Gifte,skilsmisse og gjengifte - Menigheten Passion

Side 4.
nødvendigvis stryke borti knærne til de som sitter der. Du hadde merket det hvis noen gikk
forbi deg. Men det skjedde så fort. Og min søster var en av dem som kom til botsbenken
umiddelbart. Hun hadde aldri blitt døpt i Den Hellige Ånd og talt med andre tunger. Men da
jeg så henne ved botsbenken, talte hun med andre tunger. Herren gjenopprettet ikke bare
hennes felleskap, men Han fylte henne også med Den Hellige Ånd.
I følge menigheten kunne hun ikke bli fylt med Den Hellige Ånd og tale med andre tunger.
I følge menigheten skulle ikke Herren ha fylt henne med Den Hellige Ånd. I følge menigheten
levde hun i hor. Dette fikk meg virkelig til å tenke, hva er det som skjer som ikke vi har
kontroll over, og som Gud selv står bak, dette må vi få svar i Guds ord på.
Denne siden i den teologiske diskusjon fram og tilbake i de siste fire hundre år, har det
pågått en slags krig i sirkler. Det har blitt diskutert på høyt utdanningsnivå på seminarer og
universiteter. Saken er: "Hvem har rett? Paulus eller Jesus?" Det Paulus sier i 1 kor.7.kap.
virker motsigende til det Jesus sier i Matt.19.kap.
De fleste velger å følge det Jesus sier, det høres virkelig bra ut. Det høres virkelig fromt
ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den
Hellige Ånd må begge ha rett. Vel, på innsiden kjente jeg Den Hellige Ånd si: "Begge har
rett! Jesus refererer til budet som ble gitt til jødene. Paulus henvender seg til menigheten."
Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skilsmisse og gjengifte, og han gjør det til
jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skilsmisse og gjengifte
og hans publikum er menigheten (se Matt.19.kap. og 1 kor.7.kap.) Der har du svaret.
Det er veldig enkelt.
En annen svakhet blant mange troende er at de ikke tenker eller studerer noe særlig på
egen hånd. I stedet følger de bare hva en annen sa. Det finnes predikanter som har tatt vers
helt ut av sammenhengen, og fått dem til å si noe som bibelen ikke sier. Enhver kan bevise
hva som helst han ønsker å bevise, ved å trekke vers ut fra et kapitel og la dem stå alene.
Her skal vi nevne de grupper mennesker som Guds ord henvender seg til.
I følge det Paulus skriver til menigheten i korint se 1 kor.10.kap.32.v. som det står
skrevet "Vær ikke til anstøt, verken for jødene eller for grekerne eller for Guds menighet."
Legg merke til at det er tre grupper mennesker Guds ord henvender seg til.
1) jødene, Guds pakts folk.
2) menigheten, Guds egen familie.
3) hedningene er grekerne (alle som ikke er en del av menigheten eller er jøde.)
Moseloven ble gitt til jødene.
Gud gav Moseloven om ekteskap og skilmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at
Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blandt
dem. La oss se på Moseloven i 5 Mos.24.kap.1-4.v. "Når en mann har tatt en kvinne til
ekte, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som
byr ham imot, kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne og så sende henne bort
fra sitt hus. Sett nå at hun etter å ha flyttet fra ham går bort og gifter seg med en annen
mann. Hvis også han får uvilje mot henne og skriver et skilsmissebrev som han
gir henne, og sender henne bort fra sitt hus. eller hvis han dør, da kan ikke han som
først skilte seg fra henne, ta henne til kone igjen etter at hun er blitt uren, for det er en
styggedom for Herren. Du må ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg til
odel og eie."
Under det gamle testamentet hadde en kvinne sjelden noe hun skulle sagt i forhold til
valg av ektemann. Hennes far solgte henne til den mannen som ønsket henne. Hvis hun
behaget mannen, beholdt han henne. Hvis ikke, hadde han ut fra Moseloven en juridisk rett