25.07.2013 Views

Bibelens bøker. Let deg frem til de skrifter som du ønsker å bli kjent ...

Bibelens bøker. Let deg frem til de skrifter som du ønsker å bli kjent ...

Bibelens bøker. Let deg frem til de skrifter som du ønsker å bli kjent ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Bibelens</strong> <strong>bøker</strong>.<br />

<strong>Let</strong> <strong><strong>de</strong>g</strong> <strong>frem</strong> <strong>til</strong> <strong>de</strong> <strong>skrifter</strong><br />

<strong>som</strong> <strong>du</strong> <strong>ønsker</strong> <strong>å</strong> <strong>bli</strong> <strong>kjent</strong> med i Guds ord.<br />

Jeg har lagt vekt p<strong>å</strong> at <strong>de</strong>tte skal være med <strong>å</strong> hjelpe oss <strong>til</strong> <strong>å</strong> <strong>bli</strong> <strong>kjent</strong> med bibelen,<br />

med sine hen<strong>de</strong>lser s<strong>å</strong> <strong>du</strong> kan finne <strong>de</strong>m igjen, <strong>å</strong> lære <strong><strong>de</strong>g</strong> <strong>å</strong> huske p<strong>å</strong> hvor <strong>de</strong>t st<strong>å</strong>r,<br />

og med letthet finne <strong>til</strong>bake igjen.<br />

1.Moses bok : Moses <strong>bøker</strong> best<strong>å</strong>r i fem <strong>bøker</strong> fra 1.Mos.1 og 2 kap. handler <strong>de</strong>t om i<br />

begynelsen skapte Gud alle ting. I 3.kap. kommer syn<strong>de</strong>ns fall. Adam og Eva f<strong>å</strong>r barn i<br />

4.kap. Adam og Eva`s slekt tavle i 5.kap. Menneskets ondskap og dommen over <strong>de</strong>n, med<br />

Noas ark i 6.kap. Den store vannflommen og <strong>de</strong>retter i 7.8. 9.kap. Babels t<strong>å</strong>rn i 11.kap.<br />

Gud taler <strong>til</strong> Abram i 12.kap. Abram og Melkise<strong>de</strong>k i 14.kap Abram f<strong>å</strong>r sønn Ismael i<br />

16.kap Abraham f<strong>å</strong>r løfte om sønnen Isak i 18.kap. Sodoma Gomorra i 19.kap. Abraham<br />

og kong Abimelek i 20.kap. Isak <strong>bli</strong>r født 21.kap Gud prøver Abrahams tro <strong>bli</strong>r prøvd i<br />

22.kap. Sara dør i 23.kap. Abraham dør i 25.kap. Isak velsigner Jakob i 27.kap. Jakob<br />

møter Rakel i 29.kap. Guds tale om og velsigner Jakob i 35.kap. Josefs drømmer i 37.kap.<br />

Josef <strong>som</strong> slave i Egypten i 39.kap. Faraos drømmer i 41.kap. Historien Josef og brødrene<br />

hans i 42.kap. <strong>til</strong> og med 48.kap. Jakob dør i 49.kap. Josef dør i 50.kap.<br />

2.Moses bok : I 1.kap. er <strong>de</strong>t skrevet om Israels fangenskap og li<strong>de</strong>lser i Egypten. Moses<br />

<strong>bli</strong>r født i 2.kap. Moses og <strong>de</strong>n brennen<strong>de</strong> tornebusken i 3.kap.Gud befaler Moses <strong>til</strong> <strong>å</strong> g<strong>å</strong><br />

og befri Israel i 4.kap. Israel g<strong>å</strong>r gjennom Rødhavet i 14.kap. Moses gir Gud lovsang for<br />

han førte <strong>de</strong>m trygt ut av Egypten ogs<strong>å</strong> begynte <strong>de</strong>res vandring i ørkenen 15.kap. Moses<br />

mottar <strong>de</strong> 10 bud og lovene i 20.kap. Herren gir Israel manna fra himmelen i 16.kap. Aron<br />

og Hur støtter Moses armer mens <strong>de</strong>m er i krig se 17.kap. Vi<strong>de</strong>re <strong>bli</strong>r pakten opprettet<br />

p<strong>å</strong> Sinai i 24.kap.Tabernaklet <strong>bli</strong>r opprettet i 25.kap. Gullkalven i 32.kap.<br />

3.Moses bok : Forskjellige offer i 1 og 2,3,4,og 5.kap.<strong>å</strong> <strong>til</strong> og med 9.kap. Lover om<br />

seksuell moral i 18.kap. Lov om hellighet og et rettferdig liv i 19.kap. Herrens store høyti<strong>de</strong>r<br />

i 23.kap. og <strong>de</strong>ler av 24.kap.<br />

4.Moses bok : Den første folketellingen i Israel i 1.kap. Spedalskhet og urene vekk fra<br />

leieren i 5.kap. Israels klager i 11.kap. Herren <strong>bli</strong>r vred p<strong>å</strong> Aron og Mirjam i 12.kap.<br />

Spei<strong>de</strong>rene sen<strong>de</strong>s inn i Kanaan i 13.kap. Israel nekter og dra inn i Kanaan i 14.kap.<br />

Opprør mot Moses og Aron i 16.kap. Arons stav spirer i 17.kap. Tjenesten <strong>til</strong> prestene og<br />

levittene og bl.a. tien<strong>de</strong>ne i 18.kap. Kobberslangen i 21.kap. Balak sen<strong>de</strong>r bud <strong>til</strong> Bileam<br />

<strong>som</strong> skulle forbanne Israel i 22. 23. 24.kap. Loven om løfter i 30.kap.<br />

5.Moses bok : Bu<strong>de</strong>t om <strong>å</strong> g<strong>å</strong> inn i Kanaan i 1.kap. Moses befaler lydighet i 4.kap. Moses<br />

taler om pakten og un<strong>de</strong>rstreker <strong>de</strong> 10 bud i 5.kap. <strong>til</strong> og med 8.kap. Moses sier <strong>til</strong>bed<br />

Gud <strong>de</strong>r Hans navn bor, i 12.kap. Straff for frafall i 13.kap. Herren er med sitt folk i strid i<br />

20.kap. Lov om skilsmisse i 24.kap. og 25.kap. Førstegrø<strong>de</strong>n og tien<strong>de</strong>ne <strong>til</strong>hører Herren<br />

26.kap. Lydighet og velsignelser i 28.kap. Omven<strong>de</strong>lsen og Herrens velsignelse i 30.kap.<br />

Josva skal føre Israel inn i lan<strong>de</strong>t i 31.kap. Moses sang i 32.kap. Moses velsigner Israel i<br />

33.kap. Moses dør p<strong>å</strong> Nebo-fjellet og Gud begraver ham i 34.kap. Dette var høy<strong>de</strong>punkter<br />

i 5 Moses bok.


- 2 -<br />

Josvas bok : Guds oppdrag <strong>til</strong> Josva i kap. 1 og 2. Israel drar over Jordan i 3.kap.<br />

alt hankjønn født i ørken <strong>bli</strong>r omsk<strong>å</strong>ret i 5.kap. Herren overgir Jeriko <strong>til</strong> Israel i 6.kap.<br />

Ne<strong>de</strong>rlaget ved Ai i 7.kap. Byen Ai faller i 8.kap. Herren lar sol og m<strong>å</strong>ne st<strong>å</strong> s<strong>til</strong>le, <strong>til</strong> <strong>de</strong> har<br />

f<strong>å</strong>tt makt og seier over fien<strong>de</strong>ns land fra 10.kap. <strong>til</strong> og med 19.kap. Pakten i Sikem og<br />

Josva og Elasar dør i 24.kap.<br />

Dommernes bok : Etter Josvas død forsetter erobringene av Kanaan i 1.kap. Israel drev<br />

ikke ut <strong>de</strong> ugu<strong>de</strong>lige i 2.kap. Profetinnen Debora i 4.kap. Debora og Baraks sang i 5.kap.<br />

Herren overgir Israel <strong>til</strong> midjamittene og Gi<strong>de</strong>on frelser Israel fra <strong>de</strong>res fien<strong>de</strong>r i fra kap.6<br />

<strong>til</strong> og med 8.kap. Abimeleks kongedømme i Sikem i 9.kap. og 10.kap. Jefta velges <strong>til</strong><br />

overho<strong>de</strong> av gileadittene i 11, 12 kap. Herrens Engel og Samsons fødsel i 13.kap. Og<br />

Samson liv i 14 og 15. og.16.kap. Mikas avgudsdyrkelse i kap.17 og 18.<br />

Ruts bok : Elimeleks familie drar <strong>til</strong> Moab i 1.kap. Rut møter Boas i 2.kap. Det sikres at<br />

Rut <strong>bli</strong>r løst ut i 3.kap. Boas løser ut Rut i 4.kap. (Rut er en av forfedrene <strong>til</strong> David.)<br />

1.Samuels bok : Elkanas familie og Hannas løfte i 1.kap. Hannas bønn i 2.kap Herren<br />

<strong>å</strong>penbarer seg for Samuel i 3.kap. Guds ark <strong>bli</strong>r tatt i 4.kap. Filisterene og arken i 5.kap.<br />

Arken <strong>bli</strong>r sendt <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> Israel i 6.kap. Samuel dømmer Israel i 7.kap. Israel krever en<br />

konge i 8.kap. Saul <strong>bli</strong>r utvalgt <strong>til</strong> konge i Israel i 9.kap. Saul <strong>bli</strong>r salvet <strong>til</strong> konge i 10.kap.<br />

Sauls liv fra kap.11. <strong>til</strong> og med 13.kap. Jonatan sønn av Saul overvinner filisterne i<br />

14.kap. Saul <strong>bli</strong>r forkastet <strong>som</strong> konge i 15.kap. David <strong>bli</strong>r salvet <strong>til</strong> konge i 16.kap. David<br />

og Goliat i 17.kap. Saul forfølger og vil drepe David fra kap.18 og <strong>til</strong> og med 20.kap. David<br />

og <strong>de</strong>t hellige brø<strong>de</strong>t i 21.kap. Davids 400 hundre men, og Saul myr<strong>de</strong>r presten i 22.kap.<br />

David frelser byen ke`ile og sparer Sauls liv i 23 og 24.kap. Samuels død i 25.kap. David<br />

sparer Saul for andre gang i 26.kap. David allierer seg med filisterene i 27.kap. Samuel <strong>bli</strong>r<br />

hentet opp fra dødsrike ved hjelp fra en <strong>å</strong>n<strong>de</strong>maner i 28.kap. Filisterene forkaster David<br />

i 29.kap. David forfølger amalekittene i 30.kap. Saul og hans sønner en<strong>de</strong>r sitt liv i 31.kap.<br />

2. Samuels bok : Meldingen om Sauls død i 1.kap. David <strong>bli</strong>r innsatt <strong>til</strong> konge i 2.kap.<br />

Stri<strong>de</strong>n mellom Sauls hus og Davids hus i kap.3 og 4. David er <strong>bli</strong>tt konge over hele Israel<br />

i 5.kap. Arken føres <strong>til</strong> Jerusalem i 6.kap. Guds pakt med David i 7.kap. David inntar mer<br />

land i 8.9.og 10.kap. David og Batseba og hennes mann Uria i 11.kap. Profeten Natans<br />

lignelser og Davids synd bekjennes og <strong>de</strong>n forbannelsen <strong>som</strong> medførte Davids syndige<br />

handlinger i 12.kap. Indre problemer i Davids familie fra kap.13.<strong>til</strong> og med 20.kap. David<br />

tar hevn for gibeonitterne i 21.kap. Lovprisning for Guds frelser i 22.kap Davids siste ord<br />

i 23.kap. Davids folketelling i Israel og Ju<strong>de</strong>a og dommen over Davids synd i 24.kap.<br />

1. Konge bok : Adonja vil være konge, men David utroper Salomo <strong>som</strong> konge i 1.kap.<br />

Davids siste befaling <strong>til</strong> Salomo, David dør i 2.kap. Salomo ber om visdom i 3.kap.<br />

Fremgang og visdom un<strong>de</strong>r Salomos styre i 4.kap. Salomos forbere<strong>de</strong>r bygging og iverksetter<br />

byggingen av Guds Tempel i fra kap.5 og <strong>til</strong> og med 9.kap. Dronninen av Saba i<br />

10.kap. Salomos hjerte ven<strong>de</strong>r seg bort fra Herren og Salomo dør i 11.kap. Salomos<br />

sønn Rehabeam <strong>bli</strong>r konge og <strong>de</strong>t <strong>bli</strong>r gjordt opprør mot han i 12.kap. Budskapet fra Guds<br />

mann i 13.kap. Dom over Jeroboams hus i 14.kap. Ulike konger settes inn og vi<strong>de</strong>re dør<br />

i 15 og 16.kap. Elia profeterer om tørketid i 17.kap. Elias budskap <strong>til</strong> kong Akab, beviset<br />

p<strong>å</strong> karmel - fjellet, Herren er <strong>de</strong>n sanne Gud og <strong>som</strong> kom i forskjellige vær.18.kap. Elias<br />

flykter fra Jesabel i 19.kap. Akabs dom i 20 og 21.kap. Mika advarer Akab i 22.kap.<br />

2. Konge bok : Gud dømmer Akasja 1.kap. Elias <strong>bli</strong>r tatt opp <strong>til</strong> himmelen og Elisa gjør<br />

sine første un<strong>de</strong>rgjerninger 2.kap. Moab gjør opprør mot Israel i 3.kap. Elisa og enkens


- 3 -<br />

olje-mirakel i 4.kap. Naaman <strong>bli</strong>r helbre<strong>de</strong>t fra spedalskhet i 5.kap. Øksen <strong>som</strong> flyter opp,<br />

og drengens øyner <strong>bli</strong>r <strong>å</strong>pnet s<strong>å</strong> han fikk se at <strong>de</strong>m <strong>som</strong> var med han var flere en fien<strong>de</strong>ns<br />

menn i 6.kap. De fire spedalske menn f<strong>å</strong>r en hel by <strong>til</strong> og rømme i 7.kap. Jehu <strong>bli</strong>r salvet<br />

<strong>til</strong> konge, Jesabels vold<strong>som</strong>me død i 9.kap. Akabs sytti sønner <strong>bli</strong>r drept i 10.kap. Joasj<br />

innsettes <strong>til</strong> konge 7 <strong>å</strong>r gammel i 12.kap. Elisa dør i 13.kap.Bytting av konger i 14 og 15.ka.<br />

1. Krønikebok : Adams slekt fra Set Til Abraham og Ismael slekt. Abrahams andre hustru<br />

Keturas slekt, Isaks slekt, Seires slekt og kongene i Edom i 1.kap. Israels slekt fra David<br />

Hesrans familie, Jerakme-els slekt, Kabels slekt i 2.kap. Davids slekt, Salomos slekt<br />

Jekonjas slekt i 3.kap. Judas slekt, Simeon slekt i 4.kap. Rubens slekt, Gads slekt.<br />

Manasses slekt i 5.kap. Levis slekt, sangerne i Herrens hus og Arons slekt, Levitternes<br />

boste<strong>de</strong>r i 6.kap. Jissakars slekt, Benjamins slekt, Naftalis slekt, Manasses slekt, Efraims<br />

slekt, Asjers slekt i 7.kap. Ætt-tavla <strong>til</strong> kong Saul av Benjamin i 8.kap. Fra kap.9. og <strong>til</strong> og<br />

med 29.kap. <strong>bli</strong>r kongene i Israel beskrivet <strong>som</strong> i kongebøkene.<br />

2. Krønikebok : Og hele 2. krønikebok har ogs<strong>å</strong> gjentatt nevnte kongene fra kongebøkene<br />

Esra bok : Israel <strong>som</strong> var fanger ven<strong>de</strong>r <strong>til</strong>bake og <strong>de</strong> begynner <strong>å</strong> <strong>til</strong>be Gud igjen og<br />

templet og lan<strong>de</strong>t <strong>bli</strong>r bygd opp igjen i sin helhet via Esra. Esras bok best<strong>å</strong>r i 10.kap.<br />

Nehemjas bok : Nehemjas bygger opp Israel og murene p<strong>å</strong> samme tid <strong>som</strong> Esra lev<strong>de</strong>.<br />

Ester bok : Handler om ei jomfru <strong>som</strong> var jø<strong>de</strong> og <strong>som</strong> var med <strong>å</strong> red<strong>de</strong> jø<strong>de</strong>ne for<br />

total utslettelse og samtidig er Ester bok en bok om Guds frelseshistorie malt ty<strong>de</strong>lig. Gud<br />

har <strong>de</strong>t store oversynet over b<strong>å</strong><strong>de</strong> Israel og hedningefolkene Guds veier er <strong>de</strong> rette, selv<br />

om <strong>de</strong> ofte er skjulte. I Guds omsorg og beskyttelse har mennesket fred. Esters hebraiske<br />

navn var Hadassa, og betyr ( Myrte), men hennes persiske navn Ester var avle<strong>de</strong>t av <strong>de</strong>t<br />

persiske or<strong>de</strong>t for stjerne ( stara) Ester bok har 10.kap.<br />

Jobs bok : Jobs bok er ikke et eventyr om en mann <strong>som</strong> aldri har levd, men Guds eget<br />

ord skriver om mannen Job <strong>som</strong> g<strong>å</strong>r gjennom mange li<strong>de</strong>lser og anfektelser. Vi f<strong>å</strong>r ikke<br />

vite n<strong>å</strong>r han lev<strong>de</strong>. Jobs bok forteller historien om en mann <strong>som</strong> mistet all sin rikdom, sin<br />

familie, sin helse, og <strong>de</strong>t store spørsm<strong>å</strong>let er hvorfor? Boken begynner med en samtale<br />

mellom himmelens Gud og satan. Den <strong>å</strong>penbarer vi<strong>de</strong>re tre omganger med samtale mellom<br />

Job og hans venner Avsluttningsvis <strong>å</strong>penbares et av klaren<strong>de</strong> svar fra Gud <strong>til</strong> Jobs<br />

forhold <strong>til</strong> alt han har møtt. Til slutt le<strong>de</strong>t Job inn i erkjennelse av Guds allmakt og visdom<br />

i alle ting, og han f<strong>å</strong>r <strong>til</strong>bake mer enn han had<strong>de</strong> før han kom inn i prøvelsene." Ijov" er <strong>de</strong>n<br />

hebraiske tittelen p<strong>å</strong> boken, og navnet har to mulige betydninger. Hvis <strong>de</strong>t knytter seg <strong>til</strong><br />

<strong>de</strong>t hebraiske or<strong>de</strong>t for forfølgelse betyr <strong>de</strong>t " Den forfulgte" Men <strong>de</strong>t kan ogs<strong>å</strong> komme fra<br />

et arabisk ord <strong>som</strong> betyr " Og komme <strong>til</strong>bake" eller <strong>å</strong> omven<strong>de</strong> seg, eller <strong>å</strong> angre, hvis <strong>de</strong>t<br />

er <strong>til</strong>felle kan tittelen tolkes <strong>som</strong> " Den angren<strong>de</strong>" Begge betydningene passer p<strong>å</strong> boken.<br />

B<strong>å</strong><strong>de</strong> <strong>de</strong>n greske og <strong>de</strong>n latinske tittelen er Iob. Jobs bok best<strong>å</strong>r i 42.kap.<br />

Salmenes bok : Salmenes bok er <strong>de</strong>t største skriftet i bibelen. Den er " bønneboken" i<br />

De Hellige Skrifter. P<strong>å</strong> en personlig og dyp m<strong>å</strong>te <strong>å</strong>penbarer salmene <strong>de</strong>n troen<strong>de</strong>s <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige<br />

erfaring i <strong>de</strong> ulike situasjoner han er i. De 150 salmene gir oss Guds<strong>å</strong>penbaring fra forskjellige<br />

perio<strong>de</strong>r i Det G.T. Sangene omfatter skapelsen, partriarkenes tid, kongeti<strong>de</strong>n og<br />

ti<strong>de</strong>n før og etter fangenskapet. Det er ingen <strong>til</strong>feldighet at boken, ofte kalles Davidssalmene,<br />

for <strong>de</strong>t er jo kong David <strong>som</strong> er forfatteren av <strong>de</strong> aller fleste salmene i <strong>de</strong>nne<br />

" mektige bønnebok ". I Salmenes bok f<strong>å</strong>r vi høre om gle<strong>de</strong> og sorg, krig og fred. Her er<br />

<strong>til</strong>be<strong>de</strong>lse, lovsang og klagesang.Profetier og løfter om <strong>de</strong>n kommen<strong>de</strong> Messias danner en


- 4 -<br />

sterk un<strong>de</strong>rstrøm gjennom hele Salmenes bok.Salmene ble brukt i templet og <strong>som</strong><br />

andaktsbok for for jø<strong>de</strong>foket. Salmenes bok ble kalt " Lovprisningsboken" (Sefær tehillim)<br />

fordi lov og pris <strong>til</strong> Gud er et gjennomgang i salme etter salme. Septuaginta (LXX) bruker<br />

<strong>de</strong>t greske or<strong>de</strong>t " psalmoi" <strong>som</strong> tittel p<strong>å</strong> <strong>de</strong>nne boken. Dette betegner at salmene ble<br />

sunget <strong>til</strong> tonefølge av musikk-instrumenter. Salmene <strong>bli</strong>r ogs<strong>å</strong> betegnet <strong>som</strong> en samling av<br />

sanger ( Psalterium). Salmenes bok kan inn<strong>de</strong>les i fem <strong>bøker</strong> Første bok salmene 1 - 41<br />

Andre bok salmene 42 - 72. Tredje bok, salmene 73 - 89. Fjer<strong>de</strong> bok, salmene 90 - 106.<br />

Femte bok, salmene 107 - 150.<br />

Salomos ordspr<strong>å</strong>k : Nøkkelor<strong>de</strong>t i Ordspr<strong>å</strong>kene er visdom.Å frykte Herren er begynnelsen<br />

<strong>til</strong> visdom . Å leve gudfryktig og rettferdig i en ugu<strong>de</strong>lig ver<strong>de</strong>n er bare mulig ved <strong>å</strong> hol<strong>de</strong><br />

seg <strong>til</strong> Guds ord og bud. Ordspr<strong>å</strong>kene gir oss Guds <strong>å</strong>penbarte ord for hvordan Hans folk<br />

skal leve i hverdagen og søke visdom i <strong>de</strong> mange forhold <strong>som</strong> mennesket lever i. Guds visdom<br />

<strong>å</strong>penbarer hvordan en skal forhol<strong>de</strong> seg <strong>til</strong> Gud, foreldre, barn, sin neste og <strong>til</strong> <strong>de</strong>m<br />

<strong>som</strong> har myndighet. Salomo f<strong>å</strong>r visdom <strong>til</strong> <strong>å</strong> bruke b<strong>å</strong><strong>de</strong> vers, lignelser, spørsm<strong>å</strong>l og svar,<br />

korte historier og mange kloke leveregler.Alt for <strong>å</strong> formidle Guds visdom <strong>til</strong> kunnskap og<br />

erkjennelse i livets mange situasjoner. Visdommens messianske perspektiv bryter stadig<br />

igjennom i boken. Fordi Salomo, <strong>de</strong>n store vismann i Israel, er <strong>de</strong>t <strong>å</strong>penbaringsvitne <strong>som</strong><br />

st<strong>å</strong>r mest sentralt i boken, er ogs<strong>å</strong> <strong>de</strong>n hebraiske tittelen p<strong>å</strong> <strong>de</strong>nne boken "Mishle Shelmoh"<br />

( Ordspr<strong>å</strong>k av Salomo ). Det greske tittelen er " Paroimiai Salomontos" . Den latinske tittel,<br />

" Liber Proverbiorum" . De<strong>som</strong> vi kombinerer or<strong>de</strong>ne " pro" ("for") og " verba" ("ord") for <strong>å</strong><br />

beskrive hvordan ordspr<strong>å</strong>kene sammenfatter mange ord <strong>til</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> <strong>de</strong> rabbinske skriftene kalt<br />

Ordspr<strong>å</strong>kene " Sepher Hokhmah" (" Visdomsboken"). Salomos ordspr<strong>å</strong>k best<strong>å</strong>r i 31.kap.<br />

Forkynneren : Eller Predikerens bok. Forkynnerens bok <strong>å</strong>penbarer at alt her i livet bare er<br />

tomhet. Uten Gud er <strong>de</strong>t ingen trygg framtid. Forkynneren, <strong>som</strong> trolig er Salomo <strong>som</strong> er<br />

<strong>de</strong>n viseste , rikeste og mest innflytelsesrik konge i Israels historie. Han søker visdom om<br />

livet un<strong>de</strong>r solen. Fra menneskelige synspunkt m<strong>å</strong> han si at alt er tomhet Makt, popularitet<br />

prestisje, nytelse. Ingenting av alt <strong>de</strong>tte kan hjelpe <strong>de</strong>t syndige menneske i livets forgjengelighet,<br />

hjelp kommer bare fra Gud selv, straks en f<strong>å</strong>r se livet i Guds <strong>å</strong>penbaringslys, for <strong>de</strong>t<br />

m<strong>å</strong>l og mening. Salomo kan da tale om <strong>å</strong> spise, drikke, gle<strong>de</strong> seg, gjøre godt, leve lykkelig,<br />

frykte Gud og hold Hans bud, Smerten og fortvilelsen <strong>bli</strong>r en <strong>de</strong>l av livet, n<strong>å</strong>r <strong>de</strong>tte sees i lys<br />

av Guds le<strong>de</strong>lse av hvert menneske. Forkynnerens bok best<strong>å</strong>r i 12. kap.<br />

Salomos Høysang : Salomos Høysang er en kjærlighetssang skrevet av Salomo. Her<br />

møter vi mange forskjellige bil<strong>de</strong>r og skildringer av et forhold mellom to, brud og brugom.<br />

Kjærlighetens smerter og gle<strong>de</strong> beskrives b<strong>å</strong><strong>de</strong> fra brudgommens og bru<strong>de</strong>ns si<strong>de</strong>.<br />

I frelseshistorisk <strong>å</strong>penbaringslys skildres Israel <strong>som</strong> Guds forlove<strong>de</strong> brud (Hos.2,19-20.)<br />

og menigheten <strong>som</strong> Kristi brud.P<strong>å</strong> samme m<strong>å</strong>te <strong>som</strong> <strong>de</strong>t menneskelige livet f<strong>å</strong>r sin høyeste<br />

<strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lelse i kjærligheten mellom mann og kvinne,slik f<strong>å</strong>r <strong>de</strong>t <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige livet sin høyeste<br />

<strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lelse i kjærligheten <strong>som</strong> Gud har <strong>til</strong> sitt folk og <strong>som</strong> Kristus har <strong>til</strong> sin menighet.<br />

Den hebraisken tittelen " Shir Hashirim" kommer fra" Sangenes sang " Navnet st<strong>å</strong>r i<br />

superlativ og taler om Salomos mest utsøkte sang. Den greske tittelen " Asma Asmaton" og<br />

betyr latinsk " Canticum Canticorum" betyr ogs<strong>å</strong>" Sangenes sang" eller " Den beste sang".<br />

Si<strong>de</strong>n Salomo er nevnt i 1.kap.1.vers er boken ogs<strong>å</strong> <strong>kjent</strong> <strong>som</strong> Salomos høysang. Boken<br />

best<strong>å</strong>r i 8.kap.<br />

Profetboken Jesaja : Eller et gamlere navn Esaias. Jesajaboken kommer først av <strong>de</strong><br />

skriftene i GT <strong>som</strong> kalles <strong>de</strong> senere profeter. Jesaja virket <strong>som</strong> profet i <strong>de</strong>n ti<strong>de</strong>n Ussia,<br />

Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, en tidsperio<strong>de</strong> p<strong>å</strong> minst førti <strong>å</strong>r i <strong>de</strong>t 8.<strong>å</strong>rhundre<br />

før Kristus ( se Jes 1,1.) Kapitelene 1 - 12 gjel<strong>de</strong>r ikke minst Jerusalem og Juda, 13 - 23


- 5 -<br />

handler om andre forlkeslag, 24 - 27 om dom og nyskapelse, 28 - 35 innehol<strong>de</strong>r forskjellige<br />

og 36 - 39 er en avslutning p<strong>å</strong> <strong>de</strong>nne første hoved<strong>de</strong>len. Kapitene 40 - 48 taler om forløsning<br />

av Israel, 49 - 55 om herligheten <strong>som</strong> knytter seg <strong>til</strong> forløsningen, mens siste <strong>de</strong>l, 55 -<br />

66, taler b<strong>å</strong><strong>de</strong> om folkets syn<strong>de</strong>r og om <strong>de</strong>t mektige framtidsh<strong>å</strong>pet. De messianske profetiske<br />

løftesor<strong>de</strong>ne er en strerk grunntone gjennom hele skriftet, særlig kommer <strong>de</strong>tte fram i<br />

kapitlene 42,49,50,52,53 og 61. Jesajaboken har 66 kapitler slik hele Bibelen har 66 <strong>bøker</strong>.<br />

De 39 første kap. har ikke minst dommen over syn<strong>de</strong>ne <strong>som</strong> hovedtema, slik <strong>de</strong> 39 bøkene<br />

i GT har Guds lov <strong>som</strong> et sentralt emne.De neste 27 kap.har <strong>de</strong>t messianske h<strong>å</strong>p i sentrum<br />

slik NT`s 27 <strong>bøker</strong> framhever frelsen ved Messias <strong>som</strong> kom <strong>å</strong> fullførte frelsesverket.<br />

Profeten Jesajas navn betyr "Herren er frelse".<br />

Profetboken Jeremia : Guds frelses<strong>å</strong>penbaring i GT taler <strong>til</strong> menneskeheten ogs<strong>å</strong> ved en<br />

profet med navnet Jeremia. Herren Gud kalt ham <strong>til</strong> profettjeneste da han var ganske ung.<br />

Han bod<strong>de</strong> da i prestebyen Anatot. Herren fører Jeremia inn i mange ulike livsfaser for at<br />

han skal kunne brukes <strong>som</strong> profet og <strong>å</strong>penbaringsvitne. Profeten <strong>bli</strong>r gjort ydmyk og liten,<br />

ogs<strong>å</strong> for at han skal forkynne et budskap <strong>til</strong> et folk <strong>som</strong> m<strong>å</strong> ydmykes for Herrens <strong>å</strong>syn.<br />

I mer enn førti <strong>å</strong>r st<strong>å</strong>r Jeremia fram med Herrens ord <strong>til</strong> folket, dom og trøst <strong>til</strong> folket i Juda.<br />

En Guds profet <strong>som</strong> forkynner sannheten om synd og ugu<strong>de</strong>lighet,m<strong>å</strong> regne med motstand<br />

Jeremia ble b<strong>å</strong><strong>de</strong> foraktet og forfulgt av sitt folk. I disse <strong>å</strong>ndskrisene føres han dypere inn i<br />

erkjennelsen av seg selv <strong>som</strong> syn<strong>de</strong>r, men ogs<strong>å</strong> inn i forst<strong>å</strong>elsen av Guds rike og store<br />

miskunn mot <strong>de</strong>n syn<strong>de</strong>r <strong>som</strong> angrer og ven<strong>de</strong>r om fra sin synd. Med et hjerte <strong>som</strong> er knust<br />

<strong>til</strong> t<strong>å</strong>rer, forkynner profeten om <strong>de</strong>n n<strong>å</strong>dige Gud. I en rekke profetier, <strong>som</strong> ikke alltid lar seg<br />

innpasse i et bestemt mønster, formidler Jeremia Guds <strong>å</strong>penbaring <strong>til</strong> folk i Juda, og slik <strong>til</strong><br />

hele menneskeheten. Ved profetord og un<strong>de</strong>rfulle tegn <strong>bli</strong>r <strong>de</strong>t igjen og igjen gjort klart at<br />

bare ved <strong>å</strong> bøye seg for Gud og Hans frelsesvilje er <strong>de</strong>t mulig <strong>å</strong> komme unna dom og fortapelse.<br />

Yirmeyahu eller Yirmeyah betyr " Herren kaster" kanskje i betydningen: " Herren<br />

legger grunnvoll". Det er Herre <strong>som</strong> legger frelsesgrunnen, Han utpeker, kallet og sen<strong>de</strong>r<br />

sine vitner. Septuaginta og Vulgata bruker betegnelsen " Hieremias" om profeten.<br />

Profeten fikk stt budskap fra Gud da Josjia, Amons sønn, Jojakim og Sidkia var konge i<br />

Juda. Jeremias bok har 52.kap.<br />

Klagesangene : Klagesangene beskriver ø<strong>de</strong>leggelsen av Sion stad.Jerusalem. Profeten<br />

Jeremia f<strong>å</strong>r ord fra Herren <strong>som</strong> viser spenningen mellom anger over synd og Gud <strong>som</strong> <strong>til</strong>gir<br />

ved sin n<strong>å</strong><strong>de</strong>. Guds vre<strong>de</strong> og dom rammer et folk <strong>som</strong> fulgte avgudsdyrkelse, andre herrer<br />

og falske profeter i ste<strong>de</strong>t for <strong>å</strong> følge Den ene sanne Gud. Gr<strong>å</strong>ten og smerten over folket er<br />

dyp og ekte hos profeten.Men Gud er enn<strong>å</strong> trofast,Han har ikke glemt sitt folk.Gud vil frelse<br />

<strong>de</strong>n <strong>som</strong> bekjenner sin synd og ven<strong>de</strong>r om, for Gud elsker syn<strong>de</strong>ren. Den heraiske tittelen<br />

p<strong>å</strong> <strong>de</strong>nne boken kommer fra <strong>de</strong>t første or<strong>de</strong>t i kapitlene 1,2 og 4: " ekah" betyr " Å,hvor!"<br />

Et annet hebraisk ord, "ginoth" betyr " klagesanger", har ogs<strong>å</strong> vært brukt <strong>som</strong> tittel. Den<br />

greske tittelen " threnoi" betyr " klageord" eller "klagesanger" P<strong>å</strong> latin brukes "threni"<br />

betyr ("t<strong>å</strong>rer", "klager"). I Hieronymus` latinske oversettelse, Vulgata er <strong>de</strong>t en un<strong>de</strong>rtittel<br />

<strong>som</strong> ly<strong>de</strong>r slik: Dette er klagesangene <strong>til</strong> profeten Jeremias og innehol<strong>de</strong>r 5.kap.<br />

Profetboken Esekiel : Esekiel var b<strong>å</strong><strong>de</strong> prest og profet, og han er redskap for Guds<br />

frelseshistorie un<strong>de</strong>r jø<strong>de</strong>nes sytti <strong>å</strong>r lange fangeskap i Babylon. Esekiel ble bortført <strong>til</strong><br />

Babylon før <strong>de</strong>t store angrepet mot Jerusalem fant sted. Esekiel f<strong>å</strong>r profetier, lignelser, tegn<br />

og symboler for <strong>å</strong> skrive ned Guds budskap <strong>til</strong> sitt bortførte folk og <strong>til</strong> folkeslagene. Spenningen<br />

mellom dom og frelse g<strong>å</strong>r <strong>som</strong> en rød tr<strong>å</strong>d gjennom hele boken. Gud skal fullføre<br />

sin gjerning b<strong>å</strong><strong>de</strong> blant folkeslagene og sitt utvalgte folk. Den nye pakt skal komme med<br />

nytt liv, herlighet og framtid for alle <strong>som</strong> ven<strong>de</strong>r seg <strong>til</strong> Den ene sanne Gud. Det hebraiske<br />

navnet " Jehezke`l " betyr " Gud styrker " eller " Styrket av Gud " Esekiel ble selv styrket


- 6 -<br />

av Gud <strong>til</strong> <strong>de</strong>n profetiske tjenesten han var kalt <strong>til</strong>, og hans budskap er <strong>til</strong> styrke for Guds<br />

folk <strong>til</strong> alle ti<strong>de</strong>r.Navnet Esekiel forekommer to ganger i <strong>de</strong>nne boken og ingen andre ste<strong>de</strong>r<br />

i Det gamle testementte. Den greske formen i Septuaginta er " Iezekiel", og <strong>de</strong>n latinske<br />

formen i Vulgata er " Hiezechiel " Boken best<strong>å</strong>r av 48.kap.<br />

Profetboken Daniel : Daniels profet-tjeneste finner sted innenfor Judas sytti <strong>å</strong>r lange<br />

fangenskap i Babylon. Som seksten<strong>å</strong>ring ble han bortført <strong>til</strong> Babylon etter <strong>de</strong>t første<br />

angrepet p<strong>å</strong> Jerusalem. Der ble han uttatt <strong>til</strong> tjeneste for kongen. Daniel <strong>bli</strong>r Guds utvalgte<br />

profetisk <strong>å</strong>penbaringsrøst b<strong>å</strong><strong>de</strong> for folkeslagene og for Guds utvalgte folk. Han forkynte<br />

Guds <strong>å</strong>penbaring b<strong>å</strong><strong>de</strong> om samti<strong>de</strong>n og evigheten. Ni av <strong>de</strong> tolv kapitlene i <strong>de</strong>nne boken<br />

viser <strong>til</strong> drømmesyner. Gud gav syner om trær, dyr og billedstøtter. Deretter fikk profeten<br />

forklaringer p<strong>å</strong> synene B<strong>å</strong><strong>de</strong> ved personlige opplevelser og i profetiske syner gir Gud Danel<br />

lys over frelseshistorien og kommen<strong>de</strong> begivenheter.Som gammel mann tjente Daniel ogs<strong>å</strong><br />

un<strong>de</strong>r persiske herredømme, etter at Babylon var falt. Navnet " Daniye`l " eller " Dani`el"<br />

betyr " Gud min dommer ". Boken har f<strong>å</strong>tt navnet etter forfatteren og hovedpersonen. Den<br />

greske formen "Daniel" i Septuaginta danner grunnlag for <strong>de</strong>n latinske og <strong>de</strong>n norske tittel.<br />

Profetboken Hosea : Hosea virket <strong>som</strong> profet i ti-stammeriket, nord-riket Israel, <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong><br />

ble kalt Efraim etter sin største stamme. I <strong>de</strong>t ytre har riket en tid med framgang og vekst,<br />

men innad er folket gjennomsyret av moralsk for<strong>de</strong>rvelse og <strong>å</strong>ndlig utroskap. Hosea f<strong>å</strong>r<br />

beskjed av Gud om <strong>å</strong> gifte seg med en kvinne ved navn Gomer. Livet sammen med Gomer<br />

<strong>bli</strong>r en anskuelsesun<strong>de</strong>rvisning p<strong>å</strong> Guds forhold <strong>til</strong> Hans folk. I løpet av <strong>de</strong>t halve <strong>å</strong>rhundre<br />

han tjener <strong>som</strong> profet, forkynner Hosea gjentatte ganger sin trefoldige budskap: Gud avskyr<br />

sitt folks syn<strong>de</strong>r, dommen er fast besluttet, men Guds pakts-kjærlighet st<strong>å</strong>r fast.<br />

Navnene Hosea, Josva og Jesus er alle avle<strong>de</strong>t fra <strong>de</strong>n samme hebraiske roten. Or<strong>de</strong>t<br />

" hoshea " betyr " frelse " mens " Josva " og " Jesus " betyr ogs<strong>å</strong> at " Herren er frelse".<br />

Som Guds budbærer forkynner profeten Hosea Guds frelse hvis folket ven<strong>de</strong>r seg bort fra<br />

synd og avgudsdyrkelse og ven<strong>de</strong>r om <strong>til</strong> Gud. Hosea p<strong>å</strong> gresk og latin er"Osee" .<br />

Hoseas bok har 14. kap.<br />

Profetboken Joel : Den stor ø<strong>de</strong>leggelsen rammer sørriket Juda. En truen<strong>de</strong> svart sky<br />

senker seg over lan<strong>de</strong>t, <strong>de</strong> frykte<strong>de</strong> gresshoppene. I løpet av kort tid er hver leven<strong>de</strong> plante<br />

ribbet. Joel, Guds profet un<strong>de</strong>r Joasjs regjeringstid ( 835 - 796 f.kr.), f<strong>å</strong>r ved <strong>de</strong>nne anledningen<br />

kall <strong>til</strong> <strong>å</strong> forkynne Guds budskap. Selv om gresshoppeplagen <strong>bli</strong>r en gru<strong>som</strong> dom<br />

over syn<strong>de</strong>n, skal Guds framtidig dom p<strong>å</strong> Herrens dag f<strong>å</strong> <strong>de</strong>nne plagen <strong>til</strong> <strong>å</strong> blekne. P<strong>å</strong> <strong>de</strong>n<br />

dagen skal Guds ø<strong>de</strong>legge sine fien<strong>de</strong>r, men hver <strong>de</strong>n <strong>som</strong> tror, skal <strong>bli</strong> frelst og f<strong>å</strong> <strong>de</strong>l i<br />

Ån<strong>de</strong>n og velsignelsen etter at læreren <strong>til</strong> rettferdighet er kommet.<br />

Det hebraiske navnet "Yo`el" betyr " Herren er Gud ". Dette navnet passer <strong>til</strong> temaet for<br />

boken <strong>som</strong> legger vekt p<strong>å</strong> Guds store gjerninger i historien. Framti<strong>de</strong>n for naturen og folkeslagene<br />

ligger i Hans h<strong>å</strong>nd. Det <strong>til</strong>svaren<strong>de</strong> navnet p<strong>å</strong> gresk er " Joel", og <strong>de</strong>t latinske er<br />

" Joel " boken har 3.kap.<br />

Profetboken Amos : Amos er profet i en tid med nasjonal optimisme i Israel. Han<strong>de</strong>lslivet<br />

blomstrer, og grensene utvi<strong>de</strong>s. Midt i <strong>de</strong>tte f<strong>å</strong>r b<strong>å</strong><strong>de</strong> gr<strong>å</strong>digheten og uretten utfol<strong>de</strong> seg.<br />

Hyklerisk religiøsitet tar plassen for <strong>de</strong>n sanne gudstro. Det ble skapt en falsk trygghetsfølelse<br />

og en øken<strong>de</strong> hardhet overfor Guds tukten<strong>de</strong> h<strong>å</strong>nd. Gud m<strong>å</strong> da sen<strong>de</strong> hungersnød,<br />

tørke, pest, død og ø<strong>de</strong>leggelse, men folket lar seg ikke lett bøye. Amos, hyr<strong>de</strong>n <strong>som</strong> ble<br />

kalt <strong>til</strong> profet , <strong>bli</strong>r stadig brukt av Herren <strong>til</strong> <strong>å</strong> tale mot folkets synd. Han skal synliggjøre<br />

hvor nær Guds dom er, og han kaller folket <strong>til</strong> omven<strong>de</strong>lse. Folket st<strong>å</strong>r <strong>de</strong>r <strong>som</strong> en kurv<br />

med r<strong>å</strong>tten frukt, mo<strong>de</strong>n <strong>til</strong> <strong>å</strong> <strong>bli</strong> dømt p<strong>å</strong> grunn av sitt hykleri og sin <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige likegyldighet.<br />

Navnet " Amos " er avle<strong>de</strong>t fra <strong>de</strong>n hebraiske roten "amas " (" <strong>å</strong> løfte en byr<strong>de</strong>, <strong>å</strong> bære")<br />

slik betyr navnet hans " Byr<strong>de</strong> " eller " Byr<strong>de</strong>-bærer " Amos m<strong>å</strong> gjennomleve betydningen


- 7 -<br />

av <strong>de</strong>tte navnet n<strong>å</strong>r han lydig bærer sin gudgitte byr<strong>de</strong> <strong>som</strong> er <strong>å</strong> forkynne dom over <strong>de</strong>t<br />

opprørske Israel. B<strong>å</strong><strong>de</strong> <strong>de</strong>n greske og <strong>de</strong>n latinske tittelen er "Amos". Amos har 9.kap.<br />

Profetboken Obadja : En strid <strong>som</strong> begynte i mors liv mellom to tvillingbrødre, nemlig<br />

Esau og Jakob, føres vi<strong>de</strong>re i en strid mellom <strong>de</strong>res etterkommere,edomittene og Isralittene<br />

Edomittene er gjenstridige og vil ikke hjelpe Israel.Dette skjer først un<strong>de</strong>r vandringen i ørke-<br />

(4.Mos.20,14-21) og senere un<strong>de</strong>r en invasjon.Guds dom over <strong>de</strong>m forkynnes ved profeten<br />

Obadja. Denne Guds profet f<strong>å</strong>r <strong>å</strong>penbaring fra Gud s<strong>å</strong> han kan beskrive <strong>de</strong>res forbrytelser,<br />

s<strong>til</strong>le <strong>de</strong>res sak fram og forkynner dom over <strong>de</strong>m. De skal ødlegges fullstendig.<br />

Det hebraiske navnet "Obadyah" betyr " <strong>til</strong>be<strong>de</strong>r av Herren" eller " Tjener av Herren ".<br />

Den greske tittelen i Septuaginta er "Obdion " og <strong>de</strong>n latinske tittelen i Vulgata er "Abdias"<br />

Boken har 1.kap.<br />

Profetboken Jona : Eller <strong>som</strong> tidligere Jonas. Jonas bok forteller om profeten Jona <strong>som</strong><br />

ble sendt <strong>til</strong> Ninive i nordøst, men <strong>som</strong> flykter mot vest, mot Tarsis. Men Gud lar stormen<br />

komme, og Jona kastes over bord fra skipet og <strong>bli</strong>r slukt av en stor fisk. Profeten <strong>bli</strong>r red<strong>de</strong>t<br />

og drar <strong>til</strong> Ninive med budskapet fra Gud. Folket omven<strong>de</strong>r seg, men Jona <strong>bli</strong>r harm fordi<br />

Gud sparer Ninive, Gud m<strong>å</strong> un<strong>de</strong>rvise profeten om sin store barmhjertighet. I 2.kong.14,25.<br />

st<strong>å</strong>r <strong>de</strong>t at Jona var fra Gat-Hefer, en by i Galilea Jona var profet i første halv<strong>de</strong>l av <strong>de</strong>t<br />

<strong>å</strong>tten<strong>de</strong> <strong>å</strong>rhundre f.kr. Jonas bok <strong>å</strong>penbarer at Gud, selv om Han har et spesielt forhold <strong>til</strong><br />

sitt folk. Israel, ogs<strong>å</strong> vil at folkeslagene skal f<strong>å</strong> kjenne Guds frelse.Jonas opplevelse i fisken<br />

<strong>bli</strong>r omtalt av Jesus <strong>som</strong> et tegn <strong>som</strong> pekte fram mot Hans egen begravelse og oppstan<strong>de</strong>lse.<br />

Han viste ogs<strong>å</strong> <strong>til</strong> Ninives omven<strong>de</strong>lse og irettesatt sine ubotferdige landsmenn<br />

( ,Matt.12,39-41). " Yonah " betyr "<strong>du</strong>e" I Septuaginta brukes tittelen " Ionas" og i Vulgata<br />

" Ionas". Jonas bok innhol<strong>de</strong>r 4.kap.<br />

Profetboken Mika : Mika kom fra Moresjet og han var profet p<strong>å</strong> <strong>de</strong>n ti<strong>de</strong>n Jesaja var profet<br />

Han forlater sin egen by for <strong>å</strong> forkynne <strong>de</strong>t budskapet Gud gav ham <strong>å</strong> g<strong>å</strong> med <strong>til</strong> fyrstene<br />

og folket i Jerusalem. Gud skal dømme Jerusalem. Juda og Samaria. Folket skal føres<br />

bort.Profeten f<strong>å</strong>r budskap <strong>til</strong> <strong>de</strong> rike <strong>som</strong> utnytter <strong>de</strong> sm<strong>å</strong> og fattige, og <strong>til</strong> <strong>de</strong> falske<br />

profetene <strong>som</strong> forkynner fred. Mika profeterer at folkeslagene skal søke Sion Davids<br />

kongedømme skal gjennopprettes, og Messias skal komme, Israel skal <strong>bli</strong> <strong>til</strong> velsignelse for<br />

folkeslagene.Israel kalles ogs<strong>å</strong> <strong>til</strong> sann omven<strong>de</strong>lse. Profetene ser at folket skal omven<strong>de</strong><br />

seg og Jerusalem bygges opp igjen, Herren selv er folkets vokter og hyr<strong>de</strong>. En tredje<strong>de</strong>l av<br />

Mika bok forkynner syn<strong>de</strong>ne <strong>til</strong> folket. En tredje<strong>de</strong>l forkynner <strong>de</strong>n straffen Gud m<strong>å</strong> sen<strong>de</strong>.<br />

Den siste tredje<strong>de</strong>len forkynner h<strong>å</strong>pet om frelse og nytt liv s<strong>å</strong> snart straffen er over. Vi ser<br />

Guds hellige kall <strong>til</strong> sitt folk "....at <strong>du</strong> gjør rett, at <strong>du</strong> elsker barmhjertighet, og at <strong>du</strong> vandrer<br />

ydmykt med din Gud kap.6,8.v."<br />

Navnet " Michayahu " betyr (" hvem er <strong>som</strong> Herren ") er forkortet <strong>til</strong> " Michaia " 17,18.<br />

henty<strong>de</strong>r Mika <strong>til</strong> sitt eget navn med uttrykket: " Hvem er en Gud <strong>som</strong> <strong>du</strong>?" De greske og<br />

latinske tittelene <strong>til</strong> <strong>de</strong>nne boken er henholdsvis "Michaias" og " Mika " <strong>de</strong>t er 7.kap. i Mika.<br />

Profetboken Nahum : Byen Ninive i Assyria had<strong>de</strong> f<strong>å</strong>tt kjenne <strong>de</strong>n ene sanne Gud. Un<strong>de</strong>r<br />

Jonas forkynnelse had<strong>de</strong> <strong>de</strong>nne store hedningebyen omvendt seg, og i sin store barmhjertighet<br />

had<strong>de</strong> Gud holdt sin dom <strong>til</strong>bake. Men hundre <strong>å</strong>r senere forkynner Nahum at <strong>de</strong>nne<br />

samme byen kommer <strong>til</strong> <strong>å</strong> falle. Assyrerne forlot troen p<strong>å</strong> <strong>de</strong>n sanne Gud og vendte <strong>til</strong>bake<br />

<strong>til</strong> vold, avgudsdyrkelse og hovmod, slik <strong>de</strong>t had<strong>de</strong> vært før. Som et resultat av <strong>de</strong>tte skal<br />

Babylon utslette byen s<strong>å</strong> fullstendig at <strong>de</strong>t ikke skal <strong>bli</strong> spor igjen etter <strong>de</strong>n. Denne profetien<br />

ble oppfylt <strong>til</strong> minste <strong>de</strong>talj.<br />

Det hebraiske or<strong>de</strong>t " nahum" betyr (" trøst") "lindring" er en forkortet form av " Nehemja"<br />

(" Herrens trøst"). Utslettelsen av Assyrias hovedstad er et budskap om trøst og lindring for


- 8 -<br />

Juda og for alle andre <strong>som</strong> lever i frykt for assyrernes gru<strong>som</strong>het. Tittelen <strong>til</strong> <strong>de</strong>nne boken<br />

i <strong>de</strong>n greske og latinske Bibelen er henholdsvis "Naoum" og "Naum". innhol<strong>de</strong>r 3.kap.**<br />

Profetboken Sefanja : I løpet av Judas skiften<strong>de</strong> politiske og religiøse historie skjer <strong>de</strong>t<br />

fra tid <strong>til</strong> annen gjennomgripen<strong>de</strong> forandringer. Safanjas profetiske budskap fra Herren er<br />

medvirken<strong>de</strong> <strong>til</strong> <strong>de</strong>n forandringen <strong>som</strong> skjer un<strong>de</strong>r Josjias regjeringstid. Det kommer en<br />

vekkelse <strong>som</strong> gjør ytre forandringer, men vekkelsen skaper ikke <strong>de</strong>n indre <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige forandringer<br />

i folket. I sitt budskap forkynner Sefanja gjentatte ganger at Herrens dag. Dommens<br />

dag, kommer for <strong>å</strong> avsløre og dømme syn<strong>de</strong>ns ondskap. Israel og <strong>de</strong> he<strong>de</strong>nske nabolan<strong>de</strong>ne<br />

skal snart f<strong>å</strong> oppleve Guds vre<strong>de</strong> knusen<strong>de</strong> h<strong>å</strong>nd, Men etter at Gud har tuktet, skal<br />

velsignelsen komme med Messias. Lovprisning og sang skal tone fra folket.<br />

" Tsephan-yah " betyr "Herren skjuler seg" eller " Herren har skjult seg" Sefanja ble født<br />

un<strong>de</strong>r <strong>de</strong>n siste <strong>de</strong>len av kong Manasses regjeringstid. Navnet hans kan bety at han ble<br />

" skjult" fra Manasses gru<strong>som</strong>heter. Den greske tittelen er Sophonias, og <strong>de</strong>n latinske er<br />

" Sofonias" og innhol<strong>de</strong>r 3.kap. Sefania var navnet <strong>som</strong> 1930-bibelen brukte.<br />

Profetboken Haggai : N<strong>å</strong>r fangenskapet i Babylon n<strong>å</strong> hører forti<strong>de</strong>n <strong>til</strong> og en gruppe jø<strong>de</strong>r<br />

nylig har vendt <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> lan<strong>de</strong>t Juda, kan folket begynne arbei<strong>de</strong>t med <strong>å</strong> bygge templet.<br />

Men seksten <strong>å</strong>r etter at arbei<strong>de</strong>t ble p<strong>å</strong>begynt,har folket enn<strong>å</strong> ikke klart <strong>å</strong> fullføre <strong>de</strong>t.Deres<br />

egne hus er nemlig <strong>bli</strong>tt viktigere enn <strong>å</strong> bygge Guds hus. Gjennom ildfulle sm<strong>å</strong> taler forkynner<br />

profeten Haggai et budskap fra Gud. Ved <strong>de</strong>m skal folket oppmuntres <strong>til</strong> <strong>å</strong> gjøre templet<br />

ferdig. Han kaller folket <strong>til</strong> fornyet mot i Herren, <strong>til</strong> fornyet hellighet i sitt liv og <strong>til</strong> fornyet tro<br />

p<strong>å</strong> Gud <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong> er Herre over framti<strong>de</strong>n. Budskapet <strong>til</strong> Serubabel, Davids ætling, peker<br />

fram <strong>til</strong> Messias; Frelseren. Betydningen av " Haggay " og hvilket ord <strong>de</strong>t er avle<strong>de</strong>t fra, er<br />

usikkert, men <strong>de</strong>t kan komme fra <strong>de</strong>t hebraiske or<strong>de</strong>t " hag" betyr ("høytid") Det kan ogs<strong>å</strong><br />

være en forkortet form av "haggaih" og er ("høytid for Herren"). Haggais andre budskap<br />

henter sin handling fra Løvhyttefestens høytid. Tittelen i Septuaginta er " Aggaios" og i<br />

Vulgata "Aggeus" boken har 2.kap.<br />

Profetboken Sakarja : Tidligere Sakarias. I over tolv <strong>å</strong>r har arbei<strong>de</strong>t med <strong>å</strong> gjenoppbygge<br />

templet vært halvferdig. Sakarja f<strong>å</strong>r i oppdrag av Gud <strong>å</strong> oppmuntre folk <strong>til</strong> <strong>å</strong> fullføre <strong>de</strong>t <strong>de</strong><br />

har f<strong>å</strong>tt ansvar for Herren gir profeten mange forskjellige syner <strong>som</strong> sikter p<strong>å</strong> <strong>å</strong> hjelpe folket<br />

<strong>til</strong> <strong>å</strong> forst<strong>å</strong> <strong>de</strong>n frelseshistoriske betydningen av Guds tempel <strong>som</strong> skal bygges. I forlengelsen<br />

av <strong>de</strong>tte skal Messias herlighet <strong>å</strong>penbares. Folket bygger ikke bare en bygning,<br />

<strong>de</strong> bygger i freseshistorisk sammenheng. Med <strong>de</strong>tte <strong>som</strong> profetisk overlys fra Gud, kan <strong>de</strong><br />

fullføre byggearbei<strong>de</strong>t med helhjertet nidkjærhet, for <strong>de</strong>res Messias kommer.<br />

" Zekar-yah" betyr " Herren husker" eller " Herren har husket " Dette er en sannhet <strong>som</strong><br />

danner en grunntone i hele boken: Israel skal <strong>bli</strong> velsignet fordi Herren er trofast mot <strong>de</strong>n'<br />

pakten Han sluttet med fedrene. Den greske og latinske oversettelsen av profetens navn er<br />

" Zaccharias" Boken innhol<strong>de</strong>r 14.kap.<br />

Profetboken Malaki : Tidligere Malakias. Malaki var profet p<strong>å</strong> Nehemjas tid. Han kalles av<br />

Gud <strong>til</strong> <strong>å</strong> forkynne dom, men ogs<strong>å</strong> frelsesbudskapet ly<strong>de</strong>r. Profetene har forlatt <strong>de</strong>n sanne<br />

gudstjeneste. Folket har sveket pakten. Gud kaller profeten <strong>til</strong> <strong>å</strong> avsløre folkets syn<strong>de</strong>r,<br />

hykleri, utroskap, blandingsekteskap, falsk <strong>til</strong>be<strong>de</strong>lse og hovmod. Folket har falt s<strong>å</strong> dypt i<br />

synd at Guds ord <strong>til</strong> folket ikke lenger <strong>bli</strong>r tatt hensyn <strong>til</strong>. Men midt inn i et vantro folk kommer<br />

løfter om døperen Johannes og Messias. B<strong>å</strong><strong>de</strong> dommen og frelsen kommer. Folket m<strong>å</strong><br />

ikke glemme Guds lov. I fire hundre <strong>å</strong>r etter profetiene <strong>til</strong> Malaki forhol<strong>de</strong>r Gud seg taus.<br />

Først i <strong>de</strong>n nye pakts tid ( Det nye testamente) taler Gud igjen <strong>til</strong> Sitt folk.<br />

Navnet " Mal`aki " betyr (" Min budbærer") kan være en forkortet form av " Mal`akya"<br />

(" Herrens budbærer").Og <strong>de</strong>t passer godt <strong>til</strong> boken <strong>som</strong> taler om <strong>de</strong>n kommen<strong>de</strong> " paktens


- 9 -<br />

budbærer" Septuaginta bruker tittelen " Malachias " selv om <strong>de</strong>n ogs<strong>å</strong> oversetter <strong>de</strong>n med<br />

" ved hans budbærers h<strong>å</strong>nd ". Den latinske tittelen er " Malachi" boken best<strong>å</strong>r i 4.kap.<br />

Det nye testamentet.<br />

Matteus Evangeliet : Skriftene er Guds inspirerte ord <strong>til</strong> menneskene om hvordan Gud<br />

har ordnet en fullkommen frelse. Matteus evangelium er ifølge mange vitnesbyrd i oldkirken<br />

<strong>de</strong>t eldste evangeliet. I <strong>de</strong>tte skriftet <strong>bli</strong>r <strong>de</strong>t gitt stor plass <strong>til</strong> <strong>å</strong> vise at Jesus er <strong>de</strong>n Messias<br />

<strong>som</strong> er omtalt i GT. Derfor kalles <strong>de</strong>tte evangeliet gjerne " De oppfylte profetiers evangelium".<br />

Trolig var jø<strong>de</strong>ne <strong>de</strong> første <strong>som</strong> fikk lese Matteus evangelium. I Matteus evangelium<br />

<strong>bli</strong>r <strong>de</strong>t bevist ved mange sitater fra Det gamle testamente at Jesus er Messias, (gresk;<br />

Kristus), jø<strong>de</strong>nes Konge, <strong>som</strong> skulle komme. Jesu ættetavle, fødsel og barndom, forkynnelse<br />

og tjeneste peker p<strong>å</strong> at n<strong>å</strong> er Messias, Den Salve<strong>de</strong>, kommet. Jesu li<strong>de</strong>lse, død og<br />

oppstan<strong>de</strong>lse er forutsagt i GT og stadfestes ved Jesu egne ord. Den oppstandne Messias<br />

viser seg for displene. Dette første evangeliet har f<strong>å</strong>tt tittelen " kata Mattaion " "etter Matteus<br />

". Den eldste kirkelige tradisjon bekrefter at forfatteren av <strong>de</strong>tte eldste evangeliet er<br />

disippelen og apostelen Matteus <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong> hette Levi. Matteus var toller i Kapernaum.<br />

Matteus betyr " Guds gave ". Matteus E. best<strong>å</strong>r i 28.kapitler.<br />

Markus Evangeliet : Hovedbudskapet i Markus evangelium kan sammenfattes i verset:<br />

" For Menneskesønnen kom ikke for <strong>å</strong> <strong>bli</strong> tjent, men for selv <strong>å</strong> tjene, og for <strong>å</strong> gi sitt liv <strong>som</strong><br />

løsepenge for mange". I kapitel etter kapitel <strong>å</strong>penbarer boken <strong>de</strong>tte tosidige kjernepunktet<br />

i Kristi liv: tjeneste og offer. Markus peker p<strong>å</strong> Jesus <strong>som</strong> tjeneren, alltid re<strong>de</strong> <strong>til</strong> <strong>å</strong> handle<br />

etter Fa<strong>de</strong>rens vilje. Ved forkynnelse, un<strong>de</strong>rvisning, helbre<strong>de</strong>lse og un<strong>de</strong>rgjerninger tjener<br />

Han menneskene helt <strong>til</strong> sin død. Etter oppstan<strong>de</strong>lsen gir Han sine etterfølger i oppdrag <strong>å</strong><br />

forsette Hans arbeid i Hans kraft, tjenere <strong>som</strong> skal følge i fotsporene <strong>til</strong> <strong>de</strong>n fullkomne<br />

Tjenere. Den opprinnelige tittelen p<strong>å</strong> <strong>de</strong>tte evangeliet er " Kata Markon ", betyr " Etter<br />

Markus ". Forfatteren er best <strong>kjent</strong> un<strong>de</strong>r sitt latinske navn Marcus, men i jødiske kretser<br />

ble han kalt ved sitt hebraiske navn, Johannes, Apostlenes gjerninger (12,12 og 25v.)<br />

omtaler ham <strong>som</strong> " Johannes med <strong>til</strong>navnet Markus. Markus E. best<strong>å</strong>r i 16.kapitler.<br />

Lukas Evangeliet : Det tredje evangeliet i Det nye testamente er skrevet av Lukas. Han<br />

var lege og en disippel av Paulus. Av innledningen <strong>til</strong> evangeliet g<strong>å</strong>r <strong>de</strong>t klart fram at Lukas<br />

har skrevet ut fra <strong>de</strong> opplysninger han har f<strong>å</strong>tt fra øyenvitner og Or<strong>de</strong>ts tjenere. Alt er nøye<br />

gjennomg<strong>å</strong>tt av Lukas. Han sl<strong>å</strong>r fast at <strong>de</strong>t han skriver i sitt evangelium, er helt p<strong>å</strong>litelig.<br />

Hele evangeliet er Guds ord <strong>til</strong> mennesket. Det <strong>bli</strong>r gjort klart at Jesus Kristus er b<strong>å</strong><strong>de</strong> sann<br />

Gud og sant menneske, uten synd. Dette budskapet skal n<strong>å</strong> ut b<strong>å</strong><strong>de</strong> <strong>til</strong> jø<strong>de</strong>ne og <strong>til</strong> hedningefolkene.<br />

Det legges stor vekt p<strong>å</strong> Jesu barndomshistorie. Deretter kommer beretningen<br />

om Jesu tjeneste. Stadig flere kommer <strong>til</strong> tro p<strong>å</strong> Jesus. men motstan<strong>de</strong>n øker. Evangeliet<br />

<strong>å</strong>penbarer at <strong>de</strong>t koster <strong>å</strong> være en Jesu Kristi disippel. Lukas viser hvordan motstan<strong>de</strong>rne<br />

sørger for at Jesus Kristus, Menneskesønnen, <strong>bli</strong>r korsfestet. Men Jesus stod opp fra graven.<br />

Dø<strong>de</strong>n kunne ikke hol<strong>de</strong> p<strong>å</strong> Ham. Han var jo kommet for " <strong>å</strong> søke og frelse <strong>de</strong>t <strong>som</strong> var<br />

fortapt " (Luk.19,10v.). Det meste av <strong>de</strong>t <strong>som</strong> st<strong>å</strong>r i kapitlene ti <strong>til</strong> nitten i Lukas, finnes ikke<br />

i <strong>de</strong> to andre s<strong>å</strong>kalte synoptiske evangeliene, Matteus og Markus. (Synoptisk betyr <strong>å</strong> se<br />

sammen; disse tre evangeliene har en bestemt likhet.)<br />

" Etter Lukas" (" Kata Loukan") er en tittelel <strong>som</strong> ble gitt <strong>til</strong> <strong>de</strong>tte evangeliet p<strong>å</strong> et meget tidlig<br />

tidspungt. Det fortelles om Lukas i kol.4,14v.Filem.24. og 2.Tim.4,11v. Lukas har 24,kap.<br />

Johannes Evangeliet : Jesu Kristi vesen kan p<strong>å</strong> en svak, billedlig m<strong>å</strong>te sammenlignes<br />

med to si<strong>de</strong>r av en mynt. Jesus Kristus har b<strong>å</strong><strong>de</strong> guddommelig og sann menneskelig natur,<br />

uten synd. Apostelen Johannes er Guds redskap i <strong>de</strong>tte evangelium <strong>til</strong> <strong>å</strong> formidle Guds<br />

<strong>å</strong>penbaring om Jesus Kristus, Guds Sønn. Samtidig kommer Jesu sanne menneskelighet,<br />

uten synd, <strong>til</strong> syne. Apostelen Johannes skriver for at mennesket skal lære Jesus Kristus <strong>å</strong>


- 10 -<br />

kjenne og komme <strong>til</strong> tro p<strong>å</strong> Ham. Johannesevangeliet er preget av emner <strong>som</strong> lys, livets<br />

brød og livets vann, etc. Ogs<strong>å</strong> un<strong>de</strong>rgjerninger, sju i tallet, st<strong>å</strong>r sentralt. Mange ganger<br />

bruker Jesus betegnelsen " Jeg er " (" Guds navn") om seg selv.Apostelen er et øyevitne,<br />

noe <strong>som</strong> kommer klart fram i evangeliet. Etter avskjedstalene og Jesu yppersteprestelige<br />

bønn, skriver apostelen om Jesu li<strong>de</strong>lse, død og oppstan<strong>de</strong>lse. Jesus var i sannhet Guds<br />

Sønn! Tittelen p<strong>å</strong> <strong>de</strong>t fjer<strong>de</strong> evangeliet er " Kata Johannen" betyr "etter Johannes". Det<br />

hebraiske navnet Jòhanan, <strong>som</strong> Johannes er avle<strong>de</strong>t av, betyr at Gud er n<strong>å</strong>dig. har 21.kap.<br />

Apostlenes gjerninger : De siste ord Jesus sa før Han ble tatt opp <strong>til</strong> Himmelen, er nedskrevet<br />

i Apostlenes gjerninger 1,8: " Men <strong>de</strong>re skal f<strong>å</strong> kraft n<strong>å</strong>r Den Hellige Ånd kommer<br />

over <strong>de</strong>re. Og <strong>de</strong>re skal være vitner om meg i Jerusalem og i hele Ju<strong>de</strong>a og Samaria, og<br />

helt <strong>til</strong> jor<strong>de</strong>ns en<strong>de</strong>". Dette verset, <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong> er skriftets tema, sammenfatter innhol<strong>de</strong>t i<br />

Apostlenes gjerninger, <strong>de</strong>n første misjonshistorie. Apostelen Peter st<strong>å</strong>r sentralt i <strong>de</strong>n første<br />

<strong>de</strong>len ( kap.1 <strong>til</strong> 12 ), mens apostelen Paulus er hovedpersonen i <strong>de</strong>n siste <strong>de</strong>len av boken<br />

( kap.13 <strong>til</strong> 28 ). Profetier i Joels bok om Ån<strong>de</strong>ns komme ble oppfylt p<strong>å</strong> pinsedag <strong>de</strong>n femtien<strong>de</strong><br />

dag etter p<strong>å</strong>skehøyti<strong>de</strong>n. Kristi død, oppstan<strong>de</strong>lse og opphøyelse <strong>til</strong> Fa<strong>de</strong>rens høyre<br />

h<strong>å</strong>nd ble stadfestet ved at Ån<strong>de</strong>n kom ( Apg.2). Den <strong>å</strong>ndsfylte troen<strong>de</strong> forsamling ble skapt<br />

og utrustet <strong>til</strong> <strong>å</strong> vitne om Jesus Kristus b<strong>å</strong><strong>de</strong> blandt jø<strong>de</strong>r og hedningefolk. Boken avsluttes<br />

med apostelen Paulus reise <strong>til</strong> Rom, <strong>de</strong>r han var i fangenskap. Lege Lukas, forfatteren av<br />

<strong>de</strong>t tredje evangelium, har skrevet ned Apostel - gjerningene ( Apg.1,1 ff). En rekke greske<br />

manuskripter bruker betegnelsen " Gjerninger " " praxeis " eller " Apostlenes gjerninger"<br />

om <strong>de</strong>nne boken. Egentlig handler boken om Kristi forsatte gjerninger p<strong>å</strong> jord ved sine<br />

apostler og første disipler Apostlenes gjerninger innhol<strong>de</strong>r 28.kapitler.<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> romerne : Romerbrevet er ogs<strong>å</strong> kalt skriftet om "grunnsannheter<br />

<strong>til</strong> frelse". I <strong>de</strong>tte brevet har Gud gitt apostelen Paulus <strong>de</strong> store. grunnleggen<strong>de</strong> sannheter<br />

om frelse i Jesus Kristus (kap.1-8.). Tre kapitler tar for seg forhol<strong>de</strong>t mellom jø<strong>de</strong>ne<br />

og hedningefolkene. Israel er ikke forkastet, men skal omven<strong>de</strong> seg etter at folkeslagene<br />

har hatt sin frelsestid (kap.9-11). I siste hoved<strong>de</strong>l skriver apostelen Paulus om <strong>de</strong>t <strong>å</strong> leve<br />

<strong>som</strong> en kristen i menigheten og i samfunnet (kap.12-16). Rettferdiggjørelse ved tro alene<br />

p<strong>å</strong> Jesus Kristus er hovedtema i <strong>de</strong>tte skriftet. Her <strong>å</strong>penbarer Gud at gjerninger og lovbud<br />

ikke kan gi frelse og rettferdighet for Ham. Men Gud har Selv gitt Sin rettferdighet ved<br />

Kristus. Brevet er kalt et misjonsbrev. Apostelen Paulus skriver at han <strong>ønsker</strong> <strong>å</strong> besøke<br />

menigheten i Rom p<strong>å</strong> veien <strong>til</strong> Spania, <strong>de</strong>r han vil forkynne evangeliet. Kallet er <strong>å</strong> virke troens<br />

lydighet mellom alle hedningefolkene. Tittelen " Til romerne" ble brukt i <strong>de</strong>n første<br />

kristne tid. Romerbrevet innhol<strong>de</strong>r 16.kap.<br />

Apostelen Paulus 1.brev <strong>til</strong> korinterne : Korint, <strong>de</strong>n viktigste byen i Hellas p<strong>å</strong> Paulus tid<br />

var ei midtpunkt b<strong>å</strong><strong>de</strong> for en ver<strong>de</strong>n<strong>som</strong>spennen<strong>de</strong> han<strong>de</strong>l og for umoralsk kultur og avgudtro.<br />

I <strong>de</strong>nne byen grunnla Paulus en menighet (Apg.18,1-17), og to av brevene hans er<br />

adressert " <strong>til</strong> <strong>de</strong>n Guds menighet <strong>som</strong> er i korint" ( 1.kor.1,2. og 2.kor.1,1). 1.korinterbrev<br />

viser hvilke spenninger og kamper <strong>som</strong> kan oppst<strong>å</strong> i en ung menighet <strong>som</strong> er dannet midt i<br />

et he<strong>de</strong>nsk samfunn. I <strong>de</strong>tte brevet, <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong> er kalt Paulus etiske hovedbrev, taler Gud<br />

ved apostelen om partier, rettsaker, umoral, avgu<strong>de</strong>r og he<strong>de</strong>nske ofringer, om misbruk av<br />

Herren nattverd og om <strong>de</strong> <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige n<strong>å</strong><strong><strong>de</strong>g</strong>aver. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> irettesetten<strong>de</strong> ord,gir Paulus ogs<strong>å</strong><br />

forskjellige r<strong>å</strong>d <strong>som</strong> svar p<strong>å</strong> spøsm<strong>å</strong>l <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> i Korint har s<strong>til</strong>t. I <strong>de</strong>tte brevet finner vi<br />

ogs<strong>å</strong> <strong>de</strong>t mektige kapitlet om oppstan<strong>de</strong>lsen (kap.15). boken best<strong>å</strong>r i 16.kap.<br />

Apostelen Paulus 2.brev <strong>til</strong> korinterne : Dette brevet bærer sterkt preg av <strong>å</strong> være et<br />

forsvarsskrift. Noen <strong>som</strong> utgav seg selv for apostler og <strong>som</strong> samtidig gikk <strong>til</strong> angrep p<strong>å</strong><br />

Paulus apostoliske autoritet, var kommet inn i korinter-menigheten. Paulus sendte Titus <strong>til</strong>


- 11 -<br />

korint for <strong>å</strong> avklare disse spørsm<strong>å</strong>lene. P<strong>å</strong> bakgrunn av <strong>de</strong>t Titus kunne fortelle da han kom<br />

<strong>til</strong>bake, skrev s<strong>å</strong> Paulus <strong>de</strong>tte forsvarsbrevet. Apostel-autoriteten utle<strong>de</strong>s og begrunnes i<br />

sammenheng med <strong>de</strong>t sentrale budskapet om Gud Selv var i Kristus og forliker ver<strong>de</strong>n med<br />

seg selv. Dette er <strong>de</strong>t store trøstens budskap fra Gud ved Paulus aposteltjeneste. Kristus<br />

ble fattig for <strong>å</strong> gi rikdom <strong>til</strong> syn<strong>de</strong>re. Ved Kristi rikdom skal menigheten ogs<strong>å</strong> f<strong>å</strong> være med i<br />

givertjeneste. De tegn <strong>som</strong> hører <strong>til</strong> aposteltjenesten, følger med Paulus virk<strong>som</strong>het.<br />

Trengsel har han hatt i rikelig m<strong>å</strong>l, noe <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong> bekrefter at han er en ekte apostel. Han<br />

mangler heller ikke store <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige opplevelser av overnaturlig karakter. Men han vil ikke<br />

rose seg av noen annet enn sin skrøplighet, slik at han alltid skal være avhengig av Kristus.<br />

2.kor. innhol<strong>de</strong>r 13.kap.<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> galaterne : De galatiske menigheten bestod for <strong>de</strong>t meste av<br />

kristne fra hedningefok. De var opprinnerlig keltere <strong>som</strong> i ti<strong>de</strong>n før Kristi fødsel had<strong>de</strong> sl<strong>å</strong>tt<br />

seg ned i <strong>de</strong>t indre av Lilleasia. Dette brevet er <strong>de</strong>t eneste av apostelen Paulus <strong>skrifter</strong> i NT<br />

<strong>som</strong> henven<strong>de</strong>r seg <strong>til</strong> flere menigheter. De kristne i galater-menighetene had<strong>de</strong> klart f<strong>å</strong>tt<br />

forkynt evangeliet om rettferdighet ved tro p<strong>å</strong> Jesus Kristus . Men s<strong>å</strong> kom <strong>de</strong>t noen <strong>å</strong> forkynne<br />

at <strong>de</strong>t m<strong>å</strong>tte noe mer <strong>til</strong>, omskjærelsen og loven hørte ogs<strong>å</strong> med. Slik kom gjerninger<br />

i <strong>til</strong>leg <strong>til</strong> troen. Apostelen Paulus skriver og gjør <strong>de</strong>t helt klart at <strong>de</strong>t apostoliske evangelium<br />

<strong>som</strong> Gud selv har <strong>å</strong>penbart, er uten gjerninger av noe slag. Rettferdigheten og frelsen er<br />

bare ved Guds n<strong>å</strong><strong>de</strong> for Kristi skyld. Slik var <strong>de</strong>t ogs<strong>å</strong> i <strong>de</strong>n gamle pakt. Abraham ble rettferdiggjort<br />

ved tro. Guds velsignelse og Den Hellige Ånd kommer ved evangeliet, or<strong>de</strong>t om<br />

Kristi verk. Loven viser at mennesket er en lovbryter og skyldig for Gud, Kristus, <strong>de</strong>rimot,<br />

kjøpte mennesket fri fra loven. Den kristne frihet skal ikke brukes <strong>til</strong> anledning for syn<strong>de</strong>n.<br />

Ved evangeliet bærer <strong>de</strong>n troen<strong>de</strong> Ån<strong>de</strong>ns go<strong>de</strong> frukter <strong>til</strong> velsignelse og hjelp for andre<br />

mennesker. Galaterbrevet er 6.kap.<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> Efeserne : Dette brevet kan være sendt <strong>til</strong> flere menigheter i<br />

Lilleasia. Men <strong>de</strong>t er all grunn <strong>til</strong> <strong>å</strong> tro at skriftet i særlig grad had<strong>de</strong> adresse <strong>til</strong> <strong>de</strong> kristne i<br />

Efesus. Menigheten i Efesus var jo <strong>de</strong>n største i omr<strong>å</strong><strong>de</strong>, og byen Efesus stod sentralt i<br />

hele Lilleasia. Et apostolisk brev med guddommelig autoritet <strong>til</strong> menigheten i Efesus var<br />

ogs<strong>å</strong> Guds ord <strong>til</strong> alle <strong>de</strong> andre kristne menighetene. En kan gjerne sette overskriften " I<br />

Kristus" p<strong>å</strong> <strong>de</strong>tte brevet, skrevet av apostelen Paulus Rikdommen <strong>som</strong> <strong>de</strong>n troen<strong>de</strong> har i<br />

Kristus, er en grunntone gjennom hele skriftet. I <strong>de</strong> tre første kapitlene <strong>bli</strong>r Guds uen<strong>de</strong>lige<br />

velsignelse i Kristus p<strong>å</strong> en særlig m<strong>å</strong>te <strong>å</strong>penbart. I Kristus har vi barnek<strong>å</strong>ret, forløsning,<br />

<strong>til</strong>givelse, visdom, og <strong>de</strong>n evige arven. Ved Ham <strong>bli</strong>r Ån<strong>de</strong>n gitt, n<strong>å</strong><strong>de</strong> og evige liv. Ogs<strong>å</strong><br />

hedningefolkene har rett p<strong>å</strong> <strong>de</strong>t budskapet <strong>som</strong> gir <strong>de</strong>l i <strong>de</strong>nne evige velsignelse. I <strong>de</strong> tre<br />

siste kapitlene beskrives <strong>de</strong>n kristnes liv og vandring i kraft av <strong>de</strong>n <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige rikdom i<br />

Kristus. De troen<strong>de</strong> skal ikke lenger leve i samsvar med <strong>de</strong>t he<strong>de</strong>nske liv <strong>de</strong> en gang lev<strong>de</strong>.<br />

De har f<strong>å</strong>tt et nytt liv. De skal vandre var<strong>som</strong>t og ikle seg Guds fulle rustning <strong>til</strong> kamp mot<br />

mørket, og <strong>til</strong> kamp for evangeliet. Efeserbrevet best<strong>å</strong>r i 6.kap,<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> Filipperne : Apostene Paulus skriver <strong>de</strong>tte brevet, <strong>som</strong> er kalt<br />

et gle<strong>de</strong>sbrev, <strong>som</strong> fange. Trolig sitter han i fengsel i Rom. Epafroditus var kommet <strong>til</strong><br />

Paulus med gaver fra menigheten i Filippi, <strong>de</strong>n første menigheten Paulus grunnla i Makedonia.<br />

Apostelen sen<strong>de</strong>r n<strong>å</strong> et takkebrev <strong>til</strong>bake med Epafroditus. Paulus had<strong>de</strong> ogs<strong>å</strong> f<strong>å</strong>tt<br />

høre hvordan <strong>de</strong>t stod <strong>til</strong> med <strong>de</strong> troen<strong>de</strong>. Ogs<strong>å</strong> her er Kristi evangelium selve saken. Bare<br />

i Kristus har Gud gitt <strong>de</strong>n rettferdighet Han selv godtar. Apostelen advarer mot vranglære<br />

<strong>som</strong> vil overskygge <strong>de</strong>nne grunnleggen<strong>de</strong> sannheten. p<strong>å</strong> bakgrunn av frelsen i Kristus viser<br />

apostelen <strong>til</strong> <strong>de</strong>n sanne enhet og gle<strong>de</strong> i Herren. Bare i Kristus f<strong>å</strong>r en sann ydmykhet og<br />

tjenersinn. Kristus selv fornedret seg og ble en tjener. Deretter ble Han opphøyet og ble gitt<br />

<strong>de</strong>t Navnet <strong>som</strong> er over alle andre navn. De troen<strong>de</strong> oppmuntres sterkt <strong>til</strong> <strong>å</strong> la alle bønne-


- 12 -<br />

emner komme fram for Gud. Han vet hva <strong>som</strong> er best for Sine barn. Filip. brev har 4.kap.<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> Kolosserne : I <strong>de</strong>tte brevet taler Gud ved apostelen Paulus<br />

ikke minst om Kristi storhet. Herrens Ord <strong>å</strong>penbarer at Kristus er fra evighet av, og at Han<br />

er Ho<strong>de</strong> for menigheten. Dette un<strong>de</strong>rstrekes p<strong>å</strong> bakgrunn av vranglære <strong>som</strong> ville gi større<br />

plass <strong>til</strong> <strong>å</strong>ndsmakter, ver<strong>de</strong>ns lærdommer, filosofi og regler om mat, drikke. dager og ti<strong>de</strong>r,<br />

enn <strong>til</strong> læren om Kristus Selv. Guds ord <strong>til</strong> menigheten i Kolossæ er klar: Kristus st<strong>å</strong>r over<br />

all skapningen. I Ham bor hele Guddomsfyl<strong>de</strong>.Kristus oppfylte Guds lov og seieret over alle<br />

makter. Og Kristus er <strong>de</strong>n troen<strong>de</strong>s liv ved Fa<strong>de</strong>rens høyre h<strong>å</strong>nd. Kolos. brev har 4.kap.<br />

Apostelen Paulus 1.brev <strong>til</strong> Tessalonikerne : I <strong>de</strong>tte brevet <strong>å</strong>penbarer Gud ved apostel<br />

Paulus sannheter om <strong>de</strong> siste ting og ti<strong>de</strong>r. Silvanus og Timoteus er nevnt <strong>som</strong> avsen<strong>de</strong>re<br />

sammen med Paulus. Noen forkynte falsk lære om <strong>de</strong> siste ting og Jesu gjenkomst.Paulus<br />

skriver og minner om sitt apostoliske budskap og tjenesten Gud har satt ham i. Apostelen<br />

er hos <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> i sitt hjerte, og han takker Gud for <strong>de</strong>m. De troen<strong>de</strong> i Tessalonika skal<br />

vite at b<strong>å</strong><strong>de</strong> <strong>de</strong> <strong>som</strong> lever og <strong>de</strong> <strong>som</strong> er dø<strong>de</strong> n<strong>å</strong>r Jesus kommer igjen, skal f<strong>å</strong> være sammen<br />

med Ham. Apostelen formaner <strong>til</strong> et rett moralsk liv. Kjærligheten m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> slippe <strong>til</strong> blandt<br />

<strong>de</strong> troen<strong>de</strong>. Hele brevet er preget av omsorg og sjelesorg for menigheten. Herrens dag<br />

kommer;<strong>de</strong>t er dommens dag. Det gjel<strong>de</strong>r at alle <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> i menigheten er <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lig v<strong>å</strong>kne.<br />

Brevet <strong>til</strong> 1.Tessalonikerne har 5.kap.<br />

Apostelen Paulus 2.brev <strong>til</strong> Tessalonikerne : I <strong>de</strong>tte brevet <strong>å</strong>penbarer Gud ved apostelen<br />

Paulus at en rekke begivenheter m<strong>å</strong> skje før Jesus kommer igjen. Noen kom inn<br />

blandt <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> og lærte at Jesu gjenkomst var s<strong>å</strong> nær at <strong>de</strong> godt kunne slutte <strong>å</strong> arbei<strong>de</strong>.<br />

B<strong>å</strong><strong>de</strong> forkynnelse og brev skapte p<strong>å</strong> <strong>de</strong>nne m<strong>å</strong>ten frykt usikkerhet og angst. Gud viser da,<br />

ved apostelen Paulus, at fler begivenheter m<strong>å</strong> skje før Jesu gjenkomst. Et stort frafall skal<br />

komme, og Antikrist skal st<strong>å</strong> fram. Forførelsen skal <strong>bli</strong> meget stor. Men Herren skal komme<br />

og sette en stopper for Antikrist og hele hans hær.De troen<strong>de</strong> m<strong>å</strong> be for evangeliets<br />

<strong>frem</strong>gang,og Paulus formaner <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> <strong>til</strong> <strong>å</strong> utføre sitt jordiske,daglige arbeid.2.Tess.<br />

best<strong>å</strong>r i 3.kap.<br />

Apostelen Paulus 1.brev <strong>til</strong> Timoteus : Dette brevet kalles ofte et " hyr<strong>de</strong>brev"<br />

(sammen med Titus-brevet og 2.Timoteus-brev). Her <strong>å</strong>penbarer Gud ved apostelen Paulus<br />

hvordan menighetsarbeid skal ordnes.Timoteus, <strong>som</strong> er hyr<strong>de</strong> og le<strong>de</strong>r i Efesus,skal ta<br />

oppgjør med falske lære og falske le<strong>de</strong>re. Menighetens hovedsamlinger skal være preget<br />

av bønn i sannhet og sømmelighet. En kvinne skal ikke være menighetens hovedlærer.<br />

Apostelen rettle<strong>de</strong>r om <strong>de</strong> menn <strong>som</strong> skal være le<strong>de</strong>re i menigheten. Samtidig <strong>bli</strong>r <strong>de</strong>t gjort<br />

klart at mange kommer <strong>til</strong> <strong>å</strong> falle fra sannheten. Timoteus m<strong>å</strong> selv være et forbil<strong>de</strong> for <strong>de</strong><br />

troen<strong>de</strong>, veile<strong>de</strong> og formane og ikke <strong>bli</strong> trette av <strong>å</strong> framhol<strong>de</strong> rettferdigheten, troen, kjærligheten<br />

og Gudsfrykten. 1.Tim. innhol<strong>de</strong>r 6.kap.<br />

Apostelen Paulus 2.brev <strong>til</strong> Timoteus : Dette kan være <strong>de</strong>t siste brev apostelen Paulus<br />

skrev før han ble drept. Det var Guds vilje at 2.Timoteus-brev skulle <strong>bli</strong> en <strong>de</strong>l av skriften,<br />

Guds inspirerte ord. Apostelen forsikret Timoteus om sin kjærlighet og forbønn. Fra fengselet<br />

i Rom minner han sin unge venn om <strong>de</strong>n <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige arv og <strong>de</strong>t kall Herren har gitt ham.<br />

Timoteus m<strong>å</strong> <strong>som</strong> hyr<strong>de</strong> ta vare p<strong>å</strong> sin n<strong>å</strong><strong><strong>de</strong>g</strong>ave, ikke engasjere seg i <strong>de</strong> mange jordiske<br />

oppgaver, men se <strong>til</strong> at han tar klar avstand fra vranglæren uten selv <strong>å</strong> smittes av <strong>de</strong>n. Det<br />

gjel<strong>de</strong>r <strong>å</strong> være forankret i skriften, for hele Skriften er gitt av Gud ved Ån<strong>de</strong>n (theopnevstos)<br />

Timoteus m<strong>å</strong> være i trofast tjeneste for Or<strong>de</strong>t. Apostelen er klar over at hans egen tjeneste<br />

snart er slutt. 2.Tim. innhol<strong>de</strong>r 4.kap.


- 13 -<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> Titus : Brevet <strong>til</strong> Titus er kalt et hyr<strong>de</strong> eller pastoralbrev. De to<br />

andre hyr<strong>de</strong>brevene er 1. og 2. Timoteus. Timoteus fikk ansvaret for menighetsarbei<strong>de</strong>t i<br />

Efesus, mens Titus fikk ansvaret p<strong>å</strong> Kreta. Paulus vil at Titus skal komme <strong>til</strong> ham i Nikopolis.<br />

I 2.Tim.4,10v. fortelles <strong>de</strong>t at Titus reiste <strong>til</strong> Dalmatia. Det m<strong>å</strong> ha vært etter reisen <strong>til</strong><br />

Nikopolis. Paulus brev <strong>til</strong> Titus handler først om hvordan menighetens le<strong>de</strong>r skal være.<br />

Samtidig tar apostelen opp vranglæren og ber Titus ta klar avstand fra <strong>de</strong>n. De <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige<br />

menighetsle<strong>de</strong>rne <strong>som</strong> skal innsettes i <strong>de</strong>t kristne arbei<strong>de</strong>t, skal være menn <strong>som</strong> b<strong>å</strong><strong>de</strong><br />

lærer rett og lever rett. Men enhver troen<strong>de</strong> har f<strong>å</strong>tt n<strong>å</strong><strong>de</strong> og kall <strong>til</strong> tjeneste i Guds rike. De<br />

skal leve i samsvar med <strong>de</strong>n apostoliske lære og gjøre go<strong>de</strong> gjerninger. Titus br. har 3.kap.<br />

Apostelen Paulus brev <strong>til</strong> Filemon : Filemon er Paulus go<strong>de</strong> venn og medarbei<strong>de</strong>r. Han<br />

bod<strong>de</strong> trolig i byen Kolossæ i Lilleasia. De troen<strong>de</strong> var regelmessig samlet i Filemons hjem.<br />

Onesimus var slave ( tjener) hos Filemon. Trolig har Onesimus gjort noe galt mot Filemon<br />

og har s<strong>å</strong> rømt helt <strong>til</strong> Rom. Der ble Onesimus omvendt ved Paulus forkynnelse. I <strong>de</strong>tte<br />

brevet skriver Paulus <strong>til</strong> Filemon at han igjen m<strong>å</strong> ta imot sin slave Onesimus <strong>som</strong> en bror i<br />

Herren. Paulus er overbevist om at Onesimus, <strong>som</strong> betyr " <strong>de</strong>n nyttige", kan <strong>bli</strong> mer nytte<br />

for File mer n<strong>å</strong> enn før. Brevet vitner om sann kristen bro<strong>de</strong>rkjærlighet midt i ytre sosiale<br />

og økonomiske forskjeller. Filemons brev innhol<strong>de</strong>r 1.kap.<br />

Brevet <strong>til</strong> Hebreerne : Det store emnet i <strong>de</strong>tte brevet er at Jesus Kristus er <strong>de</strong>n evige<br />

Ypperstepresten etter Melkise<strong>de</strong>ks ordning. Jesus var selv <strong>de</strong>t evige offer <strong>som</strong> ble ofret <strong>til</strong><br />

soning for all ver<strong>de</strong>ns synd. Offertjenesten i <strong>de</strong>n gamle pakt var bare en skygge av Kristi<br />

evige prestetjeneste. Blo<strong>de</strong>t av dyr kunne ikke ta syn<strong>de</strong>n bort. Det kunne bare Jesu blod<br />

ikke noe offer skal komme i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> <strong>de</strong>tte ene offer. Og <strong>de</strong>tte ene offer kan heller ikke <strong>bli</strong><br />

gjentatt av noe menneske eller noen ordning. De troen<strong>de</strong> formanes <strong>til</strong> et rett liv og <strong>til</strong> <strong>å</strong> ta<br />

vare p<strong>å</strong> <strong>de</strong>n kristne bro<strong>de</strong>rkjærligheten. Gjennom hele brevet ly<strong>de</strong>r <strong>de</strong>t en sterk formaning<br />

ogs<strong>å</strong> <strong>til</strong> <strong>de</strong> jø<strong>de</strong>kristne om ikke <strong>å</strong> g<strong>å</strong> <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> <strong>de</strong>n gamle pakts ordninger, men hol<strong>de</strong> fast p<strong>å</strong><br />

Jesu Kristi fullkomne frelsesverk. Vi f<strong>å</strong>r ikke vite hvem forfatteren av Hebreerbrevet er.<br />

Kirkefedrene omtaler blant andre Paulus og Barnabas <strong>som</strong> mulige forfattere.<br />

Hebreerbrevet innhol<strong>de</strong>r 13.kapitler.<br />

Jakobs brev : Jakobs, Guds og Den Herre Jesu Kristi tjener, har skrevet <strong>de</strong>tte brevet.<br />

Det er rimelig <strong>å</strong> anta at <strong>de</strong>nne Jakob er sønn av Josef og Maria, Jesu mor. Han ble etter<br />

hvert le<strong>de</strong>r for menigheten i Jerusalem og fikk ogs<strong>å</strong> betegnelsen " apostel " (Gal.1,19v.)<br />

Han hørte <strong>til</strong> <strong>de</strong> jø<strong>de</strong>ne <strong>som</strong> la vekt p<strong>å</strong> <strong>de</strong> jødiske skikkene. Samtidig er <strong>de</strong>t klart at Jakob<br />

aner<strong>kjent</strong>e hedningenes fulle rett <strong>til</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> <strong>de</strong>l i evangeliet uten omskjærelse og lovbud Jakob<br />

led martyrdø<strong>de</strong>n. Brevet ble først skrevet <strong>til</strong> jø<strong>de</strong>r <strong>som</strong> trod<strong>de</strong> p<strong>å</strong> Jesus, trolig <strong>til</strong> slike <strong>som</strong><br />

talte gresk. Det var store sosiale forskjeller mellom <strong>de</strong> troen<strong>de</strong>. Jakob skriver at <strong>de</strong>n sanne<br />

kristne tro viser seg i livsnær omsorg for alle troen<strong>de</strong>, uansett sosial status. Jakob sen<strong>de</strong>r<br />

brev <strong>til</strong> kristne <strong>som</strong> er i trengsel. Men <strong>de</strong>nne trengsel m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> skape <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lig vekst, Guds ord<br />

m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> virke slik i hjertene at <strong>de</strong>n sanne tro skaper frukt. Der <strong>de</strong>t <strong>bli</strong>r sann frukt, gjør ikke <strong>de</strong><br />

troen<strong>de</strong> forskjell p<strong>å</strong> rike og fattige kristne. Jakob skriver ikke imot Skriftens lære om " rettferdiggjørelse<br />

ved tro alene". Skriften kan ikke motsi seg selv. N<strong>å</strong>r Jakob skriver om tro og<br />

gjerninger, er <strong>de</strong>t for <strong>å</strong> un<strong>de</strong>rstreke at all sann tro fører <strong>til</strong> kjærlighet, omsorg og go<strong>de</strong> gjerninger.Troen<br />

har gjerninger, slik et godt tre bærer god frukt.Forbønn for syke un<strong>de</strong>rstrekes<br />

ogs<strong>å</strong> i <strong>de</strong>tte brevet. Jakobs brev innhol<strong>de</strong>r 5.kap.<br />

Apostelen Peters 1.brev : Peter, Jesu Kristi apostel, skriver <strong>de</strong>tte første brevet <strong>til</strong> kristne<br />

i Lilleasia. All kristen-dommens hovedsannheter frams<strong>til</strong>les her sammen med formaninger<br />

<strong>til</strong> <strong>å</strong> være v<strong>å</strong>kne og <strong>å</strong> leve et rett og rent liv. Apostelen formaner ogs<strong>å</strong> <strong>de</strong> kristne <strong>til</strong> <strong>å</strong><br />

være t<strong>å</strong>lmodige i <strong>de</strong> forskjellige li<strong>de</strong>lsene <strong>de</strong> m<strong>å</strong> gjennomg<strong>å</strong> <strong>som</strong> <strong>frem</strong>me<strong>de</strong> her i ver<strong>de</strong>n.


- 14 -<br />

Det kristne h<strong>å</strong>pet st<strong>å</strong>r sentralt i hele brevet. Dette h<strong>å</strong>pet er grunnet p<strong>å</strong> Kristi oppstan<strong>de</strong>lse<br />

og oppfylles ved Kristi gjenkomst. Peter formaner s<strong>å</strong> leserne <strong>til</strong> <strong>å</strong> leve et hellig liv. De er<br />

født p<strong>å</strong> ny og m<strong>å</strong> la bro<strong>de</strong>rs-kjærligheten f<strong>å</strong> rom. Kristus er forbil<strong>de</strong>t for <strong>de</strong>t nye livet <strong>de</strong><br />

skal leve blandt hedningene. N<strong>å</strong>r <strong>de</strong> kreves <strong>til</strong> regneskap for sin tro, skal <strong>de</strong> ikke fortvile,<br />

men bare se <strong>til</strong> at <strong>de</strong> ikke anklages fordi <strong>de</strong> lever i synd, men fordi <strong>de</strong> tror p<strong>å</strong> Kristus.<br />

Peter hilser fra <strong>de</strong>n menigheten i Babylon <strong>som</strong> er utvalgt saqmmen med <strong>de</strong>m. Dette kan<br />

tale for at han skriver brevet fra Rom. Peters 1.brev innhol<strong>de</strong>r 5.kap.<br />

Apostelen Peters 2.brev : Ogs<strong>å</strong> <strong>de</strong>tte brevet har Peter, Jesu Kristi apostel, gitt oss. B<strong>å</strong><strong>de</strong><br />

<strong>de</strong>t første og <strong>de</strong>t andre brevet er skrevet for <strong>å</strong> minne om <strong>de</strong>t profetiske og <strong>de</strong>t apostoliske<br />

ord. Brevet sen<strong>de</strong>s <strong>til</strong> " <strong>de</strong>m <strong>som</strong> har f<strong>å</strong>tt <strong>de</strong>n samme dyrebare " tro" <strong>som</strong> apostelen har<br />

f<strong>å</strong>tt ved Guds rettferdighet i Jesus Kristus. Det er mulig at <strong>de</strong> første <strong>som</strong> fikk lese brevet,<br />

var jø<strong>de</strong>r <strong>som</strong> trod<strong>de</strong> p<strong>å</strong> Jesus. Falske lærere fornekter Jesu Kristi gjerning og Hans gjenkomst;<br />

Men Guds ord ved apostelen Peter sier at evangeliet st<strong>å</strong>r fast. Det er grunnet p<strong>å</strong><br />

Guds egen vilje og <strong>å</strong>penbaring ved profeter og apostler. De falske lærerne er p<strong>å</strong> avveier<br />

b<strong>å</strong><strong>de</strong> n<strong>å</strong>r <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r livet og n<strong>å</strong>r <strong>de</strong>t gjel<strong>de</strong>r frelsessannhetene. Dommen skal ramme <strong>de</strong>m.<br />

Det kan se ut <strong>som</strong> om ingen dom finner sted; ver<strong>de</strong>n best<strong>å</strong>r jo enn<strong>å</strong>. Svaret er at Gud venter<br />

med dommen for at s<strong>å</strong> mange <strong>som</strong> mulig skal <strong>bli</strong> frelst. Denne ver<strong>de</strong>n skal forg<strong>å</strong>, men<br />

Gud skal skape en ny himmel og en ny jord. Apostelen gir sterke formaninger om ikke <strong>å</strong><br />

etterfølge <strong>de</strong>t utsveven<strong>de</strong> liv <strong>som</strong> <strong>de</strong> falske lærerne lever. Peters 2.brev har 3.kap.<br />

Apostelen Johannes 1.brev : I <strong>de</strong>tte brevet taler Gud ved Johannes, Jesu Kristi apostel.<br />

Han var et øyenvitne <strong>til</strong> Jesu liv og hørte Jesu forkynnelse. Sammen med <strong>de</strong> andre apostlene<br />

var Johannes et vitne om Jesus. I <strong>de</strong>tte brevet <strong>å</strong>penbarer Gud at Han selv er lyset.<br />

Alle Guds barn m<strong>å</strong> fer<strong>de</strong>s i sannhetens lys, <strong>som</strong> er Or<strong>de</strong>t, Skriftens ord. De troen<strong>de</strong> <strong>som</strong><br />

lever i samfunn med Jesus, elsker <strong>de</strong> andre troen<strong>de</strong>. Mennesker <strong>som</strong> fører falsk lære, kan<br />

Guds barn <strong>de</strong>rimot ikke ha samfunn med. Vranglærerne fornektet Jesus <strong>som</strong> Kristus og<br />

Guds Sønn. Jesus sanne menneskelighet, men synd ble ogs<strong>å</strong> fornektet. Dette er Antikrists<br />

<strong>å</strong>nd <strong>som</strong> m<strong>å</strong> avvises ut fra <strong>de</strong>t profetiske og apostoliske ord. Det troen<strong>de</strong> skal be for <strong>de</strong> vill-<br />

farne at <strong>de</strong> m<strong>å</strong> omven<strong>de</strong> seg. Johannes 1.brev legger stor vekt p<strong>å</strong> at <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> skal ha<br />

frelsesvisshet. Johannes 1.brev best<strong>å</strong>r i 5.kap.<br />

Apostelen Johannes 2.brev : Den <strong>som</strong> st<strong>å</strong>r, m<strong>å</strong> vokte seg s<strong>å</strong> han ikke faller. Det er hovedinnhol<strong>de</strong>t<br />

i <strong>de</strong>tte 2.brev av apostelen Johannes. Menigheten <strong>som</strong> kalles " fruen og hennes<br />

barn " vandret i sannheten og var trofaste mot <strong>de</strong> bud <strong>de</strong> had<strong>de</strong> f<strong>å</strong>tt fra Fa<strong>de</strong>ren. Men<br />

<strong>de</strong> troen<strong>de</strong> <strong>som</strong> apostelen skriver <strong>til</strong>, st<strong>å</strong>r i fare. De m<strong>å</strong> formanes <strong>til</strong> <strong>å</strong> st<strong>å</strong> i sannheten og<br />

kjærligheten. Å elske er <strong>å</strong> leve etter Guds bud. Men kjærligheten skjelner mellom rett lære<br />

og falsk lære. De lærerne <strong>som</strong> forkynner en Kristus <strong>som</strong> ikke er kommet i kjød, skal <strong>de</strong><br />

troen<strong>de</strong> avvise. Samfunnet med Gud i Krisus godtar ikke en falsk lære. Da <strong>bli</strong>r ogs<strong>å</strong> kjærligheten<br />

falsk. Johannes 2.brev innhol<strong>de</strong>r 1.kap.<br />

Apostelen Johannes 3.brev : I Johannes 3.brev oppmuntrer apostelen <strong>til</strong> samfunn med<br />

kristne brødre. Etter <strong>å</strong> ha gitt uttrykk for sin kjærlighet <strong>til</strong> Gaius, forsikrer Johannes ham om<br />

at han ber for hans helse. Vi<strong>de</strong>re gir han uttrykk for sin gle<strong>de</strong> over at Gaius hol<strong>de</strong>r seg <strong>til</strong><br />

sannheten. Han gle<strong>de</strong>r seg ogs<strong>å</strong> over hans gjestfrihet og støtte <strong>til</strong> misjonærer <strong>som</strong> var<br />

kommet <strong>til</strong> menigheten hans. Men <strong>de</strong>t er ikke alle i menigheten <strong>som</strong> har <strong>de</strong>t p<strong>å</strong> samme<br />

m<strong>å</strong>ten.Diotrefes lever ikke lenger i kjærligheten.Stoltheten har f<strong>å</strong>tt overtaket i hans liv. Han<br />

har forkastet et brev <strong>som</strong> Johannes har skrevet <strong>til</strong> menigheten, fordi han fryktet for apost-<br />

elens myndighet. Han har ogs<strong>å</strong> anklaget Johannes for <strong>å</strong> ha talt on<strong>de</strong> ord, og han har nektet<br />

<strong>å</strong> ta imot misjonærer. Han forbyr ogs<strong>å</strong> andre <strong>å</strong> gjøre <strong>de</strong>t, og han støter <strong>de</strong>m <strong>til</strong> og med<br />

ut fra menigheten hvis <strong>de</strong> ikke ly<strong>de</strong>r ham. Johannes bruker <strong>de</strong>tte eksempel <strong>som</strong> en anled-


- 15 -<br />

ning <strong>til</strong> <strong>å</strong> oppmuntre Gaius. Demetrius har et godt vitnesbyrd og er <strong>kjent</strong> for <strong>å</strong> st<strong>å</strong> fast i sannheten.<br />

Her roses han av Johannes, og han st<strong>å</strong>r <strong>som</strong> eksempel for Gaius.<br />

Johannes 3.brev innhol<strong>de</strong>r 1.kap.<br />

Judas brev : N<strong>å</strong>r frafallet kommer, n<strong>å</strong>r falske lærere <strong>du</strong>kker opp, n<strong>å</strong>r Guds sannhet <strong>bli</strong>r<br />

angrepet, da skal <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> hol<strong>de</strong> ved i kampen for troen. I begynnelsen av brevet taler<br />

Judas om <strong>de</strong> troen<strong>de</strong>s felles frelse. Men <strong>de</strong>retter utfordrer han <strong>de</strong>m <strong>til</strong> <strong>å</strong> stri<strong>de</strong> for troen.<br />

Faren er reell. Falske lærere har lurt seg inn i menigheten, og <strong>de</strong> misbruker Guds n<strong>å</strong><strong>de</strong> slik<br />

at <strong>de</strong>t fører <strong>til</strong> frihet for syn<strong>de</strong>n. Judas minner om hvordan Gud tidligere har handlet med<br />

<strong>de</strong>t vantro Israel, ulydige engler og <strong>de</strong> on<strong>de</strong> byene Sodoma og Gomorra. Ogs<strong>å</strong> n<strong>å</strong> vil Gud<br />

dømme syn<strong>de</strong>n og ugu<strong>de</strong>lighet. Men Gud er i stand <strong>til</strong> <strong>å</strong> hjelpe <strong>de</strong> troen<strong>de</strong> slik at <strong>de</strong> ikke<br />

snubler. Judas var Jesu Kristi tjener og Jakobs bror. B<strong>å</strong><strong>de</strong> Jakob og Judas var sønner av<br />

Josef og Maria, Jesu mor. Judas brev innhol<strong>de</strong>r 1.kap.<br />

Apostelen Johannes Åpenbaring : Den siste boken i Bibelen er skrevet av Jesu apostel,<br />

Johannes. Dette er bekreftet av en rekke kirkefedre. Boken begynner med or<strong>de</strong>ne:<br />

" Jesu Kristi Åpenbaring, <strong>som</strong> Gud gav Ham for <strong>å</strong> vise sine tjenere <strong>de</strong> ting <strong>som</strong> m<strong>å</strong> skje om<br />

kort tid." Jesus gjør <strong>de</strong>t klart, ved apostelen Johannes, hvordan <strong>de</strong>t st<strong>å</strong>r <strong>til</strong> i <strong>de</strong>n kristne<br />

menighet. I <strong>de</strong>n første <strong>de</strong>len av boken f<strong>å</strong>r vi høre om <strong>de</strong>n <strong>å</strong>n<strong>de</strong>lige <strong>til</strong>stan<strong>de</strong>n i syv menigheter<br />

i Lilleasia. I forlengelsen av <strong>de</strong>tte avsnittet kommer en rekke profetier om Jesu gjenkomst,<br />

om ver<strong>de</strong>nsdommen, om utviklingen i ver<strong>de</strong>n, om antikrist og satan. Det kommer<br />

<strong>til</strong> et en<strong>de</strong>lig oppgjør mellom Guds rike og satans rike, og djevelen <strong>bli</strong>r bun<strong>de</strong>t for tusen <strong>å</strong>r.<br />

S<strong>å</strong> omtales <strong>de</strong>n nye himmel og <strong>de</strong>n nye jord. Or<strong>de</strong>t "<strong>å</strong>penbare" ( apokalyptein ) betyr <strong>å</strong><br />

av<strong>de</strong>kke eller <strong>å</strong> avsløre.Denne <strong>å</strong>penbaringen ble nedskrevet p<strong>å</strong> øya Patmos <strong>de</strong>r apostelen<br />

Johannes var i fangenskap. Hele boken vitner om at Jesu Kristus er Den oppstandne, leven<strong>de</strong><br />

Seierherre, <strong>som</strong> ogs<strong>å</strong> skal dømme leven<strong>de</strong> og dø<strong>de</strong>. Boken avslutter med en sterk<br />

advarsel om ikke <strong>å</strong> legge noe <strong>til</strong> eller trekke noe fra <strong>de</strong> profetiske<br />

ord fra GUD! Åpenbarings boken innhol<strong>de</strong>r 22.kapitler.<br />

De ti bud og Lovene var <strong>de</strong>t Gud gav oss først. S<strong>å</strong> kom bokrullen med skriftene.<br />

Det nye hjerte med Guds ord <strong>bli</strong>r født inn i oss. Jesus er Den Hellige Skrift,og konge.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!