Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ... - Klima

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 2007 (TA-2439/2008)
3. Vannkjemisk overvåking
3.1 Presentasjon av det vannkjemiske overvåkingsprogrammet
Virkningene av tilførsler av forurenset luft og nedbør på vannkvaliteten følges i dag gjennom rutinemessig
prøvetaking i drøyt 100 innsjøer, syv feltforskningsområder og to elver.
Målet for overvåkingen er å kunne registrere eventuelle endringer i forsuringsforhold i vann over tid,
som følge av endringer i tilførsler av svovel og nitrogen både som storskala regionale endringer og
variasjoner i forsuringssituasjonen gjennom året.
Overvåking av innsjøer gir den regionale oversikten over forsuringssituasjonen i Norge, samt
utviklingstrender i delregioner. Dataene er også viktige for biologisk overvåking, i tålegrensearbeidet
og for utvikling av dynamisk modellering på regional skala. Prøvetakingsfrekvensen er en gang per år.
Feltforskningsstasjonene er viktige for å beskrive sesongvariasjoner og episoder for felt i ulike
landsdeler, med ulike geologiske forhold, ulike økosystemer og med forskjellig forurensningsbelastning.
Hver av stasjonene som inngår i programmet i dag, er unik for hver av disse faktorene.
Feltforskningsstasjonene er spesielt viktige for at vi skal forstå mekanismene i det som skjer ved
forsuring og redusert forsuring (recovery). Data for feltforskningsstasjonene har vært og er av
uvurderlig betydning for å utvikle og kalibrere matematiske nedbørfeltmodeller, både statiske og
dynamiske. Prøvetakingsfrekvensen er en gang per uke.
De to elvene som er med i programmet, er ikke kalket systematisk, men det er såpass mye kalking i
nedbørfeltet at elvene er påvirket av denne kalkingen. Prøvetakingsstasjonene er i utløpet av elvene og
gir dermed informasjon om endringen i hele nedbørfeltet. I dag brukes disse hovedsakelig til å følge
utviklingen av sulfat og nitrogen i større elver, samt at de også fungerer som en viktig tilleggskontroll
for å se hvordan den diffuse kalkingen i nedbørfeltet påvirker vannkjemien i elva.
Prøvetakingsfrekvensen er en gang per måned, men med noe tettere frekvens i vårløsningen.
Overvåking av kalkingen følges ellers opp i et eget, detaljert program administrert av DN.
Analyseresultater og informasjon om måleprogram og analysemetoder finnes i Vedlegg B-E.
3.1.1 Overvåking av innsjøer
Med bakgrunn i ”1000-sjøers undersøkelsen” i 1986 ble noe over 100 sjøer valgt ut for å dokumentere
effekter av endringer i tilførsler av langtransporterte luftforurensninger (SFT 1989). I 1987 ble det i
samarbeid med fylkenes miljøvernavdelinger tatt vannprøver fra 111 sjøer for kjemisk analyse.
Etterhvert har en del av sjøene blitt byttet ut med nye, først og fremst fordi de er blitt kalket. I 1995 ble
en ny innsjøundersøkelse gjennomført – ”Regional innsjøundersøkelse 1995” (RIU95) (Skjelkvåle et
al. 1996). På bakgrunn av ønske om å styrke innsjøundersøkelsen med flere innsjøer samt at mange
innsjøer er "mistet" på grunn av kalking eller regulering, ble det i 1996 plukket ut ca. 100 sjøer fra
innsjøene i RIU95 slik at vi fra 1995-2004 hadde ca. 200 innsjøer med i den årlige undersøkelsen. I
2004 ble disse sjøene igjen tatt ut pga av kutt i budsjettene.
Fra og med 2004 er innsjølokaliteter i nasjonale sedimentundersøkelser, AMAP, biologisk og
vannkjemisk overvåking av effekter gjennomgått en samordning, slik at det er mest mulig overlapp i
lokaliteter mellom disse fire programmene. Det betyr at i 2004, 2005 og 2006 har det vært en utvidet
innsjøundersøkelse ut over de 78 sjøene som blir rapportert her. Resultatene for den samordnede
innsjøundesøkelsen er rapportert separat (Skjelkvåle et al. 2008). I tillegg til de 78 innsjøene som
rapporteres mht tidstrender, blir også ca 60 innsjøer overvåket for biologiske effekter. Det er et relativt
stort overlapp mellom disse to dataseriene slik at 106 innsjøer totalt blir undersøkt for vannkjemi på
årlig basis.
18