Gullkorn fra bedehusland - Menigheten Passion
Gullkorn fra bedehusland - Menigheten Passion
Gullkorn fra bedehusland - Menigheten Passion
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
side 5.<br />
I nødens stund...<br />
En norsk båt i utenriksfart under krigen var i skikkelig havsnød, og det ble holdt rådslangningsmøte<br />
blant mannskapet der alle har preg av stundens alvor. - Jeg synes vi skal<br />
gjøre noe kristelig, jeg, gutter! sa kokken. Så sendte de rundt ei lue og tok opp kollekt.<br />
Hjertelig til stede!<br />
Vi pleide å synge og vitne i byens fengsel, der de innsatte fikk komme ut i korridoren.<br />
En gang ble det riktig trangt om plassen i den smale korridoren, og vår musikkleder ble så<br />
inspirert over dette synet at han kom til å si: - Det er så hyggelig å se så mange her!<br />
Knute på tungen...<br />
1) Selv talte jeg en gang i min ungdom, og kom ikke utenom å si: "til hott og spån." Noen<br />
har vel også snakket om "heder og jødningen" eller at vi skal kunne "tråkke på skorper og<br />
slangioner."<br />
2) En prest skulle lese dagens tekst <strong>fra</strong> "evangelusken Likas, det verste først".<br />
Kollekten...<br />
I mangel av en passende kollektkurv, sendte predikanten rundt hatten sin, for å ta opp<br />
kollekten. Etter en runde i benkene kom hatten tilbake, uten en eneste krone. Han trykket<br />
hatten inn til seg, tittet opp, og sa: "Takk Herre, at jeg i alle fall fikk igjen hatten."<br />
Ånden er villig...<br />
En ung og ivrig pinsebroder reiste seg på vitnemøtet for å sitere bibelordet: "Ånden er<br />
villig, men kjødet er skrøpelig". I farten kom han litt skjevt ut da han siterte ordet på følgende<br />
måte: - Ånden er skrøplig, men kjødet er villig..., men skjønte straks på reaksjonen i<br />
salen at noe var galt, så han forsatte: - Nei, jeg mener Ånden er villig, men kjødet er... Han<br />
stanset på nytt og stirret <strong>fra</strong>mfor seg mens han lette fortvilet etter ordene. Plutselig lyste han<br />
opp, slo ut med begge armene og ropte gledesstrålende: - Pris skje Gud! Det er like godt<br />
begge deler!<br />
Eplekringen...<br />
Det fortelles om en pinseorginal i Telemark som hadde en stor eplehage. Og når høsten<br />
kom, ble han av og til plaget av gjenger <strong>fra</strong> bygda som forsynte seg av frukten hans. En<br />
gang han grep tyvene på fersk gjerning, ble han utsatt for et kraftig motangrep der guttene<br />
kastet epler i rent selvforsvar. Men pinsebroderen lot seg slettes ikke stoppe med det. Han<br />
løp <strong>fra</strong>m mot guttene idet han ropte: - Dere kommer mot meg med Åkerø og Gravensten,<br />
men jeg kommer mot dere i Herren Sebaots navn!<br />
Enkelt kirkebilde...<br />
En mann kom til kautokeino og ville gjerne orientere seg i bygdas kirkebilde. I praten<br />
med en av de innfødte, spurte han om det er mange kristne her på stedet. Den andre svarte<br />
kontat: "Ja, alle er kristne her, - ja bortsett <strong>fra</strong> noen få pinsevenner.