Gifte,skilsmisse og gjengifte - Menigheten Passion

Side 2.
han kunne vie dem. Han sa: "Å nei! Dere kan ikke gifte dere. Begge vil gå fortapt!"
Etter en tid så skjedde det at pastoren som var i mot at de giftet seg reiste, og en annen
pastor kom i hans sted. Det tok flere uker fra den tidligere pastoren reiste, til den nye pastoren
kom. Det var gjestepredikanter som preket disse ukene.
I denne perioden reiste paret bort og giftet seg. Da den nye pastoren kom, visste han
ingenting om dette paret. Så de forsatte med å spille piano og de forsatte å undervise på
søndager. De gjorde aldri noen fortred. De bare forsatte med sitt arbeid i menigheten. Den
nye pastoren ble der en tid, men så kalte Gud ham til å reise videre.
Den tidligere pastoren ble spurt om å komme tilbake som pastor, og han takket ja. På
den tiden så fikk han høre at disse to hadde giftet seg. Og han tenkte med seg selv
menigheten er bare noen få år gammel, og for å unngå å skape konflikt kommer jeg ikke til
å gjøre noe med det.
Han trodde det gjengifte paret hadde gjort feil, og at de ville gå til helvete når de døde.
Men han ville ikke forårsake splittelse i menigheten. En dag i et møte sitter pastoren med et
bekymret utrykk i ansiktet, og det var tydelig at noe plaget ham. Da var det noe som spurte
han: "Hva er det som plager deg!" "Vel sa han, jeg forstår det ikke" det ble svart tilbake:
"Hva er det du ikke forstår?" Han sa: "Husker du det paret i menigheten min som giftet seg
selv om han var skilt?
Han var skilt, men hun hadde aldri vært gift. Så giftet de seg med hverandre. Jeg lot det
forbigå i stillhet, for jeg ønsket ikke å dele menigheten i to" "Vel" forsatte han, "dette paret
var på et vekkelsesmøte og begge ble døpt i Den Hellige Ånd selv om de lever i hor!"
"Hvorfor døper Gud dem med Den Hellige Ånd når de lever i hor?" Han prøvde og forstå
det.
En annen historie handler om en pastor som var en evangeliets tjener, satt alene igjen
med ansvaret for fem barn etter at hans kone reiste fra ham med en annen mann. Hun hadde
gjort det to ganger før. og begge gangene tok han henne tilbake. Jeg tror bare han
gjorde det for barnas skyld. Men til slutt dro hun uten å ville komme tilbake. Så denne pastoren
satt tilbake med fem barn.
Det eldste barnet var rundt tolv år, og det yngste var omtrent atten månder gammelt. Så
lenge han ikke giftet seg igjen, ville hans trossamfunn akseptere ham, og han ville kunne
forsette som pastor. Men en mann som er mellom 35 og 40 år, med fem barn, trenger en
kone.
Barna trenger en mor. Så han giftet seg igjen. Og fordi han gjorde det, ble han tvunget til
å gi opp sin stilling som pastor. Han var med i et fullevangelisk trossamfunn, men han måtte
gi fra seg linsensen. Han ble ikke lenger regnet som en av "brødrene".
Hva skulle mannen gjøre? Gud hadde kalt ham til å forkynne. Vel, han begynte å holde
møter i et auditorium på en ungdomsskole. Folk begynte å komme, og det varte ikke lenge
før det kom hundrevis av mennesker. Det tok ikke lang tid før han hadde en av de største
menighetene i den byen. De fleste fullevangeliske predikantene kritiserte ham. De sa:
"Hvordan kan Gud velsigne ham? Han lever i hor!"
Og kritisere en som Gud bruker går bare utover den som kritiserer. For det er synlig det
som Gud bruker, uansett hva vi skulle mene om hvordan personen lever. Så støtter Gud
denne personen. Et ord ifra bibelen om denne sak er fra Rom.14.kap.4.v. Hvem er du som
dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin herre; dog, han skal bli stående; for
Herren er mektig til å holde ham oppe.
Nå er det på tide å studere Guds ord i dette emne, men først så dukket det opp den
tredje situasjonen. Denne situasjon her kan virkelig få oss til å søke i ordet, for å få svar
på hva som er galt eller riktig. Dette gjaldt en pastors søster opplevelse, hennes mann forlot
henne,. pastoren hadde snakket med ham, som var hans svoger. Pastoren sier om sin
svoger. "Jeg visste selvfølgelig at han sprang rundt med andre damer, gamblet og drakk og
slike ting. Men han hadde en familie å ta seg av." Så etter at han forlot pastorens søster for