Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp

SUbSiDieNe
må endres
– Vi produserer nok mat til to verdensbefolkninger akkurat
nå. Hvor kommer all denne maten fra?
– Veldig mye mat produseres i rike land hvor jordbruks-
produksjonen er intensiv, og nettopp dét er en av årsaken til
at jordbruket i fattige land er så lite robust som det er. Over-
produksjon av mat i rike land er et stort problem for fattige
land.
– Men vi kan jo bare sende denne maten fra rike land til
fattige land?
– Så enkelt er det dessverre ikke. Det hadde vært mye bedre
å få igang en robust jordbrukssektor i fattige land, fordi de som
sulter i dag som regel er fattige bønder som produserer mat
kun til seg selv. Dette er særdeles sårbart. Selvbergingsbønder
som ikke tjener penger kan ikke kjøpe mat hvis en avling slår
feil, og da står man igjen uten verken penger eller mat.
– Hva kan gjøres for å hjelpe fattige bønder ut av sulten?
– En bonde som også tjener penger har sikret seg mot
den sårbarheten som selvforsynt jordbruk medfører. Hvis en
familie klarer å dyrke nok mat til å beholde en andel og selge
resten, kan de spare penger som kan brukes hvis en tørkeperiode
ødelegger avlingene. For å tjene penger på matvare-
produksjon må man investere. Men for at en bonde skal investere
trenger han forutsigbarhet og lønnsomhet i markedet, og det
har han per i dag ikke.
– Hvorfor ikke?
– De rike landenes overproduksjon av jordbruksvarer
dumpes ofte på verdensmarkedet. For åtte år siden utraderte
europeisk kylling hele kyllingproduksjonen i Kamerun på ett år.
Kameruns kyllingproduksjon ble praktisk talt lagt ned på grunn
av frossenkylling importert fra Europa til en såpass billig pris
at den utkonkurrerte den lokalproduserte kyllingen. Plutselig
kjøpte alle den billigere frossenkyllingen, og Kameruns egne
bønder gikk konkurs.
– Men produksjonskostnader i Europa er mye høyere enn i
Kamerun!
– Myndighetene har subsidiert kyllingproduksjonen i så høy
grad i Europa at fransk kylling koster mindre i Kamerun enn
lokalprodusert kylling. Dermed er subsidiene våre med på å
ødelegge markeder for fattige bønder i utviklingsland. Vi tar
deler av verdensmarkedet som andre burde ha fått og tjent
penger på. Det er ikke rettferdig.
– Hva kan gjøres for å rette dette opp?
– FN sier at alle rike land må endre måten de støtter sitt
september 2011: Kirkens Nødhjelp/ACt Alliance laster de første av totalt
5000 tonn med mat som skal distribueres i den hardt tørkerammede Gedoprovinsen
i det sørlige somalia. FOtO: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp
landbruk på. Dette innebærer altså ikke at landbruksstøtten
bør kuttes, men legges om. Vi bør gå bort fra støtte som er
direkte koblet til produksjonsvolum. Denne støtteformen fører
til overproduksjon og altfor stor bruk av energi, som er dårlig
for klimaet og miljøet. Istedet bør vi bruke støtteformer som
stimulerer til et langsommere og mer bærekraftig landbruk. Dette
kan være støtte til mer klima– og miljøvennlig drift, biologisk
mangfold, distriktsbosetting og kulturlandskap. I tillegg bør
rike land importere mer fra fattige land, og vi må gi bistand
til bondekooperativer, fagforeninger og sivilsamfunnet i
fattige land. I sum vil dette monne i kampen mot fattigdom og
sult, ifølge FN.
Intervju med Kaare Bilden,
utviklingspolitisk rådgiver
i Kirkens Nødhjelp.
kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 03/2012 | 17