Behandling av reumatoid artritt

More documents

Recommendations

Info

Terapianbefaling Tabell 2. Behandling av RA i svangerskapet Legemiddel Anvendelse i svangerskapet NSAID inkl. Alle NSAID bør seponeres siste acetylsalisylsyre trimester. Bivirkninger hos fostre, inkludert påvirkning av nyrefunksjon og konstriksjon av ductus arteriosos er ofte reversible ved seponering av NSAID. Kortikosteroider Kan gis i form av prednisolon, øvrige preparater er uegnet. DMARD – Cyklosporin: kan gis på streng indikasjon – Gull: bør ikke gis ved graviditet – Hydroksyklorokin: kan gis på streng indikasjon – Klorokinfosfat: kan gis som fortsatt behandling på streng indikasjon – Penicillamin: bør ikke gis ved graviditet – Sulfasalazin: kan gis ved graviditet – Cytostatika: Azatioprin kan gis på streng indikasjon. Øvrige cytostatika bør seponeres minst tre måneder før planlagt svangerskap, for metotreksat en menstruasjonssyklus. Tabell 3. Behandling av RA ved amming Legemiddel Anvendelse ved amming NSAID Visse NSAID kan gis, følg anbefalingene i Felleskatalogen. Kortikosteroider Prednisolon og prednison i doser < 20 mg kan gis. DMARD – Cyklosporin: kontraindisert – Gull: kan gis på streng indikasjon – Hydroksyklorokin: kan gis – Klorokinfosfat: kan gis – Penicillamin: kontraindisert – Sulfasalazin: kan gis – Cytostatika: Alle cytostatika er kontraindisert under amming. Andre risikosituasjoner ved behandling av pasienter med RA I visse behandlingssituasjoner er det nødvendig å være spesielt oppmerksom når det gjelder medisinering av pasienter med RA. Dette gjelder for eksempel i forbindelse med operasjoner, ved infeksjoner og osteoporose. De vanligste kirurgiske inngrepene hos pasienter med RA er proteseoperasjoner, men det gjøres også mindre inngrep som synovektomier og artrodeser, samt allmennkirurgiske inngrep. I forbindelse med dette kan det være nødvendig å overveie endret dosering og seponering av såvel NSAID, steroider som DMARD. Eventuelle medikamentomlegninger bør planlegges i god tid før operasjonen, og beslutningen bør tas av kirurg og behandlingsansvarlig reumatolog i fellesskap. Både grunnsykdommen og pågående medisinering kan øke RA-pasientens mottakelighet for infeksjon. Dersom pasienten rammes av behandlingskrevende infeksjon bør antibiotikavalg og justering av eventuell immunregulerende behandling diskuteres med pasientens reumatolog, infeksjonslege, og – hvis pasienten har leddprotese – med ortoped. I slike tilfeller bør pasienten raskt henvises videre. Osteoporose er en meget vanlig, og som regel behandlingskrevende, komplikasjon/risikofaktor hos pasienter med RA. Utredning og behandling av osteoporose bør derfor alltid overveies og relateres til annen pågående behandling. RA-pasienter som først og fremst bør utredes for osteoporose er: 1. Pasienter med fragilitetsbrudd 2. Peri- og postmenopausale kvinner 3. Pasienter på kortisonbehandling over lang tid og/eller høye doser Behandlingen av osteoporose ved RA skal bestå av optimal behandling av den inflammatoriske grunnsykdommen, inkludert funksjonsforbedrende tiltak for å minske risiko for brudd. Antiresorptiv medisinering anbefales, i tillegg til adekvat kalsiuminntak (1 g/dag) og D-vitamininntak (400–800 IE/dag). Østrogen er førstehåndspreparat for postmenopausale kvinner. Til kvinner som ikke kan eller vil ha østrogenbehandling, og til menn med fragilitetsbrudd foreslås bisfosfonater på samme måte som til pasienter med lav bentetthet og flere risikofaktorer for osteoporoseutvikling. Den antiresorptive behandlingen bør, om mulig, vurderes på bakgrunn av gjentatte bentetthetsprøver. Behandling av barn med RA Farmakoterapi av pasienter med juvenil reumatoid artritt bør individualiseres, da gruppen er heterogen. I de fleste tilfeller kreves samarbeid mellom pediater og reumatolog. Farmakoterapi bør settes inn i en helhet der foreldre, skole/barnehage og reuma-team med fysioterapeut, ergoterapeut og sosialkurator inngår. Førstehåndsmidler er NSAID, oftest i kombinasjon med intraartikulære kortikosteroider. Hos et stort antall pasienter er det nødvendig med sykdomsmodifiserende legemidler i tillegg. 12 Nytt om legemidler Supplement 5, 1999
Oppfølging av behandlingseffekt og sikkerhet Vurdering av behandlingseffekt Pasienter med RA som behandles med sykdomsmodifiserende legemidler bør følges opp systematisk. Dette er viktig blant annet for å vurdere om behandlingsmål er oppnådd, og løpende veie bivirkningsrisiko mot terapeutisk nytte. Målene bør være strukturerte og tydelige slik at det blir mulig å gjøre en adekvat vurdering (se nedenfor). Slik oppfølging gir også mulighet til å sammenstille behandlingsresultater, og ved behov, revurdere gjeldende klinisk praksis. Det er ønskelig at oppfølgingen samles regionalt/nasjonalt. Behandlingsmål – Inflammasjonskontroll – Smertelindring – Funksjonsforbedring – Hindre utviklingen av strukturell vevskade – Forbedre livskvalitet – Minske morbiditet/mortalitet Vurderingsvariabler Det er internasjonal enighet om flere målvariabler. Følgende er i henhold til EULARs (European League Against Reumatism): – Antall hovne ledd (28 ledd) – Antall ømme ledd (28 ledd) – Leddsmerte (visuell analog skala, VAS) – Pasientens generelle vurdering (VAS) – Legens generelle vurdering (VAS) – Funksjonsbedømmelse (Health Assessment Questionnaire, HAQ) – Akuttfasereaktanter (SR, CRP) – Røntgenevaluering (f.eks. iht. Larsen), f.eks. ved 0, 6, 12 og 24 måneder, og deretter iht. klinisk vurdering. I praktisk klinisk virksomhet kan et utvalg av vurderingsvariablene brukes, forslagsvis antall hovne ledd (28 ledd), leddsmerte (VAS), funksjonsbedømmelse (HAQ), akuttfaseraktanter samt røntgenevaluering. Oppfølging av livskvalitet kan skje ved validerte måleinstrumenter, for eksempel Short-Form 36 Ques- Terapianbefaling tionnaire (SF-36) og Sickness Impact Profile (SIP), men anvendeligheten i klinisk praksis er foreløpig tvilsom. Etter tre og seks måneders farmakoterapi bør det gjøres en standardisert oppfølging der man sammenlikner med baseline-verdiene. Dette legges til grunn for beslutning om fortsatt og eventuelt endret farmakoterapi. Spesielle internasjonale responskriterier er lagt frem av den amerikanske reumatologorganisasajonen (ACR 20) og av europeiske reumatologer (Disease Activity Score, DAS) for å vurdere behandlingseffekt hos enkeltpasienter. Disse er i første rekke anvendelige ved vurdering i forbindelse med kliniske utprøvninger. Sikkerhetsoppfølging Anbefalinger angående sikkerhetsoppfølging og kontrollprøver fremgår av tabell 4. De prøvene som er anbefalt i tabellen, er minimumsprøver for å unngå alvorlige bivirkninger og ikke for å følge pasientens sykdom. Det forutsettes at pasienten går til regelmessige kontroller hos legen med utvidet prøvetaking for å følge sykdomsforløpet. Mindre hyppige legekontroller kan kreve utvidet prøvetaking i forhold til det som er foreslått. Mistanke om bivirkning, interaksjon eller forekomst av samtidig sykdom kan være grunnlag for utvidet prøvetaking. Norsk Revmatologisk Forening har utarbeidet et forslag til kontrollprogram ved behandling av pasienter med reumatoid artritt med sykdomsmodifiserende legemidler. Dette er publisert i foreningens Metodebok for Revmatologisk Praksis, og er dessuten gjengitt i Tidsskrift for Norsk Lægeforening (Kvien TK, Haga H-J, Kvalvik AG. Kontrollopplegg ved bruk av sykdomsmodifiserende legemidler. Tidsskr Nor Lægefor 1996; 19: 2315−8). Det norske forslaget står foran en revisjon, og det skiller seg noe fra anbefalingene som er utarbeidet av Svensk Reumatologisk Forening, som er gjengitt nedenfor. Dagens praksis er for øvrig skissert redaksjonelt i Tidsskrift for Norsk Lægeforening (Brekke M, Kvien TK. Reumatoid artritt. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 11: 119). Se også gjerne Norsk legemiddelhåndbok, kapittel 17: Muskler og skjelett. Nytt om legemidler Supplement 5, 1999 13
Page 1 and 2: T H E N O R W E G I A N D R U G B U
Page 3: Innhold Terapianbefaling Hovedbudsk
Page 6 and 7: Terapianbefaling nedsettelse og red
Page 8 and 9: Terapianbefaling Dosering I henhold
Page 10 and 11: Terapianbefaling Bivirkninger Gastr
Page 14 and 15: Terapianbefaling Tabell 4. Sikkerhe
Page 16 and 17: Vedlegg til terapianbefaling Vedleg
Page 22 and 23: Vedlegg til terapianbefaling läkem
Page 24 and 25: Vedlegg til terapianbefaling har d
Page 26 and 27: Vedlegg til terapianbefaling finns
Page 28 and 29: Vedlegg til terapianbefaling nen ho
Page 30 and 31: Vedlegg til terapianbefaling de hyp
Page 32: C - BLAD Retur: Skal du flytte? Hus

Behandling av reumatoid artritt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?