Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp

Nr 03 2012 

Tema 

Fremdeles sult. Hvorfor? 

Hvorfor 

Er DET 

frEmDElEs 

sulT? 

PorTreTT 

Anne-Marie Helland 

I fokus 

Kirkenes dilemma i Midtøsten

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med 

mennesker og organisasjoner over hele 

verden for å avskaffe fattigdom og 

urettferdighet. 

vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber 

langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. 

for å fjerne årsaker til fattigdom påvirker 

vi samtidig myndigheter, næringsliv og 

religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. 

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig 

diakonal organisasjon for global rettferdighet. 

vårt arbeid utføres uten intensjon om 

å endre menneskers religiøse tilhørighet. 

for å sikre effektivitet og skape 

resultater er Kirkens Nødhjelp medlem 

av ACT Alliance, en av verdens største 

humanitære allianser. Alliansen består av 

kirkelige organisasjoner over hele verden 

og samarbeider med organisasjoner 

uavhengig av religiøs forankring. 

Kirkens Nødhjelp – Sammen for en rett- 

ferdig verden! 

Kirkens Nødhjelp-magasinet 

Utgiver: Kirkens Nødhjelp 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og 

innsamlingssjef liv Hukset Wang 

redaksjonsleder: Heidi B. Bye 

Kontaktinfo: hbb@nca.no 

I redaksjonen: siv Holthe Krogh, Arne Grieg 

riisnæs, stefan storm larsen, Ida 

Thomassen, Inger-lill Persett, Ingvild 

Dahle, laurie macGregor, Kristine Wika 

Haraldsen, sunniva straand rørvik 

Andre bidragsytere: An-marie Helland, 

Cathrine Haugeli Halvorsen, Asle 

Kristiansen, Jorunn strand Askeland, 

markus Nilsen, vegard Troøyen foseide, 

Guri storaas, Gudrun Bertinussen, Elisabeth 

mustorp, Kristine Hofseth Hovland, morten 

Bonde Pedersen 

redaksjon avsluttet: 20.05.2012 

Grafisk design: Antenna As 

Trykk: Hjemmet mortensen Trykkeri 

ISSN: 1503-986 

Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis. 

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem 

ganger i året i et opplag på cirka 60 000. 

Bladet er gratis og sendes til alle givere og 

støttespillere. magasinet har lave 

produksjons- og trykkekostnader og 

arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å 

motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? send 

din postadresse til giver@nca.no. 

Oppgi dine endringer: 

1. skal du flytte eller endre adresse? 

2. Ønsker du magasinet på e-post 

istedenfor i postkassen? 

3. får du flere magasinet til samme 

husstand, men ønsker bare ett? 

send en e-post eller ring mellom 

08.30 og 15.30 

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 

Postadresse: Pb 7100, st olavs Plass, 

0130 oslo 

Telefon: 22 09 27 00 

e-post: giver@nca.no 

Internett: www.kirkensnødhjelp.no 

Gavekonto: 1594 22 87248 

Kirkens Nødhjelp er medlem i 

Innsamlingskontrollen 

Norad støtter Kirkens Nødhjelps 

arbeid for en rettferdig verden 

MILJØMERKET 

241 TRYKKSAK 717 

Forsiden: 80 år gamle Asho Abdi 

mohammedh har flyktet fra sult og tørke i 

somalia til flyktningeleiren Dadaah i Kenya. 

Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance 

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03/2012 

leder 

anne-marie Helland 

Generalsekretær i 

Kirkens Nødhjelp 

Som dine dager er, skal din styrke være 

dette har vært gode ord å ta med seg 

når jeg har tvilt som mest på om jeg vil 

klare å være en god generalsekretær for 

Kirkens Nødhjelp. Jeg er både ydmyk og 

spent overfor det som ligger foran meg, men også 

fylt av tro og tillit. Tro på at vi virkelig kan forandre 

verden til det bedre, og tillit til at Gud vil gi meg 

den styrken og klokskapen jeg behøver for å klare 

jobben i den tiden jeg skal lede denne fabelaktige 

organisasjonen. ”som dine dager er, skal din 

styrke være”... (5.mos. 33,25). 

Dette er ikke bare trøstens ord. Det er også 

inspirerende og motiverende ord! Når jeg har vært 

ute i verden og besøkt Kirkens Nødhjelps lokale 

partnere og deres prosjekter, har jeg ofte tenkt at 

jeg ikke hadde overlevd én uke under slike forhold 

som noen av disse menneskene lever under. 

småjenter som er alene fordi de har blitt mødre 

etter voldtekt, og nå er stengt ute fra familie og 

nettverk på grunn av skammen de har brakt med 

seg. familier som bor i skur som de har bygget av 

søppel de har funnet, hvor vann og kloakk lager 

elver gjennom ”stua” i den varme regntida og 

temperaturen kryper ned mot null grader ”innendørs” 

i den kalde tørketida. Bønder som mister 

både hus og avling hver gang flommen kommer, 

slik at de må starte alt arbeidet helt på nytt. 

Akkurat som i fjor og året før. Nei, lette dager har 

de såvisst ikke. likevel har de styrke til å gå på 

igjen. De møter hver ny dag med en ukuelig vilje til 

Mot ny innsamlingsrekord 

Dette er takket være god organisering av aksjonen i lokale 

menigheter; konfirmanter, voksne og familier som stiller 

som bøssebærere – og stor giverglede i den norske befolkningen. 

Midlene fra Kirkens Nødhjelps fasteaksjon gjør det 

mulig å rykke raskt ut ved katastrofer, å jobbe langsiktig med 

utvikling i lokalsamfunn og å styrke arbeidet med å fjerne 

årsaker til fattigdom. Takk også til alle som signerte ut- 

fordringen til finansminister Sigbjørn Johnsen om å sikre 

at norske myndigheter ikke snyter på skatten i fattige land. 

Les mer s. 32. 

Anne-Marie Helland ble ansatt som ny generalsekretær 1. april 2012. 

Kirkens Nødhjelp ønsker Helland lykke til i det viktige arbeidet som 

ligger foran henne. Les mer om Anne-Marie Helland i portrettet på side 10. 

å jobbe seg opp, komme seg videre mot et bedre 

og lettere liv, ut av fattigdommen. Jeg slutter ikke 

å la meg imponere over styrken og motet de har. 

Dette er menneskene vi jobber sammen med for 

en rettferdig verden. Er det rart jeg da har klokketro 

på at det Er mulig å forandre verden?! 

fattige og marginaliserte mennesker kjemper 

hver eneste dag en kamp på liv og død for sin verdig- 

het og sitt levebrød, og vi i Kirkens Nødhjelp står 

sammen med dem i denne kampen blant annet ved 

å forsøke å endre de urettferdige politiske rammebetingelsene 

som holder størstedelen av verden 

fanget på bunnen av en fattigdomsfelle fordi den 

rike minoriteten av land ikke vil dele med andre. 

skatteflukt, urettferdige handelsbetingelser, 

illegitim gjeld, altfor store klimagassutslipp; dette 

er noen av tingene som holder våre kampfeller 

fanget i fattigdomsfella. 

Kirkens Nødhjelp samarbeider med kirkelige 

organisasjoner og religiøse ledere om å forandre 

verden både lokalt og globalt. Kampen for økonomisk 

overlevelse, menneskelig verdighet og 

rettferdighet er en helt nødvendig og selvfølgelig 

del av det å være kristen kirke i verden. Det er til 

tider en vanskelig og utfordrende kamp, og børa 

kan mange ganger være både tung og ubehagelig 

å bære. men vi må ha tro på at vi får styrke til stå 

løpet ut, hver og en av oss. som dine dager er, skal 

din styrke være. og i kirken er vi ikke alene om å 

bære – vi står sammen i en global kirke som bryr 

seg. sammen for en rettferdig verden.

INNHOld | 03 – 2012 

2 Leder 

4 I fokus 

les mer om kirkenes situasjon i midtøsten 

6 HverdagsHeLTer 

la deg inspirere av monica larsson 

8 verden rundT 

se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over 

hele verden 

10 PorTreTT 

møt Kirkens Nødhjelps nye generalsekretær 

Anne-marie Helland 

14 Tema 

Hvorfor finnes det fremdeles sult i 2012? 

22 akTueLT 

Biskop Paride Taban fra sør-sudan i Norge 

24 I fokus 

les om syerskerne på Zanzibar 

26 akTueLT 

Changemaker 20 år 

29 akTueLT 

møt Khulud Khamis 

30 akTueLT 

vinn reise til Brasil 

32 akTueLT 

Takk for alle bidrag til Kirkens Nødhjelps 

fasteaksjon 2012 

34 norge rundT 

se glimt fra lokale aktiviteter 

35 andakT 

Av Kristine Hofseth Hovland 14 

CHangemaker 20 år 

se bilder fra Changemakers 

historie 

» 26 

» 

suLT 

» 

10 

anne-marIe HeLLand 

møt Krikens Nødhjelps 

nye generalsekretær 

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03/2012 | 3

I fokus mIDTØsTEN 

krIsTne I 

mIdTøsTen: 

egyPT: 6-11 millioner 

syrIa: 2,2 millioner 

LIbanon: 1,7-2,8 millioner 

kyPros: 860 000 

Irak: 400 000 

IsraeL: 155 000-250 000 

PaLesTIna: 38-50 000 

TyrkIa: 64 000 

jordan: 380 000 

Antall kristne per land i 

midtøsten er forbundet med 

svært stor usikkerhet. I mange 

land har det ikke vært folketeling 

på flere titalls år, mens flukt 

og migrasjon fra krig, konflikt, 

økonomisk usikkerhet har ført 

til at tallene er svært vanskelig 

å verifisere. De kan også være 

politisk sensitive. 


Kirkenes dilemma i M 

– Vi er sårbare nå, og uten beskyttelse fra diktaturets vinger, fortelle 

i en kirke i nabolaget Heliopolis i Kairo. Han er bekymret for de kristn 

TeksT og foTo: Gudrun Bertinussen, områderepresentant for Kirkens Nødhjelp i Midtøsten 

– Vår pave var en klok mann, og han var 

høyt elsket av kopterne, forteller en kvinne i 

St. Markus-katedralen i Kairo. Der tar kopterne 

avskjed med Pave Shenuda av Aleksandria 

III, ”baba shenuda”, som var Den koptiskortodokse 

kirkens overhode i mer enn 40 år. 

Pave Shenuda var den viktigste kirkelederen i 

Midtøsten med en kirke på rundt 10 millioner 

kristne koptere i Egypt og i andre deler av 

verden. 

ungdom På barrIkadene I egyPT 

– Pave Shenuda var høyt respektert også av 

den muslimske befolkningen og den politiske 

ledelsen, legger kvinnen til. Han ble kritisert 

for å mane til ro og be kopterne holde seg 

hjemme, og ble derfor oppfattet som en 

støttespiller til Mubarak. Mange ungdommer 

trosset dette rådet, og sluttet seg til demon- 

strasjonene. Maspro Ungdomsbevegelse har 

mobilisert koptisk ungdom til gatene, deltatt 

i internettforum, og utfordret egne ledere. De 

har også blitt arrestert av militærstyret for sin 

aktivisme. 

Biskop Musa, ”anba musa” som kopterne 

sier, er en av biskopene som nevnes av 

kommentatorer som en mulig etterfølger til 

Pave Shenuda. Han er biskop for ungdomssaker 

i Den koptisk-ortodokse kirke. Han fortalte at 

han ikke kunne be ungdommen om å tie. På 

grunn av deres sikkerhet nevner han ingen 

navn, men forteller at ungdommen kommer til 

ham. – Jeg gir dem tre råd: for det første å ikke 

ty til vold, for det andre å ikke la seg bruke i 

andres agenda, og for det tredje å ikke bruke 

banneord. 

syrIa 

Den katolske presten i kirken i Heliopolis er 

også bekymret for den andre store kristne 

befolkningen i Midtøsten; de kristne i Syria. 

– ”Assad til graven, de kristne til Beirut” har 

vært slagord i syriske demonstrasjoner ifølge 

noen nyhetsrapporter, forteller han. Også i 

Syria blir patriarken kritisert for å ikke være 

mer kritisk til Assad-regimet. Men bildet er 

sammensatt også her. Det er forskjellige 

stemmer innen kirkene. Det er biskoper og 

prester i Syria som kritiserer Assads brutale 

fremferd mens de øverste lederne, ifølge deres 

kritikere, velger å tie, og ifølge andre kommentatorer 

”er bundet på hender og føtter”. 

I Syria har styret vært minoritetens tyranni 

som har presset kirkeledere til å ta side, 

hevder kilder i Kirkerådet for Midtøsten. Nå 

frykter analytikere at dette vil slå hardt tilbake. 

På 1860-tallet ble flere tusen kristne slaktet 

ned av muslimsk mobb, som hevnet seg på 

de kristne som hadde blitt gitt fordeler av de 

engelske makthaverne som rådet over området 

på den tiden. En representant fra kirken forteller 

på et møte i Beirut at når hjelpemateriell

idtøsten 

r en katolsk prest og skribent fra sitt kontor 

es situasjon i hele Midtøsten. 

ble delt ut i Homs, ble det hoppet over hus der 

kristne bodde. Andre kilder melder at dette 

ikke er systematisk. 

Det har vært Jesuittprester i de hardt 

rammede Homs som har spilt en viktig rolle i 

å vise de kristne sin tilstedeværelse. Jesuitte- 

ne meldte i mars om at de kristne i nabolagene 

Bustan Al Diwan og Hamideh i Homs hadde 

flyktet fra krigshandlingene, men at de ikke 

var tvunget av islamister til å forlate hjemmene 

sine. International Crisis Group skriver i sin 

siste analyse at det ikke har vært islamistisk 

retorikk som har preget opprøret, mens statlige 

medier hevder det motsatte. Eksilorganisasjonen 

”Syrian Christians for Democracy” 

skriver på sine nettsider at en kristen mediaorganisasjon 

i Aleppo har gitt feilaktig informasjon 

om opposisjonens fremferd i Homs og 

antyder at bilbomben som gikk av utenfor en 

kristen skole i Aleppo kan være en hevnaksjon. 

Utfallet av opprøret i Syria for den 2,2 millioner 

store kristne befolkningen er enda uvisst, og 

mange ser i frykt mot Irak, hvor den kristne 

befolkningen som er igjen etter krigen trolig 

har gått ned fra fire til én prosent. 

LIbanon 

– Det som skjer i Syria vil også påvirke Libanon, 

forteller en protestantisk prest og fortsetter: 

– Vi sitter på en vulkan. Han viser til at sunniog 

shiamuslimer er underrepresentert i parla- 

foTo: Anne Hege Grung 

mentet, og disse gruppene vil ikke i lengden 

akseptere det libanesiske demokratiet som 

er tuftet på befolkningssammensetningen fra 

1932. Det er prester og kristne intellektuelle i 

Libanon som argumenterer for at fordelingsnøkkelen 

i parlamentet må endres fordi det gir 

fordeler til de kristne som går ut over demokratiske 

rettigheter for sunniog shiamuslimer. 

– Vi mangler profetisk lederskap, sier en 

jordansk prest i et møte i Jerusalem. Stemmene 

til kirkelederne kommer først sterkt ut når 

diktatorene har falt, kommenterer han tørt. 

fra HåP TIL frykT 

Mens omveltningene i Midtøsten først skapte 

håp om en ny demokratisk samfunnsutvikling 

der eneveldige ledere og eliter ikke lenger kan 

berike seg på landets ressurser, så er det nå 

frykt for usikkerhet, lovløshet i gatene, og for 

blodige maktkamper som kan bringe nye diktatorer 

til makten. 

Nyvalgt generalsekretær i Kirkerådet for 

Midtøsten Father Paul Rouhanna appellerte til 

samarbeidskirker og kirkelige hjelpeorganisa- 

sjoner på et møte i april i Beirut om å led- 

sage kirkene i Midtøsten i en vanskelig tid. 

– Vi trenger deres engasjement nå mer enn 

noen gang. 

foTo: Anne Hege Grung 

FRA VeNstRe 

På gateskiltet i Hod el Henna 

i Kairo står det at kristne og 

muslimer er ett. Hod el Henna 

er et blandet nabolag der de 

fleste lever av å resirkulere 

søppel. 

Anba Mosa, Biskop Mosa, er 

Biskop for ungdomssaker i Den 

koptisk-ortodokse kirken. Han 

er en mulig kandidat som ny 

Pave. 

Biskop Helga Haugland Byfuglien 

sammen med den marionittiske 

patriarken al-Rai. 

Ny generalsekretær i Kirke- 

rådet for Midtøsten Father Paul 

Rouhanna utfordrer også Den 

norske kirke til å støtte opp 

under økumenisk samarbeid 

i Midtøsten i en tid med store 

omveltninger. 

kirkens nødhjelp 

samarbeider med 

kirker i midtøsten 

Kirkerådet for midtøstens 

økumeniske arbeid for kvinners 

deltagelse og beskyttelse i regionen 

samt til helse og utdanningsprogram 

på Gazastripen. 

Den lutherske og anglikanske 

kirkens arbeid med utdanning og 

helse i Jerusalem, Betlehem og 

Gazastripen. 

Kirkenes verdensråds 

ledsagerprogram med beskyttende 

tilstedeværelse i Jerusalem og 

på vestbredden. 

ACT Alliance sin støtte til 

samarbeid med Den Gresk 

ortodokse Kirken av Antioch og 

Hele Østen om nødhjelp i syria. 


akTueLT NYHET for fAsTGIvErE 


– fineli 

er min hverdagshelt 

som fast giver er monica med og støtter fineli 

og de andre hverdagsheltene i Kirkens Nødhjelps prosjekter. 

Monica Larsson (37) har vært leder i Norsk Rockfor- 

bund og er nå seniorrådgiver i PR-byrået Kultur- 

meglerne, som promotorer små og store kultur- 

arrangementer. De siste ti årene har hun også vært 

fast giver til Kirkens Nødhjelps arbeid. 

Fineli Mwinuka (62) er småbruker og forsørger fire barnebarn. 

Hun er aktiv i den lokale spare- og lånegruppa, og har fått 

lån til å kjøpe en åkerlapp og noen griser. Det lille bruket gir 

mat på bordet og inntekter som brukes på skolegang til barnebarna. 

Fineli er en av ressurspersonene i Kirkens Nødhjelps 

prosjekter. For Monica er hun en hverdagshelt. 

PrIvILegIer og sTyrke 

– Jeg føler meg veldig privilegert her i livet, men Fineli er rett og 

slett bare sterk! Jeg trenger ikke mitt eget fadderbarn på kjøleskapet. 

Barnebarna til Fineli har jo verdens beste bestemor. Men 

som fast giver til Kirkens Nødhjelp er jeg med på å gi hverdagshelter 

som Fineli en mulighet til å skape en fremtid for seg selv, 

barna og lokalsamfunnene der de bor, sier Monica. Hun var selv 

på feltarbeid i Tanzania i 1998, og varmen og styrken hun møtte 

der sikret Tanzania en spesiell plass i hjertet hennes. 

Spare- og lånegruppa til Fineli er en av 2500 såkalte Village 

Community Banks (VICOBA) i Tanzania. Hver gruppe har rundt 

30 medlemmer, som selv skyter inn sparepengene sine som 

kapital, gir hverandre lån og investerer i tiltak som gir dem en 

vei ut av fattigdom. Kirkens Nødhjelp støtter etableringen og 

driften av disse VICOBA-gruppene. 

foruTsIgbarHeT og beredskaP 

Da Monica bestemte seg for å støtte en organisasjon, var Kirkens 

Nødhjelp et naturlig valg. Hun har selv jobbet der, og hun synes 

det er viktig at Kirkens Nødhjelp kjemper mot årsakene til 

fattigdommen, ikke bare jobber med virkningene av den. 

– Jeg er fast giver fordi jeg skjønner hvor viktig det er for 

Kirkens Nødhjelp å ha faste inntekter som de kan regne med. 

Det trenger de for å kunne jobbe langsiktig og samtidig rykke 

ut raskt når en katastrofe inntreffer, forklarer Monica. 

enkeLT 

Monica registrerte seg som fastgiver med AvtaleGiro for rundt 

ti år siden. Hun får Kirkens Nødhjelp-magasinet i posten fem 

TeKST: stefan storm larsen FOTO: laurie macGregor/Kirkens Nødhjelp 

bLI 

fasTgIver! 

www.kirkensnodhjelp.no 

ganger i året, og på den måten følger hun med på hva pengene 

brukes til. 

– Beløpet trekkes automatisk en gang i måneden uten at jeg 

merker det. Ærlig talt går jeg jo ikke rundt og tenker på at jeg er 

fast giver hele tiden. Men så leser jeg om arbeidet til Fineli og de 

andre hverdagsheltene i Kirkens Nødhjelps prosjekter, og da er 

det fint å vite at jeg er med og gjør det mulig. 

«det er veldig fint å lese om arbeidet til 

hverdagsheltene i Kirkens Nødhjelps prosjekter 

og vite at jeg er med og gjør det mulig. ››

Her finner du oss i sommer 

Møt vårt fastgiverteam på gata! 

I juni, juli og august kan du møte vårt reisende 

fastgiverteam i og rundt oslo, sarpsborg, sandefjord, 

skien, Kristiansand, Bergen, sogndal og Trondheim. 

Teamet vil fokusere på nødhjelp og rent vann, og du 

får mulighet til å bli fast giver til Kirkens Nødhjelp. 

Møt Kirkens Nødhjelp på 

sommerstevne! 

10.–15. juli, Oase i fredrikstad 

17.–22. juli, Korsveiforum på Haugetun i 

fredrikstad (innlegg ved Petter skauen) 

26. juli, Visjon i stavern 

Møt Changemaker i sommer! 

3.- 8. juli: Skjærgårds Music & Mission Festival 

på risøya ved Tvedestrand 

16.-21.juli: Molde Internasjonale Jazzfestival 

23.-28.juli: 4H-leir i rollag, Numedal 

Møt vårt kampanjeteam på festival! 

26.-29. juni: Hovefestivalen på Tromøya ved Arendal 

3.-8. juli, Skjærgårds Music and Mission festival 

på risøya ved Tvedestrand 

16.-21. juli: Molde Internasjonale Jazzfestival 

03.-05. aug: Olavsfestdagene i Trondheim 

07.-12. aug: Arena på Dvergsnestangen ved Kristiansand 

les om sommerens vervekonkurranse på side 30-31. 

Følg med på våre nettsider og på Facebook for 

oppdatert informasjon om våre sommerkampanjer! 

www.kirkensnødhjelp.no 

www.changemaker.no 

www.facebook.com/kirkensnodhjelp 


verden rundT 

guatemala: Biskop ramazzini 

under fasteaksjonen fikk Kirkens Nødhjelp besøk av Alvaro leonel 

ramazzini Imeri, biskop i san marcos, Guatemala. – fattigdommen 

i Guatemala er et resultat av urettferdighet, sier Biskop ramazzini. 

– Det er ikke rettferdig at fordelen med gruvedrift går til rike land. 

som kirke har vi tatt standpunkt for å støtte fattige. Den modige 

biskopen er frontfigur for Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon 

sTøTT 

kIrkens nødHjeLPs 

arbeId 

Benytt kontonummer 

1594.22.87248 

somalia: Kirkens Nødhjelps antipirat-prosjekt i somalia får god omtale i en ny rapport 

Prosjektet ”Puntland Counter Piracy and Ex-Pirates rehabilitation 

and livelihoods Project”, som er støttet av Norges rederiforbund, 

Den Norske Krigsforsikring for skib og uD omfatter blant annet 

forebyggende og yrkesrettet rehabilitering av eks-pirater og 

folkeopplysning og holdningsskapende arbeid med lokale religiøse 

ledere som sentrale aktører. 

En helt ny rapport, ”Ex-pirates in somalia: Disengagement 

processes and reintegration programming”, forfattet av Ingvild 

magnæs Gjelsvik og Tore Bjørgo fra Norsk utenrikspolitisk Institutt/ 

NuPI og Politihøgskolen, undersøker hvordan og hvorfor folk havner i 

sjørøverbransjen, og hvordan og hvorfor de eventuelt kommer seg ut 

av den. 

I rapporten heter det blant annet: ”Deltakerne opplevde prosjektet 

nyttig og positivt. og mange understreker at prosjektet spiller 

en viktig rolle for at de skal kunne løsrive seg fra den negative 


CoPAE, som jobber for rettferdighet for mayafolket i det nordvestlige 

Guatemala. Her opplever folket at deres livsgrunnlag er truet 

av marlin-gruven, som drives av det kanadiske utvinningsselskapet 

Goldcorp. Til tross for risikoen det medfører, har biskop ramazzini 

stått side om side med mayabefolkningen i sitt bispedømme, støttet 

menneskerettigheter og talt de svakes sak i over 20 år. Årlig mottar 

han drapstrusler for sitt engasjement. likevel fortsetter Biskop 

ramazzini å støtte opp under urfolks rettigheter. 

piratvirksomheten – og at Kirkens Nødhjelps anti–pirat-prosjekt 

nettopp tilbyr dem et slikt attraktivt alternativ”. 

Gjelsvik har intervjuet en rekke eks-pirater, eksperter og 

lokalbefolkning. Dette har gitt førstehånds kjennskap til hva som skal 

til for å få mennesker ut av piratvirksomheten. 

– vi analyserer hva som kan bidra til å få piratene til å slutte og 

heller vende tilbake til lokalsamfunnets sosiale relasjoner og lovlige 

aktiviteter, sier professor ved Politihøgskolen og NuPI-forsker Tore 

Bjørgo. Han har forsket på kriminelle grupper, terror og politisk 

ekstremisme i flere år. 

I rapporten står det: ”En meget vellykket del av prosjektet var 

det tette samarbeidet med lokale religiøse ledere, som anbefaler 

ungdommene til å bli en del av prosjektet. Kirkens Nødhjelps prosjekt 

synes å ha gitt en forsterkende push-faktor ut av piratvirksomheten 

med sitt givende alternativ.”

doha, Qatar: stor seier: Prinsipper for ansvarlig utlån lansert i fN 

23. april presenterte fN-organisasjonen uNCTAD prinsipper for 

ansvarlig utlån under organisasjonens toppmøte i Doha. Prinsippene 

har til hensikt å begrense oppbygging av gjeld som ikke kan betales 

tilbake, og dermed bidra til å forhindre nye gjeldskriser. Prinsippene 

er ikke bindende, men er et viktig steg mot retningslinjer som vil gå 

lengre enn dagens utlånspraksis. Jostein Hole Kobbeltvedt har på 

vegne av Kirkens Nødhjelp sittet i ekspertgruppen som har utformet 

prinsippene. Delegasjonsleder for Norge Astrid Ajamay holdt innlegg 

under lanseringen av prinsippene. 

FOTO: Magnus Flacké/ForUM 

vietnam: Konferanse om klimatilpasning 

Den sjette konferansen om klimatilpasning drevet av 

lokalsamfunn ble arrangert i vietnam fra 16. til 22. april. 

Konferansen, der Kirkens Nødhjelp var medsponsor, samlet over 

300 delegater fra alle verdensdeler til én ukes deling og læring om 

klimatilpasningsarbeid. Konferansen startet med et tre dager langt 

besøk i felt, blant annet til prosjekter støttet av Kirkens Nødhjelp og 

uNDP. Her fikk delegatene se hvordan små endringer kan utgjøre 

store forskjeller på den vietnamesiske landsbygda. Når grisebingen 

blir hevet opp fra bakkenivå, er det større mulighet for at familiene 

kan beholde grisene og livsgrunnlaget sitt gjennom sesongavhengige 

og uventede flommer. Å heve grunnvollen til hus gjør at mindre 

flommer ikke blir en økonomisk katastrofe, og husdyrhold gir biogass 

til lys og matlaging. Tre dager i felt ble etterfulgt av tre og en halv 

dags konferanse. Hovedtemaet var hvordan man kan kommunisere 

klimatilpasning drevet av lokalsamfunn. Ansatte fra Kirkens 

Nødhjelps kontor i vietnam delte sine erfaringer ved å presentere en 

studie under tittelen ”fornybar energi på landsbygda” og ledet en 

paneldiskusjon om ”Innlandsvann og kystområder”. 

FOTO: Le Quang Nhat Minh/Kirkens Nødhjelp 


PorTreTT ANNE-mArIE HEllAND 

Pangstarteren 

Det gikk en kule varmt på hennes første reise som ny 

generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. – En påminnelse om 

hvor viktig det arbeidet vi gjør er, sier Anne-marie Helland. 

TeKST OG FOTO: Arne Grieg riisnæs/Kirkens Nødhjelp 

Det er rett før påske, og utenfor for døren dirrer 42 

vestafrikanske grader. Kirkens Nødhjelps splitter 

nye generalsekretær trekker bena oppunder seg i 

sofaen, og vender plutselig sitt lyse hode mot lyden 

av et skudd. Det er langt færre av dem nå, og de er lenger unna. 

Geværsalvene og granatene som for bare noen dager siden 

lyste opp nattehimmelen her i Malis hovedstad Bamako. Starten 

på det som skulle vise seg å være et militærkupp. Helland og 

hennes to kolleger fra hovedkontoret i Oslo var bare noen gode 

steinkast unna da presidentpalasset ble stormet, ministre ble 

tatt til fange og flere mennesker ble drept. 

– Hei, det er Anne-Marie, lyder det inn i mobiltelefonen etter 

nok en henvendelse fra et av Norges ledende nyhetsmedier, 

dagens tredje, og ennå er det lenge til lunsj. 

– Håper bare de tar med mest mulig om tørken og nødhjelpsarbeidet, 

sier Helland. Som har brukt de siste ti minuttenes 

telefonsamtale til å fortelle om grunnen til at hun reiste til 

Mali: For å koordinere og gi en ekstra dytt til organisasjonens 

oppskalerte nødhjelpsinnsats i dette konflikt- og tørkeherjede 

landet. I en region der over 15 millioner mennesker banker på 

sultens ubarmhjertige dør. 

frykT og suLT 

– Jeg har vært redd, skikkelig redd. Særlig da vi ble evakuert, og 

da det var plyndring i akkurat det området vi nå bor i. Nå som vi 

føler oss litt tryggere, går imidlertid tankene mine i økende grad 

til våre ansatte i nord som må flykte for livet. Og til alle vi skal 

hjelpe. Til hvordan dette kaoset og krigshandlingene vil påvirke 

det livreddende arbeidet vi gjør nordpå – hvor vi etter planen 

skulle ha vært nå. Jeg kjenner på all denne usikkerheten som 

veldig ubehagelig. På en annen side er det en viktig påminnelse 

om hvor viktig det arbeidet vi gjør er. Og nok et grelt eksempel 

på at de som allerede har det som verst, nå får det enda verre. 


– Hvorfor tror du at nettopp du fikk jobben som ny generalsekretær? 

– Jeg tror kanskje at jeg representerer det nye Kirkens 

Nødhjelp, som representerer både kontinuitet og fornyelse. 

Den fornyelsen som utfordrer både bransjen og oss selv på 

hva vi faktisk oppnår, og på hva vårt unike bidrag er. Kombinasjonen 

av vår folkekirkelige forankring, og det at vi i så stor 

grad jobber med grunnårsakene til fattigdom, gjør oss unike, 

fastslår organisasjonens første kvinnelige general. Og programerklærer 

uten å mukke at den slags skal det jobbes enda hardere 

med under hennes ledelse. 

møTe med gråsonene 

Anne-Marie Nørstelien Helland. Yngst av tre søsken, og med 

far som var prest og mor som jobbet på psykiatrisk sykehus 

tilbrakte hun halve barndommen i Namsos og resten i Lier. En 

oppvekst hun selv beskriver som svært aktiv og musikalsk, blant 

annet gjennom mange år i KFUM/K og Ten Sing. Unge Helland 

var skoleflink til tusen, noe hun medgir ikke alltid ble like godt 

mottatt blant de jevnaldrende. Det som for alvor har preget 

henne er imidlertid mange av de menneskene hun har møtt, 

helt fra hun selv gikk med musefletter og plaster på knærne. 

– Gjennom mor og far fikk jeg mine første møter med folk 

som ikke alltid har sett smørsiden av livet, sier Helland og 

forteller blant annet om hvordan hun som liten var med på 

julegudstjenestene faren holdt på psykiatrisk avdeling. 

– Det var kanskje mitt første virkelige møte med gråsonene i 

livet. Den gryende opplevelsen av at livet ikke alltid er så svart 

og hvitt. For det finnes mange gråsoner, og det er ikke alltid så 

enkelt som å si at ”bare du nå tar deg sammen, så ordner dette 

seg”. Og det er nettopp mye av dette Kirkens Nødhjelps arbeid 

handler om. Om å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene.

» 


PorTreTT ANNE-mArIE HEllAND 

forandre verden 

Tobarnsmoren kan vise til mange års iherdig innsats for å 

bekjempe hiv og aids, blant annet gjennom Det globale fondet 

mot hiv og aids, tuberkulose og malaria. Solid uterfaring fikk hun 

gjennom sine år som Kirkens Nødhjelps stedlige representant 

i Sør-Afrika. Derfra kom toppjobben i Kirkens Nødhjelp etter en 

tid som konstituert leder i organisasjonens utviklingspolitiske 

avdeling. På spørsmålet om vi nå kan vente oss en enda mer 

politisk organisasjon, kommer svaret før setningen er fullført. 

– Ja. Diakoni er politisk. 

– Dette henger nøye sammen med det å forankre det diakonale 

oppdraget vi har. Diakoni handler ikke om veldedighet! 

Når man ser og opplever urettferdighet og uverdighet, så har vi 

som troende mennesker en plikt ikke bare til å plastre sårene, 

men til å si ifra og forandre slik at denne uretten ikke kan 

fortsette. Diakoni har en tydelig endringsagenda, og det er per 

definisjon politisk! 

– Lukter du på politikken etter dette? 

– Jeg tror ikke det. Det tiltaler meg ikke. Diakoni er per definisjon 

politisk, men ikke partipolitisk. Partipolitikk handler i for 

stor grad om å måtte svelge en hel pakke som ofte inneholder 

masse smådeler man selv ikke synes så mye om. Vårt oppdrag 

er mye større – vi skal forandre verden. 

Ikke TId TIL beskjedenHeT 

Etter mange år i organisasjonen vet hun inderlig godt at den store 

verdensforandringen ikke kommer av seg selv. Og at kritikerne 

dukker opp oftere og kvassere enn tidligere. 

– Den generelle bistandsdebatten er litt uryddig. Noe av 

kritikken er helt klart berettiget, mens andre ting er helt misforstått. 

Denne ryddejobben koster ressurser, men vi må gjøre den. 

Det er veldig viktig med en kritisk gjennomgang av vår bransje, 

men jeg tror faktisk at vi selv er mye mer opptatt av dette enn 

våre egne givere og folk flest. Og hvordan er det vi for eksempel 

måler bistandseffektivitet? spør Helland og bruker Namibia 

som eksempel. Landet som fikk godt med bistandspenger for å 

bygge opp en egen kjøttindustri. Det gikk så bra at landet snart 

Mens skytingen 

pågår i nabolaget 

under militærkuppet 

i Bamako, blir 

generalsekretæren 

oppdatert på den 

alvorlige situasjonen i 

Nord-Mali av Ousmane 

Diallo, Kirkens 

Nødhjelps koordinator. 


startet eksport av sitt fremragende kjøtt. Europa fant imidlertid 

raskt ut at denne kvalitetseksporten gav deres egen sterkt 

beskyttede kjøttindustri hard konkurranse – og valgte derfor å 

stanse all import – og dermed kvele et høyst virkelig eventyr om 

afrikansk eksport og utvikling så snart det var igang. 

– Alt klappet sammen fordi man strammet til handelsreglene. 

Og så sier man at bistanden ikke virket i stedet for å ta et 

oppgjør med egen handelspolitikk?! Helland fnyser, såpass høyt 

at husets to hunder skvetter opp fra sin søvnige formiddags- 

hvil og løper logrende mot døren. Slukøret må de akseptere 

at herlige lufteturer i nabolaget stadig egner seg dårlig i en 

hovedstad med portforbud. 

– Har du dårlig tid? 

– Hva? Sier Helland, og ler ujålete høyt da vi henviser til at 

hun for det meste snakker på både ut- og innpust. Og at man i 

både en og annen livlig samtale må ta litt sats for i det hele tatt 

å slippe til. 

– Det handler forhåpentligvis litt om engasjementet mitt. 

Ærlig talt, vi har ikke noen tid å kaste bort slik som verden ser 

ut. Vi har altfor mye å gjøre, altfor mange å hjelpe, til at vi kan 

sitte på rumpa og være beskjedne! 

deT besTe fra aLLe 

En viss kledelig beskjedenhet kom likevel til syne da hun for 

første gang ble presentert som Atle Sommerfeldts etterfølger 

foran alle ansatte på hovedkontoret i Oslo. Mottakelsen var 

formidabel, og selv de mest garvede kirkens nødhjelpere smilte 

og lo og felte gledestårer om hverandre. Karakteristikker som 

drivende dyktig, raus, inkluderende, allsidig, uredd, humørfylt 

og svært lite selvhøytidelig gikk igjen. Hovedpersonen selv sto 

glad og rørt midt i forsamlingen, og uttrykte litt av det hun 

håper å kunne være for organisasjonen. 

– Jeg ønsker å være en lyttende og uredd generalsekretær. 

Og jeg har gått løs på denne oppgaven med stor lyst, fordi jeg 

kjenner og liker folkene rundt meg. Folk som kan så utrolig mye 

om ting jeg ikke har peiling på. Jeg ønsker å være en leder som 

får det beste ut av alle sammen. Vi har så mye ressurser på så

mange nivåer. Alt dette gjør meg glad, sier Helland og medgir at 

hun ikke sjelden blir veldig følelsesmessig engasjert. 

– Jeg hater urettferdighet på alle plan, og gråter lett. Av det 

samme kan jeg imidlertid også bli veldig sint, noe som iblant 

kan trigge en litt barnslig tilnærming til at ”dette må vi da 

kunne gjøre noe med!”: Om jeg har fått tildelt i overkant mye 

empati, kan jeg i visse tilfeller også være i overkant optimistisk. 

Dette kan jeg imidlertid leve med, sier Helland og smiler nesten 

rundt da hun overraskende får et glass med nypresset mangojuice 

i hånden. 

– Dessuten er jeg veldig lett å glede! 

« Ærlig talt, vi har ikke noen tid 

å kaste bort slik som verden ser 

ut. Vi har altfor mye å gjøre, altfor 

mange å hjelpe, til at vi kan sitte 

på rumpa og være beskjedne! 

Les mer om Kirkens Nødhjelps arbeid på Mali side 18. 

anne-marie nørstelien Helland 

41 år, gift og to barn. 

Ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, tidligere blant 

annet stedlig representant i sør-Afrika og konstituert leder 

i utviklingspolitisk avdeling i samme organisasjon. 

oppvokst i Namsos og lier, bor i oslo. 

mastergrad i utviklingsstudier fra Bristol university, England. 

styremedlem i det globale fondet mot tuberkulose, hiv/aids 

og malaria. 

mangeårig og aktiv rolle innenfor det internasjonale og 

økumeniske helsearbeidet. 

leder/medlem av diverse nasjonale og internasjonale utvalg 

av KfuK-Kfum. 


Tema sulT 


Mali 2009: Uforutsigbart regn og lange tørkeperioder gjør landbruk svært 

vanskelig for bofaste bønder i Mali som ligger i sahel-beltet i Afrika. Noen 

ganger blir desperasjonen så stor at det går på nevene løs. 

FOTO: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp 

hVorFor er DeT fremdeles sult? 

Til tross for nok mat i verden og sofistikerte varslingssystemer vender sulten 

stadig tilbake. hvorfor sulter folk fremdeles i 2012? 

TeKST: Laurie MacGregor

tusenvis av mennesker krysset grensen fra somalia inn i etiopia hver dag sommeren 2011. De flykter fra tørke og konflikt. Denne familien har reist 

110 km til fots for å nå grensen. FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp 

Ifjor ble verden rystet av tv-bildene fra Dadaab-leiren i Kenya. 

Hundretusener av somaliere hadde flyktet over grensen i 

håp om matutdeling, husly og trygghet. Den verste tørken 

på 60 år hadde gjort åkre til ørken og vannhull til oppsprukket 

jord. Dyrekadavre lå strødd i landskapet som skipsvrak på 

en endeløs strand. Sola stekte mens Kirkens Nødhjelp jobbet 

på spreng med å levere rent drikkevann og nødhjelpsmat i de 

hardest rammede områdene. 

vesT-afrIka 

I år er det Vest-Afrika som er rammet. Landene Burkina Faso, 

Tsjad, Mali, Mauritania, Niger og Gambia har samlet bedt 

om internasjonal assistanse for å hindre en sultkatastrofe. 

Igjen jobber Kirkens Nødhjelp mot klokka for å redde liv. 

I fjor døde mellom 50.000 og 100.000 mennesker under 

tørkekatastrofen på Afrikas horn. I år trues over én million 

vestafrikanske barn av akutt underernæring. Mens de rammede 

landene roper om hjelp og politikere bruker sterke ord, venter 

ofrene i vantro eller sinne på at hjulene skal komme igang, slik 

at maten skal nå frem dit den skal. For noen kommer hjelpen 

alltid for sent. 

suLTen vender TILbake 

FN har utviklet sofistikerte varslingssystemer for å hindre at 

mennesker dør unødvendig på grunn av sult og fattigdom. Detaljerte 

krisekart oppdateres daglig med den siste statistikken, 

og legges ut på nett. En lang tabell med fargekoder og indikatorer 

brukes for å måle alvorsgraden. Det globale humanitære 

Kirkens Nødhjelp deler 

ut mat på skolene i 

Malawi. Det eneste 

måltidet mange av 

barna fikk under sult- 

katastrofen i 2002. 

FOTO: Hege Opseth/ 

Kirkens Nødhjelp 

» 


Tema sulT 

hjelpeapparatet har beredskapslagre stående klare, og griper 

inn så snart som mulig. Men stadig vender sulten tilbake. 

Det er en myte at vi produserer for lite mat i verden. Dagens 

globale produksjon er nok til å mate 12 milliarder mennesker. 

Likevel har naturkatastrofer, sykdom, konflikt, dårlig styresett 

og internasjonale handelsregler store konsekvenser både 

for hvor mye mat som produseres og hvordan det lagres og 

distribueres. Markedet bestemmer prisene, og de siste årenes 

prissvingninger har gjort det daglige brød enda mindre tilgjengelig 

for verdens fattige. Selv utenom krisetider anslår FN at 

925 millioner mennesker går sultne til sengs hver dag. Det 

utgjør flere mennesker enn befolkningen i USA, Canada og EU 

til sammen. 

komPLekse årsaker 

Årsakene til sult er komplekse, og de må bekjempes på 


sTøTT 


arbeId 


1594.22.87248 

Det er stor trengsel mellom tørste dyr som venter på å få drikke ved vanningstrauene i Mali, 2009. FOtO: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp 

FRA HØYRe: 

Matutdeling i somalia 

under sultkatastrofen i 

2006. 

FOtO: Gøril trondsen 

Booth/Kirkens Nødhjelp 

Matkø i flyktningleir i 

Mugadishu, somalia. 

FOtO: ACt/DKH/Christoph 

Pueschner 

ulike måter samtidig. Kirkens Nødhjelp jobber med å levere 

livsviktig matvarehjelp til mennesker som lider av hungersnød 

– som på Afrikas horn i fjor og i Vest-Afrika i år. Vi 

jobber langsiktig i spesielt utsatte lokalsamfunn for å 

gjøre bønder mindre sårbare for tørkeperioder. Kirkens 

Nødhjelp jobber også politisk for å fjerne årsakene til at 

maten som produseres i verden ikke fordeles på rettferdig 

vis; for det er neppe rettferdig at mat nok til 12 milliarder 

mennesker kommer kun litt over fem milliarder til gode, mens 

andre går tomhendt. 

Kun ved å jobbe integrert vil vi få slutt på den stadig tilbakevendende 

sulten – den som krever så mange unødvendige 

liv hvert år. Og inntil sulten hører historien til, vil Kirkens 

Nødhjelp fortsette med livreddende nødhjelpsinnsats der det 

trengs. For barna som vokser opp i Vest-Afrika i dag kan denne 

hjelpen bety forskjellen mellom liv og død.

SUbSiDieNe 

må endres 

– Vi produserer nok mat til to verdensbefolkninger akkurat 

nå. Hvor kommer all denne maten fra? 

– Veldig mye mat produseres i rike land hvor jordbruks- 

produksjonen er intensiv, og nettopp dét er en av årsaken til 

at jordbruket i fattige land er så lite robust som det er. Over- 

produksjon av mat i rike land er et stort problem for fattige 

land. 

– Men vi kan jo bare sende denne maten fra rike land til 

fattige land? 

– Så enkelt er det dessverre ikke. Det hadde vært mye bedre 

å få igang en robust jordbrukssektor i fattige land, fordi de som 

sulter i dag som regel er fattige bønder som produserer mat 

kun til seg selv. Dette er særdeles sårbart. Selvbergingsbønder 

som ikke tjener penger kan ikke kjøpe mat hvis en avling slår 

feil, og da står man igjen uten verken penger eller mat. 

– Hva kan gjøres for å hjelpe fattige bønder ut av sulten? 

– En bonde som også tjener penger har sikret seg mot 

den sårbarheten som selvforsynt jordbruk medfører. Hvis en 

familie klarer å dyrke nok mat til å beholde en andel og selge 

resten, kan de spare penger som kan brukes hvis en tørkeperiode 

ødelegger avlingene. For å tjene penger på matvare- 

produksjon må man investere. Men for at en bonde skal investere 

trenger han forutsigbarhet og lønnsomhet i markedet, og det 

har han per i dag ikke. 

– Hvorfor ikke? 

– De rike landenes overproduksjon av jordbruksvarer 

dumpes ofte på verdensmarkedet. For åtte år siden utraderte 

europeisk kylling hele kyllingproduksjonen i Kamerun på ett år. 

Kameruns kyllingproduksjon ble praktisk talt lagt ned på grunn 

av frossenkylling importert fra Europa til en såpass billig pris 

at den utkonkurrerte den lokalproduserte kyllingen. Plutselig 

kjøpte alle den billigere frossenkyllingen, og Kameruns egne 

bønder gikk konkurs. 

– Men produksjonskostnader i Europa er mye høyere enn i 

Kamerun! 

– Myndighetene har subsidiert kyllingproduksjonen i så høy 

grad i Europa at fransk kylling koster mindre i Kamerun enn 

lokalprodusert kylling. Dermed er subsidiene våre med på å 

ødelegge markeder for fattige bønder i utviklingsland. Vi tar 

deler av verdensmarkedet som andre burde ha fått og tjent 

penger på. Det er ikke rettferdig. 

– Hva kan gjøres for å rette dette opp? 

– FN sier at alle rike land må endre måten de støtter sitt 

september 2011: Kirkens Nødhjelp/ACt Alliance laster de første av totalt 

5000 tonn med mat som skal distribueres i den hardt tørkerammede Gedoprovinsen 

i det sørlige somalia. FOtO: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp 

landbruk på. Dette innebærer altså ikke at landbruksstøtten 

bør kuttes, men legges om. Vi bør gå bort fra støtte som er 

direkte koblet til produksjonsvolum. Denne støtteformen fører 

til overproduksjon og altfor stor bruk av energi, som er dårlig 

for klimaet og miljøet. Istedet bør vi bruke støtteformer som 

stimulerer til et langsommere og mer bærekraftig landbruk. Dette 

kan være støtte til mer klima– og miljøvennlig drift, biologisk 

mangfold, distriktsbosetting og kulturlandskap. I tillegg bør 

rike land importere mer fra fattige land, og vi må gi bistand 

til bondekooperativer, fagforeninger og sivilsamfunnet i 

fattige land. I sum vil dette monne i kampen mot fattigdom og 

sult, ifølge FN. 

Intervju med Kaare Bilden, 

utviklingspolitisk rådgiver 

i Kirkens Nødhjelp. 


Tema sulT 

mali 

befoLknIng: 14,5 millioner 

HovedsTad: Bamako 

sPråk: fransk 

forvenTeT LeveaLder: 

48,1 

andeL av befoLknIngen 

som Lever under faTTIgdomsgrensen: 

51,4% 

andeL av befoLknIngen 

som kan Lese og skrIve 

26,2% 


Mens den nye presidenten i Mali truer 

opprørerne med ”total krig”, blir 

situasjonen for sivilbefolkningen i 

den nordlige delen av landet stadig 

verre. 3,5 millioner mennesker mangler mat, og 

samtidig er over en kvart million maliere på flukt 

fra krigshandlingene mellom hæren og opprørsgruppene. 

Halvparten av disse har krysset grensene 

til naboland, som også selv er hardt rammet av 

tørke. I Sahelregionen i Vest-Afrika er til sammen 

over 15 millioner mennesker rammet. 

– Kombinasjonen av akutt matmangel og krigshandlinger 

har brakt befolkningen i Nord-Mali 

inn i en alvorlig humanitær krise. I samarbeid 

med Verdens matvareprogram/FN er vi nå igang 

med en matutdeling som de neste åtte månedene 

vil utgjøre 5700 tonn i de hardest rammede 

områdene, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær 

i Kirkens Nødhjelp. 

LovLøsT 

Med nærmest lovløse tilstander er plyndring 

og overgrep utbredt, og islamistgruppen Ansar 

Dine har ved enkelte tilfeller praktisert shariaavstraffelser. 

Knapt noen sykehus er operative, 

og alvorlig syke pasienter har blitt overlatt til 

seg selv etter at personalet har måttet flykte. En 

rekke voldtekter av til dels svært unge jenter er 

bekreftet. 

– Det er naturligvis svært krevende å drive 

nødhjelpsarbeid i en situasjon som den vi nå opplever 

i Mali. Også våre kontorer er blitt plyndret og 

bilene våre er stjålet. Med sine plyndringstokter 

rammer rebellene den tørkerammede regionen 

ytterligere. Deres eget folk er døende av sult, og 

nå får vi ikke engang gjort nødvendig papirarbeid 

for å få maten ut så raskt som vi ønsker, sier Julia 

McDade, Kirkens Nødhjelps områderepresentant 

som er stasjonert i hovedstaden Bamako.

5700 tonn mat 

TIl mAlI 

Hun er imidlertid stolt over at Kirkens Nødhjelp er en av ytterst få 

aktører som fortsatt er operative i de nordligste områdene. 

– Vi har jobbet med lokale partnere her i Mali i snart 30 år, 

og våre ansatte viser en imponerende vilje og evne til å fortsette 

arbeidet. Et arbeid som stadig blir mer livsnødvendig: I Nord- 

Kidal er vi for eksempel nå den eneste internasjonale organisasjonen 

som deler ut mat, sier McDade. 

LangsIkTIg HjeLP 

Alvorlig tørke er ikke noe nytt i den hardt rammede Sahel-regionen, 

og Kirkens Nødhjelp driver også flere langsiktige prosjekter 

som blant annet skal gjøre folk bedre rustet til å kunne nyttiggjøre 

seg av regnvannet. For dette arbeidet får folk lønn, slik at de nå 

kan få råd til å kjøpe seg sårt tiltrengt mat. 

Med et helsevesen som mer eller mindre ligger brakk, sørger 

Kirkens Nødhjelp også for støtte til et begrenset antall leger, 

sykepleiere og øvrig sykehuspersonell de kommende månedene. 

– Befolkningen i Mali trenger all den hjelp de kan få, og det 

haster mer enn noen gang, avslutter Helland. 

sult, krigshandlinger, 

plyndring og overgrep 

preger situasjonen i det 

nordlige mali. I sam- 

arbeid med fN er 

Kirkens Nødhjelp nå 

igang med utdeling av 

totalt 5700 tonn mat. 

TeKST OG FOTO: Arne Grieg riisnæs/Kirkens Nødhjelp 

kirkens nødhjelp 

i mali: 

Har jobbet i mali siden tørken som rammet 

store deler av Afrika i 1984. 

Distribuerer de neste månedene 5700 tonn 

mat i Nord-mali. 

Driver klimaprosjekter som blant annet 

skal gjøre folk bedre rustet til å ta vare på 

flom- og regnvann og klare seg bedre i tørkeperioder. 

også solcelleteknologi. 

Jobber med lokale organisasjoner for økt 

matvaresikkerhet, likestilling og kvinners 

rettigheter, løsning av lokale konflikter, og 

mot kjønnsbasert vold, omskjæring og tidlige 

ekteskap. 


Tema sulT 

sTøTT 


arbeId 


1594.22.87248 

sør -sudan 

befoLknIng: 

8,2 millioner 

HovedsTad: Juba 


61,5 år (sudan) 

uTdanneLse: 3,1 år. 

40% av befolkningen over 15 

år er analfabeter (30% menn, 

50% kvinner) (sudan). 

faTTIgdom: 40% lever 

under fattigdomsgrensen. 

Kilde: UNDP Human Development 

Report 2011 


FAre FOr SUlT 

I deT GrøNNe 

Når folk må flykte fra krig og død, får de ikke sådd 

og høstet. Da hjelper det lite at landskapet er frodig. 

TeKST: Elisabeth mustorp, tidligere landrepresentant i sudan FOTO: ragnar Hansen 

Det er lite som er mer fascinerende enn 

å se oppblomstring på en savanne etter 

et regnskyll. Det gror så det knaker, og 

den som har flydd over grønne åser 

som i Sør–Sudan kan lure på hvordan det er mulig 

å oppleve matmangel der. Midt i all fruktbarheten 

er det mulig å mangle mat, noe som faktisk skjer 

mange steder akkurat nå mens du leser denne 

artikkelen i frodige juni. 

LIvsgrunnLag 

Når konflikt rammer mennesker, rammer det 

livsgrunnlaget hardt og brutalt. I Sør-Kordofan i 

Sudan var gleden stor da våpenhvilen ble inngått 

i 2003 etter mange år med blodig krig. Den 

påfølgende fredsavtalen i 2005 mellom Khartoum 

og SPLM i sør gav også endelig håp om en fredelig 

framtid. Livet begynte å gå tilbake til det normale, 

og folk av ulik etnisitet og religion levde side om 

side. Det var stor entusiasme og et helt spesielt 

engasjement fra lokalebefolkningen når det 

gjaldt å delta i arbeidet med å bygge skoler, drive 

helseklinikker og bore vannbrønner. Og vi fikk ta 

del i det og i tradisjonsrike og fargerike kulturer. 

Som sudanere flest er folket i Nuba-fjellene et 

varmt og inkluderende folk, som alltid viser stor 

gjestfrihet og ønsker deg velkommen. 

LøsrIveLse og grenser 

Men det var knyttet stor spenning til folke- 

avstemningen i Sør-Sudan som var en del av 

fredsavtalen. Ville de bli et eget land? I så fall ville 

Sør-Kordofan bli en del av nord. Under krigen 

mellom nord og sør kjempet mange fra Nubafjellene 

side om side med sør, og følte seg derfor 

knyttet til sør. Som vi vet stemte folket i Sør-Sudan 

for uavhengighet, og 9. juli 2011 ble den nye 

republikken Sør-Sudan erklært. Samtidig fortsatte 

forhandlingene mellom nord og sør om forhold 

som partene ennå ikke hadde blitt enige om, blant 

annet grenser og fordeling av olje. Sør-Kordofan 

ligger i grenseområdet og er et oljerikt og strate- 

gisk viktig område. Fredsavtalen hadde også 

fastslått at det skulle holdes valg i Sør-Kordofan 

og såkalte ”folkelige konsultasjoner”. Her skulle 

folket selv kunne være med og bestemme 

hvordan denne staten skulle styres. 

Da valget til slutt ble gjennomført i Sør-Kordofan 

Kvinner bærer 

vann fra vannpost 

i Nuba.

i mai 2011, ble partene ikke enige om valg- 

resultatet. SPLM ville ikke trekke ut sine tropper, 

Khartoum gav en kort tidsfrist, og spenningen 

økte. 5. juni brakte konflikten løs. Mange 

av de 1,5 millioner menneskene som bor i 

området flyktet nok en gang fra krigshandlingene, 

mens andre ble værende 

i de områdene som i dag er kontrollert av 

SPLM-N. Det resulterte i store materielle tap, 

menneskelig lidelse og traumer for store deler 

av sivilbefolkningen. Og ikke minst; det gryende 

håpet om fred var med ett blitt borte. Og selve 

livsgrunnlaget. 

ny krIse 

Vi har svært lite informasjon om situasjonen 

i området. Dette fordi det har vært begrenset 

tilgang til noen av områdene, og ingen tilgang 

til andre områder. Imidlertid er det grunn til 

å tro med stor sikkerhet at matmangelen og 

underernæringen er stor for de som lever i 

krigssonen, selv om regnet gjør jorda grønn og 

frodig. Når krigshandlinger pågår, er det ikke 

mulig å dyrke jorda på vanlig måte. Jordbruks- 

arealene blir ikke sådd fordi folk er på flukt, og 

i tillegg gjør regntiden veiene ufremkommelige. 

Vi vet fra forrige krig at folk søkte tilflukt i 

fjellene og levde på det de fant av røtter og 

planter og samlet vann fra dråpene på bladene. 

Likeledes er tilgang til varer og medisiner 

svært begrenset, noe som gjør befolkningen 

veldig sårbar. 

Mange internasjonale aktører har vært involvert 

og har prøvd å megle for å finne løsning 

på den politiske og den humanitære krisen. Så 

langt har det ikke vært mulig. Dessverre er det 

slik i enhver konflikt at det er sivilbefolkningen 

som betaler prisen. Men befolkningen er ikke 

statistikk. De er mennesker som deg og meg. 

Vi skal ikke glemme og vi skal ikke gi opp. Vi 

må fortsette å minne hele verden på den uløste 

konflikten som rammer mange uskyldige 

mennesker. Krig avgjør ikke hvem som har 

rett, men hvem som blir igjen. Vi må gi stemme 

til de stemmeløse. Det skylder vi dem. 

elisabeth Mustorp 

var landrepresentant 

i sudan for Kirkens 

Nødhjelp fram til 

2012. 

NIGERIA 

EKVATORIAL GUINEA 

KAMERUN 

GABON 

CONGO 

Nomader i Kadugli på vei 

sørover på leiting etter beite. 

« Når krigshandlinger 

pågår, 

er det ikke mulig 

å dyrke jorda på 

vanlig måte. » 

kirkens nødhjelp i 

sudan 

Kirkens Nødhjelp har vært i sudan 

i 40 år. Arbeidet startet i Torit i sør- 

sudan, men i 2002-04 utvidet Kirkens 

Nødhjelp programmet til å gjelde sør- 

Kordofan og Darfur. 

I 2011 ble landprogrammet delt i 

sør-sudan og sudan som en følge 

av resultatet i folkeavstemningen om 

deling av landet. 

LIBYA 

TCHAD 

DEN SENTR.AFRIK. 

REPUBL. 

EGYPT 

UGANDA 

RWANDA 

BURUNDI 

TANZANIA 

ERITREA 

SOMALIA 

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03/2012 | 21 

ANGOLA 

DARFUR 

SUDAN 

Khartoum 

SUDAN 

SØR-SUDAN 

ETIOPIA 

Juba 

Torit 

DEM. REP. 

OF CONGO 

KENYA 

MALA W

akTueLT suDAN 

biSKop pariDe TabaN Fra Sør-SUDaN i NorGe: 

Ikke mer krig nå! 

Hvorfor ofre barna for olje? Biskop Paride ser ingen grunn til å gå til krig nå. 

TeKST: Jorunn Strand askeland FOTO: Nils Carstensen/DCa/aCT alliance 

22 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03/2012

– Situasjonen i Sør-Sudan har utviklet seg svært negativt 

i vår, og jeg er meget bekymret, sier biskopen som appellerte 

til norske myndigheter om å bruke sin autoritet for å få 

partene til å besinne seg da han var i Norge nylig. For igjen 

drepes sivilbefolkningen i dette store landet med den lange 

krigshistorien. 

– Kampene i grenseområdet ødelegger for mulighetene 

vi har til å bygge Sør-Sudan slik at landet kan bli stabilt 

og sterkt. Krigen langs grensen medfører også at fredelig 

oppbygging andre steder i landet blir vanskelig, forklarer 

mannen som har vært en av Kirkens Nødhjelps viktigste 

samarbeidspartnere fra starten av, for snart 40 år siden. 

drømmen 

Og han nekter å gi opp drømmen: – Jeg drømmer om å se 

en stabil fred i mitt land. Da krigen startet i 1985, dro de 

norske familiene. Jeg husker de sa at de ikke ville at deres 

barn skulle oppleve krig. Siden den gang har generasjoner 

av barn vokst opp i krig i Sudan. To millioner liv er gått tapt. 

Vi kan ikke gå til krig nå. Våre barn må få oppleve fred! 

Paride Taban mener at 

det Sør-Sudan nå trenger er 

fred og stabilitet, slik 

at landet kan tiltrekke 

Biskop Paride har vært en av Kirkens Nødhjelps 

viktigste samarbeidspartnere fra starten av. 

FOtO: Jorunn strand Askeland/Kirkens Nødhjelp 

seg investorer og oppnå et likeverdig samarbeid med andre 

land: 

– Vi har kommet ut av en slaverilignende tilstand. Nå har 

vi fått vårt eget land og vår egen identitet, og har alle muligheter 

til å bygge et rikt jordbruk. Vi har skog, vi har mange 

naturressurser. På samme måten som vi ikke går til krig om 

vannet i Nilen, må vi løse oljen ved forhandlingsbordet, sier 

biskop Paride med stor autoritet 

– Siden Sudan i nord trenger olje, må vi finne en løsning. 

Vi må dele, og søke hjelp hvis vi ikke klarer å bli enige, sier 

han og håper at Norge vil gå inn i fredsforhandlinger. Han 

mener at Norge har en sterk posisjon hos begge land og vil 

bli hørt på hvis landet tar initiativ. 

– Vi må akseptere en rimelig deling av oljeressursene med 

Sudan i nord. Det er viktigere å gi fra seg litt rikdom, og 

på den måten bidra til at situasjonen stabiliserer seg, enn å 

bidra til mer krig. 

sToLe På gud 

– Det er ingen løsning å stole på våpen. Gud vil beskytte oss, 

mens vold beskytter ingen. Kirken kjemper fortsatt for et 

fritt Sør-Sudan og en kultur som er åpen for alle mennesker 

uansett religion. Vi ber om at ikke presidenten blir fristet til 

å gå til krig. Vær med oss i bønn! 


I fokus ZANZIBAr 

Anima Arafat er født på Zanzibar. 

Hun har jobbet i Upendo siden 2006. 

Tanzania 

befoLknIng: 

43,1 (1 mill. på Zanzibar) 

HovedsTad: Dodoma 

(Zanzibar by på Zanzibar) 

gjennomsnITTLIg 

uTdanneLse: 5,1 år 


58,2 år 

reLIgIon: Kristne 30 %, 

muslimer 35 %, andre 30 % 

(På Zanzibar 99 % muslimer) 

offIsIeLT sPråk: 

Engelsk, Kiswahili 

(arabisk på Zanzibar) 

Kilde: uNDP Human 

Development report 2011 

FRA VeNstRe. 

- Både på klipperommet og i 

syverkstedet er det stor aktivitet 

og det har vært nødvendig 

å utvide staben, sier Hannah 

N.Nielsen (midterste bilde). 

Klærne er blitt veldig populære. 


stoff 

til ettertanke 

Kristne og muslimske kvinner har gitt hverandre noe 

å tenke over på Zanzibar, hvor de er tilknyttet 

prosjektet upendo, som støttes av Kirkens Nødhjelp 

På et treskilt over den travle gaten 

mellom Steinbyens turiststrøk og stranden 

kan turistene lære en viktig glose 

på det lokale språket swahili. «Upendo 

means love» (Upendo betyr kjærlighet) står det, 

med undertittelen «Clothing Shop and Women’s 

project» (Klesbutikk og kvinneprosjekt). 

En pil på skiltet peker oppover en av de 

smale bakgatene i Steinbyen. Inne i den behagelig 

svale klesbutikken henger mest dameklær 

og klær til de minste. Kanskje er det derfor 

krakken i tropisk tre rett innenfor døren som 

regel blir brukt av menn, som med forskjellig 

grad av tålmodighet venter på at deres bedre 

halvdel blir ferdig i prøverommet. 

Med sin beliggenhet, innredning og utvalg 

ligner Upendobutikken mange andre av Stone 

Towns bedre turistbutikker. Men den skiller seg 

ut ved å tjene som både skole og arbeidsplass 

for lokale unge kvinner og som møtested for 

kristne og muslimer. 

Begge formål er viktige på en øy hvor få 

kvinner får sjansen til å utdanne seg utover 

grunnskolen, og hvor tusenvis av tilflyttere 

fra det tanzanianske fastlandet har strømmet 

til for å arbeide i øyas voksende turistindustri. 

De fleste tilflyttere er fra kristne miljøer. Det 

TeKST OG FOTO: morten Bonde Pedersen 

har skapt spenninger mellom de to gruppene 

og har innimellom ført til både trusler og vold. 

eT HaLvT års skoLegang for Tre sekker rIs 

I den til tider spente atmosfæren på øya forsøker 

man på Upendo å skape dialog mellom de to 

gruppene, samtidig som at man gir fattige 

kvinner en utdannelse og en jobb. Upendo er 

både en syskole, hvor lokale kvinner kan bli 

undervist et helt år for prisen på tre sekker ris, 

og et verksted, hvor andre kvinner syr kvalitets- 

klær som selges i klesbutikken i samme bygning. 

Kirkens Nødhjelp har støttet prosjektet i 

mange år. Gjennom den norske ambassade 

betales husleien for hele bygningen. 

Upendo har en målsetning om at halvparten 

av elevene på syskolen og halvparten av de 

ansatte skal være muslimer, mens den andre 

halvparten skal være kristne. 

– Det å ha en hverdag sammen med kollegaer 

fra den andre gruppen har vært en øyeåpner for 

mange av kvinnene, forteller danske Hannah 

Nygaard Nielsen, som har arbeidet som daglig 

leder av Upendo de to siste årene, ansatt av den 

danske organisasjonen Danmission. 

– I begynnelsen satt de to gruppene hver for 

seg når det var lunsjpause. En av de kristne

Fra utstillingen i butikken. 

syerskene har fortalt at hun har funnet ut at 

man kan stole på hverandre her på Upendo selv 

om man har forskjellig tro. Før hun begynte 

her, hadde hun ikke hatt noe til overs for 

muslimer fordi hun hadde opplevd å bli ropt 

etter på gata og fordi hun hadde hørt om kirker 

som ble brent ned. I dag har hun og mange av 

de andre vært her så lenge at de har vennet seg 

til å jobbe sammen. Jeg tror det har en positiv 

effekt på arbeidsklimaet at vi er stort sett 

like mange kristne og muslimer. Det er ingen 

minoritet her, sier Hannah. 

Hun tilføyer at noen av syerskene på verkstedet 

har opprettet en spare- og lånegruppe 

(VICOBA), hvor alle medlemmene skyter penger 

inn i en pott som de kan låne av på skift – en 

modell som elevene på syskolen har kopiert. 

– Lånegrupper krever at man har personlig 

tillit til hverandre, spesielt når man skal låne ut 

Mwanaisha Mohammed er en av de nyansatte syerskene på Upendo. 

penger til mennesker som har en annen religion, 

forklarer hun. 

seLvverdeT LøfTes 

Siden Upendo startet i 2005, har 208 elever fått 

syutdannelse. Personalet på Upendo hører ofte 

om og fra gamle elever. 

– Vi vet at noen har begynt å sy for venner og 

bekjente og at de på den måten tjener sine 

egne penger. Det er med på å løfte selvverdet 

til kvinner som har vokst opp i tradisjonelle 

samfunn hvor de har lagt sin arbeidsinnsats 

i hjemmet uten vederlag. På Upendo lærte de 

at de kan ta seg betalt for det de lager. De 

har også fått opp øynene for ideen om å føre 

regnskap og investere pengene de har tjent. 

Noen av elevene har fortalt at de først på 

Upendo begynte å tenke over hva de ville med 

livet sitt, sier Hannah. 

Upendo-butikken er 

populær blant turister 

på Zanzibar og anbefales 

i flere reiseguidebøker. 

Klær fra Upendo 

selges også via 

www.karamagifts.com 

faktaboks 

Zanzibar er en øygruppe i Øst- 

Afrika som i 1964 slo seg sammen 

med Tanganyika og ble Tanzania. 

Krydderøya og det tidligere 

slavesenteret er nå også blitt et 

ferieparadis. 

Det har lenge vært konflikter 

mellom Zanzibar og fastlandet, 

men ved valget i 2010 ble det enighet 

om at Zanzibar skal være en 

del av union med Tanzania. 

steinbyen er Zanzibar bys 

kjerne og står på uNEsCos verdensarvliste. 

upendo er både syskole, 

syverksted og klesbutikk. De 

siste fem årene er salget av klær 

femdoblet. I dag er det ikke kun 

i butikken på Zanzibar man kan 

kjøpe klær fra upendo. også 

klesbutikker i Danmark og sverige 

selger klærne, og etterspørselen 

er økende. 

vICoBA (village Community 

Banks) er spare- og lånegrupper 

hvor medlemmene sparer små 

beløp og kan ta opp lån for å investere 

i en bedre framtid. 


OFTe STIlTe SPørSMål 

TIl CHANGeMAKer 

Må man være kristen for å være 

med i Changemaker? 

- Nei, Changemaker er for ALLe 

som vil være med å forandre 

verden. Vi arbeider med politisk 

beslutningspåvirkning. Det 

spiller ingen rolle om du er 

buddhist, humanetiker, muslim 

eller kristen; alle er velkommen 

til å bli med i Changemaker. 

Har Changemaker oppnådd noe? 

– JA!!! 

I 2009 endret vi norsk politikk 

på våpeneksport og fikk et strengere 

regelverk for våpenhandelen, 

et bidrag til å hindre 

ukontrollert spredning av våpen, 

som er et stort hinder for utvikling. 

I 2006 fikk vi erik solheim 

til å slette norsk illegitim 

u-landsgjeld. Illegitim gjeld har 

større fokus i regjeringen nå enn 

noensinne tidligere, og Norge har 

satt illegitim gjeld på dagsorden i 

FN. 

Fordi Oljefondet er basert 

på en virksomhet som bidrar 

til klimaendringer, mener 

Changemaker at fondet har 

ansvar for å bidra til løsningene 

på klimaproblemene. I 2006 

startet vi en kampanje for at 

Oljefondet skulle investere 

i grønn energi. I april i år 

kunngjorde finansministeren 

at Oljefondet innfører store 

miljøinvesteringer. 

Hva gjør jeg som medlem i 

Changemaker? 

- Det er egentlig mest opp til 

deg selv. Jo flere medlemmer 

Changemaker har, jo større 

påvirkningskraft har Changemaker. 

Derfor er det nok om du 

bare betaler medlemskontingenten, 

men om du vil engasjere deg 

mer, er det enda bedre! Du kan 

bli med i en lokalgruppe eller du 

kan bli Changemaker-aktivist. 

Du kan også bli med i et politisk 

utvalg, eller stille til valg som 

medlem av sentralstyret. 

Kan jeg være medlem uten å 

være aktiv i en lokalgruppe? 

- Ja, du kan fint være medlem 

uten å tilhøre en lokalgruppe. 


2011 - På Halloween gjekk vi på ”Trick or Treaty” til Trond Giske. 

Det starta med ein sykkeltur, bruker vi å seie 

i Changemaker. Nokre engasjerte ungdommar 

sykla frå Nordkapp til Kapp det gode håp i 

Sør-Afrika for å vise at fattigdommen berre er 

ein sykkeltur unna. Og gjennom tjue år har vi 

jammen fått vist at fattigdom og urettferd ikkje 

er fjerne greier, men noko vi i rike Noreg har 

ansvar for, og noko vi kan forandre årsakene 

til. 

Frå den spede starten i 1992, formelt som 

eit innsamlingsprosjekt i Kirkens Nødhjelp, har 

Changemaker vakse og utvikla seg frå sykkeltur 

og ungdomsrørsle til å bli ein stor ungdomsorganisasjon 

som forandrar verda gong etter 

gong. 

Vi har bygd enorme isoporgevær og bretta 

fredsduer, drassa rundt på skitne skip og vaska 

2003 - Aksjon med biskopen som skapte furore 

utafor Nidarosdomen. 

CHANGEmAKEr20 År 

TeKST: vegard Troøyen foseide FOTO: Changemaker 

finansdepartementet, budd i slumhytter og 

fontener, kledd oss ut som diktatorar og soldatar, 

dansa gjennom gatene og gått i oljedrøymande 

søvngjengartog og mykje, mykje meir. Vi har fått 

titusenvis av menneske til å støtte krava våre. 

Vi har arrangert Sør-Nord-Utviklingsseminar 

(leirane våre der hundrevis kvart år blir 

engasjerte Changemakerar). Vi har òg vore på 

Stortinget, i departementa, på debattar, høyr- 

ingar og seminar, og gjennom alt dette overbevist 

beslutningstakarar om å forandre grunnleggande 

årsaker til fattigdom og urettferd. 

Vi har forandra verda. Og vi har hatt det gøy 

medan vi har gjort det. Men verda er enno ikkje 

heilt rettferdig, og mektige beslutningstakarar 

er framleis heilt ute og syklar – så vi får halde 

fram med forandringa litt til. 

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og 

urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så 

for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens 

Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 

medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i 

andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen Rotevatn er leder i Changemaker. www.changemaker.no

1997 - Kampanje mot kommersialiseringa. Kan jo ikkje kjøpe alt. 

2006 - Ei lokalgruppe budde i ei fontene ein dag 

- som klimaflyktningar. 

1997 - Changemakerar budde i 

slumhytter utafor Kyrkjemøtet. 

2000 - storfint besøk på aksjon for 

Changemakeren sindre. 

2010 - Changemakerar klare for klimatoppmøte i 

Cancún i Mexico. 

2011 - Akrobatisk aksjon for rettferdig 

handelspolitikk. 

2003 - Diktatorgjeld på dagsordenen 

ved at folk kunne kle seg ut rart. 

bLI medLem I 

CHangemaker! 

Det kostar kun 50 kroner 

å bli med og forandre verda. 

For deg mellom 13 og 30 år. 

www.changemaker.no 

» 


2007 - Kronprinsparet får vite kor urettferdig hjernetjuveri er. 

1994 - Syklistane frå Kapp-til-Kapp-turen. 

ANNoNsE 


1998 - Aksjon utafor Hydros hovudkontor mot gruveinvesteringar som var skadeleg for urfolk. 

2010 - langt oljeavhengig opptog på Karl Johan. 

2009 - Typisk norsk å tene pengar på krig, sa vi.

Khulud Khamis (t.v) jobber som 

koordinator i den israelske 

kvinneorganisasjonen Isha 

L’Isha. Nylig var hun i Norge 

sammen med kollega Hannah 

safran. 

FOtO: 

Ingvild Dahle/Kirkens Nødhjelp 

faktaboks 

Isha l’Isha (Kvinne til kvinne) 

feministisk grasrotorganisasjon 

i Israel, en av de ledende 

stemmene for kvinners rettigheter i 

landet, og en av Kirkens Nødhjelps 

partnerorganisasjoner i midtøsten. 

Arbeider for å fremme statusen 

og rettighetene til kvinner og jenter i 

Israel, og for å fremme fred, sikkerhet 

og sosio-økonomisk rettferdighet. 

lanserte 6. juni en ny sikkerhetsindeks 

i samarbeid med 5 

andre organisasjoner knyttet til fNs 

sikkerhetsråds resolusjon 1325 om 

kvinner, fred og sikkerhet. 

Kirkens Nødhjelp støtter prosjektet 

med indeksen og Isha l’Isha 

administrer det. 

http://www.isha.org.il/ 

KVINNerS SIKKerHeT 

mÅ oPP oG frAm 

– vi lever i et mannsdominert og militaristisk samfunn 

der ingen snakker om menneskelig sikkerhet, samtidig 

som svært mange kvinner lever i frykt for offentlig 

diskriminering og vold, sier Khulud Khamis. 

Khulud Khamis kommer fra Israel, fra 

en virkelighet der sikkerhet defineres 

ut fra et militaristisk perspektiv, og 

hvor kvinner og deres stemmer holdes 

utenfor i prosesser knyttet til fred og sikkerhet. 

Khamis er palestinsk israeler, og sammen 

med jødisk-israelske Hannah Safran besøkte 

hun nylig Norge. De to kvinnene er gode venner, 

og arbeider sammen i kvinneorganisasjonen 

Isha L’Isha, en av Kirkens Nødhjelps partnere 

i Midtøsten. Latteren sitter løst og smilene 

mellom kvinnene er varme. Men når de forteller 

om hvordan det er å være kvinne i dagens 

Israel, preges de av alvor: 

– Tenk deg at du bodde et sted hvor det ikke 

fantes noe strengt reglement knyttet til våpenhold, 

og at uansett hvor du ferdes, så du våpen. 

Ville du følt deg trygg eller utrygg? 

Khamis fortsetter: – Våpen finnes overalt, 

men våpen fremmer ikke sikkerhet. Tvert imot. 

Vi trenger den type sikkerhet som gjør at vi 

slipper å være redde for å bli voldtatt, eller vite 

at vi ikke mister jobben. Det rådende perspektivet 

på sikkerhet involverer ikke et kjønnsperspektiv, 

og kvinners sikkerhet blir ikke tatt på 

alvor. Det er et stort problem. 

redefInerer begrePeT sIkkerHeT 

Virkeligheten for svært mange kvinner i Israel 

er preget av frykt og usikkerhet. Mange opplever 

offentlig diskriminering, vold og økonomisk 

urettferdighet, og særlig gjelder dette marginaliserte 

grupper som palestinske kvinner, som 

opplever at de ikke er ønsket i samfunnet og 

har vanskeligheter med å få jobb. 

Isha L’Isha jobber sammen med fem andre 

organisasjoner for å redefinere begrepet sikkerhet 

i det israelske samfunnet. Det gjør de 

gjennom å lansere en ny sikkerhetsindeks, et 

TeKST: Ingvild Dahle 

akTueLT IsrAEl 

verktøy som identifiserer hvilke elementer som 

bidrar til at kvinner føler trygghet og sikkerhet, 

og hva som undergraver det, og hvordan 

kvinners sikkerhet påvirkes av etnisk bakgrunn, 

helse og utdanning. Målet er å fremme kvinnelig 

beskyttelse og deltakelse i det sivile samfunn. 

Ingen god uTvIkLIng 

Ifølge indeksen opplever 27 prosent av jødiske 

kvinner i Israel så å si kontinuerlig frykt 

og usikkerhet i hverdagen, mens tallet er 31 

prosent for palestinske kvinner og hele 43 

prosent for russiske immigranter. 

Indeksen viser at jødiske og palestinske 

kvinner i Israel deler mye av den samme frykten: 

frykt for å bli angrepet i en mørk gate, seksuell 

vold og frykt for krig, bomber og terrorangrep. 

Men der palestinsk-israelske kvinner er mest 

redde for å miste sitt hjem og frykter å bli arrestert, 

er jødisk-israelske kvinner mest redde for 

at noe skal skje med deres kjære og frykter 

økonomiske problemer. 

Funnene Isha L’Isha og samarbeidsorganisasjonene 

har gjort understreker at det militaristiske 

perspektivet på sikkerhet ikke bidrar 

til økt sikkerhet. Det er ikke minst et behov 

for åpent å diskutere elementene som fører til 

usikkerhet for å kunne endre dagens situasjon. 

banebryTende arbeId 

Kvinnene i Isha L’Isha kjemper for sakene 

som få andre kjemper for. Å etablere et kvinneperspektiv 

i et mannsdominert samfunn er 

krevende. Hva er det som gir dem håp og styrke 

til å ta kampen? 

– Vennskap. Solidaritet. Når du ser urettferdighet 

rett utenfor ditt eget stuevindu, er det 

din plikt å gjøre noe med det. Det moralske 

ansvaret driver oss framover, sier Khamis. 


akTueLT vINN EN Tur TIl BrAsIl 


vInn 

Tur TIL 

brasIL! 

VANT TUr TIl TANzANIA 

vinnerne av fjorårets konkurranse besøkte i februar flere av 

Kirkens Nødhjelps prosjekter i Tanzania. – vi har hatt det 

helt fantastisk!, var tilbakemeldingen etter endt tur. 

marit fiske fjalestad leste om konkurransen i Kirkens 

Nødhjelp-magasinet for ett år siden. Hun og venninnene 

Ida ohr og marthe Dolmen samlet på en måned inn hele 

2366 underskrifter, og vant fortjent konkurransen. 

Hva fikk dere til å danne lag og bli med? 

– vi kjedet oss og drømte om å reise. Å dra til Tanzania hørtes 

jo fantastisk kult ut, så vi bestemte oss for å danne et lag. 

men vi trodde sannsynligheten for at vi ville vinne var svært 

liten, sier marit. 

Hva var taktikken for å vinne? 

– vi begynte med å samle inn underskrifter på skolen. men 

vi innså raskt at det ikke var nok å samle underskrifter ”face 

to face”. vi begynte derfor å bruke facebook og Twitter for 

å sanke stemmer. vi fikk familie og venner, venners venner 

og venner av disse igjen til å spre det videre. Til slutt gikk 

vi til lokalavisa, sier marit. Der informerte de om Kirkens 

Nødhjelps arbeid i Tanzania og oppfordret folk til å stemme 

fram deres lag. 

– Det var en veldig nerve- 

pirrende prosess, og vi klarte ikke 

å slappe av før vi vant, skyter lagkamerat 

Ida inn. 

Hvordan reagerte du da du fikk vite 

at ditt lag hadde vunnet? 

– Jeg trodde først det var tull. 

men jeg ble selvfølgelig svært 

glad og veldig spent da jeg 

skjønte det, sier marit. 

Hvordan var reisen? 

– Turen var helt fantastisk. Jeg 

ble kjent med et land og en kultur 

som jeg aldri har sett lignende 

til. Det var nydelig natur, 

vakre mennesker og morsomme 

dyr. Kirkens Nødhjelp 

la opp til et program 

som var lærerikt, 

spennende og morsomt. 

Det er en tur jeg sent vil 

glemme.

Har du norges mesT engasjerTe venner? 

Konkurransen går ut på å få så mange personer som mulig til å bli med 

i Kirkens Nødhjelps kampanjenettverk (se faktaboks). Alt du trenger å 

gjøre er å opprette et lag sammen med to venner. det laget som får flest 

folk til å bli med på å gjøre fattigdom til historie ved å bli med i kampanjenettverket, 

vinner. 

30. september 2012 kåres Norges mest engasjerte venner. Premien 

er en reise for hele laget til Brasil sammen med representanter fra 

Kirkens Nødhjelp. 

delta i konkurransen og vinn en eventyrlig og annerledes opplevelse 

som du vil huske resten av livet! 

Faktaboks: 

KoNKurrANsEN: 

laget som samler flest underskrifter for å gjøre fattigdom til 

historie, vinner en reise til Brasil. I tillegg trekkes et tilfeldig lag. 

Hver underskrift utgjør et lodd. Jo flere underskrifter, desto 

større sjanse for å vinne! 

De som gir sin underskrift vil 4-5 ganger i året motta tilbud om 

å skrive under på viktige underskriftskampanjer. 

om BrAsIl: 

vakre strender, regnskog, samba og karneval er bare noe av det 

latin-Amerikas største land har å by på. Ingen andre land i verden 

har så stort biologisk mangfold som Brasil. I tillegg er Brasil et 

land rikt på naturressurser. landet har en raskt voksende økonomi, 

og eksporterer blant annet biler, elektrisk utstyr, kaffe, biff og 

sko. Til tross for at Brasil er verdens sjette største økonomi, lever 

21,7% av befolkningen på 190 millioner under fattigdomsgrensen. 

De sosiale ulikhetene i landet er blant de største i verden. 

I Brasil jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med å gi mennesker 

tilgang til ren energi, bidra til økonomisk rettferdighet og bekjempe 

vold og gi ungdom reelle framtidsperspektiver. På reisen med 

Kirkens Nødhjelp vil dere få en unik mulighet til å se hvordan vi 

jobber gjennom lokale partnere og besøke noen av våre prosjekter. 

Har du norges 

mesT engasjerTe 

venner? 

www.konkurranse.kirkensnodhjelp.no 

FOTO: Heidi B.Bye/Kirkens Nødhjelp 


Tema KIrKENs NØDHJElPs fAsTEAKsJoN 

Tusen takk! 

fakta om kirkens nødhjelps fasteaksjon 2012 

25.–27.mars ble årets fasteaksjon gjennomført. 

1.200 menigheter arrangerte aksjon. 

40.000 bøssebærere deltok. 

30.000 underskrifter med krav om at norske selskaper ikke skal snyte på skatten i fattige land blir overlevert finansminister sigbjørn Johnsen. 

Innsamlingsresultatet er ikke klart, men vil overstige fjorårets 30,7 millioner. 


Kjære menighet! Takk for engasjementet som springer ut av tro, en tro som blir til 

handling. Fasteaksjonen er menighetenes aksjon. Dere gjennomfører en av landets 

største dugnader for rettferdighet. Vi er takknemlige og ydmyke når 40.000 går fra dør 

til dør, peker på urett og utfordrer til handling. Og vi er takknemlige og ydmyke i møte 

med alle dere som strekker dere langt for å gjennomføre aksjonen. Det koster litt ekstra. 

For noen koster det mye. Takk for alt dere har gitt. 

Kjære frivillig! Du som har arrangert, telt, kjørt, bakt, motivert. Tusen takk! Hvert sett 

med hender, hver time brukt; alt teller. At folk stiller opp og gir litt av seg selv, er sjelen 

i en dugnad. Vi er avhengige av mennesker som deg. 

Kjære bøssebærer! Det var 40.000 av dere. Tusen takk! Som bøssebærere går vi i tro. 

Troen på at det nytter, at handling kan skape forandring, at penger kan skape resultater. 

Og på at vi sammen kan avskaffe fattigdom og urettferdighet. 

Kjære giver! Takk for at du ga! Vi går mot et rekordhøyt innsamlingsresultat. I fjor samlet 

vi inn 30,7 millioner kroner. I år samlet vi inn mer. Med pengene skal vi vise våre med- 

mennesker at vi ikke svikter. At vi står sammen med dere gjennom krig, krise, katastrofe 

og konflikt. Vi skal støtte dere som frykter morgendagen. Du som kjemper for å overleve. 

Du som holdes nede av maktmisbruk og urett og du som hver dag jobber hardt for 

fremtiden til deg selv og barna dine. Kjære medmenneske. Du er ikke alene. 

Kjære du som har signert skattekampanjen! Vi vet at med penger kan vi gjøre mye, 

men penger alene kan ikke utrydde fattigdom og urettferdighet. Vi trenger at modige 

politikere tar modige beslutninger til det beste for verdens fattige. Og modige politikere 

trenger et dytt fra deg og meg. Takk for at du tok utfordringen. 

Kjære alle sammen! Takk for at du var med på dugnad. Dere utgjør den kraft Kirkens 

Nødhjelp er avhengig av for å kunne si til verden at vi gjør vårt beste for å forvalte vårt 

oppdrag om å gjøre verden til et bedre sted for flere. 

Vi kan si at vi var mange, og vi jobbet hardt. 

Det handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet. 

Cathrine Haugeli Halvorsen 

Prosjektleder for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 

Sammen for en rettferdig verden

« detta får vi tell! » 

25. - 27. mars 

KIrKeNS NødHJelPS FASTeAKSJON 2012 

Nærmere 30 000 nordmenn har skrevet under på Kirkens Nødhjelp og Changemakers kampanje for å stoppe 

skattesnyteri i utviklingsland. Kravet til finansminister Sigbjørn Johnsen var enkelt: ”Vi vil vite at ingen norske 

selskaper snyter på skatten i fattige land”. engasjementet har båret frukter: ”detta får vi tell”, sier finansministeren. 

Kampanjen startet 2011. etter stort engasjement fra menigheter og konstruktive samtaler med politikere, sa 

regjeringen i september at de vil intensivere kampanjen mot økonomisk kriminalitet. 

- Selv om det var positiv bevegelse i saken, vet vi at mektige nærligslivsinteresser er kritiske. Vi startet derfor en 

fanklubb for å heie Johnsen i mål, sier Markus Nilsen rotevatn, leder i Changemaker. 

Fanklubben møtte opp seks fredager på rad for å heie på finansministeren før statsråd på slottet. - Jeg er for land-forland-rapportering, 

og jeg er klar til å ta denne saken over målstreken, sa finansministeren til stor jubel fra fansen. 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker følger saken nøye for å passe på at Johnsen ikke svikter fansen. 

jakten på 

gullbillettene 

Dørjakten var et initiativ for 

å gjøre bøssebæringen mer 

spennende og motivere og 

inspirere flere bøssebærere til å delta og å gå 

hele roden. Bak to tilfeldige dører i menighetens innsamlingsområde 

ble det derfor gjemt to gullbilletter. Disse måtte bøssebærerne finne 

dersom menigheten skulle kvalifisere seg til å være med i konkurransen. 

Den menigheten som hadde størst prosentvis økning i innsamlet beløp 

sammenlignet med fjoråret, vant en pizza- eller kinokveld for hele gjengen. 

vinnerne av dørjakten 2012 

I Oslo, Asker og Bærum: 

Oppsal menighet 

Jar menighet 

Østenstad menighet 

Ris menighet 

I Østfold og Akershus: 

Skjeberg menighet 

Aurskog menighet 

I Møre og Romsdal: 

Åse menighet (Spjelkavik) 

Kristiansund menighet 

I Trøndelag: 

Tempe menighet 

Geitastrand menighet 

Oppdal og Fagerhaug menighet 

Malvik menighet 

Namdalseid menighet 

I Agder og Telemark: 

Flekkerøy menighet 

Brevik menighet 

Vi gratulerer de heldige vinnerne 

og takker for den gode innsatsen! 


norge rundT 

rist støvet: samler inn til sultrammede 

I Grenland har en gjeng ungdommer startet sin egen innsamlingsaksjon til 

Kirkens Nødhjelps arbeid for de sultrammede i sahel-regionen i vest- 

Afrika. De mobiliserer med gruppa ”rist støvet” på facebook, og de har 

også inntatt gater og torg i skien og Porsgrunn med innsamlingsbøsser. 

målet for innsamlingen er to millioner kroner. Du kan støtte innsamlingen 

ved å sende sms med kodeord mAT vA til 2090 eller gå inn på 

www.minaksjon.kirkensnodhjelp.no. Der kan du også starte din egen 

innsamlingsaksjon! 


fra båt til båt for 

rettferdighet 

I Henningsvær ble en utfordring 

snudd til en mulighet på aksjonsdagen, 

som i år falt midt i lofotfisket. 

med havnen full av båter, valgte 

noen av konfirmantene å gå fra 

båt til båt for å samle inn penger i 

stedet for fra dør til dør. 

– Ned og opp leidere og over rekker 

fra båt til båt gikk det, forteller 

sokneprest Kristine sandmæl, som 

tok bilder av den noe utradisjonelle 

bøssebæringen. Den kreative og 

utradisjonelle innsamlingen gav 

utslag – det ble ny innsamlingsrekord 

i fiskeværet i lofoten i år. 

FOTO: Kristine sandmæl 

bygdefest på bruflat 

regionkonsulenten for Hedmark og oppland tilbringer alltid aksjonsdagen 

for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i Etnedal i valdres. Der arrangerer 

Diakoniutvalget hvert år fest i bygdesenteret Bruflat som avslutning på 

fasteaksjonen. I år var det ca 70 fremmøtte fra 3 til 93 år. Det er 20 prosent 

av de 363 personene som bor der, forteller Kristin. De tolv konfirmantene 

på stedet kom med foreldre og søsken, og i tillegg hadde hver 

konfirmant invitert med seg noen naboer fra et bofellesskap for 

mennesker med psykisk utviklingshemning. – Det var god stemning. Det 

unike er at de får til et arrangement på tvers av generasjonene. Når 

konfirmanter og foreldre likevel er i kirka, koster det lite å bygge videre og 

la det bli en bygdefest med mat og inntrykk fra den verdensvide kirke og et 

møtested for alle grupper i bygda. og innsamlingsbeløpet økte med 

15 prosent, avslutter Kristin. 

Tomme skåler fylles med håp 

Det er ikke hver dag det selges betasuppe på soknestua, men 11. mars 

stilte konfirmanter og konfirmantforeldre opp på kirkekaffen etter 

gudstjenesten og solgte suppe i dertil egnede suppeskåler til inntekt for 

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Hver skål var unikt dekorert av konfirmantene 

på forhånd med såkalt decoupage-teknikk, og skålene hadde dermed 

hvert sitt særpreg. 

Ideen med skålene kommer fra usA hvor Empty Bowls har blitt en stor 

bevegelse (se emptybowls.net). Tanken er at ungdom produserer skåler 

som blir solgt med suppe til inntekt for et veldedig tiltak. Etterpå kan 

tomme skåler stå framme i stua, f eks i fastetida, som en påminnelse om 

verdens nød, eller som amerikanerne sier: ”As our bowls are filled, let us 

remember those that remain empty.” Her spiser konfirmantene Ada Terese 

Ervik og Ingrid stav suppe fra eksklusive skåler.

konsert i kilden 

Konserthuset Kilden i Kristiansand var fylt til randen da 300 barn sto på 

scenen for å synge og danse for fred, håp og rettferdighet. Konserten var 

del av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012, og hadde besøk av prominente 

gjester som Petter skauen og Guatemalas ambassadør til Norge, Juan león. 

matgilde 

9. juni ble det arrangert matgilde mot 

Hungersnød flere plasser i landet. Noen 

steder for andre år på rad. På kick-off- 

arrangementet i Ås kom det inn 5500 kroner 

som vil gå til Kirkens Nødhjelps katastrofeinnsats 

i vest-Afrika. Initiativtakerne Even 

Nord og Elias Gautefall er engasjert i to av 

vår tids største utfordringer; klimaødeleggelser 

og fattigdom. I en verden hvor det 

egentlig er nok mat til alle hjelper disse 

arrangementene med å sette lys på begge 

utfordringene samtidig. 

Ivrig bøssebærer i skien 

Geir ove Nerissen, konfirmant i Borgestad kirke 

i skien, har som tusenvis av andre konfirmanter 

gått sin runde med innsamlingsbøsse for fasteaksjonen. 

Det som skiller ham ut fra mengden 

er at han har beveget seg rundt fra dør til dør i sin 

motoriserte rullestol. Til tross for et såkalt multihandicap 

har Geir ove villet ta sin runde som de 

andre konfirmantene. 

– Alle dører på roden ble nådd, sier moren sølvi 

Nerissen, som i likhet med mange andre foreldre 

har assistert sine konfirmanter på runden sin. 

– men ikke alle er hjemme når vi kommer. slik er det. men begge var enige 

om at det hadde vært en god og fin opplevelse. 

Hvordan var det å komme fram med rullestol? 

– stort sett bra. Da er det vanskeligere å komme inn i kirkene rundt omkring. 

I skien er Nenset kirke best tilrettelagt for rullestol, men de andre 

kirkene er det vanskeligere å komme inn i. 

FOTO: Yngvild Holtet reiersen. 

Andakt 

Hva vIL du jeg skaL gjøre for deg? 

Bartimeus har krysset min vei flere ganger de siste ukene. 

Han som var blind, og satt langs veien og tigget. Tilsidesatt, utstøtt, 

oversett. Han fikk høre at Jesus gikk forbi, og satte i å rope: 

Jesus, forbarm deg over meg! 

Tolv tårnagenter i sagene kirke i oslo kikker litt forskrekket opp på trosopplæreren 

når hun etterligner Bartimeus. De snakker om gudstjenesten 

de skal være med på neste dag, der ropet til Bartimeus skal gjentas, 

slik det gjentas i nesten hver gudstjeneste: Kyrie eleison! forbarm deg! 

Der dukker han opp, Bartimeus, en vanlig vårlørdag på sagene. 

Han må ha hatt tæl. Han ropte så ikke bare Jesus hørte, men også en 

hel bråte av andre. De ba ham om å gi seg, holde munn, slutte å tro at 

han hadde noen rett til å bli hørt. men Bartimeus lot seg ikke hysje bort. 

Han ropte enda høyere, sto på kravene, gjorde det klart at her var det 

noe som ikke var som det skulle. 

På slottsbakken står en gjeng Changemakere og lager lyd slik at finansminister 

sigbjørn Johnsen skal høre dem. Høre om urettferdigheten, 

høre om det som ikke er som det skal: selskap som snyter på skatten, 

fattige mennesker som ikke blir hørt. 

Bartimeus hadde likt seg her, tenker jeg. 

Kristine Hofseth Hovland 

Prosjektleder for Global Info i Norges Kristne råd 

Jesus stanset. Han var på vei til Jerusalem, på vei til sin død. Han hadde 

sikkert mange andre tanker i hodet. Noen vers tidligere står det at de 

som fulgte med Jesus var oppskakete og redde. De hadde i hvert fall 

ikke oppmerksomhet å gi til en ropende tigger i grøftekanten. 

men Jesus stopper opp. Tar seg tid. lytter. 

På et leirsted utenfor fredrikstad er en gjeng unge, kristne ledere samlet 

til unges rådsmøte med tema «Jesus som leder». Jesu møte med 

Bartimeus løftes fram. På vei til en kjempeviktig avtale, stopper Jesus 

opp. sporer av, kan det se ut som. men for Jesus er dette kanskje like 

mye å spore på. Å bekrefte det han har snakket om tidligere: at evangeliet 

skal forkynnes for de fattige, for dem som er helt overlatt til andre. for 

slike som Bartimeus. 

så spør Jesus: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? 

Han vet det vel godt. men han spør, lar Bartimeus sette ord på det. lar 

ham definere selv hva han trenger. oppreisningen og bekreftelsen som 

Bartimeus får oppleve, handler like mye om at han blir sett som at han 

får se. 

Bartimeus fulgte så Jesus på veien. Han er en god følgesvenn i dag 

også. ropet hans gir ekko fortsatt: Kyrie eleison! Et rop som bærer i 

seg sannheten om urettferdighet – og troen på at forandring kan skje. 


annonser 



annonser 



annonser 

A U T O R I S E R T R Ø R L E G G E R 

5430 Bremnes 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

Knut Farestveit 

rør & sveis


annonser 



annonser 



annonser 

Besøk oss på: www.svithun-elektro.no 


Vann og kraft gir håp i afghanistan 

E-CO støtter vannkraftprosjekter 

i Afghanistan i samarbeid med 

Kirkens Nødhjelp. Når vi skal 

hjelpe er det naturlig å ta utgangspunkt 

i det vi kan best: vann og 

kraft. 

Med vår kompetanse og erfaring 

kan vi dermed hjelpe mange familier 

i Afghanistan til et bedre liv. 

Ren kraft. Ren verdiskaping. 

www.e-co.no 

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03 /2012 | 47

Bli fastgiver 

og støtt 

hverdagsheltene! 

dr. rosiane Simone 

Redder liv etter jordskjelvet, 

Port-au-Prince, Haiti 

laba Kamana Går til formålet 

studerer juss for å hjelpe voldtatte 

kvinner, DR Kongo Administrasjon 

B-postabonnement 

Returadresse: 

Kirkens Nødhjelp-magasinet 

Postboks 7100 st. Olavs plass, 

N-0130 Oslo 

ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake 

til avsenderen med opplysning om den nye adressen. 

send en e-post til giver@nca.no 

Registrer deg på www.kirkensnødhjelp.no/hverdagshelter 

send sMs med kodeord KNGIVeR og ditt navn og adresse til 1980 

Ring vårt servicesenter på tlf. 22 09 27 00 

leïnabou Abdoulaye 

Gir fattige landsbyer ren solenergi 

i tassakane, Mali 

dr. denis Mukwege 

Behandler voldtatte kvinner, 

Bukavu, DR Kongo 

Bestemor Peris 

Dyrker miljøvennlig biodiesel- 

plante, Mpeketoni, Kenya 

Tom Mboya 

Driver slumradio for fred, 

Nairobi, Kenya 

Fineli Mwinuka 

Investerer i barnebarnas 

fremtid, 

tanzania 

som fastgiver støtter du hverdagshelter slik at de kan redde liv 

og gjøre en forskjell for mange. 

slik bruker vi pengene: 

Kilde: Årsregnskap 2011 

Går til formålet Går til formålet 

Administrasjon Administrasjon 

Anskaffelse Anskaffelse av midler av midler 

Går til formålet 

Administrasjon 

Anskaffelse Anskaffelse av midler av midler 

Går til Går formålet til formålet 91,1 % 91,1 % 

Administrasjon 5,3 % 5,3 % 

Anskaffelse Anskaffelse av midler av midler 3,6 % 3,6 % 

slik jobber vi: 

Langsiktig Langsiktig utvikling utvikling 

Nødhjelp Nødhjelp 

Beslutningspåvikning 

Langsiktig Langsiktig utvikling utvikling 

Nødhjelp Nødhjelp 

Beslutningspåvirkning 

Langsiktig Langsiktig utvikling utvikling 64,9 % 64,9 % 

Nødhjelp Nødhjelp 24,3 % 24,3 % 

Beslutningspåvirkning 10,8 % 10,8 % 

telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, www.kirkensnødhjelp.no 

dr. Sukam Jaipipak 

spilte HIV-positiv for å bekjempe 

fordommer, Mae sai, thailand 

Sulekha Abdikadr Adan 

Redder sultrammede som 

nødhjelpskoordinator.

Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?