Skattebetaleren 3 2012 - Skattebetalerforeningen

SKATTE 

BETALEREN 

Nr 3 2012 www.skattebetaleren.no 

Tittel 

RETTIGHETERI 

Samboerkaos 

VEILEDNINGI 

Skattesmutthull 

FORSLAGI 

Flere vil få 

eiendomsskatt 

De beste boligrådene: 

Slik 

hjelper 

du barna 

Pensjonister: - Det store fl ertallet har resignert

Verv en venn 

Som medlem i Skattebetalerforeningen 

kjenner du allerede godt til de fordelene et 

medlemskap gir deg. 

Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de 

fordelene du har, og til dette trenger vi din 

hjelp. 

Verv en venn til 

Skattebetalerforeningen og du kan 

velge mellom følgende vervepremier: 

- Off -white Lexington dusjhåndkle 

(verdi 395,-) 

- ”Kjøtt og vin” av Trond Moi og Toralf 

Bølgen (verdi 449,-) 

- Gratis konferansetime hos 

Skattebetalerforeningen 30 min min 

(verdi 625,-) 

Skatt.no/verve

Skattebetaleren nr 3 / 2012 3 

Innhold 

Leder 4 

Gjestekommentar 6 

Jan Syversen 

Leserbrev/Siden sist 7 

Skattereglene 8

4 Skattebetaleren nr 3 / 2012 

Tall som teller Skattefritt 

19.086,96 

kroner 

Hva 1.000 kroner i 1945 ville vært 

verdt i april 2012. 

86.000 

Arbeidsledige per 1. kvartal 2012 

5 millioner 

Antall innbyggere i Norge per 19. mars 

2012 

381,3 mrd 

Anslag på samlet overskudd 

på statsbudsjettet og i Statens 

pensjonsfond i 2012 

1268,3 mrd 

Anslag på statens totale inntekter i 

2012 

Kilder: SSB, Statsbudsjettet 

SKATTE 

BETALEREN 

Øvre Vollgate 13 

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo 

Telefon 22 97 97 00 

post@skattebetaleren.no 

REDAKTØR: 

Stig Flesland 

stig.flesland@skatt.no 

ABONNEMENT: 

Skattebetaleren inngår 

i medlem skapet i 

Skattebetaler foreningen. 

Årsabonnement for 

ikke-medlemmer koster 

370 kroner. 

Vanskelig boligmarked 

Selv om det kan være vanskelig 

å tro, spesielt når vi stadig leser 

om boligbonanza og prisrekorder, 

så kan boligmarkedet også falle. 

Og det virker som om stadig ere 

ønsker en avkjøling av boligmarkedet 

– slik at det blir le ere for de unge å 

komme seg inn. Forslagene om tiltak, 

gjerne ska emessige grep, kommer 

stadig o ere. 

Vi har allerede hørt forslaget om 

å erne rentefradraget. Det har bli 

nevnt av ere, og er på langt nær noe 

ny forslag. Sist ute var SV-representant 

Aksel Hagen, som fra Stortingets 

talerstol 24.mai avslørte at SVs 

programkomité gjerne vil gjøre noe 

med de e fradraget – underforstå 

at de vil erne det. I tillegg vil SV 

visstnok heve ligningsverdien av 

sekundærboligen, for de som har det, 

til 100 prosent. 

Andre forslag av ska emessig karakter 

er å gjeninnføre fordelsbeskatningen 

på egen bolig som en motsats 

til rentefradraget. 

Det er altså kun pisken som fungerer, 

for det virker å være uaktuelt å 

gjøre noe med sparemulighetene til 

unge. BSU-ordningen vil man ikke 

forbedre y erligere, selv om de nye 

kravene til egenkapital fra Kredittilsynet 

gjør at ungdom i stadig større 

grad får problemer med å komme seg 

inn på boligmarkedet. 

ANNONSER: 

John Larsen, Media Team 

Telefon: 22 09 69 19 

john@mediateam.no 

GRAFISK PRODUKSJON: 

Fora Medier AS 

Telefon: 22 310 210 

TRYKK: 

Kroonpress, Estland 

STIG FLESLAND 

I slike tilfeller trenger ungdom en 

hjelpende hånd for at de skal få seg en 

bolig. Hva kan så foreldre gjøre i slike 

tilfeller? Det er ikke slik at foreldre, 

i hvert fall ikke alle, kan bistå de 

håpefulle med ere millioner kroner 

for å kjøpe bolig. 

Foreldre kan imidlertid gjøre ganske 

mye, selv uten å være millionærer. 

Trond Olsen, advokat og rådgiver 

i Ska ebetalerforeningen, har i 

denne utgaven snekret sammen en 

n oppskri på hvordan foreldre 

kan hjelpe barna sine inn på boligmarkedet. 

De e er en oppskri man 

ikke trenger å være veldig rik for 

å følge, det krever i hovedsak bare 

at man se er opp en god plan med 

utgangspunkt i forslagene hans, og 

at man gjennomfører den til punkt 

og prikke. 

Og for å ta diskusjonen om boligprisene: 

Det er et paradoks at veldig 

mange ser ut til å mene og tro på at 

ska esystemet kan løse de e problemet. 

Ikke fullt så mange ser ut til å 

mene at grunnen til at boligprisene 

er høye er at det re og sle er for høy 

e erspørsel. Altså at det bygges for 

få boliger. 

Vi får håpe denne troen på at skattesystemet 

skal ordne opp bunner i 

et ønske om å faktisk løse problemet 

og at ikke at det er et håp om å få inn 

mer penger til statskassen. 

UTGIVER: 

Skattebetalerforeningen 

Opplag: 18.216 

ISSN 0333–3868 

OPPLAGSKONTROLLERT

Årets sydenkurs 2012 

GRAN CANARIA – AMADORES 16.11.12 - 24.11.2012 

Turen går i år til Amadores på Gran Canaria. Gloria Palace Royal er et elegant og vakkert 

leilighetshotell med høy standard og smakfullt innredede leiligheter og suiter med 

aircondition. Hotellet ligger rett ved Amadoresstranden, en av de beste strendene 

sør på Gran Canaria. 

Det er muligheter for å kunne forlenge oppholdet med en ekstra uke i forkant eller 

etterkant av kurset. Da det er et meget begrenset antall plasser, bør dette 

bestilles tidligst mulig. 

Det er satt opp fem dager med undervisning, hvor blant annet Praktisk 

skatte- og regnskapskurs, Utvalgte problemområder innen 

lønnsområdet, AS og Aksjonær og Fast eiendom i og utenfor selskap 

er noen av temaene. 

Kurset gir 24 oppdateringstimer. 

Les mer om kurset på 

skatt.no 

eller ring oss på 

22 97 97 00 

Velkommen til kurs i 

fantastiske Como 

10.09.12 - 14.09.12 

Skattebetalerforeningen arrangerer kurs i fantastiske 

Como i Italia. 

Kombiner kurs med kultur, god mat og vin og shopping i 

Milano. 

Como ligger i regionen Lombardia i Nord-Italia, ca. 45 km. 

nord for Milano. Como er kjent for den vakre Como-innsjøen. 

Temperaturen i september er meget behagelig og ligger på rundt 

20 grader. I Como er det mange muligheter for aktiviteter, for eksempel 

en guidet bytur eller taubane til toppen ovenfor Como og nyte 

den nydelige utsikten over Alpene. 

Det er satt opp fire dager med undervisning, og temaer innen lønnsområdet, 

pensjonsreformen og salg til/fra eget selskap er sentrale emner. 

Kurset har kun 30 plasser og gir 18 oppdateringstimer. 

Les mer om kurset på skatt.no eller ring oss på 22 97 97 00 

Skattebetalerforeningen - Postboks 213 sentrum - 0103 Oslo - 22 97 97 00 - post@skatt.no - skatt.no 

kombiannonse como syden.indd 1 05.06.2012 13:21:00

6 

Skattebetaleren nr 3 / 2012 

Gjestekommentar 

JAN SYVERSEN, advokat, dr. juris og tidligere adm. dir. i Skattebetalerforeningen 

Talen ble avholdt på Skattebetalerforeningens 60 års-arrangement 14. mars 

Skatteregler skal være forståelige 

Kjære ska ebetalerforening og 

dere ska ehjelpere i foreningen 

som bistår både gammel og 

ung med å nne frem i ska ejungelen. 

Du – jeg føler at jeg som forhenværende 

leder kan være dus med foreningen 

– er nå – som jeg – trådt inn i de godt 

voksnes rekke. Velkommen e er får 

jeg vel nesten si (og røper dermed en 

liten hemmelighet som jeg normalt 

forsøker å holde skjult). Jeg ønsker deg 

minst 60 nye gode år, men jeg er noe i 

tvil om du kan ønske meg det samme. 

Med politikernes ønsker om stadig 

å forandre ska esystemet og med til 

dels svært forskjellig syn på hvorledes 

et slikt system bør utformes, tror jeg 

det er realistisk at det også i en ubestemt 

fremtid vil være et behov for en 

forening som taler ska ebetalernes 

sak og ivaretar deres interesser. Dere 

har åpenbart en stor og utfordrende 

oppgave her – både nå og i fremtiden. 

Så li om ska og sivilisasjon: En 

amerikansk høyestere sdommer – 

Oliver Wendell Holmes jr. sa i en tale 

i 1904 følgende: «Taxes are the price 

we pay for a civilized society». Jeg er 

noe usikker på om vi nner tilsvarende 

utsagn i Republikanernes valgprogram 

nå – og kanskje heller ikke i alle 

partiprogrammer hos oss – men jeg er 

i alle fall enig med dommer Holmes. 

Og det er formentlig Ska ebetalerforeningen 

også. For hvis ska er er 

en nødvendig del av vår sivilisasjon, 

så er vel Ska ebetalerforeningen det 

samme. Så lenge alle ikke er enige 

om hva som er «riktig og re ferdig 

ska » – som var mi gamle slagord 

når jeg var i foreningen – så trenger 

vi noen som kan stå på ska ebetalernes 

side og påpeke urimeligheter og 

inkonsistenser i systemet. Og kanskje 

å få ska eetat, departement og politikere 

til å skjønne det også, men det 

siste er kanskje ikke alltid så le . 

Ska legging er altså ikke bare negativt 

– det kan også innebære store 

fordeler for ska ebetalerne. En liten 

historisk illustrasjon er kanskje på sin 

plass: Da mongolhøvdingen Oghotai 

erobret Jin-rikets hovedstad Kaifeng 

en gang på tolvhundretallet, ble det 

mange ledige hus og leiligheter i byen. 

SKATTLEGGER: Oghotai Khan 

Han tenkte å gjøre det samme på 

landsbygda og – bort med bøndene 

og bruke jordene deres til beitemark 

for mongolenes hester. Men da var 

det en vismann - Yelü Chucai – som 

visket han noe i øret: Et alternativ til 

å drepe alle bøndene, er å ska legge 

dem. Og e er en liten beskrivelse 

av de provenymessige gevinster var 

valget gjort: Ska ble løsningen, noe 

formentlig en del kinesere kan være 

lykkelig for den dag i dag. 

Så til foreningens syn på livet – 

«that means tax policy». Dere nner 

et sammendrag av foreningens prinsipprogram 

på www.ska .no. 

La oss ta noen smakebiter og jeg 

begynner med kanskje noe av det 

viktigste først – jeg siterer: «Ska e- 

og avgi sreglene skal være forståelige 

og forutsigbare». 

Jeg tror nok at de este ska ejurister 

vil være enige i at vi her har 

en lang vei å gå. Mange ska e- og 

avgi sregler er basert på nokså uklare 

skjønnsmessige kriterier som gjør 

det svært vanskelig for ska ebetalere 

å forutsi virkningene av planlagte 

transaksjoner. Jeg nevner bare «earnout» 

– omklassi sering av aksjegevinst 

til lønn ved salg av aksjer i en 

bedri selger skal fortse e å arbeide 

i. Som ska ejurist er det o e jeg må 

ta forbehold om at ska evirkningene 

ikke kan avklares helt på forhånd – og 

det er jo da ikke sikkert at vi har tid 

til å be om en bindende forhåndsu alelse 

hvis saken egner seg for det. Og 

manglende forutberegnelighet kan i 

verste fall være en medvirkende årsak 

til at en ønsket transaksjon ikke blir 

gjennomført. Kanskje det er på sin 

plass med et sitat fra Albert Einstein 

her. Han sa: «Ska er noe av det 

vanskeligste å forstå.» 

Men vi må videre: Ingen skal ha 

høyere marginalska enn 40 % før 

trygdeavgi . Men er det ikke der vi 

er i dag, kjære ska ebetalerforening. 

I formildende retning: Foreningen 

vil ha ned ska enivået for små og 

middels inntekter. 

Neste: Ska på arbeid og avkastning 

av kapital e er in asjon må 

ska legges likt. Det sa jeg også som 

foreningens representant i Skaugeutvalget, 

men det var det ingen som 

hørte på. Men kjære ska ebetalerforening 

– stå på – det kan bety lavere 

ska på arbeid selv om de som lever 

av renter må bidra noe mer! 

Så leser vi videre: «Formuesskatten 

skal avvikles over tid». Hørte jeg 

en jubel i salen? Jeg er nokså sikker på 

at det ville være et massivt ertall for 

de e ved en avstemming her i dag. 

Så kjære ska ebetalerforening – få 

bort denne til dels kon skerende 

ska eform som er avska et i de aller 

este europeiske land, inklusive 

Sverige. Ta gjerne arveavgi en med 

på kjøpet, men det gjør dere jo. 

Vi får ikke tid til ere smakebiter, 

men jeg vil avslu e med et sitat fra 

Erik Brofoss: «Det er utrolig hva folk 

kan betale i ska , bare de blir vant til 

det». Her har Ska ebetalerforeningen 

en stor utfordring: Slike tanker 

må ikke få feste seg i det politiske 

miljø – det er riktig og re ferdig ska 

som må være re esnoren. Og systemet 

må – som dere sier – utformes 

slik at «det lønner seg å jobbe». 

Og med de e: Gratulerer med de 

seksti! Og lykke til videre med arbeidet 

for et bedre og mer re ferdig 

ska esystem.

Foto: Benno neeleman / sos BarneByer 


Siden sist Skattebetaleren.no – alltid oppdatert! 

Formuesskatten 

Min bolig var skattemessig taksert 

til 300.000,- kroner. Den 

ble på årets likning taksert til 

1.500.000,- kroner. Jeg ser at skatteetaten 

nå har hevet dette med 15 % for 

2012. Det var vanlig at det ble hevet 

med 10 %. 

Når Statistisk sentralbyrå mener 

at gjennomsnittlige priser på boliger 

i Norge har steget med 9,8 %, virker 

dette som en fiskalskatt som kun er for 

å berike statskassen. Den har ingen 

Skagenfondene får ikke fradragsrett 

for sponsing av SOS Barnebyer. 

Skagenfondene har i flere år støttet 

SOS Barnebyer og Children at Risk 

Foundation (CARF) med til dels betydelige 

beløp – og hevdet i Høyesterett 

at det var beregnet at denne satsingen 

ville gi tilbake det doble i inntekter. 

Imidlertid ville Skatteetaten det annerledes, 

og etter en lang rettsfeide har 

Høyesterett nå gitt skattemyndighetene 

rett i at den såkalte sosiosponsingen 

til Skagenfondene ikke er pådratt for å 

reell verdi i forhold til verdiøkning, 

og det kan ikke være kun byråkrater i 

finansdepartementet som bestemmer 

dette. Resultatet er at formueskatt på 

boliger snart overstiger mulighetene 

folk flest har mulighet for å betale. 15 

% i 5 år vil si en dobling av verdien. 

Hvor skal pensjonister, som meg selv 

få disse pengene fra? 

Formueskatten burde avskaffes. 

Arne Offenberg 

TapTe: Skagenfondene får ikke fradragsrett for sponsing av SOS Barnebyer, det har 

Høyesterett nå slått fast. 

Skagen tapte i 

Høyesterett 

sikre skattepliktig inntekt – og dermed 

heller ikke er fradragsberettiget. 

Ifølge Høyesteretts avgjørelse, 

som var enstemmig, var bidraget fra 

Skagenfondene som en gave å regne. 

Organisasjonene skulle ikke prestere 

noe i tilknytning til prosjektbidraget 

som kunne gi selskapet grunnlag for 

inntekt. Tilknytningen mellom dette 

bidraget og en eventuell inntekt av 

den assosiasjonsverdien sponsoratet 

kunne ha for Skagen, ble dermed 

ansett som for løs til at det kunne gi 

grunnlag for fradragsrett. 

Dette fradraget 

får du ikke 

I 

Sverige har man hatt stor suksess med ROT- og RUTfradrag. 

Men til Norge kommer ikke fradraget med det 

aller første. 

ROT står for «Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad» 

og RUT står for «Rengöring, Underhåll og Tvätt». 

ROT-fradraget omfatter bl.a. vedlikeholds- og påkostningsarbeid, 

mens RUT-fradraget omfatter husholdningstjenester 

som husrengjøring, klesvask, enklere hagearbeid samt 

barnepass og annet tilsyn. 

I Sverige har fradragsformene blant annet ført til at flere 

er langt mer positive til å være lovlydige når de skal kjøpe 

denne type tjenester. 

Dessuten har fradraget blitt en 

så stor suksess at svenske myndigheter 

må ut med omtrent 15 milliarder 

kroner. Og det er nettopp 

pengene som gjør finansminister 

Sigbjørn Johnsen (bildet) skeptisk. 

– Det er grunn til å anta at 

skatteutgiften ved ROT- og RUTtjenester 

vil bli betydelig også i 

Norge. (…) Norge har også langt 

lavere arbeidsledighet enn Sverige, 

noe som isolert sett tilsier 

lavere sysselsettingseffekt og dermed høyere netto skatteutgift 

av et slikt tiltak i Norge enn i Sverige, skriver Johnsen 

i sitt «nei-brev» til seks Frp-representanter, som foreslo å 

innføre dette fradraget også i Norge. 

Finansministeren innrømmer imidlertid at et slikt fradrag 

kan virke positivt når det gjelder å redusere den svarte 

økonomien, slik vi har sett i Sverige. 

– Det er rimelig å anta at husfradrag over tid vil kunne bidra 

til å øke arbeidstilbudet i den regulære økonomien og redusere 

omfanget av den «svarte» økonomien, skrives det i svaret. 

Johnsen mener imidlertid at bieffekten av bedre vedlikeholdte 

boliger er høyere boligpriser, og mener det er feil 

å gi fradraget når gevinsten ved boligsalg i mange tilfeller 

er skattefri. 

– En fradragsordning for vedlikehold og påkostninger av 

bolig vil forsterke incentivene til å investere i bolig, og kan 

dermed bidra til høyere boligpriser. (...) En ordning med fradrag 

for kostnader knyttet til vedlikehold og påkostninger på 

egen bolig vil innebære fradragsrett på et område som er unntatt 

fra inntektsbeskatning, og hvor skattereglene allerede 

er gunstige gjennom fradraget for gjeldsrenter. Forslaget vil 

derfor bidra til å gjøre det enda gunstigere å investere i bolig 

framfor andre, samfunnsnyttige formål, skriver Johnsen. 

Finansministeren mener også at fradraget vil ha «uheldige 

fordelingsvirkninger», ettersom det er skattebetalere 

med høye inntekter som vil utnytte fradraget, at det vil føre 

til økte priser på håndverkertjenester og at det vil kreve mer 

byråkrati for håndverkerfirmaer. 

Svaret til Frp-representantene er derfor «Nei».


Tror skattereglene er for vanskelige 

for mange pensjonister: 

- Det store flertallet 

har resignert 

Flere aktører mener pensjonistene 

er de store taperne etter en rekke 

skatteendringer de siste årene. 

Av Stig FleSlAnd 

De siste årene har det vært gjort 

en rekke endringer i skattereglene 

som har ført til at pensjonister 

har måttet oppdatere seg. 

Blant annet har det kommet helt 

nye regler for pensjonistbeskatning 

i kjølvannet av nye pensjonsregler. 

For noen gjelder overgangsregler, 

slik at pensjonister hele tiden må 

følge ekstra godt med på at alt er 

korrekt når selvangivelsen kommer 

i posten. 

I tillegg er særfradraget for store 

sykdomsutgifter på vei ut, men ikke 

over natten. Det fjernes litt for litt, 

slik at det de neste årene er vanskeligere 

å vite hva man har krav på enn 

det har vært tidligere. 

Dessuten har de nye reglene for 

verdsettelse av ligningsverdi på bolig 

blitt innført. Og sist, men langt 

fra minst, har det kommet kildeskatt 

for pensjonister som bor i utlandet. 

Summen av dette gjør at mange pensjonister 

nå sliter med å henge med. 

Det er i hvert fall inntrykket til flere 

av dem som snakker med pensjonistene 

om skatt ofte. 

Stoler på myndighetene 

– Mange stoler blindt på informasjonen 

de får fra for eksempel NAV og 

Skatteetaten. Vi har det siste året sett 

eksempler på at det ikke er noe man 

bør gjøre, sier Gry Nilsen, advokat og 

fagsjef i Skattebetalerforeningen. 

– Endringene i pensjonsreglene og 

pensjonsbeskatningen fra 2011 har gitt 

utfordringer for både det offentlige og


pensjonistene. Det er selvsagt ikke slik 

at alle pensjonister sliter med selvangivelsen, 

men mange vil nok ha større 

problemer enn før med å kontrollere 

at alle tallene stemmer og om det er 

mulig å redusere skatten. 

Et eksempel Nilsen trekker frem er 

muligheten til å redusere skatten for en 

del pensjonistektepar (også omtalt på 

side 24). 

– Det er uheldig at det er tilfeldig 

hvem som får med seg endringen i reglene. 

Hvis de ikke gjør de nødvendige 

endringene i selvangivelsen betaler de 

for mye skatt. Skatteetaten har gitt uttrykkelig 

beskjed om at den enkelte 

selv må følge opp. 

Eliten henger med 

– resten sliter 

Nilsen og Skattebetalerforeningen er 

ikke alene om å påpeke at pensjonister 

nå må sette seg inn i mange regler, noe 

som fører til at flere «faller av lasset». I 

Seniorsaken møter man også på eldre 

som sliter og er oppgitte. 

– Min erfaring som informasjonssjef, 

rådgiver og redaktør er at det er 

stor usikkerhet. Jeg får mange spørsmål 

om enkle ting. I tillegg får jeg som 

du sikkert forstår en god del protester 

som ikke bare dreier seg om skattenivået 

– som mange mener er urettferdig, 

men kompleksiteten, sier Dag 

Bredal, informasjonssjef og redaktør 

i Seniorsaken. 

Bildet er imidlertid ikke entydig. Bredal 

peker på at mange kan dette godt. 

Men han frykter for de som ikke kan det.


Utsatt: Enker kan 

lett bli de største 

taperne dersom 

ektefellen har hatt 

eneansvaret for 

økonomien. 

Da står i praksis 

mange uten 

mulighet til å klare 

å sette seg inn i 

skattereglene selv.


– Man vil alltid ha en «elite» som 

skjønner mer om skatt, økonomi og 

regler enn andre pensjonister, men 

mitt inntrykk er at det store flertallet 

til en viss grad synes å ha resignert 

når det gjelder disse forholdene. 

Det første, og viktigste, poenget er 

at de ikke skjønner sin egen pensjon. 

Dessuten er dagens skatteregler 

komplekse, og den forhåndsutfylte 

selvangivelsen har medført at mange 

har dårlige incitamenter til å sjekke 

egen økonomi. Det er rett og slett ikke 

enkelt å forstå skattereglene, mener 

informasjonssjefen. 

Enklere - men ikke bedre 

Bredal mener heller ikke det langt fra 

bare er til det bedre at norske skattebetalere 

har fått en enklere selvangivelse. 

– Den ferdig utfylte selvangivelsen 

er selvsagt en vinning fra et rasjonaliseringssynspunkt, 

men bidrar til å 

gjøre folket til økonomiske idioter. 

Regelsystemet er til overmål vanskelig 

å sette seg inn i for «alminnelige 

mennesker», så alt for mange godtar 

alt, sier Bredal videre. 

Og det er spesielt grunn til å tro 

at feil kan ramme den gruppen som 

«godtar absolutt alt fra skattevesenet», 

skal vi tro talspersonen i Seniorsaken: 

– Den mest utsatte gruppen er generasjonen 

med eldre kvinner hvis 

menn har styrt alt det praktiske, derunder 

hatt ansvaret for økonomien, i 

alle år. Når disse kvinnene blir enker 

sitter de i praksis uten mulighet til å 

klare dette selv, de er avhengige av 

bistand. Imidlertid antar jeg at dette 

er et forbigående fenomen, den neste 

generasjonen er nok noe mer bevisst 

når det gjelder økonomiske forhold. 

De siste tiårene har stadig flere 

nordmenn bosatt seg i utlandet enten 

hele eller deler av året. Kildeskatten 

har vært en kime til irritasjon for 

mange av dem. 

– En annen gruppe som er utsatt 

er norske pensjonister i utlandet som 

ikke forstår hverken dokumentasjonskravene 

eller selve kildeskatten, 

mener Bredal. 

Flere grupper sliter 

Den tidligere skattedirektøren Erling 

Ree-Pedersen er også av den oppfatning 

at det har blitt for vanskelig for 

en vanlig pensjonist å sjekke at han 

eller hun betaler riktig skatt – og ikke 

for mye eller for lite. 

– Nei, jeg tror ikke den jevne pensjonist 

er i stand til å etterprøve sin 

egen skatteberegning med dagens 

skatteregler, sier han til Skattebetaleren. 

Han trekker frem flere grupper som 

han tror, av forskjellige grunner, sliter 

med å sjekke om skatten stemmer. 

■■ Pensjonister som eier aksjer, 

egenkapitalbevis, fondsandeler m.v. 

■■ Pensjonister som eier egen bolig 

og som er i posisjon til å betale 

formuesskatt. 

■■ Pensjonister som er bosatt i 

utlandet. 

■■ Pensjonistektepar som har mulig- 

het til å optimalisere det nye skattefradraget 

for pensjonsinntekt ved å 

flytte kapitalinntekter seg imellom. 

■■ Pensjonister med lav eller middels 

inntekt som etter de nye pensjonsbeskatnings-reglene 

får vesentlig 

høyere skatt for 2011 enn de ville fått 

etter reglene for 2010. 

– Alvorlig svekkelse 

av rettssikkerheten 

– Når en skattyter ikke er i stand til å 

etterprøve sin egen skatteberegning, 

innebærer det at han heller ikke kan 

føre kontroll med om han blir ilagt rett 

skatt. Det er en alvorlig svekkelse av 

rettssikkerheten, sier Ree-Pedersen, 

som også mener den forenklingen vi har 

sett når det gjelder skatt er i ferd med å 

bli «en svøpe» for skattebetalere. 

– I denne utviklingen har datateknologien 

spilt en rolle det kan være 

verdt å nevne: Mens denne teknologien 

gjennom mange decennier har muliggjort 

effektivisering og forenkling 

som har vært til stor glede og lettelse 

for så vel skattyterne som skatteadministrasjonen 

– jf. f.eks. forhåndsutfylt 

selvangivelse – har den i de senere år 

glidd over i å bli en svøpe, i hvert fall 

for skattyterne. 

Grunnen til dette, er ifølge den tidligere 

skattedirektøren, at det har blitt 

for lett for skattevesenet og politikerne 

å innføre kompliserte og detaljerte regler. 

– Denne teknologien har åpnet for 

innføring av regelverk, systemer og 

beregningsmodeller som er så kompliserte 

at de hverken ville kunne 

praktiseres under et manuelt system, 

eller er forståelige for skattytere flest. 

Den såkalte aksjonærmodellen og de 

nye pensjonsbeskatningsreglene er 

eklatante eksempler fra den senere tid, 

sier Ree-Pedersen. 

Skjerpet beskatning 

I Pensjonistforbundet deler de ikke 

den samme erfaringen når det gjelder 

kompleksiteten i skattereglene, men 

heller ikke her er man fornøyd med 

endringene de siste årene. 

– Klarer alle pensjonister å sette seg 

inn i skattereglene vi har i dag? 

– Vi har i hvert fall ikke fått inn 

mange klager på akkurat det. Jeg tror 

de fleste søker hjelp hvis de trenger 

det, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær 

i Pensjonistforbundet, 

til Skattebetaleren. 

– Men når det er sagt vil jeg gjerne 

påpeke at informasjonen som ble gitt 

ut i forbindelse med ligningen i år var 

for dårlig, og det er noe vi har spilt inn 

for de riktige instanser. 

Norman mener det generelt sett er 

et større problem for pensjonistene, i 

hvert fall målt i respons fra medlemmene, 

at de har måttet tåle skatteøkning 

de siste årene. 

– Endringene i pensjonsbeskatningen 

slo bra ut for mange, selv om de 

med pensjonsinntekter over 318.000 

kroner fikk en til dels betydelig skjerping 

i skatten. Men dette var jo sammenfallende 

med endringen i formuesverdsettelsen 

av boliger, slik at de 

som hadde lav pensjon likevel ikke 

kom så veldig bra ut. Mange av dem 

har vært i kontakt med oss og fortalt 

sin historie, og det er en historie om 

lav pensjon og høyere skatt. De føler 

at de blir straffet for å ha nedbetalt 

huset sitt. Og nettopp det at effekten 

av to regelendringer slo inn samtidig 

synes vi myndighetene har vært litt 

for lite flinke til å formidle. De har 

stort sett vært opptatt av å si at mange 

pensjonister kom bra ut av en av 

regelendringene, uten å ta hensyn til 

den andre. 

– Pensjonistene må 

ta regningen 

Også Bredal i Seniorsaken peker på 

at de har fått mange reaksjoner på at 

endringene rammer pensjonister ekstra 

hardt. 

– Reaksjonene vi får er i stor grad 

basert på at mange pensjonister mener 

skattesystemet rammer skjevt. De nye 

ligningsverdiene på bolig har medført 

økt skatt for mange pensjonister, og i 

tillegg kommer det faktum at trygdeavgiften 

har økt og fradragsmuligheter 

i form av forskjellige særfradrag er fjernet. 

Dessuten er det mange som irriterer 

seg over kildeskatten, sier Bredal til 

Skattebetaleren, og avslutter: 

– Generelt er det slik at nedreguleringen 

av pensjoner kombinert med 

økt skattetrykk gjør våre medlemmer 

irriterte. Samtidig er det vanskelig for 

denne gruppen å tilpasse seg de nye 

reglene. De ser derfor på seg selv som 

en utsatt gruppe – det er de som må 

betale regningen for gildet som vi har 

hatt de siste årene i økonomien.


Skatteoppgjøret kommer i juni 

– dette bør du sjekke: 

Oppgjørets time 

Ikke slå deg til ro med at skatteoppgjøret er riktig – 

bruk noen minutter på å sjekke tallene. Dersom du 

unnlater å sjekke kan det koste deg dyrt. 

AV JOACHIM K. JOHANNESSEN 

Den 25. juni er ska eoppgjøret 

klart for de este lønnstakere 

og pensjonister. Har du penger 

til gode, vil disse kort tid e er bli 

overført til den kontoen du har oppgi 

til ska emyndighetene. 

Sammen med ska eoppgjøret får 

du en utskri av ligningen, hvor det 

er sa opp en sammenligning av de 

poster og beløp som du har oppgi i 

selvangivelsen og de beløp som skattekontoret 

har lagt til grunn ved ligningen. 

Sjekklisten 

Vi oppfordrer alle til å bruke noen 

minu er på å gå igjennom denne utskri 

en. Gjorde du endringer i den 

forhåndsutfylte selvangivelsen bør du 

ha kopien av selvangivelsen du leverte 

foran deg ved gjennomgangen. 

De e bør du sjekke: 

■ Har du få de fradrag som du 

førte opp i selvangivelsen? 

■ Er inntekter, for eksempel aksjegevinster, 

kommet med? 

■ Hvis du gjorde korreksjoner i noen 

av postene, er disse ta hensyn til? 

■ Er gjeld og gjeldsrenter, formue 

og inntekt av fast eiendom fordelt 

mellom deg og den du eier sammen 

med slik dere hadde ført opp? 

■ Er formuesgjenstander (bil, båt, 

hus) du kjøpte eller solgte i løpet av året 

ta med eller utela fra din formue? 

Trenger du hjelp til å klage? 

Kontakt oss på 22 97 97 00 eller se www.skatt.no for å 

finne mer informasjon om skatteoppgjøret. 

■ Har du få BSU-fradraget? 

■ Har du få fradrag for ska 

betalt i utlandet? 

I tillegg er det viktig at du sjekker 

om du er lignet i riktig ska ska eklasse. 

Ektefeller med én inntekt og enslige 

forsørgere skal lignes i ska ska eklasse 2. 

Ektefeller med hver sin inntekt lignes 

i den ska ska eklasse som gir lavest samlet 

ska ska , enten ska ska eklasse 2F eller skatteklasse 

1E. Hvilken ska ska eklasse du er 

bli bli lignet i nner du på ska ska eoppgjøeoppgjøret oppe til høyre for navnet di . 

Flere skatteoppgjør 

I tillegg til oppgjøret i juni vil det fra 

siste uken i juli til og med siste oppgjør 

den 17. oktober bli sendt ut 13 ska eoppgjørspuljer 

(ukentlige oppgjør). 

Det betyr at ska yter i denne perioden 

vil få ska eoppgjøret tilsendt innen en 

uke e er at den er ferdigbehandlet av 

ska ekontoret. For de este vil ikke 

de e ha noe å si. For dem som ellers 

må e ha ventet til oktober, vil det si 

at ska epengene, eller restska en, kan 

komme tidligere enn før. 

Ny av året er at også næringsdrivende 

omfa es av ordningen med 

løpende ska eoppgjør, men første 

ska eoppgjørspulje for disse er likevel 

siste uken i juli. Fortsa vil mange 

næringsdrivende, som tidligere, ikke 

få oppgjøret si før i oktober. 

Årsaken til at du eventuelt får skatteoppgjøret 

di senere enn andre kan 

være fordi du har kompliserte økonomiske 

forhold eller er ta ut til kontroll. 

Eller re og sle at ska emyndighetene 

ikke har rukket å behandle 

selvangivelsen til ennå. 

Klage på 

ligningen 

Dersom det er feil ved 

ligningen, for eksempel 

feil ska eklasse, inntekt, 

formue, fradrag eller beregninger 

av ska er og avgi er, må du 

sende inn en skri lig klage. I klagen 

må du forklare hva du mener er feil og 

begrunnelsen for det. Klagen kan sendes 

elektronisk (RF-1117 Klage på ligning) 

eller som brev til ska ekontoret. 

Det er det samme hvilket ska ekontor 

du sender klagen til. 

Er grunnlaget for boligsparing for 

ungdom (BSU) feil, må du i tillegg til 

å klage til ska ekontoret be banken 

sende ny melding til Ska edirektoratet. 

Fristen for å klage på ligningen er 6 

uker e er at ska eoppgjøret ble sendt 

deg, men tidligst 11. august. Det er 

tilstrekkelig at klagen poststemples 

denne dagen. 

Du må også sende klage om du i 

e ertid oppdager at det er inntekter 

som burde vært med. Unnlater du å 

si fra, risikerer du tilleggsska , som 

vanligvis er på 30 prosent. 

Dersom du e er at du har få skatteoppgjøret 

har kommet på fradrag


13 

som du ikke kk med i selvangivelsen, 

kan du sende inn klage og be om 

å få de e fradraget. 

Vær oppmerksom på at restska 

må betales til fastsa tid, selv om du 

har klaget på ligningen. Er restskatten 

over 1. 000 kroner så spli es den 

i to like deler med forfall tre uker og 8 

uker e er at ska eoppgjøret er sendt 

deg, men likevel tidligst 20. august. 

Forlenget klagefrist 

Rekker du ikke å sende inn klagen før 

fristen går ut, kan du be om utse else. 

Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel 

sendes ska ekontoret innen 

klagefristens utløp. 

Skattekontoret har i de fleste tilfeller 

en lovpålagt plikt til å varsle 

om endring av ligningen. Likevel 

skjer det at skattemyndighetene 

stryker fradragsposter eller for- 

høyer inntektsposter uten å varsle 

skattyter. 

I så fall løper klagefristen fra det 

tidspunkt du ble klar over endringen. 

Husk at klagen må sendes innen seks 

uker fra du oppdaget feilen, men ikke 

senere enn tre år e er inntektsåret 

det gjelder. 

Har du behov for ere opplysninger 

fra ska ekontoret før du klager, 

er klagefristen seks uker e er at skattekontoret 

sendte de nødvendige opplysninger. 

Det forutse er at du virkelig har 

behov for y erligere opplysninger for 

å kunne klage. Mener ska ekontoret 

at du har ha tilstrekkelig opplysninger, 

løper ingen utsa klagefrist. 

Hvorvidt det foreligger tilstrekkelige 

opplysninger til å klage på ligningen, 

kan prøves både av overordnet klageorgan 

og domstolene. 

- Må ta 

utbytte for 

å betale 

formues - 

skatt 

En rapport utarbeidet av 

Menon Business Economics 

på vegne av NHO og 

Rederiforbundet viser at formuesska 

en slår særdeles feil ut for 

mange bedri seiere. 

Ifølge rapporten må e 21.000 

av totalt 190.000 personlige eiere 

i 2010 betale en formuesska 

som var høyere enn overskuddet i 

bedri en de eide. Løsningen er å 

svekke selskapet. 

– For disse 21.000 eierne innebærer 

de e at ska en kny et til 

selskapenes formuesverdi må betales 

med andre midler enn overskudd 

i foretaket. En løsning er å 

ta ut utby e. I 2010 tok 2.750 av 

disse eierne (13 prosent) ut mer i 

utby e enn porteføljens samlede 

årsresultat, hvilket innebærer en 

tapping av porteføljens kapital, 

skrives det i rapporten. 

En annen måte å gjøre det på, 

er å tappe bedri en ved å ta ut det 

som trengs i ekstra lønn, hvis man 

kan styre de e selv, eller å redusere 

aksjekapitalen i selskapet. 

Rapporten har ikke se på hvor 

mange som gjør de e. 

Ifølge rapporten er denne svekkelsen 

av selskapene uheldig, ikke 

minst fordi det går utover arbeidsplasser. 

Over 80.000 personer er 

ansa i bedri er der formuesska 

en for eierne er høyere enn 

overskuddet.


Revidert statsbudsjett ble lagt frem 15. mai 

Dette er skatteendringene 

i 

budsjettet 

Det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem av finansminister 

Sigbjørn Johnsen i mai. Blant endringene han hadde med seg 

var et forslag om lavere tilleggsskatt for skattebetalere som 

sjekker selvangivelsen for dårlig. 


I 

revidert statsbudsjett, som ble 

lagt frem 15. mai, foreslår regjeringen 

å kutte tilleggskattesatsen 

fra 30 til 10 prosent i de mildeste tilfellene. 

En lovendring fra 2010 medførte 

at det ikke lenger var mulig å gi tilleggsskatt 

med redusert sats, men at 

når det ble ilagt tilleggsskatt var det 

med 30 prosent. Unntaket var hvis 

det var «unnskyldelige grunner». 

Men dette har blitt praktisert strengere 

enn forutsatt, blant annet har 

vanlige lønnsmottakere fått tilleggskatt 

på flere titalls tusen kroner for 

forglemmelser, og regjeringen har 

derfor valgt å gjeninnføre den reduserte 

satsen – blant annet etter flere 

innspill fra Skattebetalerforeningen. 

– Muligheten for skatteunndragelse


er mindre her enn ved andre former for 

opplysningssvikt, og Regjeringen har 

e er en ny vurdering kommet til at 

tilleggsska med redusert sats på 10 

prosent vil være en tilstrekkelig sanksjon, 

skriver Finansdepartementet i en 

pressemelding. 

Klagerett 

Regjeringen foreslår også å oppheve 

regelen om at ska yter som ikke oppfyller 

plikten til å gi opplysninger til 

ligningsmyndighetene kan miste retten 

til å klage på ligningen. 

– Selv om ska yters opplysningsplikt 

overfor ligningsmyndighetene 

er grunnleggende og viktig, er inngrep 

i ska yters re til å få behandlet 

en klage over ligningen e er Regjeringens 

oppfatning ikke et egnet vir- 

FOTO: RUNE KONGSRO / REGJERINGEN 

Oversikt over endringene 

■ Endringer i reglene om skattlegging ved uttak av eiendeler og gjeld fra 

norsk skattleggingsområde. 

■ Nye saksbehandlingsregler i eiendomsskattesaker. 

■ Økt trygdeavgift på godtgjørelse til deltager for arbeidsinnsats i deltakerliknet 

selskap innen jord– og skogbruk. 

■ Presisering av treprosentregelen i fritaksmetoden anvendt på utdeling fra 

deltakarliknet selskap. 

■ Skatteetaten skal ikke lenger beregne pensjonspoeng, og dette vil derfor 

ikke fremkomme på selvangivelsen. 

■ Innføring av elektronisk skattekort. 

■ Endringer i ligningslova for å styrke rettssikkerheten for skattyter. 

■ Innføring av en ny felles ordning for arbeidsgivers innrapportering av 

opplysninger om enkeltpersoners ansettelses– og inntektsforhold m.m. 

til Skatteetaten, Arbeids– og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå 

(SSB). Forslaget er i andre sammenhenger omtalt som EDAG (Elektronisk 

dialog med arbeidsgivere). 

■ Justering av overgangsreglene for pensjonsskatt. 

kemiddel ved brudd på denne plikten. 

Klagere på ligningen er en sentral 

garanti for ska yters re ssikkerhet, 

og Regjeringen ser det som lite heldig 

at bortfall av en prosessuell re 

blir brukt som sanksjon, skrives det 

i meldingen. 

Elektronisk skattekort 

En annen nyhet, som for så vidt har 

vært kjent en stund, er at det fra og 

med neste år kan være slu på papirversjonen 

av ska ekortet for mange 

lønnstakere. Regjeringen legger opp 

til at arbeidsgivere som ønsker det 

kan gå over til den nye ordningen, 

som innebærer at ska ekortet blir 

elektronisk. Fra 2014 blir ordningen 

gjort obligatorisk. 

I stedet for dagens ordning, hvor 

ska ytere får tilsendt ska ekort fra 

Ska eetaten og må levere de e til 

arbeidsgiver, skal arbeidsgiver nå 

innhente ska ekortene elektronisk 

fra Ska eetaten. 

Arbeidstakere skal fortsa få tilsendt 

opplysninger om hvordan 

ska etrekket er beregnet ved at en 

ska etrekksmelding blir sendt før 

begynnelsen på inntektsåret, og dersom 

det blir gjort endringer i løpet 

av året. Denne meldingen skal inneholde 

opplysninger om blant annet 

beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget 

og hvilke arbeidsgivere 

som har innhentet vedkommende 

ska yters ska ekort. Disse opplysningene 

vil også ska yter få innsyn i 

gjennom en elektronisk tjeneste. 

Hindrer stygg smell 

Det fremkommer også av det reviderte 

budsje et at regjeringen justerer overgangsreglene 

for pensjonsska . De e 

gjør man for å hindre at en stor gruppe 

uførepensjonister får en stygg restska 

i årets ska eoppgjør. 

Flere uførepensjonister kk beregnet 

for lavt forskuddstrekk for 2011, og 

kk derfor en høy restska i den foreløpige 

ska eberegningen da selvangivelsen 

kom. Nå varsler regjeringen 

at de vil gjøre endringer i regelverket, 

og at uførepensjonistene slipper unna 

restska en. 

Det er snakk om ektepar der den 

ene ektefellen er uførepensjonist med 

for høy inntekt til å bli ska lagt e er 

regelen om ska ebegrensning, og den 

andre ikke er pensjonist og har ingen 

eller lav inntekt. Finansdepartementet 

vil endre forskri slik at denne gruppen 

faller inn under overgangsreglene 

og dermed gradvis får faset inn høyere 

s k a . 

Dermed slipper disse uførepensjonistene 

unna restska en i år, noe som 

samlet utgjør 50 millioner kroner. For 

de to neste årene (2012 og 2013) vil 

ska en reduseres med henholdsvis 30 

og 15 millioner kroner for gruppen. 

Regjeringen vil også endre reglene 

om re til å velge utsa betaling 

av gevinstska ved u ak av fysiske 

dri smidler, nansielle eiendeler og 

gjeld fra norsk ska leggingsområde. I 

tillegg har det kommet endringer når 

det gjelder saksbehandlingen av eiendomsska 

.


De beste rådene: 

Slik 

hjelper du 

barna inn 

på boligmarkedet 

Det er tøft å komme inn på dagens 

boligmarked, og mange ønsker 

derfor å hjelpe barn eller barnebarn 

økonomisk. God planlegging 

er nøkkelen, og skattefrie 

leieinntekter, gaver og lån fra 

foreldre og besteforeldre kan gjøre 

at drømmen om egen leilighet går i 

oppfyllelse. 

Av Trond olsen 

Foreldre eller besteforeldre 

som ønsker å hjelpe barna 

økonomisk lurer ofte på om 

de bør stå som eier eller medeier 

ved kjøp av leilighet. Vanligvis vil 

det skattemessig og arveavgiftsmessig 

lønne seg at barnet fra første 

stund står som eier. Men det kan 

være andre grunner til at det likevel 

er best å la foreldrene eie, for 

eksempel fordi det er flere søsken 

som skal bruke leiligheten etter tur. 

Her ser vi først på konsekvenser 

av at foreldre eller barn står som 

eier av leiligheten, før vi til slutt 

gir oppskriften på hvordan det kan 

gjøres. 

Foreldrene eier leiligheten 

Hvis foreldrene eier leiligheten bør 

man sørge for at barnet selv dekker 

alle felles utgifter (som strøm, 

forsikring, kommunale avgifter, 

fellesutgifter og husleie) og står for 

alt løpende vedlikehold. Etter ligningspraksis 

vil det da ikke bli fordelsbeskatning. 

Dersom barnets bruk er skattefri 

etter den såkalte nærstående-regelen, 

kan barnet leie ut inntil 50 prosent av 

leiligheten (regnet etter utleieverdien) 

– skattefritt. Utleieinntektene fra kame- 

raten eller venninnen som leier et rom 

er det altså ikke nødvendig å ta med i 

selvangivelsen – vel og merke hvis barnet 

mottar leieinntekten. Hvis derimot 

foreldrene leier ut deler av boligen til en 

tredjeperson, er disse inntektene skattepliktig 

for foreldrene. 

Hvis leiligheten eies av foreldrene og


barnet skal bo der gratis (uten å dekke 

driftsutgifter) eller til en lavere leie enn 

markedspris, vil denne fordelen være 

skattepliktig for barnet. Det vil si at dersom 

foreldrene eksempelvis kunne leid 

ut leiligheten for 10.000 kroner i måneden, 

er dette fordelen sønnen eller datteren 

skal skattlegges for. Skattesatsen 

er 28 prosent, og dermed må barnet ut 

med 2.800 kroner i skatt hver måned. 

For foreldrene får dette den konsekvens 

at boligen skal regnskapslignes 

og utleieskjema RF-1189 må fylles ut. 

Foreldrene vil uansett som eiere få ligningsverdien 

på leiligheten i sin selvangivelse, 

som for sekundærboliger 

verdsettes til 40 prosent av beregnet 

omsetningsverdi. Hvis boligens beregnede 

markedsverdi er 2 millioner er 

ligningsverdien 800.000 kroner. 

Selges leiligheten vil gevinst være 

skattepliktig og tap være fradragsberettiget 

ettersom foreldrene ikke selv har 

bodd i boligen. Ved verdistigning kan


>>> 

det være gunstig å selge til barnet for 

samme beløp en selv betalte. 

Foreldre og barn eier sammen 

Kjøper foreldre og barn en leilighet 

sammen blir dette å regne som et helt 

ordinært sameie. Det betyr at hver av 

eierne på sin selvangivelse fører sin 

andel av inntekter, fradrag, formue og 

gjeld. 

Nærstående-regelen kommer til anvendelse 

når det gjelder barnets bruk 

av foreldrenes andel av boligen. På 

formuessiden må hver av sameierne ta 

med sin andel av ligningsverdien ut fra 

sin eierandel. Hvis for eksempel boligen 

har en beregnet markedsverdi på 

2 millioner kroner og foreldrene og 

barnet eier hver sin halvpart, vil det 

føre til at foreldrene får en ligningsverdi 

på 400.000 kroner (40 prosent 

av halvparten av 2 millioner kroner) 

fordi boligen er sekundærbolig. Barnet 

får en ligningsverdi på 250.000 kroner, 

ettersom det for barnet er primærbolig 

og ikke sekundærbolig. 

Når det gjelder føring av gjeld og 

gjeldsrenter i selvangivelsen er det viktig 

å være klar over at det avgjørende 

skattemessig alltid er de reelle ansvarsforhold. 

Det vil si at hver av sameierne 

må føre opp den delen av gjelden hver 

og en av dem reelt sett hefter for. Hver 

av sameierne kan føre opp de gjeldsrenter 

de rent faktisk har betalt på den 

gjelden de selv hefter for. 

Det vil si: Dersom både barnet og 

foreldrene hefter for hver sin halvpart 

av gjelden, men det kun er foreldrene 

som betaler ned på renter og avdrag, så 

kan foreldrene bare føre 50 prosent av 

de rentene de har betalt på egen lånedel 

til fradrag. Barnet får ikke fradrag 

for renter. I og med at foreldrene har 

dekket barnets kostnader, er betalingen 

en arveavgiftspliktig gave. 

Selges leiligheten blir foreldrene 

dessuten skattepliktig for gevinst på sin 

andel, ettersom kravene til bo- og eiertid 

ikke er oppfylt. I praksis har vi sett at 

mange tror de kan påberope seg barnets 

botid, men det er ikke riktig. Det er kun 

eieren selv som kan oppfylle krav til botid, 

og så fremt barnet oppfyller kravene 

til bo- og eiertid kan barnets andel av 

boligen selges skattefritt. 

Barnet eier leiligheten 

Når barnet selv kjøper bolig med 

lånte eller egne midler, blir barnet ene 

og alene eier av leiligheten. Dette har 

en stor fordel: nemlig at boligen kan 

selges med skattefri gevinst, så fremt 

kravene til bo- og eiertid er oppfylt. 

Boligprisene er i dag høye og mange 

barn har problemer med å få låne det 

de trenger – til tross for at de sparer 

det de kan gjennom for eksempel BSU. 

Har foreldrene ekstra kontanter, kan 

det være en god start for barn å få forskudd 

på arv innenfor fribeløpet og/ 

eller låne det de trenger. Men det er få- 

tallet som har disse pengene liggende til 

arvingene, uten at det trenger å hindre 

foreldrene fra å hjelpe. En mulig løsning 

når foreldrene ikke har disse pengene til 

rådighet, er at de stiller som kausjonister 

og at banken i tillegg tar sikkerhet 

i leiligheten. Det vil imidlertid kunne 

være en ugunstig løsning ettersom 

banken trolig vil forlange en forholdsvis 

høy rente på den delen av lånet som 

overstiger en bestemt andel (ofte 60, 75 

eller 80 prosent) av boligens verdi. 

Mange foreldre har imidlertid god 

sikkerhet i egen bolig. En mulighet kan 

da være at foreldrene tar opp et lån av 

banken, og i sin tur låner pengene til 

barnet for å dekke inn resterende kostnad 

på kjøp av boligdrømmen. Barnet 

stiller dermed med egenkapital ved 

sin søknad om lån av banken. Den 

beste tilpasningen er at lånet kommer 

innenfor 60 prosent sikkerhet og dermed 

får billigste rente. 

Rentefritt lån 

Det kan avtales at lånet fra foreldrene 

er rentefritt, men da vil denne 

fordelen være en avgiftspliktig gave. 

Foreldrene kan imidlertid hvert år ta 

stilling til om de vil ettergi rentegaven 

og avdrag på lånet innenfor det 

årlige fribeløpet for gaver, som i år 

er på 39.608 kroner fra hver giver til 

hvert barn. 

Skattemyndighetene godtar dette, 

forutsatt at det foreligger en reell


skriftlig låneavtale hvor rente- og 

avdragsbetingelser er klart definert, 

og det ikke er avtalt eller forutsatt at 

lånet vil bli ettergitt. Finansdepartementet 

har dessuten uttalt at rentefri 

gjeld vil kunne anses like reell som 

rentebærende gjeld, og at rentefritak 

mellom foreldre og barn i seg selv vil 

være en avgiftspliktig gave som avkorter 

fribeløpet på en halv G som barnet 

kan få hvert år. 

Skal barnet finansiere leiligheten 

med lån fra banken, og det er foreldrene 

som skal betale renter og avdrag 

for eksempel under studiene, bør 

foreldrene av praktiske grunner være 

hovedlåntakere i forhold til banken, 

slik at lånet kommer på selvangivelsen 

til foreldrene. Det er viktig at det 

foreligger en skriftlig låneavtale mellom 

foreldre og barn med reell tilbakebetalingsplikt, 

hvor både rente- og 

avdragsbetingelser og sikkerhet er 

nærmere regulert. 

Videre må det hvert år tas stilling 

til om renter (eventuelt rentegaven) 

og gjeldsavdrag skal ettergis innenfor 

det årlige fribeløpet, og det bør gjøres 

i et eget gavebrev. Etter endte studier 

kan posisjonen byttes om slik at barnet 

fremstår som hovedlåntaker. 

Barnet vil som eier av boligen få 

oppført ligningsverdien på leiligheten 

i sin selvangivelse, som for primærboliger 

verdsettes til 25 prosent av beregnet 

omsetningsverdi. 

Slik gis best 

starthjelp 

For å vise frem hva som er den beste hjelpen du 

kan gi, kan vi bruke et konkret eksempel. 

Kjersti skal studere til sivilingeniør 

i Trondheim fra høsten, 

og må begynne å planlegge 

studenttilværelsen. Foreldre og besteforeldre 

ønsker å hjelpe henne økonomisk 

både under studiene og inn på 

boligmarkedet, men hvordan skal de 

gjøre det? 

Det første Kjersti trenger er en leilighet 

med utleiemulighet, og etter litt 

leting finner hun en slik leilighet til 2 

millioner kroner. Foreldre og besteforeldre 

er villig til å låne henne pengene, 

så fremt hun bruker 100.000 kroner av 

egne sparepenger. 

Foreldrene låner 1,3 millioner kroner 

innenfor 60 prosent på egen bolig 

med nedbetaling over 20 år, og med en 

effektiv rente på 3,65 prosent. Månedlig 

beløp blir 6.663 kroner, og av dette 

beløpet utgjør renter og omkostninger 

4.000 kroner. 

Besteforeldrene låner 600.000 kroner 

på samme betingelser på sin bolig. 

Det månedlige beløpet her blir 3.102 

kroner, og av dette beløpet utgjør renter 

og omkostninger 1.800 kroner. 

Finansieringen er dermed på plass, 

og hun kjøper leiligheten. På den måten 

slipper hun betydelige leieutgifter i 

studietiden, og boutgiftene blir i stedet 

egen sparing. 

Kjersti har altså kjøpt en leilighet 

som har et ekstra soverom, og som 

hun skal leie ut for å sikre seg skattefrie 

leie inntekter, En forutsetning for 

skattefrie leieinntekter er at man bare 

leier ut inntil 50 prosent av leilighetens 

utleieverdi. 

Planen er at hun skal bruke de skattefrie 

leieinntekter til å betale avdrag 

på lånene fra foreldre og besteforeldre, 

og at leiligheten skal selges med skattefri 

gevinst etter fire års studier. Så 

lenge Kjersti eier leiligheten selv, og 

har brukt den som egen bolig i minst 

ett av de to siste årene, kan boligen 

selges med skattefri gevinst, men uten 

fradrag for tap. Vær oppmerksom på at 

det kan aldri foreldrene gjøre når de 

eier – og lar barnet bruke boligen. 

Gavmildt lån med ettergivelse 

av renter og gjeld 

Foreldre og besteforeldre gir Kjersti 

rentefrie lån med 10 års løpetid til kjøp 

av leiligheten, og sikrer lånene med 

pant i leiligheten. I låneavtalen fremgår 

det at hun i studietiden kun skal betale 

avdrag tilsvarende skattefrie leieinntekter 

som utgjør 4. 500 kroner i måneden. 

Låneavtalene er skriftlige, og selve 

lånesummen er vanlig gjeld for Kjersti, 

og en fordring for foreldre og besteforeldre 

som føres i selvangivelsen. 

Hvis du da vil spare arveavgift kan 

foreldrene og besteforeldrene hvert 

år ettergi renter og avdrag på lånet til 

barna innenfor det årlige fribeløpet for 

gaver, som i år er 39.608 kroner fra hver 

giver til hvert barn. Som nevnt blir dette 

godtatt av skattemyndighetene, vel


Botid: Når barnet 

selv eier leiligheten 

kan den selges 

med skattefri 

gevinst, dersom 

kravene til bo- og 

eiertid er oppfylt. 

>>> å merke dersom det foreligger en reell 

låneavtale hvor rente- og avdragsbetingelser 

er klart definert. 

Det er også viktig å huske at rentegaven 

først vil redusere det årlige 

fribeløpet, før gjenværende beløp kan 

benyttes til reduksjon av gjeld. Ved 

slike avtaler må det i ettertid kunne 

påvises hvordan fribeløpet hvert år er 

benyttet i forhold til rentegaven og avdrag. 

Foreldre og besteforeldrene må 

derfor hvert år ta stilling til om renter 

og gjeld skal ettergis. 

Vi kan vise hva som skjer hvis foreldrene 

og besteforeldrene velger å ettergi 

rentegaven, som beregnes ut i fra 

den såkalte normrentesatsen (denne 

finner du for eksempel påhjemmesiden 

til Finansdepartementet og Skatteetaten), 

og hvor det skal gjøres et fradrag 

for de 28 prosent hun ville fått rentefradrag 

for på selvangivelsen dersom 

de rent faktisk var betalt. Normrenten 

justeres hver andre måned, men for enkelthetsskyld 

si at normrenten er konstant 

i hele 2012 på 2,5 prosent. I dette 

tilfellet, med det lånet som er skissert, 

utgjør rentegaven dermed totalt 47.500 

kroner (1,9 millioner kroner x 2,5 %), 

som reduseres med skatteeffekten på 28 

prosent, slik at rentegaven til sammen 

blir 34.200 kroner. 

Hva blir de økonomiske 

konsekvensene? 

Foreldre: Nedbetaling på lånet til 

banken i 2012 utgjør 79.956 kroner, og 

av dette beløpet utgjør renter/omkost- 

ninger 48.000 kroner. I selvangivelsen 

føres lånet som gjeld i post 4.8.1 med 

1.268.044 kroner, og renteutgifter til 

fradrag i post 3.3.1 med 48.000 kroner. 

Rentefradraget utgjør 13.440 

kroner i spart skatt. Lånekostnader 

på 79.956 utgjør dermed etter skatt 

66.516 kroner. 

Kjersti betaler avdrag med 31.956 

kroner i året til foreldrene, slik at lånet 

ved årsskiftet utgjør 1.268.044 kroner. 

Det føres som utestående fordring for 

foreldrene i post 4.1.6. Lånene får dermed 

ingen betydning for foreldrenes 

eventuelle formuesskatt. 

Foreldrene må betale rentekostnaden 

etter skatt med 34.560 kroner i året, og 

utgifter per måned blir 2.880 kroner. 

Besteforeldre: Nedbetaling på lånet 

til banken utgjør 37.224 kroner, og av 

dette beløpet utgjør renter/omkostninger 

21.600 kroner. Føring i selvangivelsen 

blir på samme måte som 

foreldrene, og får ingen betydning 

for besteforeldrenes formuesskatt. 

Rentefradraget utgjør 6.048 kroner i 

spart skatt. Kjersti betaler avdrag med 

15.624 kroner, og besteforeldrene må 

betale rentekostnaden etter skatt med 

15.552 kroner, og utgifter per måned 

blir 1.296 kroner. 

Kjersti: Nedbetaling av lånet til foreldre 

og besteforeldre tilsvarer altså 

i studietiden skattefrie leieinntekter i 

året på 47.580 kroner. I selvangivelsen 

for 2012 fører hun lånene som gjeld i 

post 4.8.1 med totalt 1.852.420 kroner. 

Ligningsverdien på leiligheten 

fastsettes til 25 prosent av sjablongmessig 

fastsatt markedsverdi, og det 

gjør at nettoformuen blir så lav at det 

ikke får betydning for stipend og lån 

fra Lånekassen. 

Planen er at Kjersti skal selge leiligheten 

etter studietiden, og på den måten 

kan familien her velge om lånene 

skal innfris. 

Vær oppmerksom på at foreldre og 

besteforeldre i tillegg til ettergivelse av 

rentegaven, også kan velge å ettergi 

gjeld innenfor det årlige fribeløpet for 

gaver. I tillegg kan det avgiftsfritt gis 

løpende støtte til utdannelse. 

Ved hjelp av reglene om avgiftsfri 

støtte under utdannelse, og det årlige 

fribeløpet for gaver kan altså Kjersti i 

løpet av fire års studier få overført betydelige 

beløp uten arveavgift. Bare 

det årlige fribeløpet fra foreldre og besteforeldre 

utgjør 237.648 kroner (1/2 

G x 6 personer). Det ordinære fribeløpet 

på 470.000 kroner fra hver av foreldrene 

og besteforeldrene er dessuten 

ubrukt, og hun kan dermed senere 

arve til sammen 2.820.000 kroner 

(470.000 kr x 6 personer) uten å betale 

en krone i arveavgift. 

Skattefrie leieinntekter, lån og gaver 

fra foreldre og besteforeldre kan altså 

gjøre drømmen om egen leilighet mulighet, 

og i tillegg kan det være store 

summer å spare – både i skatt og arveavgift.


Formue og inntekt kan gi lavere stipend: 

Unngå Lånekasse-tabber 

Har du som student 

formue eller jobber 

mye gjennom 

studieåret kan du få 

deg en litt ubehagelig 

overraskelse fra 

Lånekassen. 

De aller este studenter forholder 

seg til Lånekassen 

når studiene skal nansieres. 

I utgangspunktet får studenter fullt 

lån. For studieåret 2012/2013 er lånet 

46.250 kroner per semester, dvs. 

92.500 per år. Hvis studenten full fører 

utdannelsen, gis 40 % av beløpet (i 

2012 18.500 kroner per semester, altså 

37.000 kroner per år) som stipend. 

Stipendet kan imidlertid omgjøres 

til lån igjen hvis formue eller inntekt 

går over grensebeløpene. For studieåret 

2012/2013 er grensen for formue 

sa til 330.789 kroner, mens grensen 

for inntekt er sa til 145.400 kroner. 

Stipendet blir redusert med fem prosent 

per måned av den inntekten som 

er over beløpsgrensen, og/eller med 

én eller to prosent per måned av den 

delen av formuen som er over grensen. 

Utdanningsstipendet blir redusert 

først, dere er eventuelt forsørgerstipend. 

Beløpet multipliseres med 

antall måneder med stø e, som hovedregel 

10. Se eksempler hentet fra 

Lånekassen. 

Eksempel 1 – Inntekt 

Formelen for å regne ut hvor mye 

stipendet skal reduseres, er slik: Inntekt 

over beløpsgrensen x 5 prosent x 

Antall måneder med stø e = Omgjøringsbeløp. 

Dersom du tjener 165.000 kroner 

i 2012, og har få stø e i ti måneder, 

blir utregningen slik: 

Beløpsgrense: 145.400 

Inntekt: 165.000 

Inntekt over beløpsgrense: 19.600 

Formelen over gir da de e regnestykket: 

Kr 19.600 x 0,05 x 10 måneder 

= 9 800 kroner, som blir gjort om 

fra stipend til lån 

Beløpsgrenser 

Grensen for studieåret 2012/2013 er: 

■ Inntekt 145.400 kr 

■ Skattemessig nettoformue 

330.789 kr. 

Eksempel 2 – Formue 

Dersom du er enslig og har formue 

over beløpsgrensen er formelen for å 

regne ut hvor mye stipendet skal reduseres, 

slik: Formue over beløpsgrensen 

x 2 prosent x Antall måneder med støtte 

= Omgjøringsbeløp. 

Dersom du har formue på 350.000 

kroner i 2012, og har få stø e i ti måneder, 

blir utregningen slik: 

Formue: 350.000 

Beløpsgrense: 330.789 

Formue over beløpsgrense: 19.211 

Formelen over gir da de e regnestykket: 

Kr 19.211 x 0,02 x 10 måneder 

= 3.842 kroner blir gjort om fra 

stipend til lån 

Inntekt 

Person- og kapitalinntekten din er 

summen av alle inntektene dine før 

fradrag. Inntekten omfa er all skattepliktig 

arbeidsinntekt (inkludert 

feriepenger), alle ska bare trygde- og 

pensjonsytelser og alle kapitalinn- 

Lånekassen bruker likningsopplysningene 

fra Skatte etaten for hvert 

kalenderår studenten har fått støtte. 

tekter (som renter av bankinnskudd, 

utleie av fast eiendom utenom næring, 

aksjeutby e og ska epliktig gevinst 

ved salg av aksjer og verdipapirfond). 

Formuen 

Ne oformuen er summen av verdien 

av det du eier, minus din totale gjeld 

(for eksempel verdien av hus og bankinnskudd, 

minus gjeld til Lånekassen 

og huslån). 

Har man kjøpt leilighet, er det ligningsverdien 

på boligen som er viktigste 

formuespost. En leilighet verdt 

1 million skal normalt ha en ligningsverdi 

på 250.000 kroner. En leilighet 

verdt 1,5 millioner kroner skal normalt 

ha en ligningsverdi på 375.000 kroner 

(25 % av anslå markedsverdi). Men 

gjeld vil redusere formuen. Er bru o 

formue på 400.000 kroner, og lånet i 

Lånekassen er på 180.000 kroner, er 

ne oformuen på 220.000 kroner, og 

stipendet reduseres ikke. 

LÅN: Stipendet kan 

omgjøres til lån 

hvis formue eller 

inntekt går over 

grensebeløpene.


Nytt forslag skal gjøre det lettere 

for kommune-Norge: 

Nå skal eiendoms- 

skatten opp! 

Med et pennestrøk har regjeringen sørget for at vi kommer 

til å se en kraftig økning i eiendomsskatten de neste årene. 

Dette er detaljene. 


Like før påske sendte Finansdepartementet 

ut et høringsnotat. 

(Les hele hørings -notatet her: 

http://tinyurl.com/cgjqmgv). Rent 

praktisk innebærer forslaget fra Finansdepartementet 

at kommunene 

slipper å utvikle egne systemer for å 

taksere boligeiendommer når det allerede 

foreligger en ligningsverdi som 

Skatteetaten benytter. Denne ligningsverdien 

bygger som kjent i sin tur på 

statistikk fra SSB, og den tar hensyn 

til at boligprisene endres. Ligningsverdien 

vil altså følge prissvingningene i 

markedet. 

Senker terskelen 

Det er i hovedsak for å gjøre det enklest 

mulig at regjeringen vil la kommunene 

benytte seg av formuesgrunnlagene 

fra selvangivelsen til beregning 

av eiendomsskatt. 

– Det kan gjøre terskelen lavere for 

å innføre eiendomsskatt i kommuner 

som ennå ikke har innført denne skatteformen. 

Særlig for kommuner med 

mange eiendommer kan besparelsen 

bli betydelig, blant annet fordi kommunene 

slipper å bruke ressurser på 

eventuelt å utvikle et eget sjablongsystem, 

skriver Finansdepartementet 

i høringsnotatet. 

Ifølge en undersøkelse departementet 

har utført sammen med Kommunenes 

sentralforbunds eiendomsskatteforum 

(KSE) er gjennomsnittlig 

takseringskostnad per eiendom 780 

kroner, mens den er 550 kroner per 

innbygger. 

I tillegg til at kommunene snart kan 

slippe å bruke store beløp på å taksere 

boliger, har man også fått langt flere 

valgmuligheter til å skrive ut eiendomsskatt. 

– Kommunene har etter departementets 

vurdering allerede en betydelig 

fleksibilitet i utformingen 

av eiendomsskatten. Fleksibiliteten 

knytter seg både til hvilke eiendommer 

som skal omfattes, fastsetting av 

skattesatser, bruk av reduksjonsfaktor 

ved verdsettingen og årlig fastsettelse 

av et eventuelt bunnfradrag. Regjeringen 

har siden 2005 vært opptatt av å 

øke fleksibiliteten i eiendomsskatten, 

særlig når det gjelder utskrivingsalternativer. 

Spesielt muligheten til å 

skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, 

som ble innført fra 2007, har økt 

betydningen av den lokale eiendomsskatten, 

heter det i høringsnotatet. 

Omfatter bolig 

Hvilke eiendomstyper bør omfattes av 

forslaget? Etter en «samlet vurdering» 

mener Finansdepartementet at kommunene 

kan benytte formuesgrunnlag 

når de skal verdsette boligeiendom 

ved utskriving av eiendomsskatt, men 

ikke ved utskriving av eiendomsskatt 

på næringseiendom. 

Det skal heller ikke være mulig å 

benytte reglene på fritidseiendom, noe 

som vil si at store hyttekommuner fortsatt 

må på befaring for å vurdere hver 

enkelt fritidseiendoms tilstand og beliggenhet. 

Det er heller ikke slik at reglene 

er obligatoriske for kommunene, 

men sannsynligvis vil et stort flertall 

foretrekke å benytte denne muligheten. 

Kommune-Norge vil heller ikke få 

muligheten til å «justere» formuesver- 

diene fra Skatteetaten. Man må velge 

om man vil benytte seg av dem, og da 

må man benytte dem fullt ut, eller man 

kan taksere eiendommene selv. 

Slik verdsettes boligen 

Når kommunene skal verdsette boligen 

din skal man bruke tall fra Skatteetaten. 

Ved formuesverdsetting av 

bolig fastsetter Skatteetaten, med utgangspunkt 

i statistisk materiale fra 

Statistisk sentralbyrå, en beregnet 

markedsverdi for den enkelte eiendom. 

Denne beregnede markedsverdien 

er uavhengig av om boligen 

er klassifisert som en primær– eller 

sekundærbolig. 

Som hovedregel vil denne verdien 

være utgangspunktet for boligverdiene 

kommunene får. Unntaket er 

dersom du har klaget på verdien på 

boligen, og klagen er tatt hensyn til. 

I så fall skal verdien fremkomme 

ved å bruke faktorene 3,33 for primærbolig 

og 1,66 for sekundærbolig. 

Disse faktorene er valgt med tanke 

på sikkerhetsventilene som finnes for 

primær– og sekundærboliger.


Ikke problemfritt 

Men så kommer noe ny . For det er 

ikke problemfri å beny e ligningsverdiene 

til utskriving av eiendomsska 

. I et eventuelt ny system for 

verdse ing, slik det er beskrevet over, 

vil boliger som har en formuesverdi 

mellom 25 og 30 prosent av markedsverdi 

(primærboliger) og mellom 40 

og 60 prosent (sekundærboliger) i utgangspunktet 

kunne få et eiendomsska 

egrunnlag som overstiger 100 

prosent av markedsverdi. 

De e skyldes at eieren i slike tilfeller 

ikke har anledning til å klage, 

e ersom verdien er innenfor sikker- 

Fakta om eiendomsskatten 

hetsventilen. Dersom kommunene får 

anledning til å bruke formuesgrunnlagene 

uten y erligere justeringer, kan 

eiendomsska en i prinsippet bli skrevet 

ut på et grunnlag som overstiger 

den observerte markedsverdien med 

inntil 20 prosent for primærboliger og 

50 prosent for sekundærboliger. 

Reduserer verdien 

Finansdepartementet foreslår derfor 

at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor 

som skal sikre at man ikke 

får formuesgrunnlag over 100 prosent. 

– Departementet foreslår derfor 

at det innføres en felles, obligatorisk 

Eiendomsskatten er en frivillig alle eiendomsskattepliktige eien- eien- 

kommunal skatt som ble skrevet ut dommer i kommunen med unntak 

av 309 av 430 kommuner i 2010, en av kraftanlegg. 

økning fra 272 kommuner i 2007. Samlet ble det i 2010 innbetalt 7,1 

145 kommuner skriver ut eien- milliarder kroner i eiendomsskatt, og 

domsskatt i hele kommunen, noe tallet har vært til dels kraftig økende 

som innebærer at de selv må taksere de siste årene. 

reduksjonsfaktor i eiendomsska en 

på 33 prosent for boliger som takseres 

e er departementets forslag, skriver 

Finansdepartementet. 

Dersom formuesverdien for bolig 

er sa ned e er klage skal også disse 

grunnlagene reduseres med den obligatoriske 

reduksjonsfaktoren. De 

omtalte «faktorene» for å nne riktig 

formuesgrunnlag blir derfor 2,23 

(3,33*0,67) for primærbolig og 1,11 

(1,66*0,67) for sekundærbolig. 

Den obligatoriske reduksjonsfaktoren 

vil være en del av eiendomsskattetaksten, 

og er lik for alle eiendomsska 

epliktige boliger som kommunen 

takserer e er departementets forslag. 

Det legges videre opp til at kommunene 

selv kan redusere eiendomsskattegrunnlaget 

y erligere ved bruk av 

egen frivillig reduksjonsfaktor, som 

i dag. Kommunene kan også fortsa 

fastse e et bunnfradrag, på tilsvarende 

måte som i dag. 

Stigende priser – og skatt 

Med de nye reglene vil man også endre 

hvordan eiendomsska en hi il 

har vært utskrevet. Med dagens eiendomsska 

eregler skal en takst gjelde i 

minst 10 år. Forslaget innebærer derfor 

at eiendomsska en vil skrus opp 

årlig så lenge det er prisøkning. Som 

Finansdepartementet selv sier: 

- Dersom trenden med stigende boligpriser 

fortse er, bidrar de e isolert se 

til å øke eiendomsska egrunnlaget og 

dermed kommunenes inntekter a eiendomsska 

på bolig, alt annet likt. 

I tillegg antar Sigbjørn Johnsens 

fagøkonomer at ere kommuner nå vil 

bli fristet til å skrive ut eiendomsska 

e ersom det vil bli langt le ere å gjøre 

ne opp det: 

– E ersom eiendomsska en er en 

frivillig kommunal ska , og det nye 

systemet er en frivillig løsning, er det 

vanskelig å anslå hvordan forslaget vil 

påvirke kommunenes samlede eiendomsska 

einntekter. Det er likevel 

rimelig å anta at de samlede eiendomsska 

einntektene vil øke. De e 

skyldes både at ere kommuner vil 

ønske å innføre eiendomsska i hele 

kommunen, og at kommuner som skal 

omtaksere eiendommer ikke utse er 

de e utover gjeldende 10-årsgrense. 

I sum: Nå blir det så le å innføre 

eiendomsska at vi kommer til å se 

et kra ig hopp i både antall kommuner 

som velger å ha eiendomsska 

og hvor mye ska de driver inn. Slik 

sikrer man milliarder i ska einntekter 

– uten å bryte ska elø et – med 

et pennestrøk.


Telefonrush før 

selvangivelsen 

skulle leveres: 

«Ukjent» 

skattesmutthull 

Mange fikk uvurderlig hjelp fra 

Skattebetalerforeningens rådgivere 

i slutten av april. Ikke minst mange 

ektepar hvor den ene parten er 

uføretrygdet. 


En lang rekke skattebetalere kunne 

(og kan fortsatt) sannsynligvis 

benytte seg av et lite kjent 

skattesmutthull. Et lite grep er nemlig 

alt som trengs for å spare store beløp i 

skatt. Men du må være klar over smutthullet 

for å kunne benytte deg av det. 

Skjønt, smutthull og smutthull. 

Dette er strengt tatt en mulighet som 

Slik gjør du det: 

Vi kan vise hvordan det er mulig å spare skatt med et 

eksempel. For å vise frem effekten best mulig, har vi laget 

et svært stilisert eksempel – med høye tall. De fleste av 

dere vil selvsagt ikke ha så store besparelser å hente når 

det gjelder skatt, men vi håper dere skjønner prinsippet 

bak uansett. Forutsetningene i eksemplet vårt er som 

følger: 

Ektefelle 1 har lønnsinntekt på 800.000 kroner. 

Ektefelle 2 er uføretrygdet og har pensjon på 122.770 

kroner. 

Ektefelle 1 har i sin forhåndsutfylte selvangivelse fått 

ført opp følgende poster: 

Rentefradrag på 150.000 kroner 

Tap på salg av aksjer på 350.000 kroner 

Skattepliktig gevinst ved boligsalg på 500.000 kroner 

Dersom ektefellene ikke gjør noe med disse selvangivelsene, 

bortsett fra å sjekke at tallene stemmer, vil skatteberegningen 

bli slik: 

Ektefelle 1 

Grunnlag Fradrag 

Inntektsskatt -kommune 724.850 95.034 

Inntektsskatt - fellessskatt 724.850 95.716 

Trygdeavgift lønn 800.000 62.400 

Toppskatt 800.000 30.618 

Sum beregnede skatter og avgifter 283.768 

Ektefelle 2 




Trygdeavgift pensjon 122.770 5.770 

Sum skatter og avgifter 10.039 

Skattebegrensning kap.17 10.039 

Sum beregnede skatter og avgifter 0


Som eksemplet viser, vil 

ekteparet måtte betale 

over 280.000 kroner i skatt. 

Men så kommer grepet 

som gjør at 140.000 kroner 

«forsvinner» fra skatteregningen. 

Ekteparet velger å 

overføre den skattepliktige 

gevinsten ved boligsalg til 

ektefelle 2. 

Da vil regnestykket når 

skatten skal betales se slik 

ut: 

Ektefelle 1 




Trygdeavgift lønn 800.000 62.400 

Toppskatt 800.000 30.618 

Sum beregnede skatter og avgifter 143.768 

Ektefelle 2 




Trygdeavgift pensjon 122.770 5.770 

Sum skatter og avgifter 150.039 

Skattebegrensning kap.17 150.039 

Sum beregnede skatter og avgifter 0 

EktEfEllEr: Har den ene 

ektefellen skattebegrensning, 

bør den ektefellen som 

har skatte begrensning 

ha inntektspostene som 

kan fordeles ført over 

i sin selvangivelse 

Som regnestykket viser 

(og ja, dette er helt lovlig) 

vil Ektefelle 2 fortsatt nyte 

godt av skattebegrensningen, 

og sum beregnede 

skatter og avgifter er 0. 

Imidlertid vil Ektefelle 1 

i dette eksemplet kutte 

skatten med 140.000 kroner 

– som er 28 prosent av 

den skattepliktige gevinsten 

av boligsalget.


Dette skal til 

For å spare skatt må du tilfredsstille følgende 

kriterier: 

■ Du må være gift 

■ En av ektefellene må være uføretrygdet og 

få skattebegrensning 

Har du spørsmål? 

Hvis du har spørsmål om denne fradragsmuligheten 

og er medlem i Skattebetalerforeningen, 

kontakt oss på post@skatt.no eller på 22 

UTLEIE: Hvis et 

ektepar leier ut en 

leilighet og fører 

leieinntektene på 

den ektefellen som 

har skatte begrensning, 

vil leieinntektene 

kunne bli 

skattefrie. 

ikke er hverken ulovlig eller forsøkt 

gjemt bort. Den er kanskje mer et eksempel 

på at ska ereglene er såpass 

omfa ende og til dels omski elige at 

det lønner seg å følge svært godt med 

– eller ha gode rådgivere som står til 

din disposisjon. 

Da vi opplyste våre medlemmer 

om denne muligheten til å spare ska 

– noe vi gjorde på e-post i selvangivelsesperioden, 

samt på www.ska .no – 

var reaksjonene mange. Vi har sågar 

få telefoner fra ansa e i Ska eetaten 

med spørsmål om de e faktisk er riktig, 

og det er det. 

Velg riktig fordeling 

Ektefeller (og registrerte partnere/ 

meldepliktige samboere) står fri til å 

fordele enkelte fradrags– og inntektsposter 

mellom seg i selvangivelsen. 

Normalt se vil ikke denne fordelingen 

ha noe å si for ska eberegningen. 

Imidlertid nnes det unntak, og der- 

97 97 00. Husk at en av fordelene med å være 

medlem i Skattebetalerforeningen er at du har 

tilgang til 30 minutters gratis skattejuridisk 

bistand hvert år. 

Mer om skattebegrensning 

http://www.skatt.no/skatt/tema/ 

selvangivelsen/restskatt-/kan-du-fa-/ 

Mer om hvilke poster som kan fordeles fritt 

http://www.skatteetaten.no/no/Artikler/ 

Fordeling-av-inntekter-kostnader-og-formuemellom-ektefellermeldepliktige-samboere/ 

som du beny er deg av disse mulighetene 

kan du spare svært store beløp 

i ska . 

For det har nemlig stor betydning 

for beregnet ska hvem av partene 

som si er med de forskjellige inntektene/fradragene 

når den ene ektefellen 

får ska ebegrensning. Det er faktisk 

mulig å slippe å betale ska , helt lovlig, 

på en ellers ska epliktig inntekt! Og 

kanskje det beste av alt: I prinsippet 

er det ingen begrensning på hvor høy 

denne inntekten kan være. Eller for å 

si det på en annen måte: Det er ingen 

begrensning på hvor mye ska du kan 

spare så lenge omstendighetene ligger 

til re e for det. I praksis vil det imidlertid 

være noen begrensninger, blant 

annet kny et til formue. 

Det generelle tipset må derfor være: 

Er dere gi , og den ene ektefellen 

har ska ebegrensning, bør den ektefellen 

som har ska ebegrensning 

ha inntektspostene som kan fordeles 

ført over i sin selvangivelse, mens ektefellen 

som har lønnsinntekt bør ha 

fradragspostene som kan fordeles ført 

over i sin selvangivelse. 

Barberte skatten 

Flere av Ska ebetalerforeningens 

rådgivere hadde hendene fulle med å 

vise medlemmer hvordan man skulle 

gå frem for å spare ska med de e 

grepet. Flere titalls personer har spart 

fra noen få tusen kroner (summer tilsvarende 

om lag 10 års medlemskap) 

opp til nærmere 100.000 kroner. En 

opptelling av 10 saker de har holdt på 

med, som var veldig typiske med tanke 

på henvendelsene som kom, viser 

at ska ebesparelsen til sammen utgjorde 

350.000 kroner. Altså 35.000 

kroner i spart ska for hver enkelt av 

henvendelsene. 

– Summene er store, men for de 

fleste vil de neppe være så veldig 

ekstreme, sier Kjell Magne Ryland, 

skatterådgiver i Skattebetalerforeningen. 

– Det er likevel ikke vanskelig å 

tenke seg at det kan bli ganske store 

penger ut av de e. Ta for eksempel 

et ektepar som leier ut en leilighet 

og har gode, men ska epliktige, inntekter 

på de e. Hvis disse leieinntektene 

føres på den av ektefellene som 

har ska ebegrensning, vil man gjøre 

leieinntektene ska efrie, sier Ryland. 

Er det for sent? 

Dersom man for eksempel leier ut for 

100.000 kroner i løpet av e år, vil besparelsen 

være 28.000 kroner – noe 

som må sies å være godt betalt for å 

y e på et tall i selvangivelsen. Andre 

muligheter er dersom man for eksempel 

har utby e, ska epliktig gevinst på 

bolig eller fritidseiendom, kapitalutgifter 

og så videre. 

Det blir imidlertid veldig tilfeldig 

hvem som nyter godt av de e, e ersom 

Ska eetaten ikke har lagt inn 

tallene i selvangivelsen din med de e 

i tankene. Dermed krever det at du aktivt 

gjør en innsats. 

Så er spørsmålet du kanskje stiller: 

Er det for sent å gjøre de e nå? 

Svaret er nei. Når du får ska eoppgjøret 

di kan du klage på de e. Det 

kan du for eksempel gjøre når du vet 

at du ikke har få med deg alle fradragene 

du har krav på – som i de e 

tilfellet. Det eneste som kreves er at 

du beskriver hva som er feil, og oppgir 

riktige summer. 

For mer informasjon om hvordan 

du klager på ska eoppgjøret, se side 

12-13. Trenger du bistand til klagen, 

kontakt oss i Ska ebetalerforeningen!


Sivilombudsmannen gav medhold i sak om særfradrag: 

Gode nyheter for ME-syke 

Kona og tre barn hadde kronisk utmattelsessyndrom 

(ME) – likevel ble familien nektet 

særfradrag for store sykdomsutgifter. Nå har 

Sivilombudsmannen bedt Helsedirektoratet se på 

saken på nytt. 


I 

begynnelsen av mai, kun dager etter 

fristen for å levere selvangivelsen, 

publiserte Sivilombudsmannen en 

uttalelse som burde interessere mange 

ME-syke i Norge. Ifølge uttalelsen har 

Helsedirektoratet tolket skatteloven for 

snevert når de behandlet en søknad om 

særfradrag for store sykdomsutgifter. 

Dermed fikk en familiefar med kone 

og tre barn likevel mulighet til å få særfradrag 

for store sykdomsutgifter, til 

tross for at saken han i første omgang 

ble avvist. 

Det kan gjøre det lettere for flere 

ME-syke å kreve særfradrag for store 

sykdomsutgifter. Imidlertid kan tidspunktet 

for uttalelsen ha forhindret 

mange i å få særfradraget både inneværende 

år, tidligere år og de neste årene. 

Særfradragsordningen skal avvikles, 

og du vil ikke få særfradrag for 

store sykdomsutgifter neste år hvis du 

ikke har hatt det tidligere. 

Kjøpte privat hjelp 

I denne saken hadde Helsedirektoratet 

fått på bordet et krav om særfradrag fra 

en mann hvis kone og tre barn hadde 

fått diagnosen ME/CFS, altså kronisk 

utmattelsessyndrom. Utgiftene ble pådratt 

på en privat helseinstitusjon, og 

ble av familiefaren betegnet som «kurativ 

behandling». 

Familien hadde benyttet et privat 

helseforetak som ifølge faren var vesentlig 

lenger fremme når det gjaldt 

behandlingen av ME-syke enn det 

offentlige. Imidlertid mente Helsedirektoratet 

at ettersom det er et fåtall behandlingsformer 

som har dokumentert 

effekt på ME-pasienter, som for eksempel 

adferdsterapi, treningsbehandling 

og symptomatisk behandling, og at 

«pasientens egenopplevelse eller oppfatning 

av hvilket behandlingstilbud 

som er best» ikke er avgjørende for 

vurderingen til Helsedirektoratet. Dermed 

fikk familien avslag – fordi tilbud 

om kognitiv adferdsterapi og gradert 

treningsbehandling finnes innenfor 

norsk helsevesen, og man ikke hadde 

trengt å benytte seg av et privat tilbud. 

Ville vurdere effekten 

av behandlingen 

Dette mente familien var feil, og de 

klaget til Sivilombudsmannen fordi 

det ikke var gitt avslag etter vurdering 

av om behandlingen var forsvarlig. 

MÅ HA «ADEKVAT» TILBUD: 

Uttalelsen fra Sivilombudsmannen kan 

gjøre det lettere å kreve særfradrag. 

Men kommer dette for sent? 

Ifølge klagen ville man ha en konkret 

vurdering av «behandlingen familien 

min har mottatt sett i forhold til symptomene 

og prøveresultatene de har». 

Sivilombudsmannen mente at det 

sentrale spørsmålet i denne saken – og 

formodentlig lignende saker – må være 

om det begrensede tilbudet norske 

myndigheter kan gi til ME-pasienter 

skal anses som godt nok til at man kan 

begrense mulighetene til å få særfradrag 

for behandlingskostnader hos 

private helseinstitusjoner. 

I uttalelsen skriver Sivilombudsmannen 

at det offentlige tilbudet må 

være adekvat, eller «tilfredsstillende 

og hensiktsmessig, alle forhold tatt 

i betraktning, for at skattyters krav 

om dekning av utgifter til behandling 

ved privat helseinstitusjon skal kunne 

avslås med den begrunnelse at det 

offentlige har et tilsvarende tilbud.» 

Videre skrives det at når det offentlige 

tilbudet ikke er godt nok, må det i mindre 

grad være adgang til å avslå krav 

knyttet til privat behandling.


Vil at flere tusen skattebetalere 

skal få straffeskatt tilbakebetalt: 

- Unødvendig med 

så streng straff 

Skulle Skattebetalerforeningen få gjennomslag for sitt krav 

til politikerne, må skattemyndighetene tilbakebetale flere 

titalls millioner kroner til noen tusen skattebetalere. 


Et av forslagene i revidert statsbudsjett 

var å gjeninnføre lav 

sats på tilleggsskatt, med en sats 

på 10 prosent. Dette forslaget kommer 

etter at Skattebetalerforeningen i lang 

tid har jobbet for å få endringer på 

plass på dette feltet. 

I løpet av de årene som er gått siden 

den lave satsen på tilleggsskatt ble fjernet, 

har man nemlig fått se flere eksempler 

på at skattebetalere har måttet betale 

svært høye summer i tilleggsskatt 

uten å ha gjort noe som forsvarer størrelsen 

på straffen. 

– Hevningen av satsen for tilleggsskatt 

som ble foretatt i 2009 fremstår 

som et mislykket eksperiment som 

har rammet mange knallhardt. Vi har 

flere eksempler på at skattebetalere 

har måttet betale svært store summer 

i tilleggsskatt uten at det har vært noen 

risiko for skatteunndragelse. I flere av 

tilfellene var tilleggsskatten på over 

80.000 kroner, sier Rolf Lothe, advokatfullmektig 

i Skattebetalerforeningen. 

Foreslår maksimalbeløp 

Regjeringens forslag innebærer en 

gjeninnføring av en lavere tilleggsskatt 

for opplysninger som skattemyndighetene 

allerede sitter på, altså forglemmelser 

eller feil fra din side som ikke 

har noen betydning for skatten du 

betaler. 

– Vi foreslår at straffen for denne 

type feil bør kuttes ytterligere, enten 

i form av en lavere sats eller slik at til- 

leggsskatten begrenses til et maksimalbeløp 

på for eksempel 5.000 kroner. 

Tanken om et maksimalbeløp er 

også i tråd med hva Skatt Øst mener. 

I et tidligere høringssvar til Finansdepartementet 

foreslo Skatt Øst at 

tilleggsskatten maksimalt skulle være 

på 20.000 kroner, sier Lothe, og sier 

videre: 

– Kjernen i saken er at det ikke foreligger 

noen reell fare for skatteunndragelse 

når de manglende opplysningene 

allerede er oppgitt av tredjemenn, og 

det er da helt unødvendig med tilleggsskatt 

på titusenvis av kroner for 

forholdsvis uskyldige feil, sier Lothe. 

Millioner tilbakebetalt? 

Ifølge et høringsnotat fra desember 

2011, viser foreløpige tall fra Skattedirektoratet 

for inntektsåret 2010 at 

omtrent 2.000 skattebetalere ble ilagt 

tilleggsskatt på 30 prosent fordi lønn 

ikke var oppgitt i selvangivelsen. Samlet 

sett utgjorde tilleggsskatten ca. 30 

millioner kroner for disse. 

Dette er veldig usikre tall, noe Finansdepartementet 

også påpeker, men 

gitt at dette tallet også er representativt 

for inntektsåret 2009 snakker vi altså 

om tilleggsskatt på 60 millioner kroner 

og en gruppe på maksimalt 4.000 skattebetalere. 

Hvis man ender opp med 10 prosent 

tilleggsskatt i stedet for 30, vil Skattebetalerforeningens 

forslag medføre 

at disse skattebetalerne får tilbake 40 

millioner kroner. 

I tillegg mener Rolf Lothe at de nye 

reglene favoriserer de skattebetalerne 

som klager – og ikke dem som gir opp 

eller ikke har kyndig bistand. 

Grunnen til dette er at det sannsynligvis 

bare de som har klaget på tilleggsskatt 

for manglende overføring av 

beløp fra aksjonæroppgaven til selvangivelsen 

og holdt saken «varm», som 

nyter godt av en oppmykning i praksis. 

De som har gitt opp kampen, stolt på 

det som kom fra skattemyndighetene, 

ikke hatt ressurser til å kjøre et langt 

klageløp eller på andre måter tatt sin 

straff vil ikke bli behandlet likt med 

de som faktisk har ressurser og tar opp 

kampen.


Tilbakevirkende kraft 

– Det er lagt opp til endringen skal få 

virkning først fra ligningsåret 2012, 

altså ved ligningen av inntektsåret 2011. 

E er vår mening bør endringen gis tilbakevirkende 

kra fra og med inntektsåret 

2009, da satsen på 30 prosent ble innført. 

Departementet har nå innse at reglene 

som virket i to år var urimelig strenge, og 

reglene bør derfor endres med tilbakevirkende 

kra . Det er ikke noen reell risiko 

for ska eunndragelse, og da bør man 

heller ikke stra e så hardt, sier Lothe. 

Da Ska ebetaleren gikk i trykken 

var det ikke klart om regjeringen tok 

hensyn til innsigelsene fra Ska ebetalerforeningen. 

Det fremgår av ligningsloven at det ikke skal 

ilegges tilleggsskatt hvis skattyters feil er unnskyldelig 

på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet 

eller annen årsak. I forbindelse med 

endringen av tilleggsskattereglene i 2010 ga 

Stortinget anvisning på at unnskyldningsgrunnene 

skulle benyttes i større grad enn tidligere, 

og at det derfor var forsvarlig med en så vidt 

høy minstesats (30 prosent). Erfaringen fra ligningen 

for de to foregående inntektsår viser at 

unnskyldningsgrunnene benyttes i svært liten 

grad. Skattebetalerforeningen har overhodet 

UNØDVENDIG: Når manglende 

opplysninger allerede er oppgitt av 

tredjemann er det helt unødvendig 

med tilleggsskatt på titusenvis av 

kroner, mener advokatfullmektig 

Rolf Lothe, i skattebetalerforeningen. 

Kan ikke reparere de uheldige utslagene 

ikke registrert noen endring i praktiseringen. 

Først ved Skatteetatens uttalelse av 10. mai 

2012 om at visse feil angående aksjer ikke skal 

føre til tilleggsskatt har Skattedirektoratet tatt 

et konkret initiativ for å justere praksis. Denne 

uttalelsen kommer først etter at ligningene 

for to inntektsår er ferdigstilt, og etter at 

Finansdepartementet flere ganger har minnet 

om at unnskyldningsgrunnene skal brukes i 

større grad, senest ved brev av 8. mai 2012 til 

Skattedirektoratet.


Fikk medhold i skattelistesak, mener 

skattelistepraksis må innskjerpes: 

– Bryter 

fortsatt med 

menneskerettighetene 

Dyrlege Dagfinn Berg fikk medhold i at 

publiseringen av feil i skattelistene var brudd på 

menneskerettighetene. Advokaten hans mener 

dommen bør få større konsekvenser. 


I 

april kom dommen i rettssaken 

Dagfinn Berg anla mot Staten på 

bakgrunn av feil i skattelistene. 

Som vi har omtalt i Skattebetaleren 

tidligere våknet Berg i oktober 2010 

opp til nyheten om at feilaktig var oppført 

med nærmere 1,4 millioner kroner 

for mye i inntekt. 

Dommen fra Nordhordland tingrett 

slår fast at offentliggjøringen og 

tilgjengeligheten av skattelisteopplysningene 

til Berg gikk videre enn de 

samfunnsmessige hensyn skulle tilsi. 

Mangler kontroll 

I retten argumenterte Torill Terese 

Lie, advokatfullmektig i KPMG, på 

vegne av Dagfinn Berg for at selve 

utleveringen av skattelistene til media 

er i strid med EMK, subsidiært 

at utleveringen av listene strider mot 

menneskerettighetskonvensjonen ved 

at media lager dataprogram og andre 

internettjenester som ligger åpent på 

nett i flere år. 

Dette fikk ikke dyrlegen og hans advokatteam 

medhold i, men retten gav 

imidlertid Berg medhold i at Staten 

burde hatt langt bedre kontroll når de 

publiserer skattelistene. 

– Vi vant frem med vårt synspunkt 

om at det er konvensjonsstridig at Staten 

ikke har sikret seg bedre kontroll 

over de utleverte talldata, sier Lie til 

Skattebetaleren. 

– Regjeringen mener at saken ikke får 

noen praktisk betydning, noe som blir 

angitt som den viktigste begrunnelsen 

for ikke å anke avgjørelsen. Hva er deres 

vurdering av dommen? 

– Vi er, kanskje ikke overraskende, 

ikke helt enige med motparten i dette 

spørsmålet. Vår oppfatning er at selv 

dagens ordning med offentlige skattelister, 

og publiseringen av disse i media, 

bryter med EMK, sier Lie – og utdyper: 

– I domspremissene uttaler retten 

at Staten ikke har sikret seg kontroll 

over dataene som blir delt ut. De nye 

avtalevilkårene innskjerper dette noe, 

men det er fortsatt slik at man ikke har 

kontroll over hvor lenge opplysningene 

blir liggende ute. Det er også slik at man 

fortsatt risikerer å lese detaljer fra skatteoppgjøret 

sitt i media før man får det 

i hende selv, noe som opprinnelig var 

en av grunnene til at Berg valgte å gå 

til søksmål. 

Vil ikke endre reglene 

– Vil vi i det hele tatt se endringer i hvordan 

skattelistene offentliggjøres, med 

bakgrunn i denne dommen og begrunnelsen 

for å ikke anke? 

– Etter vår vurdering medfører ikke 

dommen noe behov for å endre på da- 

gens regelverk. Dommen tok utgangspunkt 

i regelverket slik det var i 2009, 

og etter dette har vi endret reglene slik 

at skattelistene ikke lenger er søkbare i 

nettavisene. Nå ligger skattelistene hos 

Skatteetaten, og de oppdaterer tallene 

etter hvert som det kommer endringer. 

Disse endringene blir også tilbudt media, 

sier Roger Schjerva, statssekretær 

i Finansdepartementet. 

– Men pressen har fortsatt ikke noen 

plikt til å rette opp feil i listene? 

– Vi har vurdert det som uhensiktsmessig 

å pålegge media å rette opp feil 

i skattelistene etter det nye regelverket 

ble innført. Når pressens ikke bruker 

skattelistene til enkeltsøk, men mer til 

kjendisrelatert stoff og topplister, har 

ikke vi sett det som hensiktsmessig å 

pålegge pressen å oppdatere skattelistene. 

Dette er også noe som er et ømtålig 

tema med tanke på pressens frihet. 

Krenker privatlivet 

Lies kollega, advokat Christian Wedler 

i KPMG, er uenig i at dommen har 

liten praktisk betydning.


– Re en mener at fraværet av kontroll 

og tidsbegrensning krenker re en 

til privatlivet. Den grunnleggende svakheten 

er at den enkelte innbygger først 

får se ska eoppgjøret samtidig med 

pressen. Denne svakheten er fremdeles 

til stede i dagens ordning. Vi mener derfor 

at også dagens ordning bryter med 

menneskere ighetene, sier han. 

Med dagens ordning får pressen 

mulighet til å legge ut ska elistene 

elektronisk samtidig eller kun to dager 

e er at ska eoppgjøret er klart 

om høsten. E er en innstramming 

for inntektsåret 2010, er utleveringen 

av ska elistene til pressen betinget av 

at pressen inngår en avtale med Ska edirektoratet. 

Avtalen regulerer bruken 

av ska elisteopplysningene, blant annet 

ved at pressen ikke kan lage søkbare 

lister på interne . 

Det mener Wedler ikke er nok. 

– Fremdeles er det likevel slik at allerede 

publiserte ska elister ikke er 

underlagt noen form for sanksjoner fra 

Ska edirektoratets side. Pressen er heller 

ikke underlagt noen tidsbegrensnin- 

ger i forhold til hvor lenge disse ska elisteopplysningene 

kan være tilgjengelige 

på interne . Begrunnelsene for hvorfor 

ska elistene for inntektsåret 2009 var 

i strid med menneskere ighetene, er 

fortsa gjeldende for ska elistene for 

inntektsåret 2010 og videre fremover i 

tid til ordningen eventuelt innskrenkes 

y erligere. Hovedårsaken til de e er at 

norske borgere ikke får anledning til å 

se tallene som ble lagt ut før de publiseres. 

Ut fra min vurdering betyr det også 

at alle feilene i ska elistene fra 2006 – 

2010 som nå er tilgjengelige i diverse 

ne medier må re es, eller at listene ernes 

i sin helhet, sier Christian Wedler. 

600.000 har søkt i skattelistene 

MEDHOLD: 

Dyrlege Dag nn 

Berg har fått 

rettens medhold 

i at Staten burde 

hatt bedre kontroll 

når de publiserer 

skattelistene. 

Etter at tilgangen til skattelistene ble strammet inn, er det nå kun mulig å søke på konkrete navn 

dersom du logger deg inn via Skatteetatens hjemmesider. Tall fra Skatteetaten viser at det har 

vært logget inn 607.878 unike brukere (tall per 8. mai). 

Det har samlet sett vært 1.242.639 innlogginger siden 21. oktober i fjor, og det har vært gjort 

11.605.690 søk, noe som gir et snitt på 19 søk pr unike bruker. 

Til sammen har 104 presseorganer fått tilgang til skattelistene for 2010. Skattedirektoratet 

skriver i en e-post til Skattebetaleren at redaksjonene i all hovedsak har brukt skattelistene etter 

intensjonene, men at «Noen få redaksjoner gikk etter Skattedirektoratets syn for langt i å tilgjengeliggjøre 

skattelisteopplysninger på nett, men de aller fleste av disse rettet seg raskt etter 

Skatteetatens henstilling om å stramme inn.» 

Det er sendt ett varsel om vedtak om brudd på avtalen. Bruddet gjelder søkbare lister som 

innbefattet en stor andel av befolkningen. 

Ifølge Skattedirektoratet er det for tidlig å si noe om noen redaksjoner vil bli nektet tilgang til 

skattelistene for 2011 på bakgrunn av erfaringene med publiseringen av 2010-listene.


Store forskjeller på når man 

regnes som samboer – 

og hvilke rettigheter det gir: 

Sammen – 

men samboere? 

Er man regnet som samboere når man bor sammen? 

Svaret burde kanskje være enkelt, men det er det ikke. 

Av Gry NilseN 

Mange lever i den tro at det å 

være samboer er bortimot 

jevngodt med å være gift. 

Sosialt sett er det jo det, men ikke skatte- 

og avgiftsmessig. Selv om samboere 

på stadig flere områder nå er likestilt 

med gifte er det likevel fremdeles viktige 

forskjeller. Hvem som er «samboere» 

er heller ikke opplagt. 

For 13 år siden ble det foreslått en 

rekke endringer av regler for samboere 

i NOU 1999:25. I årene som er gått 

siden er flere av disse forslagene fulgt 

opp. 

Ikke fritak for dokumentavgift 

Dokumentavgift på 2,5 prosent av 

kjøpesummen skal betales når hjemmelen 

til fast eiendom overføres. I forbindelse 

med at et par flytter sammen 

kan det være aktuelt for den ene å 

kjøpe seg inn i den andres bolig. Når 

de flytter fra hverandre vil kanskje den 

ene sitte med boligen alene og løser ut 

den andre. Ektefeller har fritak i begge 

tilfeller. 

Når det gjelder samboere er det 

bare fritak når samboerskapet oppløses 

– enten fordi de går fra hverandre 

eller at den ene dør. Fritaket forutsetter 

enten to års samboerskap eller at 

man har (eventuelt venter, har hatt) 

felles barn. Kravet om to års samboerskap 

forsvant fra 2009 ved dødsfall, 

men gjelder fremdeles når man går fra 

hverandre. 

Samboere slipper arveavgift hvis 

de har bodd sammen i to år eller har 

(eventuelt venter, har hatt) felles barn. 

Fra 1. juli 2009 har samboere en begrenset 

rett til å arve hverandre og en 

begrenset rett til uskifte. 

Lønnsomt å være 

samboer – i blant 

Når det gjelder salg av bolig etter et 

brudd er også samboere likestilt med 

gifte. Av forskjellige grunner vil i noen 

tilfelle den parten som flytter la den 

andre bo igjen i boligen noen år, uten 

et skifteoppgjør. 

Ved et senere salg har ikke denne 

parten bodd i boligen, men «godskrives» 

likevel den andres botid slik at 

også hans/hennes del av gevinsten blir 

skattefri. For samboere gjelder regelen 

bare hvor samboerne har (eller hatt) 

felles barn. 

Mange av de andre reglene man 

møter i forbindelse med selvangivelse 

og ligning gir derimot forskjellige 

løsninger for samboere og ektefeller. 

For eksempel kan ikke samboere fritt 

fordele gjeldsrenter, kan ikke overføre 

underskudd og får ikke klasse to hvis 

den andre er uten inntekt og blir forsørget. 

Å være samboer kan imidlertid 

også være skattemessig lønnsomt: En 

samboer kan for eksempel leie ut lokale 

fra boligen til sin samboer som er 

næringsdrivende. 

Meldepliktig? 

Mange tror de er «meldepliktige» samboere 

og dermed likestilt med ektefeller 

skattemessig. Meldepliktige samboere 

er et begrep som kommer fra trygdereglene. 

Folketrygdloven definerer samboere 

som noen som har eller hatt felles 

barn, eller tidligere har vært gift. 

Disse samboerne har meldeplikt 

etter ett års samboerskap – vel og 

merke hvis de mottar pensjon eller 

overgangstønad. Meldepliktige samboerne, 

med andre ord pensjonister eller 

stønadsmottakere, regnes også som 

ektefeller etter skatteloven. Alle andre, 

altså lønnsmottakere, næringsdrivende 

og studenter må derimot gifte seg 

for å «komme inn i varmen». 

I forbindelse med statsbudsjettet 

for 2007 påla Stortinget regjeringen å 

gjennomgå reglene for samboere med 

sikte på større skatte- og avgiftsmessig 

likestilling med ektefeller. Det er liten 

tvil om at en slik opprydning er viktig. 

Dagens «likestillings»– regler er 

fragmentariske. I tillegg opereres det 

med forskjellige definisjoner av hva en 

samboer er. Vi bør i det minste ha en 

felles definisjon, rett og slett bli enig 

om hva en samboer egentlig er.


RegleR: Det opereres med forskjellige definisjoner av hva en samboer er. Stortinget har pålagt regjeringen å gjennomgå reglene. 

Er samboere likestilt med ektefeller? 

Samboere 

(vanlige) 

Trygd Nei 

Skatt 

generelt 

Samlivsbrudd 

– skatt ved salg 

av felles bolig 

Nei 

Nei 

Arvelov Nei 

Arveavgift Nei 

Dokumentavgift 

generelt 

Dokumentavgift 

ved samlivsbrudd 

med felles bolig 

Samboere med 

felles barn 

Likestilles med gifte, 

melde-pliktige 

Nei, men se «mottar 

pensjon» 

Nyter godt av den 

andres botid 

Begrenset rett til arv 

og rett til å sitte i 

uskifte 

Meldepliktige 

likestilles 

Samboere med 2 

års samboerskap 

Samboere som 

mottar pensjon 

Samboere som 

tidligere har vært gift 

Etter 12 måneder Etter 12 måneder Likestilles med gifte 

Nei 

I noen tilfeller: 

Meldepliktige samboere 

(se «Trygd») 

likestilles ofte med 

ektefeller, men langt 

fra alltid 

Nei, men se «mottar 

pensjon» 

Nei Nei Nei 

Nei Nei Nei 

Likestilles Nei Meldepliktige likestilles 

Nei Nei Nei Nei Nei 

Nei 

Regnes som samboere. 

Fritak for 

dokument avgift 

Dette er hovedreglene. Det kan forekomme nyanser. 

Regnes som samboere. 

Fritak for 

dokumentavgift 

Nei Nei


Prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet 

åpner for ny behandling av skattesaker: 

Nå bør du klage! 

I en prinsipputtalelse vedgår Skattedirektoratet at de har 

vurdert noen saker for strengt – noe som kan gi deg mulighet 

til å få tusenlapper tilbake. 

AV STIG FLESLAND 

I 

ere år har ska ebetalere få tilleggsska 

fordi de re og sle har 

glemt, eller ikke forstå at de må 

gjøre det, å overføre gevinster eller tap 

fra aksjonærregisteroppgaven, også 

kalt RF-1088. Her står det opplysninger 

om realisasjon, altså salg, av aksjer 

som er registrert enten i Verdipapirsentralen 

(VPS) eller på Oslo Børs, og 

det er Ska eetaten som de siste årene 

har forhåndsutfylt opplysningene i 

denne aksjonæroppgaven. 

E er at diskusjonen om tilleggsska 

har blusset opp det siste året – 

og Ska ebetalerforeningen engasjerte 

seg på vegne av medlemmer som kk 

ilagt høy tilleggsska for blant annet 

å ha glemt å føre over opplysninger fra 

aksjonæroppgaven – har det i løpet av 

mai kommet positive nyheter. 

Først ute var en u alelse fra Finansdepartementet 

hvor det fremkom at 

unnskyldningsgrunnene skulle brukes 

i større grad enn Ska eetaten har gjort 

til nå. Dernest kom Ska edirektoratet 

selv på banen, og kom med en prinsippu 

alelse i saker der «ska yter har gi 

uriktige opplysninger om gevinster ved 

realisasjon av aksjer i selvangivelsen». 

Og det er den siste u alelsen som 

bør få en rekke ska ebetalere på 

banen. 

Dette skriver Skattedirektoratet 

Aksjonærregisteroppgaven er 

per i dag ikke fullstendig og det 

fremgår av både oppgaven og 

veiledningen til selvangivelsen 

at skattyter plikter å kontrollere, 

og eventuelt korrigere, opplysningene 

og gi opplysninger 

om realisasjonsgevinster/-tap 

i selvangivelsen. Fra og med 

inntektsåret 2011 (ligningsåret 

2012) vil også opplysninger om 

gevinster/tap ved realisasjon av 

aksjer fremgå av den forhåndsutfylte 

selvangivelsen. 

Skattedirektoratet har blitt 

forelagt ulike typetilfeller. De 

to hovedårsakene til feilene er 

at skattyter ikke har overført 

beløpet fra aksjonærregisteroppgaven 

til selvangivelsen, 

Skal ikke straff es 

Denne u alelsen sier nemlig klart at 

man ikke skal stra es når man ikke 

overfører opplysninger fra RF-1088 

til selvangivelsen. 

– Ska edirektoratet vurderer det 

slik at ska yters oppfatning av at 

aksjonærregisteroppgaven er en del 

av selvangivelsesgrunnlaget, og dermed 

misforstår plikten til å overføre 

opplysninger fra aksjonærregisteroppgaven 

til selvangivelsen, normalt 

må anses som unnskyldende e er 

ligningsloven § 10-3 nr. 1. Det vises i 

denne forbindelse til Finansdepartementets 

brev til Ska edirektoratet av 

8. mai 2012, heter det i u alelsen fra 

Ska edirektoratet. 

Men ingen regel uten unntak. Så 

også her. 

– Det kan likevel foreligge tilfeller 

der misforståelsen må karakteriseres 

som høy grad klandreverdig og dermed 

ikke er unnskyldende. De e kan 

for eksempel gjelde der ska yter anses 

som en «profesjonell» aktør eller opplysningssvikten 

fremstår som bevisst, 

skrives det videre, uten at det utdypes 

noe om hva som skal til for å de neres 

som profesjonell aktør eller hva som 

skal til for at opplysningssvikten fremstår 

som bevisst. 

eller ikke har korrigert beløpet i 

aksjonærregisteroppgaven der 

dette har vært uriktig. 

Aksjonærregisteroppgaven 

skiller seg fra andre tredjemannsoppgaver 

ved at denne 

utarbeides av -og sendes fra 

skattemyndighetene. Oppgaven, 

der skattyter informeres 

om hvilke opplysninger 

Også gamle saker? 

Ifølge en e-post fra Ska edirektoratet 

til Ska ebetaleren vil u alelsen få 

virkning for «fremtidige saker om tilleggsska 

, samt verserende klage– og 

endringssaker.» 

Så er da spørsmålet: Skal de som 

allerede har bli ilagt tilleggsska og 

betalt denne også få nyte godt av det 

som skrives i denne prinsippu alelsen? 

Ska edirektoratet er ikke sikre 

på de e ennå: 

skattemyndighetene har om 

aksjene, har store likhetstrekk 

med forhåndsutfylte opplysninger 

i selvangivelsen. 

Opplysninger om utbytte er 

forhåndsutfylt i selvangivelsen, 

og opplysninger om gevinst/tap 

ved realisasjon av aksjer vil fra 

og med inntektsåret 2011 også 

være forhåndsutfylt.


– Ska edirektoratet har ikke ta 

stilling til om den praksis som fremgår 

av vårt brev av 10. mai 2012 skal gis tilbakevirkende 

kra for ska ytere som 

tidligere er ilagt tilleggsska i endelig 

vedtak. Saksbehandlingsrutinene 

sikrer at ska ytere som har pågående 

klage– og endringssaker får informasjon 

om praktiseringen av tilleggsska , 

for eksempel gjennom oversendelse av 

vedtaksutkast. Ska edirektoratet har 

ikke tall på hvor mange ska ytere de e 

Skattytere som ikke overfører 

beløpet fra aksjonærregisteroppgaven 

til selvangivelsen 

skal dermed normalt ikke ilegges 

tilleggsskatt når beløpet i 

aksjonærregisteroppgaven er 

korrekt. Der skattyter ikke har 

korrigert uriktig beløp fra aksjonærregisteroppgaven, 

beregnes 

tilleggsskatten av differansen 

gjelder, heter det i e-posten til Ska ebetaleren. 

Har en god sak 

E er det Ska ebetalerforeningen erfarer 

er det mange som nå har grunn til 

å klage på tidligere ska eoppgjør. Det 

har kommet en del tilbakemeldinger til 

våre rådgivere om de e temaet, og vi 

har hjulpet mange av våre medlemmer 

med å se på disse sakene – men uten 

hell. Det er derfor grunn til å anta at 

mellom beløpet i aksjonærregisteroppgaven 

og det korrekte 

beløpet, jf. ligningsloven § 10-4. 

Der skattyter har oppgitt uriktig 

gevinst/tap ved realisasjon av 

aksjer i selvangivelsen beregnes 

tilleggsskatten av differansen 

mellom det oppgitte beløpet i 

selvangivelsen og det korrekte 

beløpet, uavhengig av hvilket 

ere tusen har må et betale tilleggsska 

som de egentlig ikke skulle ha betalt, 

gi denne prinsippu alelsen fra 

Ska edirektoratet. 

Selv om det ikke er gi klarsignal a 

Ska edirektoratet om at gamle saker skal 

kunne tas opp igjen, taler likevel mye for at 

de som har må et betale tilleggsska de tre 

siste årene fordi de ikke har overført (korrekte) 

opplysninger a aksjonæroppgaven 

til selvangivelsen har en svært god sak hvis 

de klager. 

beløp som var forhåndsutfylt 

i aksjonærregisteroppgaven. 

Beregningen av tilleggsskatt 

gjelder også der det oppgitte 

beløp i selvangivelsen/aksjonærregisteroppgaven 

er negativ 

(tap) når det korrekte beløpet 

lavere, eventuelt positivt 

(gevinst), jf. ligningsloven § 

10-3. 

Dette er et utdrag av uttalelsen. 

Hele uttalelsen finner du 

på: http://www.skatteetaten.no/ 

no/Uttalelser/Bruk-av-tilleggsskatt-ved-uriktig-opplysningeri-selvangivelsen-om-gevinstertap-ved-realisasjon-av-aksjer.


Skattebetalerdagene 2012 ble en suksess:


Møtte 

medlemmer 

landet rundt 

I selvangivelsesperioden besøkte 

Skattebetalerforeningen Norges største byer 

– med stort hell. 

Av StIg FleSlANd 

I 

løpet av fire hektiske dager før påske 

reiste flere advokater og skatterådgivere 

fra Skattebetalerforeningen 

rundt i noen av de største norske 

byene og holdt foredrag om selvangivelsen, 

skattetilpasning og hvordan 

man best skal overføre arv. Seminarene 

var gratis, og i all beskjedenhet 

kan vi også tilføye at de var populære. 

I tillegg besøkte Gry Nilsen både 

Tromsø og Bodø like etter påske – for 

å formidle det glade budskap også i de 

to byene. 

– Vi reiser rundt til svært mange 

steder i Norge når vi holder våre kurs 

om høsten/vinteren, men dette tilbudet 

var innrettet mot en annen målgruppe 

– og det var helt gratis. Det er 

alltid morsomt å hjelpe medlemmer 

med skatterelaterte spørsmål, og det 

er spesielt morsomt å reise rundt og 

møte dem ansikt til ansikt, sier Gry 

Nilsen, advokat og fagsjef i Skattebetalerforeningen. 

Til sammen var det godt over 400 

påmeldte på de forskjellige arrangementene, 

og til tross for delvis svært 

godt vær møtte også svært mange av 

disse opp på selve arrangementet.


Gunnar A. Dahl valgt som ny styreleder: 

– Flere burde få øynene opp 

for Skattebetaler foreningen 

Drammenseren (nå bosatt i Oslo) Gunnar A. Dahl er ny styreleder i 

Skattebetalerforeningen – og er litt overrasket over at ikke fl ere er 

medlemmer. Det håper han å gjøre noe med. 

AV STIG FLESLAND 

I 

det daglige bedriver Gunnar A. 

Dahl rådgivning innenfor verdivurdering 

og eierski e. Som ny 

styreleder i Ska ebetalerforeningen 

håper han at ere vil ta imot råd fra 

Ska ebetalerforeningen. 

– Hovedoppgaven vil nok bli å få 

opp medlemstallet. I de siste årene har 

vi se at de e har falt, men jeg mener 

vi bør få ere til å innse at de e medlemskapet 

er en «god deal» både for 

personlige medlemmer og ikke minst 

for bedri smedlemmer, sier Dahl til 

Ska ebetaleren. 

– Lurt å være medlem 

Og det er spesielt en medlemsfordel 

han håper mange får øynene opp for 

– både blant dem som allerede er medlemmer 

og blant dem som forhåpentligvis 

blir det. 

– Det vi må skape en forståelse for, 

for dem som ikke allerede vet det, er 

at det er lurt å være medlem i Ska ebetalerforeningen. 

Medlemmene har 

en type medlemsfordeler som man 

ikke har andre steder, og som er unik, 

nemlig den juridiske kompetansen til 

rådgiverne, sier Dahl, og fortse er: 

– Det å få en halvtimes rådgivning 

gratis, og i tillegg nyte godt av lave 

satser på videre bistand, gjør at jeg 

synes det for mange er svært billig å 

være medlem i foreningen. Vi har i 

dag 2.500 store og små bedri smedlemmer, 

men jeg synes vi bør sikte oss 

inn på å nå 10.000, sier Dahl. 

Han mener det er naturlig å sikte 

seg inn mot disse medlemmene av 

ere grunner: 

– Tilbudet om juridisk bistand 

synes jeg er en fantastisk fin hjelp 

for små og mellomstore bedrifter, 

og vi må ha en ambisjon om å få 

flere bedriftsmedlemmer. For der 

selvangivelsen for folk flest er blitt 

langt enklere, er ikke dette tilfelle 

for næringsdrivende. Her er det stadig 

flere problemstillinger av skattemessig 

karakter som man trenger 

bistand til. 

Nye takter 

Den nye styrelederen er siviløkonom 

og statsautorisert revisor, i motsetning 

til mange av hans forgjengere som har 

vært advokater. I tillegg til å drive eget 

rådgivingsselskap, et selskap han og to 

andre startet for nesten 20 år siden, er 

Dahl blant annet foreleser ved høyere 

revisorstudium på Handelshøyskolen 

i Bergen. Og han er ikke ukjent med 

foreningsliv – eller kompetanseorganisasjoner. 

– Hva blir oppgaven din i Ska ebetalerforeningen? 

– Jeg har vært engasjert i Econa i 

lang tid, og i likhet med det jeg prøver 

å forfekte der er min hovedinteresse 

på det faglige. Målet mi er å legge til 

re e for at den faglige kompetansen 

som er i foreningen blir synliggjort på 

en god måte, sier Dahl, som også påpeker 

at foreningen hverken skal være 

et underskudds- eller overskuddsforetak: 

– Når det gjelder det økonomiske 

er det et mål å skape en virksomhet 

som ikke tapper fondene, altså at man 

klarer å få de e til å bære seg. Og da er 

det enkle regler som gjelder: Man må 

øke inntektene og holde kontroll på eller 

senke kostnadene. Men det er helt 

klart enkelte utfordringer kny et til 

de e. Jeg har vært inne på medlemsutviklingen. 

I tillegg er konkurransen 

på kursvirksomheten stor. En mulig 

løsning kan være å se på strategisk 

samarbeid med andre foreninger eller 

aktører. 

Vil favne om næringsdrivende 

– Kommer man til å merke det tydelig 

utad at du har bli styreleder – for eksempel 

i media? 

– I utgangspunktet, nei. Målet mi 

er å bidra i organisasjonen, jeg ønsker 

at den skal være synlig – ikke meg som 

person. Jeg ønsket meg ikke denne rollen 

for å fremme meg selv, mi ønske 

er å få frem foreningen. Men dersom 

det skulle være et ønske fra styret kan 

jeg bidra. 

– Hva med pro len til foreningen - ser 

du noe du vil endre på? 

– Allerede nå er foreningen synlige 

i moderne medier og man synes godt 

i pressen. I den grad man skulle ønske 

at noe var annerledes i så måte, må e 

det være at foreningen i større grad 

ble talspersoner for næringsdrivende. 

Altså at man fokuserte i noe større 

grad på næringsbeskatning, og ble en 

opinionsdanner også på de e feltet. 

Foreningen har ha mange meninger 

om de e, og det er viktig at vi også er 

de næringsdrivendes forening – ikke 

bare de personlige ska yternes.


– Hvor står Ska ebetalerforeningen 

om 10 år? 

– Vi har forhåpentligvis få en større 

medlemsmasse - med et høyere innslag 

av bedri smedlemmer, og det sier 

jeg uten at jeg vil desavuere personlige 

medlemmer. Dermed ser jeg for meg 

en organisasjon som har en skarpere 

pro l mot næringsdrivende, sier Dahl, 

og fortse er: 

– Så er det også et spørsmål om hva 

som skjer med et eventuelt strategisk 

samarbeid. Vi kan nå ere ved å samarbeide 

med andre, men der blir det et 

spørsmål om hva vi vil, og om andre vil 

være i allianse med oss. 

Bort med papiret 

Men er det opp til den nye styrelederen 

vil vi i det minste se store forskjeller 

på e bestemt felt de kommende 

årene – kommunikasjon med medlemmene. 

– Om 10 år tror jeg bestemt vi ser 

en organisasjon som i stor grad kommuniserer 

elektronisk med sine medlemmer. 

Vi er på gang der, blant annet 

har vi mye sto liggende på interne 

og nye kanaler beny es aktivt, men 

de e arbeidet må videreføres de neste 

årene. Som en følge vil enda mer måtte 

komme på ne , og det vil i sin tur 

kreve at alt er oppdatert. I dag kan jeg 

nne frem noe på papir og være usikker 

på om reglene fortsa gjelder. Målet 

må være at når jeg leter det opp på 

ne – hos Ska ebetalerforeningen – så 

nner jeg det riktige – og oppdaterte 

– svaret, sier Dahl til Ska ebetaleren, 

og sier videre: 

– En annen fordel med å være på 

ne er at vi når hele landet på en god 

måte. Jeg vil gjerne at vi skal komme 

oss ut i landet i større grad enn i dag, 

og da blir det viktig å bruke elektroniske 

virkemidler. Når det er sagt: Vi skal 

fortsa snakke med våre medlemmer 

og møte dem ansikt til ansikt – over 

hele landet. 

God standing 

For å få det til alt den nye styrelederen 

ønsker er det også viktig at kompetansen 

i organisasjonen er best mulig. 

Gunnar A. Dahl 

■ Født 1949, bor i Oslo 

■ Statsautorisert revisor, siviløkonom 

MBA fra NHH 

■ Rådgiver og medeier i selskapet 

DHT Corporate Services. 

Erfaring: 

■ Revisor fra Arthur Andersen, 

AS Revisjon og Ernst & Young 

■ Bankpraksis som soussjef 

i Kredittseksjonen i 

Kreditkassen 

■ Daglig leder Kreditkassens 

Bedriftsrådgivning, rådgivningsvirksomheten 

i AS 

Revisjon, Ernst & Young Consulting, 

samt Ernst & Young 

Corporate Finance 

■ Seniorforeleser Høyere revisorstudium 

ved NHH 

■ Medgründer av Nettopp 

Media AS 

– Ska ebetalerforeningen har en 

veldig god standing i de viktige og 

riktige miljøene på grunn av kompetansen 

organisasjonen besi er. De e 

er ikke noe som har kommet av seg 

selv, og det er noe vi må vedlikeholde 

og gjerne også videreutvikle de kommende 

årene. Det er også viktig å 

tilpasse kompetansen til målene vi 

skal ha, og hvis vi skal re e oss mot 

næringslivet i større grad må vi også 

sørge for at vi forblir gode - og tydelige 

- på de e feltet, sier Dahl. 

– Det er nivået på den faglige 

kompetansen som gjør organisasjonen 

attraktiv for medlemmer, eventuelle 

samarbeidspartnere, offentlige 

myndigheter og andre aktører. 

Organisasjonen består av mennesker 

som gjør en tjeneste for sine medlemmer 

og øvrige skattebetalere, og 

vi kan ikke utføre denne oppgaven 

uten å ha ansatte som er svært gode 

på sitt felt og som evner å formidle 

dette til medlemmene våre – som er 

de vi eksisterer for, avslutter den nye 

styrelederen. 

OVERRASKET: 

Gunnar A. Dahl 

valgt som ny 

styreleder i Skattebetalerforeningen 

og er forundret 

over at ikke ere 

er medlem.

40 


HILDE ALVSÅKER, avgiftsrådgiver 

Skattefag 

Formaljuss 

på ville veier 

I Dagens Næringsliv 6. mars i år var det omtalt en 

sak hvor et ektepar i Trøndelag ble etterberegnet 

2,8 millioner kroner på grunn av en formell feil i 

registreringen i Merverdiavgifts registeret. Saken 

illustrerer dessverre godt hva som altfor ofte skjer i 

slike saker. 

Ekteparet i denne saken er melkebønder 

og leier også ut øs til sine 

naboer, et såkalt samdri s øs. 

Hovedregelen er at det skal beregnes 

moms av alle varer og tjenester. Det nnes 

imidlertid unntak. For eksempel er 

salg og utleie av fast eiendom spesielt 

unnta fra moms. 

Men, og her er det le å trå feil, hvis 

leietakeren din driver momspliktig 

virksomhet, kan du som utleier velge 

å søke om frivillig registrering i Merverdiavgi 

sregisteret. Det gjør du ved 

å se e et kryss i en rubrikk på søknadsskjemaet. 

Da får både du som utleier 

og leietakeren din fradrag for moms, 

og det er ne opp hensikten med frivillige 

registrering. Man unngår at momsen 

«bakes inn» som en (unødvendig) 

kostnad hos utleier og leietaker. 

I praksis har ordningen med frivillig 

registrering fungert som en felle for de 

utleiere som allerede er moms-registrert. 

Enten man driver for eksempel 

gårdsbruk, butikk eller fabrikk, er det 

le å tenke at det også skal beregnes 

moms når virksomheten starter å leie 

ut lokaler. Husleien faktureres med 

moms og beløpet innbere es på omsetningsoppgaven 

sammen med krav 

om fradrag. 

Konsekvensene av det manglende 

krysset er like i disse tilfellene: Staten 

taper ikke noe på at det blir gjort en 

formell feil. Dersom utleier hadde gjort 

papirarbeidet korrekt, ville han ha fradragsre 

. Utleieren har ingen fordeler 

han ellers ikke ville ha . 

De e strider mot hensikten med frivillig 

registrering, som er at utleier og 

leietaker skal få fradrag for moms. Det 

er derfor absurde at noen, på grunn av 

et rigid regelverk, blir si ende igjen 

med krav om ikke bare å betale tilbake 

momsfradraget, men også betale renter 

og tilleggsavgi , fordi de har gjort en 

formalfeil uten reell betydning. 

Reglene om frivillig registrering av 

utleier har vi ha siden momsreformen 

i 2001. I løpet av disse 10 årene har det 

vært utallige utleiere som har mistet fradraget 

på grunn av skjemaglipp. I 2007 

kom den første re saken og siden har 

det vært cirka 10 saker for domstolene 

om de e spørsmålet. 

Staten har vunnet fram i samtlige 

saker, med unntak av én. Gulating 

lagmannsre avsa dom den 7. januar 

2009 og ga utleier, Norse Oil elds Services 

AS, fradragsre , men på et annet 

grunnlag. Det er åpenbart at re en 

mente det var urimelig å nekte fradrag 

når utleier ville ha fradragsre hvis 

selskapet hadde søkt om frivillig registrering 

tidsnok. I dommen heter det 

blant annet: 

«Det bemerkes videre, uten at dette 

har vært avgjørende for lagmannsre 

ens vurdering av saken, at Norse 

ville få fradrag for merverdiavgi 

i fall søknad om tilleggsregistrering 

hadde bli sendt inn på et tidligere 

tidspunkt.» 

Men tilbake til jordbruket. 

Akkurat denne saken endte godt for 

melkebøndene. E er politisk press re-


vurderte Skatteetaten sitt standpunkt, 

og kom til at utleie av samdriftsfjøs er 

så spesiell bruk av fjøset at det ikke kan 

klassifiseres som utleie av fast eiendom. 

Det er derfor ikke nødvendig med frivillig 

registrering. 

Revurderingen kan også få betydning 

for andre samdriftsbønder som 

tidligere har blitt etterberegnet moms, 

renter og tilleggsavgift. 

Vel så gledelig er det at Finansdepartementet 

nå skal se på reglene for 

utleiere generelt, og vurdere om det 

skal bli momsplikt for alle som leier ut 

næringseiendommer. Det betyr i så fall 

at ordningen med frivillig registrering 

vil opphøre. Og med det vil momsfellen 

også bortfalle.


Vi svarer deg 

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg 

svar på spørsmål om skatt, arv og avgift. 

Salg av 

andel i ANS 

?Jeg solgte min andel i et ANS i 

april 2011. Selskapet gikk dårlig i 

januar, februar og mars 2011, og 

det lå ikke an til noe overskudd da jeg 

solgte andelen. Det viste seg i ettertid 

at selskapet tjente gode penger på 

høsten. 

Jeg har nå blitt tilordnet nesten 

50.000 kroner i skattepliktig inntekt, 

selv om jeg solgte andelen i april og 

ikke fikk ta del i overskuddet. Kjøper 

fikk altså hele overskuddet, mens 

jeg blir skattlagt for deler av det. Kan 

dette stemme? 

!Dette er nok en litt ukjent regel, 

men viktig å være klar over: Ved 

salg av andel i deltakerlignet 

selskap skal årets overskudd eller 

underskudd på andelen fordeles 

forholdsmessig mellom kjøper og 

selger, jf. skatteloven § 10-41 tredje 

ledd. Overskuddet eller underskuddet 

fordeles etter antall måneder hver 

har vært eier. Salgsmåneden henføres 

til kjøper, slik at det korrekte er at du 

skal skattlegges for 3/12 av selskapets 

overskudd. 

Fordelingen gjelder bare ved 

beskatningen, og gir ingen rett til 

inntekten. Det er naturligvis viktig å ta 

hensyn til dette ved fastsettelsen av 

prisen på andelen ved overdragelsen, 

dersom en ikke legger overdragelsestidspunktet 

til årsskiftet. 

Fotballonkler 

?Får sponsorer av idrett fradrag 

for sine bidrag, f.eks. Aker/ 

Røkke for sine mangemillioners 

bidrag til Molde FK? Må det ev. 

forsøkes begrunnet med nytteverdi 

for virksomheten? 

!Jeg kjenner ikke konkret til hvor 

mye den enkelte bedrift har 

fradragsført. 

Generelt er det slik at gaver i 

ordets rette forstand som hovedregel 

ikke kan føres til fradrag. 

Riktignok finnes det visse unntak, 

for eksempel reklamegjenstander, 

oppmerksomheter osv. Men utover 

det er gaver, altså en ytelse uten en 

REKLAME: En 

bilforhandlers sponsing 

av bil til en idrettsutøver 

er en fradragsberettiget 

reklamekostnad. 

HILDE ALVSÅKER 

avgiftsrådgiver 

JOACHIM K. 

JOHANNESSEN 

advokatfullmektig 

motytelse, ikke fradragsberettiget. 

Men hvis «gaven» i realiteten er en 

reklamekostnad, er det fradragsrett. 

Tanken er da er det dreier seg om en 

utgift til inntekts ervervelse – ved 

å gi gaven skaffer man bedriften 

positiv omtale, gjør bedriften bedre 

kjent, bedrer omdømmet osv. Blant 

annet vil en bilforhandlers sponsing 

av bil for en idrettsutøver anses som 

fradragsberettiget reklamekostnad. 

I andre tilfelle er det vanskelig å 

avgjøre reklameeffekten, og dermed 

om, og i tilfelle hvor stort fradrag, 

som gis. Et eksempel er Skagendommen 

som nylig er avsagt.


43 

ROLF LOTHE 

advokatfullmektig 

Utleievirksomhet 

GRY NILSEN 

advokat 

?Jeg driver et enkeltpersonforetak 

hvor jeg leier ut leiligheter 

og boliger. Jeg har selv tenkt 

å flytte inn i en av boligene. Får det 

noen skattemessige konsekvenser i 

forhold til næringen? 

!Nei, for det skal ikke foretas uttaksbeskatning 

av boligeiendom om 

eieren tar boligen i bruk privat. 

Dette gjelder selv om inngangsverdien 

er nedskrevet med betinget skattefri 

gevinst etter någjeldende eller 

tidligere regler. Det samme gjelder 

om boligen gis bort. Gis gaven fra 

aksjeselskap eller likestilt selskap etter 

sktl. § 10 1 eller fra deltakerlignet selskap, 

vil dette være skattepliktig som 

uttak. 

TROND OLSEN 

advokat 

KJELL MAGNE 

RYLAND 

skatterådgiver 

Leilighet 

i Berlin 

?Jeg har kjøpt en leilighet i Berlin, 

som skal benyttes som fritidsbolig. 

Hva er viktig i forhold til 

beskatning i Norge? 

!Skatteavtalen med Tyskland er en 

såkalt fordelings- eller unntaksavtale. 

Det innebærer at eiendommen 

beskattes i Tyskland, og hverken 

formuesverdien eller leieinntektene 

skal tas med i norsk selvangivelse. 

Norge «unntar» leiligheten fra beskatning, 

derav navnet på denne type 

skatteavtaler. Har du gjeld, og betaler 

renter av denne gjelden, er norske 

skattemyndigheter likevel interessert 

i å vite ligningsverdien på eiendommen. 

Både gjelden du kan føre opp i 

selvangivelsen, og rentefradraget ditt, 

reduseres forholdsmessig når du har 

eiendom i Tyskland. 

Eksempel: 

Du eier en bolig og en hytte i 

Norge, samlet ligningsverdi 700.000 

kroner. Du eier eiendom i Tyskland, 

ligningsverdi 350.000 kroner. Fordi 

Særfradrag ombygging av bolig 

?På grunn sykdom måtte jeg 

utvide døråpninger og fjerne 

dørterskler i hele huset. Planen 

er å fordele fradraget over 4 år, 2011 – 

2014. Jeg har hørt at særfradraget for 

sykdom forsvinner fra 2012. Betyr det 

at jeg bare vil få fradrag for den delen 

som jeg har ført opp nå i 2011? 

!Hvis ombygging ikke har ført til 

verdiøkning på huset har du krav 

på fradrag i 2011. 

formuen i Norge tilsvarer to tredeler 

av totalformuen, vil du kun ha krav 

på fradrag for to tredeler av rentene 

du betaler - selv om lånet er tatt opp 

i Norge. 

Ligningsverdi for fast eiendom i 

utlandet skal fastsettes etter norske 

regler. Bolig- og fritidseiendommer 

i utlandet formuesverdsettes etter 

de regler som gjelder for fritidseiendommer 

i Norge. Ved verdsettelsen 

skal det ikke skilles på om en bolig 

er en primær- eller sekundærbolig. 

For eiendommer som ikke tidligere 

har fått fastsatt en ligningsverdi etter 

norske regler settes ligningsverdien 

til maksimalt 30 % av markedsverdi. 

Eventuell formuesverdi fastsatt av 

utenlandske skattemyndigheter skal 

ikke legges til grunn. 

Det er riktig at særfradraget avvikles 

fra og med 2012, men det er gitt 

overgangsregler for de som har hatt 

særfradrag før 2012. Hvis du har fått 

innvilget særfradrag i 2010 og 2011, vil 

du også ha krav på fradrag i 2012. 

Som hovedregel skal fradraget i 

2012 - 2014 reduseres, med andre ord 

slik at man bare får delvis uttelling for 

fradraget. Dette gjelder likevel ikke i 

ditt tilfelle.


Oss skattebetalere imellom 

Hektisk april måned 

Nytt styre i 

Skatte betalerforeningen 

Tirsdag 8. mai var det generalforsamling 

i Ska ebetalerforeningen. 

Her stod blant annet 

styrevalg på agendaen. Det var ikke 

forventet noen dramatikk på generalforsamlingen, 

og valget foregikk da 

også i sømmelige former. 

Det nye styret består av syv personer, 

med tre tilhørende varamedlemmer, 

og ser slik ut: 

Gunnar A. Dahl (Leder) 

Marianne Brockmann Bugge 

(Nestleder) 

Per Langballe 

Jostein Blikås 

Jon Anders Tangnes 

Gry Fremstad 

Kari Elisabeth Christiansen 

Varamedlemmer: 

Solveig Lindemark 

Anders Urdahl 

Ellen Mulstad 

Don Quijote til 

Bjøntegård 

April måned er alltid hektisk når 

man snakker om ska . Det ser 

vi blant annet på antall telefoner 

inn til oss og antall konferanser 

med medlemmene. 

Og i en tidsalder hvor interne brukes 

o e er det også mulig å se det på 

hvor mange som er innom sidene våre. 

I løpet av april var det veldig mange. 

Faktisk ble april måned vår nest beste 

måned noen gang på ska .no og på 

ska ebetaleren.no. Besøkstallene ble 

blant annet godt hjulpet av at vi hadde 

«Dagens tips til selvangivelsen» hver 

eneste dag gjennom hele selvangivelsesperioden, 

og at vi informerte medlemmene 

om muligheter til å ku e 

s k a e n . 

Som for eksempel da vi publiserte 

saken om «Ska esmu hullet» – en 

sak vi sendte ut til alle medlemmer 

på e-post i det øyeblikket vi la den ut 

på interne . I tillegg har vi den med i 

denne utgaven av Ska ebetaleren, slik 

at dere som ikke er i ige ne brukere 

også får den med dere. 

Advokat Åse Bjøntegård ble hedret med Don Quijote-prisen på Ska ebetalerforeningens 

årlige tre på Ekebergrestauranten 14. mars. Prisutdelerne 

la spesielt vekt på hennes engasjement som styreleder i Skattebetalerforeningen. 

Bjøntegård har inneha de e vervet i hele 10 år, fra 2002 

til 2012, og i tillegg har hun også bak seg fartstid som styremedlem i mange år. 

Don Quijote-prisen tildeles årlig personer som har bidra til å ivareta ska - 

yternes interesser overfor det o entlige. Den tidligere styrelederen e erfølger 

pro ler som Frederik Zimmer, Trygve Hegnar, Ole Gjems-Onstad, Georg Apenes 

og Magnus Aarbakke – som alle har mo a prisen.


Skatte- og avgiftssatser 2012 

Formuesskattpersoner 

Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 % 

Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 750.000/1.500.000 

Alminneliginntektsskattforpersoner 

Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,75 % (10,25 % NordTroms og Finnmark) 

Kommune og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,25 % 

Skattesatserforselskaper 

Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 % 

Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 % 

Toppskatt 

Personinntekt mellom 490.000796.400 kr . . . . . . . 9 % (7 % NordTroms og Finnmark) 

Personinntekt over 796.400 kr . . . . . . . . . . . . . . 12 % 

Trygdeavgift 

Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 % 

Næringsinntekt jordbruk, skogbruk . . . . . . . . . . . 11 % 

Næringsinntekt fiske: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 % 

Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 % 

Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 % 

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39.600 kr 

Skattefradragforalders-/AFP-pensjonister 

Maksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29.300 kr 

Reduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 165.000251.700 kr 

og med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 251.700 kr 

Enkeltefradragssatser 

Personfradrag(klassefradrag)forklasse1/2: . . 45.350/90.700 kr 

Minstefradragilønnsinntekt–sats36%: 

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.800 kr 

Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78.150 kr 

Minstefradragipensjonsinntekt–sats26%: 

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 kr 

Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65.450 kr 

Foreldrefradrag–dokumenterteutgiftertilpassogstellavbarn: 

Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25.000 kr 

Deretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år 

Særfradrag 

Alder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . utgår 

Uførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.000 kr 

Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9.180 kr 

Næringskjøringmedprivatbil–innland:. . . . . 

Under 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,90 kr per km (4,00 kr per km i Tromsø) 

Over 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,25 kr per km (3,35 kr per km i Tromsø) 

Elbil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,10 kr per km 

Reiseutgifterhjem/arbeidsstedogpendlersbesøksreiser: 

reiselengde inntil 50 000 km i året. . . . . . . . . . . 1,50 kr per km 

Reiselengde over 50 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr per km 

Bunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.950 kr 

Fradragforovertidsmat 

Daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 82 kr per dag 

Naturalytelserfraarbeidsgiver 

Rentefordelvedrimeligelånhosarbeidsgiver 

Normrentesats maiaugust 2012: . . . . . . . . . . . 2,25 % 

Firmabil–beregningavskattepliktigfordel 

30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 270.600 kr 

+ 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 270.600 kr 

Biler som eldre enn 3 år per 1. januar 2012 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen. 

For elbiler brukes 50 % av listepris som ny, for elbiler eldre enn 3 år: 37,5 %. 

Arveavgift 

Genereltfribeløp Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bl.a. barnebarn) 

Av de første kr 470.000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 % 

Av de neste kr 330.000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 % 

Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 % 

Årligfribeløp 

Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 39.608 per år 

SKATTETELEFONEN 

For skattespørsmål, ring 22979710 

(hverdager kl. 12–15) 

PRISER2012 

Personligmedlem: 450 kroner 

Bedriftsmedlem: 1.100 kroner 

Studentmedlem: 220 kroner 

MEDLEMSFORDELER 

■■ Skattebetaleren – spekket med 

gode råd og aktuelle saker – levert i 

postkassen din. 

■■ Tilgang til www.skatt.no. 

Det lukkede medlemsområdet inneholder 

arkiv av våre publikasjoner og 

besvarer en lang rekke spørsmål om 

avgifter og skatt. 

■■ Skattenøkkelen– en av Norges 

beste publikasjoner om skatt og 

selvangivelse – i elektronisk format. 

Boken tar for seg selv angivelsen, 

post for post, og er skrevet på en 

lettfattelig måte. Oppdatert hvert 

eneste år. Boken kan også fås tilsendt 

mot porto. 

■■ Skattefolder'n– en hendig, liten 

folder med oversikt over de viktigste 

skatte og avgiftssatsene. 

■■ En halv time gratismedlemsbistandper 

år (verdi 675 kroner 

pluss mva.). 

■■ Rabatterpåkursavholdt av 

Skattebetalerforeningen. 

■■ Bistandtil utredning av skattespørsmål 

og utarbeidelse av klager. 

Vi kan også føre skatte saker for 

domstolene dersom det skulle være 

nødvendig. 

■■ Gjennom Nordnetfår du bedre 

betingelser når du handler aksjer, og 

du kan delta gratis på aksjekurs. 

■■ Spar penger hver gang du tanker 

opp bilen hos Esso. Medlemskap gir 

deg rabatt på 30 øre per liter. 

■■ 20 % rabatt på daTaxprodukter 

og andre programvarer om økonomi. 

■■ 15 % rabatt på grunnpakken i 

NorskElektroniskSkattebibliotekdet 

første året.

46 


GRY NILSEN, 

advokat 

Gry kommenterer 

Vår viktigste ressurs 

Vi har nok en gang lagt bak oss april måned, for vår del en 

måned preget av selvangivelsen. Skattebetalerforeningen 

har hatt stor pågang fra dere medlemmer. Det er vi glade for. 

I 

løpet av april har vi besvart 

omtrent 1.300 henvendelser, 

hvorav omtrent 150 har vært møter 

med enkeltmedlemmer her i våre 

lokaler. I tillegg har vi arrangert frokost- 

og e ermiddagsmøter over nesten 

hele landet. 

I e erkant av en slik hektisk periode 

er det interessant å gjøre seg noen betraktninger 

- hvem er det som beny er 

seg av oss, og hva er det vi bistår dere 

med? Det første er enkelt å svare på: 

Vi bistår alle typer mennesker. Kvinner 

og menn, unge og gamle, fa ige og 

rike. For å nevne noen. Kort sagt: Alle 

nnes hos oss. 

Det er for oss svært viktig å ha 

kontakt med medlemmer med ulike 

ståsteder og virkeligheter. Det gir 

oss ny ige innblikk, for eksempel i 

hvordan enkeltregler virker for ulike 

grupper. Når vi vet hvordan reglene 

virker, kan vi le ere ha kvali serte 

meninger om hvordan reglene bør 

være. Vår kontakt med dere medlemmer, 

og deres innspill, gir oss en meget 

god forståelse av den mangefase erte 

virkeligheten «der ute». 

Hva er det så dere ønsker bistand 

med? Også her er svaret mangeartet. 

Noen ønsker bare å få kontrollert at alt 

er i orden; at tallene i selvangivelsen 

stemmer med oppgavene fra banken, 

pensjonsutbetaler, osv. Kanskje er en 

ikke er så glad i tall og kjenner regelverket 

dårlig. Da er det le å forstå at 

en ønsker en trygghet, noen «å holde 

i hånden». 

Andre kommer for å få bistand med 

en mer komplisert selvangivelse, for 

eksempel hjelp til næringsoppgaven 

eller ulike utenlandsskjemaer. Kanskje 

trenger en bistand til aksjeskjemaene 

eller hjelp til å få skrevet et vedlegg til 

selvangivelsen på en god måte. Noen 

kommer hit for å lære, slik at en selv 

kan gjøre det riktig for fremtidige år, 

mens andre synes det er tryggere å 

få bistand hvert år. A er andre har 

konkrete problemstillinger de ønsker 

svar på. Har jeg krav på fradrag for advokatutgi 

er i min situasjon? Er min 

utleie ska efri? Hva skal jeg gjøre med 

selvangivelsen til min avdøde mann? 

Uanse hvorfor dere brukes oss: 

Vi ser o e at en har mye igjen for en 

grundig gjennomgang av selvangivelsen. 

Selvangivelsen en leverer inn blir 

«En betaler den skatten en er 

pålagt, men heller ikke mer» 

riktig, og en betaler ikke mer ska 

enn nødvendig. Som en illustrasjon 

på det siste, vil jeg peke på saken vi 

har omtalt på side 24. I årets selvangivelse 

er det slik at ektepar, hvor den 

ene er ufør, kan spare store summer 

på riktig fordeling av kapitalinntekter 

og -fradrag. Det er altså ikke bare 

hvilke fradrag og inntekter en har 

som har betydning for ska en, men 

også i hvilken selvangivelse beløpene 

står. Vi har spart en rekke medlemmer 

for titusenvis av kroner bare på 

å y e på fradrag og inntekter mellom 

ektefellene. Et merkelig utslag av 

reglene, vil vel mange si. Jeg er ikke 

uenig, men når det først er slik, må 

det være helt greit å tilpasse seg. En 

betaler den ska en en er pålagt, men 

heller ikke mer. 

Første pulje av ska eoppgjøret er 

klart 25. juni. E er denne dato legges 

ska eoppgjørene ut puljevis, med siste 

pulje 17. oktober. Min oppfordring er 

at du sjekker oppgjøret grundig. De 

senere år har det vært mange feil. Ta 

kontakt med oss dersom du er det minste 

i tvil om du har få det du har krav 

på. Det ser vi frem til.

KURS 2012 

Skattebetalerforeningen ønsker velkommen til en spennende kurshøst med klassikere 

som Praktisk skatte- og regnskapskurs og MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål. I tillegg 

kan nyheter som Privatrådgiverdagen og Regnskapsførerdagen skilte med innhold 

skreddersydd sine respektive bransjer. 

Alle våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning for 

regnskapsførere, revisorer og advokater. 

Tema Sted Dato 

Bykurs i vakre Como Italia 10. - 14. september 

Fagdagene i Oslo Oslo 26. - 27. september 

Tema: Lønn Oslo 11. - 12. oktober 

MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål Bergen 18. oktober 

MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål Oslo 25. oktober 

Privatrådgiverdagen Oslo 06. november 

Regnskapsførerdagen Oslo 08. november 

Årets sydenkurs Gran Canaria 16. - 24. november 

Se skatt.no for å se når Praktisk skatte- og regnskapskurs arrangeres nær deg. 

Meld deg på høstens kurs allerede i dag på skatt.no/kurs 

SKATTEBETALERFORENINGEN Øvre Vollgate 13 - Pb 213 sentrum - 0103 Oslo - 22 97 97 00 - post@skatt.no

Skjemaoversikt 

Gir deg god oversikt over 

hva som er opprettet på 

klienten. Du beveger deg 

enkelt mellom de ulike 

skjemaene og har full 

kontroll. 

Automatikken 

i programmet 

effektiviserer arbeidet 

med likningsskjemaene 

på en helt unik måte. 

Rettledning 

Tilgang til rettledning til 

postene i det skjemaet 

du arbeider med. 

Tlf: 22 34 60 00 | E-post: akelius@akelius.no | www.akelius.no 

B-Economic 

Returadresse: 

Skattebetaleren 

Postboks 213, 0103 OSlO 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake 

til senderen med opplysning om den nye adressen. 

Selvangivelsen – 

raskt og effektivt! 

Bestill Akelius Skatt idag! 

Med Akelius Skatt kan du utarbeide selvangivelse for alle typer 

skattytere. Komplett selvangivelsesprogram fra Norges største 

systemleverandør av skatteprogrammer. 

Bestill Akelius Skatt på www.akelius.no eller ring 22 34 60 00 

Akelius Skatt: 

• For alle typer skattytere 

• Samtlige likningsskjema 

• Skatteberegninger 

• Privatforbruksberegning 

• Rettledning til utfylling av skjemaer 

• Nedlastning av data fra Skatteetaten 

• Automatisk skjemakontroll til hjelp for korrekt utfylling 

• Elektronisk innlevering av likningspapirer til Skatteetaten 

• Elektronisk innlevering av årsregnskap til Regnskapsregisteret 

• Elektronisk innlevering av grunnlagsdata for boligssameie 

og boligselskap 

• Stor informasjonsdatabase 

• PDF-eksport

Skattebetaleren 3 2012 - Skattebetalerforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?