Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ... - Klima

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 2007 (TA-2439/2008)
Akvatisk fauna
Invertebrater
Overvåking av bunndyrfaunaen i elver har pågått i Farsund, Ogna, Vikedal, Gaular og Nausta i over
20 år og i Vosso fra 1993. De lengste seriene dekker en periode hvor det har skjedd betydelige
reduksjoner i sulfatdeposisjonen og hvor det er påvist en bedring i vannkjemiske forhold. Dette har
resultert i en rekolonisering av forsuringsfølsomme arter i vassdragene. Forbedringen har vært mest
markert i Farsund og Vikedal, men det er og forbedringer i de andre vassdragene. Det er således
samsvar mellom redusert nedfall, bedring i vannkjemi og respons av følsomme bunndyr.
Skadeomfanget i overvåkingsvassdragene var signifikant størst i perioden fram til 1990-tallet. I
perioden 1990 – 2000 skjedde det en markert gjenhenting av faunaen. Forsuringsfølsomme bunndyr
koloniserte mange tidligere sterkt skadete lokaliteter. Dette resulterte i økt biologisk mangfold. I de
senere år har den positive utviklingen stagnert noe. Forskjellene i skadeomfang mellom de undersøkte
vassdragene er også blitt mindre. I 2007 ble det gjennomført bunndyrundersøkelser i fire vassdrag;
Farsund, Vikedal, Gaular og Nausta. Resultatene fra 2007 viser at skadene i Vikedalsvassdraget var
blitt markert større enn forrige undersøkelse. Situasjonen i de andre undersøkte vassdragene var
noenlunde lik forrige undersøkelse.
Selv om det har vært en økning av følsomme arter i de forsurete områdene de siste tiårene, er det langt
fram til en uforsuret situasjon i de mest påvirkete områdene. Dette kommer tydelig frem når en
sammenligner hva som er forventet artsantall, basert på artenes utbredelse og hva som har kommet
tilbake etter kalking av sure vassdrag. Mangfoldet og mengdene av følsomme arter i kalkete vassdrag
er betydelig høyere enn i nærliggende ukalkete lokaliteter.
Innsjøundersøkelsene av bunndyr og småkreps startet i 1996. Overvåkingsdataene fra 2007 indikerer
at forsuringssituasjonen fremdeles er alvorlig i sørlige deler av Østlandet, på Sørlandet og Vestlandet
(klassifisert som moderat til sterkt forsuringsskadet). I nordlige deler av Østlandet og i fjellområdene i
Sør-Norge er de fleste lokalitetene ubetydelig til litt skadet, men det finnes også lokaliteter som er
moderat skadet i disse regionene. I Midt-Norge og Nord-Norge inkludert Øst-Finnmark, er
invertebratsamfunnene i de fleste tilfellene ubetydelig skadet, men det finnes også noen innsjøer som
vurderes til litt forsuringsskadet.
Totalt sett er det små endringer over de tolv årene overvåkingen har pågått. For tre av innsjøene er
endringene imidlertid så entydige at vi nå kan snakke om en begynnende gjenhenting av
invertebratfaunaen. Selv om enkelte av innsjøene som overvåkes årlig viser indikasjoner på en positiv
utvikling, er mengden av forsuringsfølsomme invertebrater fremdeles lave og ustabile og gir ikke
grunnlag for å konkludere med en generell bedring i forsuringstilstand. Resultatene viser at
vannkvaliteten i mange forsurede innsjøer fremdeles er dårlig i forhold til overlevelse og reproduksjon
hos forsuringsfølsomme invertebrater. Det forventes at biologisk gjenhenting tar vesentlig lengre tid
for innsjøene enn for elvene, og selv når vannkvaliteten har blitt tilfredsstillende kan det ta flere år før
en klar biologisk respons observeres.
Fisk
Det biologiske innsjøprogrammet omfatter omkring 100 innsjøer. Fram til og med 2007 foreligger det
data fra i alt 77 av disse innsjøene som har vært prøvefisket én eller flere ganger siden 1977. Vurdert
ut fra fangstutbytte og alderssammensetning er det en varierende grad av forsuringsskader på fisk i de
enkelte lokalitetene. Disse undersøkelsene viser en positiv utvikling i flere regioner i Sør-Norge, men
enkelte lokaliteter har fortsatt tynne fiskebestander som kan skyldes forsuring. I tillegg er det tapte
fiskebestander i flere av de utvalgte innsjøene i denne landsdelen. I tilløpsbekker til innsjøer i Vikedal
og Bjerkreim i Rogaland fortsetter den positive utviklingen i tettheten av aureunger. I
Gaularvassdraget i Sogn og Fjordane har forholdene vært mer ustabile, men i 2005 ble det registrert en
økt tetthet av aureunger. Fra Midt-Norge og nordover er bestandsforholdene hos fisk stort sett gode og
uendret, med en økning i tettheten i enkelte lokaliteter.
I 2007 ble ni innsjøer prøvefisket fordelt på regionene IV (n=4), V (n=1) og VII (n=4). I tillegg blir
Atnsjøen (Lok. I-1) prøvefisket hvert år som en del av Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann.
8