1800-tallet - Akershusmuseet
1800-tallet - Akershusmuseet
1800-tallet - Akershusmuseet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ventilasjonssystemer i vegger eller tak sørget for<br />
jevnest mulig temperatur. Kålen ble «lagt om» et par<br />
ganger i løpet av vinteren, det vil si at en gikk over<br />
reolene og plukket ut eventuelle råtne hoder.<br />
Noen leverte kål til grossist nokså jevnt hele vinteren.<br />
Andre holdt igjen lengst mulig for å oppnå best<br />
mulig pris. Uansett leveringstid, var god lagring avgjørende<br />
for økonomien. Olaf Fodstad på Skreia har<br />
det kållageret som trolig er best bevart. Fodstad har<br />
drevet med kålproduksjon inntil i år, de senere år med<br />
lagring i moderne kjølelager. Etter hans erfaring ga<br />
stampejordbua like gode lagringsforhold som moderne<br />
kjøleteknologi til ut i april. Eneste problem var at kål<br />
som lå helt inntil yttervegg kunne fryse i langvarige<br />
kuldeperioder.<br />
Spredte opplysninger<br />
om stampejordhus<br />
Utenom Mjøsbygdene er det en del spredte opplysninger<br />
om stampejordhus fra andre steder i landet fra<br />
1920-<strong>tallet</strong>. I et brev til Sosialdepartementet, uttrykker<br />
boliginspektøren i Finnmark i juni 1926 ønske om å få<br />
prøve hus av stampejord og gråsteinsmur.(6) Ønsket<br />
er primært begrunnet med behovet for mer varmeisolerende<br />
hus enn det som ellers brukes i fylket. Om det<br />
skyldtes boliginspektørens initiativ er uvisst, men på<br />
slutten av 1920-<strong>tallet</strong> ble det bygget flere våningshus<br />
på bureisingsbruk i Luovttejohka («Luftjokdalen») i<br />
Tana. Ved tyskernes tilbaketrekking høsten 1944 ble<br />
bebyggelsen brent. Veggene på stampejordhusene ble<br />
stående upåvirket av brannen, bare skadet av en<br />
mursteinspipe som raste sammen (Rojahn 1950:10).<br />
På Voss ble det bygd en del stampejordhus mot slutten<br />
av 1920-<strong>tallet</strong>, kjent takket være en artikkel av Sjur<br />
Småbrekke i Bonde og Småbruker (Småbrekke 1929).<br />
Småbrekke skriver at Voss småbrukarlag kjøpte noen<br />
eksemplarer av den tidligere nevnte boka til ingeniør<br />
Ellington, Billige hus. Boka ble diskutert mann og mann<br />
i mellom, «og som det ofte er, nokon trudde, men dei<br />
fleste var tvilande». Tvilen gikk særlig på om jordsmonnet<br />
på Vestlandet ville være egnet, og om ikke<br />
vestlandsværet var for vått og skiftende for jordhus.<br />
Men Småbrekkes erfaringer viste at det gikk:<br />
Karakteristisk grønnsakslager, med første etasje i stampejord, på Øvre Evang, Lena. Med produksjon av vinterkål på nærmere 100<br />
dekar hadde gården behov for to slike kålbuer. Den første ble oppført i 1933, den på bildet i 1937. Foto: Asbjørn Klepp.<br />
(6) Brev av 7. juni 1926 fra Boliginspektøren i Finnmark til Det Kongelige Departement for Sociale Saker. Riksarkivet, Sosialdepartementet, 1. Sosialkontor A: Småbruk- og Boligbanken. Bygging av<br />
småhus m.v 1933-35, Finnmark - Troms<br />
11
Change language