Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ... - Klima

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 2007 (TA-2439/2008)
2. Luft og nedbør
Den atmosfæriske tilførselen av forurensende forbindelser overvåkes ved måling av kjemiske
forbindelser i luft og nedbør. Forurensningene tilføres med nedbør, og ved tørravsetning av gasser og
partikler. Målet for overvåking av luftens og nedbørens kjemiske sammensetning på norske
bakgrunnsstasjoner er å registrere nivåer og eventuelle endringer i tilførselen av langtransporterte
forurensninger. Bakgrunnsstasjonene er derfor plassert slik at de er minst mulig påvirket av
nærliggende utslippskilder. NILU startet regelmessig prøvetaking av døgnlig nedbør i 1971, med de
fleste stasjonene på Sørlandet. Senere er stasjonsnettet og måleprogrammet utvidet for å gi bedret
informasjon om tilførsler i hele landet.
Måling av kjemiske hovedkomponenter i nedbør ble i 2007 utført døgnlig ved 6 stasjoner og på
ukebasis ved 10 stasjoner (Figur 1). Konsentrasjonene av tungmetaller i nedbør er bestemt på 5
stasjoner med ukentlig prøvetaking. De uorganiske hovedkomponentene i luft er bestemt på totalt 7
stasjoner med ulik prøvetakingsfrekvens. Kontinuerlige målinger av ozonkonsentrasjoner i luft er
utført på 8 stasjoner. Partikkelmålinger av PM10 og PM2.5 er utført på Birkenes, der partikkelmasse og
organisk og elementært karbon (OC og EC) er bestemt. Organiske miljøgifter og tungmetaller i luft er
bestemt på to stasjoner.
I denne rapporten gis et sammendrag av resultatene for overvåkingen i 2007. En fullstendig
gjennomgang av alle resulatene finnes i Aas et al. 2008.
2.1 Utslipp
Utslipp av forurensninger til atmosfæren skjer fra en lang rekke naturlige og antropogene kilder.
Forbrenning av fossilt brensel er den viktigste kilde til svoveldioksid og nitrogenoksider i Europa. I
tidsrommet 1950-1970 var det en markert økning i utslippene av både svoveldioksid og
nitrogenoksider, men siden 1980 har utslippene av spesielt svovel blitt redusert signifikant pga
internasjonale avtaler. Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk har blitt redusert
med hhv. 57 %, 25 % og 26 % fra 1990 til 2006 (EMEP Status Report 1/2008). Utslippsreduksjonen,
spesielt for svovel, er en del høyere om man ser på hele perioden fra 1980 da utslippene var på sitt
høyeste, men det er naturlig å sammenligne med 1990 da dette er referanseåret man bruker i Gøteborgprotokollen.
Dette er en multikomponent protokoll, og målsetningen er å redusere svovelutslippene i
Norge med 63 % innen år 2010 sammenlignet med 1990. Utslippene av nitrogenoksider og
ammoniakk skal reduseres med henholdsvis 41 % og 17 %.
2.2 Nedbørkjemi - våtavsetninger
Ioneinnholdet i nedbør (utenom bidraget fra sjøsalter) avtar nordover fra Sør-Norge og er minst i
fylkene fra Møre og Romsdal til Troms. De høyeste årsmiddelkonsentrasjoner for de fleste
hovedkomponentene ble i 2007 målt på Søgne. Våtavsetningen av sulfat, nitrat, ammonium og sterk
syre var størst langs kysten fra Aust-Agder til Hordaland. Månedsmiddelkonsentrasjonene av sulfat i
nedbør i 2007 hadde ikke noen entydig sesongvariasjon. Man kan se en forhøyning på høst og vår på
enkelte stasjoner i sør, mens man lenger nord mer ser en tendens til høyere nivå på sommeren.
Regionale fordelinger av middelkonsentrasjoner og våtavsetninger er vist på kart i Figur 2.
Konsentrasjonene av sterk syre, sulfat, nitrat og ammonium i 2007 var gjennomgående lavere på alle
stasjoner sammenlignet med tidligere år, med et par unntak. Våtavsetningen er markant lavere i 2007
på alle stasjoner. I et lengre tidsperspektiv har årsmiddel-konsentrasjonene av sulfat og sterk syre
avtatt betraktelig de siste 20 årene. Figur 3 viser veide gjennomsnittsverdier for 5 representative
målesteder på Sørlandet og Østlandet, og man ser klart reduksjonen av nedbørens sulfatinnhold.
Innholdet av nitrat og ammonium viser også noe lavere nivå.
10