Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp
Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp
Last ned magasinet i PDF - Kirkens Nødhjelp
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr 03 2012<br />
Tema<br />
Fremdeles sult. Hvorfor?<br />
Hvorfor<br />
Er DET<br />
frEmDElEs<br />
sulT?<br />
PorTreTT<br />
Anne-Marie Helland<br />
I fokus<br />
Kirkenes dilemma i Midtøsten
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> kjemper sammen med<br />
mennesker og organisasjoner over hele<br />
verden for å avskaffe fattigdom og<br />
urettferdighet.<br />
vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber<br />
langsiktig for utvikling i lokalsamfunn.<br />
for å fjerne årsaker til fattigdom påvirker<br />
vi samtidig myndigheter, næringsliv og<br />
religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> er en felleskirkelig<br />
diakonal organisasjon for global rettferdighet.<br />
vårt arbeid utføres uten intensjon om<br />
å endre menneskers religiøse tilhørighet.<br />
for å sikre effektivitet og skape<br />
resultater er <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> medlem<br />
av ACT Alliance, en av verdens største<br />
humanitære allianser. Alliansen består av<br />
kirkelige organisasjoner over hele verden<br />
og samarbeider med organisasjoner<br />
uavhengig av religiøs forankring.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> – Sammen for en rett-<br />
ferdig verden!<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>-<strong>magasinet</strong><br />
Utgiver: <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og<br />
innsamlingssjef liv Hukset Wang<br />
redaksjonsleder: Heidi B. Bye<br />
Kontaktinfo: hbb@nca.no<br />
I redaksjonen: siv Holthe Krogh, Arne Grieg<br />
riisnæs, stefan storm larsen, Ida<br />
Thomassen, Inger-lill Persett, Ingvild<br />
Dahle, laurie macGregor, Kristine Wika<br />
Haraldsen, sunniva straand rørvik<br />
Andre bidragsytere: An-marie Helland,<br />
Cathrine Haugeli Halvorsen, Asle<br />
Kristiansen, Jorunn strand Askeland,<br />
markus Nilsen, vegard Troøyen foseide,<br />
Guri storaas, Gudrun Bertinussen, Elisabeth<br />
mustorp, Kristine Hofseth Hovland, morten<br />
Bonde Pedersen<br />
redaksjon avsluttet: 20.05.2012<br />
Grafisk design: Antenna As<br />
Trykk: Hjemmet mortensen Trykkeri<br />
ISSN: 1503-986<br />
Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>-<strong>magasinet</strong> utgis fem<br />
ganger i året i et opplag på cirka 60 000.<br />
Bladet er gratis og sendes til alle givere og<br />
støttespillere. <strong>magasinet</strong> har lave<br />
produksjons- og trykkekostnader og<br />
arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å<br />
motta <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>-<strong>magasinet</strong>? send<br />
din postadresse til giver@nca.no.<br />
Oppgi dine endringer:<br />
1. skal du flytte eller endre adresse?<br />
2. Ønsker du <strong>magasinet</strong> på e-post<br />
istedenfor i postkassen?<br />
3. får du flere <strong>magasinet</strong> til samme<br />
husstand, men ønsker bare ett?<br />
send en e-post eller ring mellom<br />
08.30 og 15.30<br />
Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3<br />
Postadresse: Pb 7100, st olavs Plass,<br />
0130 oslo<br />
Telefon: 22 09 27 00<br />
e-post: giver@nca.no<br />
Internett: www.kirkensnødhjelp.no<br />
Gavekonto: 1594 22 87248<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> er medlem i<br />
Innsamlingskontrollen<br />
Norad støtter <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s<br />
arbeid for en rettferdig verden<br />
MILJØMERKET<br />
241 TRYKKSAK 717<br />
Forsiden: 80 år gamle Asho Abdi<br />
mohammedh har flyktet fra sult og tørke i<br />
somalia til flyktningeleiren Dadaah i Kenya.<br />
Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance<br />
2 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
leder<br />
anne-marie Helland<br />
Generalsekretær i<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Som dine dager er, skal din styrke være<br />
dette har vært gode ord å ta med seg<br />
når jeg har tvilt som mest på om jeg vil<br />
klare å være en god generalsekretær for<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>. Jeg er både ydmyk og<br />
spent overfor det som ligger foran meg, men også<br />
fylt av tro og tillit. Tro på at vi virkelig kan forandre<br />
verden til det bedre, og tillit til at Gud vil gi meg<br />
den styrken og klokskapen jeg behøver for å klare<br />
jobben i den tiden jeg skal lede denne fabelaktige<br />
organisasjonen. ”som dine dager er, skal din<br />
styrke være”... (5.mos. 33,25).<br />
Dette er ikke bare trøstens ord. Det er også<br />
inspirerende og motiverende ord! Når jeg har vært<br />
ute i verden og besøkt <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s lokale<br />
partnere og deres prosjekter, har jeg ofte tenkt at<br />
jeg ikke hadde overlevd én uke under slike forhold<br />
som noen av disse menneskene lever under.<br />
småjenter som er alene fordi de har blitt mødre<br />
etter voldtekt, og nå er stengt ute fra familie og<br />
nettverk på grunn av skammen de har brakt med<br />
seg. familier som bor i skur som de har bygget av<br />
søppel de har funnet, hvor vann og kloakk lager<br />
elver gjennom ”stua” i den varme regntida og<br />
temperaturen kryper <strong>ned</strong> mot null grader ”innendørs”<br />
i den kalde tørketida. Bønder som mister<br />
både hus og avling hver gang flommen kommer,<br />
slik at de må starte alt arbeidet helt på nytt.<br />
Akkurat som i fjor og året før. Nei, lette dager har<br />
de såvisst ikke. likevel har de styrke til å gå på<br />
igjen. De møter hver ny dag med en ukuelig vilje til<br />
Mot ny innsamlingsrekord<br />
Dette er takket være god organisering av aksjonen i lokale<br />
menigheter; konfirmanter, voksne og familier som stiller<br />
som bøssebærere – og stor giverglede i den norske befolkningen.<br />
Midlene fra <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s fasteaksjon gjør det<br />
mulig å rykke raskt ut ved katastrofer, å jobbe langsiktig med<br />
utvikling i lokalsamfunn og å styrke arbeidet med å fjerne<br />
årsaker til fattigdom. Takk også til alle som signerte ut-<br />
fordringen til finansminister Sigbjørn Johnsen om å sikre<br />
at norske myndigheter ikke snyter på skatten i fattige land.<br />
Les mer s. 32.<br />
Anne-Marie Helland ble ansatt som ny generalsekretær 1. april 2012.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> ønsker Helland lykke til i det viktige arbeidet som<br />
ligger foran henne. Les mer om Anne-Marie Helland i portrettet på side 10.<br />
å jobbe seg opp, komme seg videre mot et bedre<br />
og lettere liv, ut av fattigdommen. Jeg slutter ikke<br />
å la meg imponere over styrken og motet de har.<br />
Dette er menneskene vi jobber sammen med for<br />
en rettferdig verden. Er det rart jeg da har klokketro<br />
på at det Er mulig å forandre verden?!<br />
fattige og marginaliserte mennesker kjemper<br />
hver eneste dag en kamp på liv og død for sin verdig-<br />
het og sitt levebrød, og vi i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> står<br />
sammen med dem i denne kampen blant annet ved<br />
å forsøke å endre de urettferdige politiske rammebetingelsene<br />
som holder størstedelen av verden<br />
fanget på bunnen av en fattigdomsfelle fordi den<br />
rike minoriteten av land ikke vil dele med andre.<br />
skatteflukt, urettferdige handelsbetingelser,<br />
illegitim gjeld, altfor store klimagassutslipp; dette<br />
er noen av tingene som holder våre kampfeller<br />
fanget i fattigdomsfella.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> samarbeider med kirkelige<br />
organisasjoner og religiøse ledere om å forandre<br />
verden både lokalt og globalt. Kampen for økonomisk<br />
overlevelse, menneskelig verdighet og<br />
rettferdighet er en helt nødvendig og selvfølgelig<br />
del av det å være kristen kirke i verden. Det er til<br />
tider en vanskelig og utfordrende kamp, og børa<br />
kan mange ganger være både tung og ubehagelig<br />
å bære. men vi må ha tro på at vi får styrke til stå<br />
løpet ut, hver og en av oss. som dine dager er, skal<br />
din styrke være. og i kirken er vi ikke alene om å<br />
bære – vi står sammen i en global kirke som bryr<br />
seg. sammen for en rettferdig verden.
INNHOld | 03 – 2012<br />
2 Leder<br />
4 I fokus<br />
les mer om kirkenes situasjon i midtøsten<br />
6 HverdagsHeLTer<br />
la deg inspirere av monica larsson<br />
8 verden rundT<br />
se glimt fra <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s arbeid over<br />
hele verden<br />
10 PorTreTT<br />
møt <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s nye generalsekretær<br />
Anne-marie Helland<br />
14 Tema<br />
Hvorfor finnes det fremdeles sult i 2012?<br />
22 akTueLT<br />
Biskop Paride Taban fra sør-sudan i Norge<br />
24 I fokus<br />
les om syerskerne på Zanzibar<br />
26 akTueLT<br />
Changemaker 20 år<br />
29 akTueLT<br />
møt Khulud Khamis<br />
30 akTueLT<br />
vinn reise til Brasil<br />
32 akTueLT<br />
Takk for alle bidrag til <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s<br />
fasteaksjon 2012<br />
34 norge rundT<br />
se glimt fra lokale aktiviteter<br />
35 andakT<br />
Av Kristine Hofseth Hovland 14<br />
CHangemaker 20 år<br />
se bilder fra Changemakers<br />
historie<br />
» 26<br />
»<br />
suLT<br />
»<br />
10<br />
anne-marIe HeLLand<br />
møt Krikens <strong>Nødhjelp</strong>s<br />
nye generalsekretær<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 3
I fokus mIDTØsTEN<br />
krIsTne I<br />
mIdTøsTen:<br />
egyPT: 6-11 millioner<br />
syrIa: 2,2 millioner<br />
LIbanon: 1,7-2,8 millioner<br />
kyPros: 860 000<br />
Irak: 400 000<br />
IsraeL: 155 000-250 000<br />
PaLesTIna: 38-50 000<br />
TyrkIa: 64 000<br />
jordan: 380 000<br />
Antall kristne per land i<br />
midtøsten er forbundet med<br />
svært stor usikkerhet. I mange<br />
land har det ikke vært folketeling<br />
på flere titalls år, mens flukt<br />
og migrasjon fra krig, konflikt,<br />
økonomisk usikkerhet har ført<br />
til at tallene er svært vanskelig<br />
å verifisere. De kan også være<br />
politisk sensitive.<br />
4 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
Kirkenes dilemma i M<br />
– Vi er sårbare nå, og uten beskyttelse fra diktaturets vinger, fortelle<br />
i en kirke i nabolaget Heliopolis i Kairo. Han er bekymret for de kristn<br />
TeksT og foTo: Gudrun Bertinussen, områderepresentant for <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> i Midtøsten<br />
– Vår pave var en klok mann, og han var<br />
høyt elsket av kopterne, forteller en kvinne i<br />
St. Markus-katedralen i Kairo. Der tar kopterne<br />
avskjed med Pave Shenuda av Aleksandria<br />
III, ”baba shenuda”, som var Den koptiskortodokse<br />
kirkens overhode i mer enn 40 år.<br />
Pave Shenuda var den viktigste kirkelederen i<br />
Midtøsten med en kirke på rundt 10 millioner<br />
kristne koptere i Egypt og i andre deler av<br />
verden.<br />
ungdom På barrIkadene I egyPT<br />
– Pave Shenuda var høyt respektert også av<br />
den muslimske befolkningen og den politiske<br />
ledelsen, legger kvinnen til. Han ble kritisert<br />
for å mane til ro og be kopterne holde seg<br />
hjemme, og ble derfor oppfattet som en<br />
støttespiller til Mubarak. Mange ungdommer<br />
trosset dette rådet, og sluttet seg til demon-<br />
strasjonene. Maspro Ungdomsbevegelse har<br />
mobilisert koptisk ungdom til gatene, deltatt<br />
i internettforum, og utfordret egne ledere. De<br />
har også blitt arrestert av militærstyret for sin<br />
aktivisme.<br />
Biskop Musa, ”anba musa” som kopterne<br />
sier, er en av biskopene som nevnes av<br />
kommentatorer som en mulig etterfølger til<br />
Pave Shenuda. Han er biskop for ungdomssaker<br />
i Den koptisk-ortodokse kirke. Han fortalte at<br />
han ikke kunne be ungdommen om å tie. På<br />
grunn av deres sikkerhet nevner han ingen<br />
navn, men forteller at ungdommen kommer til<br />
ham. – Jeg gir dem tre råd: for det første å ikke<br />
ty til vold, for det andre å ikke la seg bruke i<br />
andres agenda, og for det tredje å ikke bruke<br />
banneord.<br />
syrIa<br />
Den katolske presten i kirken i Heliopolis er<br />
også bekymret for den andre store kristne<br />
befolkningen i Midtøsten; de kristne i Syria.<br />
– ”Assad til graven, de kristne til Beirut” har<br />
vært slagord i syriske demonstrasjoner ifølge<br />
noen nyhetsrapporter, forteller han. Også i<br />
Syria blir patriarken kritisert for å ikke være<br />
mer kritisk til Assad-regimet. Men bildet er<br />
sammensatt også her. Det er forskjellige<br />
stemmer innen kirkene. Det er biskoper og<br />
prester i Syria som kritiserer Assads brutale<br />
fremferd mens de øverste lederne, ifølge deres<br />
kritikere, velger å tie, og ifølge andre kommentatorer<br />
”er bundet på hender og føtter”.<br />
I Syria har styret vært minoritetens tyranni<br />
som har presset kirkeledere til å ta side,<br />
hevder kilder i Kirkerådet for Midtøsten. Nå<br />
frykter analytikere at dette vil slå hardt tilbake.<br />
På 1860-tallet ble flere tusen kristne slaktet<br />
<strong>ned</strong> av muslimsk mobb, som hevnet seg på<br />
de kristne som hadde blitt gitt fordeler av de<br />
engelske makthaverne som rådet over området<br />
på den tiden. En representant fra kirken forteller<br />
på et møte i Beirut at når hjelpemateriell
idtøsten<br />
r en katolsk prest og skribent fra sitt kontor<br />
es situasjon i hele Midtøsten.<br />
ble delt ut i Homs, ble det hoppet over hus der<br />
kristne bodde. Andre kilder melder at dette<br />
ikke er systematisk.<br />
Det har vært Jesuittprester i de hardt<br />
rammede Homs som har spilt en viktig rolle i<br />
å vise de kristne sin tilstedeværelse. Jesuitte-<br />
ne meldte i mars om at de kristne i nabolagene<br />
Bustan Al Diwan og Hamideh i Homs hadde<br />
flyktet fra krigshandlingene, men at de ikke<br />
var tvunget av islamister til å forlate hjemmene<br />
sine. International Crisis Group skriver i sin<br />
siste analyse at det ikke har vært islamistisk<br />
retorikk som har preget opprøret, mens statlige<br />
medier hevder det motsatte. Eksilorganisasjonen<br />
”Syrian Christians for Democracy”<br />
skriver på sine nettsider at en kristen mediaorganisasjon<br />
i Aleppo har gitt feilaktig informasjon<br />
om opposisjonens fremferd i Homs og<br />
antyder at bilbomben som gikk av utenfor en<br />
kristen skole i Aleppo kan være en hevnaksjon.<br />
Utfallet av opprøret i Syria for den 2,2 millioner<br />
store kristne befolkningen er enda uvisst, og<br />
mange ser i frykt mot Irak, hvor den kristne<br />
befolkningen som er igjen etter krigen trolig<br />
har gått <strong>ned</strong> fra fire til én prosent.<br />
LIbanon<br />
– Det som skjer i Syria vil også påvirke Libanon,<br />
forteller en protestantisk prest og fortsetter:<br />
– Vi sitter på en vulkan. Han viser til at sunniog<br />
shiamuslimer er underrepresentert i parla-<br />
foTo: Anne Hege Grung<br />
mentet, og disse gruppene vil ikke i lengden<br />
akseptere det libanesiske demokratiet som<br />
er tuftet på befolkningssammensetningen fra<br />
1932. Det er prester og kristne intellektuelle i<br />
Libanon som argumenterer for at fordelingsnøkkelen<br />
i parlamentet må endres fordi det gir<br />
fordeler til de kristne som går ut over demokratiske<br />
rettigheter for sunni- og shiamuslimer.<br />
– Vi mangler profetisk lederskap, sier en<br />
jordansk prest i et møte i Jerusalem. Stemmene<br />
til kirkelederne kommer først sterkt ut når<br />
diktatorene har falt, kommenterer han tørt.<br />
fra HåP TIL frykT<br />
Mens omveltningene i Midtøsten først skapte<br />
håp om en ny demokratisk samfunnsutvikling<br />
der eneveldige ledere og eliter ikke lenger kan<br />
berike seg på landets ressurser, så er det nå<br />
frykt for usikkerhet, lovløshet i gatene, og for<br />
blodige maktkamper som kan bringe nye diktatorer<br />
til makten.<br />
Nyvalgt generalsekretær i Kirkerådet for<br />
Midtøsten Father Paul Rouhanna appellerte til<br />
samarbeidskirker og kirkelige hjelpeorganisa-<br />
sjoner på et møte i april i Beirut om å led-<br />
sage kirkene i Midtøsten i en vanskelig tid.<br />
– Vi trenger deres engasjement nå mer enn<br />
noen gang.<br />
foTo: Anne Hege Grung<br />
FRA VeNstRe<br />
På gateskiltet i Hod el Henna<br />
i Kairo står det at kristne og<br />
muslimer er ett. Hod el Henna<br />
er et blandet nabolag der de<br />
fleste lever av å resirkulere<br />
søppel.<br />
Anba Mosa, Biskop Mosa, er<br />
Biskop for ungdomssaker i Den<br />
koptisk-ortodokse kirken. Han<br />
er en mulig kandidat som ny<br />
Pave.<br />
Biskop Helga Haugland Byfuglien<br />
sammen med den marionittiske<br />
patriarken al-Rai.<br />
Ny generalsekretær i Kirke-<br />
rådet for Midtøsten Father Paul<br />
Rouhanna utfordrer også Den<br />
norske kirke til å støtte opp<br />
under økumenisk samarbeid<br />
i Midtøsten i en tid med store<br />
omveltninger.<br />
kirkens nødhjelp<br />
samarbeider med<br />
kirker i midtøsten<br />
Kirkerådet for midtøstens<br />
økumeniske arbeid for kvinners<br />
deltagelse og beskyttelse i regionen<br />
samt til helse og utdanningsprogram<br />
på Gazastripen.<br />
Den lutherske og anglikanske<br />
kirkens arbeid med utdanning og<br />
helse i Jerusalem, Betlehem og<br />
Gazastripen.<br />
Kirkenes verdensråds<br />
ledsagerprogram med beskyttende<br />
tilstedeværelse i Jerusalem og<br />
på vestbredden.<br />
ACT Alliance sin støtte til<br />
samarbeid med Den Gresk<br />
ortodokse Kirken av Antioch og<br />
Hele Østen om nødhjelp i syria.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 5
akTueLT NYHET for fAsTGIvErE<br />
6 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
– fineli<br />
er min hverdagshelt<br />
som fast giver er monica med og støtter fineli<br />
og de andre hverdagsheltene i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s prosjekter.<br />
Monica Larsson (37) har vært leder i Norsk Rockfor-<br />
bund og er nå seniorrådgiver i PR-byrået Kultur-<br />
meglerne, som promotorer små og store kultur-<br />
arrangementer. De siste ti årene har hun også vært<br />
fast giver til <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s arbeid.<br />
Fineli Mwinuka (62) er småbruker og forsørger fire barnebarn.<br />
Hun er aktiv i den lokale spare- og lånegruppa, og har fått<br />
lån til å kjøpe en åkerlapp og noen griser. Det lille bruket gir<br />
mat på bordet og inntekter som brukes på skolegang til barnebarna.<br />
Fineli er en av ressurspersonene i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s<br />
prosjekter. For Monica er hun en hverdagshelt.<br />
PrIvILegIer og sTyrke<br />
– Jeg føler meg veldig privilegert her i livet, men Fineli er rett og<br />
slett bare sterk! Jeg trenger ikke mitt eget fadderbarn på kjøleskapet.<br />
Barnebarna til Fineli har jo verdens beste bestemor. Men<br />
som fast giver til <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> er jeg med på å gi hverdagshelter<br />
som Fineli en mulighet til å skape en fremtid for seg selv,<br />
barna og lokalsamfunnene der de bor, sier Monica. Hun var selv<br />
på feltarbeid i Tanzania i 1998, og varmen og styrken hun møtte<br />
der sikret Tanzania en spesiell plass i hjertet hennes.<br />
Spare- og lånegruppa til Fineli er en av 2500 såkalte Village<br />
Community Banks (VICOBA) i Tanzania. Hver gruppe har rundt<br />
30 medlemmer, som selv skyter inn sparepengene sine som<br />
kapital, gir hverandre lån og investerer i tiltak som gir dem en<br />
vei ut av fattigdom. <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> støtter etableringen og<br />
driften av disse VICOBA-gruppene.<br />
foruTsIgbarHeT og beredskaP<br />
Da Monica bestemte seg for å støtte en organisasjon, var <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong> et naturlig valg. Hun har selv jobbet der, og hun synes<br />
det er viktig at <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> kjemper mot årsakene til<br />
fattigdommen, ikke bare jobber med virkningene av den.<br />
– Jeg er fast giver fordi jeg skjønner hvor viktig det er for<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> å ha faste inntekter som de kan regne med.<br />
Det trenger de for å kunne jobbe langsiktig og samtidig rykke<br />
ut raskt når en katastrofe inntreffer, forklarer Monica.<br />
enkeLT<br />
Monica registrerte seg som fastgiver med AvtaleGiro for rundt<br />
ti år siden. Hun får <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>-<strong>magasinet</strong> i posten fem<br />
TeKST: stefan storm larsen FOTO: laurie macGregor/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
bLI<br />
fasTgIver!<br />
www.kirkensnodhjelp.no<br />
ganger i året, og på den måten følger hun med på hva pengene<br />
brukes til.<br />
– Beløpet trekkes automatisk en gang i må<strong>ned</strong>en uten at jeg<br />
merker det. Ærlig talt går jeg jo ikke rundt og tenker på at jeg er<br />
fast giver hele tiden. Men så leser jeg om arbeidet til Fineli og de<br />
andre hverdagsheltene i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s prosjekter, og da er<br />
det fint å vite at jeg er med og gjør det mulig.<br />
«det er veldig fint å lese om arbeidet til<br />
hverdagsheltene i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s prosjekter<br />
og vite at jeg er med og gjør det mulig. ››
Her finner du oss i sommer<br />
Møt vårt fastgiverteam på gata!<br />
I juni, juli og august kan du møte vårt reisende<br />
fastgiverteam i og rundt oslo, sarpsborg, sandefjord,<br />
skien, Kristiansand, Bergen, sogndal og Trondheim.<br />
Teamet vil fokusere på nødhjelp og rent vann, og du<br />
får mulighet til å bli fast giver til <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>.<br />
Møt <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> på<br />
sommerstevne!<br />
10.–15. juli, Oase i fredrikstad<br />
17.–22. juli, Korsveiforum på Haugetun i<br />
fredrikstad (innlegg ved Petter skauen)<br />
26. juli, Visjon i stavern<br />
Møt Changemaker i sommer!<br />
3.- 8. juli: Skjærgårds Music & Mission Festival<br />
på risøya ved Tvedestrand<br />
16.-21.juli: Molde Internasjonale Jazzfestival<br />
23.-28.juli: 4H-leir i rollag, Numedal<br />
Møt vårt kampanjeteam på festival!<br />
26.-29. juni: Hovefestivalen på Tromøya ved Arendal<br />
3.-8. juli, Skjærgårds Music and Mission festival<br />
på risøya ved Tvedestrand<br />
16.-21. juli: Molde Internasjonale Jazzfestival<br />
03.-05. aug: Olavsfestdagene i Trondheim<br />
07.-12. aug: Arena på Dvergsnestangen ved Kristiansand<br />
les om sommerens vervekonkurranse på side 30-31.<br />
Følg med på våre nettsider og på Facebook for<br />
oppdatert informasjon om våre sommerkampanjer!<br />
www.kirkensnødhjelp.no<br />
www.changemaker.no<br />
www.facebook.com/kirkensnodhjelp<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 7
verden rundT<br />
guatemala: Biskop ramazzini<br />
under fasteaksjonen fikk <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> besøk av Alvaro leonel<br />
ramazzini Imeri, biskop i san marcos, Guatemala. – fattigdommen<br />
i Guatemala er et resultat av urettferdighet, sier Biskop ramazzini.<br />
– Det er ikke rettferdig at fordelen med gruvedrift går til rike land.<br />
som kirke har vi tatt standpunkt for å støtte fattige. Den modige<br />
biskopen er frontfigur for <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s partnerorganisasjon<br />
sTøTT<br />
kIrkens nødHjeLPs<br />
arbeId<br />
Benytt kontonummer<br />
1594.22.87248<br />
somalia: <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s antipirat-prosjekt i somalia får god omtale i en ny rapport<br />
Prosjektet ”Puntland Counter Piracy and Ex-Pirates rehabilitation<br />
and livelihoods Project”, som er støttet av Norges rederiforbund,<br />
Den Norske Krigsforsikring for skib og uD omfatter blant annet<br />
forebyggende og yrkesrettet rehabilitering av eks-pirater og<br />
folkeopplysning og holdningsskapende arbeid med lokale religiøse<br />
ledere som sentrale aktører.<br />
En helt ny rapport, ”Ex-pirates in somalia: Disengagement<br />
processes and reintegration programming”, forfattet av Ingvild<br />
magnæs Gjelsvik og Tore Bjørgo fra Norsk utenrikspolitisk Institutt/<br />
NuPI og Politihøgskolen, undersøker hvordan og hvorfor folk havner i<br />
sjørøverbransjen, og hvordan og hvorfor de eventuelt kommer seg ut<br />
av den.<br />
I rapporten heter det blant annet: ”Deltakerne opplevde prosjektet<br />
nyttig og positivt. og mange understreker at prosjektet spiller<br />
en viktig rolle for at de skal kunne løsrive seg fra den negative<br />
8 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
CoPAE, som jobber for rettferdighet for mayafolket i det nordvestlige<br />
Guatemala. Her opplever folket at deres livsgrunnlag er truet<br />
av marlin-gruven, som drives av det kanadiske utvinningsselskapet<br />
Goldcorp. Til tross for risikoen det medfører, har biskop ramazzini<br />
stått side om side med mayabefolkningen i sitt bispedømme, støttet<br />
menneskerettigheter og talt de svakes sak i over 20 år. Årlig mottar<br />
han drapstrusler for sitt engasjement. likevel fortsetter Biskop<br />
ramazzini å støtte opp under urfolks rettigheter.<br />
piratvirksomheten – og at <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s anti–pirat-prosjekt<br />
nettopp tilbyr dem et slikt attraktivt alternativ”.<br />
Gjelsvik har intervjuet en rekke eks-pirater, eksperter og<br />
lokalbefolkning. Dette har gitt førstehånds kjennskap til hva som skal<br />
til for å få mennesker ut av piratvirksomheten.<br />
– vi analyserer hva som kan bidra til å få piratene til å slutte og<br />
heller vende tilbake til lokalsamfunnets sosiale relasjoner og lovlige<br />
aktiviteter, sier professor ved Politihøgskolen og NuPI-forsker Tore<br />
Bjørgo. Han har forsket på kriminelle grupper, terror og politisk<br />
ekstremisme i flere år.<br />
I rapporten står det: ”En meget vellykket del av prosjektet var<br />
det tette samarbeidet med lokale religiøse ledere, som anbefaler<br />
ungdommene til å bli en del av prosjektet. <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s prosjekt<br />
synes å ha gitt en forsterkende push-faktor ut av piratvirksomheten<br />
med sitt givende alternativ.”
doha, Qatar: stor seier: Prinsipper for ansvarlig utlån lansert i fN<br />
23. april presenterte fN-organisasjonen uNCTAD prinsipper for<br />
ansvarlig utlån under organisasjonens toppmøte i Doha. Prinsippene<br />
har til hensikt å begrense oppbygging av gjeld som ikke kan betales<br />
tilbake, og dermed bidra til å forhindre nye gjeldskriser. Prinsippene<br />
er ikke bindende, men er et viktig steg mot retningslinjer som vil gå<br />
lengre enn dagens utlånspraksis. Jostein Hole Kobbeltvedt har på<br />
vegne av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> sittet i ekspertgruppen som har utformet<br />
prinsippene. Delegasjonsleder for Norge Astrid Ajamay holdt innlegg<br />
under lanseringen av prinsippene.<br />
FOTO: Magnus Flacké/ForUM<br />
vietnam: Konferanse om klimatilpasning<br />
Den sjette konferansen om klimatilpasning drevet av<br />
lokalsamfunn ble arrangert i vietnam fra 16. til 22. april.<br />
Konferansen, der <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> var medsponsor, samlet over<br />
300 delegater fra alle verdensdeler til én ukes deling og læring om<br />
klimatilpasningsarbeid. Konferansen startet med et tre dager langt<br />
besøk i felt, blant annet til prosjekter støttet av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> og<br />
uNDP. Her fikk delegatene se hvordan små endringer kan utgjøre<br />
store forskjeller på den vietnamesiske landsbygda. Når grisebingen<br />
blir hevet opp fra bakkenivå, er det større mulighet for at familiene<br />
kan beholde grisene og livsgrunnlaget sitt gjennom sesongavhengige<br />
og uventede flommer. Å heve grunnvollen til hus gjør at mindre<br />
flommer ikke blir en økonomisk katastrofe, og husdyrhold gir biogass<br />
til lys og matlaging. Tre dager i felt ble etterfulgt av tre og en halv<br />
dags konferanse. Hovedtemaet var hvordan man kan kommunisere<br />
klimatilpasning drevet av lokalsamfunn. Ansatte fra <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong>s kontor i vietnam delte sine erfaringer ved å presentere en<br />
studie under tittelen ”fornybar energi på landsbygda” og ledet en<br />
paneldiskusjon om ”Innlandsvann og kystområder”.<br />
FOTO: Le Quang Nhat Minh/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 9
PorTreTT ANNE-mArIE HEllAND<br />
Pangstarteren<br />
Det gikk en kule varmt på hennes første reise som ny<br />
generalsekretær i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>. – En påminnelse om<br />
hvor viktig det arbeidet vi gjør er, sier Anne-marie Helland.<br />
TeKST OG FOTO: Arne Grieg riisnæs/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Det er rett før påske, og utenfor for døren dirrer 42<br />
vestafrikanske grader. <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s splitter<br />
nye generalsekretær trekker bena oppunder seg i<br />
sofaen, og vender plutselig sitt lyse hode mot lyden<br />
av et skudd. Det er langt færre av dem nå, og de er lenger unna.<br />
Geværsalvene og granatene som for bare noen dager siden<br />
lyste opp nattehimmelen her i Malis hovedstad Bamako. Starten<br />
på det som skulle vise seg å være et militærkupp. Helland og<br />
hennes to kolleger fra hovedkontoret i Oslo var bare noen gode<br />
steinkast unna da presidentpalasset ble stormet, ministre ble<br />
tatt til fange og flere mennesker ble drept.<br />
– Hei, det er Anne-Marie, lyder det inn i mobiltelefonen etter<br />
nok en henvendelse fra et av Norges ledende nyhetsmedier,<br />
dagens tredje, og ennå er det lenge til lunsj.<br />
– Håper bare de tar med mest mulig om tørken og nødhjelpsarbeidet,<br />
sier Helland. Som har brukt de siste ti minuttenes<br />
telefonsamtale til å fortelle om grunnen til at hun reiste til<br />
Mali: For å koordinere og gi en ekstra dytt til organisasjonens<br />
oppskalerte nødhjelpsinnsats i dette konflikt- og tørkeherjede<br />
landet. I en region der over 15 millioner mennesker banker på<br />
sultens ubarmhjertige dør.<br />
frykT og suLT<br />
– Jeg har vært redd, skikkelig redd. Særlig da vi ble evakuert, og<br />
da det var plyndring i akkurat det området vi nå bor i. Nå som vi<br />
føler oss litt tryggere, går imidlertid tankene mine i økende grad<br />
til våre ansatte i nord som må flykte for livet. Og til alle vi skal<br />
hjelpe. Til hvordan dette kaoset og krigshandlingene vil påvirke<br />
det livreddende arbeidet vi gjør nordpå – hvor vi etter planen<br />
skulle ha vært nå. Jeg kjenner på all denne usikkerheten som<br />
veldig ubehagelig. På en annen side er det en viktig påminnelse<br />
om hvor viktig det arbeidet vi gjør er. Og nok et grelt eksempel<br />
på at de som allerede har det som verst, nå får det enda verre.<br />
10 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
– Hvorfor tror du at nettopp du fikk jobben som ny generalsekretær?<br />
– Jeg tror kanskje at jeg representerer det nye <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong>, som representerer både kontinuitet og fornyelse.<br />
Den fornyelsen som utfordrer både bransjen og oss selv på<br />
hva vi faktisk oppnår, og på hva vårt unike bidrag er. Kombinasjonen<br />
av vår folkekirkelige forankring, og det at vi i så stor<br />
grad jobber med grunnårsakene til fattigdom, gjør oss unike,<br />
fastslår organisasjonens første kvinnelige general. Og programerklærer<br />
uten å mukke at den slags skal det jobbes enda hardere<br />
med under hennes ledelse.<br />
møTe med gråsonene<br />
Anne-Marie Nørstelien Helland. Yngst av tre søsken, og med<br />
far som var prest og mor som jobbet på psykiatrisk sykehus<br />
tilbrakte hun halve barndommen i Namsos og resten i Lier. En<br />
oppvekst hun selv beskriver som svært aktiv og musikalsk, blant<br />
annet gjennom mange år i KFUM/K og Ten Sing. Unge Helland<br />
var skoleflink til tusen, noe hun medgir ikke alltid ble like godt<br />
mottatt blant de jevnaldrende. Det som for alvor har preget<br />
henne er imidlertid mange av de menneskene hun har møtt,<br />
helt fra hun selv gikk med musefletter og plaster på knærne.<br />
– Gjennom mor og far fikk jeg mine første møter med folk<br />
som ikke alltid har sett smørsiden av livet, sier Helland og<br />
forteller blant annet om hvordan hun som liten var med på<br />
julegudstjenestene faren holdt på psykiatrisk avdeling.<br />
– Det var kanskje mitt første virkelige møte med gråsonene i<br />
livet. Den gryende opplevelsen av at livet ikke alltid er så svart<br />
og hvitt. For det finnes mange gråsoner, og det er ikke alltid så<br />
enkelt som å si at ”bare du nå tar deg sammen, så ordner dette<br />
seg”. Og det er nettopp mye av dette <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s arbeid<br />
handler om. Om å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene.
»<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 11
PorTreTT ANNE-mArIE HEllAND<br />
forandre verden<br />
Tobarnsmoren kan vise til mange års iherdig innsats for å<br />
bekjempe hiv og aids, blant annet gjennom Det globale fondet<br />
mot hiv og aids, tuberkulose og malaria. Solid uterfaring fikk hun<br />
gjennom sine år som <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s stedlige representant<br />
i Sør-Afrika. Derfra kom toppjobben i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> etter en<br />
tid som konstituert leder i organisasjonens utviklingspolitiske<br />
avdeling. På spørsmålet om vi nå kan vente oss en enda mer<br />
politisk organisasjon, kommer svaret før setningen er fullført.<br />
– Ja. Diakoni er politisk.<br />
– Dette henger nøye sammen med det å forankre det diakonale<br />
oppdraget vi har. Diakoni handler ikke om veldedighet!<br />
Når man ser og opplever urettferdighet og uverdighet, så har vi<br />
som troende mennesker en plikt ikke bare til å plastre sårene,<br />
men til å si ifra og forandre slik at denne uretten ikke kan<br />
fortsette. Diakoni har en tydelig endringsagenda, og det er per<br />
definisjon politisk!<br />
– Lukter du på politikken etter dette?<br />
– Jeg tror ikke det. Det tiltaler meg ikke. Diakoni er per definisjon<br />
politisk, men ikke partipolitisk. Partipolitikk handler i for<br />
stor grad om å måtte svelge en hel pakke som ofte inneholder<br />
masse smådeler man selv ikke synes så mye om. Vårt oppdrag<br />
er mye større – vi skal forandre verden.<br />
Ikke TId TIL beskjedenHeT<br />
Etter mange år i organisasjonen vet hun inderlig godt at den store<br />
verdensforandringen ikke kommer av seg selv. Og at kritikerne<br />
dukker opp oftere og kvassere enn tidligere.<br />
– Den generelle bistandsdebatten er litt uryddig. Noe av<br />
kritikken er helt klart berettiget, mens andre ting er helt misforstått.<br />
Denne ryddejobben koster ressurser, men vi må gjøre den.<br />
Det er veldig viktig med en kritisk gjennomgang av vår bransje,<br />
men jeg tror faktisk at vi selv er mye mer opptatt av dette enn<br />
våre egne givere og folk flest. Og hvordan er det vi for eksempel<br />
måler bistandseffektivitet? spør Helland og bruker Namibia<br />
som eksempel. Landet som fikk godt med bistandspenger for å<br />
bygge opp en egen kjøttindustri. Det gikk så bra at landet snart<br />
Mens skytingen<br />
pågår i nabolaget<br />
under militærkuppet<br />
i Bamako, blir<br />
generalsekretæren<br />
oppdatert på den<br />
alvorlige situasjonen i<br />
Nord-Mali av Ousmane<br />
Diallo, <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong>s koordinator.<br />
12 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
startet eksport av sitt fremragende kjøtt. Europa fant imidlertid<br />
raskt ut at denne kvalitetseksporten gav deres egen sterkt<br />
beskyttede kjøttindustri hard konkurranse – og valgte derfor å<br />
stanse all import – og dermed kvele et høyst virkelig eventyr om<br />
afrikansk eksport og utvikling så snart det var igang.<br />
– Alt klappet sammen fordi man strammet til handelsreglene.<br />
Og så sier man at bistanden ikke virket i stedet for å ta et<br />
oppgjør med egen handelspolitikk?! Helland fnyser, såpass høyt<br />
at husets to hunder skvetter opp fra sin søvnige formiddags-<br />
hvil og løper logrende mot døren. Slukøret må de akseptere<br />
at herlige lufteturer i nabolaget stadig egner seg dårlig i en<br />
hovedstad med portforbud.<br />
– Har du dårlig tid?<br />
– Hva? Sier Helland, og ler ujålete høyt da vi henviser til at<br />
hun for det meste snakker på både ut- og innpust. Og at man i<br />
både en og annen livlig samtale må ta litt sats for i det hele tatt<br />
å slippe til.<br />
– Det handler forhåpentligvis litt om engasjementet mitt.<br />
Ærlig talt, vi har ikke noen tid å kaste bort slik som verden ser<br />
ut. Vi har altfor mye å gjøre, altfor mange å hjelpe, til at vi kan<br />
sitte på rumpa og være beskjedne!<br />
deT besTe fra aLLe<br />
En viss kledelig beskjedenhet kom likevel til syne da hun for<br />
første gang ble presentert som Atle Sommerfeldts etterfølger<br />
foran alle ansatte på hovedkontoret i Oslo. Mottakelsen var<br />
formidabel, og selv de mest garvede kirkens nødhjelpere smilte<br />
og lo og felte gledestårer om hverandre. Karakteristikker som<br />
drivende dyktig, raus, inkluderende, allsidig, uredd, humørfylt<br />
og svært lite selvhøytidelig gikk igjen. Hovedpersonen selv sto<br />
glad og rørt midt i forsamlingen, og uttrykte litt av det hun<br />
håper å kunne være for organisasjonen.<br />
– Jeg ønsker å være en lyttende og uredd generalsekretær.<br />
Og jeg har gått løs på denne oppgaven med stor lyst, fordi jeg<br />
kjenner og liker folkene rundt meg. Folk som kan så utrolig mye<br />
om ting jeg ikke har peiling på. Jeg ønsker å være en leder som<br />
får det beste ut av alle sammen. Vi har så mye ressurser på så
mange nivåer. Alt dette gjør meg glad, sier Helland og medgir at<br />
hun ikke sjelden blir veldig følelsesmessig engasjert.<br />
– Jeg hater urettferdighet på alle plan, og gråter lett. Av det<br />
samme kan jeg imidlertid også bli veldig sint, noe som iblant<br />
kan trigge en litt barnslig tilnærming til at ”dette må vi da<br />
kunne gjøre noe med!”: Om jeg har fått tildelt i overkant mye<br />
empati, kan jeg i visse tilfeller også være i overkant optimistisk.<br />
Dette kan jeg imidlertid leve med, sier Helland og smiler nesten<br />
rundt da hun overraskende får et glass med nypresset mangojuice<br />
i hånden.<br />
– Dessuten er jeg veldig lett å glede!<br />
« Ærlig talt, vi har ikke noen tid<br />
å kaste bort slik som verden ser<br />
ut. Vi har altfor mye å gjøre, altfor<br />
mange å hjelpe, til at vi kan sitte<br />
på rumpa og være beskjedne!<br />
Les mer om <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s arbeid på Mali side 18.<br />
anne-marie nørstelien Helland<br />
41 år, gift og to barn.<br />
Ny generalsekretær i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>, tidligere blant<br />
annet stedlig representant i sør-Afrika og konstituert leder<br />
i utviklingspolitisk avdeling i samme organisasjon.<br />
oppvokst i Namsos og lier, bor i oslo.<br />
mastergrad i utviklingsstudier fra Bristol university, England.<br />
styremedlem i det globale fondet mot tuberkulose, hiv/aids<br />
og malaria.<br />
mangeårig og aktiv rolle innenfor det internasjonale og<br />
økumeniske helsearbeidet.<br />
leder/medlem av diverse nasjonale og internasjonale utvalg<br />
av KfuK-Kfum.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 13
Tema sulT<br />
14 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
Mali 2009: Uforutsigbart regn og lange tørkeperioder gjør landbruk svært<br />
vanskelig for bofaste bønder i Mali som ligger i sahel-beltet i Afrika. Noen<br />
ganger blir desperasjonen så stor at det går på nevene løs.<br />
FOTO: Greg Rødland Buick/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
hVorFor er DeT fremdeles sult?<br />
Til tross for nok mat i verden og sofistikerte varslingssystemer vender sulten<br />
stadig tilbake. hvorfor sulter folk fremdeles i 2012?<br />
TeKST: Laurie MacGregor
tusenvis av mennesker krysset grensen fra somalia inn i etiopia hver dag sommeren 2011. De flykter fra tørke og konflikt. Denne familien har reist<br />
110 km til fots for å nå grensen. FOTO: Laurie MacGregor/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Ifjor ble verden rystet av tv-bildene fra Dadaab-leiren i Kenya.<br />
Hundretusener av somaliere hadde flyktet over grensen i<br />
håp om matutdeling, husly og trygghet. Den verste tørken<br />
på 60 år hadde gjort åkre til ørken og vannhull til oppsprukket<br />
jord. Dyrekadavre lå strødd i landskapet som skipsvrak på<br />
en endeløs strand. Sola stekte mens <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> jobbet<br />
på spreng med å levere rent drikkevann og nødhjelpsmat i de<br />
hardest rammede områdene.<br />
vesT-afrIka<br />
I år er det Vest-Afrika som er rammet. Landene Burkina Faso,<br />
Tsjad, Mali, Mauritania, Niger og Gambia har samlet bedt<br />
om internasjonal assistanse for å hindre en sultkatastrofe.<br />
Igjen jobber <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> mot klokka for å redde liv.<br />
I fjor døde mellom 50.000 og 100.000 mennesker under<br />
tørkekatastrofen på Afrikas horn. I år trues over én million<br />
vestafrikanske barn av akutt underernæring. Mens de rammede<br />
landene roper om hjelp og politikere bruker sterke ord, venter<br />
ofrene i vantro eller sinne på at hjulene skal komme igang, slik<br />
at maten skal nå frem dit den skal. For noen kommer hjelpen<br />
alltid for sent.<br />
suLTen vender TILbake<br />
FN har utviklet sofistikerte varslingssystemer for å hindre at<br />
mennesker dør unødvendig på grunn av sult og fattigdom. Detaljerte<br />
krisekart oppdateres daglig med den siste statistikken,<br />
og legges ut på nett. En lang tabell med fargekoder og indikatorer<br />
brukes for å måle alvorsgraden. Det globale humanitære<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> deler<br />
ut mat på skolene i<br />
Malawi. Det eneste<br />
måltidet mange av<br />
barna fikk under sult-<br />
katastrofen i 2002.<br />
FOTO: Hege Opseth/<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
»<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 15
Tema sulT<br />
hjelpeapparatet har beredskapslagre stående klare, og griper<br />
inn så snart som mulig. Men stadig vender sulten tilbake.<br />
Det er en myte at vi produserer for lite mat i verden. Dagens<br />
globale produksjon er nok til å mate 12 milliarder mennesker.<br />
Likevel har naturkatastrofer, sykdom, konflikt, dårlig styresett<br />
og internasjonale handelsregler store konsekvenser både<br />
for hvor mye mat som produseres og hvordan det lagres og<br />
distribueres. Markedet bestemmer prisene, og de siste årenes<br />
prissvingninger har gjort det daglige brød enda mindre tilgjengelig<br />
for verdens fattige. Selv utenom krisetider anslår FN at<br />
925 millioner mennesker går sultne til sengs hver dag. Det<br />
utgjør flere mennesker enn befolkningen i USA, Canada og EU<br />
til sammen.<br />
komPLekse årsaker<br />
Årsakene til sult er komplekse, og de må bekjempes på<br />
16 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
sTøTT<br />
kIrkens nødHjeLPs<br />
arbeId<br />
Benytt kontonummer<br />
1594.22.87248<br />
Det er stor trengsel mellom tørste dyr som venter på å få drikke ved vanningstrauene i Mali, 2009. FOtO: Greg Rødland Buick/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
FRA HØYRe:<br />
Matutdeling i somalia<br />
under sultkatastrofen i<br />
2006.<br />
FOtO: Gøril trondsen<br />
Booth/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Matkø i flyktningleir i<br />
Mugadishu, somalia.<br />
FOtO: ACt/DKH/Christoph<br />
Pueschner<br />
ulike måter samtidig. <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> jobber med å levere<br />
livsviktig matvarehjelp til mennesker som lider av hungersnød<br />
– som på Afrikas horn i fjor og i Vest-Afrika i år. Vi<br />
jobber langsiktig i spesielt utsatte lokalsamfunn for å<br />
gjøre bønder mindre sårbare for tørkeperioder. <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong> jobber også politisk for å fjerne årsakene til at<br />
maten som produseres i verden ikke fordeles på rettferdig<br />
vis; for det er neppe rettferdig at mat nok til 12 milliarder<br />
mennesker kommer kun litt over fem milliarder til gode, mens<br />
andre går tomhendt.<br />
Kun ved å jobbe integrert vil vi få slutt på den stadig tilbakevendende<br />
sulten – den som krever så mange unødvendige<br />
liv hvert år. Og inntil sulten hører historien til, vil <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong> fortsette med livreddende nødhjelpsinnsats der det<br />
trengs. For barna som vokser opp i Vest-Afrika i dag kan denne<br />
hjelpen bety forskjellen mellom liv og død.
SUbSiDieNe<br />
må endres<br />
– Vi produserer nok mat til to verdensbefolkninger akkurat<br />
nå. Hvor kommer all denne maten fra?<br />
– Veldig mye mat produseres i rike land hvor jordbruks-<br />
produksjonen er intensiv, og nettopp dét er en av årsaken til<br />
at jordbruket i fattige land er så lite robust som det er. Over-<br />
produksjon av mat i rike land er et stort problem for fattige<br />
land.<br />
– Men vi kan jo bare sende denne maten fra rike land til<br />
fattige land?<br />
– Så enkelt er det dessverre ikke. Det hadde vært mye bedre<br />
å få igang en robust jordbrukssektor i fattige land, fordi de som<br />
sulter i dag som regel er fattige bønder som produserer mat<br />
kun til seg selv. Dette er særdeles sårbart. Selvbergingsbønder<br />
som ikke tjener penger kan ikke kjøpe mat hvis en avling slår<br />
feil, og da står man igjen uten verken penger eller mat.<br />
– Hva kan gjøres for å hjelpe fattige bønder ut av sulten?<br />
– En bonde som også tjener penger har sikret seg mot<br />
den sårbarheten som selvforsynt jordbruk medfører. Hvis en<br />
familie klarer å dyrke nok mat til å beholde en andel og selge<br />
resten, kan de spare penger som kan brukes hvis en tørkeperiode<br />
ødelegger avlingene. For å tjene penger på matvare-<br />
produksjon må man investere. Men for at en bonde skal investere<br />
trenger han forutsigbarhet og lønnsomhet i markedet, og det<br />
har han per i dag ikke.<br />
– Hvorfor ikke?<br />
– De rike landenes overproduksjon av jordbruksvarer<br />
dumpes ofte på verdensmarkedet. For åtte år siden utraderte<br />
europeisk kylling hele kyllingproduksjonen i Kamerun på ett år.<br />
Kameruns kyllingproduksjon ble praktisk talt lagt <strong>ned</strong> på grunn<br />
av frossenkylling importert fra Europa til en såpass billig pris<br />
at den utkonkurrerte den lokalproduserte kyllingen. Plutselig<br />
kjøpte alle den billigere frossenkyllingen, og Kameruns egne<br />
bønder gikk konkurs.<br />
– Men produksjonskostnader i Europa er mye høyere enn i<br />
Kamerun!<br />
– Myndighetene har subsidiert kyllingproduksjonen i så høy<br />
grad i Europa at fransk kylling koster mindre i Kamerun enn<br />
lokalprodusert kylling. Dermed er subsidiene våre med på å<br />
ødelegge markeder for fattige bønder i utviklingsland. Vi tar<br />
deler av verdensmarkedet som andre burde ha fått og tjent<br />
penger på. Det er ikke rettferdig.<br />
– Hva kan gjøres for å rette dette opp?<br />
– FN sier at alle rike land må endre måten de støtter sitt<br />
september 2011: <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>/ACt Alliance laster de første av totalt<br />
5000 tonn med mat som skal distribueres i den hardt tørkerammede Gedoprovinsen<br />
i det sørlige somalia. FOtO: Arne Grieg Riisnæs/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
landbruk på. Dette innebærer altså ikke at landbruksstøtten<br />
bør kuttes, men legges om. Vi bør gå bort fra støtte som er<br />
direkte koblet til produksjonsvolum. Denne støtteformen fører<br />
til overproduksjon og altfor stor bruk av energi, som er dårlig<br />
for klimaet og miljøet. Istedet bør vi bruke støtteformer som<br />
stimulerer til et langsommere og mer bærekraftig landbruk. Dette<br />
kan være støtte til mer klima– og miljøvennlig drift, biologisk<br />
mangfold, distriktsbosetting og kulturlandskap. I tillegg bør<br />
rike land importere mer fra fattige land, og vi må gi bistand<br />
til bondekooperativer, fagforeninger og sivilsamfunnet i<br />
fattige land. I sum vil dette monne i kampen mot fattigdom og<br />
sult, ifølge FN.<br />
Intervju med Kaare Bilden,<br />
utviklingspolitisk rådgiver<br />
i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 17
Tema sulT<br />
mali<br />
befoLknIng: 14,5 millioner<br />
HovedsTad: Bamako<br />
sPråk: fransk<br />
forvenTeT LeveaLder:<br />
48,1<br />
andeL av befoLknIngen<br />
som Lever under faTTIgdomsgrensen:<br />
51,4%<br />
andeL av befoLknIngen<br />
som kan Lese og skrIve<br />
26,2%<br />
18 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
Mens den nye presidenten i Mali truer<br />
opprørerne med ”total krig”, blir<br />
situasjonen for sivilbefolkningen i<br />
den nordlige delen av landet stadig<br />
verre. 3,5 millioner mennesker mangler mat, og<br />
samtidig er over en kvart million maliere på flukt<br />
fra krigshandlingene mellom hæren og opprørsgruppene.<br />
Halvparten av disse har krysset grensene<br />
til naboland, som også selv er hardt rammet av<br />
tørke. I Sahelregionen i Vest-Afrika er til sammen<br />
over 15 millioner mennesker rammet.<br />
– Kombinasjonen av akutt matmangel og krigshandlinger<br />
har brakt befolkningen i Nord-Mali<br />
inn i en alvorlig humanitær krise. I samarbeid<br />
med Verdens matvareprogram/FN er vi nå igang<br />
med en matutdeling som de neste åtte må<strong>ned</strong>ene<br />
vil utgjøre 5700 tonn i de hardest rammede<br />
områdene, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær<br />
i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>.<br />
LovLøsT<br />
Med nærmest lovløse tilstander er plyndring<br />
og overgrep utbredt, og islamistgruppen Ansar<br />
Dine har ved enkelte tilfeller praktisert shariaavstraffelser.<br />
Knapt noen sykehus er operative,<br />
og alvorlig syke pasienter har blitt overlatt til<br />
seg selv etter at personalet har måttet flykte. En<br />
rekke voldtekter av til dels svært unge jenter er<br />
bekreftet.<br />
– Det er naturligvis svært krevende å drive<br />
nødhjelpsarbeid i en situasjon som den vi nå opplever<br />
i Mali. Også våre kontorer er blitt plyndret og<br />
bilene våre er stjålet. Med sine plyndringstokter<br />
rammer rebellene den tørkerammede regionen<br />
ytterligere. Deres eget folk er døende av sult, og<br />
nå får vi ikke engang gjort nødvendig papirarbeid<br />
for å få maten ut så raskt som vi ønsker, sier Julia<br />
McDade, <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s områderepresentant<br />
som er stasjonert i hovedstaden Bamako.
5700 tonn mat<br />
TIl mAlI<br />
Hun er imidlertid stolt over at <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> er en av ytterst få<br />
aktører som fortsatt er operative i de nordligste områdene.<br />
– Vi har jobbet med lokale partnere her i Mali i snart 30 år,<br />
og våre ansatte viser en imponerende vilje og evne til å fortsette<br />
arbeidet. Et arbeid som stadig blir mer livsnødvendig: I Nord-<br />
Kidal er vi for eksempel nå den eneste internasjonale organisasjonen<br />
som deler ut mat, sier McDade.<br />
LangsIkTIg HjeLP<br />
Alvorlig tørke er ikke noe nytt i den hardt rammede Sahel-regionen,<br />
og <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> driver også flere langsiktige prosjekter<br />
som blant annet skal gjøre folk bedre rustet til å kunne nyttiggjøre<br />
seg av regnvannet. For dette arbeidet får folk lønn, slik at de nå<br />
kan få råd til å kjøpe seg sårt tiltrengt mat.<br />
Med et helsevesen som mer eller mindre ligger brakk, sørger<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> også for støtte til et begrenset antall leger,<br />
sykepleiere og øvrig sykehuspersonell de kommende må<strong>ned</strong>ene.<br />
– Befolkningen i Mali trenger all den hjelp de kan få, og det<br />
haster mer enn noen gang, avslutter Helland.<br />
sult, krigshandlinger,<br />
plyndring og overgrep<br />
preger situasjonen i det<br />
nordlige mali. I sam-<br />
arbeid med fN er<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> nå<br />
igang med utdeling av<br />
totalt 5700 tonn mat.<br />
TeKST OG FOTO: Arne Grieg riisnæs/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
kirkens nødhjelp<br />
i mali:<br />
Har jobbet i mali siden tørken som rammet<br />
store deler av Afrika i 1984.<br />
Distribuerer de neste må<strong>ned</strong>ene 5700 tonn<br />
mat i Nord-mali.<br />
Driver klimaprosjekter som blant annet<br />
skal gjøre folk bedre rustet til å ta vare på<br />
flom- og regnvann og klare seg bedre i tørkeperioder.<br />
også solcelleteknologi.<br />
Jobber med lokale organisasjoner for økt<br />
matvaresikkerhet, likestilling og kvinners<br />
rettigheter, løsning av lokale konflikter, og<br />
mot kjønnsbasert vold, omskjæring og tidlige<br />
ekteskap.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 19
Tema sulT<br />
sTøTT<br />
kIrkens nødHjeLPs<br />
arbeId<br />
Benytt kontonummer<br />
1594.22.87248<br />
sør -sudan<br />
befoLknIng:<br />
8,2 millioner<br />
HovedsTad: Juba<br />
forvenTeT LeveaLder:<br />
61,5 år (sudan)<br />
uTdanneLse: 3,1 år.<br />
40% av befolkningen over 15<br />
år er analfabeter (30% menn,<br />
50% kvinner) (sudan).<br />
faTTIgdom: 40% lever<br />
under fattigdomsgrensen.<br />
Kilde: UNDP Human Development<br />
Report 2011<br />
20 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
FAre FOr SUlT<br />
I deT GrøNNe<br />
Når folk må flykte fra krig og død, får de ikke sådd<br />
og høstet. Da hjelper det lite at landskapet er frodig.<br />
TeKST: Elisabeth mustorp, tidligere landrepresentant i sudan FOTO: ragnar Hansen<br />
Det er lite som er mer fascinerende enn<br />
å se oppblomstring på en savanne etter<br />
et regnskyll. Det gror så det knaker, og<br />
den som har flydd over grønne åser<br />
som i Sør–Sudan kan lure på hvordan det er mulig<br />
å oppleve matmangel der. Midt i all fruktbarheten<br />
er det mulig å mangle mat, noe som faktisk skjer<br />
mange steder akkurat nå mens du leser denne<br />
artikkelen i frodige juni.<br />
LIvsgrunnLag<br />
Når konflikt rammer mennesker, rammer det<br />
livsgrunnlaget hardt og brutalt. I Sør-Kordofan i<br />
Sudan var gleden stor da våpenhvilen ble inngått<br />
i 2003 etter mange år med blodig krig. Den<br />
påfølgende fredsavtalen i 2005 mellom Khartoum<br />
og SPLM i sør gav også endelig håp om en fredelig<br />
framtid. Livet begynte å gå tilbake til det normale,<br />
og folk av ulik etnisitet og religion levde side om<br />
side. Det var stor entusiasme og et helt spesielt<br />
engasjement fra lokalebefolkningen når det<br />
gjaldt å delta i arbeidet med å bygge skoler, drive<br />
helseklinikker og bore vannbrønner. Og vi fikk ta<br />
del i det og i tradisjonsrike og fargerike kulturer.<br />
Som sudanere flest er folket i Nuba-fjellene et<br />
varmt og inkluderende folk, som alltid viser stor<br />
gjestfrihet og ønsker deg velkommen.<br />
LøsrIveLse og grenser<br />
Men det var knyttet stor spenning til folke-<br />
avstemningen i Sør-Sudan som var en del av<br />
fredsavtalen. Ville de bli et eget land? I så fall ville<br />
Sør-Kordofan bli en del av nord. Under krigen<br />
mellom nord og sør kjempet mange fra Nubafjellene<br />
side om side med sør, og følte seg derfor<br />
knyttet til sør. Som vi vet stemte folket i Sør-Sudan<br />
for uavhengighet, og 9. juli 2011 ble den nye<br />
republikken Sør-Sudan erklært. Samtidig fortsatte<br />
forhandlingene mellom nord og sør om forhold<br />
som partene ennå ikke hadde blitt enige om, blant<br />
annet grenser og fordeling av olje. Sør-Kordofan<br />
ligger i grenseområdet og er et oljerikt og strate-<br />
gisk viktig område. Fredsavtalen hadde også<br />
fastslått at det skulle holdes valg i Sør-Kordofan<br />
og såkalte ”folkelige konsultasjoner”. Her skulle<br />
folket selv kunne være med og bestemme<br />
hvordan denne staten skulle styres.<br />
Da valget til slutt ble gjennomført i Sør-Kordofan<br />
Kvinner bærer<br />
vann fra vannpost<br />
i Nuba.
i mai 2011, ble partene ikke enige om valg-<br />
resultatet. SPLM ville ikke trekke ut sine tropper,<br />
Khartoum gav en kort tidsfrist, og spenningen<br />
økte. 5. juni brakte konflikten løs. Mange<br />
av de 1,5 millioner menneskene som bor i<br />
området flyktet nok en gang fra krigshandlingene,<br />
mens andre ble værende<br />
i de områdene som i dag er kontrollert av<br />
SPLM-N. Det resulterte i store materielle tap,<br />
menneskelig lidelse og traumer for store deler<br />
av sivilbefolkningen. Og ikke minst; det gryende<br />
håpet om fred var med ett blitt borte. Og selve<br />
livsgrunnlaget.<br />
ny krIse<br />
Vi har svært lite informasjon om situasjonen<br />
i området. Dette fordi det har vært begrenset<br />
tilgang til noen av områdene, og ingen tilgang<br />
til andre områder. Imidlertid er det grunn til<br />
å tro med stor sikkerhet at matmangelen og<br />
underernæringen er stor for de som lever i<br />
krigssonen, selv om regnet gjør jorda grønn og<br />
frodig. Når krigshandlinger pågår, er det ikke<br />
mulig å dyrke jorda på vanlig måte. Jordbruks-<br />
arealene blir ikke sådd fordi folk er på flukt, og<br />
i tillegg gjør regntiden veiene ufremkommelige.<br />
Vi vet fra forrige krig at folk søkte tilflukt i<br />
fjellene og levde på det de fant av røtter og<br />
planter og samlet vann fra dråpene på bladene.<br />
Likeledes er tilgang til varer og medisiner<br />
svært begrenset, noe som gjør befolkningen<br />
veldig sårbar.<br />
Mange internasjonale aktører har vært involvert<br />
og har prøvd å megle for å finne løsning<br />
på den politiske og den humanitære krisen. Så<br />
langt har det ikke vært mulig. Dessverre er det<br />
slik i enhver konflikt at det er sivilbefolkningen<br />
som betaler prisen. Men befolkningen er ikke<br />
statistikk. De er mennesker som deg og meg.<br />
Vi skal ikke glemme og vi skal ikke gi opp. Vi<br />
må fortsette å minne hele verden på den uløste<br />
konflikten som rammer mange uskyldige<br />
mennesker. Krig avgjør ikke hvem som har<br />
rett, men hvem som blir igjen. Vi må gi stemme<br />
til de stemmeløse. Det skylder vi dem.<br />
elisabeth Mustorp<br />
var landrepresentant<br />
i sudan for <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong> fram til<br />
2012.<br />
NIGERIA<br />
EKVATORIAL GUINEA<br />
KAMERUN<br />
GABON<br />
CONGO<br />
Nomader i Kadugli på vei<br />
sørover på leiting etter beite.<br />
« Når krigshandlinger<br />
pågår,<br />
er det ikke mulig<br />
å dyrke jorda på<br />
vanlig måte. »<br />
kirkens nødhjelp i<br />
sudan<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> har vært i sudan<br />
i 40 år. Arbeidet startet i Torit i sør-<br />
sudan, men i 2002-04 utvidet <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong> programmet til å gjelde sør-<br />
Kordofan og Darfur.<br />
I 2011 ble landprogrammet delt i<br />
sør-sudan og sudan som en følge<br />
av resultatet i folkeavstemningen om<br />
deling av landet.<br />
LIBYA<br />
TCHAD<br />
DEN SENTR.AFRIK.<br />
REPUBL.<br />
EGYPT<br />
UGANDA<br />
RWANDA<br />
BURUNDI<br />
TANZANIA<br />
ERITREA<br />
SOMALIA<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 21<br />
ANGOLA<br />
DARFUR<br />
SUDAN<br />
Khartoum<br />
SUDAN<br />
SØR-SUDAN<br />
ETIOPIA<br />
Juba<br />
Torit<br />
DEM. REP.<br />
OF CONGO<br />
KENYA<br />
MALA W
akTueLT suDAN<br />
biSKop pariDe TabaN Fra Sør-SUDaN i NorGe:<br />
Ikke mer krig nå!<br />
Hvorfor ofre barna for olje? Biskop Paride ser ingen grunn til å gå til krig nå.<br />
TeKST: Jorunn Strand askeland FOTO: Nils Carstensen/DCa/aCT alliance<br />
22 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012
– Situasjonen i Sør-Sudan har utviklet seg svært negativt<br />
i vår, og jeg er meget bekymret, sier biskopen som appellerte<br />
til norske myndigheter om å bruke sin autoritet for å få<br />
partene til å besinne seg da han var i Norge nylig. For igjen<br />
drepes sivilbefolkningen i dette store landet med den lange<br />
krigshistorien.<br />
– Kampene i grenseområdet ødelegger for mulighetene<br />
vi har til å bygge Sør-Sudan slik at landet kan bli stabilt<br />
og sterkt. Krigen langs grensen medfører også at fredelig<br />
oppbygging andre steder i landet blir vanskelig, forklarer<br />
mannen som har vært en av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s viktigste<br />
samarbeidspartnere fra starten av, for snart 40 år siden.<br />
drømmen<br />
Og han nekter å gi opp drømmen: – Jeg drømmer om å se<br />
en stabil fred i mitt land. Da krigen startet i 1985, dro de<br />
norske familiene. Jeg husker de sa at de ikke ville at deres<br />
barn skulle oppleve krig. Siden den gang har generasjoner<br />
av barn vokst opp i krig i Sudan. To millioner liv er gått tapt.<br />
Vi kan ikke gå til krig nå. Våre barn må få oppleve fred!<br />
Paride Taban mener at<br />
det Sør-Sudan nå trenger er<br />
fred og stabilitet, slik<br />
at landet kan tiltrekke<br />
Biskop Paride har vært en av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s<br />
viktigste samarbeidspartnere fra starten av.<br />
FOtO: Jorunn strand Askeland/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
seg investorer og oppnå et likeverdig samarbeid med andre<br />
land:<br />
– Vi har kommet ut av en slaverilignende tilstand. Nå har<br />
vi fått vårt eget land og vår egen identitet, og har alle muligheter<br />
til å bygge et rikt jordbruk. Vi har skog, vi har mange<br />
naturressurser. På samme måten som vi ikke går til krig om<br />
vannet i Nilen, må vi løse oljen ved forhandlingsbordet, sier<br />
biskop Paride med stor autoritet<br />
– Siden Sudan i nord trenger olje, må vi finne en løsning.<br />
Vi må dele, og søke hjelp hvis vi ikke klarer å bli enige, sier<br />
han og håper at Norge vil gå inn i fredsforhandlinger. Han<br />
mener at Norge har en sterk posisjon hos begge land og vil<br />
bli hørt på hvis landet tar initiativ.<br />
– Vi må akseptere en rimelig deling av oljeressursene med<br />
Sudan i nord. Det er viktigere å gi fra seg litt rikdom, og<br />
på den måten bidra til at situasjonen stabiliserer seg, enn å<br />
bidra til mer krig.<br />
sToLe På gud<br />
– Det er ingen løsning å stole på våpen. Gud vil beskytte oss,<br />
mens vold beskytter ingen. Kirken kjemper fortsatt for et<br />
fritt Sør-Sudan og en kultur som er åpen for alle mennesker<br />
uansett religion. Vi ber om at ikke presidenten blir fristet til<br />
å gå til krig. Vær med oss i bønn!<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 23
I fokus ZANZIBAr<br />
Anima Arafat er født på Zanzibar.<br />
Hun har jobbet i Upendo siden 2006.<br />
Tanzania<br />
befoLknIng:<br />
43,1 (1 mill. på Zanzibar)<br />
HovedsTad: Dodoma<br />
(Zanzibar by på Zanzibar)<br />
gjennomsnITTLIg<br />
uTdanneLse: 5,1 år<br />
forvenTeT LeveaLder:<br />
58,2 år<br />
reLIgIon: Kristne 30 %,<br />
muslimer 35 %, andre 30 %<br />
(På Zanzibar 99 % muslimer)<br />
offIsIeLT sPråk:<br />
Engelsk, Kiswahili<br />
(arabisk på Zanzibar)<br />
Kilde: uNDP Human<br />
Development report 2011<br />
FRA VeNstRe.<br />
- Både på klipperommet og i<br />
syverkstedet er det stor aktivitet<br />
og det har vært nødvendig<br />
å utvide staben, sier Hannah<br />
N.Nielsen (midterste bilde).<br />
Klærne er blitt veldig populære.<br />
24 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
stoff<br />
til ettertanke<br />
Kristne og muslimske kvinner har gitt hverandre noe<br />
å tenke over på Zanzibar, hvor de er tilknyttet<br />
prosjektet upendo, som støttes av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
På et treskilt over den travle gaten<br />
mellom Steinbyens turiststrøk og stranden<br />
kan turistene lære en viktig glose<br />
på det lokale språket swahili. «Upendo<br />
means love» (Upendo betyr kjærlighet) står det,<br />
med undertittelen «Clothing Shop and Women’s<br />
project» (Klesbutikk og kvinneprosjekt).<br />
En pil på skiltet peker oppover en av de<br />
smale bakgatene i Steinbyen. Inne i den behagelig<br />
svale klesbutikken henger mest dameklær<br />
og klær til de minste. Kanskje er det derfor<br />
krakken i tropisk tre rett innenfor døren som<br />
regel blir brukt av menn, som med forskjellig<br />
grad av tålmodighet venter på at deres bedre<br />
halvdel blir ferdig i prøverommet.<br />
Med sin beliggenhet, innredning og utvalg<br />
ligner Upendobutikken mange andre av Stone<br />
Towns bedre turistbutikker. Men den skiller seg<br />
ut ved å tjene som både skole og arbeidsplass<br />
for lokale unge kvinner og som møtested for<br />
kristne og muslimer.<br />
Begge formål er viktige på en øy hvor få<br />
kvinner får sjansen til å utdanne seg utover<br />
grunnskolen, og hvor tusenvis av tilflyttere<br />
fra det tanzanianske fastlandet har strømmet<br />
til for å arbeide i øyas voksende turistindustri.<br />
De fleste tilflyttere er fra kristne miljøer. Det<br />
TeKST OG FOTO: morten Bonde Pedersen<br />
har skapt spenninger mellom de to gruppene<br />
og har innimellom ført til både trusler og vold.<br />
eT HaLvT års skoLegang for Tre sekker rIs<br />
I den til tider spente atmosfæren på øya forsøker<br />
man på Upendo å skape dialog mellom de to<br />
gruppene, samtidig som at man gir fattige<br />
kvinner en utdannelse og en jobb. Upendo er<br />
både en syskole, hvor lokale kvinner kan bli<br />
undervist et helt år for prisen på tre sekker ris,<br />
og et verksted, hvor andre kvinner syr kvalitets-<br />
klær som selges i klesbutikken i samme bygning.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> har støttet prosjektet i<br />
mange år. Gjennom den norske ambassade<br />
betales husleien for hele bygningen.<br />
Upendo har en målsetning om at halvparten<br />
av elevene på syskolen og halvparten av de<br />
ansatte skal være muslimer, mens den andre<br />
halvparten skal være kristne.<br />
– Det å ha en hverdag sammen med kollegaer<br />
fra den andre gruppen har vært en øyeåpner for<br />
mange av kvinnene, forteller danske Hannah<br />
Nygaard Nielsen, som har arbeidet som daglig<br />
leder av Upendo de to siste årene, ansatt av den<br />
danske organisasjonen Danmission.<br />
– I begynnelsen satt de to gruppene hver for<br />
seg når det var lunsjpause. En av de kristne
Fra utstillingen i butikken.<br />
syerskene har fortalt at hun har funnet ut at<br />
man kan stole på hverandre her på Upendo selv<br />
om man har forskjellig tro. Før hun begynte<br />
her, hadde hun ikke hatt noe til overs for<br />
muslimer fordi hun hadde opplevd å bli ropt<br />
etter på gata og fordi hun hadde hørt om kirker<br />
som ble brent <strong>ned</strong>. I dag har hun og mange av<br />
de andre vært her så lenge at de har vennet seg<br />
til å jobbe sammen. Jeg tror det har en positiv<br />
effekt på arbeidsklimaet at vi er stort sett<br />
like mange kristne og muslimer. Det er ingen<br />
minoritet her, sier Hannah.<br />
Hun tilføyer at noen av syerskene på verkstedet<br />
har opprettet en spare- og lånegruppe<br />
(VICOBA), hvor alle medlemmene skyter penger<br />
inn i en pott som de kan låne av på skift – en<br />
modell som elevene på syskolen har kopiert.<br />
– Lånegrupper krever at man har personlig<br />
tillit til hverandre, spesielt når man skal låne ut<br />
Mwanaisha Mohammed er en av de nyansatte syerskene på Upendo.<br />
penger til mennesker som har en annen religion,<br />
forklarer hun.<br />
seLvverdeT LøfTes<br />
Siden Upendo startet i 2005, har 208 elever fått<br />
syutdannelse. Personalet på Upendo hører ofte<br />
om og fra gamle elever.<br />
– Vi vet at noen har begynt å sy for venner og<br />
bekjente og at de på den måten tjener sine<br />
egne penger. Det er med på å løfte selvverdet<br />
til kvinner som har vokst opp i tradisjonelle<br />
samfunn hvor de har lagt sin arbeidsinnsats<br />
i hjemmet uten vederlag. På Upendo lærte de<br />
at de kan ta seg betalt for det de lager. De<br />
har også fått opp øynene for ideen om å føre<br />
regnskap og investere pengene de har tjent.<br />
Noen av elevene har fortalt at de først på<br />
Upendo begynte å tenke over hva de ville med<br />
livet sitt, sier Hannah.<br />
Upendo-butikken er<br />
populær blant turister<br />
på Zanzibar og anbefales<br />
i flere reiseguidebøker.<br />
Klær fra Upendo<br />
selges også via<br />
www.karamagifts.com<br />
faktaboks<br />
Zanzibar er en øygruppe i Øst-<br />
Afrika som i 1964 slo seg sammen<br />
med Tanganyika og ble Tanzania.<br />
Krydderøya og det tidligere<br />
slavesenteret er nå også blitt et<br />
ferieparadis.<br />
Det har lenge vært konflikter<br />
mellom Zanzibar og fastlandet,<br />
men ved valget i 2010 ble det enighet<br />
om at Zanzibar skal være en<br />
del av union med Tanzania.<br />
steinbyen er Zanzibar bys<br />
kjerne og står på uNEsCos verdensarvliste.<br />
upendo er både syskole,<br />
syverksted og klesbutikk. De<br />
siste fem årene er salget av klær<br />
femdoblet. I dag er det ikke kun<br />
i butikken på Zanzibar man kan<br />
kjøpe klær fra upendo. også<br />
klesbutikker i Danmark og sverige<br />
selger klærne, og etterspørselen<br />
er økende.<br />
vICoBA (village Community<br />
Banks) er spare- og lånegrupper<br />
hvor medlemmene sparer små<br />
beløp og kan ta opp lån for å investere<br />
i en bedre framtid.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 25
OFTe STIlTe SPørSMål<br />
TIl CHANGeMAKer<br />
Må man være kristen for å være<br />
med i Changemaker?<br />
- Nei, Changemaker er for ALLe<br />
som vil være med å forandre<br />
verden. Vi arbeider med politisk<br />
beslutningspåvirkning. Det<br />
spiller ingen rolle om du er<br />
buddhist, humanetiker, muslim<br />
eller kristen; alle er velkommen<br />
til å bli med i Changemaker.<br />
Har Changemaker oppnådd noe?<br />
– JA!!!<br />
I 2009 endret vi norsk politikk<br />
på våpeneksport og fikk et strengere<br />
regelverk for våpenhandelen,<br />
et bidrag til å hindre<br />
ukontrollert spredning av våpen,<br />
som er et stort hinder for utvikling.<br />
I 2006 fikk vi erik solheim<br />
til å slette norsk illegitim<br />
u-landsgjeld. Illegitim gjeld har<br />
større fokus i regjeringen nå enn<br />
noensinne tidligere, og Norge har<br />
satt illegitim gjeld på dagsorden i<br />
FN.<br />
Fordi Oljefondet er basert<br />
på en virksomhet som bidrar<br />
til klimaendringer, mener<br />
Changemaker at fondet har<br />
ansvar for å bidra til løsningene<br />
på klimaproblemene. I 2006<br />
startet vi en kampanje for at<br />
Oljefondet skulle investere<br />
i grønn energi. I april i år<br />
kunngjorde finansministeren<br />
at Oljefondet innfører store<br />
miljøinvesteringer.<br />
Hva gjør jeg som medlem i<br />
Changemaker?<br />
- Det er egentlig mest opp til<br />
deg selv. Jo flere medlemmer<br />
Changemaker har, jo større<br />
påvirkningskraft har Changemaker.<br />
Derfor er det nok om du<br />
bare betaler medlemskontingenten,<br />
men om du vil engasjere deg<br />
mer, er det enda bedre! Du kan<br />
bli med i en lokalgruppe eller du<br />
kan bli Changemaker-aktivist.<br />
Du kan også bli med i et politisk<br />
utvalg, eller stille til valg som<br />
medlem av sentralstyret.<br />
Kan jeg være medlem uten å<br />
være aktiv i en lokalgruppe?<br />
- Ja, du kan fint være medlem<br />
uten å tilhøre en lokalgruppe.<br />
26 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
2011 - På Halloween gjekk vi på ”Trick or Treaty” til Trond Giske.<br />
Det starta med ein sykkeltur, bruker vi å seie<br />
i Changemaker. Nokre engasjerte ungdommar<br />
sykla frå Nordkapp til Kapp det gode håp i<br />
Sør-Afrika for å vise at fattigdommen berre er<br />
ein sykkeltur unna. Og gjennom tjue år har vi<br />
jammen fått vist at fattigdom og urettferd ikkje<br />
er fjerne greier, men noko vi i rike Noreg har<br />
ansvar for, og noko vi kan forandre årsakene<br />
til.<br />
Frå den spede starten i 1992, formelt som<br />
eit innsamlingsprosjekt i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>, har<br />
Changemaker vakse og utvikla seg frå sykkeltur<br />
og ungdomsrørsle til å bli ein stor ungdomsorganisasjon<br />
som forandrar verda gong etter<br />
gong.<br />
Vi har bygd enorme isoporgevær og bretta<br />
fredsduer, drassa rundt på skitne skip og vaska<br />
2003 - Aksjon med biskopen som skapte furore<br />
utafor Nidarosdomen.<br />
CHANGEmAKEr20 År<br />
TeKST: vegard Troøyen foseide FOTO: Changemaker<br />
finansdepartementet, budd i slumhytter og<br />
fontener, kledd oss ut som diktatorar og soldatar,<br />
dansa gjennom gatene og gått i oljedrøymande<br />
søvngjengartog og mykje, mykje meir. Vi har fått<br />
titusenvis av menneske til å støtte krava våre.<br />
Vi har arrangert Sør-Nord-Utviklingsseminar<br />
(leirane våre der hundrevis kvart år blir<br />
engasjerte Changemakerar). Vi har òg vore på<br />
Stortinget, i departementa, på debattar, høyr-<br />
ingar og seminar, og gjennom alt dette overbevist<br />
beslutningstakarar om å forandre grunnleggande<br />
årsaker til fattigdom og urettferd.<br />
Vi har forandra verda. Og vi har hatt det gøy<br />
medan vi har gjort det. Men verda er enno ikkje<br />
heilt rettferdig, og mektige beslutningstakarar<br />
er framleis heilt ute og syklar – så vi får halde<br />
fram med forandringa litt til.<br />
Changemaker er <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og<br />
urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så<br />
for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong>. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000<br />
medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i<br />
andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen Rotevatn er leder i Changemaker. www.changemaker.no
1997 - Kampanje mot kommersialiseringa. Kan jo ikkje kjøpe alt.<br />
2006 - Ei lokalgruppe budde i ei fontene ein dag<br />
- som klimaflyktningar.<br />
1997 - Changemakerar budde i<br />
slumhytter utafor Kyrkjemøtet.<br />
2000 - storfint besøk på aksjon for<br />
Changemakeren sindre.<br />
2010 - Changemakerar klare for klimatoppmøte i<br />
Cancún i Mexico.<br />
2011 - Akrobatisk aksjon for rettferdig<br />
handelspolitikk.<br />
2003 - Diktatorgjeld på dagsordenen<br />
ved at folk kunne kle seg ut rart.<br />
bLI medLem I<br />
CHangemaker!<br />
Det kostar kun 50 kroner<br />
å bli med og forandre verda.<br />
For deg mellom 13 og 30 år.<br />
www.changemaker.no<br />
»<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 27
2007 - Kronprinsparet får vite kor urettferdig hjernetjuveri er.<br />
1994 - Syklistane frå Kapp-til-Kapp-turen.<br />
ANNoNsE<br />
28 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
1998 - Aksjon utafor Hydros hovudkontor mot gruveinvesteringar som var skadeleg for urfolk.<br />
2010 - langt oljeavhengig opptog på Karl Johan.<br />
2009 - Typisk norsk å tene pengar på krig, sa vi.
Khulud Khamis (t.v) jobber som<br />
koordinator i den israelske<br />
kvinneorganisasjonen Isha<br />
L’Isha. Nylig var hun i Norge<br />
sammen med kollega Hannah<br />
safran.<br />
FOtO:<br />
Ingvild Dahle/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
faktaboks<br />
Isha l’Isha (Kvinne til kvinne)<br />
feministisk grasrotorganisasjon<br />
i Israel, en av de ledende<br />
stemmene for kvinners rettigheter i<br />
landet, og en av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s<br />
partnerorganisasjoner i midtøsten.<br />
Arbeider for å fremme statusen<br />
og rettighetene til kvinner og jenter i<br />
Israel, og for å fremme fred, sikkerhet<br />
og sosio-økonomisk rettferdighet.<br />
lanserte 6. juni en ny sikkerhetsindeks<br />
i samarbeid med 5<br />
andre organisasjoner knyttet til fNs<br />
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om<br />
kvinner, fred og sikkerhet.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> støtter prosjektet<br />
med indeksen og Isha l’Isha<br />
administrer det.<br />
http://www.isha.org.il/<br />
KVINNerS SIKKerHeT<br />
mÅ oPP oG frAm<br />
– vi lever i et mannsdominert og militaristisk samfunn<br />
der ingen snakker om menneskelig sikkerhet, samtidig<br />
som svært mange kvinner lever i frykt for offentlig<br />
diskriminering og vold, sier Khulud Khamis.<br />
Khulud Khamis kommer fra Israel, fra<br />
en virkelighet der sikkerhet defineres<br />
ut fra et militaristisk perspektiv, og<br />
hvor kvinner og deres stemmer holdes<br />
utenfor i prosesser knyttet til fred og sikkerhet.<br />
Khamis er palestinsk israeler, og sammen<br />
med jødisk-israelske Hannah Safran besøkte<br />
hun nylig Norge. De to kvinnene er gode venner,<br />
og arbeider sammen i kvinneorganisasjonen<br />
Isha L’Isha, en av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s partnere<br />
i Midtøsten. Latteren sitter løst og smilene<br />
mellom kvinnene er varme. Men når de forteller<br />
om hvordan det er å være kvinne i dagens<br />
Israel, preges de av alvor:<br />
– Tenk deg at du bodde et sted hvor det ikke<br />
fantes noe strengt reglement knyttet til våpenhold,<br />
og at uansett hvor du ferdes, så du våpen.<br />
Ville du følt deg trygg eller utrygg?<br />
Khamis fortsetter: – Våpen finnes overalt,<br />
men våpen fremmer ikke sikkerhet. Tvert imot.<br />
Vi trenger den type sikkerhet som gjør at vi<br />
slipper å være redde for å bli voldtatt, eller vite<br />
at vi ikke mister jobben. Det rådende perspektivet<br />
på sikkerhet involverer ikke et kjønnsperspektiv,<br />
og kvinners sikkerhet blir ikke tatt på<br />
alvor. Det er et stort problem.<br />
redefInerer begrePeT sIkkerHeT<br />
Virkeligheten for svært mange kvinner i Israel<br />
er preget av frykt og usikkerhet. Mange opplever<br />
offentlig diskriminering, vold og økonomisk<br />
urettferdighet, og særlig gjelder dette marginaliserte<br />
grupper som palestinske kvinner, som<br />
opplever at de ikke er ønsket i samfunnet og<br />
har vanskeligheter med å få jobb.<br />
Isha L’Isha jobber sammen med fem andre<br />
organisasjoner for å redefinere begrepet sikkerhet<br />
i det israelske samfunnet. Det gjør de<br />
gjennom å lansere en ny sikkerhetsindeks, et<br />
TeKST: Ingvild Dahle<br />
akTueLT IsrAEl<br />
verktøy som identifiserer hvilke elementer som<br />
bidrar til at kvinner føler trygghet og sikkerhet,<br />
og hva som undergraver det, og hvordan<br />
kvinners sikkerhet påvirkes av etnisk bakgrunn,<br />
helse og utdanning. Målet er å fremme kvinnelig<br />
beskyttelse og deltakelse i det sivile samfunn.<br />
Ingen god uTvIkLIng<br />
Ifølge indeksen opplever 27 prosent av jødiske<br />
kvinner i Israel så å si kontinuerlig frykt<br />
og usikkerhet i hverdagen, mens tallet er 31<br />
prosent for palestinske kvinner og hele 43<br />
prosent for russiske immigranter.<br />
Indeksen viser at jødiske og palestinske<br />
kvinner i Israel deler mye av den samme frykten:<br />
frykt for å bli angrepet i en mørk gate, seksuell<br />
vold og frykt for krig, bomber og terrorangrep.<br />
Men der palestinsk-israelske kvinner er mest<br />
redde for å miste sitt hjem og frykter å bli arrestert,<br />
er jødisk-israelske kvinner mest redde for<br />
at noe skal skje med deres kjære og frykter<br />
økonomiske problemer.<br />
Funnene Isha L’Isha og samarbeidsorganisasjonene<br />
har gjort understreker at det militaristiske<br />
perspektivet på sikkerhet ikke bidrar<br />
til økt sikkerhet. Det er ikke minst et behov<br />
for åpent å diskutere elementene som fører til<br />
usikkerhet for å kunne endre dagens situasjon.<br />
banebryTende arbeId<br />
Kvinnene i Isha L’Isha kjemper for sakene<br />
som få andre kjemper for. Å etablere et kvinneperspektiv<br />
i et mannsdominert samfunn er<br />
krevende. Hva er det som gir dem håp og styrke<br />
til å ta kampen?<br />
– Vennskap. Solidaritet. Når du ser urettferdighet<br />
rett utenfor ditt eget stuevindu, er det<br />
din plikt å gjøre noe med det. Det moralske<br />
ansvaret driver oss framover, sier Khamis.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 29
akTueLT vINN EN Tur TIl BrAsIl<br />
30 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
vInn<br />
Tur TIL<br />
brasIL!<br />
VANT TUr TIl TANzANIA<br />
vinnerne av fjorårets konkurranse besøkte i februar flere av<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s prosjekter i Tanzania. – vi har hatt det<br />
helt fantastisk!, var tilbakemeldingen etter endt tur.<br />
marit fiske fjalestad leste om konkurransen i <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong>-<strong>magasinet</strong> for ett år siden. Hun og venninnene<br />
Ida ohr og marthe Dolmen samlet på en må<strong>ned</strong> inn hele<br />
2366 underskrifter, og vant fortjent konkurransen.<br />
Hva fikk dere til å danne lag og bli med?<br />
– vi kjedet oss og drømte om å reise. Å dra til Tanzania hørtes<br />
jo fantastisk kult ut, så vi bestemte oss for å danne et lag.<br />
men vi trodde sannsynligheten for at vi ville vinne var svært<br />
liten, sier marit.<br />
Hva var taktikken for å vinne?<br />
– vi begynte med å samle inn underskrifter på skolen. men<br />
vi innså raskt at det ikke var nok å samle underskrifter ”face<br />
to face”. vi begynte derfor å bruke facebook og Twitter for<br />
å sanke stemmer. vi fikk familie og venner, venners venner<br />
og venner av disse igjen til å spre det videre. Til slutt gikk<br />
vi til lokalavisa, sier marit. Der informerte de om <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong>s arbeid i Tanzania og oppfordret folk til å stemme<br />
fram deres lag.<br />
– Det var en veldig nerve-<br />
pirrende prosess, og vi klarte ikke<br />
å slappe av før vi vant, skyter lagkamerat<br />
Ida inn.<br />
Hvordan reagerte du da du fikk vite<br />
at ditt lag hadde vunnet?<br />
– Jeg trodde først det var tull.<br />
men jeg ble selvfølgelig svært<br />
glad og veldig spent da jeg<br />
skjønte det, sier marit.<br />
Hvordan var reisen?<br />
– Turen var helt fantastisk. Jeg<br />
ble kjent med et land og en kultur<br />
som jeg aldri har sett lignende<br />
til. Det var nydelig natur,<br />
vakre mennesker og morsomme<br />
dyr. <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
la opp til et program<br />
som var lærerikt,<br />
spennende og morsomt.<br />
Det er en tur jeg sent vil<br />
glemme.
Har du norges mesT engasjerTe venner?<br />
Konkurransen går ut på å få så mange personer som mulig til å bli med<br />
i <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s kampanjenettverk (se faktaboks). Alt du trenger å<br />
gjøre er å opprette et lag sammen med to venner. det laget som får flest<br />
folk til å bli med på å gjøre fattigdom til historie ved å bli med i kampanjenettverket,<br />
vinner.<br />
30. september 2012 kåres Norges mest engasjerte venner. Premien<br />
er en reise for hele laget til Brasil sammen med representanter fra<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>.<br />
delta i konkurransen og vinn en eventyrlig og annerledes opplevelse<br />
som du vil huske resten av livet!<br />
Faktaboks:<br />
KoNKurrANsEN:<br />
laget som samler flest underskrifter for å gjøre fattigdom til<br />
historie, vinner en reise til Brasil. I tillegg trekkes et tilfeldig lag.<br />
Hver underskrift utgjør et lodd. Jo flere underskrifter, desto<br />
større sjanse for å vinne!<br />
De som gir sin underskrift vil 4-5 ganger i året motta tilbud om<br />
å skrive under på viktige underskriftskampanjer.<br />
om BrAsIl:<br />
vakre strender, regnskog, samba og karneval er bare noe av det<br />
latin-Amerikas største land har å by på. Ingen andre land i verden<br />
har så stort biologisk mangfold som Brasil. I tillegg er Brasil et<br />
land rikt på naturressurser. landet har en raskt voksende økonomi,<br />
og eksporterer blant annet biler, elektrisk utstyr, kaffe, biff og<br />
sko. Til tross for at Brasil er verdens sjette største økonomi, lever<br />
21,7% av befolkningen på 190 millioner under fattigdomsgrensen.<br />
De sosiale ulikhetene i landet er blant de største i verden.<br />
I Brasil jobber <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> blant annet med å gi mennesker<br />
tilgang til ren energi, bidra til økonomisk rettferdighet og bekjempe<br />
vold og gi ungdom reelle framtidsperspektiver. På reisen med<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> vil dere få en unik mulighet til å se hvordan vi<br />
jobber gjennom lokale partnere og besøke noen av våre prosjekter.<br />
Har du norges<br />
mesT engasjerTe<br />
venner?<br />
www.konkurranse.kirkensnodhjelp.no<br />
FOTO: Heidi B.Bye/<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 31
Tema KIrKENs NØDHJElPs fAsTEAKsJoN<br />
Tusen takk!<br />
fakta om kirkens nødhjelps fasteaksjon 2012<br />
25.–27.mars ble årets fasteaksjon gjennomført.<br />
1.200 menigheter arrangerte aksjon.<br />
40.000 bøssebærere deltok.<br />
30.000 underskrifter med krav om at norske selskaper ikke skal snyte på skatten i fattige land blir overlevert finansminister sigbjørn Johnsen.<br />
Innsamlingsresultatet er ikke klart, men vil overstige fjorårets 30,7 millioner.<br />
32 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
Kjære menighet! Takk for engasjementet som springer ut av tro, en tro som blir til<br />
handling. Fasteaksjonen er menighetenes aksjon. Dere gjennomfører en av landets<br />
største dugnader for rettferdighet. Vi er takknemlige og ydmyke når 40.000 går fra dør<br />
til dør, peker på urett og utfordrer til handling. Og vi er takknemlige og ydmyke i møte<br />
med alle dere som strekker dere langt for å gjennomføre aksjonen. Det koster litt ekstra.<br />
For noen koster det mye. Takk for alt dere har gitt.<br />
Kjære frivillig! Du som har arrangert, telt, kjørt, bakt, motivert. Tusen takk! Hvert sett<br />
med hender, hver time brukt; alt teller. At folk stiller opp og gir litt av seg selv, er sjelen<br />
i en dugnad. Vi er avhengige av mennesker som deg.<br />
Kjære bøssebærer! Det var 40.000 av dere. Tusen takk! Som bøssebærere går vi i tro.<br />
Troen på at det nytter, at handling kan skape forandring, at penger kan skape resultater.<br />
Og på at vi sammen kan avskaffe fattigdom og urettferdighet.<br />
Kjære giver! Takk for at du ga! Vi går mot et rekordhøyt innsamlingsresultat. I fjor samlet<br />
vi inn 30,7 millioner kroner. I år samlet vi inn mer. Med pengene skal vi vise våre med-<br />
mennesker at vi ikke svikter. At vi står sammen med dere gjennom krig, krise, katastrofe<br />
og konflikt. Vi skal støtte dere som frykter morgendagen. Du som kjemper for å overleve.<br />
Du som holdes <strong>ned</strong>e av maktmisbruk og urett og du som hver dag jobber hardt for<br />
fremtiden til deg selv og barna dine. Kjære medmenneske. Du er ikke alene.<br />
Kjære du som har signert skattekampanjen! Vi vet at med penger kan vi gjøre mye,<br />
men penger alene kan ikke utrydde fattigdom og urettferdighet. Vi trenger at modige<br />
politikere tar modige beslutninger til det beste for verdens fattige. Og modige politikere<br />
trenger et dytt fra deg og meg. Takk for at du tok utfordringen.<br />
Kjære alle sammen! Takk for at du var med på dugnad. Dere utgjør den kraft <strong>Kirkens</strong><br />
<strong>Nødhjelp</strong> er avhengig av for å kunne si til verden at vi gjør vårt beste for å forvalte vårt<br />
oppdrag om å gjøre verden til et bedre sted for flere.<br />
Vi kan si at vi var mange, og vi jobbet hardt.<br />
Det handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet.<br />
Cathrine Haugeli Halvorsen<br />
Prosjektleder for <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s fasteaksjon<br />
Sammen for en rettferdig verden
« detta får vi tell! »<br />
25. - 27. mars<br />
KIrKeNS NødHJelPS FASTeAKSJON 2012<br />
Nærmere 30 000 nordmenn har skrevet under på <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> og Changemakers kampanje for å stoppe<br />
skattesnyteri i utviklingsland. Kravet til finansminister Sigbjørn Johnsen var enkelt: ”Vi vil vite at ingen norske<br />
selskaper snyter på skatten i fattige land”. engasjementet har båret frukter: ”detta får vi tell”, sier finansministeren.<br />
Kampanjen startet 2011. etter stort engasjement fra menigheter og konstruktive samtaler med politikere, sa<br />
regjeringen i september at de vil intensivere kampanjen mot økonomisk kriminalitet.<br />
- Selv om det var positiv bevegelse i saken, vet vi at mektige nærligslivsinteresser er kritiske. Vi startet derfor en<br />
fanklubb for å heie Johnsen i mål, sier Markus Nilsen rotevatn, leder i Changemaker.<br />
Fanklubben møtte opp seks fredager på rad for å heie på finansministeren før statsråd på slottet. - Jeg er for land-forland-rapportering,<br />
og jeg er klar til å ta denne saken over målstreken, sa finansministeren til stor jubel fra fansen.<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong> og Changemaker følger saken nøye for å passe på at Johnsen ikke svikter fansen.<br />
jakten på<br />
gullbillettene<br />
Dørjakten var et initiativ for<br />
å gjøre bøssebæringen mer<br />
spennende og motivere og<br />
inspirere flere bøssebærere til å delta og å gå<br />
hele roden. Bak to tilfeldige dører i menighetens innsamlingsområde<br />
ble det derfor gjemt to gullbilletter. Disse måtte bøssebærerne finne<br />
dersom menigheten skulle kvalifisere seg til å være med i konkurransen.<br />
Den menigheten som hadde størst prosentvis økning i innsamlet beløp<br />
sammenlignet med fjoråret, vant en pizza- eller kinokveld for hele gjengen.<br />
vinnerne av dørjakten 2012<br />
I Oslo, Asker og Bærum:<br />
Oppsal menighet<br />
Jar menighet<br />
Østenstad menighet<br />
Ris menighet<br />
I Østfold og Akershus:<br />
Skjeberg menighet<br />
Aurskog menighet<br />
I Møre og Romsdal:<br />
Åse menighet (Spjelkavik)<br />
Kristiansund menighet<br />
I Trøndelag:<br />
Tempe menighet<br />
Geitastrand menighet<br />
Oppdal og Fagerhaug menighet<br />
Malvik menighet<br />
Namdalseid menighet<br />
I Agder og Telemark:<br />
Flekkerøy menighet<br />
Brevik menighet<br />
Vi gratulerer de heldige vinnerne<br />
og takker for den gode innsatsen!<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 33
norge rundT<br />
rist støvet: samler inn til sultrammede<br />
I Grenland har en gjeng ungdommer startet sin egen innsamlingsaksjon til<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s arbeid for de sultrammede i sahel-regionen i vest-<br />
Afrika. De mobiliserer med gruppa ”rist støvet” på facebook, og de har<br />
også inntatt gater og torg i skien og Porsgrunn med innsamlingsbøsser.<br />
målet for innsamlingen er to millioner kroner. Du kan støtte innsamlingen<br />
ved å sende sms med kodeord mAT vA til 2090 eller gå inn på<br />
www.minaksjon.kirkensnodhjelp.no. Der kan du også starte din egen<br />
innsamlingsaksjon!<br />
34 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
fra båt til båt for<br />
rettferdighet<br />
I Henningsvær ble en utfordring<br />
snudd til en mulighet på aksjonsdagen,<br />
som i år falt midt i lofotfisket.<br />
med havnen full av båter, valgte<br />
noen av konfirmantene å gå fra<br />
båt til båt for å samle inn penger i<br />
stedet for fra dør til dør.<br />
– Ned og opp leidere og over rekker<br />
fra båt til båt gikk det, forteller<br />
sokneprest Kristine sandmæl, som<br />
tok bilder av den noe utradisjonelle<br />
bøssebæringen. Den kreative og<br />
utradisjonelle innsamlingen gav<br />
utslag – det ble ny innsamlingsrekord<br />
i fiskeværet i lofoten i år.<br />
FOTO: Kristine sandmæl<br />
bygdefest på bruflat<br />
regionkonsulenten for Hedmark og oppland tilbringer alltid aksjonsdagen<br />
for <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s fasteaksjon i Et<strong>ned</strong>al i valdres. Der arrangerer<br />
Diakoniutvalget hvert år fest i bygdesenteret Bruflat som avslutning på<br />
fasteaksjonen. I år var det ca 70 fremmøtte fra 3 til 93 år. Det er 20 prosent<br />
av de 363 personene som bor der, forteller Kristin. De tolv konfirmantene<br />
på stedet kom med foreldre og søsken, og i tillegg hadde hver<br />
konfirmant invitert med seg noen naboer fra et bofellesskap for<br />
mennesker med psykisk utviklingshemning. – Det var god stemning. Det<br />
unike er at de får til et arrangement på tvers av generasjonene. Når<br />
konfirmanter og foreldre likevel er i kirka, koster det lite å bygge videre og<br />
la det bli en bygdefest med mat og inntrykk fra den verdensvide kirke og et<br />
møtested for alle grupper i bygda. og innsamlingsbeløpet økte med<br />
15 prosent, avslutter Kristin.<br />
Tomme skåler fylles med håp<br />
Det er ikke hver dag det selges betasuppe på soknestua, men 11. mars<br />
stilte konfirmanter og konfirmantforeldre opp på kirkekaffen etter<br />
gudstjenesten og solgte suppe i dertil eg<strong>ned</strong>e suppeskåler til inntekt for<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s fasteaksjon. Hver skål var unikt dekorert av konfirmantene<br />
på forhånd med såkalt decoupage-teknikk, og skålene hadde dermed<br />
hvert sitt særpreg.<br />
Ideen med skålene kommer fra usA hvor Empty Bowls har blitt en stor<br />
bevegelse (se emptybowls.net). Tanken er at ungdom produserer skåler<br />
som blir solgt med suppe til inntekt for et veldedig tiltak. Etterpå kan<br />
tomme skåler stå framme i stua, f eks i fastetida, som en påminnelse om<br />
verdens nød, eller som amerikanerne sier: ”As our bowls are filled, let us<br />
remember those that remain empty.” Her spiser konfirmantene Ada Terese<br />
Ervik og Ingrid stav suppe fra eksklusive skåler.
konsert i kilden<br />
Konserthuset Kilden i Kristiansand var fylt til randen da 300 barn sto på<br />
scenen for å synge og danse for fred, håp og rettferdighet. Konserten var<br />
del av <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s fasteaksjon 2012, og hadde besøk av prominente<br />
gjester som Petter skauen og Guatemalas ambassadør til Norge, Juan león.<br />
matgilde<br />
9. juni ble det arrangert matgilde mot<br />
Hungersnød flere plasser i landet. Noen<br />
steder for andre år på rad. På kick-off-<br />
arrangementet i Ås kom det inn 5500 kroner<br />
som vil gå til <strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>s katastrofeinnsats<br />
i vest-Afrika. Initiativtakerne Even<br />
Nord og Elias Gautefall er engasjert i to av<br />
vår tids største utfordringer; klimaødeleggelser<br />
og fattigdom. I en verden hvor det<br />
egentlig er nok mat til alle hjelper disse<br />
arrangementene med å sette lys på begge<br />
utfordringene samtidig.<br />
Ivrig bøssebærer i skien<br />
Geir ove Nerissen, konfirmant i Borgestad kirke<br />
i skien, har som tusenvis av andre konfirmanter<br />
gått sin runde med innsamlingsbøsse for fasteaksjonen.<br />
Det som skiller ham ut fra mengden<br />
er at han har beveget seg rundt fra dør til dør i sin<br />
motoriserte rullestol. Til tross for et såkalt multihandicap<br />
har Geir ove villet ta sin runde som de<br />
andre konfirmantene.<br />
– Alle dører på roden ble nådd, sier moren sølvi<br />
Nerissen, som i likhet med mange andre foreldre<br />
har assistert sine konfirmanter på runden sin.<br />
– men ikke alle er hjemme når vi kommer. slik er det. men begge var enige<br />
om at det hadde vært en god og fin opplevelse.<br />
Hvordan var det å komme fram med rullestol?<br />
– stort sett bra. Da er det vanskeligere å komme inn i kirkene rundt omkring.<br />
I skien er Nenset kirke best tilrettelagt for rullestol, men de andre<br />
kirkene er det vanskeligere å komme inn i.<br />
FOTO: Yngvild Holtet reiersen.<br />
Andakt<br />
Hva vIL du jeg skaL gjøre for deg?<br />
Bartimeus har krysset min vei flere ganger de siste ukene.<br />
Han som var blind, og satt langs veien og tigget. Tilsidesatt, utstøtt,<br />
oversett. Han fikk høre at Jesus gikk forbi, og satte i å rope:<br />
Jesus, forbarm deg over meg!<br />
Tolv tårnagenter i sagene kirke i oslo kikker litt forskrekket opp på trosopplæreren<br />
når hun etterligner Bartimeus. De snakker om gudstjenesten<br />
de skal være med på neste dag, der ropet til Bartimeus skal gjentas,<br />
slik det gjentas i nesten hver gudstjeneste: Kyrie eleison! forbarm deg!<br />
Der dukker han opp, Bartimeus, en vanlig vårlørdag på sagene.<br />
Han må ha hatt tæl. Han ropte så ikke bare Jesus hørte, men også en<br />
hel bråte av andre. De ba ham om å gi seg, holde munn, slutte å tro at<br />
han hadde noen rett til å bli hørt. men Bartimeus lot seg ikke hysje bort.<br />
Han ropte enda høyere, sto på kravene, gjorde det klart at her var det<br />
noe som ikke var som det skulle.<br />
På slottsbakken står en gjeng Changemakere og lager lyd slik at finansminister<br />
sigbjørn Johnsen skal høre dem. Høre om urettferdigheten,<br />
høre om det som ikke er som det skal: selskap som snyter på skatten,<br />
fattige mennesker som ikke blir hørt.<br />
Bartimeus hadde likt seg her, tenker jeg.<br />
Kristine Hofseth Hovland<br />
Prosjektleder for Global Info i Norges Kristne råd<br />
Jesus stanset. Han var på vei til Jerusalem, på vei til sin død. Han hadde<br />
sikkert mange andre tanker i hodet. Noen vers tidligere står det at de<br />
som fulgte med Jesus var oppskakete og redde. De hadde i hvert fall<br />
ikke oppmerksomhet å gi til en ropende tigger i grøftekanten.<br />
men Jesus stopper opp. Tar seg tid. lytter.<br />
På et leirsted utenfor fredrikstad er en gjeng unge, kristne ledere samlet<br />
til unges rådsmøte med tema «Jesus som leder». Jesu møte med<br />
Bartimeus løftes fram. På vei til en kjempeviktig avtale, stopper Jesus<br />
opp. sporer av, kan det se ut som. men for Jesus er dette kanskje like<br />
mye å spore på. Å bekrefte det han har snakket om tidligere: at evangeliet<br />
skal forkynnes for de fattige, for dem som er helt overlatt til andre. for<br />
slike som Bartimeus.<br />
så spør Jesus: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?<br />
Han vet det vel godt. men han spør, lar Bartimeus sette ord på det. lar<br />
ham definere selv hva han trenger. oppreisningen og bekreftelsen som<br />
Bartimeus får oppleve, handler like mye om at han blir sett som at han<br />
får se.<br />
Bartimeus fulgte så Jesus på veien. Han er en god følgesvenn i dag<br />
også. ropet hans gir ekko fortsatt: Kyrie eleison! Et rop som bærer i<br />
seg sannheten om urettferdighet – og troen på at forandring kan skje.<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 35
annonser<br />
36 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 37
annonser<br />
38 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 39
annonser<br />
A U T O R I S E R T R Ø R L E G G E R<br />
5430 Bremnes<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
40 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012<br />
<br />
<br />
Knut Farestveit<br />
rør & sveis
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 41
annonser<br />
42 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 43
annonser<br />
44 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012 | 45
annonser<br />
Besøk oss på: www.svithun-elektro.no<br />
46 | kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03/2012
Vann og kraft gir håp i afghanistan<br />
E-CO støtter vannkraftprosjekter<br />
i Afghanistan i samarbeid med<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>. Når vi skal<br />
hjelpe er det naturlig å ta utgangspunkt<br />
i det vi kan best: vann og<br />
kraft.<br />
Med vår kompetanse og erfaring<br />
kan vi dermed hjelpe mange familier<br />
i Afghanistan til et bedre liv.<br />
Ren kraft. Ren verdiskaping.<br />
www.e-co.no<br />
kirkeNs <strong>Nødhjelp</strong>-magasiNet – 03 /2012 | 47
Bli fastgiver<br />
og støtt<br />
hverdagsheltene!<br />
dr. rosiane Simone<br />
Redder liv etter jordskjelvet,<br />
Port-au-Prince, Haiti<br />
laba Kamana Går til formålet<br />
studerer juss for å hjelpe voldtatte<br />
kvinner, DR Kongo Administrasjon<br />
B-postabonnement<br />
Returadresse:<br />
<strong>Kirkens</strong> <strong>Nødhjelp</strong>-<strong>magasinet</strong><br />
Postboks 7100 st. Olavs plass,<br />
N-0130 Oslo<br />
ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake<br />
til avsenderen med opplysning om den nye adressen.<br />
send en e-post til giver@nca.no<br />
Registrer deg på www.kirkensnødhjelp.no/hverdagshelter<br />
send sMs med kodeord KNGIVeR og ditt navn og adresse til 1980<br />
Ring vårt servicesenter på tlf. 22 09 27 00<br />
leïnabou Abdoulaye<br />
Gir fattige landsbyer ren solenergi<br />
i tassakane, Mali<br />
dr. denis Mukwege<br />
Behandler voldtatte kvinner,<br />
Bukavu, DR Kongo<br />
Bestemor Peris<br />
Dyrker miljøvennlig biodiesel-<br />
plante, Mpeketoni, Kenya<br />
Tom Mboya<br />
Driver slumradio for fred,<br />
Nairobi, Kenya<br />
Fineli Mwinuka<br />
Investerer i barnebarnas<br />
fremtid,<br />
tanzania<br />
som fastgiver støtter du hverdagshelter slik at de kan redde liv<br />
og gjøre en forskjell for mange.<br />
slik bruker vi pengene:<br />
Kilde: Årsregnskap 2011<br />
Går til formålet Går til formålet<br />
Administrasjon Administrasjon<br />
Anskaffelse Anskaffelse av midler av midler<br />
Går til formålet<br />
Administrasjon<br />
Anskaffelse Anskaffelse av midler av midler<br />
Går til Går formålet til formålet 91,1 % 91,1 %<br />
Administrasjon 5,3 % 5,3 %<br />
Anskaffelse Anskaffelse av midler av midler 3,6 % 3,6 %<br />
slik jobber vi:<br />
Langsiktig Langsiktig utvikling utvikling<br />
<strong>Nødhjelp</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Beslutningspåvikning<br />
Langsiktig Langsiktig utvikling utvikling<br />
<strong>Nødhjelp</strong> <strong>Nødhjelp</strong><br />
Beslutningspåvirkning<br />
Langsiktig Langsiktig utvikling utvikling 64,9 % 64,9 %<br />
<strong>Nødhjelp</strong> <strong>Nødhjelp</strong> 24,3 % 24,3 %<br />
Beslutningspåvirkning 10,8 % 10,8 %<br />
telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, www.kirkensnødhjelp.no<br />
dr. Sukam Jaipipak<br />
spilte HIV-positiv for å bekjempe<br />
fordommer, Mae sai, thailand<br />
Sulekha Abdikadr Adan<br />
Redder sultrammede som<br />
nødhjelpskoordinator.