Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp

PorTreTT ANNE-mArIE HEllAND
Pangstarteren
Det gikk en kule varmt på hennes første reise som ny
generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. – En påminnelse om
hvor viktig det arbeidet vi gjør er, sier Anne-marie Helland.
TeKST OG FOTO: Arne Grieg riisnæs/Kirkens Nødhjelp
Det er rett før påske, og utenfor for døren dirrer 42
vestafrikanske grader. Kirkens Nødhjelps splitter
nye generalsekretær trekker bena oppunder seg i
sofaen, og vender plutselig sitt lyse hode mot lyden
av et skudd. Det er langt færre av dem nå, og de er lenger unna.
Geværsalvene og granatene som for bare noen dager siden
lyste opp nattehimmelen her i Malis hovedstad Bamako. Starten
på det som skulle vise seg å være et militærkupp. Helland og
hennes to kolleger fra hovedkontoret i Oslo var bare noen gode
steinkast unna da presidentpalasset ble stormet, ministre ble
tatt til fange og flere mennesker ble drept.
– Hei, det er Anne-Marie, lyder det inn i mobiltelefonen etter
nok en henvendelse fra et av Norges ledende nyhetsmedier,
dagens tredje, og ennå er det lenge til lunsj.
– Håper bare de tar med mest mulig om tørken og nødhjelpsarbeidet,
sier Helland. Som har brukt de siste ti minuttenes
telefonsamtale til å fortelle om grunnen til at hun reiste til
Mali: For å koordinere og gi en ekstra dytt til organisasjonens
oppskalerte nødhjelpsinnsats i dette konflikt- og tørkeherjede
landet. I en region der over 15 millioner mennesker banker på
sultens ubarmhjertige dør.
frykT og suLT
– Jeg har vært redd, skikkelig redd. Særlig da vi ble evakuert, og
da det var plyndring i akkurat det området vi nå bor i. Nå som vi
føler oss litt tryggere, går imidlertid tankene mine i økende grad
til våre ansatte i nord som må flykte for livet. Og til alle vi skal
hjelpe. Til hvordan dette kaoset og krigshandlingene vil påvirke
det livreddende arbeidet vi gjør nordpå – hvor vi etter planen
skulle ha vært nå. Jeg kjenner på all denne usikkerheten som
veldig ubehagelig. På en annen side er det en viktig påminnelse
om hvor viktig det arbeidet vi gjør er. Og nok et grelt eksempel
på at de som allerede har det som verst, nå får det enda verre.
10 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03/2012
– Hvorfor tror du at nettopp du fikk jobben som ny generalsekretær?
– Jeg tror kanskje at jeg representerer det nye Kirkens
Nødhjelp, som representerer både kontinuitet og fornyelse.
Den fornyelsen som utfordrer både bransjen og oss selv på
hva vi faktisk oppnår, og på hva vårt unike bidrag er. Kombinasjonen
av vår folkekirkelige forankring, og det at vi i så stor
grad jobber med grunnårsakene til fattigdom, gjør oss unike,
fastslår organisasjonens første kvinnelige general. Og programerklærer
uten å mukke at den slags skal det jobbes enda hardere
med under hennes ledelse.
møTe med gråsonene
Anne-Marie Nørstelien Helland. Yngst av tre søsken, og med
far som var prest og mor som jobbet på psykiatrisk sykehus
tilbrakte hun halve barndommen i Namsos og resten i Lier. En
oppvekst hun selv beskriver som svært aktiv og musikalsk, blant
annet gjennom mange år i KFUM/K og Ten Sing. Unge Helland
var skoleflink til tusen, noe hun medgir ikke alltid ble like godt
mottatt blant de jevnaldrende. Det som for alvor har preget
henne er imidlertid mange av de menneskene hun har møtt,
helt fra hun selv gikk med musefletter og plaster på knærne.
– Gjennom mor og far fikk jeg mine første møter med folk
som ikke alltid har sett smørsiden av livet, sier Helland og
forteller blant annet om hvordan hun som liten var med på
julegudstjenestene faren holdt på psykiatrisk avdeling.
– Det var kanskje mitt første virkelige møte med gråsonene i
livet. Den gryende opplevelsen av at livet ikke alltid er så svart
og hvitt. For det finnes mange gråsoner, og det er ikke alltid så
enkelt som å si at ”bare du nå tar deg sammen, så ordner dette
seg”. Og det er nettopp mye av dette Kirkens Nødhjelps arbeid
handler om. Om å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene.