1800-tallet - Akershusmuseet

More documents

Recommendations

Info

14 Ny aktualitet etter 2. verdenskrig Mot slutten av 1930-tallet var jordhusene hovedsakelig knyttet til opprettelse av bureisingsbruk. En kunne derfor ha ventet at byggingen tok slutt i takt med at bureisingsvirksomheten mer eller mindre opphørte i løpet av 1950-tallet. Men i den akutte boligkrisen etter andre verdenskrig fikk jordhusene ny aktualitet, nå hovedsakelig som bolighus i byer og tettbygde strøk. Ved utgangen av 2. verdenskrig hadde Norge et boligunderskudd på 140.000 leiligheter, og minst like mange var saneringsmodne.(13) Dette skyldtes for en stor del et etterslep i boligbyggingen etter industrialiseringen og byveksten fra siste halvdel av 1800-tallet. Til tross for en relativt sterk boligbygging i mellomkrigsårene, bodde stadig en tredjedel av Norges befolkning – ca. en million mennesker – i boliger av dårlig standard i 1940. Et antall mennesker tilsvarende Bergen og Trondheims befolkning bodde i «sterkt overbefolkede» leiligheter.(14) I løpet av krigen ble forholdene betydelig forverret. I tillegg til at krigshandlingene ødela ca. 22.000 boliger, stoppet all boligbygging, bortsett fra at påbegynte bygg ble ferdigstilt. Som følge av alt dette, ble boligmangel regnet som vårt største sosiale problem de første etterkrigsårene. Et av myndighetenes virkemidler for å løse boligkrisen var opprettelsen av Den Norske Stats Husbank i 1946 (Reiersen og Thue 1996). Den skulle gi rimelig og langsiktig boligfinansering for folk med ordinære lønnsinntekter. Men tiltaket fikk ikke umiddelbart den forventede effekt for boligbyggingen. Regjeringen lovte i 1946 at det skulle bygges 100.000 boliger før 1950, men resultatet ble bare 55.000. I Oslo økte antall boligsøkende familier disse årene fra 12.000 til omtrent 30.000. Disse nedslående forholdene hadde flere årsaker: – -produksjonsapparatet var nedslitt etter krigen. – -mangel på materialer, blant annet som følge av lav skogsavvirkning, førte delvis til urasjonell bygging og uforholdsmessig høye kostnader. – -gjenreisingen i de krigsskadde strøkene, la de første årene beslag på mye av tilgjengelige materialer. – -for bygg finansiert med lån i Husbanken ble det i første omgang ikke satt tilstrekkelig restriktive arealog kostnadsgrenser. Resultatet ble at relativt store og dyre hus de første årene fikk gå på bekostning av antall boligenheter. Selvbyggerlagenes store periode At opprettelsen av Husbanken var et lyspunkt for de mange desperate boligsøkende er det likevel ingen tvil om. En følge av den nye finansieringsmuligheten var at det ble opprettet et høyt antall selvbyggerlag fra slutten av 1940-tallet. Selvbyggerlag vil i korthet si at folk som ønsket å bygge bolig med størst mulig egeninnsats, gikk sammen om arbeidet. Egeninnsatsen, og større feltutbygginger, med rasjonelt samarbeid og innkjøpsmessige fordeler, skulle til sammen gi rimelige hus. Selvbygging var ingen ny tanke, men først med opprettelsen av Husbanken kunne den realiseres for brede befolkningsgrupper. De fleste selvbyggerlagene ble rekruttert blant arbeidere i større bedrifter eller etater. Men mange lag hadde også åpent medlemskap. Det best kjente eksemplet er Ungdommens Selvbyggerlag i Oslo, stiftet i 1948. Fem år senere var medlemstallet oppe i 3000 (Kili og Skeie 1998). Selvbyggerlagene ble et håndfast utslag av etterkrigsårenes byggende fellesskap. Perioden ble på mange måter det endelige gjennombruddet for det moderne Norge. I en begeistret framtids- og framskrittstro skulle et nytt samfunn bygges, materielt bedre og sosialt mer likt enn det gamle. Selvbyggerne fikk god bruk for all sin entusiasme. En ting var egeninnsatsen. I de lagene hvor den var begrenset til oppgaver som ikke krevde spesielle fagkunnskaper, kunne den gå opp i 1200–1300 timer.(15) Men blant medlemmene i byggelag utgått fra større bedrifter, fantes det ofte mange slags spesialkompetanse. Ved å bytte på oppgavene kunne derfor behovet for leid hjelp reduseres betraktelig. Det mest ekstreme tilfellet var Breidablikk Selvbyggerlag på Skjetten ved Oslo. Laget hadde sitt utgangspunkt i Bygningsindustriarbeiderforbundet. Med alle bygningsfag representert, kunne laget basere seg hundre prosent på eget arbeid. Det medførte en egeninnsats på 5.550 timer pr. hus, over en byggeperiode på 10 år! (Klepp 1998a-b). (13) Oppgaver over boligmangel og demografiske forhold er i det alt vesentlige etter Ananiassen 1996 og Reiersen og Thue 1996. (14) Overbefolkning ble gradert i «almindelig overbefolket», «overbefolket» og «sterkt overbefolket». Det siste ville si syv personer eller mer på ett rom og kjøkken, eller ti personer eller mer på to rom og kjøkken. (15) Framstillingen av selvbyggervirksomheten bygger for en stor del på forfatterens egne intervjuer med selvbyggere i Oslo- og Drammensområdet
I tillegg til byggearbeidet kom en rekke byråkratiske hinder, spesielt for de tidligste lagene. På grunn av stadig endrede betingelser, kunne det i 1950–51 ta atskillig tid å skaffe seg byggetillatelse. Lånegrensen for eneboliger ble senket til 80 kvm boflate, og det ble forbudt å bygge eneboliger i tettbygde strøk.(16) Byggelag som med sine søknader kom i utakt med disse endringene, måtte omarbeide sine planer, med de forsinkelser det medførte. I distrikter med stor byggeaktivitet kunne kvoterestriksjoner utsette et byggeprosjekt.(17) Men myndighetene var ikke bare restriktive. Fordeling av byggekvoter kunne også brukes som et positivt virkemiddel for å fremme rasjonell og materialbesparende boligbygging. Det gjaldt for eksempel seriebygging,(18) og bygg med trebesparende konstruksjoner, «amerikansk bindingsverk».(19) Boligdirektoratets jordhuskontor Materialmangelen var utvilsomt også den direkte årsak til at myndighetene i 1951 tok initiativ til jordhusbygging. I et møte i Kommunal- og arbeidsdepartementet 21. februar ble det besluttet at det skulle opprettes et jordhuskontor under Teknisk kontor i Boligdirektoratet.(20) Det er uvisst hvem som tok initiativet til møtet. Men uansett må det ha vært en kjærkommen sak for Kommunal- og arbeidsdepartementet, som var opprettet drøye to år tidligere. Så langt hadde departementets befatning med den private boligbyggingen stort sett begrenset seg til å administrere rasjoneringen av alt for knappe materialkvoter. Opprettelsen av jordhuskontoret kunne av statsråd Johan Ulrik Olsen brukes som eksempel på konstruktiv og alternativ tenking. Det nyopprettede Fra oppmuringen av et av de første husene av lufttørrede leirblokker på Breidablikk Selvbyggerlags felt på Skjetten i 1951. (Fra Hen i Sveriges Byggtjänst nr. 3 1951. Repro: Riksarkivet) (16) Boligdirektoratets rundskriv 25.02.51: Forbud mot å bygge eneboliger i tettbygd strøk. (17) Som følge av materialknappheten varall byggevirksomhet begrenset av årlige kvoter, fordelt kommunevis av fylkesforsyningsnemndene, etter en ramme fastsatt av Stortinget. (18) Boligdirektoratet. Rundskriv Bygg nr. 256 kap. XIII Byggeløyve til seriebyggere (19) PM Boligdirektoratet 26.11.51: Det har i 1951 vært gitt kvotemessige fordeler til hus som bygges med trebesparende konstruksjoner. Til tradisjonelt bindingsverk medgår 0,08 std. trelast pr. kvm boligflate. Til trebesparende bindingsverk medgår 0,04 std. (20) Boligdirektoratet, Tekniks kontor, Innberetning om bygging av jordhus i 1951 15
Page 2 and 3: Katalog til utstillingen HUS AV JOR
Page 4 and 5: 2 Innhold Jordhus i Norge. En bygni
Page 6 and 7: 4 Hovedbygningen på Skinnarbøl he
Page 8 and 9: 6 Egnehjem-bevegelsen ga godt gjenn
Page 10 and 11: 8 tatt av en dag, og der sto fjøse
Page 12 and 13: 10 Verkstedbygning av stampejord, o
Page 14 and 15: 12 «Millom dei som trudde var eg,
Page 18 and 19: 16 kontoret sto bak en rekke kurs i
Page 20 and 21: 18 bli tale om å anvende de stabil
Page 22 and 23: 20 Litteratur Ananiassen, Erling 19
Page 24 and 25: 22 På bakgrunn av dette har vi kun
Page 26 and 27: 24 Ringveien 41 sett fra hagen på
Page 28 and 29: 26 byggenes betydning for sosial bo
Page 30 and 31: 28 Bryggerhus Fladeby store i Ullen
Page 32 and 33: 30 Bolig i Semsveien 174 i Asker By
Page 34 and 35: 32 Bolig med næringslokale, Ringve
Page 36 and 37: 34 Bolig i Rikard Nordraaks vei 8 i
Page 38 and 39: 36 Jordhus - Litteratur Ikke med: L
Page 40: 38 Eksempel på dokumentasjonsproto

1800-tallet - Akershusmuseet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?