1800-tallet - Akershusmuseet

Jordhus i Norge
En bygningshistorie som avspeiler skiftende ideologier
og økonomiske vilkår
Av Asbjørn Klepp
Langt over halvparten av jordens befolkning bor i hus
av jord. I Norge forbindes jordhus helst med samenes
tidligere gammer. Men gammen er ikke et jordhus i
egentlig forstand. Den har et bærende skjelett av treverk,
utvendig kledt med torv. Jordhus har selvbærende
vegger av jord. Slike hus er til forskjellige tider
bygget også i Norge, men i så lite antall at det bare
utgjør en liten parentes i norsk bygningshistorie. Når
husene likevel fortjener kulturhistorisk interesse, er det
som utslag av ulike ideologiske strømninger og poli-
tiske beslutninger, sprunget ut av varierende samfunnsforhold
og økonomiske vilkår. Norsk jordhusbygging
er eksempel på at det eksepsjonelle ofte
kan fortelle mye om det karakteristiske i sin tid.
Det finnes en håndfull ulike teknikker for jordhusbygging.(1)
De mest utbredte er å bruke stampet
jord eller lufttørrede leirblokker. Stampemetoden kalles
også pisé, etter det franske ordet for slikt murverk.
Jordlag stampes i 15–20 cm dybde i løs forskaling,
Et godt bygget jordhus står ikke tilbake for hus i mer konvensjonelle byggematerialer. Bildet viser stampejordhus bygd i
Hakabakkveien på Hamar i 1951 av ingeniør Sverre Lieng. Han var sønn av Arnt Lieng, initiativtaker og aktiv pådriver
for jordhusbygging i mellomkrigsårene, og praktisk tilrettelegger på 1950-tallet. Foto: Asbjørn Klepp.
(1) Det finnes en omfattende internsjonal litteratur om jordhusbygging, både eldre og nyere. En grei teknisk oversikt over ulike byggeteknikker finnes i den danske Lerjord som byggemateriale
3