Gifte,skilsmisse og gjengifte - Menigheten Passion

Ekteskapets grunnvoll i lys av Guds ord
Begrepet gifte seg , skille seg, eller det å gifte seg igjen.
På grunn av behovet i tiden, dagens forhold og menighetens posisjon, er det veldig
viktiig at vi tar for oss temaet ekteskap, skilsmisse og gjengifte. Dette er det største problemet
menneskelige relasjoner har. Skilsmisse og gjengifte har blitt et nasjonalt anliggende.
Skilsmisse fører med seg mye elendighet, slik som psykiske lidelser, sammenbrudd
selvmordforsøk og store sorger. Derfor står det i Mal.2.kap.14-16.v. at Gud hater skilsmisse
for Gud er god, og han elsker oss og ønsker at vi skal ha det godt, for han vet hvilket hjertesorger
skilmisse gir to mennesker. Menighetene har dømt skilte og omgiftede mennesker og
har plasert dem som andre klasse kristne, eller som om de hadde gjort den utilgivelige
synden. Egentlig skulle de ha Kristi sinnelag å være full av nåde og tilgivelse.
Et ekteskap som består av frelste personer bør basere sitt ekteskap på Guds ord, men
dessverre finnes ektepar som tar utrolig lett på sitt sammenliv, neste slik, "det som kommer
lett, går lett," slikt blir ikke forsvart hverken i menneskelig forstand eller i bibelens ord, da det
er mangel på innvielse og slappe holdninger, da ekteskapet er hellig for Gud og er innstiftet
av Gud med åndelige forordninger som grunnlag.
Også menigheter har fått slike holdninger blandt ledere og hvem som helst kristen, og i
noen andre sammenheng er menighetene for strenge, så nå er det på tide og undersøke
hva som står i Guds ord. Det er lett å bli forvirret, når en prøver og tolke det Paulus sa i
1 kor.7.kap. og mot det Jesus sa i Matt.19.kap. Det virket som om Paulus motsier Jesus ved
å tillate et "unntak" som Jesus ikke gikk god for. Det var kun etter at det viste seg noen
situasjoner fra det virkelige livet, som en måtte finne ut av denne tilsynelatende motsigelsen.
Det er et tillfelle som skjedde i en menighet, en ung mann i tjueårene, som gikk bort og
giftet seg, og den kvinnen som han giftet seg med var prostituert, og mange ble forskrekket
over hvem han giftet seg med.
På grunn av hans skjermende liv i menigheten og sitt hjem, var han veldig naiv. Denne
kvinnen klistret seg bare på ham fordi hun mente hans familienavn ville gi henne litt prestige.
De var gift i fire-fem år. Gjennom disse årene baktalte nesten alle denne mannen og
lo av ham, fordi kvinnen forsatte med å treffe andre menn. Og i hans uskyld virket det ikke
som om han merket at noe var galt. Til slutt forlot hun byen. Hun rømte av gårde med en av
de mennene hun pleide å møte mens hun var gift med den unge mannen.
Ingen hørte noen gang fra henne igjen. Mannens hjerte var knust. Han gråt og gråt.
Derfor begynte folk som kjente ham og som hadde ledd av ham tidligere, fått medlidenhet
med ham, de trøstet ham, og fortalte ham om hva hans kone hadde gjort. Han svarte og sa
at han nesten ikke kunne tro noe slikt, og han sa videre: "Jeg var rett og slett for naiv. Jeg
skjønte ingenting."
Etter at han skilte seg, ble han frelst i en fullevangelisk forsamling i byen. Ifølge undervisningen
i denne menigheten kunne han som er en skilt person ikke gifte seg igjen, nå som
han var en kristen. Dersom han hadde giftet seg om igjen før han ble frelst, hadde denne
menigheten akseptert ham som gjengiftet. Denne mannen var ikke døpt i Den Hellige Ånd,
han talte ikke i tunger. Men han var frelst og gikk i denne fullevangeliske forsamlingen. Det
var han som spilte piano i menigheten. I mellomtiden flyttet en bestemt kvinne, hans ungdomkjæreste,
tilbake til byen. Hun hadde aldri giftet seg. Noen inviterte henne til å komme til
denne menigheten, og hun ble frelst der.
Kvinnen fant også ut at hun bare hadde vært et menighetsmedlem. Hun hadde aldri blitt
født på ny. Så hun ble frelst. Hun var også musiker. Hun spilte litt piano, og han spilte litt
piano. De byttet på. Det vat alt vi hadde i forsamling der av instrumenter. De begynte å
arbeide sammen og tilbrakte tid sammen.
De begynte å arbeide sammen og tilbrakte tid sammen. Det ble nytt liv i deres ungdomsforelskelse.
Uten å tenke på at det var noe spesielt, gikk de til deres pastor og spurte om

Side 2.
han kunne vie dem. Han sa: "Å nei! Dere kan ikke gifte dere. Begge vil gå fortapt!"
Etter en tid så skjedde det at pastoren som var i mot at de giftet seg reiste, og en annen
pastor kom i hans sted. Det tok flere uker fra den tidligere pastoren reiste, til den nye pastoren
kom. Det var gjestepredikanter som preket disse ukene.
I denne perioden reiste paret bort og giftet seg. Da den nye pastoren kom, visste han
ingenting om dette paret. Så de forsatte med å spille piano og de forsatte å undervise på
søndager. De gjorde aldri noen fortred. De bare forsatte med sitt arbeid i menigheten. Den
nye pastoren ble der en tid, men så kalte Gud ham til å reise videre.
Den tidligere pastoren ble spurt om å komme tilbake som pastor, og han takket ja. På
den tiden så fikk han høre at disse to hadde giftet seg. Og han tenkte med seg selv
menigheten er bare noen få år gammel, og for å unngå å skape konflikt kommer jeg ikke til
å gjøre noe med det.
Han trodde det gjengifte paret hadde gjort feil, og at de ville gå til helvete når de døde.
Men han ville ikke forårsake splittelse i menigheten. En dag i et møte sitter pastoren med et
bekymret utrykk i ansiktet, og det var tydelig at noe plaget ham. Da var det noe som spurte
han: "Hva er det som plager deg!" "Vel sa han, jeg forstår det ikke" det ble svart tilbake:
"Hva er det du ikke forstår?" Han sa: "Husker du det paret i menigheten min som giftet seg
selv om han var skilt?
Han var skilt, men hun hadde aldri vært gift. Så giftet de seg med hverandre. Jeg lot det
forbigå i stillhet, for jeg ønsket ikke å dele menigheten i to" "Vel" forsatte han, "dette paret
var på et vekkelsesmøte og begge ble døpt i Den Hellige Ånd selv om de lever i hor!"
"Hvorfor døper Gud dem med Den Hellige Ånd når de lever i hor?" Han prøvde og forstå
det.
En annen historie handler om en pastor som var en evangeliets tjener, satt alene igjen
med ansvaret for fem barn etter at hans kone reiste fra ham med en annen mann. Hun hadde
gjort det to ganger før. og begge gangene tok han henne tilbake. Jeg tror bare han
gjorde det for barnas skyld. Men til slutt dro hun uten å ville komme tilbake. Så denne pastoren
satt tilbake med fem barn.
Det eldste barnet var rundt tolv år, og det yngste var omtrent atten månder gammelt. Så
lenge han ikke giftet seg igjen, ville hans trossamfunn akseptere ham, og han ville kunne
forsette som pastor. Men en mann som er mellom 35 og 40 år, med fem barn, trenger en
kone.
Barna trenger en mor. Så han giftet seg igjen. Og fordi han gjorde det, ble han tvunget til
å gi opp sin stilling som pastor. Han var med i et fullevangelisk trossamfunn, men han måtte
gi fra seg linsensen. Han ble ikke lenger regnet som en av "brødrene".
Hva skulle mannen gjøre? Gud hadde kalt ham til å forkynne. Vel, han begynte å holde
møter i et auditorium på en ungdomsskole. Folk begynte å komme, og det varte ikke lenge
før det kom hundrevis av mennesker. Det tok ikke lang tid før han hadde en av de største
menighetene i den byen. De fleste fullevangeliske predikantene kritiserte ham. De sa:
"Hvordan kan Gud velsigne ham? Han lever i hor!"
Og kritisere en som Gud bruker går bare utover den som kritiserer. For det er synlig det
som Gud bruker, uansett hva vi skulle mene om hvordan personen lever. Så støtter Gud
denne personen. Et ord ifra bibelen om denne sak er fra Rom.14.kap.4.v. Hvem er du som
dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin herre; dog, han skal bli stående; for
Herren er mektig til å holde ham oppe.
Nå er det på tide å studere Guds ord i dette emne, men først så dukket det opp den
tredje situasjonen. Denne situasjon her kan virkelig få oss til å søke i ordet, for å få svar
på hva som er galt eller riktig. Dette gjaldt en pastors søster opplevelse, hennes mann forlot
henne,. pastoren hadde snakket med ham, som var hans svoger. Pastoren sier om sin
svoger. "Jeg visste selvfølgelig at han sprang rundt med andre damer, gamblet og drakk og
slike ting. Men han hadde en familie å ta seg av." Så etter at han forlot pastorens søster for

Side 3.
en annen kvinne, prekte pastoren i en menighet. Da Herren talte til ham om og oppsøke sin
svoger for å advare ham og få ham på andre tanker og hjem igjen. Pastoren tok sin bil og
kjørte femti mil. Det fantes ikke motorveier der han kjørte, han kjørte hele natten før han fant
ham.
Han var en selger. Da han kom ut fra et sted hvor han hadde gjort forretninger, snakket
pastoren til ham og sa: "Doc, jeg vil snakke med deg." Han snakket vennlig til ham, med
tårer i øynene. "Herren sendte meg ned hit. Han talte til meg." Han begynte å gråte. Han
gråt mer enn pastoren gjorde. Tårene strømmet ut fra øynene hans lik vann strømmer ut fra
en fontene. Han sa: "Jeg tror deg, for jeg kjenner deg. Jeg har sett ditt liv i årevis. Jeg tror
det du sier." Pastoren svarte og sa: "Herren talte til meg på møtet og ba meg om å dra og
snakke med deg." Pastoren snakket med ham om å bli frelst. Han svarte tilbake og sa: "Du
har rett. Jeg vet du har rett, men jeg kommer ikke til å gjøre det."
Pastoren svarte tilbake og sa: "OK, Doc, da vil jeg snakke til deg ut fra et annet ståsted,
Hvis du ikke ønsker å være en kristen og ikke vil tjene Gud, så ber jeg deg om å forandre
deg for barnas skyld. Tenk på de små guttene dine. Jeg er selv fra et skilsmissehjem. Jeg
vet hvor forferdelig det er. Jeg vet hva som skjedde med meg. Folk spyttet på meg, sparket
meg og hundset med meg. Jeg var sint på hele verden."
Han svarte: "Jeg vet du har rett, men jeg kommer ikke til å gjøre noe med det." Pastoren
svarte sin svoger og sa: "Doc, hvis du ikke kan være en kristen, så kan du vel i det minste
for barnas skyld være litt anstendig og vise litt respekt. Vær i det minste et anstendig menneske.
Vær i det minste en mann. Ikke spring rundt med en hver kvinne i landet!"
Han hoppet som om jeg hadde slått ham med en pisk. Og så hulket og gråt han og sa:
"Jeg vet du har rett. Jeg er bare en hund, men jeg kommer til å forsette slik. Jeg vil ha det
slik." Da sa pastoren: "Jeg har gjort mitt beste. Jeg har gjort det Gud ba meg om å gjøre."
Han gikk derfra gråtende. Pastoren reiste tilbake til møtekampanjen.
Senere på natten mellom tre og fire på natten ble pastoren liggende på gulvet i menighetslokalet
og be for sin svoger. Plutselig sier Guds Ånd til ham: "Reis deg." Han reiste seg
opp og sa: "Hvorfor?" Han sa: "Ikke be for han mer." "Herre," sa jeg, "han er fortapt. Han går
til helvete." Herren sa: "Jeg vet det." "Vel, hva mener du, ikke be for ham?"
"Han er bundet til sine avguder. Har du noen gang lest i det Gamle Testamentet hvor jeg
til slutt sier: "La Efraim være"? (Hosea 4.kap.17.v.) Be aldri en eneste bønn for ham igjen så
lenge du lever. Han kommer til å dø og gå til helvete." Hvordan vet Gud det? Jeg tror han
kjenner framtiden bedre enn vi kjenner fortiden. Jeg har fått vite at Doc, min eks-svoger,
døde i ung alder mens han forbannet Gud.
Pastorens søster satt igjen med fem barn. Hun måtte arbeide for å tjene til livets opphold
for dem og seg selv. Selv om det var meningen at Doc skulle hjelpe henne, betalte han aldri
noe for å støtte sine egne barn. Så pastoren hjalp henne alt han kunne klare. Han gjorde
mye for dem, helt til hans søster omsider fant en fin mann som hun giftet seg med. I følge
undervisningen i pastorens menighet kunne hun ikke gifte seg igjen. Menigheten mente at
hun levde i hor, dette skjedde før Doc døde.
Pastorens søster hadde vært i en menighet før, men på grunn av alle vanskelighetene
hun hadde møtt, hadde hun sluttet å gå på møter. Hennes åndelige felleskap var i en heller
laber tilstand. Pastoren vitner om en sterk hendelse på et møte som skjer da hans søster
etter lang tid ikke hadde vært på noe form for møter, og han sier: "Jeg har bare sett denne
manifestasjonen tre ganger i mine sekstifem år i tjeneste som jeg nå skal fortelle om.
Det var omtrent da jeg holdt på å avslutte min preken, at det glimtet til av et sterkt lys.
Bygningene var godt opplyst, men det var akkurat som om en kjempestor signallampe gikk
av, og alle ble blendet og så for en kort stund ingenting. Med andre ord, det skjedde like fort
som jeg kan knipse fingre. Plutselig var det fire eller fem personer ved botsbenken. Hvordan
kom de dit? Vi fant aldri ut av det. Min søster satt på tredje benkerad. Hun satt ikke ytterst
ved midtgangen. Hun satt midt i benkeraden. Hvis noen skal gå ut fra benkeraden, må de

Side 4.
nødvendigvis stryke borti knærne til de som sitter der. Du hadde merket det hvis noen gikk
forbi deg. Men det skjedde så fort. Og min søster var en av dem som kom til botsbenken
umiddelbart. Hun hadde aldri blitt døpt i Den Hellige Ånd og talt med andre tunger. Men da
jeg så henne ved botsbenken, talte hun med andre tunger. Herren gjenopprettet ikke bare
hennes felleskap, men Han fylte henne også med Den Hellige Ånd.
I følge menigheten kunne hun ikke bli fylt med Den Hellige Ånd og tale med andre tunger.
I følge menigheten skulle ikke Herren ha fylt henne med Den Hellige Ånd. I følge menigheten
levde hun i hor. Dette fikk meg virkelig til å tenke, hva er det som skjer som ikke vi har
kontroll over, og som Gud selv står bak, dette må vi få svar i Guds ord på.
Denne siden i den teologiske diskusjon fram og tilbake i de siste fire hundre år, har det
pågått en slags krig i sirkler. Det har blitt diskutert på høyt utdanningsnivå på seminarer og
universiteter. Saken er: "Hvem har rett? Paulus eller Jesus?" Det Paulus sier i 1 kor.7.kap.
virker motsigende til det Jesus sier i Matt.19.kap.
De fleste velger å følge det Jesus sier, det høres virkelig bra ut. Det høres virkelig fromt
ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den
Hellige Ånd må begge ha rett. Vel, på innsiden kjente jeg Den Hellige Ånd si: "Begge har
rett! Jesus refererer til budet som ble gitt til jødene. Paulus henvender seg til menigheten."
Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skilsmisse og gjengifte, og han gjør det til
jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skilsmisse og gjengifte
og hans publikum er menigheten (se Matt.19.kap. og 1 kor.7.kap.) Der har du svaret.
Det er veldig enkelt.
En annen svakhet blant mange troende er at de ikke tenker eller studerer noe særlig på
egen hånd. I stedet følger de bare hva en annen sa. Det finnes predikanter som har tatt vers
helt ut av sammenhengen, og fått dem til å si noe som bibelen ikke sier. Enhver kan bevise
hva som helst han ønsker å bevise, ved å trekke vers ut fra et kapitel og la dem stå alene.
Her skal vi nevne de grupper mennesker som Guds ord henvender seg til.
I følge det Paulus skriver til menigheten i korint se 1 kor.10.kap.32.v. som det står
skrevet "Vær ikke til anstøt, verken for jødene eller for grekerne eller for Guds menighet."
Legg merke til at det er tre grupper mennesker Guds ord henvender seg til.
1) jødene, Guds pakts folk.
2) menigheten, Guds egen familie.
3) hedningene er grekerne (alle som ikke er en del av menigheten eller er jøde.)
Moseloven ble gitt til jødene.
Gud gav Moseloven om ekteskap og skilmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at
Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blandt
dem. La oss se på Moseloven i 5 Mos.24.kap.1-4.v. "Når en mann har tatt en kvinne til
ekte, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som
byr ham imot, kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne og så sende henne bort
fra sitt hus. Sett nå at hun etter å ha flyttet fra ham går bort og gifter seg med en annen
mann. Hvis også han får uvilje mot henne og skriver et skilsmissebrev som han
gir henne, og sender henne bort fra sitt hus. eller hvis han dør, da kan ikke han som
først skilte seg fra henne, ta henne til kone igjen etter at hun er blitt uren, for det er en
styggedom for Herren. Du må ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg til
odel og eie."
Under det gamle testamentet hadde en kvinne sjelden noe hun skulle sagt i forhold til
valg av ektemann. Hennes far solgte henne til den mannen som ønsket henne. Hvis hun
behaget mannen, beholdt han henne. Hvis ikke, hadde han ut fra Moseloven en juridisk rett

Side 5.
til å returnere henne til faren og få kjøpesummen tilbake.
I Matt.19.kap. forklarer Jesus Moseloven om ekteskap og skilsmisse til jødene. Han talte
til jødene. Han ga ikke hedningene en lov som de skulle leve etter. Hedningene var ikke
under mose lov - da eller nå! De har aldri vært under den. Og Jesus ga ikke Kristi legeme
en lov som de skulle leve etter. Jesus svarte rett og slett på spørsmålet fra fariseerne om
Mose lov.
La oss lese Matt.19.kap.1-3.v. "Da Jesus hadde sagt dette, drog han fra Galilea til
Judea-landet på østsiden av Jordan. En mengde mennesker fulgte ham, og han
helbredet dem der. Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: "Har
en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en HVILKEN SOM HELST GRUNN?"
De ønsket å finne ut om Jesus var enig med dem som mente det var greit for en mann å
skille seg fra sin hustru av en mengde grunner. Du skjønner folk lurte på hva Moses mente
når han sa at en mann kunne skille seg fra sin hustru etter at han har funnet noe ved henne
som byr ham imot eller funnet noe uanstendig ved henne. (5 Mos.24:1).
En gruppe mente at "noe ved henne som byr ham imot" refererte til mange ting. En annen
gruppe mente at det bare refererte til seksuell umoral. La oss forsette å lese fra Matt.
Matt.19.kap.4-9.v. "Han svarte: "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av
skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor
og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er
ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille." De spurte ham:
"Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan
han skille seg fra henne?" Han svarte: "Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses
dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere:
Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg ned en
annen, han begår ekteskapsbrudd."
Jesus svarte på fariseernes spørsmål i Matt.19:9. Han gjorde det klart at Moses særlig
refererte til utukt, eller seksuell synd.
I midlertidig introduserer Paulus et "unntak", som Jesus ikke nevnte, i 1 kor.7:15 og 16.v.
Paulus sier at hvis en ikke-troende partner forlater sin ektemake, så er ikke lenger den kristne
partneren bundet av ekteskapsløfte. Dette er det som ser ut som en motsigelse mellom
Paulus og Jesus. Det er dette som har skapt så mye forvirring i Kristi legeme.
Vi må huske på at Jesus tolker Moseloven til jødene, mens Paulus viste hvordan kjærlighetens
lov anvendes i Menigheten. I Matteus 19 svarte Jesus på et spesielt spørsmål om
hva som var lovlig (ut fra Moseloven). I 1 kor.7.kap. svarte Paulus på spørsmålet: "Hva ville
kjærligheten ha gjort?" Det noen har beskrevet som en motsigelse, er i virkeligheten slett
ingen motsigelse.
Deretter minnet Jesus jødene på en bedre lov enn Moseloven. I Matt.19:6 gjentar Jesus
uttalelsen eller budet som Gud gav Adam fra begynnelsen av: "Så er de ikke lenger to;
deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille."
I Gammel-testamentlige tider var det ikke uvanlig for en mann å ha flere koner. Hvem av
dem ble han ett med? I sitt kjøds tilstand hadde ikke mennesker Guds kjærlighet utøst i sitt
hjerte. Så, du skjønner, helt til Jesus kom for å forløse menneskeheten, var det ingen som
kunne leve ut Guds ideal for ekteskapet. Mennesket, som ble dominert av den syndige
naturen, hadde ikke Guds liv. Men to pånyfødte troende, fulle av Guds kjærlighet, kan
oppfylle Matt. 19:6 og bli ett med hverandre.
Fra Adam syndet og falt, til Jesus Kristus kom for å forløse menneskeheten. hadde mennesket
aldri mulighet til å ha det guddommelige type ekteskap som Gud planla i Edens
hage. Hvorfor? De var ikke pånyfødte mennesker gjennom den nye fødselen, med Guds liv
på innsiden. Deres hjerte hadde ikke blitt forandret. Jødene var naturlige mennesker som
levde under loven. De fikk forløsning ved blodet til bukker og kalver. I Matt.19:9 sa Jesus til
jødene under loven: "Den som skiller seg, fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og

Side 6.
gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd." Jesus sa ikke dette til pånyfødte
troende! (ekteskapsbrytere har ikke del i Guds rike.)
La oss forsette å lese fra Matt.19.kap.10-11.v. Disiplene sa da til ham: "Er det slik
mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg." Men han svarte: "Dette er noe
ikke alle kan ta til seg; Men bare de som det er gitt."
Legg merke til at i vers 10, sa disiplene at det er bedre å ikke gifte seg. Dette verset er
ikke for alle - bare til de det er gitt til! Jesus sa til dem: "Det er ikke noe alle kan ta til seg".
Jeg vil at du skal legge merke til at det ikke er et bud eller en lov. Jesus kaller det et utsagn.
Alle mennesker kan ikke ta imot dette ordet. Der ligger nøkkelen. Det er bare gitt til de som
kan ta imot det.
La oss lese neste vers i Matt.19:12.v. (PS legg merke til ordet evnukker står beskrevet
som gildinger i 1930 oversettelsen).For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv,
og det er evnukker som er gjort slik av mennesker. Og det er evnukker som har gjort
seg selv til det for himmelenes rike skyld. Den som er istand til å godta dette; Skal
godta det.
En evnukk er en kastrert mann, en mann som er berøvet testiklene eller det ytre kjønn.
Noen menn er født slik andre er gjort slik av mennesker. Og andre igjen har gjort seg selv
for himmelrikets slik for himmelrikets skyld. La oss se hva en eng. oversettelse (William) sier
fra Matt.19:12.v. Disiplene sa til ham: "Er det slik mellom mann i forhold til hans kone,
er det ingen fordel å gifte seg." Han sa til dem: "Enhver mann har ikke kapasitet til å
leve ut dette, men det gjelder de som har fått kapasitet til det." For det finnes noen
som er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til
det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets
skyld. Den som kan, la ham ta det til seg."
Så Jesus sier at hvis en mann er uskikket til ekteskap fordi han ble født slik, gjort slik av
mennesker, eller gjort slik for himmelrikets skyld, er det godt for ham å ikke gifte seg. Dette
ordet er ikke til alle. I Romerne forklarer Paulus hvordan jødene som har blitt en del av Kristi
legeme ikke lenger lever under Moseloven.
Paulus taler til de som kjenner Moseloven og sier i Rom.7.kap.1-6.v. "Dere kjenner
loven, brødre, og vet at den bestemmer over et menneske bare så lenge det lever. En
gift kvinne er etter loven (Moseloven) bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom
mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne. Så lenge mannen lever, gjelder
hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen
dør, er hun fra fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.
SLIK ER DET OGSÅ MED DERE BRØDRE.Fordi Kristus døde. ER OGSÅ DERE DØDE
OG STÅR IKKE UNDER LOVEN; (Dere er døde for det han nettopp sa og invitt sine liv til Gud)
dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud,
Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven
og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. MEN NÅ ER VI LØST FRA
LOVEN, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden,
og ikke som før etter bokstaven."
Mange uskyldige, uvitende menn og kvinner har måttet lide mye. Det er kun Gud som
råder over ekteskapene blant Hans folk! Vi har forsøkt å føre ikke-troende inn under Moseloven,
men de hører ikke til der. Og Menigheten er ikke under Moseloven heller.
Når mennesket blir født på nytt, kommer de inn i Den nye pakt. De som ikke er født på
ny, jøde eller hedning, er ikke en del av Kristi legeme og de er derfor heller ikke under den
nye pakts lov ; kjærlighetens lov. De hadde uansett ikke hatt mulighet til å holde den.
En person kan ikke elske en annen person slik Kristus elsket, uten å ha Kristi kjærlighet i
seg. Og en person som ikke er gjenfødt eller født på ny, har ikke den kjærligheten i seg.
Guds kjærlighet må bli utøst i en persons hjerte ved Den Hellige Ånd. (Rom5:5.)
Den gamle pakt ble oppfylt i Jesus. Derfor er det ingen Moselov som er i kraft i dag. For

Side 7.
at en jøde skal komme inn under loven i den ny pakt, må han bli født på ny. Verken jøde
eller hedning har noen skilsmisselov i dag, bortsett fra menneskelagde lover. Jøden kan
godt forsøke å holde Moseloven, men han kommer ikke til å klare det. Han har aldri klart
det, og han kommer aldri til å klare det (Ap.gj.15:10.v.)
Siden år 72 e.Kr. har det ikke vært noen yppersteprest, noe alter eller noe offer til soning
for jødene. Jødene må bli født på ny, akkurat som hedningene. Loven om ekteskap og
skilsmisse som Moses fikk, ble kun gitt til jødene. For jødene var denne loven som gjaldt
helt til Jesus kom og oppfylte den. Jesus avsluttet Moselovens herskeperiode, selv om
jødene fremdeles prøver å holde seg til loven.
Menighetens lov er bygget på kjærlighetes lov.
Dersom vi leser og studerer 1 kor.7.kap.og spør seg selv: " hvilken ekteskap, skilsmisse
og gjengifte lov har Menigheten, så vil du finne ut at Menigheten har ingen lov, og da kan en
lure på, hvorfor har ikke Menigheten det? Dersom nytestamentlig menighet hadde en ekteskap,
skilsmisse og gjengifte lov, hadde Paulus skrevet den i korinterne, men det gjorde han
ikke, "gjorde han vel?" Så menigheten har ingen lov.
Menigheten har ikke slik lov, da den har kun en lov ; kjærlighetens lov. Kjærlighetens lov
skal ikke bare lede ekteskapet, men hele livet til den troende. Et av de største svarene ligger
i Rom.13.kap.10.v. som sier: "Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin
neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven."
I det øyeblikket det ordet treffer oss i vår ånd, var det neste unødvendig å forske mer i
disse ting, for svaret var blitt gitt. Man kan forstå Paulus hva han tenkte da han tok opp ulike
tilfeller og tolket dem ut av kjærlighetens lov. Det hele ble bare krystallklart. Du skjønner,
korinterne hadde skrevet til Paulus og spurt ham visse spørsmål om å være enslig, gift, skilt
eller gjengiftet.
Paulus sier i 1 kor.7:1v. "Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en
mann ikke å røre en kvinne." Paulus hadde ikke til hensikt å svare på et hvert spørsmål
som kan tenkes om dette emnet. Han svarte ganske enkelt på deres spørsmål i lys av deres
kultur og omgivelser. Det var ting de møtte da, som vi ikke møter nå. På samme måte må vi
håndtere ting i dag, som de ikke trengte å bry seg med på den tiden.
Paulus svarte på hvert av deres spørsmål ut fra kjærlighetens lov. Med andre ord, han
svarte ved å bestemme svaret til spørsmålet: "Hva ville kjærligheten ha gjort." I de siste
kapitlene av Johannes evangelium, ga Jesus denne loven som skulle styre Kristi legeme.
Jesus talte til disiplene rett før han gikk til Golgata - rett før han døde for våre synder og sto
opp fra de døde. Du skjønner, en ny dag var i gryningen, og en ny pakt var i ferd med å se
dagens lys.
La oss se på Joh.13.kap.34-35.v. "ET NYTT BUD GIR JEG DERE ; DERE SKAL
ELSKE HVERANDRE. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre, Har dere
kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er min disipler."
La oss lese 1 kor.7.kap. i lyset fra det nye budet. 1 kor.7.kap.2-3.v. "Men for å unngå
hor, skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. Både mann og kone
skal gi den andre det de skylder hverandre." Gud vil ikke ha hor - seksuell umoral eller
noe slags urenhet uansett på hvilket vis - blant sitt folk (Efes.5:3.)
Så hva gjør Guddommelig kjærlighet? Guddommelig kjærlighet gir, 1 kor.7:3 sier egentlig:
"Nekt ikke hverandre seksuell omgang". Paulus tolker alt som skal skje i ekteskapet i
lyset fra kjærlighetens lov. Hvorfor sier bibelen at vi ikke skal nekte hverandre seksuell omgang?
La oss se på det neste verset. 1 kor.7.kap.4.v. "Det er ikke konen selv, men mannen
som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans
kropp."
Kvinnen kan ikke råde over sin egen kropp, men hun kan råde over ,mannens kropp. Din
kropp tilhører ikke bare deg selv. Hvis du er en gift kristen, tilhører din kropp også din
ektemake. Mannens kropp tilhører ikke bare ham selv. Den tilhører også hans kone. Og

Side 8.
konens kropp tilhører ikke bare henne selv. Den tilhører også hennes mann.
Paulus forklarer dette skriftstedet i lys av kjærlighetens lov. Så hva vil Guddommelig
kjærlighet gjøre? I 1 kor.7.kap.5.v. står det: "Dere skal ikke nekte hverandre samliv (ikke
nekte hverandre seksuelt omgang) ,hvis dere da ikke er blitt enige om det (det betyr at
dere begge er enige i det) for en tid, for å leve i bønn (hvis begge er enige).
Legg merke til at Paulus snakker til menn og koner som er kristne. Han sier at vi ikke
skal nekte hverandre seksuelt samliv så lenge ikke begge har blitt enige om det, for å faste
og be. Videre i 1 kor.7.kap.5.v. står det: "Kom så sammen igjen (ha seksuell omgang
igjen) ,for at ikke satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende."
Men når tiden av faste og bønn er over, så skal mann og kone komme sammen igjen.
Fordi på dette område er det spesielt store fristelser. I vers 6. Sier Paulus: "Dette er ment
som en tillatelse, ikke som et påbud." Med andre ord, Gud befalt ikke Paulus å si dette.
Den Hellig Ånd ga ham lov, fordi han på riktig vis tolket disse Skriftstedene i lys fra kjærlighetens
lov.
En historie fra en menighet der hvor de hadde en ung mann og en ung kvinne i menigheten.
Begge var fylt med Den Hellige Ånd. Det var pastoren der som hadde viet dem, og
det var ingen tvil om at det var Gud som hadde brakt dem sammen. Men etter en tid, to eller
tre år forlot hun ham, skilte seg fra ham og begynte å treffe en annen mann. Hun stakk av
med den mannen, og vi hørte aldri fra henne igjen. Ingen vet hvor hun befinner seg idag.
Noen tror at når Gud binder to mennesker sammen er de alltid ett, uansett hva som
skjer. La oss se på hva Paulus sier i 1 kor.6.kap.15-16.v. "Vet dere ikke at deres legeme
er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det
må ikke skje! Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge (prostituert) ,blir et
legeme med henne? Det er sagt: "De to skal være ett."
Hvis Paulus sier at to mennesker blir et kjød, hvordan kunne da denne hustruen og mann
i det hele tatt bli separert? Det neste verset sier: "Men den som holder seg til Kristus, blir
èn ånd med ham" ( dette var vers 17.) Hvis du er født på ny, er du en ånd med Herren.
Kan du bli skilt fra Ham? Kan du bli en frafallen? Ja!
Hvis du tror at to mennesker, som Gud har bundet sammen, er et kjød for alltid, må du
også tro ubetinget, evig liv, Du må tro at uansett hvor mye et menneske faller fra, uansett
hvor mye et menneske forbanner Gud og fornekter Jesus, vil han eller hun forsatt være evig
bundet til Herren, for aldri å bli skilt fra Ham. Vel, den unge mannen som kona forlot,
forsatte med å tjene Gud. Han forsatte å tjene i menigheten.
"Klokken tre eller fire om morgenen," forsatte pastoren, "var det noen som banket på døra
mi. Jeg sto opp og gikk for å åpne døra. Denne unge mannen falt inn på gulvet, mens han
skrek og bar seg. Han hadde falt (i seksuell umoral)."
"For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær," sa Paulus i 1 kor.7.kap.9.v.
Han taler til de gifte kristne. Den unge mannen som hadde falt, var ikke gift. Han hadde vært
igjennom en skilsmisse, og var ikke gift når dette skjedde. Pastoren ba med ham og fikk
ham på bena igjen.
Det gikk flere månder, men så skjedde det samme igjen. Så pastoren sa: "Jeg ba med
ham og hjalp ham til å be om tilgivelse og gjøre opp med Gud." Bibelen sier at dersom en
person blir grepet i et feiltrinn, skal de som lever ved Ånden vise ham til rette med
varsomhet.(Gal.6:1.)
Deretter satte pastoren seg ned for å samtale med den unge mannen og sa: "I begynnelsen
her i denne menigheten forkynte ikke jeg dette jeg vil foreslå at du gjør. Du er bare
en ung mann. Det finnes mange vidunderlige, vakre og hengitte unge kvinner i vår menighet.
Finn en og gifte deg igjen.
Husk at vi tolker disse situasjonene i lys fra kjærlighetens lov. Hva ville kjærligheten ha
gjort? Vi har vært så loviske at vi har oversett guddommelig kjærlighet. Den unge mannen
fant ei i menigheten, og giftet seg.

Side 9.
1 kor.7.kap.8-9.v. "Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de forsetter
å være som jeg. Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg.
For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær."
I Ord.sp.5.kap.1.v. "Min sønn! Gi akt på min visdom, vend ditt øre til min forstand.
og i vers 2. "så du kan ta vare på kloke råd. og dine lebber kan bevare kunskap."
Vers 3. "For en fremmed kvinnes lebber drypper av honning, og glattere enn olje er
hennes tunge. Her er det en beskrivelse av kvinner som gir deg et brennende begjær.
I vers 4. står det "Men til sist er hun besk som malurt, skarp som et tveegget sverd.
Vers 5. "Hennes føtter går nedover til døden, til dødsrike fører hennes skritt. Dersom
du vil unngå og få livet ditt lik en slik kvinne, må du lytte til Herrens advarsel som blir nevnt
Vers 6. Livets sti bryr hun seg ikke om, hennes veier går hit og dit, og hun vet det
ikke. Vers 7. Så hør nå på meg, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! Vers 8. La
din vei være langt fra henne, og kom ikke nær døren til hennes hus. Vers 9. for at du
ikke skal gi andre din kraft og en grusom herre dine år. Dette er beskrivelse av og gi din
sæd (kraft) til en fremmed kvinne slik at du blir bundet til henne under en annen herres
makt. Vers 10. For da vil fremmede mette seg av det du eier, og det du vant ved ditt
strev, kommer i en annen manns hus. Vers 11. Da må du stønne i din siste stund, når
din kropp og ditt kjøtt tæres bort. I Ord.sp.5.kap.står det skrevet om skadene ved og
leve i hor og få barn utenom ekteskap. vers 15. "Drikk vann av din egen brønn, drikk
rennende vann av din egen kilde!" Den brønn og den kilden er her din egen hustru. i vers
16. "Skulle vel dine kilder strømme ut på gaten og dine bekker renne ut på torgene?"
Dette betyr at din hustru tillater at andre har sex med henne og drikker av hennes liv hvis
mannen hennes oppfyller hennes krav. Videre i vers 17. "La dem være for deg alene og
ikke for fremmende sammen med deg!" Dette betyr at du ikke skal dele din hustru med
andre, i dette tillfelle ut fra ditt ekteskap gjort til fremmende, og dette er idag gruppesex,
ordet de er "din brønn og din kilde" som betyr den du er gift med.
I vers 18. står det: "La din kilde være velsignet. Gled deg i din ungdoms hustru."
Vers 19. "den elskede hind, den yndefulle gasell! La hennes barm opplive deg til
enhver tid, og la hennes kjærlighet stadig beruse deg!" Dette er hva ekteskapet har
som grunnlag, og er gjensidig for begge parter. I vers 20. Min sønn, hvorfor skulle du
være beruset av atrå ( lyst) etter en annen manns hustru og favne en fremmend
kvinnes berm. Fremmend kvinne her betyr "ikke din hustru".
Vers 21. står det. "For en manns veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gir nøye
akt på alle hans fotspor. Som betyr, ingenting er skjult for Herrens øye, og hvordan
mannens livsvandring er viktig for Ham. Vers 22. Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger
og han blir holdt fast av sin egen synds snarer. Dette betyr når en mann har
hatt sex med fremmend kvinne, har han blitt fanget av sin egen lyst. Dersom hun blir med
barn, blir han fast i og betale for dette. Og på denne måte blir han i sin synds snarer bundet.
Og hele handlingen er ugudelig betraktet som synd og urenhet.
Vers 23. Står det om hvordan det hele havner i til slutt. "Han må dø, fordi han ikke lot
seg tukte, og han går til grunne i sin store dårskap." Den som synder må dø sier Guds
ord i D.N.T. Tukt er det samme som å bli rettet på slik at mann forandrer livets levemåter
og omvender seg. Og dersom ikke det lar seg gjøre er du en dåre eller dum da det kunne
ha reddet deg.Død er det samme som å gå fortapt etter bibelens ord.
I Jak.1.kap.12-15.v. Hva det står "Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når
han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker
ham. 13.v.Ingen si han blir fristet: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det
onde, og selv frister ham ingen. 14.v.Men hver fristes idet han drages og lokkes av
sin egen lyst; 15.v.derfor, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden
er blitt fullmoden, føder den død. Og det betyr evig avskilt fra Gud. (Fortapt).
Fra historien med kvinnen som Jesus møter ved en brønn som hun skal hente vann av

Side 10.
se i Joh.4.kap. ber Jesus kvinnen ved brønnen om å gå å hente sin mann. Hun sa: " jeg
har ingen mann." Jesus svarte: "Du har rett, Du har ingen mann, men du har hatt fem
menn." Hvis Jesus mente at en person aldri kunne bli skilt fra en ektemake, ville han ha
sagt: "Du har fem menn." Eller hvis han mente at en person for alltid vil være bundet til den
første person han eller hun gifter seg med, ville han ha sagt: "Du har bare en mann. De fire
neste ekteskapene dine var ugyldig." Jesus anerkjente hvert av de fem ekteskapene. Du
skjønner, Gud anerkjenner skilsmisser, uansett om det behager han eller ei.
Dersom et kristent ektepar holder seg til Guddommelig kjærlighet som blir opprettholdt
av Den Hellige Ånd, dersom dere i et og alt søker Herrens hjelp, Guddommelig kjærlighet
som er kjærlighets lov. Vil også ekteskapet bli som beskrevet i 1 kor.13.kap. Kjærligheten vil
aldri forlate sin mann. Guddommelig kjærlighet ville aldri kvitte seg med sin hustru. Kjærligheten
er utholdende og er vennlig Mange ganger holder folk ut lenge, men de er ikke
vennlige mens de holder ut. De gjør det bare fordi de må. Kjærligheten søker ikke sitt eget.
Kan du se hvordan kjærligheten er botemidlet for sykdommene i hjemmet? Hvis både
mann og kone lever etter det nye budet om guddommelig kjærlighet, vil ikke deres ekteskap
gå i stykker! Kjefting og smelling har fått ekteskap til å ryke. Men denne "Jesus kjærlighet",
mislykkes aldri Det har aldri eksistert en sak hvor to kristne som hele tiden vandrer i
guddommelig kjærlighet, har endt i skilsmisseretten. Jeg sa ikke at det aldri har vært en sak
hvor to kristne ble skilt. Jeg sa:"To kristne som hele tiden vandrer i guddommelig kjærlighet.
I følge første korinterne 13 kap.8.v. så vil aldri kjærligheten mislykkes, fordi den aldri vil
falle bort. Hvis to kristne vandrer i kjærlighet, så vil ikke deres ekteskap mislykkes. Hvis
både mann og kone lever i kjærlighet, vil ingen av dem ønske skilsmisse. Atmosfæren i
hjemmet vil være så positiv, at ingen vil ønske å komme seg ut av et slikt ekteskap.
Noen folk blir frelst og de holder seg for nær verden som de ble frelst ifra. Til slutt faller
de ut av Guds rike, med og bruke verden slik de gjorde før de ble frelst. Vel, kona til den
kristne mannen gjorde akkurat det. Hun falt ut av Guds rike, og begynte å leve med en
annen mann. Hun bodde sammen med ham i flere år. Hun var ikke skilt fra sin mann. De
hadde aldri skilt seg.
I omtrent sju år var hun samboer med den andre mannen. Åpenbart ville hun ikke ha noe
med sin ektemann å gjøre. Og han hadde hele sin fulle rett til å skille seg fra henne, og gifte
seg igjen om han ville. Han begynte til og med å tenke på det. Men så kontaktet hun ham.
Hun ville tilbake til Gud, hun skjønte at hun var en svak person, og at uten ham ville hun dø
å gå til helvete. Hun skjønte at hun trengte han,
Når det gjaldt naturlig, menneskelig kjærlighet, hadde han ikke spor av det, i forhold til
henne lenger. Hun hadde så å si drept hver smule kjærlighet som han hadde hatt til henne.
Naturlig kjærlighet er på den måten, men guddommelig kjærlighet faller aldri bort. Den varer
til evig tid. Så han sa til henne: "På bakgrunn av Guds kjærlighet, og på bakgrunn av at jeg
kan gjennom Herren frelse din sjel og hindre deg fra å gå til helvete, tar jeg deg tilbake."
Han tok henne tilbake, selv om han ikke kjente spor av hengivenhet eller ømhet for henne.
Han handlet på Guds kjærlighet som bodde i ham. Det er svært vanskelig å gjøre, å ta
noen tilbake etter at de har forutrettet deg på så mange måter. Det finnes ikke mange som
kan gjøre det. Det finnes ikke mange som reagerer med guddommelig kjærlighet på den
måten. De var eldre mennesker, og rett som det var strakte de seg ut etter hverandre, for å
få en liten klem eller et kyss. Og når hun så på ham kunne jeg se at hun rett og slett
forgudet ham. Jeg kunne se en veldig kjærlighet i øynene hennes. Hun hadde veldig stor
respekt for ham. En kunne se nærheten mellom dem. Selv den naturlige kjærligheten var
kommet tilbake. Hun ble frelst og beskyttet fra helvete, og i tillegg ble deres ekteskap totalt
gjenopprettet. Her kan man spørre seg selv: "Hva ville guddommelig kjærlighet ha gjort?"
Stol på Den Hellige Ånds virkning i deres liv som er gifte, når dere gir dere 100% til Herren.