av ulik karakter, har hele
dalbunnen i større eller mindre grad meget store kvaliteter i nesten hele lengden. Pga. praktiske og ikke minst forvaltningsmessige
hensyn er det derfor etter vår mening mest fornuftig å slå arealet sammen til ett stort og sammenhengende
kjerneområde. Unntaket er K2, som vi pga ”spesialtypen” fosserøykskog har skilt ut som eget kjerneområde. Innergrense
for kjerneområde 1 i nord er diffus med gradvis overgang til tørrere, fjellnær, bjørkedominert skog, og kunne kanskje vært
trukket noe lenger sør.
Andre inngrep
Elvejuvet framstår som et villmarkspreget dalføre som i praksis er helt uten nyere inngrep. Eneste unntak kan være enkelte
små partier øverst oppe på østsiden med yngre skog. Søråa er derfor helt ulik Nordåa mtp inngrepsstatus.
Vurdering og verdisetting
Søråa er en mektig canyon med usedvanlig vill og dramatisk natur. Elvekløftmiljøet er meget velutviklet, og naturverdiene
knyttet til naturtypen er meget store. En rekke av de typiske egenskapene som gir naturtypen stor naturverdi og rikt biologisk
mangfold er tilstede i rikt monn.
Kløfta er svært stor (av de største i landet), topografi og lokalklima varierer svært mye, og økologisk variasjonsbredde
likeså. Likevel dominerer fattige til intermediære skogtyper, og skogen er sterkt opprevet av mye berg og ur. Rike skogsamfunn
er mindre utbredt her enn i en del andre kløfter i regionen. Bl.a. mangler rike flommarks- og gråor-heggeskogsmiljøer
i stor grad. Dalbunnen er dypt nedskåret og godt beskyttet av høye dalsider, noe som gir et spesielt lokalklima; stabilt høy
luftfuktighet, lite vind, og samtidig gode lysforhold.
Elvekløfta er urørt av nyere inngrep i hele sin lengde, noe som må anses som unikt. Vi kjenner ikke til noen andre virkelig
store barskogskløfter i Norge med et tilsvarende uberørt preg. Granskogen er imidlertid for det meste tydelig preget av tidligere
tiders gjennomhogster, noe som har ført til at området er fattig på viktige naturskogsstrukturer som biologisk gammel
gran og død gran. Verdiene og artsmangfoldet knyttet til slike egenskaper er derfor stort sett begrensete. Løvskogspartiene
har derimot et betydelig mer urørt preg, med mange gamle, døde og døende trær. Mtp gammel, fuktig boreal løvskog med
rogn og selje har noen partier langs Søråa kvaliteter som nesten ikke er kjent andre steder på Østlandet.
Skogtypemessig / biomangfoldmessig er de største kvalitetene knyttet til fuktig skog i dalbunnen og nedre deler av lisidene
(både opprevet skog med mye bergvegger, og fuktig gammel løvskog), delvis også meget rike skråninger med spesiell
karplanteflora. Store arealer har optimalt utformet ”bergveggskog”, dvs opprevet, rufsete, lysåpen, men samtidig fuktig
skog med mye bergvegger. Bergartene er i tillegg optimale mtp hardhet, tekstur etc, og lavfloraen på berg og brattlendt ur
er meget rik. Noen steder er det også svært store kvaliteter knyttet til gammel løvskog, der særlig rogn kan ha eksepsjonelt
rike lavsamfunn. Muligens er det ikke kjent andre områder på Østlandet med tilsvarende rik lavflora på gamle boreale løvtrær.
Ved Kvernbekken finnes også et lite parti med ganske godt utviklet fosserøyksamfunn. I alt er 31 rødlistearter påvist,
de fleste lav.
Avgrensningen er meget god; sammen med eksisterende reservat er hele elvedalen i sin fulle lengde og opp til brekket på
begge sider inkludert. Dette fører til at hele kløftemiljøet med full utstrekning i variasjonsbredde og ulike økologiske egenskaper
fanges opp. Betydelige naturverdier er knyttet nettopp til denne store utstrekningen. Det bør i denne forbindelse
nevnes at dagens naturreservat virker nokså snevert avgrenset oppover i skråningene, dette bør vurderes nøyere.
Nordåa – Søråa (-Våla) danner til sammen et veldig stort kløftesystem på bortimot 20 kilometers samlet lengde (enda
en god del mer om man også tar med Freska-Mya-Døra). Nordåa og Søråa er nokså forskjellige, med ulike styrker og
svakheter. Mens Nordåa er sterkt fragmentert av store flatehogster og ungskogsarealer, er Søråa helt uberørt av nyere
inngrep. På den annen side er variasjonsbredden større i Nordåa, ikke minst mtp rike skogtyper, som er mye mer utbredt.
Spesielt gjelder dette rike, frodige gran- og gråorskoger. Biomangfoldmessig er også Nordåa mer variert, med samlet sett
trolig noe større og sjeldnere kvaliteter – knyttet til både gammel granskog med mye død ved (vedboende sopp, kanskje
også insekter), epifyttiske lav på gran og ragglavsamfunn på løvtrær i dalbunnen, samt delvis også karplanteflora. Søråa er
derimot bedre på bergveggmiljøer (særlig lav), og lungeneversamfunn på løvtrær. Samlet sett utfyller de hverandre meget
bra, og innehar praktisk talt alle tenkelige naturtyper, variasjonsbredde og artsmangfold knyttet til elvekløfter i rikt monn.
Artsmangfoldet er samlet sett meget rikt, bl.a. med minst 51 rødlistearter (og med betydelig potensial for å finne flere).
Sammen med Auster-Vefsna (Hattfjelldal-Grane i Nordland), Drivas elvekløft (Oppdal-Sunndal i Sør-Trøndelag og Møre
og Romsdal), og Vinstra (fra Lofossen til Graupesand), anses Nordåa – Søråa (-Våla) som det mest verdifulle elvekløftsystemet
i Norge (kanskje helt på topp).
Søråa oppfyller mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) meget godt. Av generelle mangler oppfylles (1) ”rike skogtyper”
i middels grad, (2) ”viktige forekomster av rødlistearter” i svært stor grad, og underkriteriet (3) ”internasjonale skogtyper”
i stor grad (i kraft av ansvars-skogtypen bekkekløft). Foruten (1) ”bekkekløft” som oppfylles meget godt, inngår også
de spesielle skogtypene (2) ”boreal løvskog” (stor grad av mangeloppfylling), (3) ”høgstaudeskog” (middels grad), (4)
”boreal regnskog” (liten grad). Dessuten vil kløftesystemet samlet også oppfylle kriteriet (4) ”store områder” ganske godt.
Nordåa – Søråa samlet oppfyller mangelanalysen som bekkekløft svært godt.
Kløftesystemet Nordåa – Søråa (-Våla) utgjør et unikt og særpreget canyonlandskap med store internasjonale naturverdier.
Søråa isolert sett er et mektig elvejuv med store naturverdier knyttet til naturtypen, artsmangfoldet er meget rikt (spe-