Poster i selvangivelsen mv. - Skattebetalerforeningen

POST –

POST –

SKATTE-NØKKELEN 2009/2010
POST –

POST –

SVEIN TORE NILSEN
SKATTE-NØKKELEN 2009/2010
(Redaksjonen avsluttet november 2009)
OSLO JANUAR 2010
POST –

POST –
© Skattebetalerforeningen
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i
«lov om opphavsrett til åndsverk» og «lov om rett til fotografering» eller det som er
skriftlig avtalt med Skattebetalerforeningen. Brudd på disse bestemmelsene vil bli
anmeldt.
Forsidebilde: Sverre Schyberg Olsen
Sats: Laboremus Sandefjord AS
Trykk/innbinding: 07 Gruppen AS
Opplag: 3 000. I tillegg gis boken ut elektronisk til Skattebetalerforeningens
19 000 medlemmer.
ELEKTRONISK UTGAVE AV SKATTE-NØKKELEN
Fra midten av januar 2010 vil elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen ligge på
medlemssidene på www.skatt.no
FORBEHOLD
Skattebetalerforeningen har lagt vekt på at all informasjon som gis skal være så korrekt
som mulig, men må fraskrive seg ethvert ansvar for direkte og indirekte tap som
følge av at en part innretter seg etter informasjon/opplysninger som står i våre trykksaker
og på våre web-sider.

Forord
POST –
Skattebetalerforeningens håndbok om skatt har i mange år vært en bestselger blant
norske skattehåndbøker. Tusener av skattytere bruker den som selve NØKKELEN til
skatteproblemene. Boken beskriver reglene som gjelder for inntektsåret 2009.
Boken kjennetegnes ved at den er oversiktlig, lett å bruke og med mange praktiske
eksempler. Den er derfor velegnet for både enklere og mer kompliserte skatteforhold.
Intensjonen er at man først og fremst skal få en rask og pålitelig informasjon om de
viktigste skattespørsmål for lønnstakere og pensjonister, og i en viss utstrekning for
næringsdrivende. For mer krevende skattejuridiske utredninger må boken selvsagt suppleres
med en rekke andre kilder.
Boken blir særlig verdifull ved at den kommenterer samtlige poster som er relevante
ved innlevering av selvangivelsen.
I tillegg inneholder boken en alfabetisk emnedel – en egen ABC-del – med konsentrerte
artikler om sentrale emner. Denne delen gir både utfyllende informasjon når
selvangivelsen skrives og gjør samtidig boken til en nyttig skattehåndbok for hele året.
Vi vil anbefale boken til alle skattebetalere som ønsker å sette seg nærmere inn i den
mest betydningsfulle utgiftsposten i privatpersoners økonomi, skatt. Det kan her –
som på mange andre områder – lønne seg å være orientert og oppdatert!
Med vennlig hilsen
SKATTEBETALERFORENINGEN
Jon H. Stordrange
Administrerende direktør
Jeg vil takke tidligere medforfattere, ansatte i Skattebetalerforeningen og Skatteetaten
for nyttige innspill og hjelp med denne utgaven av Skatte-Nøkkelen.
Oslo, januar 2010
Svein Tore Nilsen

POST –

Innholdsfortegnelse
Henvisninger til poster i selvangivelsen......................11
Lovhenvisninger/forkortelser mm...............................13
Innledning ...........................................................16
SELVANGIVELSEN POST FOR POST ............................18
Aksjefond og andre verdipapirfond..........................97
Aksjeopsjoner i arbeidsforhold ...............................97
Aksjer – ansattes kjøp til underkurs........................97
Aksjer – beholdnings-/ realisasjonsoppgave ............98
Aksjer – formuesbeskatning ...................................99
–1 Innledning........................................................99
–2 Verdsettelse av aksjer .........................................99
–3 Verdsettelse av andeler i verdipapirfond ..............100
Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon......................100
–1 Hovedregel......................................................100
–2 Anvendelsesområdet – hva regnes som aksje?.......100
–3 Hva regnes som realisasjon? ..............................101
–4 Dine plikter ved realisasjon av aksjer,
aksjefond mv...................................................102
–5 Hovedreglene om gevinst- og tapsberegning ........102
–6 Tidfesting av gevinst/tap ..................................106
–7 Overgangsregler for aksjer ervervet før 1.1.1989 ...106
–8 Lån av verdipapir og shortsalg ...........................107
Aksjer – utbyttebeskatning ..................................107
–1 Skatteplikt for utbytte ......................................107
–2 Fremføring av udekket godtgjørelse fra 2005
eller tidligere ..................................................108
–3 Skjerming .......................................................108
–4 Utbyttebegrepet ..............................................110
–5 Tilordning – hvem skal skattlegges for utbytte? ....110
Alminnelig inntekt...............................................111
Arbeidsreise/yrkesreise........................................112
–1 Innledning......................................................112
–2 Arbeidsreise eller yrkesreise? .............................113
–3 Hva regnes som fast arbeidssted? .......................115
Arveavgift ...........................................................119
–1 Avgiftsplikten (arv og visse gaver)......................119
–2 Avgiftssatser ...................................................120
–3 Avgiftsberegningen ..........................................122
–4 Skatteplikt ved realisasjon av gjenstand
ervervet ved arv eller gave.................................124
–5 Meldeplikten ...................................................125
–6 Innbetaling av arveavgiften...............................126
–7 Ettergivelse eller nedsettelse mv. av arveavgift.....127
Avskrivninger (saldoavskrivninger) .......................127
–1 Saldoavskrivninger ...........................................127
–2 Realisasjon av avskrivbare driftsmidler ...............128
–3 Oversikt over avskrivningsgrupper/
avskrivningssatser...........................................128
Barnepass ...........................................................129
–1 Regler som gjelder for barnets foreldre ................129
–2 Regler som gjelder for barnepasser (dagmamma,
praktikant o.l.) som passer barn i barnets hjem ....130
–3 Barnepasser (dagmamma o.l.) som passer barn
hjemme hos seg selv (ikke familiebarnehage) .......131
–4 Familiebarnehage.............................................132
Betinget skattefritak............................................135
–1 Betinget skattefritak ved makeskifte ...................135
–2 Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon.......138
–3 Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt...139
Bil (Bilgodtgjørelse/firmabil/yrkesbil) ..................140
–1 Bilgodtgjørelse.................................................140
–2 Firmabil (privat bruk av arbeidsgivers bil) ............142
–3 Bruk av egen eller leaset bil i yrket/næringen.......147
–4 Kjørebok .........................................................153
–5 Formuesligning av bil ......................................153
–6 Føring i selvangivelsen......................................154
Bindende forhåndsuttalelser .................................155
–1 Innledning ......................................................155
–2 Hvem kan be om forhåndsuttalelse? ....................155
–3 Hva kan du få uttalelse om?...............................156
–4 Hvem avgir forhåndsuttalelse .............................156
–5 Anmodningens form og innhold..........................156
–6 Gebyr..............................................................157
–7 Avslag på anmodningen.....................................157
–8 Formelle regler om selve
avgivelsen av forhåndsuttalelsen ........................157
–9 Uttalelsens bindende kraft .................................158
–10Ingen klageadgang på avgitt forhåndsuttalelse.....158
–11Eksempel ........................................................159
Bolig og fritidseiendom ........................................160
–1 Innledning ......................................................160
–2 Fritaksligning...................................................160
–3 Regnskapsligning (direkte ligning)......................164
–4 Hva lønner seg, fritaksligning eller
regnskapsligning?.............................................168
–5 Andels- og aksjeleiligheter i boligselskaper
(borettslag og boligaksjeselskap)........................170
–6 Eiendom i utlandet ...........................................171
–7 Tidspunktet for fradrag......................................171
–8 Erstatning .......................................................171
–9 Avskrivninger...................................................172
–10Salg av eiendom...............................................172
Boligsparing for ungdom (BSU).............................172
–1 Vilkår for opprettelse av konto ...........................172
–2 Sparebeløpet ...................................................173
–3 Skattefradraget ................................................173
–4 Anvendelse av sparemidler.................................174
–5 Kontraktsbrudd ................................................175
–6 Skattetillegg ved bruk av sparebeløpet til
annet enn boligformål.......................................176
–7 Rett til boliglån ...............................................176
Deltakermodellen.................................................176
Domstolsprøving av skattespørsmål .......................179
–1 Innledning ......................................................179
–2 Må jeg ha klaget på ligningen før jeg kan gå til
domstolene? ....................................................179
–3 Frist for å reise søksmål.....................................180
–4 Nye bevis for domstolene...................................180
Egenkapitalbevis..................................................181
–1 Innledning ......................................................181
–2 Gevinst/tap ved realisasjon av egenkapitalbevis....181
–3 Avkastning (årlig rente) av egenkapitalbevis ........181
POST –
7

POST –
8
–4 Ansattes kjøp av egenkapitalbevis til underkurs ....182
–5 Fordel ved opsjon i arbeidsforhold ......................182
–6 Formuesbeskatning av egenkapitalbevis...............182
Ektefeller............................................................182
–1 Ektefeller/meldepliktige samboere ......................182
–2 Ektefeller som lignes hver for seg .......................183
–3 Ektefeller som lignes sammen ............................184
Elektronisk kommunikasjon..................................188
–1 Innledning......................................................188
–2 Adgang til privat bruk – vilkår for beskatning.......188
–3 Hva inngår i begrepet EK-tjenester .....................189
–4 Beregning av fordelen hvis arbeidstaker har
adgang til EK-tjenester (sjablonregelen)..............190
–5 Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon ...192
Enslig forsørger ...................................................192
–1 Personfradrag ..................................................192
–2 Foreldrefradrag ................................................195
Ettergivelse, nedsettelse eller betalingsutsettelse
av skatten ...........................................................195
–1 Innledning......................................................195
–2 Lempning som følge av skyldnerens personlige
forhold ...........................................................196
–3 Lempning som følge av forhold ved
fastsettelsen av kravet......................................197
–4 Taushetsplikt...................................................198
–5 Klage .............................................................198
Folketrygden .......................................................199
–1 Innledning......................................................199
–2 Trygdeavgiften.................................................199
–3 Arbeidsgiveravgiften.........................................200
–4 Pensjonspoeng ................................................201
–5 Ytelser fra folketrygden.....................................203
Forhåndsligning...................................................204
–1 Dødsbo...........................................................204
–2 Midlertidig opphold i Norge ...............................204
–3 Selvangivelse...................................................204
–4 Gjennomføring av forhåndsligning ......................204
–5 Klage/endring .................................................205
Forsørgede personer.............................................205
–1 Barn som er 16 år eller yngre .............................205
–2 Barn som er 17 år eller eldre..............................206
–3 Særskilt inntektsfradrag for barn ........................206
–4 Engangserstatning for personskade/tap av
forsørger.........................................................206
Gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekter .206
–1 Hovedregel og unntak.......................................206
–2 Realisasjonsbegrepet ........................................207
–3 Bolig benyttet til egen bruk...............................208
–4 Andelsleiligheter/aksjeleiligheter/
obligasjonsleiligheter .......................................210
–5 Fritidseiendom.................................................210
–6 Utleieeiendommer hvor selgeren ikke har
hatt sin faste bolig...........................................211
–7 Tomter og rettigheter i fast eiendom...................211
–8 Beregning av gevinst/tap ..................................212
–9 Formuesobjekter (eiendommer mv.) ervervet
ved gave.........................................................215
–10 Arvede formuesobjekter (eiendommer mv.) .........216
–11 Tidfesting av gevinst eller tap...........................217
–12 Gevinst/tap ved realisasjon av verdipapirer .........217
–13 Gevinst ved realisasjon av gårdsbruk og skogbruk ..217
–14 Realisasjon av avskrivbare driftsmidler ...............218
Innsynsrett – utkast til vedtak..............................218
Juridisk bistand/prosesskostnader ........................218
–1 Kostnader som gjelder inntektserverv ..................218
–2 Kostnader til skattejuridisk bistand .....................219
Klage/endring av ligning.......................................220
–1 Innledning ......................................................220
–2 Endring etter klage ...........................................220
–3 Endring uten klage ...........................................223
–4 Summarisk endring ...........................................227
–5 Renteberegning ved endring av ligning................227
–6 Dekning av sakskostnader ..................................228
Kost og Losji .......................................................229
–1 Fri kost og losji i arbeidsforhold .........................229
–2 Kost- og losjikostnader ved tjenestereiser/
arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting.229
–3 Godtgjørelse for kost- og losjikostnader
ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor
hjemmet med overnatting..................................231
–4 Kostgodtgjørelse ved tjenestereiser mv.
uten overnatting – innenlands og utenlands.........232
–5 Statens særavtale for reiser – utdrag ...................232
–6 Langtransportsjåfører som ikke er næringsdrivende ...233
–7 Krav om dokumentasjon eller sannsynliggjøring ....234
–8 Kostbesparelse .................................................234
–9 Småutgifter .....................................................234
–10 Utlendinger som er skattepliktige til Norge .........235
Ligningsmyndighetene..........................................235
–1 Innledning ......................................................235
–2 Ligningsmyndighet ...........................................236
–3 Ligningsbehandlingen .......................................236
Lønns- og trekkoppgaven......................................237
–1 Blankettene.....................................................237
–2 Utfylling av lønns- og trekkoppgaven ..................238
–3 Koder hentet fra kodeoversikten .........................240
Meldepliktige samboere........................................242
Obligasjoner (gjeldsbrev) .....................................243
–1 Hovedregel og unntak .......................................243
–2 Hva menes med mengdegjeldsbrev ......................243
–3 Nærmere om andre obligasjoner/gjeldsbrev ..........243
–4 Valutagevinst/-tap ved realisasjon av muntlig
fordring mv. og innfrielse av gjeld ......................244
Opsjoner..............................................................244
–1 Begrepet .........................................................244
–2 Finansielle opsjoner..........................................245
–3 Ansattes erverv av aksje- og egenkapitalbevisopsjoner
i arbeidsforhold............................247
–4 Ikke-finansielle opsjoner ...................................249
Pendlere..............................................................250
–1 Innledning ......................................................250
–2 Skattemessig bosted .........................................250
–3 Selvstendig eller uselvstendig bolig.....................251
–4 Pendlerhyppighet .............................................252
–5 Pendlerkostnader..............................................253

Personfradrag ......................................................254
–1 Hvem har krav på fradrag ..................................254
–2 Separerte og skilte ...........................................254
–3 Dødsfall..........................................................254
–4 Enslig forsørger ...............................................255
–5 Utland............................................................255
–6 Fordeling av personfradraget mellom kommuner....255
–7 Skal du fremsette krav om personfradrag? ............256
Personinntekt......................................................256
–1 Innledning......................................................256
–2 Personinntekt – lønnstakere og pensjonister ........256
–3 Personinntekt – næringsdrivende........................258
Reisefradrag........................................................259
–1 Innledning......................................................259
–2 Arbeidsreiser – reiser mellom hjem og fast
arbeidssted .....................................................259
–3 Besøksreiser under arbeidsopphold utenfor
skattemessig bosted (pendleropphold) ................266
–4 Reisefradrag – Ektefeller ...................................267
Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold ..........267
Renteinntekter på lån til aksjeselskap/
deltakerlignet selskap..........................................268
Rettigheter og plikter – oversikt over....................270
–1 Skattekontorets veiledningsplikt mv....................270
–2 Skattekontorets taushetsplikt.............................270
–3 Skattekontorets varslingsplikt ............................271
–4 Din alminnelige opplysningsplikt........................272
–5 Opplysningsplikt etter særskilt oppfordring ..........272
Samboere ............................................................272
Selvangivelsen.....................................................273
–1 Innledning......................................................273
–2 Hva skal selvangivelsen inneholde?.....................273
–3 Forhåndsutfylt selvangivelse ..............................273
–4 Plikt til å levere selvangivelse............................277
–5 Hvor skal selvangivelsen leveres?........................277
–6 Frist for innlevering av selvangivelse...................278
–7 Selvangivelsen – ikke levert/levert for sent ..........278
Skattebegrensning – liten skatteevne....................279
–1 Skattebegrensning som skal gis pga. lav
alminnelig inntekt............................................279
–2 Skattebegrensning som kan gis pga. liten
skatteevne ......................................................281
–3 Oslo – andre beløpsgrenser................................282
Skattebegrensning – 80 %-regelen........................283
Skatteberegningen...............................................283
–1 Innledning......................................................283
–2 Skattesatser ....................................................283
–3 Skattefrie beløp ...............................................285
–4 Finnmark og Nord-Troms
– Særskilt skattefradrag ....................................285
–5 Skatteberegning – forhåndsutfylt selvangivelse ....287
–6 Opphold i Norge bare en del av året....................296
Skattefrie inntekter – oversikt .............................297
Straff – skattesvik ...............................................315
Særfradrag – store sykdomskostnader ...................315
–1 Innledning......................................................315
–2 Vilkår..............................................................316
–3 Begrensninger i retten til særfradrag –
behandling utenfor norsk helse- og sosialvesen.....317
–4 Helsereiser ......................................................318
–5 Ytelser fra det offentlige ...................................318
–6 Sannsynliggjøring/dokumentasjon ......................318
–7 Praktiske spørsmål............................................319
–8 Ektefeller ........................................................320
–9 Underskudd som følge av særfradrag ...................320
–10 Utland...........................................................320
Tidfesting – tidspunktet for inntekts- og
fradragsføring......................................................320
–1 Hovedprinsippene.............................................320
–2 Etterbetaling av pensjon eller lønn......................321
–3 Bonus i forsvaret..............................................322
–4 Inntekt av åndsverk – fordeling over tre år...........322
Tilgodebeløp/restskatt .........................................323
–1 Innledning ......................................................323
–2 Tilgodebeløp....................................................323
–3 Restskatt.........................................................324
–4 Eksempler........................................................324
Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift.........................325
–1 Innledning ......................................................325
–2 Ikke levert selvangivelse eller næringsoppgave .....326
–3 Uriktige eller ufullstendige opplysninger ..............327
–4 Subjektive fritaksgrunner – unnskyldelige forhold..328
–5 Beregningsgrunnlag og sats ...............................329
–6 Skjerpet tilleggsskatt ved forsett/grov uaktsomhet...331
–7 Formelle forhold, fastsettelsen ...........................333
–8 Følgen av at selvangivelsen blir levert for sent –
forsinkelsesavgift .............................................333
–9 Tilleggsskatt – forholdet til EMK .........................334
Utland.................................................................336
–1 Innledning ......................................................336
–2 Skattemessig bosted .........................................337
–3 Skatteavtaler – bosted – dobbeltbeskatning .........339
–4 Fast eiendom mv. .............................................340
–5 Lønn ..............................................................343
–6 Når skatteplikten til Norge opphører eller
inntrer i løpet av året .......................................344
–7 Begrenset skatteplikt til Norge ...........................344
–8 Aksjer og andeler .............................................346
–9 Selvangivelsesplikt ..........................................348
–10 Forhåndsligning ..............................................348
Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister .......350
STIKKORDREGISTER...............................................366
POST –
9

POST –
10

Henvisninger til poster i selvangivelsen
A
Aksjefond .......................................... post 4.1.4
Aksjegevinst .................. post 3.1.8, 3.1.9, 3.1.10
Aksjer – formue ......................... post 4.1.7, 4.1.8
Aksjeutbytte ............................. post 3.1.5, 3.1.6
Aksjeutbytte ...................................... post 3.1.7
Andel av boligselskap .......................... post 4.3.1
Andelseiers inntekt ............................. post 2.8.1
Andre inntekter ................................ post 3.1.12
Andre kostnader/fradrag ...................... post 3.3.7
Annen fast eiendom ............................ post 4.3.5
Annen skattepliktig formue .................. post 4.5.4
Arv ................................................... post 1.5.3
Attføringspenger ................................ post 2.1.1
B
Barn – lønn ....................................... post 2.4.1
Bankinnskudd .................................... post 4.1.1
Barnepass – inntekt ............................ post 2.1.3
Barnepensjon ................... post 2.2.1, 2.2.2, 2.6.3
Besøksfradrag .................................... post 3.2.9
Bil – formue ...................................... post 4.2.5
Bil – fri ............................................. post 2.1.1
Bolig – salg ....................................... post 2.8.4
Boligselskap – annen formue ................ post 4.5.3
Boligselskap – gjeld ............................ post 4.8.2
Boligsparing ...................................... post 1.5.1
C
Campingvogn ..................................... post 4.2.6
F
Fagforeningskontingent ..................... post 3.2.11
Faktiske utgifter ................................. post 3.2.2
Fisker – særfradrag ........................... post 3.2.14
Foreldrefradrag ................................ post 3.2.10
Fremførbart underskudd ..................... post 3.3.11
Fritidsbolig ........................................ post 4.3.3
Fritidsbolig – inntekt .......................... post 2.8.3
Fritidsbåter .............................. post 4.2.2, 4.2.4
G
Gave ................................................. post 1.5.3
Gevinst – bolig .................................. post 2.8.4
Gjeld – norsk fordringshaver ................. post 4.8.1
Gjeld – utenlandsk fordringshaver ......... post 4.8.3
Gjenkjøpsverdi – livsforsikring .............. post 4.5.2
Godtgjørelse – overskudd ..................... post 2.1.4
H
Honorarer .......................................... post 2.1.1
Hytte – inntekt .................................. post 2.8.3
I
Individuell pensjonsordning ................. post 3.3.5
Innbo/løsøre ..................................... post 4.2.1
J
Jordbruksfradrag .............................. post 3.2.15
K
Kontanter .......................................... post 4.1.2
Kreditfradrag/nedsettelse .................... post 1.5.6
L
Livsforsikring – avkastning .................. post 3.1.4
Livsforsikring – gjenkjøpsverdi ............. post 4.5.2
Lotterigevinster ................................. post 1.5.2
Lønn ................................................. post 2.1.1
M
Merutgifter kost/losji .......................... post 3.2.7
Minstefradrag – Barn .................. post 3.2.5, 3.2.6
Minstefradrag ..................................... post 3.2.1
Motorkjøretøy – formue ....................... post 4.2.5
N
Naturalytelser .................................... post 2.1.1
Næringsinntekt .................................... post 2.7
Næringseiendom ................................. post 4.3.5
O
Obligasjonsfond ................................. post 4.1.5
Overgangsstønad ................................ post 2.2.1
Overskudd – godtgjørelse ..................... post 2.1.4
P
Pensjon – premie .............................. post 3.2.12
Pensjoner ................................. post 2.2.1, 2.2.2
Personinntekt .......................... post 1.6, 1.7, 1.8
Premie – pensjon .............................. post 3.2.12
Premie – tilleggstrygd ....................... post 3.2.18
Premiefond ........................................ post 4.5.1
R
Regnskapslignet bolig – inntekt ............ post 2.8.2
Rehabiliteringspenger ..........................post 2.1.1
Reindrift – særskilt fradrag ................ post 3.2.16
Reisefradrag ...................................... post 3.2.8
Renteinntekter – bank ......................... post 3.1.1
Renteinntekter – ekstra beskatning ....... post 3.1.3
Renter – utestående fordringer ............. post 3.1.2
Rentekostnader ......................... post 3.3.1, 3.3.2
S
Sjøfolk ................................... post 2.1.2, 3.2.13
Skiferfradrag .................................... post 3.2.17
Skogverdi .......................................... post 4.3.4
Særfradrag – fiske ............................. post 3.2.14
Særfradrag – alder .............................. post 3.5.1
Særfradrag – lettere nedsatt ................. post 3.5.3
Særfradrag – store sykdomsutgifter ....... post 3.5.4
Særfradrag – uførhet ........................... post 3.5.2
T
Tap ved salg – aksjer ....... post 3.3.8. 3.3.9, 3.3.10
Tap ved salg – bolig ............................ post 3.3.6
Tap ved salg – tomt ............................ post 3.3.6
Tidligere års underskudd ...................... post 3.3.9
Tidsbegrenset uførestønad ................... post 2.1.1
Tomt – salg ....................................... post 2.8.4
U
Underholdsbidrag ...................... post 2.6.1, 3.3.3
Underskudd – fremførbart .................. post 3.3.11
Underskudd – utleie .......................... post 3.3.12
Underskudd – årets (næring) .............. post 3.2.19
Utestående fordringer ......................... post 4.1.6
Utgifter – boligselskap ........................ post 3.3.4
Utland – formue i ...................... post 4.1.9, 4.6.2
Utland – inntekter fra .............. post 2.8.5, 3.1.11
Utleiebolig ........................................ post 2.8.2
Å
Årets underskudd næring ................... post 3.2.19
Årets underskudd utleie ..................... post 3.3.10
11

Lovhenvisninger/forkortelser mm.
Skatteloven (sktl.) – Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 26. mars 1999
nr 14.
Loven inneholder materiellrettslige lovbestemmelser om skatt.
FSFIN – Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr.
1158.
FSSD – Skattedirektoratets samleforskrift til skatteloven av 22. november 1999
nr. 1160.
Ligningsloven (lignl.) – Lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 nr 24.
Loven inneholder formelle regler, dvs. regler om ligningsorganene, ligningsbehandlingen
og endring av ligning samt andre regler av forvaltningsmessig karakter ved
utligning av inntekts- og formuesskatt samt trygdeavgift, f.eks. skattyternes
opplysningsplikt, straffebestemmelser mm.
Folketrygdloven (ftrl.) – Lov om folketrygd (folketrygdloven) av 28. februar 1997 nr 19.
Skattebetalingsloven (sktbl) – Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) av 17. juni 2005 nr 67.
Arveavgiftsloven (aal.) Lov om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) av 19.
juni 1964 nr. 14
FIN – Finansdepartementet.
SKD – Skattedirektoratet.
SkN – Skattebetalerforeningens tidsskrift med bl.a. skattedommer og administrative
uttalelser/avgjørelser i skattespørsmål.
Utv. – Dommer, uttalelser mv. i skattesaker og skattespørsmål, utgitt av Ligningsutvalget.
Sk – Skattedirektoratets meldinger. Nyere meldinger kan lastes ned fra
www.skatteetaten.no
RF – Skattedirektoratets blanketter og skjema.
Skjemaer
Skjemaer kan lastes ned fra www.skatt.no eller www.skatteetaten.no.
POST –
13

POST –
14
Definisjoner av noen sentrale skattebegreper
Alminnelig inntekt: Inntekt som skattlegges med 28 (24,5) prosent. Se emnet Alminnelig
inntekt.
Beregnet personinntekt: Personinntekt som fastsettes for inntekt fra enkeltpersonforetak.
Se emnet Personinntekt.
Gevinst/tap: Skattbar inntekt eller fradragsberettiget tap ved realisasjon av blant
annet en formuesgjenstand. Gevinst/tap består av utgangsverdi fratrukket inngangsverdi.
Inngangsverdi: Beløp som skattyter kan kreve til fradrag ved gevinstberegningen ved
realisasjon av en formuesgjenstand. Vanligvis vil inngangsverdien i det vesentlige bestå
av det skattyter i sin tid betalte for vedkommende gjenstand, se kostpris. I noen tilfeller
kan skattyter bli godskrevet gjenstandens verdi ved ervervet som inngangsverdi,
f. eks. hvis den er ervervet ved arv eller gave (ved arv begrenset oppad til arveavgiftsgrunnlaget).
Påkostninger på formuesgjenstanden skal regnes med i inngangsverdien.
Kostpris: Alle kostnader skattyter har pådratt seg ved erverv av en formuesgjenstand.
Naturalytelser: Enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og
lignende betalingsmidler. Naturalytelser verdsettes i utgangspunktet til omsetningsverdien.
Se emnet Skattefrie inntekter.
Personfradrag: Se emnet Personfradrag.
Påkostning: Kostnader pådratt i anledning av en formuesgjenstand som tilfører gjenstanden
noe nytt og som derfor ikke har karakter av vedlikehold. Påkostninger må aktiveres
som anskaffelseskost for gjenstanden. Påkostninger kan komme til fradrag ved
ligningen i form av avskrivninger hvis gjenstanden er avskrivbar, se emnet Avskrivninger.
For øvrig vil påkostninger komme til fradrag som del av inngangsverdien ved
gevinstberegningen når gjenstanden realiseres. Se også vedlikehold.
RISK: Regulering av inngangsverdi med endring av skattlagt kapital (Siste RISK regulering
fant sted 1. januar 2006.). RISK ble gitt som et tillegg eller fradrag til kostpris ved
fastsettelsen av inngangverdien ved realisasjon av aksjer.
Realisasjon: Realisasjon er et vilkår for gevinstbeskatning. Realisasjon omfatter overføring
av eiendomsrett til en formuesgjenstand til et annet skattesubjekt mot vederlag –
typisk salg. Realisasjonsbegrepet omfatter også fullstendig tap/tilintetgjørelse av et
objekt, for eksempel ved konkurs, brann m.v. Realisasjonsbegrepet kan være definert
særskilt i loven for enkelte objekter, for eksempel er innløsning av aksjer realisasjon.
Særskilt inntektsfradrag i Nord-Troms og Finnmark: Se emnet Skatteberegningen – 4.
Utgangsverdi: Beløp som utgjør grunnlaget for gevinstbeskatning ved realisasjon av en
formuesgjenstand. Utgangsverdien vil vanligvis bestå av salgssummen for gjenstanden
fratrukket salgsomkostninger som selger må bære. I noen tilfeller vil utgangsverdien
kunne svare til gjenstandens omsetningsverdi på realisasjonstidspunktet – typisk ved
uttaksbeskatning.

Vedlikehold: Vedlikehold vil være alle kostnader som er pådratt for å beholde en formuesgjenstand
i samme stand som da den var ny – eventuelt på et senere tidspunkt da den
ble gjenstand for påkostninger. Vedlikeholdskostnader kan kreves fradragsført i det år
kostnaden er pådratt forutsatt at gjenstanden har tilknytning til et inntektserverv. For
fritakslignede eiendommer gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader. Begrepet
vedlikehold må avgrenses mot påkostning, endringsarbeid og nyanskaffelse.
POST –
15

INNLEDNING
16
INNLEDNING
Skattytere som i fjor leverte selvangivelsen på papir, vil i år motta selvangivelsen i to
eksemplarer. De som leverte på internett, får selvangivelsen tilsendt i ett eksemplar.
Har du mottatt selvangivelsen i to eksemplarer, skal bare det ene eksemplaret leveres
skattekontoret. Det andre eksemplaret bør du bruke som kladd og ta vare på for kontroll
av skatteoppgjøret. I stedet for å levere papirutgaven, kan du levere selvangivelsen på
internett. Påse at alle pliktige vedlegg blir levert.
Hvis du ikke skal gjøre endringer eller tilføyelser, behøver du verken å levere selvangivelsen
på papir eller elektronisk. Du anses da for å ha levert den forhåndsutfylte selvangivelsen
med de opplysninger Skatteetaten har forhåndutfylt. Du kan lese mer om
dette i emnet Selvangivelsen – 4.
Selvangivelsen du har mottatt er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret
allerede har vedrørende din ligning. Det er viktig å være oppmerksom på at det er du
som skattyter, som har det fulle ansvar for at den selvangivelsen du leverer inneholder
alle relevante opplysninger om dine skatteforhold. Du bør derfor gjennomgå den
forhåndsutfylte selvangivelsen med samme grundighet som om du skulle ha fylt den
ut selv. Du må videre være oppmerksom på at mange selvangivelser ikke er fullstendig
forhåndsutfylt, og at de kan inneholde feil. Du må derfor kontrollere at alle relevante
inntekts-, fradrags-, formues- og gjeldsposter er/blir tatt med i selvangivelsen din med
riktige beløp. Finner du at opplysningene fra arbeidsgiver, banker eller andre ikke er riktige,
bør du kontakte den som har gitt opplysningene og be om ny innberetning til
skattekontoret. I motsatt fall må du sannsynliggjøre/dokumentere overfor skattekontoret
hva som er riktig. For enslig forsørger er det særlig viktig å kontrollere at skatteklassen
er riktig, se emnet Enslig forsørger.
Ufullstendige og/eller uriktige opplysninger kan føre til tilleggsskatt dersom handlingen
har eller kunne ha ført til for lav skatt eller trygdeavgift, se emnet Tilleggsskatt – 2.
I mer graverende tilfeller kan dette også medføre straff (bøter eller fengsel) for skattesvik,
se emnet Straff – skattesvik. Er du i tvil om du har fradragsrett for et beløp som du
har ført i selvangivelsen, må du gi utfyllende opplysninger om faktum hvis du skal være
sikker på å unngå sanksjoner. Det samme gjelder inntekts- og formuesposter som du
ikke har ført i selvangivelsen fordi du er i tvil om de skal tas med eller ikke.
Ektefeller skal levere hver sin selvangivelse.
Om ligning av ektefeller, se emnet Ektefeller.
Registrerte partnere etter partnerskapsloven, blir i skattemessig sammenheng fullt
ut behandlet som ektefeller.

INNLEDNING
Meldepliktige samboere lignes som ektefeller. Det er imidlertid ikke alle reglene i
skatteloven vedrørende ektefeller som gjelder for meldepliktige samboere, se emnet Meldepliktige
samboere.
Samboere som ikke er meldepliktige, lignes ikke som ektefeller, se emnet Samboere.
Hva menes når «Skatte-Nøkkelen» bruker ordet føres?
Uttrykket «skal føres» er i «SKATTE-NØKKELEN» brukt både om beløp som du selv skal
føre i selvangivelsen og om beløp som Skattedirektoratet har forhåndsutfylt for deg med
utgangspunkt i opplysninger innrapportert fra arbeidsgivere med flere. En av årsakene
til dette er at samme post for noen skattytere er fullstendig forhåndsutfylt, for andre
bare delvis forhåndsutfylt, og for atter andre er den ikke forhåndsutfylt i det hele tatt,
slik at skattyter selv må føre opp beløpet. Som eksempel kan nevnes foreldrefradraget,
se post 3.2.10.
Hvis det i «SKATTE-NØKKELEN» går frem at beløpet skal føres i en bestemt post og
posten ikke finnes i papirselvangivelsen, skal beløpet føres i «Beløp som ikke er forhåndsutfylt,
føres her». Se nærmere om dette på side 96.
Det er ditt ansvar å kontrollere at all skattepliktig inntekt og formue blir tatt med i
selvangivelsen og at forhåndsutfylte beløp er korrekt ført i selvangivelsen.
17

POST 1.3.1 – 1.5.3
18
SELVANGIVELSEN POST FOR POST
1.3.1 Samboer med felles barn
1.3.2 Samboer med felles formue og gjeld
Samboere (meldepliktige/ikke meldepliktige) som har felles barn, formue eller gjeld,
oppgir her samboers navn og fødselsnummer.
Meldepliktige samboere lignes som ektefeller, se emnet Meldepliktige samboere.
Andre samboere skal lignes hver for seg selv om de har felles formue, gjeld og/eller felles
barn, se emnet Samboere.
1.5.1 Boligsparing for ungdom
Skattefradrag gis på grunnlag av innberetning fra banken.
Krever du skattefradrag for innbetalt sparebeløp i annen EØS-stat enn Norge, må du
sende inn «Spesifikasjon av innskudd i utenlandsk bank mv. og BSU-sparing i annen
EØS-stat» (RF-1231) samt årsoppgave fra spareinstitusjonen sammen med selvangivelsen.
BSU-kontrakten (RF-1236) må vedlegges det året du inngår kontrakten. Overfører
du boligsparekontoen fra en spareinstitusjon til en annen, må du også legge ved kontrakten.
Om boligsparing for ungdom, se emnet Boligsparing for ungdom (BSU).
1.5.2 Lotteri- og tippegevinster mv.
(lignl. § 4-3 nr. 2, forskr. 5/3-84 nr. 1255 § 2)
Er dine samlede skattefrie lotterigevinster o.l. kr 100 000 eller høyere, skal du legge
ved bekreftelse fra den som har utlevert gevinsten.
De fleste norske lotterigevinster er skattefrie. Det samme gjelder tilsvarende spill
med arrangør innenfor EØS-området, se emnet Skattefrie inntekter – gevinst i lotterier,
konkurranser mv.
Opplysninger som gis her, kan tjene som forklaring dersom din formue har økt mer
enn din skattepliktige inntekt skulle tilsi, se emnet Ligningsmyndighetene – 3. Det er
derfor også i din interesse å kunne dokumentere slike skattefrie gevinster.
Eventuell skattepliktig gevinst føres i post 3.1.12. Dokumenterte kostnader som
direkte knytter seg til den skattepliktige gevinsten føres i post 3.3.7.
1.5.3 Arv/gave
(lignl. § 4-3 nr. 2, forskr. 5/3-84 nr. 1255 § 1)
Formuesforøkelse ved arv eller gave er ikke skattepliktig inntekt, se emnet Skattefrie
inntekter – arv/ gave. Avkastning på arv opptjent etter dødsfallet, er skattepliktig som
inntekt på mottakerens hånd.
Har du mottatt arv/gave til en verdi av kr 100 000 eller mer, skal du føre verdien i
post 1.5.3. Opplysninger om arvelaters/givers navn, fødselsdato, adresse, fylke,
arvens/gavens verdi og hva arven/gaven består i (kontanter, fast eiendom e.l.), gis i
post 5.0.

POST 1.5.6 – 1.5.8
Opplysninger om mottatt arv eller gave, kan tjene som forklaring dersom din formue
har økt mer enn din skattepliktige inntekt skulle tilsi, se emnet Ligningsmyndighetene –
3. Om særskilt meldeplikt til skattekontoret, se emnet Arveavgift – 5.
1.5.6 Formue/gjeld/inntekt i utlandet
(sktl. § 2-1)
Har du formue/gjeld og/eller inntekt i utlandet, skal du opplyse om dette i post 1.5.6
og post 5.0. Dette gjelder selv om formuen eller inntekten ikke kan beskattes i Norge.
Opplysningen kan ha betydning for fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og
utlandet. Se også post 3.3.1 side 67. Opplysninger om innskudd i utenlandsk bank mv.
og BSU-sparing i EØS-stat gis på skjema RF-1231. Krever du reduksjon av norsk skatt for
skatt betalt i utlandet på samme inntekt/formue, såkalt kreditfradrag, skal du benytte
skjema RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for
lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende».
Har du hatt lønn som er skattlagt i et annet nordisk land, har du rett til nedsettelse
av norsk skatt på slik inntekt, uavhengig av hva som faktisk er betalt i skatt i et annet
nordisk land. Du må da fylle ut RF-1150.
Har du arbeidet i utlandet sammenhengende i minst 12 måneder, slik at du har rett
til nedsettelse av skatt etter lønnslempningsregelen ved utenlandsopphold, se nærmere
under emnet Utland – 5, skal slikt krav fremsettes på RF-1150. Du skal også levere RF-
1150 når du har lønn som er unntatt fra beskatning etter en skatteavtale.
Ovennevnte skjemaer kan lastes ned fra www.skatt.no.
Med mindre inntekten eller formuen er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale,
skal den føres i selvangivelsen. Er inntekten/formuen unntatt fra beskatning i
Norge, skal det i post 5.0 gis opplysninger om inntektens/formuens størrelse, samt en
begrunnelse for hvorfor denne inntekten/formuen ikke skal skattlegges i Norge.
Når inntekt/formue ikke er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale eller hvis
skatt på lønn er begrenset etter skattelempningsregelen for lønnsinntekt ved utenlandsopphold,
vil den vanligste måten å forebygge dobbeltbeskatning på være kreditmetoden.
Se emnet Utland.
1.5.7 Annen målform
Her setter du kryss hvis du ønsker å få tilsendt neste års selvangivelse i en annen målform.
1.5.8 Fradrag i skatt for kostnader til godkjent(e) forsknings- og utviklingsprosjekter
Det gis fradrag i skatt og trygdeavgift med 18 % av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
godkjent av Norges forskningsråd. Det gis fradrag med 20 % når virksomheten
tilfredsstiller ESAs definisjon av SMB. Virksomheten må da
– ha en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 40 millioner euro, eller en årlig balansesum
som ikke overstiger 27 millioner euro
– oppfylle kravet til uavhengighet
– ha færre enn 250 ansatte
19

POST 1.5.9 – 1.5.10
20
En fullstendig oversikt over reglene ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»’s emneområde,
men fremgår av sktl. § 16-40 og Finansdepartementets forskrift § 16-40.
Hvis summen av offentlig støtte til prosjektet overstiger høyeste tillatte samlede
støtte etter retningslinjene for statsstøtte fastsatt av EFTAS overvåkningsorgan (ESA),
skal skattefradraget nedsettes med det overskytende beløp.
Alle som krever fradrag i skatt for kostnader til godkjent forskning og utvikling, må
fylle ut skjemaet RF-1053 «Fradrag i skatt for kostnader til godkjent forsknings- og utviklingsprosjekt
(FoU) 2009».
En beskrivelse av ordningen finnes i rettledningen på skjemaet. Fradraget skal ikke
føres i selvangivelsen, men det skal settes kryss i post 1.5.8.
1.5.9 Kraftverkseiere
Ubenyttet naturressursskatt fra tidligere år inkl. renter kan føres til fradrag her. Beløpet
står i skatteoppgjøret for 2008.
1.5.10 Næringsinntekt/personinntekt fra felles bedrift?
Ektefeller som har delt næringsinntekt/beregnet personinntekt fra felles bedrift mellom
seg, skal sette kryss i ruten for ja.
Fordelt næringsinntekt skal føres i post 2.7 og fordelt beregnet personinntekt i post
1.6. Fordelingen skal fremgå av næringsoppgave RF-1175, RF-1167 og eventuelt RF-
1224.
Inntekten (Personinntekt og alminnelig inntekt)
(Beløpene avrundes til nærmeste hele krone)
Skatteloven har to grunnlag for beregning av skatt på inntekt. Disse er
– alminnelig inntekt
– personinntekt.
Alminnelig inntekt er nettoinntekt og utgjør differansen mellom dine inntekts- og fradragsposter
i selvangivelsen, bortsett fra særfradrag (post 3.5). Se emnet Alminnelig
inntekt.
Personinntekt omfatter inntekter som skriver seg fra lønn og lignende. For lønnstakere
og pensjonister er personinntekten en bruttoinntekt. Den skal ikke reduseres med
noen av selvangivelsens fradragsposter. For eiere av enkeltpersonforetak fastsettes en
beregnet personinntekt etter skatteloven kapittel 12, se emnet Personinntekt – 3.
Godtgjørelse for arbeid til deltaker i deltakerlignet selskap er også personinntekt, se
post 1.7 og emnet Deltakermodellen.

POST 1.6 – 1.6.4
1.6 Beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak
og sykepenger mv. som erstatter slik personinntekt
(sktl. § 12-10 til § 12-14)
Det skal beregnes personinntekt for eier av enkeltpersonforetak hvis foretaket driver
næringsvirksomhet. Personinntekt er beregningsgrunnlag for toppskatt og trygdeavgift.
Om beregnet personinntekt, se emnet Personinntekt – 3.
1.6.1 I post 1.6.1 føres beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak som driver jordbruk,
skogbruk, fiske, reindrift og/eller pelsdyrnæring (primærnæringene). «Skjema for
beregning av personinntekt» (RF-1224) er pliktig vedlegg til selvangivelsen. Mannskapslott
fra fiske og fangst føres også her. «Oppgave for beregning av næringsinntekt
for lottfiskere og særfradrag innen fiske og fangst» (RF-1213), må vedlegges selvangivelsen.
Lottinntekt fra fiske og fangst hentes fra post 120 i skjema RF-1213.
Driver du familiebarnehage i eget hjem (se emnet Barnepass – 4), skal du føre beregnet
personinntekt her.
1.6.2 I post 1.6.2 føres positiv beregnet personinntekt fra annen næringsvirksomhet enn
nevnt under post 1.6.1. Se emnet Personinntekt – 3.
«Skjema for beregning av personinntekt» (RF-1224) er pliktig vedlegg til selvangivelsen.
1.6.3 I post 1.6.3 føres sykepenger og foreldrepenger utbetalt til næringsdrivende innen
fiske, jord- og skogbruk mv. (primærnæringene) som erstatter beregnet personinntekt.
Beløpet skal også føres i post 2.7.13. Sykepenger til fisker og fangstmann som erstatter
næringsinntekt, fremgår av kode 448 i lønns- og trekkoppgaven. Sykepenger til jord- og
skogbrukere fremgår av kode 445.
1.6.4 I post 1.6.4 føres sykepenger og foreldrepenger utbetalt til næringsdrivende innen
annen næringsvirksomhet enn nevnt under post 1.6.3. Beløpet skal også føres i post
2.7.13. Sykepenger mv. utbetalt til næringsdrivende fremgår av kode 405 i lønns- og
trekkoppgaven.
21

POST 1.7 – 2.1
22
1.7 Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet
selskap
1.7.1/
-1.7.8
(sktl. § 12-2 f)
Arbeidsgodtgjørelse
Arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap er personinntekt.
Driver selskap virksomhet innen jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift eller pelsdyrnæring,
føres arbeidsgodtgjørelsen i post 1.7.1. Tilsvarende gjelder godtgjørelse fra selskap
som driver familiebarnehage hvor barnepasset skjer i deltakerens hjem (barna må
være under 12 år eller ha særlig behov for omsorg og pleie).
Arbeidsgodtgjørelse fra annet deltakerlignet selskap føres i post 1.7.4. Beløpet hentes
fra post 125 i skjema RF-1221 «Deltakerens oppgave over formue og inntekt i
ansvarlige selskaper mv.».
Andel av ektefellens arbeidsgodtgjørelse føres i post 1.7.7 (jordbruk mv.) eller post
1.7.8 (annen næring).
Krever du fradrag for negativ beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak, skal
beløpet føres i post 1.7.2 (jordbruk mv.) eller post 1.7.5 (annen næring). Beløpet i post
1.7.2 eller 1.7.5 hentes fra post 1.21 i skjema RF-1224 «Skjema for beregning av personinntekt
2009».
2.1 Lønn, naturalytelser mv.
(sktl. § 5-1(1), sktl. §§ 5-10 til 5-14)
Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven vil normalt bli lagt til grunn ved ligningen. Er
innberetningen feil, må du be arbeidsgiver utarbeide ny lønns- og trekkoppgave. Den skal
merkes øverst til høyre med et kryss i rubrikken «Endringsoppgave». I oppgaven skal bare
differansen mellom tidligere innberettet beløp og det riktige beløp oppgis. Er innberettet
beløp for høyt angitt, skal beløpet i endringsoppgaven merkes med et minustegn.
Eks.
Arbeidsgiver har feilaktig innberettet kr 280 000 i stedet for kr 180 000 under kode
111-A. Feilen retter arbeidsgiver ved at det i endringsoppgavens kode 111-A oppgis –
kr 100 000.
Hadde arbeidsgiver i et slikt tilfelle sendt en ny oppgave hvor det riktige beløpet,
kr 180 000, var oppgitt, ville summen av begge beløpene, dvs. kr 460 000, blitt oppført
som inntekt i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det er derfor svært viktig at skattyter
kontrollerer at innberetningen er korrekt gjennomført.
Har du mottatt endringsoppgave, må du kontrollere om endringen er tatt hensyn til i
den forhåndsutfylte selvangivelsen. Hvis ikke må du rette det forhåndsutfylte beløpet.
Endringsmeldinger som er sendt Skatteetaten senere enn februar, vil trolig ikke være
tatt hensyn til.

POST 2.1.1 – 2.1.1
2.1.1 Innledning
Selvangivelsen er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret hadde på det tidspunkt
selvangivelsen ble forhåndsutfylt.
Overskudd på utgiftsgodtgjørelse, for eksempel bilgodtgjørelse og diett, er beregnet
etter standard satser. Har arbeidsgiver ikke sendt lønns- og trekkoppgave, må du selv
føre opp skattepliktig lønnsinntekt. Inntekten oppgis i feltet for «Beløp som ikke er forhåndsutfylt,
føres her». Merk beløpet post 2.1.1.
Lønn, honorarer, naturalytelser mv.
(kodene 111-A til og med 149-A og kodene 222, 231, 961-A og 971-A.)
Lønn, honorarer mv. (kode 111-A)
Påse at all skattepliktig lønn er med i selvangivelsen. Feriepenger som du har fått utbetalt,
er også skattepliktig lønn. Skattepliktig inntekt skal oppgis selv om du ikke har
mottatt lønnsoppgave. Lønnsutbetaling på kr 1 000 (kr 4 000 for arbeid i oppdragsgivers
hjem/fritidsbolig) eller mindre fra en og samme arbeidsgiver i løpet av 2009 er
skattefri og skal derfor ikke oppgis. Er arbeidsgiver en skattefri institusjon, f.eks. et
idrettslag, er lønnsutbetaling som ikke overstiger kr 4 000 skattefri, se emnet Skattefrie
inntekter – lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt.
Er du usikker på om en inntekt er skattepliktig, må du gi alle opplysninger som er
nødvendig for at ligningsmyndighetene kan ta stilling til skatteplikten. Som lønn regnes
også:
– godtgjørelse til dekning av privatkostnader, f.eks. godtgjørelse eller refusjon av
reisekostnader mellom hjem og fast arbeidssted. Om unntak se emnet Skattefrie
inntekter side 308.
– godtgjørelse til forfatter av artikler, kronikker, inserater o.l. som er skrevet med
sikte på å bli tatt inn i publikasjoner
– forfatterhonorar som ikke er royalty (royalty til forfattere anses som virksomhetsinntekt).
– skattepliktig del av sluttvederlag, se emnet Skattefrie inntekter side 309.
– drikkepenger for prosentlønnet serveringspersonale
– godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. (godtgjørelsen
behandles som lønn selv om vervet er utført som ledd i næringsvirksomhet).
Inn under post 2.1.1 går også lønn ved arbeidsmarkedstiltak mv., sykepenger, foreldrepenger,
dagpenger under arbeidsledighet til lønnstakere, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset
uførestønad og attføringspenger. Vedrørende etterbetaling av rehabiliteringspenger
og attføringspenger, se emnet Tidfesting – 2.
Lønnsinntekt vedrørende barn som er født i 1997 eller senere, skal ikke tas med i post
2.1.1, men i post 2.4.1. Lønnsinntekt vedrørende eldre barn skal tas med i post 2.1.1 i
barnets egen selvangivelse.
Godtgjørelse for pass av barn føres i post 2.1.1 dersom godtgjørelsen er innberettet
med kode 111-A eller kode 134. Er godtgjørelsen innberettet med kode 404, skal beløpet
føres i post 2.1.3. Godtgjørelse innberettet med kode 401 føres i post 2.7.6. Se emnet
Barnepass.
Skattepliktig lønn og annen godtgjørelse opptjent i utlandet føres også i post 2.1.1.
23

POST 2.1.1 – 2.1.1
24
Har du skattepliktig lønn opptjent i et annet land, skal du levere skjema RF-1150 «Nedsettelse
av inntektsskatt på lønn», se emnet Utland.
Mener du at opptjent inntekt i utlandet bare skal skattlegges i utlandet, må du opplyse
om dette og redegjøre for ditt syn i post 5.0.
– Etterlønn ved dødsfall (kodene 214/916)
Lønn og feriepenger som utbetales etter dødsfall, er i mange tilfeller skattefrie, se
emnet Skattefrie inntekter.
Naturalytelser (arbeidsvederlag i annet enn penger)
– Aksjer/egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) til underkurs
(kode 132-A)
Fordel som du oppnår ved kjøp av aksjer og egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis)
i arbeidsgiverselskap til underkurs, oppgis i post 2.1.1. Hvordan fordelen beregnes, se
emnet Aksjer – ansattes kjøp til underkurs.
– Fordel ved ansattes erverv av og salg eller innløsning av rett til kjøp eller salg
av aksje eller egenkapitalbevis fra eller til arbeidsgiverselskapet (opsjon)
Verdien av fordelen er skattepliktig som lønn. Se emnet Opsjoner.
– Forsikringspremier betalt av arbeidsgiver til fordel for arbeidstaker (kode
116-A)
Arbeidsgivers dekning av premie til ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring utover
arbeidsgivers normale erstatningsansvar er skattepliktig. Krever du fradrag for virkelige
kostnader i stedet for minstefradraget, kan du føre inntil kr 700 av den skattlagte delen
av premien til fradrag, se post 3.2.2.
Premie for individuell- eller gruppelivsforsikring (kode 116-A) betalt av arbeidsgiver
er skattepliktig inntekt. Det er ikke fradragsrett for slik premie.
– Fri avis (kode 112-A)
Verdien av fordelen ved helt eller delvis fri avis/frie aviser er som hovedregel skattepliktig.
Unntak:
For ansatte som på grunn av spesielt informasjonsbehov får flere avisabonnementer
betalt av arbeidsgiver, regnes bare ett abonnement som skattepliktig fordel. Holder
arbeidstakeren selv et abonnement på en dagsavis, skal arbeidsgivers dekning av de
øvrige avisabonnementene ikke skattlegges.
– Fri bil (kode 118 A, 125 A og 135 A)
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig. Om verdsettelsen, se emnet
Bil – 2.
– Fri bolig (kode 112-A)
Verdien av helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold er skattepliktig. Verdien av vederlagsfri
benyttelse av andres bolig utenfor arbeidsforhold er også skattepliktig. Se post 3.1.12.

POST 2.1.2 – 2.1.2
– Fri kost og losji (kode 112-A)
Verdien av helt eller delvis fri kost og losji i arbeidsforhold er skattepliktig. Verdsettelsen
skjer etter satser fastsatt av Skattedirektoratet. Satsene er like for hele landet og
utgjør per person for 2009:
Fritt opphold (kost og losji)......................................................... kr 105 per dag
Fri kost (alle måltider) ................................................................ kr 76 per dag
Fri kost (to måltider) .................................................................. kr 60 per dag
Fri kost (ett måltid).................................................................... kr 39 per dag
Fritt losji (ett eller delt rom) ....................................................... kr 29 per dag
Satsene brukes for det antall døgn du eller din familie har fått slike ytelser, og uansett
hvilken stilling du har i bedriften. For barn som ikke har fylt 10 år innen utgangen av
2009, halveres satsene for fri kost. Hvis satsene for fri kost og losji i særlige tilfelle virker
klart urimelige, kan ytelsen settes til en lavere verdi ved ligningen, f.eks. dersom du
har en uvanlig stor familie og alle har hatt fri kost hos din arbeidsgiver.
– Fri telefon (kode 130-A)
Fordel ved fri telefon (herunder fri mobiltelefon) er skattefri dersom den ansatte har
behov for telefon av hensyn til sitt arbeid og verdien av fordelen ikke overstiger
kr 1 000. Er verdien høyere, se emnet Elektronisk kommunikasjon.
– Fritt arbeidstøy (kode 112-A)
Har du fritt arbeidstøy, skal din arbeidsgiver lønnsinnberette verdien av fordelen. Fordel
ved fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) er ikke skattepliktig.
– Gaver i arbeidsforhold (kode 112-A)
Arbeidsgiver skal innberette skattepliktig verdi av gaver gitt i arbeidsforhold. Enkelte
gaver er skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter side 302.
– Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold (kode 120-A)
Om den skattemessige virkningen av rentefordelen, se emnet Rentefordel ved rimelige
lån i arbeidsforhold.
– Andre naturalytelser
Andre skattepliktige naturalytelser enn de som er nevnt ovenfor, skal tas med selv om
de ikke er lønnsinnberettet. Om skattefrie naturalytelser, se emnet Skattefrie inntekter
side 307.
2.1.2 Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk
(sktl. § 6-61)
Sjøfolk har krav på et særskilt fradrag beregnet av skattepliktig inntekt om bord, se post
3.2.13. Det er derfor viktig at arbeidsgiver har satt kryss i rubrikken «Oppgaven gjelder
for sjøfolk med inntekt om bord som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk» i lønnsoppgaven
du har mottatt.
25

POST 2.1.2 – 2.1.2
26
Med sjøfolk i skattemessig forstand menes personer som har arbeid om bord på skip i
fart som hovedbeskjeftigelse. Arbeidet må til sammen vare i minst 130 dager i inntektsåret.
Inntekt som statslos gir ikke rett til særskilt fradrag for sjøfolk.
Det kan ikke kreves særskilt fradrag for sjøfolk for arbeid om bord på:
– ferjer eller passasjerfartøy i rutefart mellom norske havner når rutens distanse
mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil
– skip under 100 brutto registertonn
– skip uten eget fremdriftsmaskineri
– skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver
– skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset
fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil
– losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l.
i eller mellom norske havner
– skip som tilhører eller drives av Forsvaret, med mindre skipet er et marinefartøy
med kommando heist. Marinefartøy med kommando heist anses som skip i fart,
selv om vedkommende fartøy måler under 100 brutto registertonn
– lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l.
– fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst
– fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning,
utnyttelse og rørledningstransport. Denne begrensningen gjelder ikke fartøy
som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller
geologiske undersøkelser og annen sammenlignbar virksomhet, samt konstruksjons-,
rørleggings-, eller vedlikeholdsaktivitet.
Vilkåret om minst 130 dager arbeid om bord i inntektsåret anses oppfylt for arbeidstakere
som omfattes av tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om
bord per år. Det kreves i tillegg at arbeidet om bord er arbeidstakers hovedbeskjeftigelse.
Oppfyller du vilkåret, har du krav på særskilt fradrag for sjøfolk selv om arbeidsforholdet
avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret.
Eier du skipet eller er medeier, kan du kreve særskilt fradrag for sjøfolk av inntekt
som skriver seg fra ditt eget arbeid om bord, begrenset til vanlig tariffmessig hyre i den
stillingen du har om bord.
Som inntekt av arbeid om bord regnes for øvrig ikke inntekt oppebåret som ledd i
selvstendig næringsvirksomhet om bord.
Sjøfolk bosatt i Norge som arbeider om bord på utenlandske skip, må ved krav om
særskilt fradrag for sjøfolk fremlegge nærmere angitt dokumentasjon. For sjøfolk ansatt
om bord på skip i fart må dokumentasjonen være utstedt av rederiet. Dokumentasjonen
må inneholde opplysninger om:
– hvilke tidsrom vedkommende har arbeidet om bord
– hva slags type skip arbeidet er utført om bord på
– skipets navn og fartsområde
– størrelsen på den inntekten som er opptjent i det tidsrom hvor det kreves særskilt
fradrag for sjøfolk.

POST 2.1.3 – 2.1.4
For å få særskilt fradrag for sjøfolk, må inntekten om bord være ført i post 2.1.2. Som
inntekt om bord regnes enhver godtgjørelse som sjøfolk får utbetalt gjennom arbeidsgiveren
samt serveringspenger, drikkepenger mv. Som inntekt om bord regnes også fortjeneste
som sjøfolk har hatt ved salgsvirksomhet om bord. Det samme gjelder sykepenger,
hyre og likestilte ytelser ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord.
Har du minst 130 dagers arbeid om bord, dels som sjømann, dels som fisker, kan du
kreve særskilt fradrag for sjøfolk, selv om kravet om 130 dagers arbeid som sjømann
ikke er oppfylt.
Følgende inntekter om bord i skip er skattefrie:
– verdien av fritt opphold om bord
– tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil kr 1 375 per måned
– ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis
– krigsrisikotillegg som er opptjent under fart i erklærte krigssoner.
Også ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak
av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli
1940 til 30. juni 1945, er skattefrie.
2.1.3 Inntekt av barnepass i eget hjem (kode 404)
Godtgjørelse for pass av barn i barnepasserens eget hjem behandles som lønnsinntekt
når barnet/barna er 11 år eller yngre i 2009 (født i 1998 eller senere), eller har særlig
behov for omsorg og pleie.
Inntekt som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen, må du selv oppgi. Det er inntekten
etter standardfradraget for mat og slitasje i hjemmet (50 % av godtgjørelsen, maksimalt
kr 950 per måned per barn) som skal oppgis, se emnet Barnepass – 3.
Godtgjørelse for pass av andre barn enn de som er nevnt ovenfor, anses som næringsinntekt
og skal føres i post 2.7.
2.1.4 Overskudd på godtgjørelse til dekning av tjenestekostnader
(utgiftsgodtgjørelse)
Innledning
En utgiftsgodtgjørelse er en kontant ytelse fra arbeidsgiver som er ment å dekke utgifter
som arbeidstakeren har i forbindelse med utførelse av sitt arbeid.
Godtgjørelse til dekning av private kostnader er lønn, f.eks. kostnader til reise mellom
hjem og fast arbeidssted, og skal som hovedregel føres i post 2.1.1. Om unntak, se
emnet Skattefrie inntekter side 308.
Trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser (kodene 151-A til 199-A) er, med unntak av smusstillegg,
i sin helhet oppført som inntekt i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Har du
hatt fradragsberettigede kostnader som godtgjørelsen skal dekke, og du kan sannsynliggjøre/dokumentere
kostnadene, må det forhåndsutfylte beløp korrigeres. Smusstillegget
er ført opp med skattepliktig del (beregningen er foretatt maskinelt).
I den utstrekning det skal regnes overskudd av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser (kodene
600, 700 og 800), vil overskuddet ofte være beregnet maskinelt og forhåndsutfylt i
27

POST 2.1.4 – 2.1.4
28
selvangivelsen. Har flere arbeidsgivere utbetalt samme type godtgjørelse, er det summen
av disse som er lagt til grunn ved overskuddsberegningen.
Har du hatt fradragsberettigede kostnader som fører til at overskuddet skal settes
lavere enn det forhåndsutfylte beløp, eventuelt falle bort, må du korrigere beløpet. Ved
endring av forhåndsutfylt beløp må du dokumentere/sannsynliggjøre de faktiske kostnadene.
Har du mottatt godtgjørelse som har gitt skattepliktig overskudd, uten at overskuddet
er tatt med i selvangivelsen, må dette føres opp.
Underskudd på utgiftsgodtgjørelse føres i post 3.2.2, hvis du krever fradrag for faktiske
kostnader i stedet for minstefradrag.
Om underskudd på godtgjørelse vedrørende opphold utenfor hjemmet, se post 3.2.7
og emnet Kost og losji – 3.4.
Bilgodtgjørelse (kodene 153-A/700 serien)
Hvordan overskudd/underskudd beregnes, se emnet Bil – 1.
Besøksreiser til hjemmet – godtgjørelse
Den delen av godtgjørelsen som overstiger det beløpet du kunne krevd fradrag for i
selvangivelsen hvis du ikke hadde mottatt godtgjørelsen, se post 3.2.9, regnes som
lønnsinntekt (overskudd på utgiftsgodtgjørelse). Overskuddet føres i post 2.1.4, se
eksempel 1 a og 1 b.
Eks. 1 a
Du har mottatt kr 15 000 til dekning av kostnader til besøksreiser. Avstandsfradraget
for besøksreisene utgjør kr 1,50 x 10 000 (km) dvs. kr 15 000.
Besøksreisefradraget som du uten godtgjørelse kunne krevd fradrag for,
utgjør kr 15 000 – egenandel kr 13 700, dvs. kr 1 300.
Overskuddet beregnes slik:
Mottatt godtgjørelse til besøksreiser ................................................... kr 15 000
Besøksreisefradrag......................................................................... – kr 1 300
Overskudd post 2.1.4 ....................................................................... kr 13 700
Hvis du også har krav på fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser),
f.eks. kr 12 000, skal egenandelen (kr 13 700) først redusere fradraget for
arbeidsreiser. Bare en eventuell rest av egenandelen skal redusere besøksfradraget, se
eksempel 1 b.
Eks. 1 b
Mottatt godtgjørelse til besøksreiser .................................................. kr 15 000
Arbeidsreisefradraget utgjør (kr 12 000 – egenandel kr 12 000), dvs. kr 0
Besøksreisefradrag som du uten godtgjørelse kunne krevd
fradrag for, utgjør .................................................... kr 15 000
– rest egenandel (kr 13 700 – kr 12 000), dvs. ............. kr 1 700
kr 13 300 – kr 13 300
Overskudd (post 2.1.4) ..................................................................... kr 1 700
Er godtgjørelsen lavere enn det beløpet du ville hatt krav på fradrag for hvis du ikke
hadde mottatt godtgjørelse, skal differansen (underskuddet) føres til fradrag i post
3.2.9, se eks. 2 a og 2 b.

POST 2.1.4 – 2.1.4
Eks. 2 a
Du har mottatt kr 15 000 til dekning av besøksreisekostnader.
Underskuddet beregnes slik:
Mottatt godtgjørelse til besøksreiser ................................................... kr 15 000
Avstandsfradraget for besøksreisene
utgjør kr 1,50 x 25 000 (km) dvs. kr 37 500
Besøksreisefradraget som du uten godtgjørelse kunne krevd fradrag for,
utgjør kr 37 500 – egenandel kr 13 700, dvs. kr 23 800 ..................... – kr 23 800
Underskudd som skal føres i post 3.2.9 ............................................ – kr 8 800
Hvis du også har krav på fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser),
f.eks. kr 12 000, skal egenandelen først trekkes fra i arbeidsreiser. Bare en
eventuell rest skal redusere besøksfradraget, se eksempel 2 b.
Eks. 2 b
Mottatt godtgjørelse til besøksreiser ................................................... kr 15 000
Arbeidsreisefradraget utgjør kr 12 000 – egenandel kr 12 000, dvs. kr 0
Besøksreisefradrag som du uten godtgjørelse kunne
krevd fradrag for, utgjør .............................................. kr 37 500
Rest egenandel (kr 13 700 – kr 12 000), dvs. ................. kr 1 700
kr 35 800 – kr 35 800
Underskudd som skal føres i post 3.2.9 ........................................... – kr 20 800
Får du i stedet for godtgjørelse refundert billettkostnader mot originalbilag, behandles
dekningen på samme måte som skissert ovenfor.
(Benytter du vederlagsfri plass på et kommunikasjonsmiddel som din arbeidsgiver
eier eller disponerer, beskattes du ikke for dette.)
Bruker du arbeidsgivers bil (firmabil) til besøksreiser, se emnet Bil – 2.2.4.
Briller – godtgjørelse
Har du fått dekket kostnader til spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til
bruk ved datamaskin, og behovet for slike briller er godtgjort av lege/optiker, oppstår
ingen skattepliktig fordel.
Kost og losjigodtgjørelse
Se emnet Kost og losji – 3 og 4 angående den skattemessige behandlingen av kost- og
losjigodtgjørelse.
Motorbåt – godtgjørelse (kodene 153-A og 714)
Har du mottatt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt under 50 HK, kan du ved
overskuddsberegningen normalt bruke en fradragssats på kr 3,10 per km. Er båtens
motor 50 HK eller større, er satsen kr 6,00 per km.
Det regnes ikke overskudd av beløp som arbeidsgiver har innberettet med kode 714.
Motorsykkel – godtgjørelse (kodene 153-A og 714)
Har du mottatt godtgjørelse for yrkeskjøring med tung motorsykkel, kan du ved overskuddsberegningen
bruke en fradragssats på kr 2,45 per km. For lett motorsykkel,
kr 1,35 per km.
29

POST 2.1.5 – 2.1.7
30
Det regnes ikke overskudd av beløp som arbeidsgiver har innberettet med kode 714.
Smusstillegg (kode 151-A)
Hele smusstillegget lønnsinnberettes. Ved overskuddsberegningen settes kostnadene til
1/3 av smusstillegget, maksimalt kr 1 850, dersom du ikke kan godtgjøre høyere kostnader.
Snøscooter – godtgjørelse (kode 153-A)
Har du mottatt godtgjørelse for yrkeskjøring med snøscooter, kan du ved overskuddsberegningen
bruke en fradragssats på kr 6,10 per km.
Telefongodtgjørelse (kode 149-A)
Arbeidsgiver skal lønnsinnberette hele godtgjørelsen i kode 149-A. Den skattepliktige
fordelen skal oppgis i beløpskolonnen i nevnte kode. Om elektroniske tjenester generelt,
herunder hvordan den skattepliktige fordelen beregnes, se emnene Elektronisk
kommunikasjon og Lønns- og trekkoppgaven – 3 - kode 130 A.
Dokumentasjon
Vær oppmerksom på at ligningsmyndighetene på forespørsel kan kreve at du sannsynliggjør/dokumenterer
de faktiske kostnader som er påløpt i tjenesten. Krever du fradrag
for faktiske merkostnader til kost og losji ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor
hjemmet, må du dokumentere kostnadene ved å fremlegge kvitteringer/bilag.
Næringsdrivende
Godtgjørelse som næringsdrivende beregner seg innenfor næringen, inngår ikke i begrepet
utgiftsgodtgjørelse. Slik godtgjørelse skal i sin helhet føres i regnskapet og ikke i
post 2.1.4. Dette kan for eksempel gjelde bilgodtgjørelse som den næringsdrivende
beregner seg ved utførelsen av oppdrag.
2.1.5 Annen arbeidsinntekt
Her føres annen arbeidsinntekt som er opptjent utenfor selvstendig næringsvirksomhet,
f.eks. salgsinntekt og arbeidsvederlag fra håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet. Inntektene
skal føres opp etter at kostnader til materialer er trukket fra. Om salg av hageog
naturprodukter, se emnet Skattefrie inntekter – naturprodukter.
Skattepliktig arbeid på eget bygg skal ikke føres her, men i post 3.1.12. Om fritidsarbeid
på bl.a. egen bolig, se emnet Skattefrie inntekter.
2.1.7 Dagpenger under arbeidsledighet utbetalt til næringsdrivende
(kode 403/447)
Dagpenger under arbeidsledighet utbetalt til næringsdrivende skal fremgå av post
2.1.7. (Dagpenger til lønnstakere føres i post 2.1.1.)

POST 2.2 – 2.2.2
2.2 Egne pensjoner, livrenter i arbeidsforhold mv.
(sktl. § 5-1(1), sktl. §§ 5-40 til 5-43)
Har du fått etterbetalt offentlig eller privat pensjon eller trygdeytelser (kode 225), skal
du gi opplysning om dette i post 5.0. Pensjonen skattlegges i utbetalingsåret, men
skattekontoret skal sørge for at skatten ikke blir høyere enn om pensjonen var blitt
skattlagt i det – eller de årene – etterbetalingen gjelder for. Se emnet Tidfesting – 2.
2.2.1 Ytelser fra folketrygden
(Kodene 217, 218, 220, 221, 224 og 226)
En del ytelser fra folketrygden er skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter side 301.
Følgende ytelser er skattepliktige og føres i post 2.2.1: Alderspensjon, uførepensjon,
foreløpig uførepensjon, etterlattepensjon, overgangsstønad og barnepensjon til barn
som er 17 år eller eldre (født i 1992 eller tidligere).
Barnepensjon til barn som er 16 år eller yngre (født i 1993 eller senere), føres i post
2.6.3.
Har du mottatt ektefelletillegg (kode 219, eventuell del av kode 227), skal beløpet
føres i din selvangivelse, post 2.2.4.
Personer som har alders- eller uførepensjon, eller som er berettiget til foreløpig uførepensjon,
har krav på særfradrag, se post 3.5.
2.2.2 Pensjon mv. fra andre enn folketrygden
(Kodene 211, 212-A, 214, 216, 227, 228, 230, 232, 246 og 247)
Post 2.2.2 er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret allerede har. Beløp
som ikke er tatt med, for eksempel utenlandske pensjoner, må du selv føre opp.
I post 2.2.2 føres bl.a. arbeidsgiverfinansiert pensjon (tjenestepensjon), avtalefestet
pensjon (AFP), utbetaling fra individuell pensjonsavtale, introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad
etter sosialtjenesteloven, støtte etter lov om supplerende stønad til personer
med kort botid i Norge, føderådsytelse i jord- og skogbruk mv. og avløsning av
rett til slike ytelser med engangsbeløp.
Her føres også skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter)
opprettet før 1. januar 2007 Skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold
(kollektive livrenter) opprettet fra og med 1. januar 2007 skal føres i post 2.6.2.
Føderåd i jord- og skogbruk (kode 216)
Føderåd (kår) oppstår i alminnelighet i forbindelse med overdragelse av jord- og skogbrukseiendommer,
og går ut på at selgeren sikrer seg visse regelmessige ytelser (ofte
som naturalytelser) fra kjøperen til underhold for seg selv og eventuell ektefelle så
lenge de lever.
Føderådsytelser er skattepliktig inntekt for mottakeren. Dette gjelder både føderåd
som ytes i kontanter og føderåd som ytes i naturalia, f.eks. fri bolig, fri kost mv.
31

POST 2.2.4 – 2.2.4
32
Har begge ektefeller i føderådskontrakten fått en direkte rett til ytelsen, kan føderådet
deles mellom ektefellene. Begge ektefeller har da krav på minstefradrag i sin del av
føderådet.
Introduksjonsstønad (kode 232)
Introduksjonsstønaden er en offentlig stønad (normalt 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden
på årsbasis) som utbetales til nyankomne innvandrere som deltar i en introduksjonsordning
hvor hensikten er å gi en starthjelp for videre yrkes- og samfunnsdeltakelse.
Stønaden er skattepliktig.
Pensjon (kodene 211/212-A/228 og 247)
Pensjon er skattepliktig inntekt, uansett om den er utbetalt fra forsikringsselskap, pensjonskasse
eller direkte fra arbeidsgiver. Det er uten betydning for skatteplikten om
arbeidsgiveren var forpliktet eller ikke til å yte pensjonen. Pensjonsutbetaling etter
pensjonistens død er i mange tilfelle skattefri, se emnet Skattefrie inntekter.
Rentefordel ved rimelig lån som skyldes et tidligere arbeidsforhold, likestilles med
pensjon, se emnet Rentefordel ved rimelig lån. Arbeidsgiver innberetter fordelen under
kode 246.
Engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser som utbetales i henhold til en
pensjonsforsikring, regnes som inntekt for mottakeren når det tidligere er gitt fradrag
for premier og tilskudd til slik forsikring. Dette gjelder også om fradraget er gitt på
arbeidsgivers hånd.
Utbetaling av forsikringens gjenkjøpsverdi regnes også som inntekt.
Er det ikke gitt fullt fradrag for premie eller premiefondstilskudd til pensjonsforsikringen,
er den delen av ytelsen som faller på ikke fradratt premie/tilskudd, skattefri. Du
må selv godtgjøre at det tidligere ikke er gitt fradrag.
– Pensjon fra utlandet (om pensjon fra et nordisk land, se nedenfor)
Pensjon fra utlandet som er skattepliktig i Norge, føres i denne post.
– Pensjon fra et annet nordisk land
Her føres også pensjon fra et annet nordisk land. Har du pensjon som er beskattet i et
annet nordisk land, kan du kreve fradrag i utliknet skatt for skatt du har betalt i utlandet
(kreditfradrag). Du må dokumentere betalingen og fylle ut skjema RF-1147 «Fradrag
i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for lønnsmottakere, pensjonister
og personlig næringsdrivende», se emnet Utland.
Kollektiv livrente (kodene 211/212-A)
Kollektiv livrente i arbeidsforhold er skattepliktig. Livrenter utenfor arbeidsforhold er
også skattepliktig, men skal føres i post 2.6.2.
2.2.4 Ektefelletillegg
(kodene 219/227)
Har du mottatt ektefelletillegg fra folketrygden eller annen trygdeordning, skal ektefelletillegget
føres i din selvangivelse.
Om minstefradrag i ektefelletillegg, se post 3.2.4.

2.4 Barns lønnsinntekt
(sktl. § 2-14 og sktl. § 5-1(1))
POST 2.4 – 2.6.2
2.4.1 Lønn til barn som er 12 år eller yngre
Lønnsinntekt vedrørende barn født i 1997 eller senere skal lignes med en halvpart på
hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan
kreve en annen fordeling. Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, lignes
barnet sammen med den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på
dette tidspunkt. Hvis denne forelder ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av
året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes hos den annen hvis
denne har hatt omsorgen for barnet det meste av året.
Særkullsbarns formue og inntekt lignes med en halvpart hos hver av ektefellene. Den
av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert
barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen.
Lønnsinntekt inntil kr 10 000 er skattefri, se emnet Skattefrie inntekter. Eventuelt
overskytende beløp skal fremgå av denne post.
Lønnsinntekt vedrørende eldre barn (født i 1996 eller tidligere) skal føres i barnets
egen selvangivelse. Se også emnet Forsørgede personer.
2.6 Mottatt bidrag, supplerende stønad, livrenter
utenfor arbeidsforhold, barnepensjon mv.
(sktl. § 5-1(1), § 6-41, § 5-42, § 5-43 (1) og FSFIN § 5-41)
2.6.1 Egne mottatte skattepliktige bidrag
Underholdsbidrag
Barnebidrag eller særtilskudd etter «Barneloven» kapittel 8 er ikke skattepliktig inntekt.
Det er heller ikke skatteplikt for bidragsforskudd etter «Forskotteringsloven» samt oppfostringsbidrag
etter barneloven.
Underholdsbidrag til separert eller tidligere ektefelle, er skattepliktig inntekt.
Dersom det i stedet for årlige bidrag, utbetales et engangsbeløp, skal mottakeren
ikke skattlegges for engangsbeløpet og betaleren ikke ha inntektsfradrag.
Skattepliktig underholdsbidrag utbetalt gjennom NAV, er forhåndsutfylt. Skattepliktig
underholdsbidrag som er utbetalt direkte fra bidragsyter, må du selv føre opp.
2.6.2 Annet
Har du mottatt utbetalinger fra livrenter utenfor arbeidsforhold (individuelle livrenter),
skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet
fra og med 1. januar 2007, inntekt av føderåd utenfor jord- og skogbruk, utbetaling fra
legat og andre regelmessige stønader o.l., skal slike inntekter føres i post 2.6.2. Skat-
33

POST 2.6.2 – 2.6.2
34
tepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet før
1. januar 2007 og føderåd i jord og skogbruk føres i post 2.2.2.
Personer med kort botid i Norge og som av den grunn har tilsvarende redusert rett til
ytelser fra folketrygden, kan motta supplerende stønad. Mottakere av slik stønad har
også krav på særfradrag for alder, se post 3.5.1.
Livrenter
Er livrenten tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet
her i landet og lovens vilkår vedrørende produkt og forsikringstid er oppfylt, skal bare
en del av terminutbetalingene beskattes dersom det ikke tidligere er gitt fradrag for premien.
Er avtalen inngått med selskap i annet EØS-land, må det foretas en konkret vurdering
av om disse vilkårene er oppfylt. Utbetaling fra livrente tegnet i selskap hjemmehørende
i land utenfor EØS-området, vil være skattepliktig i sin helhet. Den delen av
livrenten som etter FSFIN § 5-41 anses å gå utover tilbakebetaling av premie for forsikringen
(avkastning), skattlegges og føres i post 2.6.2. Negativ avkastning gir rett til fradrag,
se post 3.3.7. Skattepliktig eller fradragsberettiget beløp fremgår av oppgave fra forsikringsselskapet.
For livrente i selskap i annen EØS-stat enn Norge, må du selv beregne
positiv eller negativ avkastning.
Skattekontoret kan be om utfyllende dokumentasjon.
Det er ikke tatt hensyn til skattepliktig inntekt fra livrente tegnet i selskap utenfor
Norge på skattekortet. Du bør derfor ta kontakt med skattekontoret slik at du unngår
eventuell restskatt.
Livrenter i arbeidsforhold føres i post 2.2.2.
Etterlønn/Etterpensjon (kode 214)
Etterlønn og etterpensjon etter dødsfall inntil 1,5 ganger grunnbeløpet er skattefri (det
vil si frem til 1. mai 2009 kr 105 384, fra 1. mai 2009 kr 109 322), se emnet Skattefrie
inntekter side 300. Overskytende beløp føres i post 2.6.2.
Etterpensjon må ikke forveksles med etterbetalt pensjon som er omtalt under post 2.2.
Fri bolig
Fri bolig som føderådsytelse skal føres i post 2.6.2, med unntak for fri bolig som føderåd
i jordbruk/skogbruk. Slikt føderåd skal føres i post 2.2.2. Er ytelsen fri bolig mottatt
som ledd i arbeidsforhold, skal inntekten føres i post 2.1.1. I andre tilfeller skal inntekt
ved fri bolig føres i post 3.1.12.
Legater
Utdelinger fra legater og understøttelsesforeninger er skattepliktig inntekt.
Stipend
Om skattlegging av stipend, se «Stipend» under emnet Skattefrie inntekter.
Stønader
Om hvilke stønader som er skattefrie, se «Sosiale ytelser» under emnet Skattefrie inntekter.

POST 2.6.3 – 2.7
2.6.3 Pensjon til barn som er 16 år eller yngre
(kode 220/228)
Barnepensjon til barn født i 1993 eller senere skal føres i post 2.6.3. Mottar du pensjon
for flere barn, kan det kreves minstefradrag i hvert barns pensjon, se post 3.2.6. Barnepensjon
til eldre barn føres i barnets egen selvangivelse i post 2.2.1 eller post 2.2.2.
Barnetrygd og kontantstøtte er skattefri, og skal ikke føres i selvangivelsen.
2.7 Næringsinntekter
Fra og med inntektsåret 2009 er en del personlig næringsdrivende med enkeltpersonforetak
fritatt fra å levere næringsoppgave. De som omfattes av ordningen kan likevel
velge å levere næringsoppgave. For å bli fritatt må årets brutto driftsinntekt ikke overstige
kr 50 000. Videre må foretaket ikke ha regnskapsplikt eller være registreringspliktig
etter merverdiavgiftsloven, og eieren må være skattemessig bosatt i Norge. Selv om disse
vilkår er oppfylt, kan man likevel falle utenfor ordningen. Virksomheten må bl.a. ikke drives
innen jordbruk, gartneri, skogbruk, skiferproduksjon eller reindrift. Må skattyter
levere visse tilleggsskjemaer, f.eks. RF-1160 «Særskilt oppgaveplikt for lønn til barn fra
foreldres bedrift mv.» eller RF-1122 «Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder
som serverer øl, vin og brennevin», kan skattyter heller ikke bruke ordningen.
Er du fritatt for å levere næringsoppgave, kan du føre inntekter og fradrag på et eget
ark som følger den forhåndsutfylte selvangivelsen for næringsdrivende.
Alle som driver næringsvirksomhet (med de unntak som er nevnt ovenfor) plikter å
sende inn næringsoppgave sammen med selvangivelsen.
Driver du flere næringsvirksomheter, skal det bare leveres en næringsoppgave som
skal omfatte samtlige virksomheter. Næringsdrivende innen jordbruk, skogbruk, oppdrett
av pelsdyr og reindrift skal i tillegg til næringsoppgave levere «Tilleggsskjema for
næringsdrivende innen jordbruk/gartneri, skogbruk, reindrift, pelsdyrnæring og for skiferproduksjon
i Nord-Troms og Finnmark – år 2009» (RF-1177). Det samme skal
næringsdrivende innenfor skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms. Det finnes en
egen rettledning (RF-1178) til nevnte skjema.
Din samlede næringsinntekt skal enten fremgå av næringsoppgave 1 eller 2.
Næringsoppgave 1 (RF-1175) benyttes hvis du har bokføringsplikt uten å ha årsregnskapsplikt.
Du kan imidlertid velge å benytte Næringsoppgave 2 (RF-1167) dersom du
frivillig utarbeider årsregnskap etter regnskapslovens bestemmelser. Har du årsregnskapsplikt
etter regnskapsloven § 1-2 (1) plikter du å benytte Næringsoppgave 2.
Driver du overnattings- og serveringssteder med skjenkerett for øl, vin eller brennevin,
plikter du også å levere «Skjema for spesifikasjon av varebeholdninger o.l.»
(RF-1122). Driver du drosje- eller lastebilvirksomhet, plikter du å levere «Tilleggsskjema
for drosje- og lastebilnæring mv.» (RF-1223). For spesielle forhold (f.eks. bruk av yrkesbil)
er det fastsatt egne tilleggsskjema. Det er også et eget skjema for beregning av personinntekt,
(RF-1224), se emnet Personinntekt – 3.
Gjeldsrenter og tidligere års underskudd, skal ikke føres til fradrag i næringsoppgaven,
men føres direkte til fradrag i selvangivelsen (gjelder ikke renter som inngår i
resultatet fra andel i deltakerlignet selskap).
35

POST 2.7.1 – 2.7.10
36
Gjeldsrentene føres i selvangivelsen post 3.3.1, eventuelt post 3.3.2. Tidligere års
underskudd føres i post 3.3.11. Det ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde å
gi rettledning i utfylling av næringsoppgaven. Slik rettledning gis i boken «NÆRINGS-
NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen.
2.7.1 Jordbruk, gartneri, pelsdyrnæring og bihold
2.7.2 Skogbruk
2.7.3 Fiske og fangst
2.7.4 Reindrift
2.7.5 Skiferbrudd
Næringsinntekt fra ovennevnte primærnæringer føres i postene 2.7.1–2.7.5.
Beløpene hentes fra Næringsoppgave 1, post 0402E eller Næringsoppgave 2, post
0402E. Er inntekten fordelt mellom ektefeller eller registrerte partnere, hentes beløpene
fra postene 0402F og 0402G.
Fisker som ikke har regnskapsplikt, henter beløpet fra post 120 i «Oppgave for beregning
av næringsinntekt for lottfiskere og særskilt fradrag innen fiske og fangst» (RF-1213).
Næringsinntekt fra deltakerlignet selskap som driver primærnæring, skal føres i post
2.7.7.
2.7.6 Annen næring
Inntekt fra annen næringsvirksomhet enn primærnæringene (postene 2.7.1–2.7.5)
føres i post 2.7.6 hvis inntekten skiver seg fra enkeltpersonforetak. Netto næringsinntekt
hentes fra post 0403 E i næringsoppgaven.
Er inntekten fordelt mellom ektefeller, hentes beløpene fra postene 0403 F og 0403 G.
2.7.7 Primærnæring (dvs. de næringer som er nevnt i postene 2.7.1. –
2.7.5)
Summen av positiv næringsinntekt fra deltakerlignede selskap (ANS, DA og KS) som driver
primærnæring føres i post 2.7.7. Inntekten fra det enkelte selskap står i post 140 i
«Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i ansvarlige selskaper mv.» (RF-
1221).
2.7.8 Annen næringsvirksomhet
Summen av positiv næringsinntekt fra deltakerlignede selskap (ANS, DA og KS) som ikke
driver primærnæring føres i post 2.7.8. Inntekten fra det enkelte selskap står i post 140
i «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i ansvarlige selskaper mv.»
(RF-1221).
2.7.10 Beregnet tillegg i alminnelig inntekt i samsvar med deltakeroppgaven
fra primærnæring
Se emnet Deltakermodellen.

POST 2.7.11 – 2.8.1
2.7.11 Beregnet tillegg i alminnelig inntekt i samsvar med deltakeroppgaven
fra annen næring enn primærnæring
Se emnet Deltakermodellen.
2.7.13 Sykepenger mv. til selvstendig næringsdrivende
(Kodene 405, 444, 445 og 448)
Summen av skattepliktige sykepenger og foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende
føres i post 2.7.13. Hvis sykepenger merket kode 444 gjelder pass av barn i eget hjem,
skal de føres i post 2.1.3.
2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom
(sktl. § 5-1(1), sktl. § 5-20(1) a, sktl. § 6-11 og sktl. kapittel 7)
I post 2.8 skal du føre skattepliktige netto leieinntekter av bolig og annen fast eiendom
i Norge og utlandet.
Hvis du ikke leier ut boligen, men bruker den selv, skal du ikke beskattes for slik bruk.
Også delvis utleie av egen bolig kan være skattefri, se emnet Bolig og fritidseiendom.
Er leieinntekten skattepliktig, skal du levere skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie
mv. av fast eiendom», se post 2.8.2.
Også bruk av egen fritidsbolig er skattefri, men utleieinntekt fra fritidsbolig kan være
skattepliktig, se post 2.8.3.
2.8.1 Andelseiers andel av inntekter i boligselskap. Boligsameiers andel
av inntekter i boligsameiet.
Andelseier i boligselskap
Din andel av boligselskapets inntekter (renteinntekter mv.) skal føres i post 2.8.1 hvis
du ikke har leid ut boligen i et slikt omfang at den skal regnskapslignes. Forhåndsutfylt
beløp i selvangivelsen er hentet fra oppgaven fra selskapet.
Har du leid ut leiligheten, og leieinntektene er skattepliktige, skal leiligheten regnskapslignes.
Reglene om når leieinntektene er skattepliktige, se emnet Bolig og fritidseiendom.
Ved regnskapsligning skal skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast
eiendom» fylles ut. I skjemaet føres leieinntekter og kostnader som knytter seg til
utleid del. Også din andel av selskapets inntekter og kostnader skal da føres der og ikke
i post 2.8.1. Samtidig må du stryke beløp som er forhåndsutfylt i post 2.8.1 og 3.3.4.
Overskudd fra RF-1189 føres i post 2.8.2 og underskudd i post 3.3.12.
Sameiere i boligsameie
Din andel av inntektene (renteinntekter mv.) i boligsameiet skal føres i post 2.8.1.
Har du leid ut boligen/leiligheten og leieinntektene er skattepliktige, skal boligen regnskapslignes.
Du skal da levere skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eien-
37

POST 2.8.2 – 2.8.3
38
dom». I skjemaet fører du leieinntekter og kostnadene du har krav på fradrag for, se
emnet Bolig og fritidseiendom. Samtidig må du stryke forhåndsutfylte beløp i post 2.8.1
og post 3.3.4.
Overskudd fra skjema RF-1189 fører du i post 2.8.2 og underskudd i post 3.3.12.
2.8.2 Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom utenom næring
Her føres bl.a.
– nettoinntekt ved utleie av bolig hvor leieinntektene er skattepliktige
– nettoinntekt ved utleie av tomt
– nettoinntekt av utleiehytter og lignende, men ikke inntekt av fritidseiendom som du
selv bruker, se post 2.8.3.
Bolig/andelsleilighet
Er leieinntektene skattepliktige, se emnet Bolig og fritidseiendom, skal leieinntekter og
kostnader oppgis i skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom». Hvilke
kostnader det kan gis fradrag for, fremgår av emnet Bolig og fritidseiendom – 3.
Er leieinntektene høyere enn kostnadene, føres overskuddet i post 2.8.2. Underskudd
føres i post 3.3.12.
Tomt
Nettoinntekt ved utleie av tomt (herunder dyrket mark) utenfor næringsvirksomhet,
føres i post 2.8.2. Skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» skal fylles
ut og legges ved selvangivelsen.
Utleiehytter o.l.
Leieinntekter ved utleie av fritidseiendom som du ikke bruker selv, typisk utleiehytte, er
skattepliktig. Du har da krav på fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring og lignende,
se emnet Bolig og fritidseiendom – 2.2.3. Skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie
mv. av fast eiendom» skal fylles ut og legges ved selvangivelsen. Nettoinntekten føres i
post 2.8.2.
2.8.3 Skattepliktig inntekt ved utleie av fritidseiendom som du selv
har brukt
Fritidseiendom som eieren bruker
Eier du en fritidseiendom som du selv benytter, herunder boenhet i fritidseiendom i
boligsselskap, skattlegges du ikke for bruken av denne. Leier du ut fritidsboligen som
du selv bruker, er leieinntektene skattefrie inntil kr 10 000. Av overskytende beløp regnes
85 % som skattepliktig inntekt. Det gis ikke særskilt fradrag for kostnader til vedlikehold,
forsikring mv. vedrørende fritidseiendom som du selv bruker.

POST 2.8.4 – 3.1
Eks.
Fritidseiendom brukt av eier, samt utleid.
Leieinntekter: kr 25 000
Skattepliktig inntekt ved utleien:
Brutto leieinntekter.......................................................................... kr 25 000
– fribeløp .................................................................................... – kr 10 000
Restbeløp ....................................................................................... kr 15 000
Nettoinntekt ved utleie: kr 15 000 x 85 % = kr 12 750, som skal føres i post 2.8.3.
2.8.4 Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt
og annen fast eiendom mv.
Eiendommen regnes som realisert når eiendomsretten opphører eller overføres til andre
ved for eksempel salg, bytte, makeskifte eller fullstendig ødeleggelse, f.eks. ved brann.
Er gevinsten skattefri, slik den ofte er ved salg av enebolig, tomannsbolig, selveier-,
aksje-, obligasjons- og andelsleilighet som eieren har brukt som egen bolig, skal det
likevel gis opplysninger om salget i post 5.0. Skattereglene vedrørende salg o.l. av
ovennevnte eiendommer er behandlet under emnet Gevinst og tap ved realisasjon.
Gevinst ved salg mv. av eiendom i utlandet føres ikke i post 2.8.4, men i post 3.1.11.
Tap føres i post 3.3.6.
2.8.5 Inntekt av fast eiendom i utlandet
Skattepliktig inntekt av fast eiendom i utlandet, for eksempel skattepliktig utleieinntekt
fra fritidseiendom, føres i post 2.8.5. Fremgår det av skatteavtale mellom Norge og
det land der eiendommen ligger, at eiendommen skal unntas fra beskatning i Norge,
skal inntekten ikke inntektsføres i selvangivelsen. Selv om inntekt ikke er skattpliktig
må du likevel gi opplysninger om eiendommen i post 5.0. I slike tilfeller har du ikke
krav på fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Se nærmere om dette under emnet Utland.
Blir eiendommen beskattet både i Norge og i det landet hvor eiendommen ligger, har
du under visse vilkår rett til å få redusert den norske inntektsskatten som skyldes eiendommen,
med den inntektsskatten som er betalt i utlandet. Krav om slikt kreditfradrag
fremsettes under post 1.5.6, se også emnet Utland. Du må også levere RF-1147 «Fradrag
i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for lønnsmottakere, pensjonister
og personlig næringsdrivende».
3.1 Renter og andre kapitalinntekter
Innledning
I selvangivelsen er underpostene til post 3.1 knyttet sammen med tilhørende formuesposter.
Som eksempel kan nevnes at renter av bankinnskudd og bankinnskudd er merket
3.1.1/4.1.1. Renteinntektene (post 3.1.1) er ført i inntektskolonnen og bankinnskuddet
(post 4.1.1) i formueskolonnen.
39

POST 3.1.1 – 3.1.3
40
De fleste underpostene til postene 3.1 og 4.1 er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Er et
forhåndsutfylt beløp feil, skal det settes strek over beløpet og riktig beløp oppgis til
høyre for det beløp som er strøket.
Renteinntekter skal tas med i selvangivelsen det inntektsår skattyter erverver en ubetinget
rett til ytelsen, selv om skattyter ikke har mottatt rentene innen årets utgang.
Fra denne regel er det et viktig unntak for lønnstakere og pensjonisters renteinntekter,
det vil si for renteinntekter som ikke inngår i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt
for i lov eller med hjemmel i lov. Er slike renter påløpt og forfalt, men ikke
betalt i 2009 (misligholdte renter) skal rentene ikke inntektsføres i 2009. Blir rentene
betalt senere, skal de inntektsføres i betalingsåret.
Lån til privatpersoner er ikke forhåndsutfylt. Har du for eksempel ytt et rentefritt lån
skal den utestående fordringen (lånet) oppgis som formue. Formuen føres i post 4.1.6.
Er lånet ytt til utenlandsk låntager, føres formuen i post 4.6.2.
3.1.1 Renteinntekter av innenlandske bankinnskudd mv.
(sktl. § 5-1 (1))
I post 3.1.1 føres renter av innskudd i innenlandske banker og fast organiserte spareforeninger,
låne- og spareinnskudd i samvirkelag og boligbyggelag samt innskudd i overformynderiets
fellesmasse. Renter fra forskjellige konti i samme bank slås sammen til én
sum i selvangivelsen.
Også renter av innenlandske obligasjoner (stats-, spare-, kommune- og ihendehaverobligasjoner,
f.eks. banksertifikater og andeler i obligasjonsfond), føres i post 3.1.1.
Om uttaksprovisjon, se post 3.3.7.
3.1.2 Andre renteinntekter
(sktl. § 5-1 (1), sktl. § 14-2, sktl. § 14-3 og sktl. § 14-20 (1) a)
Opptjente renteinntekter av innenlandske fordringer, leieboerinnskudd, pantobligasjoner,
andre gjeldsbrev, grunnkjøpsobligasjoner og tvungne låneinnskudd i samvirkelag
mv. føres i post 3.1.2. Renteelementet (gevinsten) som ligger i at mengdegjeldsbrev
blir innfridd til høyere kurs enn utstedelseskurs, føres også i post 3.1.2 i samsvar med
oppgave fra obligasjonsutstederen. Renteinntekter mv. fra utlandet føres i post 3.1.11.
Renter på tilbakebetalt skatt er skattefri og skal følgelig ikke føres i selvangivelsen.
Renter av utestående fordringer mv. spesifiseres i post 5.0.
3.1.3 Renteinntekter som skal ekstrabeskattes
(gjelder lån til selskap (AS, ANS, KS mv.))
Renter av lån du har gitt til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, skal ekstrabeskattes.
Se emnet Renteinntekter på lån til aksjeselskap/deltakerlignet selskap.
Faktiske påløpte renter på lån til selskapet skal føres i post 3.1.2. Den delen av renteinntektene
fra selskapet som skal ekstrabeskattes, skal føres i post 3.1.3. Ved å føre
samme inntekt i to inntektsposter (postene 3.1.2 og 3.1.3) vil du bli beskattet for en
høyere inntekt enn den faktiske. Slik skjer det en ekstrabeskatning (dobbeltbeskatning)
av den delen av renteinntektene som er ført i post 3.1.3.

3.1.4 Avkastning fra kapitalforsikring
(sktl. § 5-1(1), sktl. § 5-20, sktl. § 14-21 og FSFIN § 5-20)
POST 3.1.4 – 3.1.6
– med garantert avkastning
Årlig avkastning av sparedelen av norsk livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert
avkastning er skattepliktig inntekt, og skal føres i post 3.1.4.
Det samme gjelder forsikring tegnet i annen EØS-stat. Den årlige avkastningen
beskattes året etter opptjeningsåret. Om forsikring tegnet i selskap utenfor EØS-området,
se post 3.1.11. Norske livsforsikringsselskap og norsk filial av utenlandsk selskap
skal sende forsikringstakerne en oversikt over avkastningen i 2008 innen 1. mai 2009.
– uten garantert avkastning, kalt Unit Link-forsikring
For kapitalforsikringer med investeringsvalg og uten avkastningsgaranti, kalt Unit
Link-forsikring, skal en eventuell avkastning først skattlegges ved utbetalingen. Utbetalingen
fra en Unit Link-forsikring skjer normalt med et engangsbeløp, men kan også
skje ved flere utbetalinger. Skattepliktig avkastning settes til brutto markedsverdi på
dine premiemidler med fradrag for dine kostnader til forsikringsselskapet og summen av
dine innbetalte premier. Er denne differansen negativ, vil det foreligge et tap som er
fradragsberettiget.
Tapet føres i post 3.3.7.
Skattepliktig avkastning fra livsforsikring (kapitalforsikring) med eller uten garantert
avkastning tegnet i selskap utenfor Norge, skal føres i post 3.1.11.
3.1.5 Skattepliktig aksjeutbytte mv. fra «Oppgave over aksjer og
egenkapitalbevis 2009» (RF-1088)
Denne posten skal være forhåndsutfylt med aksjeutbytte fra norske og utenlandske selskap
som er registrert på Oslo Børs og som du har mottatt «Oppgave over aksjer og
egenkapitalbevis for 2009» (RF-1088) for. Det samme gjelder renter av egenkapitalbevis
(tidligere grunnfondsbevis). Oppgaven RF-1088 bygger på opplysninger som selskapene,
VPS og du har gitt til Skatteetaten.
Er utbytteopplysninger i RF-1088 feil, må du rette disse og selv føre korrekt skattepliktig
utbytte i post 3.1.5 i selvangivelsen.
Eier du aksjer eller egenkapitalbevis uten å ha mottatt «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis
2009» (RF-1088) for disse aksjene, skal du føre aksjeutbyttet/renter av
egenkapitalbevis i post 3.1.7.
Se også emnene Aksjer.
3.1.6 Utbytte på andeler i aksjefond
Skattepliktig utbytte på andeler i norske og enkelte utenlandske aksjefond skal stå i
post 3.1.6. For andeler i aksjefond (både norske og utenlandske) som du eier per 31.
desember er det utbytte etter fradrag for skjerming som er skattepliktig og som står i
selvangivelsen. Om skjerming, se emnet Aksjer – utbyttebeskatning pkt 3.
41

POST 3.1.7 – 3.1.8
42
Andelseiere i norske aksjefond og enkelte utenlandske aksjefond vil motta en oppgave
fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen. Oppgaven inneholder blant
annet opplysninger om eventuelt skattepliktig utbytte. Du må kontrollere om beløpene
i oppgaven du har mottatt er korrekte, og eventuelt korrigere feil.
Har du mottatt slik oppgave skal de skattepliktige utbyttebeløpene være forhåndsutfylt
i selvangivelsen din. Dette må du kontrollere, og dersom beløpene ikke er forhåndsutfylt
må du selv føre de inn i selvangivelsen.
Har du mottatt utbytte på andel i for eksempel utenlandsk aksjefond som forvaltningsselskapet
eller verdipapirsentralen ikke har sendt deg oppgave over, skal du fylle
ut og vedlegge RF-1059 skjema «Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte
og realisasjon for 2009». Utbytte fra slike fond må du selv føre i selvangivelsen, da
utbyttet ikke vil være forhåndsutfylt. Slikt utbytte føres i selvangivelsens post 3.1.7.
Utbytte på andeler i obligasjonsfond
Utbytte fra norske og utenlandske obligasjonsfond og pengemarkedsfond er skattepliktig
i sin helhet. Det gis ikke fradrag for skjerming.
Avkastning av andeler i norske obligasjons- og pengemarkedsfond skal føres i post
3.1.2.
3.1.7 Her føres annet skattepliktig aksjeutbytte mv. enn det som skal føres i post 3.1.5 eller
3.1.6. Har du krav på skjermingsfradrag, beregner du deg frem til det skattepliktige
utbyttet i skjema RF-1059 «Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og
realisasjon for 2009». Skjemaet skal vedlegges selvangivelsen. Rettledningen RF-1072
til RF-1059 beskriver regler og utfylling av skjemaet.)
3.1.8 Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av aksjer mv. fra
«Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis for 2009» (RF-1088)
De fleste som har aksjer og egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i norske og
utenlandske selskap som er registrert på Oslo Børs, vil få tilsendt oppgave RF-1088
«Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis for 2009». Om oppgaven, se emnet Aksjer –
beholdnings-/realisasjonsoppgave.
Har du mottatt slik oppgave, og oppgaven er korrekt, vil du i oppgavens post 120
finne beløpet som du skal føre i selvangivelsens post 3.1.8. Slik gevinst vil ikke være
forhåndsutfylt i selvangivelsen.
Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, skal oppgaven korrigeres og leveres
innen selvangivelsesfristen.
Har du realisert aksjer eller egenkapitalbevis, men ikke mottatt RF-1088 «Oppgave
over aksjer og egenkapitalbevis for 2009» for disse aksjene, skal du fylle ut skjema RF-
1059 «Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009» og
føre gevinsten i post 3.1.10.
Om beregning av skattepliktig gevinst, se emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon.

POST 3.1.9 – 3.1.11
3.1.9 Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av andeler i verdipapirfond
Skattepliktig gevinst ved innløsning, salg eller annen realisasjon av andeler i norske og
utenlandske verdipapirfond skal stå i post 3.1.9. Forhåndsutfylt beløp er hentet fra opplysninger
gitt av forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen. Opplysningene i de
mottatte oppgavene må kontrolleres og om nødvendig korrigeres. Er det feil i oppgavene
bør du også kontakte selskapet du har mottatt oppgavene fra.
Ved realisasjon av andel i utenlandsk verdipapirfond som forvaltningsselskap eller
verdipapirsentralen ikke har sendt deg oppgave over, eller hvor det i oppgaven fremgår
at tilsvarende opplysninger ikke er sendt Skatteetaten, må skjema RF-1059 «Aksje- og
andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009» fylles ut og vedlegges
selvangivelsen. Gevinsten skal føres i post 3.1.10.
3.1.10 Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv) av aksjer mv.
som ikke er omfattet av postene 3.1.8 eller 3.1.9
I post 3.1.10 føres skattepliktig gevinst ved salg mv. av:
– aksjer/egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i norske og utenlandske selskap
som du ikke har mottatt «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis 2009»
(RF-1088) for
– andeler i utenlandsk verdipapirfond hvor gevinsten ikke er forhåndsutfylt i post 3.1.9
– obligasjoner (skatteplikt kun når obligasjonene er eid i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev)
Har du realisert slike aksjer/egenkapitalbevis i norske eller utenlandske selskap som du
ikke har mottatt RF-1088 for, skal du fylle ut og vedlegge RF-1059 «Aksje- og andelsoppgave
over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009». Om beregning av gevinster
mv., se emnet Aksjer – gevinst og tap ved realisasjon.
For gevinst ved salg av obligasjoner er det ikke utarbeidet eget skjema. Beregningen
foretas i post 5.0 (tilleggsopplysninger).
3.1.11 Inntekter fra utlandet
(sktl. § 5-1(1))
I post 3.1.11 føres renter av utenlandske bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner,
andeler i utenlandske obligasjonsfond og fordringer på utenlandske debitorer, samt
gevinst ved salg av fast eiendom i utlandet når slike inntekter er skattepliktige til
Norge. (Gevinst ved salg av faste eiendommer eller anlegg i de land Norge har inngått
skatteavtale med, kan ifølge den enkelte skatteavtale være unntatt fra beskatning i
Norge). I andre skatteavtaler, f.eks. den nordiske, skal slik inntekt også tas med til
beskatning i Norge. Det kan da kreves fradrag i norsk skatt for skatten du har betalt i
utlandet av samme inntekt, se post 1.5.6 og emnet Utland.
I post 3.1.11 føres også skattepliktig avkastning fra kapitalforsikring med og uten
garantert avkastning (kapitalforsikring med investeringsvalg – Unit Link-forsikring)
43

POST 3.1.12 – 3.1.12
44
som er tegnet i forsikringsselskap hjemmehørende i en annen EØS-stat. Ligningsmyndighetene
kan be om dokumentasjon. Se også post 3.1.4.
Utbetaling av forsikringssum fra forsikringsselskap hjemmehørende i en stat utenfor EØSområdet
føres også i post 3.1.11 dersom kontrakt om slik forsikring er tegnet etter 1. januar
1986. Slik utbetaling er skattepliktig i sin helhet, dvs. uten fradrag for innbetalte premier.
(Utbetaling til etterlatte fra utenlandsk forsikringsselskap skal imidlertid ikke skattlegges.)
Utbetaling av kapitalforsikring med garantert avkastning tegnet etter 1. januar 1986
i en annen EØS-stat, skulle før inntektsåret 2004 skattlegges i sin helhet. Etter en overgangsregel
som gjaldt for inntektsåret 2004, kunne skattyter unngå å bli skattlagt for
premie innbetalt før 2004 ved å kreve å bli skattlagt for tidligere års avkastning ved ligningen
for inntektsåret 2004. Skattyter som ikke benyttet seg av denne muligheten, vil
ved utbetaling av forsikringen bli skattlagt for både premieinnbetaling og avkastning
opptjent for årene før 2004.
Fra og med inntektsåret 2004 vil bare avkastningen av sparedelen være skattepliktig.
Dette gjelder enten skattyter benyttet seg av overgangsregelen eller ikke.
Spesifikasjon av innskudd i utenlandsk bank og BSU-sparing i annen EØS-stat skal
gis i skjema RF-1231. Inntektstyper som ikke dekkes av skjemaet, føres i post 5.0. Inntektene
omregnes til norske kroner. Ved omregning til norske kroner kan bankenes
kjøpskurs nyttes. Opplysninger om kjøpskurs finnes på www.skatt.no. Krever du fradrag
i norsk skatt for skatt betalt i utlandet, må skjema RF-1147 «Fradrag i norsk skatt for
skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for lønnsmottakere, pensjonister og personlig
næringsdrivende» vedlegges selvangivelsen.
All annen inntekt i utlandet som ikke skal føres i andre poster, skal føres i post
3.1.11. Følgende inntekter skal føres i andre poster: Arbeidsinntekt (post 2.1), pensjon
(post 2.2), inntekt av fast eiendom (post 2.8.5), aksjegevinst (post 3.1.10) og aksjeutbytte
(post 3.1.7).
3.1.12 Andre inntekter
Enhver fordel som er vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, regnes i utgangspunktet
som skattepliktig inntekt. Også pensjon, føderåd, livrente og en del tilfeldige gevinster
(lotteri og lignende) er skattepliktige. Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter.
Skattepliktige inntekter som ikke er nevnt i postene foran, skal føres i post 3.1.12.
Post 3.1.12 vil bare være forhåndsutfylt med beløp hentet fra lønns- og trekkoppgaven
kode 923. Andre skattepliktige inntekter som hører inn under post 3.1.12 må du selv
oppgi. Spesifiser beløpet.
Er du usikker på om en inntekt er skattepliktig og av den grunn unnlater å oppgi den,
er det svært viktig å gi alle relevante opplysninger om forholdet i post 5.0.
Nedenfor nevnes noen av de inntektene som hører inn under post 3.1.12.
Arbeid på eget bygg
Skattepliktig arbeid på eget bygg skal oppgis her, med mindre inntekten inngår i din
næringsinntekt. Om skattefritt arbeid, se emnet Skattefrie inntekter side 297.

POST 3.1.12 – 3.1.12
Festeavgift
Festeavgift er skattepliktig inntekt for bortfester. Dette gjelder enten festet er alltidvarende
(stetsevarig) eller tidsbegrenset.
Finnerlønn
Finnerlønn er skattepliktig.
Fri bolig (sktl. § 5-20(3))
Verdien av helt eller delvis vederlagsfri bruk av andres bolig utenfor arbeidsforhold og
føderåd oppgis her. Verdien settes til hva det antas å koste å leie tilsvarende bolig. Om
unntak, se emnet Bolig og fritidseiendom – 2.5. I stedet for å oppgi noe beløp under
denne post, kan du i post 5.0 opplyse om den vederlagsfrie bruken. Fri bolig i arbeidsforhold
oppgis i post 2.1.1. Fri bolig ved føderåd utenfor jordbruk/skogbruk oppgis i
post 2.6.2. I jordbruk/ skogbruk oppgis inntekt fra fri bolig i post 2.2.2.
Gjeldsrenter for 2008 som skulle vært betalt i 2009
Du har som hovedregel krav på fradrag for gjeldsrenter i det året de påløper, selv om de
først forfaller til betaling i et senere år, se post 3.3.1. Hvis slike renter ikke betales det
året de forfaller, må rentene tas til inntekt i forfallsåret hvis det er gitt fradrag for rentene
et tidligere år. Betales rentene senere år, kan de trekkes fra det året de betales.
Ovennevnte gjelder ikke renter som inngår i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt
for i lov eller med hjemmel i lov. Slike renter kan det nemlig kreves fradrag
for selv om de ikke betales det året de forfaller til betaling.
Livsforsikring (sktl. § 5-21 annet ledd)
Utbetalt beløp fra livsforsikring (kapitalforsikring) hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver
til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller personer som er i slekt eller svogerskap
med disse i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante er
skattepliktig. Er mottakeren skattlagt for den premien arbeidsgiver mv. har betalt, gis det
ved skattleggingen av forsikringsbeløpet fradrag for de tidligere skattlagte premier.
Opsjoner
Gevinst ved salg (realisasjon), bortfall og innløsning av opsjoner utenfor arbeidsforhold,
er skattepliktig. Se emnet Opsjoner.
Underkurs ved innfrielse av fastrentelån
Underkurs ved innfrielse av fastrentelån skal føres i post 3.1.12. Gjelder fastrentelånet
næringsvirksomhet, føres underkursen (gevinsten) i næringsoppgaven. Om overkurs, se
post 3.3.1 side 65.
Valutagevinst
Valutagevinst er som hovedregel skattepliktig. Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter
side 304. Valutatap føres i post 3.3.7.
45

POST 3.2 – 3.2.1
46
Fradrag i inntekten
(Beløpene avrundes til nærmeste hele krone)
3.2 Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekter mv.
og årets underskudd i næring
Du har som hovedregel krav på fradrag for kostnader du pådrar deg for å erverve, vedlikeholde
eller sikre skattepliktig inntekt. Kostnader du pådrar deg i anledning din
arbeidsinntekt (lønn mv.) skal du kreve fradrag for i post 3.2.2, dersom du ikke velger
minstefradrag i egen inntekt eller pensjon.
3.2.1 Minstefradrag av egen inntekt
(sktl. §§ 6-30 til 6-32)
Minstefradraget er et standardfradrag som gis i lønnsinntekter o.l. og pensjon mv. Minstefradrag
trer i stedet for fradrag for dine virkelige kostnader for å erverve, vedlikeholde
eller sikre nevnte inntekter.
Minstefradrag har du krav på selv om du ikke har hatt kostnader.
Minstefradraget beregnes automatisk. Du trenger derfor ikke å endre minstefradraget
hvis du retter et inntektsbeløp eller fører opp nye.
Er du mer tjent med å kreve fradrag for faktiske kostnader, se post 3.2.2, må du
stryke minstefradraget, dvs. rette beløpet til kr 0. De faktiske kostnader spesifiseres i
post 5.0 og føres i post 3.2.2.
Inn under begrepet lønnsinntekter o.l. går:
– arbeidsinntekt, herunder utbetaling fra fond for idrettsutøvere
– tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger
– godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende
– godtgjørelse for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret
eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers
hjem
– vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter når vederlaget er beregnet på en
annen måte enn etter salg (royalty).
Inn under begrepet pensjon mv. går:
– pensjon, periodiske ytelser (livrente, skattepliktig underholdsbidrag mv.)

POST 3.2.1 – 3.2.1
Krever du minstefradrag kan du ikke kreve fradrag for tvungne innskudd i vikarkasse eller
fradrag for premie til syke- og ulykkesforsikring eller premie til frivillig trygd som nevnt i
folketrygdloven §§ 8-36, 8-39 og 13-13, se post 3.3.7. Ved vurdering av om det lønner seg
å kreve minstefradrag i stedet for fradrag for de virkelige kostnader, må du ta hensyn til
dette. Som eksempler på andre kostnader som du ikke får særskilt fradrag for hvis du krever
minstefradrag i egen inntekt eller pensjon kan nevnes:
Kostnader til kost ved tjenestereiser uten overnatting, yrkeskjøring, hjemmekontor,
faglitteratur, verktøy, uniform, arbeidsklær, stedfortreder, flyttekostnader ved overtakelse
av ny stilling, underskudd på godtgjørelse fra arbeidsgiver til dekning av slike
kostnader og avskrivninger på varige og betydelige driftsmidler brukt i tjenesten. Om
avskrivninger, se emnet Avskrivninger.
Vær oppmerksom på at hvis du har både lønn og pensjon, og ønsker å kreve fradrag
for faktiske kostnader (post 3.2.2), vil du ikke i tillegg kunne kreve minstefradrag i pensjonen.
Du kan imidlertid kreve minstefradrag i barns inntekt og i ektefelletillegg og
samtidig kreve fradrag for dine faktiske kostnader i post 3.2.2, i stedet for minstefradrag
i egen inntekt og pensjon.
Selv om du krever minstefradrag, kan du i tillegg blant annet kreve fradrag for:
– Merkostnader til kost og losji ved opphold utenfor hjemmet, samt underskudd på
godtgjørelse til dekning av slike kostnader.
– Reise mellom hjem og fast arbeidssted, og besøksreiser til hjemmet, se post 3.2.8
og post 3.2.9.
Beregning av minstefradrag
Minstefradrag som skal føres i post 3.2.1, beregnes av lønnsinntekter o.l. (postene
2.1.1–2.1.6) og av pensjon mv. (postene 2.2.1, 2.2.2 og 2.6.1). Barnepensjon skal holdes
utenfor, se særskilt minstefradrag i barnepensjon nedenfor og post 3.2.6.
Det skal beregnes minstefradrag i lønnsinntekter og pensjoner hver for seg.
Hvis du bare har lønnsinntekt
Minstefradraget skal utgjøre 36 % av lønnsinntekten, maksimalt kr 70 350. Minstefradraget
skal ikke settes lavere enn kr 31 800. Er lønnsinntekten imidlertid lavere enn
kr 31 800, settes minstefradraget lik lønnsinntekten.
Hvis du bare har pensjon
Minstefradrag skal utgjøre 26 % av pensjonen, maksimalt kr 58 900. Minstefradraget i
pensjonen skal ikke settes lavere enn kr 4 000. Er pensjonen imidlertid lavere enn
kr 4 000, settes minstefradraget lik pensjonen.
47

POST 3.2.1 – 3.2.1
48
Hvis du har både lønnsinntekt og pensjon
Har du både lønnsinntekt og pensjon, og lønnsinntekten er kr 195 417 eller høyere,
har du krav på kr 70 350 i minstefradrag. Dette gjelder uavhengig av pensjonens størrelse.
Er lønnsinntekten lavere enn kr 195 417, skal minstefradraget utgjøre det høyeste
beløp som fremkommer ved følgende to beregningsmåter:
Beregningsmåte 1: Det beregnes minstefradrag bare av lønnsinntekten. Reglene
beskrevet under «Hvis du bare har lønnsinntekt» anvendes.
Beregningsmåte 2: Minstefradrag beregnes av lønnsinntekt og pensjon hver for seg.
Ved denne beregningen av minstefradraget i lønnsinntekten gjelder ikke den særskilt
nedre grensen på kr 31 800, slik som ved bruk av beregningsmåte 1. Utgjør for eksempel
lønnsinntekten kr 50 000, skal minstefradraget utgjøre kr 18 000, dvs. 36 % av
kr 50 000. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn kr 4 000, med mindre
lønnsinntekten er lavere.
Minstefradraget i pensjon beregnes som vist under «Hvis du bare har pensjon».
Minstefradraget etter beregningsmåte 2 utgjør summen av minstefradrag beregnet av
lønn og pensjon hver for seg, men kan til sammen ikke overstige kr 70 350.
Se eksempel 1 og 2 nedenfor.
Eks. 1
Lønnsinntekt ................................................................................ kr 40 000
Pensjon (ikke barnepensjon) ........................................................... kr 60 000
Sum lønn og pensjon ..................................................................... kr 100 000
Minstefradrag etter beregningsmåte 1:
Minstefradrag beregnet bare av lønnsinntekt:
36 % av kr 40 000 = kr 14 400 som likevel ikke skal være lavere enn kr 31 800
Minstefradrag etter beregningsmåte 2:
Minstefradrag beregnet av lønnsinntekt:
36 % av kr 40 000 = kr 14 400
Ved bruk av beregningsmåte 2 er nedre grense kr 4 000, ikke kr 31 800 som under
beregningsmåte 1.
Minstefradrag beregnet av pensjon
26 % av kr 60 000 = kr 15 600
Summen av minstefradrag beregnet av lønnsinntekten for seg og pensjonen for seg gir
et samlet minstefradrag på kr 14 400 + kr 15 600 = kr 30 000
Gunstigste alternativ
Beregningsmåte 1 gir kr 31 800 i minstefradrag.
Siden beregningsmåte 1 gir høyest minstefradrag, skal kr 31 800 føres i post 3.2.1 .

POST 3.2.1 – 3.2.1
Eks. 2
Lønnsinntekt ................................................................................ kr 20 000
Pensjon (ikke barnepensjon) ........................................................... kr 80 000
Sum lønn og pensjon ..................................................................... kr 100 000
Minstefradrag etter beregningsmåte 1:
Minstefradrag beregnet av lønnsinntekt:
36 % av kr 20 000 = kr 7 200. Minstefradraget skal ikke være lavere enn kr 31 800 med
mindre inntekten er lavere. Siden inntekten er kr 20 000 blir minstefradraget i lønnsinntekten
kr 20 000.
Minstefradrag etter beregningsmåte 2:
Minstefradrag beregnet av lønn:
36 % av kr 20 000 = kr 7 200
Minstefradrag beregnet av pensjon
26 % av kr 80 000 = kr 20 800
Summen av minstefradrag beregnet av lønnsinntekten for seg og av pensjonen for seg
gir et samlet minstefradrag på kr 7 200 + kr 20 800 = kr 28 000
Gunstigste alternativ
Beregningsmåte 1 gir kr 20 000 i minstefradrag.
Siden beregningsmåte 2 gir høyest minstefradrag, skal kr 28 000 føres i post 3.2.1.
Barn som både har arbeidsinntekt og barnepensjon, har rett til to minstefradrag, ett beregnet
av lønn mv. og ett beregnet av barnepensjon. Regelen om at minstefradragene til
sammen ikke kan settes høyere enn kr 70 350 hvis inntekten består av både lønnsinntekt
og pensjon, gjelder ikke når pensjonen er barnepensjon, se post 3.2.6 og eksempel 3.
Eks. 3
Lønnsinntekt ................................................................................ kr 80 000
Barnepensjon ............................................................................... kr 200 000
Minstefradrag i lønnsinntekt gis med kr 80 000 x 36 % = kr 28 800, men skal likevel
ikke settes lavere enn til kr 31 800.
Minstefradrag i pensjon gis med kr 200 000 x 26 % = kr 52 000
Samlet minstefradrag blir etter dette kr 31 800 + kr 52 000 = kr 83 800.
Personer (ektefeller og mindreårig barn) som lignes sammen skal ha hvert sitt minstefradrag.
Hver av dem kan velge mellom minstefradrag eller fradrag for faktiske kostnader
(post 3.2.2).
Det gis særskilt minstefradrag i ektefelletillegg etter folketrygden. Ektefelletillegget
og minstefradraget skal tas med i selvangivelsen til den pensjonsberettigede, postene
2.2.4 og 3.2.4.)
Forsørgertillegg for barn som ytes i tillegg til pensjon regnes i sin helhet som forsørgerens
inntekt og gir følgelig ikke rett til særskilt minstefradrag.
49

POST 3.2.1 – 3.2.1
50
Barn kan kreve minstefradrag i lønn også når den skriver seg fra foreldrenes bedrift.
Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge
ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag i slik inntekt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende
for meldepliktige samboere.
Det kan beregnes minstefradrag av lønn fra aksjeselskap, selv om lønnstakeren eller
vedkommendes ektefelle eller ektefellene sammen har aksjemajoriteten i selskapet.
Særskilt minstefradrag i barnepensjon
Det skal gis et eget minstefradrag i barnepensjon. Minstefradraget kommer i tillegg til
minstefradrag i barnets eventuelle lønnsinntekt. Dette gjelder uavhengig av om barnet
lignes for pensjonen eller om den lignes sammen med foreldrenes inntekt. Minstefradraget
beregnes som for annen pensjon (26 %), se side 47. Har barnet både barnepensjon
og lønnsinntekt, skal det gis to minstefradrag, ett i lønnsinntekt og ett i barnepensjon.
Den nedre grensen for minstefradrag i lønn er kr 31 800, og i barnepensjon kr 4 000.
Er barnet 16 år eller yngre (født 1993 eller senere), skal pensjonen lignes på foreldrenes
hånd.
Er barnet 17 år eller eldre (født 1992 eller tidligere), skal pensjonen lignes på barnets
hånd.
Minstefradrag i barns inntekt
Barns inntekt lignes sammen med foreldrenes inntekt når barnet/barna er 12 år eller
yngre (født i 1997 eller senere). Er barnets inntekt fordelt mellom foreldrene, fordeles
minstefradraget tilsvarende. Minstefradraget som skal fordeles, beregnes av barnets
inntekt før fordeling. Det oppnås følgelig ikke større minstefradrag ved å fordele barnets
inntekt mellom foreldrene. Det kan kreves minstefradrag i hvert barns lønnsinntekt
(eventuelt fradrag for faktiske kostnader). Videre kan det kreves særskilt minstefradrag
i hvert barns barnepensjon.
Barn født i 1993–1996 lignes særskilt for arbeidsinntekt og har krav på minstefradrag
i inntekten. Barnepensjon o.l. til barn i denne aldersgruppe lignes under ett med foreldrene.
Se nærmere om dette, emnet Forsørgede personer.
Særskilt minstefradrag i barnepensjon.
Er barnet 17 år eller eldre (født 1992 eller tidligere) skal pensjonen lignes på barnets
hånd. Barnet har da krav på et særskilt minstefradrag i barnepensjonen.

Oversikt som viser hvor barns lønnsinntekt mv. skal føres
Barnets lønnsinntekt skal føres i
(Om fribeløp til barn som er 12 år eller
yngre, se emnet Skattefrie inntekter.)
POST 3.2.1 – 3.2.1
Oversikt som viser hvor barnets lønnsinntekt, barnepensjon
og minstefradrag skal føres når barnet er:
12 år
eller yngre
Født i 1997 eller
senere
Forsørgerens
selvangivelse
13–16 år
Født i
1993–1996
Barnets
selvangivelse
17 år eller
eldre
Født i 1992 eller
tidligere
Barnets
selvangivelse
Post 2.4.1 Post 2.1.1 Post 2.1.1
Minstefradrag i lønnsinntekten skal føres i Post 3.2.5 Post 3.2.1 Post 3.2.1
Forsørgerens
selvangivelse
Forsørgerens
selvangivelse
Barnets
selvangivelse
Barnepensjon skal føres i Post 2.6.3 Post 2.6.3 Post 2.2.1
Minstefradrag i barnepensjon skal føres i Post 3.2.6 Post 3.2.6 Post 3.2.6
Næringsdrivende og lønnstaker
Har du i løpet av inntektsåret både drevet næringsvirksomhet og vært lønnstaker, har
du rett til minstefradrag i lønnsinntekten. Kostnader som bare knytter seg til lønnsinntekten,
kan du ikke kreve fradrag for i næringsinntekten. Knytter en kostnad seg til
begge inntektsarter, må kostnaden fordeles forholdsmessig. Premie til syke- og ulykkesforsikring
inngår i sin helhet i minstefradraget, selv om du også har næringsinntekt.
Gjenlevende ektefelle
Når gjenlevende ektefelle skattlegges for avdødes inntekt, beregnes minstefradraget
særskilt både av avdødes og gjenlevendes inntekt.
Utland
Har du vært bosatt i Norge bare en del av inntektsåret, avkortes øvre grense for minstefradraget
(kr 70 350) etter det antall hele måneder (regnet fra dato til dato) av inntektsåret
du har vært bosatt i Norge. Dette gjelder også ved midlertidig opphold i riket.
Tilsvarende avkortes den særskilte nedre grensen (kr 31 800). Del av måned regnes som
hel måned. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn kr 4 000, med mindre inntekten
er lavere. Er inntekten lavere, skal minstefradraget tilsvare inntekten, se eksempel
2.
Hva som kreves for å bli ansett skattemessig bosatt her, se emnet Utland.
51

POST 3.2.2 – 3.2.2
52
Eks.
Skattyter kom til Norge 10. mars 2009 og ble her frem til 5. oktober 2009, hvilket tilsvarer
et opphold på 6 hele (10. mars – 10. sept. 2009) og 1 påbegynt måned (11. sept.
– 5. okt.), dvs. 7 måneder. Minstefradragets øvre grense skal reduseres til 7/12 av
kr 70 350, det vil si til kr 41 038.
a) Gitt en lønnsinntekt på kr 210 000 ville skattyter ved opphold her hele året hatt
krav på kr 210 000 x 36 % = kr 75 600 i minstefradrag begrenset til kr 70 350. Siden
oppholdet bare har vart i 7 måneder må fradragets øvre grense, kr 70 350, begrenses
til kr 70 350 x 7/12 dvs. kr 41 038.
b) Gitt en lønnsinntekt på kr 100 000 ville skattyter ved opphold her hele året hatt
krav på kr 100 000 x 36 % = kr 36 000 i minstefradrag. Her skjer det ingen reduksjon
i minstefradraget. Skattyter har krav på kr 36 000 i minstefradrag fordi det ikke
overstiger kr 41 038, dvs. 7/12 av kr 70 350.
c) Gitt en lønnsinntekt på kr 50 000 ville skattyter ved opphold i Norge hele året hatt
krav på kr 31 800 i minstefradrag (særskilt nedre grense for lønnsinntekt). Siden
oppholdet bare har vart i 7 måneder, reduseres den særskilte nedre grense for minstefradrag
i lønnsinntekt til kr 31 800 x 7/12, dvs. kr 18 550. Skattyter kan kreve
kr 18 550 i minstefradrag, siden han har en inntekt som minst tilsvarer dette beløpet.
d) Gitt en lønnsinntekt på kr 6 000 ville skattyter ved opphold i Norge hele året ikke
fått høyere minstefradrag enn kr 6 000 da fradraget ikke kan overstige inntekten
det beregnes av. Siden oppholdet har vart i 7 måneder, må minstefradraget begrenses
til kr 6 000 x 7/12, dvs. kr 3 500. Men da minstefradraget aldri skal settes lavere
enn kr 4 000 så lenge inntekten ikke er lavere, har skattyter krav på kr 4 000 i minstefradrag.
Bor du i utlandet og skal svare skatt i Norge av vederlag, herunder pensjon, som direktør
eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i norsk selskap mv. eller
du mottar gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra norske selskap mv., kan minstefradraget
ikke overstige kr 4 000 (uavhengig av inntektens størrelse). Er inntekten lavere
enn kr 4 000, skal minstefradraget likevel ikke være høyere enn inntekten.
3.2.2 Faktiske kostnader
(sktl. § 6-1, jf. § 6-30)
Er dine faktiske kostnader i tilknytning til arbeidsinntekter mv. høyere enn minstefradraget,
kan du i stedet for minstefradraget kreve fradrag for faktiske kostnader. Disse
må da spesifiseres i selvangivelsens post 5.0. Skattekontoret kan på forespørsel kreve
kostnadene dokumentert/sannsynliggjort.
I post 3.2.2 kan det også kreves fradrag for premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring
og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med inntil
kr 700. Ektefeller får til sammen ikke høyere fradrag enn kr 700 med mindre de lignes
hver for seg. Lignes ektefellene hver for seg, gjelder beløpsgrensen for hver av dem. Om
ligning hver for seg, se emnet Ektefeller – 2.
Oppdragstakers premie til frivillig trygd i de første 16 dagene, jf. folketrygdloven
§ 8-39, føres også her.

POST 3.2.2 – 3.2.2
Selv om en ektefelle krever fradrag for faktiske kostnader, kan den andre kreve minstefradrag.
Nedenfor behandles en del kostnader som kan trekkes fra i post 3.2.2 hvis du ikke
krever minstefradrag i egen inntekt (arbeidsinntekt og pensjon).
Arbeidstøy
Fradrag innrømmes for merkostnader til arbeidsklær når du av hensyn til ditt arbeid må
holde spesielle klær som:
– er dyrere enn vanlige klær
– slites eller ødelegges i større utstrekning enn vanlige klær
– kommer i tillegg til det ordinære arbeidsantrekk
– er så usedvanlig at det ikke kan brukes i andre sammenhenger.
Eksempler hvor fradrag er innrømmet:
– Tunnelarbeidere og arbeidere ved smelteverk ble innrømmet fradrag fordi de
hadde usedvanlig stort forbruk av klær.
– En ekspeditør ved en bensinstasjon fikk fradrag for ekstra klesslitasje fordi hans
klær ble sterkt utsatt for skade når han arbeidet med bensin, olje og syrer.
– Drosjesjåfører innrømmes fradrag for uniformskostnader med kr 2 200 per år.
– Merkostnader til verneutstyr i den utstrekning slikt utstyr er nødvendig.
Om skattlegging av smusstillegg, se post 2.1.4. Angående fordel ved fri uniform og fritt
arbeidstøy, se post 2.1.1.
Faglitteratur
Litteratur som du har kjøpt for å holde deg á jour med utviklingen innen eget arbeidsområde,
er fradragsberettiget. Når fradrag for kostnader til nødvendig faglitteratur ikke
kreves med et høyere beløp enn kr 1 500, forlanger ligningsmyndighetene i alminnelighet
ikke at kostnadene skal legitimeres. Kreves fradrag for høyere beløp, må kostnadene
spesifiseres, samtidig som nødvendigheten av litteraturanskaffelsen må godtgjøres.
Skyldes anskaffelsene grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering mv. gis det
ikke fradrag. (Om fradragsrett for kostnader til utdanning når du får lønn under utdannelsen,
se nedenfor under Utdanningskostnader.)
Kostnader til bøker innkjøpt i studietiden og til bruk under studiet anses som en del
av studieomkostningene og er således ikke fradragsberettiget. Den verdien studiebøkene
har når studiene er avsluttet, kan heller ikke avskrives eller kostnadsføres, selv om
bøkene senere brukes i inntektsgivende virksomhet, f.eks. av en advokat.
Flyttekostnader
Flyttekostnader for å overta stilling er fradragsberettiget. En tjenestemann som flytter
fra en tjenestebolig ved oppnådd pensjonsalder, har også krav på fradrag for flyttekostnader
(Finansdepartementets uttalelse, Utv. 1971 s 452).
Du kan kreve fradrag for de kostnader som er betalt i inntektsåret, selv om du først
tiltrer stillingen året etter.
53

POST 3.2.2 – 3.2.2
54
Det gis fradrag for billettkostnader for deg og din husstand, for kostnader til transport
av innbo samt kostnader til emballasje mv. Det samme gjelder ekstrakostnader til
storrengjøring i forbindelse med flyttingen. Merkostnader til kost og losji i forbindelse
med overnatting under flyttereiser er fradragsberettiget etter samme regler som for
merkostnader ved tjenestereiser, se post 3.2.7. Ved bruk av egen bil kan det kreves fradrag
etter de samme satser som gjelder for bruk av privatbil i yrke, dvs. kr 3,50
(kr 3,55 i Tromsø) per kilometer. Kostnader til flytting av private grunner er ikke fradragsberettiget.
Heltidsstudenter har således ikke krav på fradrag for flyttekostnader til
studiestedet. Dette gjelder selv om de ved siden av studiene arbeider på studiestedet.
Det kan også kreves fradrag for flyttekostnader i forbindelse med overtakelse av selvstendig
næringsvirksomhet. Slike kostnader skal ikke føres i post 3.2.2, men i regnskapet.
Hjemmekontor (Bruk av rom i bolig til inntektsgivende aktivitet)
Bruker du en særskilt del (ett eller flere rom) av hjemmet ditt til inntektsgivende aktivitet
(arbeid og/eller næringsvirksomhet), gis det fradrag for de kostnader som knytter
seg til denne delen. For eksempel kostnader til lys, oppvarming, vask og vedlikehold.
Hvis vedlikeholdskostnadene ikke knytter seg konkret til ervervsdelen, noe som vil være
tilfelle hvis du f.eks. maler hele boligen, vil du ha krav på fradrag for en forholdsmessig
del av kostnadene ut fra hvor stor leieverdi ervervsdelen har i forhold til den øvrige del
av boligen. Tilsvarende vil gjelde for øvrige kostnader som ikke knytter seg til noen
bestemt del, som f.eks. eiendomsskatt og kommunale avgifter.
Det gis imidlertid ikke fradrag for bruk av rom som også brukes til andre formål, som
f.eks. stue.
Ved bruk av en leid boligeiendom, kan du også kreve fradrag for andel av husleien.
Bruker du minst halvparten av din faste bolig til boligformål og du i tillegg benytter
en del av boligen i ervervsvirksomhet, kan du i stedet for de faktiske kostnader som
knytter seg til slik bruk, kreve et standardfradrag på kr 1 500. Standardfradraget gis
fullt ut selv om du bare har bodd i boligen en del av inntektsåret eller kun brukt rom
som hjemmekontor en del av inntektsåret.
Journalister – spesielle fradragssatser
Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister mv. godtas til fradrag med
inntil kr 1 500 i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med
kr 250. Kostnader til reiser i yrket er fradragsberettiget. Når reisene ikke kan sannsynliggjøres,
gis fradrag etter skjønn med kr 2 200 per år samlet for reiser med egen bil og
offentlig kommunikasjonsmiddel.
Kostutgifter
Reiser du daglig mellom hjem og fast arbeidssted og har et fravær fra hjemmet på 12
timer eller mer, kan du føre til fradrag dokumenterte merkostnader til kost. Kan du ikke
dokumentere dine faktiske merkostnader, begrenses fradraget til kr 78 per døgn.
Merkostnader til kost ved overnatting utenfor hjemmet føres i post 3.2.7.

POST 3.2.2 – 3.2.2
Studiereiser (sktl. § 6-1 og sktl. § 6-14)
Det skilles mellom studiereiser som du foretar i anledning videreutdanning, og studiereiser
som foretas for å holde deg á jour med utviklingen innen ditt yrke. Kostnader til
studiereiser av den førstnevnte kategorien er ikke fradragsberettiget, men det er fradragsrett
for kostnader av sistnevnte kategori. Det er ikke noe krav om at kostnadene
har direkte forbindelse med dine inntekter i samme inntektsår.
På studiereiser hvor kostnadene i utgangspunktet er fradragsberettigede, kan du ikke
kreve fradrag for kostnader som utelukkende gjelder ikke fradragsberettigede formål,
herunder kostnader av mer privat karakter. Det er heller ikke fradrag for kostnader ved
ektefelles deltakelse på slike reiser, bortsett fra i helt spesielle tilfeller, f.eks. når deltakelsen
er helt nødvendig av hensyn til din helsetilstand.
En studiereise kan ofte ha både faglig formål som gir rett til kostnadsfradrag og ha
ikke faglig formål som ikke gir fradragsrett, f.eks. ferie. Er hovedformålet med reisen
det faglige, gis det normalt fradrag for kostnadene, med unntak av kostnader som utelukkende
gjelder ikke fradragsberettigede formål, f.eks. forlenget opphold, nattklubbesøk
mv. I motsatt fall gis det bare fradrag for kostnader som utelukkende gjelder fradragsberettigede
formål. Reisekostnader må da holdes utenfor.
Underskudd på godtgjørelse til dekning av kostnader
Er godtgjørelsen du har mottatt til dekning av kostnader til bilhold, verktøy, uniform,
kontorhold mv. lavere enn de kostnader som er medgått, er differansen (underskuddet)
fradragsberettiget. Se emnet Bil – 1.
Utdanningskostnader
Det er fradragsrett for utdanningskostnader som er nødvendige for å fortsette i arbeidet/stillingen
(vedlikehold/ajourhold av utdanning). Som utdanningskostnader regnes
skolepenger, skolebøker og andre hjelpemidler knyttet til studiet. Har du av hensyn til
utdanningen skaffet deg hjelpemidler (instrumenter, PC o.l.) som enkeltvis koster
kr 15 000 eller mer, kan du ikke kreve fradrag for hele beløpet i anskaffelsesåret. Fradrag
for en slik kostnad gis gjennom årlige avskrivninger, se emnet Avskrivninger. Er
gjenstandene hovedsakelig anskaffet for å dekke private behov, gis det ikke fradrag for
avskrivninger. I stedet har du krav på et skjønnsmessig fradrag.
Som utdanningskostnader regnes også reisekostnader mellom hjemmet og studiestedet
samt merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder besøksreiser til hjemmet.
Disse kostnader kan trekkes fra under postene 3.2.7/3.2.8 og/eller 3.2.9.
Har du fått en stilling på grunnlag av en utdanning som var tilstrekkelig ved ansettelsen,
men hvor nye kompetansekrav krever at du skaffer deg tilleggsutdanning for å
være sikker på å få beholde stillingen, har du krav på fradrag for utdanningskostnadene.
Kostnader til grunnutdanning, videreutdanning, etterutdanning, spesialisering mv. er
ikke fradragsberettiget. Unntak gjelder hvis arbeidsgiver har finansiert utdanningen ved
lønn, utgiftsgodtgjørelse mv.
– utdanning finansiert av arbeidsgiver
Det finnes egne bestemmelser om skattefritak for arbeidsgivers dekning av utdanningskostnader.
Se emnet Skattefrie inntekter, side 312.
55

POST 3.2.4 – 3.2.6
56
Dersom vilkårene om skattefritak for arbeidsgivers dekning ikke er oppfylt, vil hele
godtgjørelsen regnes som lønn. Du kan imidlertid kreve fradrag for kostnadene du har
hatt i anledning utdanningen. Fradraget kan ikke overstige den godtgjørelsen du har
mottatt fra arbeidsgiver.
Verktøyhold
Må du selv holde verktøy i ditt arbeid, har du krav på fradrag for kostnadene. Bygningsarbeidere
som holder verktøy selv og ikke mottar særskilt godtgjørelse, kan få fradrag
med inntil kr 2 200 per år når de ikke kan dokumentere de faktiske kostnadene.
Vikar
Kostnader til vikar eller stedfortreder er fradragsberettiget. Det samme gjelder kostnader
til medhjelper.
Yrkesreiser
Fradragssats for bruk av privat bil i yrket, se emnet Bil – 3.7.
Fradragssats for bruk av privat båt i yrket, kr 3,10. Er båtens motor 50 HK eller større,
er satsen kr 6,00. Se også emnet Arbeidsreise/Yrkesreise.
3.2.4 Minstefradrag i ektefelletillegg
(sktl. § 6-32 (2))
Det gis særskilt minstefradrag i ektefelletillegget ført i post 2.2.4.
3.2.5 Minstefradrag av hvert barns lønnsinntekt
(sktl. § 6-32(2))
Har du barn som er 12 år eller yngre (født i 1997 eller senere), har du krav på eget minstefradrag
i hvert barns lønnsinntekt oppført i post 2.4.1. Har barnet også mottatt barnepensjon,
skal det i tillegg beregnes et eget minstefradrag i pensjonen.
Eks.
Minstefradrag
Barn A, 12 år, lønn kr 1 550 ............................................................... kr 1 550
Barn B, 12 år, lønn kr 4 500 ............................................................... kr 4 500
I post 3.2.5 føres .............................................................................. kr 6 050
Er barnets inntekt fordelt mellom foreldrene med en halvdel på hver, skal minstefradraget
kr 6 050 fordeles på samme måte, dvs. med kr 3 025 på hver. Om fordelingen,
se emnet Forsørgede personer.
3.2.6 Minstefradrag i barnepensjon
(sktl. § 6-32(2))
Mottar du pensjon for barn som er 16 år eller yngre (født i 1993 eller senere), har du
krav på minstefradrag beregnet av beløpet i post 2.6.3. Minstefradraget skal gis selv om
barnet også har lønnsinntekt som det kreves minstefradrag i. Har skattyter flere barn
som det mottas pensjon for, kan det kreves minstefradrag i hvert barns pensjon.

POST 3.2.7 – 3.2.7
Barnepensjon til ungdom som er 17 år eller eldre (født i 1992 eller tidligere), skal
føres i barnets egen selvangivelse i post 2.2.1 og/eller post 2.2.2. Det gis et eget minstefradrag
i pensjonen og et eget minstefradrag i barnets eventuelle lønnsinntekt.
Hvordan minstefradraget beregnes, er behandlet under post 3.2.1. Se også post 3.3.7
hvor særskilt inntektsfradrag for ungdom som er 17 år eller eldre, er behandlet.
3.2.7 Merkostnader til kost og losji mv. ved tjenestereiser/arbeidsopphold
utenfor hjemmet
(sktl. § 6-13)
Skattytere, både gifte, samboere og enslige som av hensyn til sitt arbeid (i og utenfor
næringsvirksomhet) må overnatte/bo utenfor sitt hjem, kan kreve fradrag for merkostnader
til kost og losji, så langt kostnadene dekkes av skattyter selv. Både de som er på
reise i yrket og de som er pendlere omfattes av fradragsbestemmelsen. Fradragsretten
omfatter også skattyter som pendler til en annen EØS-stat, se emnet Pendlere. Vilkåret
for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen EØS-stat er
at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat, og pendler mellom dette
hjemmet og norsk bolig. Krever skattyter standardfradrag for utenlandske arbeidstakere
(post 3.3.7), inngår kostnadene der.
Merkostnader regnes for det antall døgn skattyter faktisk har vært borte fra sitt hjem
av hensyn til arbeidet. Skattyter må sannsynliggjøre antall fraværsdøgn. Krever skattyter
fradrag etter hotellsatsene nedenfor (gjelder lønnstakere, om bokføringspliktige,
se nedenfor), og vedkommendes sammenhengende fravær utgjør mer enn 6 timer utover
hele døgn, skal denne del av døgnet regnes som helt døgn. Kreves fradrag etter lavere
satser enn etter hotellsatsen, må fradragssatsen for deler av døgn vurderes i forhold til
det antall måltider som inntas utenfor hjemmet.
For skattyter som bor utenfor hjemmet hele året og som ukentlig besøker hjemmet,
beregnes antall fraværsdøgn slik:
– uten lørdagsfri 280 døgn
– fri hver annen lørdag 255 døgn
– fri hver lørdag 240 døgn
Fradrag for merkostnader til kost innenlands beregnes etter følgende døgnsats:
Opphold på hotell når frokost ikke inngår i romprisen kr 560
Opphold på hotell når frokost inngår i romprisen kr 504
Opphold på pensjonat kr 281
Opphold på hybel/brakke privat overnatting kr 182
Kreves det fradrag for faktiske kostnader til kost og losji, skal det leveres dokumentasjon
for kostnadene. Under emnet Kost og losji er det gjort nærmere rede for den skattemessige
behandlingen av kost- og losjikostnader ved tjenestereiser/arbeidsopphold
utenfor hjemmet, utbetalt godtgjørelse til dekning av slike kostnader, samt kostnader
til kost i utlandet.
Bokføringspliktige skattytere har ikke krav på fradrag etter satsene ovenfor for
kostnader som vedrører næringsvirksomheten. Fradrag gis for dokumenterte kostnader.
57

POST 3.2.8 – 3.2.10
58
Det skal ikke tas hensyn til eventuell kostbesparelse i hjemmet. I tillegg kan det kostnadsføres
kr 60 per døgn for småutgifter. Kostnadene skal føres i næringsregnskapet og
ikke i post 3.2.7. Det samme gjelder for losjikostnader pådratt i næringsvirksomheten.
3.2.8 Reisefradrag – hjem/fast arbeidssted (arbeidsreiser)
(sktl. § 6-44, FSFIN § 6-44-1 til § 6-44-5)
Du kan bare kreve fradrag for den delen av reisefradraget som overstiger
kr 13 700.
Reiser du bare en gang daglig mellom hjem og fast arbeidssted, må avstanden være
ca 20 km hver veg for at du skal kunne få effektivt fradrag, se eksempel nedenfor. Er
reisavstanden kortere, må du gjennomføre flere daglige reiser for å få effektivt fradrag,
eller du må ha krav på fradrag for besøksreiser i hjemmet, se post 3.2.9.
Reisefradraget beregnes vanligvis med utgangspunkt i korteste avstand mellom ditt
hjem og faste arbeidssted. Fradrag gis etter en sats på kr 1,50 per km. Er den samlede
årlige reiseavstanden (medregnet besøksreiser) over 35 000 km, settes fradraget vanligvis
til kr 0,70 per km. Om unntak, se emnet Reisefradrag – 2.10.
Eks.
Korteste reiseavstand mellom hjem og fast arbeidssted 20 km (40 km tur/retur)
Skattyter arbeider 5 dager i uken (Antall dager i året settes vanligvis til 230)
Fradraget beregnes slik:
Kr 1,50 x 40 x 230 = ........................................................................ kr 13 800
Beløp som ikke kan trekkes fra (egenandel) ...................................... – kr 13 700
Til fradrag i post 3.2.8 ..................................................................... kr 100
Hvis den korteste avstanden mellom hjemmet og arbeidsstedet ikke er langs vei, kan veistrekningen
likevel legges til grunn for de dager du får to timer kortere reisetid ved bruk
av bil i stedet for ved bruk av rutegående transportmiddel. Se emnet Reisefradrag – 2.11.
3.2.9 Reisefradrag ved besøk i hjemmet
(sktl. § 6-13)
Det gis fradrag for reiser ved besøk i hjemmet når du av hensyn til ditt inntektsgivende
arbeid må bo utenfor ditt hjem. Skyldes oppholdet utenfor hjemmet helt eller hovedsakelig
andre grunner, f.eks. studier, gis det ikke fradrag for besøksreiser. Studenter som
f.eks. i sommerferien tar heltidsarbeid på studiestedet, har likevel krav på fradrag for
besøksreiser til hjemmet i denne perioden.
Fradragssatsene er de samme som for reise mellom hjem og fast arbeidssted, se emnet
Reisefradrag – 3.
Har du mottatt godtgjørelse til dekning av besøksreiser, se post 2.1.4.
3.2.10 Foreldrefradrag
(sktl. § 6-3 (4) og sktl. § 6-48)
Post 3.2.10 er forhåndsutfylt med opplysninger innberettet fra offentlig barnehage eller
skolefritidsordning. Fradraget er ført i selvangivelsen med en halvdel på hver av forel-

POST 3.2.10 – 3.2.10
drene. Ønsker foreldrene en annen fordeling, må rettelser/tilføyelser gjøres. Siden foreldrefradraget
bare reduserer den alminnelige inntekten, ikke personinntekten, vil den
samlede skatten for foreldrene normalt bli den samme uansett hvor fradraget føres.
Er beløpet innberettet på en mannlig samboer, vil beløpet ikke være forhåndsutfylt.
Vær oppmerksom på at private barnehager eller dagmammaer ikke har plikt til å
levere oppgaver til myndighetene. I slike tilfeller må du selv spesifisere kostnadene, og
føre fradragsberettiget beløp i selvangivelsen. Navn og adresse på den som har mottatt
utbetalingen må oppgis.
Ektefeller, samboere (meldepliktige/ikke meldepliktige) og enslige forsørgere kan
kreve foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn som bor
hjemme og er 11 år eller yngre i 2009 (født i 1998 eller senere). Som barn regnes også
fosterbarn når det ikke utbetales fosterhjemsgodtgjørelse.
Foreldrefradrag kan også gis for barn som er 12 år eller eldre, dersom barnet p.g.a.
handikap e.l. har særlig behov for omsorg og pleie. Det er ingen øvre aldersgrense.
Behovet for omsorg og pleie må være særskilt stort, og det må dessuten ha vært til
stede en større del av året. Slikt behov kan skyldes akutt sykdom, psykiske og fysiske
handikap, rusavhengighet mv. Behovet må dokumenteres/sannsynliggjøres med attest
fra lege, barnevern eller lignende. Leverer du selvangivelsen på internett, må slik dokumentasjon
ettersendes skattekontoret innen selvangivelsesfristens utløp. Kostnadene
må dokumenteres. Behovet må dokumenteres/sannsynliggjøres med attest fra lege, barnevern
eller lignende. Leverer du selvangivelsen på internett, må slik dokumentasjon
ettersendes skattekontoret innen selvangivelsesfristens utløp. Kostnadene må kunne
dokumenteres på oppfordring fra skattekontoret (unntak gjelder for befordringskostnader
ved bruk av bil. Slike kostnader kan kreves med kr 1,50 per km).
Inn under foreldrefradraget går også tilsynskostnader på grunn av barns sykdom eller
annen varig svakhet. I den utstrekning tilsynskostnadene ikke kommer til fradrag på
grunn av beløpsbegrensningen, se nedenfor, kan de trekkes fra som særfradrag for store
sykdomskostnader, se emnet Særfradrag – store sykdomskostnader.
Fradraget for dokumenterte kostnader til pass og stell er begrenset til
– kr 25 000 for ett barn
– Fradragsgrensen økes med kr 15 000 for hvert ytterligere barn. Beløpsgrensene
reduseres ikke selv om kostnadene bare knytter seg til en del av året.
Beløpsgrensene ovenfor gjelder for
– ektefellene samlet
– samboerne samlet hvis de har felles barn
– samboerne hver for seg hvis de ikke har felles barn
– enslig forsørger
Som hovedregel skal ektefeller som lever sammen ha ett felles maksimumsbeløp. For det
året ekteskapet inngås aksepterer ligningsmyndighetene at ektefeller som ikke har felles
barn kan kreve det fradraget de ville hatt krav på om de ikke var gift.
59

POST 3.2.10 – 3.2.10
60
Eks.
Mannen har ett særkullsbarn og hustruen har to særkullsbarn. Mannens utgifter til pass
av barnet er kr 20 000. Hustruens utgifter til pass av sine barn er kr 45 000.
Mannen kan kreve kr 20 000 i foreldrefradrag og hustruen kr 40 000 (maksimumsbeløpet
for to barn). Etter hovedregelen ville de bare fått fradrag for til sammen kr 55 000
(maksimumsbeløpet for tre barn).
Har skattyter to eller flere barn som det kan kreves foreldrefradrag for, kan foreldrefradrag
kreves med inntil maksimumsbeløpet selv om kostnadene bare vedrører ett av
barna.
Navn og adresse på den som har fått utbetalt beløpene, må oppgis.
Kostnadene (dagmamma, barnehage, skolefritidsordning mv.) må skattyter selv ha
dekket. Er kostnadene helt eller delvis dekket ved stønad til barnetilsyn, gis fradrag kun
for den delen av de faktiske kostnader som overstiger stønaden. Skattefri stønad til barnetilsyn
er oppført i oppgaven fra NAV under kode 245. Har foreldrene mottatt kontantstøtte
til småbarnsforeldre, skal dette ikke redusere kostnadene som inngår i foreldrefradraget
(Utv. 1999 s. 208).
Dokumenterte reisekostnader til transport av barn til og fra barnehage o.l. kan også
trekkes fra som kostnad til pass av barn innen beløpsgrensen for foreldrefradraget. For
transport med egen bil har Skattedirektoratet uttalt at satsen for reisefradrag (kr 1,50)
kan benyttes i slike tilfeller og anvendes på den ekstrakjøringen som må foretas for å
transportere barnet til barnehage o.l.
Kostnader til barnets kost anses ikke som kostnader til pass og stell av barn.
Fører foreldrefradraget til at alminnelig inntekt blir negativ, kan den delen av det
negative beløpet (underskuddet) som skyldes foreldrefradraget, ikke føres til fradrag i
senere års inntekt, se post 3.3.11 – eksempel 2.
For foreldrefradraget gjelder realisasjonsprinsippet, hvilket innebærer at fradrag gis
for kostnader som er påløpt i inntektsåret, uavhengig av om kostnadene er betalt, se
eksempel.
Eks.
Diana Skattmann har passet naboens datter Eline fra 1. desember 2009. Etter avtalen
skal hun få kr 3 000 per måned for dette. Den 20. desember betaler foreldrene kr 6 000
til Diana, hvorav kr 3 000 er forskuddsbetaling for januar 2010.
Foreldrene til Eline kan trekke fra kr 3 000 til barnepass for inntektsåret 2009. Neste
år vil det forskuddsbetalte beløpet, kr 3 000, kunne trekkes fra som foreldrefradrag
sammen med andre påløpte kostnader, gitt at Eline da ikke er over 11 år.
Hvis foreldrene ikke hadde betalt beløpet, kr 6 000, før i januar 2010, fører realisasjonsprinsippet
til at foreldrene likevel kunne krevd fradrag for kr 3 000 i selvangivelsen
for 2009.

3.2.11 Fagforeningskontingent
(sktl. § 6-20)
POST 3.2.11 – 3.2.13
– Lønnstakere
Fagforeningskontingenter til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett
etter lov om offentlige tjenestetvister, eller som har inngått tariffavtale på
vegne av medlemmene er fradragsberettigede. Det samme gjelder kontingent til Norges
Fiskarlag. Fradragsretten for fagforeningskontingent er begrenset til kr 3 600 eller til
en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for
bare en del av året.
De fagforeningskontingenter som er fradragsberettigede, og som lønnstakeren har
betalt, skal arbeidsgiveren innberette på lønns- og trekkoppgaven under kode 311, uansett
om kontingenten er trukket i lønnen eller betalt direkte av lønnstakeren til foreningen.
Har lønnstakeren betalt kontingenten direkte til foreningen, må lønnstakeren
levere en attestert oppgave fra fagforeningskassereren til sin arbeidsgiver.
Fradrag gis bare til personer som har vært lønnstaker eller aktiv fisker i inntektsåret.
Pensjonister og andre som ikke har vært yrkesaktive i 2009 får ikke fradrag, selv om de
har betalt kontingent.
– Næringsdrivende
Næringsdrivende kan kreve fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening og til visse
yrkes- og næringsorganisasjoner, jf. sktl. § 6-19. Slike kontingenter skal ikke føres til
fradrag i post 3.2.11, men i næringsregnskapet.
3.2.12 Premie og tilskudd til privat og offentlig pensjonsordning i
arbeidsforhold
(sktl. §§ 6-45, 6-47 a og b, FSFIN § 6-45-2)
Premie og tilskudd til offentlige pensjonsordninger i arbeidsforhold, f.eks. Statens Pensjonskasse
eller kommunale pensjonskasser, er fradragsberettiget. Ansatte i Norges
Bank med medlemskap i Norges Banks pensjonskasse gis også fradrag for sin andel av
premie til Norges Banks pensjonskasse. Videre gis det fradrag for premie og tilskudd til
foretakspensjonsordning i arbeidsforhold etter lov om foretakspensjon. Det samme gjelder
pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon. Premie til pensjonstrygden for
skogsarbeidere og for fiskere gis det også fradrag for.
3.2.13 Særskilt fradrag for sjøfolk
(sktl. § 6-61)
Sjøfolk har krav på et særskilt fradrag beregnet av skattepliktig inntekt om bord (post
2.1.2). Av inntekt sjøfolk har i land, gis det ikke slikt fradrag. Hvem som regnes som
sjøfolk etter loven er behandlet under post 2.1.2.
Er inntekten om bord kr 266 666 eller høyere, kan det kreves kr 80 000 i særskilt
fradrag for sjøfolk. Er inntekten om bord lavere, kan det kreves fradrag med 30 % av
inntekten.
61

POST 3.2.14 – 3.2.19
3.2.14 Særskilt fradrag for fiskere mv.
(sktl. § 6-60)
Har du drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten i til sammen
minst 130 dager av inntektsåret, har du krav på særskilt fradrag i slik inntekt.
Er arbeidsinntekten ved fiske eller fangst på havet eller langs kysten høyere enn
kr 383 333, kan det kreves kr 115 000 i særskilt fradrag. Er inntekten lavere, kan det
kreves fradrag med et beløp svarende til 30 % av inntekten. Særskilt fradrag i inntekt
av fiske og fangst beregnes på skjema RF-1213 «Oppgave for beregning av næringsinntekt
for lottfiskere og særskilt fradrag innen fiske og fangst».
Har du krav på både særskilt fradrag for sjøfolk (post 3.2.13) og særskilt fradrag i inntekt
av fiske og fangst, kan du til sammen maksimalt kreve kr 115 000 i fradrag. Fradragene
skal beregnes hver for seg etter reglene som gjelder for det enkelte fradrag.
3.2.15 Jordbruksfradrag
3.2.16 Særskilt fradrag i reindriftsvirksomhet
3.2.17 Særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet
(sktl. § 8-1)
Krever du fradrag i post 3.2.15 – 3.2.17, må du i tillegg til næringsoppgaven levere
«Tilleggsskjema for næringsdrivende innen jordbruk/gartneri, skogbruk, reindrift, pelsdyrnæring
og skiferproduksjon i Nord-Troms og Finnmark» (RF-1177) hvor du viser
beregningen av fradraget. Reglene er omtalt i RF-1178 «Rettledning til RF-1177».
Jordbruksfradrag kan gis med inntil kr 142 000.
Særskilt fradrag i reindriftsvirksomhet kan gis med inntil kr 142 000.
Jordbruksfradrag, særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet og reindriftsvirksomhet
kan til sammen ikke overstige kr 142 000.
Særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet kan gis med inntil kr 142 000.
Jordbruksfradrag, særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet og reindriftsvirksomhet
kan til sammen ikke overstige kr 142 000.
3.2.18 Næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger
fra folketrygden
(sktl. § 6-47 d)
Næringsdrivende kan iflg. folketrygdloven § 8-36 tegne forsikring for tillegg til sykepenger
og foreldrepenger. Frilansere kan tegne forsikring for tilleggssykepenger etter
folketrygdloven § 8-39. Næringsdrivende og frilansere kan også tegne frivillig yrkesskadetrygd
etter folketrygdloven § 13-13.
Premien er fradragsberettiget.
3.2.19 Årets underskudd i næringsvirksomhet
(sktl. § 6-3)
Hvor de forskjellige underskudd skal føres fremgår av den særskilte siden i selvangivelsen
«Poster for næringsdrivende med enkeltpersonforetak».
62

3.2.19 Primærnæringer
Jordbruk, gartneri, pelsdyrnæring og bihold
Skogbruk
Fiske og fangst
Reindrift
Skiferbrudd
POST 3.2.19 – 3.2.19
Beløpet hentes fra post 402 E i Næringsoppgave 1 (RF-1175) eller Næringsoppgave 2
(RF-1167).
3.2.19 Annen næring
Her føres underskudd i enkeltpersonforetak fra annen næringsvirksomhet enn nevnt
ovenfor.
3.2.19 Deltakerlignet selskap – primærnæringer
Her føres underskudd i primærnæringer fra deltakerlignet selskap og familiebarnehage i
eget hjem.
3.2.19 Deltakerlignet selskap – annen næring
Her føres underskudd i deltakerlignet selskap fra annen næringsvirksomhet enn primærnæringene
og familiebarnehage i eget hjem.
Underskudd i flere kommuner
Har du inntekt i flere kommuner, vil underskuddet ved ligningsbehandlingen først bli
trukket fra i de inntekter du har i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Er inntekten
i denne kommune ikke stor nok til å dekke hele underskuddet, skal restunderskuddet
fordeles mellom dine nettoinntekter i andre kommuner. Ligningsmyndighetene
fordeler restunderskuddet sammen med gjeldsrenter og kostnader som ikke knytter seg
til noen bestemt inntektskilde, mellom kommunene i forhold til nettoinntekten i hver
av dem. Udekket beløp kan føres til fradrag senere år, se post 3.3.11.
Når ektefeller lignes sammen (felles eller særskilt) og en av dem ikke får dekket
underskudd mv. (alle kommuner sett under ett), blir underskuddet trukket fra i den
andre ektefellens inntekt så langt den rekker. Eventuelt udekket beløp kan trekkes fra
senere år, og da først i inntekten til den ektefellen som underskuddet vedrører, se post
3.3.11. Lignes ektefellene hver for seg, kan udekket underskudd hos en av dem ikke
overføres til den andre.
Underskudd ved gjeldsettergivelse (akkord) eller etter konkurs
(sktl. § 14-6 (2 og 3))
Skattyter som har oppnådd gjeldsettergivelse ved offentlig akkord eller underhåndsakkord,
får bare fradrag for den delen av underskudd oppstått i inntektsåret og/eller tidligere
år som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.
Ved konkurs får skyldneren bare fradrag for underskudd oppstått i inntektsåret
og/eller tidligere år med inntil det beløp som vedkommende betaler tilbake til fordringshaverne
(kreditorene) av udekket gjeld etter konkursen.
63

POST 3.3 – 3.3.1
64
3.3 Kapitalkostnader og andre fradrag
3.3.1 Rentekostnader (fradragsberettigede renter av gjeld til norske
fordringshavere)
(sktl. § 6-40 og sktl. § 14-20)
Gjeldsrenter
Gjeldsrenter er som hovedregel fradragsberettiget også når gjelden ikke har noen forbindelse
med inntektservervelsen. Renter på alle lån til private formål som innbo, bil
mv. er fradragsberettiget. Det samme gjelder renter ved for sen betaling (forsinkelsesrenter/morarenter).
Også renter av gjeld til privatpersoner, herunder arbeidsgiver, kan
det kreves fradrag for. Fradragsretten omfatter også i en viss utstrekning renter ved kredittkjøp,
se nedenfor.
(Renter av gjeld til utenlandske fordringshavere føres i post 3.3.2).
Renter på restskatt er imidlertid ikke fradragsberettiget. Det samme gjelder rentetillegg
ved endringsvedtak når det blir fastsatt tilleggsskatt (lignl. § 9-10 nr. 1).
Renter som påløper ved forsinket innbetaling (morarenter) av utlignet skatt, er fradragsberettiget.
Det kan ikke kreves fradrag for avdrag på lån.
Rentekostnader skal normalt føres til fradrag i det inntektsår de påløper, dvs. når det
oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke dem. For renter som ikke inngår i virksomhet
som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller hjemmel i lov gjelder følgende:
Det kan ikke gis fradrag for renter som er forfalt, men ikke betalt ved utgangen av
inntektsåret. Slike renter kommer først til fradrag det året de blir betalt.
For renter som inngår i næringsvirksomhet, er det uten betydning om rentene betales
det året de forfaller eller i et senere år. Fradrag gis det året rentene påløper.
– Gjeldsrenter for 2008 som skulle vært betalt i 2009 (gjelder ikke renter som inngår
i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov)
Er det gitt rentefradrag for påløpte renter i 2008 som forfaller til betaling i 2009, må
rentekostnaden inntektsføres i post 3.1.12 i 2009 hvis de ikke er betalt innen utgangen
av 2009. Betales de misligholdte og inntektsførte rentene senere, føres de som rentefradrag
i selvangivelsen det året de betales.
– Underkurs ved låneopptak
Får du ved låneopptak utbetalt et mindre beløp enn lånesummen (underkurs), anses differansen
som en fradragsberettiget rentekostnad. Fradraget fordeles likt over lånets
løpetid.
– Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold
Fordelen føres som rentekostnad sammen med den renten som faktisk ble betalt. Se
emnet Rentefordel ved rimelige lån.

POST 3.3.1 – 3.3.1
– Omkostninger mv.
Omkostninger og provisjon som långiver tar i forbindelse med renteoppgjør, kan du
kreve fradrag for i tillegg til rentekostnadene. Det samme gjelder formidlingsprovisjon,
fornyelsesprovisjon, etableringsgebyr, behandlingsgebyr, portoomkostninger og omkostninger/gebyr
ved fravikelse av prioritet som långiver skal ha.
Omkostninger ved opptak av lån for kjøp eller bygging av privatbolig, f.eks. gebyr for
verditakst og tinglysingsgebyr er ikke fradragsberettiget.
Omkostninger ved første gangs opptak av pantelån kan ikke trekkes fra. For omkostninger
ved konvertering innrømmes derimot fradrag.
Omkostninger ved konvertering av byggelån til fast pantelån bedømmes på samme
måte som første gangs opptak av pantelån, og kan derfor ikke føres til fradrag (Utv. I
side 741).
Kostnader ved konvertering av lån for å oppnå lavere rente, herunder gebyr for verditakst,
eller som ledd i næringsvirksomhet, er fradragsberettiget.
Gebyrer for transaksjoner med sjekk, giro, nettbank, betalingsterminaler eller andre
overførsler likestilles ikke med renter og kan ikke trekkes fra, med mindre de inngår som
kostnad i virksomhetsinntekt.
Premie til gjeldsforsikring er ikke renter av gjeld, men livsforsikring. Det kan derfor
ikke kreves fradrag for premien.
– Overkurs/underkurs ved innfrielse av fastrentelån
Må du betale overkurs fordi du innfrir et fastrentelån før forfall, kan du kreve fradrag for
overkursen. Forutsetningen er at det dreier seg om lån til ordinære forretningsmessige
betingelser med renter innenfor marginen for vanlig markedsrente på avtaletidspunktet.
Ved en innfrielse der du tilbakebetaler mindre enn lånets pålydende (underkurs), er
gevinsten skattepliktig. Gevinsten føres i post 3.1.12 eller i næringsoppgaven hvis
lånet vedrører næringen.
– Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån
Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i sktl. § 9-11, regnes som
renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes det beløp som motsvarer den renten
som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir.
– Statens lånekasse
For renter av gjeld i Lånekassen gjelder særskilte regler. Reglene går ut på at det skal gis
fradrag for alle renter som faktisk er betalt i inntektsåret. Påløpte, men ikke betalte renter
skal ikke føres til fradrag. Faktiske betalte renter fremgår av årsoppgaven fra Lånekassen.
Om ettergivelse av utdanningslån, se emnet Skattefrie inntekter side 300.
– Diverse uttalelser mv.
Det er uttalt at garantiprovisjon som ble betalt til et forsikringsselskap som stilte
garanti for et byggelån, kunne likestilles med renter. Provisjonen ble betalt terminvis
med 1 % av restlånet.
I et tilfelle hvor det som lånevilkår for pantelån var tatt inn klausul om delvis indeksregulering,
kom Høyesterett til at indekstillegget ikke kunne trekkes fra som renter,
men måtte betraktes som sikring av fordringens verdifasthet (Utv. 1975 side 565).
65

POST 3.3.1 – 3.3.1
66
En entreprenør hadde tatt opp byggelån i forbindelse med oppføring av flere boligbygg
som han på forhånd overdro til de senere eiere. I kontraktene med byggherrene
var det tatt inn bestemmelse om at kontraktssummen ikke omfattet byggelånsrenter
som derfor skulle betales som et tillegg til kjøpesummen. Skattedirektøren fant at rentene
måtte ses på som en del av kjøpesummen. Da byggherren ikke var personlig
ansvarlig for gjelden overfor banken, dreide det seg ikke om renter av hans gjeld. Avtalen
ble antatt å være etablert bare av skattemessige hensyn.
– Gjeldsspesifikasjon
Du må spesifisere gjeldsposter, og oppgi fordringshavers navn og adresse, gjeldsbeløp
og renter.
Kredittkjøp (FSFIN § 6-40)
For renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp), er det
gitt forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten (FSFIN § 6-40). Forskriften
gjelder likevel ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer
beregnet for videresalg eller bruk i næringen.
De formelle vilkår og begrensninger for kredittkjøp gjelder heller ikke ved kontokjøp,
hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som
har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov av 10. juni 1988 nr. 40
kapittel 3. Kontokjøp vil si kredittkjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes på
grunnlag av avtale mellom kjøperen og kredittyteren om løpende kreditt (kontokredittavtale).
Etter forskriften kan det bare gis fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp hvis
kjøper ved skriftlig kontrakt e.l. på skattekontorets begjæring kan oppfylle de formelle
krav som fremgår av forskriftens §§ 6-40-2 og 6-40-3.
Fradrag kan bare kreves for kredittkostnader påløpt i inntektsåret.
For hver avtale om kredittkjøp er fradraget begrenset til en sats på 17 % effektiv
rente. Hvis oppgitt effektiv rente er høyere, blir maksimum fradragsbeløp å beregne forholdsmessig
på grunnlag av betalte kredittkostnader i inntektsåret, effektiv rente og
maksimumssatsen 17 %.
For hver avtale om kontokreditt er fradraget begrenset til den delen av påløpte kredittkostnader
som tilsvarer 17 % rente av det til enhver til skyldige beløp og under hensyn
til avdrag betalt i året.
Fordeling av gjeld, gjeldsrenter m.m.
Flere kommuner (sktl. §§ 4-30 og 6-90)
Er du skattepliktig til flere kommuner, foretar ligningsmyndighetene en beregning av
din nettoformue og nettoinntekt i hver av kommunene. Ved denne beregningen blir den
samlede gjelden fordelt i forhold til den skattepliktige bruttoformuen i hver kommune.
Gjeldsrenter og andre kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt inntektskilde,
fordeles i forhold til nettoinntekten i hver kommune.
For ektefeller gjelder:
Lignes ektefeller sammen, se emnet Ektefeller, skal gjeldsrenter og andre kostnader
som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, fordeles i forhold til den enkelte

POST 3.3.1 – 3.3.1
ektefelles inntekt i hver kommune. Dersom den ene ektefelles samlede fradrag overstiger
dennes inntekt, overføres det overskytende beløp til fradrag hos den annen ektefelle.
Fordelingen foretas av ligningsmyndighetene.
Lignes ektefellene hver for seg, skal gjeldsrenter mv. ikke fordeles.
Utlandet (sktl. § 4-31 og sktl. § 6-91)
Hovedregelen er at eiendom i utlandet skal tas med som formue i Norge (se emnet
Utland). Det gis da fradrag for all gjeld og alle gjeldsrenter. Slik formue kan imidlertid
etter overenskomst med fremmed stat (skatteavtale) likevel være unntatt fra beskatning
i Norge. Er det tilfelle, skal dine fradrag for gjeld og gjeldsrenter begrenses.
Fradragsbegrensningen gjennomføres av ligningsmyndighetene, og utføres slik:
Det gis ikke fradrag for den delen av den samlede gjeld som etter en forholdsmessig
fordeling mellom verdien av din eiendom/virksomhet i utlandet og din øvrige bruttoformue,
faller på eiendommen i utlandet. Verdsettelsen skal baseres på norske ligningsverdier.
Dine gjeldsrenter kommer i slike tilfeller bare delvis til fradrag, idet det bare gis fradrag
for den delen av de samlede gjeldsrenter som etter en forholdsmessig fordeling faller
på den gjelden som kommer til fradrag i Norge.
Eks.
Bruttoformue i Norge ..................................................................... kr 400 000
Eiendom i utlandet ........................................................................ kr 100 000
Sum bruttoformue ......................................................................... kr 500 000
Gjeld ........................................................................................... kr 250 000
Renter av studielån ....................................................................... kr 5 000
Pantegjeldsrenter på eiendom i Norge .............................................. kr 12 000
Pantegjeldsrenter på eiendom i utlandet ........................................... kr 6 000
Sum gjeldsrenter ........................................................................... kr 23 000
400 000 4
Bruttoformuen i Norge utgjør ----------------- , dvs. -- av samlet bruttoformue. Følgelig kan
500 000 5
4
4
4
4
bare -- av gjelden, kr 250 000 x -- , dvs. kr 200 000 og -- av gjeldsrentene, kr 23 000 x --
5
5
5
5
dvs. kr 18 400 trekkes fra i Norge.
For ektefeller som lignes sammen (felles eller særskilt), se emnet Ektefeller – 3, skal
ektefellenes samlede bruttoformue, gjeld og gjeldsrenter legges til grunn ved fordelingen.
Ektefeller
For ektefeller som lignes sammen, gis normalt fradrag for rentekostnadene til den ektefellen
som har ført opp gjeldsrentene i sin selvangivelse. Det er vanligvis uten betydning
for ektefellenes samlede skatter hvor rentene føres. Om unntak se emnet Skatteberegningen
– 5.6.
I det tilfelle en av ektefellene har hatt inntekt opptjent i utlandet, og krever nedsettelse
av norsk skatt, se emnet Utland pkt. 1 og pkt. 5, kan det i enkelte tilfeller være
fordelaktig at den andre krever fradrag for rentene, dvs. fører rentene i egen selvangivelse.
67

POST 3.3.2 – 3.3.4
3.3.2 Rentekostnader (fradragsberettigede renter av gjeld til
utenlandske fordringshavere)
(sktl. § 6-40(6))
Fradrag for renter av gjeld til utenlandske fordringshavere gis bare dersom rentekostnadene
dokumenteres. Se også post 3.3.1 og emnet Utland.
3.3.3 Føderåd utenfor jord- og skogbruk o.l.
(sktl. § 6-41)
68
Føderådsytelser påheftet fast eiendom utenfor jord- og skogbruksnæring
Her føres ytelser som knytter seg til fast eiendom utenfor jord- og skogbruksnæring som
kjøperen av eiendommen yter i henhold til avtale om føderåd (kår), dvs. verdien av
borett, naturalytelser og eventuelle kontanter.
Boretten er en avkastning av eiendommen og skal derfor tas med som inntekt i skjemaet
«Årsoppgjør ved utleie mv. av fast eiendom» (RF-1189). I skjemaet skal også kostnader til
forsikring og vedlikehold føres. Nettoresultatet føres i post 2.8.2 eller post 3.3.12.
Underholdsbidrag
Betalte årlige underholdsbidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle er fradragsberettiget.
Dersom skattyter i stedet for å betale årlige underholdsbidrag gjør opp sin forpliktelse
med et engangsbeløp, er det ikke fradragsrett for utbetalingen, og mottakeren
skal ikke inntektsbeskattes for beløpet. Det er uten betydning for fradragsretten om
bidragets størrelse er fastsatt etter frivillig avtale mellom ektefellene eller er fastsatt
ved dom eller av fylkesmannen. (Om personfradrag i stedet for inntektsfradrag for
bidrag til separert eller skilt ektefelle, se emnet Personfradrag – 2.)
Det gis ikke fradrag for barnebidrag eller særtilskudd etter barneloven, oppfostringsbidrag
etter barnevernloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven. Det samme
gjelder barnebidrag etter tilsvarende regler i andre lands lovgiving.
Underholdsbidrag betalt gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral står i oppgaven fra
trygdeetaten.
Underholdsbidrag etter påleggstrekk fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
som arbeidsgiver har ført i lønnsoppgaven (kodene 313 og 316), skal du ikke føre i
selvangivelsen.
Bare fradragsberettiget underholdsbidrag skal føres i selvangivelsen.
Skattekontoret kan kreve dokumentasjon for bidrag du har betalt direkte til bidragsmottaker.
3.3.4 Andelseiers/boligsameiers andel av fradragsberettigede kostnader
i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) og i boligsameie
Beløpet som skal føres i post 3.3.4 (og som normalt er forhåndsutfylt), går frem av melding
fra boligselskapet eller fra sameiets styre eller regnskapsfører.
Har du leid ut boligen i et omfang som fører til at boligen skal regnskapslignes, skal
din andel av boligselskapets/boligsameiets kostnader ikke føres her, men i skjema

POST 3.3.5 – 3.3.7
RF-1189 «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom», se post 2.8.1 og emnet Bolig og
fritidseiendom. Nettoresultatet skal du føre enten i post 2.8.2 eller 3.3.12.
3.3.5 Fradragsberettiget innbetaling til individuell pensjonsordning
(sktl. § 6-47 første ledd bokstav c)
Her føres fradrag for premie, innskudd og administrasjonskostnader til individuell pensjonsavtale
etter lov av 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning (IPS), herunder
kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale.
Samlet fradrag kan ikke overstige kr 15 000. Pensjonsordningen kan i tillegg til
rett til alderspensjon omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak
ved uførhet og forsikringer som gir rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, rett til
etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer og rett til barnepensjon.
Minst en tredjedel av årlig innbetaling skal gå til alderspensjon. Den individuelle pensjonsordningen
kan enten inngås som en individuell pensjonsspareavtale eller som en
individuell pensjonsforsikringsavtale.
Fradragsretten for individuell pensjonsavtale (IPA) er opphevet. Det er fastsatt overgangsregler
som blant annet innebærer at personer med IPA kontrakt har rett til å inngå
ny avtale med forsikringsselskapet på tilsvarende vilkår uten å gi nye helseopplysninger.
Fristen til å inngå ny avtale gikk ut 30. juni 2009.
For ektefeller gjelder fradragsrammen den enkelte ektefelle. Underskudd som oppstår
eller øker på grunn av fradragsberettiget innbetaling til individuell pensjonsavtale hos
ektefelle som ikke har inntekt, kan overføres til fradrag i den andre ektefellens inntekt
med virkning for samme inntektsår.
Blir din alminnelige inntekt (post 3.4) negativ som følge av det fradragsberettigede
innskuddet, kan det negative beløp (underskuddet) overføres til fradrag neste år, se
post 3.3.11.
3.3.6 Fradragsberettiget tap ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt
og annen fast eiendom mv.
(sktl. § 9-4)
Fradragsberettiget tap føres her. (Se emnet Gevinst og tap – 8.2.) Tap kan ikke føres til
fradrag dersom en eventuell gevinst ville vært skattefri. Vilkårene for når en eiendom
kan selges skattefritt, er behandlet under emnet Gevinst og tap ved realisasjon – 3.1.
Fradragsberettiget tap ved salg av eiendom i utlandet føres også her, se emnet Utland.
3.3.7 Andre fradragsberettigede kostnader/fradrag
Arveavgift (sktl. § 6-16)
Når arv eller gave består av en inntektsnytelse (f.eks. løpende ytelser som livrente e.l.),
foreligger det ofte grunnlag både for arveavgiftsberegning og inntektsbeskatning. Når
arven består av en skattepliktig inntektsnytelse, kan det kreves fradrag i inntekten for
betalt arveavgift.
Arver du for eksempel kontanter, bankinnskudd eller hus, er arveavgiften ikke fradragsberettiget.
69

POST 3.3.7 – 3.3.7
70
Bankboks
Oppbevares inntektsgivende verdipapirer i bankboks, er det fradragsrett for leien.
Doktorgrad – kostnader (sktl. § 6-43)
Det kan kreves fradrag for kostnader til framlegging av trykt vitenskapelig arbeid som
godkjennes til å forsvare doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole.
Det kan også kreves fradrag for eventuelle reisekostnader i forbindelse med doktor- eller
lisensiatprøve og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng med vedkommende
arbeid.
Det gis fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr 21 900,
begrenset til kr 1 095 per kuvert med mindre høyere beløp dokumenteres. Fradrag gis
ikke for bevertning av familie og venner.
Festeavgift (grunnleie) (sktl. § 6-41)
Festeavgift vedrørende ubebygd eiendom kan du kreve fradrag for. Dette gjelder enten festet
er stetsevarig (alltidvarende) eller tidsbegrenset. Det gis ikke fradrag for festeavgift
vedrørende bolig/fritidshus som fritakslignes. Om fritaksligning, se emnet Bolig og fritidseiendom
– 2.
Skattedirektoratet har uttalt at betalt festeavgift for ubebygd tomt bestemt til bygging
av bolig eller hytte til privat bruk, ikke er fradragsberettiget.
Festeavgift vedrørende regnskapslignet bolig føres til fradrag i «Årsoppgjør for utleie
mv. av fast eiendom» (RF-1189).
Forvaltningsgebyr
Det er fradragsrett for omkostninger ved oppbevaring/forvaltning av verdipapirer som
kan gi skattepliktig inntekt, f.eks. forvaltning av aksjeportefølje, leie av bankboks.
Gaver
Det gis fradrag for pengegaver til Den norske kirke og visse frivillige organisasjoner med til
sammen inntil kr 12 000. Fradrag gis bare når gaven til den enkelte mottaker utgjør minst
kr 500 i løpet av inntektsåret. For ektefeller gjelder beløpsgrensene for hver av dem.
Det er videre et vilkår at gavemottaker har gitt opplysning om gaven til Skattedirektoratet
i maskinlesbar form innen fastsatte frister. Har gavemottaker ikke sendt deg
kopi av opplysning om gaven, er det grunn til å tro at gavemottaker ikke har oppfylt sin
oppgaveplikt. Du bør da kontakte gavemottaker og forsikre deg om at opplysningene er
eller vil bli sendt Skattedirektoratet snarest. Når det ytes gave til frivillige organisasjoner,
er det et vilkår for fradraget at pengegaven er til selskap, stiftelse eller sammenslutning
som har sete her i landet og som ikke har erverv til formål. Det er videre et vilkår
at de driver:
– omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke,
funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
– barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv
o.l.,
– religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
– virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,

POST 3.3.7 – 3.3.7
– katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller
– miljøvern, kulturvern, naturvern eller dyrevern
Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven gis.
Ved vurderingen av om selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen har nasjonalt
omfang kan det legges vekt på både organisasjonens formål og aktiviteter. Stiftelser må
1. januar i det året gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. § 14 og motta
offentlig støtte. Fradragsretten gjelder også for gaver til trossamfunn og ikke-religiøse
livssynssamfunn som ikke har nasjonalt omfang. Forutsetningen er at tros- eller livssynssamfunnet
er tilknyttet en sentral registreringsenhet og at gavene registreres der.
Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata
mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett. En liste over hvilke organisasjoner
som faller inn under ordningen, offentliggjøres av Skattedirektoratet på www.skatteetaten.no.
Indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning (IO og BMA)
Du har krav på fradrag for etableringskostnader (tegningsgebyr) ved investering i indeksobligasjoner
og banksparing med aksjeindeksert avkastning. Fradraget kan kreves for
det inntektsåret spareordningen avsluttes. Avbruddsgebyr som skyldes at spareordningen
avsluttes før bindingstidens utløp, kan du ikke kreve fradrag for med mindre spareformen
er i næringsvirksomhet eller gjelder mengdegjeldsbrev.
Juridisk bistand
Se emnet Juridisk bistand.
Kontoholdsgebyr
Kontoholdsgebyr behandles som uttaksprovisjon, se stikkord «Uttaksprovisjon» nedenfor.
Livsforsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti (Unit Link)
(sktl. § 6-47(2))
Det gis fradrag for tap på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente og en
kapitalforsikring med investeringsvalg uten garantert avkastning i forsikringsselskap
hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området.
For livrenter skal det hvert år i utbetalingsperioden foretas en beregning av om livrenten
har gitt positiv eller negativ avkastning i løpet av inntektsåret. Beregningen
foretas etter bestemmelsen i FSFIN § 5-41-3. En negativ avkastning gir grunnlag for å
kreve fradrag for tap.
For kapitalforsikringer vil en negativ avkastning i forhold til innbetalte premier gi
rett til fradrag for tap i utbetalingsåret.
For skattytere med slik livsforsikring (livrente eller kapitalforsikring) i norsk selskap
eller filial i Norge av utenlandsk selskap, vil negativ avkastning fremgå av oppgave fra
forsikringsselskapet. Skattytere med slik forsikring i selskap hjemmehørende i annen
EØS-stat må selv beregne beløpet som skal føres i post 3.3.7. Skattekontoret kan be om
dokumentasjon.
71

POST 3.3.7 – 3.3.7
72
Det er ikke fradragsrett for tap hvis forsikringen er tegnet i selskap utenfor EØSområdet.
Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere (sktl. § 6-70)
Person som har begrenset skatteplikt til Norge som følge av midlertidig opphold her,
kan kreve et «standardfradrag» på 10 % av inntekten. Standardfradraget kan likevel
ikke være høyere enn kr 40 000. Går personen over fra å være begrenset skattepliktig
hit til å bli ansett som bosatt her, kan det kreves standardfradrag også for de to første
inntektsårene vedkommende er bosatt her. Om vilkårene, se emnet Utland – pkt. 7.2.
Standardfradraget omfatter alle andre fradrag enn minstefradrag, fradragsberettiget
premie og tilskudd til offentlig eller privat pensjonsordning i arbeidsforhold, fradragsberettiget
fagforeningskontingent og særskilt fradrag for sjøfolk.
Standardfradraget beregnes av arbeidsinntekten (samme beregningsgrunnlag som for
minstefradraget).
Velges standardfradrag, kan det ikke kreves fradrag for faktiske kostnader i (post
3.2.2), men minstefradrag kan som nevnt kreves.
Har skattyter fått dekket merkostnader til pendling av sin arbeidsgiver, og vedkommende
krever standardfradrag, er slik kostnadsdekning skattepliktig arbeidsinntekt.
Syke- og ulykkesforsikring (sktl. § 6-47 (1) bokstav c
Det kan kreves fradrag for premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og
ulykkesforsikring etablert ved tariff eller arbeidsavtale med til sammen inntil kr 700.
Ektefeller kan til sammen ikke kreve høyere fradrag enn kr 700.
Kreves minstefradrag, post 3.2.1, inngår fradraget der. Krever du fradrag i post 3.2.2
i stedet for minstefradrag, skal fradrag for syke og ulykkesforsikring føres der. Næringsdrivende
skal føre beløpet i post 3.3.7.
Særskilt inntektsfradrag for barn (sktl. § 6-49)
Barn født i 1992 eller tidligere har krav på særskilt inntektsfradrag når barnet blir lignet
for barnepensjon o.l. og samtidig har arbeidsinntekt og/eller annen skattepliktig inntekt
som kan likestilles med barnets arbeidsinntekt, f.eks. sykepenger, dagpenger under
arbeidsledighet mv. Fradraget gis automatisk.
Fradraget settes til det laveste beløp av barnets:
a. lønnsinntekt (post 2.1.1) minus minstefradrag (post 3.2.1)
b. barnepensjon (post 2.2.1) minus minstefradrag (post 3.2.6).
Er det laveste beløpet høyere enn personfradraget i skatteklasse 1, dvs. kr 40 800,
skal fradraget begrenses til kr 40 800.
Eks. 1
Lønnsinntekt (post 2.1.1) kr 50 000 Barnepensjon (post 2.2.1)
Minstefradrag (post 3.2.1) – kr 31 800 kr 14 050
(minimumsfradrag) Minstefradrag (post 3.2.6) – kr 4 000
kr 18 200 (minimumsfradrag)
kr 10 050
Det særskilte inntektsfradraget begrenses til kr 10 050.

POST 3.3.8 – 3.3.8
Eks. 2
Lønnsinntekt (post 2.1.1) kr 150 000 Barnepensjon (post 2.2.1)
Minstefradrag 36 % (post 3.2.1) – kr 54 000 kr 60 000
Minstefradrag 26 % (post 3.2.6) – kr 15 600
kr 96 000 kr 44 400
Det særskilte inntektsfradraget begrenses til kr 40 800 (personfradraget i skatteklasse 1)
Har du endret de forhåndsutfylte lønns- og eller pensjonsbeløp, vil skattekontoret
beregne det særskilte inntektsfradraget på nytt. Du behøver derfor ikke selv korrigere
beløpet.
Tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev
Tap ved realisasjon (salg mv.) av mengdegjeldsbrev (obligasjoner) og tap på finansielle
opsjoner føres her. Se emnene Obligasjoner og Opsjoner.
Tilskudd til forskning mv. (sktl. § 6-42)
Det er fradragsrett for tilskudd (gave) til institutt som under medvirkning av staten
forestår vitenskapelig forskning.
Medlemskontingent o.l. i foreninger eller institusjoner som forestår vitenskapelig
forskning samt lodd i lotterier hvor inntekten går til forskningsformål, regnes ikke som
tilskudd. Fradragsrett foreligger for gaver (tilskudd) til Landsforeningen for Hjerte- og
Lungesyke, Den norske kreftforening, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer,
Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Blindeforbund og over 80 andre institusjoner.
En liste over godkjente institusjoner finnes på www.skatteetaten.no.
Det kan også kreves fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten
forestår yrkesopplæring, men det er en betingelse at yrkesopplæringen kan ha betydning
for yterens ervervsvirksomhet.
Utgjør samlet tilskudd mer enn kr 10 000, kan fradraget ikke overstige 10 % av inntekten.
Som inntekt regnes i denne forbindelse alminnelig inntekt før fradrag for tilskuddet,
se emnet Alminnelig inntekt – eksempel.
Uttaksprovisjon
Uttaksprovisjon (dekort) skal gå til fradrag i renteinntektene før disse føres i post 3.1.1.
Hvis uttaksprovisjonen er høyere enn årets renter slik at foregående års renter som
allerede er godskrevet og inntektsbeskattet blir avkortet, har Skattedirektoratet uttalt
at det kan gis fradrag for den delen av dekorten som reduserer fjorårets renter. Fradraget
føres i post 3.3.7.
3.3.8 Fradragsberettiget tap ved realisasjon (salg mv.) av aksjer mv.
fra «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis 2009» (RF-1088)
De fleste som har aksjer og egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i norske og
utenlandske selskap som er registrert på Oslo Børs, vil få tilsendt oppgave RF-1088
«Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis for 2009». Om oppgaven, se emnet Aksjer –
beholdnings-/realisasjonsoppgave.
73

POST 3.3.9 – 3.3.10
74
Har du mottatt slik oppgave, og oppgaven er korrekt, vil du i RF-1088 post 130 finne
beløpet som du skal føre i selvangivelsens post 3.3.8 (slikt tap vil ikke være forhåndsutfylt
i selvangivelsen).
Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, skal oppgaven korrigeres og leveres
innen selvangivelsesfristen. Korrigert fradragsberettiget tap skal du føre i selvangivelsens
post 3.3.8. Har du realisert aksjer/egenkapitalbevis i selskap som du ikke har
mottatt oppgaven RF-1088 for, skal du fylle ut skjema RF-1059 «Aksje- og andelsoppgave
over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009» og føre tapet i selvangivelsens
post 3.3.10. Om beregning av fradragsberettiget tap, se emnet Aksjer – gevinst/tap
ved realisasjon.
3.3.9 Tap ved salg av andeler i verdipapirfond (aksjefond, obligasjonsfond,
rentefond, kombinasjonsfond mv)
Fradragsberettiget tap er forhåndsutfylt i denne post hvis forvaltningsselskapet eller
Verdipapirsentralen har innberettet beløpet til Skatteetaten. Du må kontrollere beløpene
og korrigere eventuelle feil.
Andelseiere som har realisert andeler i 2009 i norske og enkelte utenlandske verdipapirfond,
vil motta en realisasjonsoppgave fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen
(VPS). Realisasjonsoppgaven inneholder opplysninger om skattepliktig gevinst/
fradragsberettiget tap. Gevinst/tap ved realisasjon av andeler i de fleste utenlandske
verdipapirfond er ikke forhåndsutfylt. Du må da fylle ut og levere «Aksje- og andelsoppgave
over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009» (RF-1059) og føre tapet i
post 3.3.10.
3.3.10 Fradragsberettiget tap ved realisasjon (salg mv.) av aksjer mv.
som ikke er omfattet av postene 3.3.8 eller 3.3.9
Andre fradragsberettigede tap på aksjer mv. enn de som skal føres under post 3.3.8 eller
3.3.9, skal føres i post 3.3.10. Dette gjelder bl.a. fradragsberettiget tap på:
– aksjer/egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i norske og utenlandske selskap
som du ikke har mottatt RF-1088 «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis
for 2009» for
– andeler i utenlandsk verdipapirfond hvor gevinsten ikke er forhåndsutfylt i post
3.1.9
– obligasjoner (skatteplikt kun når obligasjonene er eid i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev)
Har du realisert slike aksjer skal du fylle ut og vedlegge skjema RF-1059 «Aksje- og
andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009». Om beregning av
gevinst/tap, se emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon.
For tap ved salg av obligasjoner er det ikke utarbeidet eget skjema. Beregningen
foretas i post 5.0.

POST 3.3.11 – 3.3.11
3.3.11 Underskudd fra tidligere år som det kan kreves fradrag for
(sktl. §§ 6-3 (4) og 14-6)
Vær oppmerksom på at det med uttrykket «underskudd fra tidligere år», ikke bare siktes
til de underskudd som har oppstått i forbindelse med næringsvirksomhet. Underskuddet
det her siktes til kan like gjerne ha oppstått som følge av for eksempel tap på aksjer,
store vedlikeholdsutgifter på regnskapslignet bolig eller tap ved salg av bolig tidligere
år. Hadde du f.eks. svært lav inntekt og store renteutgifter i fjor, kan det også ha oppstått
et underskudd som du kan få fradrag for senere år (underskudd til fremføring). Du
får underskudd til fremføring det året din alminnelige inntekt (post 3.4 i skatteoppgjøret)
er negativ. Slikt underskudd (det negative beløpet) kan du kreve fradrag for de
etterfølgende år, se eksempel 1.
Får du p.g.a. foreldrefradrag en negativ alminnelig inntekt (underskudd), kan du ikke
senere år kreve fradrag for den delen av underskuddet som skyldes et slikt fradrag, se
eksempel 2.
Fyller du vilkårene for særfradrag, se post 3.5, kan fradraget bare gis hvis din alminnelig
inntekt er positiv. Er din alminnelige inntekten negativ, vil særfradraget følgelig
bli uten virkning (falle bort). Det kan ikke kreves fradrag for et slikt særfradrag i positiv
alminnelig inntekt senere år.
Ved gjeldsettergivelse gis det bare fradrag for den del av underskuddet som overstiger
det ettergitte gjeldsbeløpet.
Blir skattyters bo behandlet som konkursbo, kan underskudd for inntektsåret og tidligere
år bare kreves fratrukket med inntil det beløp som skattyter tilbakebetaler til kreditorene
av udekket gjeld etter konkursen.
Eks. 1. Skattyter A
Inntektsåret 2008
Pensjon (post 2.2.1).................................... kr 110 000
Minstefradrag (26 % i 2008) (post 3.2.1)..... – kr 28 600
Tap ved salg av bolig (post 3.3.6)............... – kr 196 700
Alminnelig inntekt ................................... – kr 115 300 (negativt beløp)
Særfradrag (post 3.5) ............................... – kr 19 368
Post 3.6 ................................................. – kr 134 668 (negativt beløp)
Skattyter A kan for inntektsåret 2009 i post 3.3.11 kreve fradrag for kr 115 300.
Eks. 2. Skattyter B
Inntektsåret 2008
Lønnsinntekt (post 2.1.1)............................. kr 200 000
Minstefradrag (post 3.2.1) ........................ – kr 70 350
Foreldrefradrag (post 3.2.10) ..................... – kr 25000 (kan ikke fremføres)
Underskudd ved utleie av fast eiendom ....... – kr 40 000
(post 3.3.10)
Tap ved salg av bolig (post 3.3.6)............... – kr 180 000
Alminnelig inntekt = ................................ – kr 115 350 (negativt beløp).
Skattyter B kan for inntektsåret 2009 kreve fradrag for kr 90 350 som underskudd, dvs.
det underskuddet (negative beløpet) som ville fremkommet i selvangivelsen dersom
skattyter ikke hadde krevd foreldrefradrag (– kr 115 350 + kr 25 000).
75

POST 3.3.12 – 3.3.12
76
Ektefeller som lignes sammen ses under ett. Det er følgelig først når ektefellenes samlede
alminnelige inntekt blir negativ, at det oppstår et underskudd som kan føres til
fradrag senere år.
Underskudd ved drift av våningshus oppstått i 1995–2004 som du ikke har fått fradrag
for, kan bare trekkes fra i senere års inntekt fra jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring.
Slikt underskudd skal trekkes fra før andre tidligere års underskudd.
Underskudd ved drift av regnskapslignet våningshus i 2005 eller senere, behandles
som andre underskudd, dvs. uten den begrensningen i fremføringsadgangen som gjelder
for underskudd oppstått i årene 1995–2004. Ved ligningen skal tidligere års underskudd,
så langt det kan dekkes av positiv alminnelig inntekt, trekkes fra det første året
du får positiv alminnelig inntekt, se eks 3. Det er ikke adgang til å utsette fradragsføringen
til et senere år. Dette gjelder selv om den alminnelige inntekten er så lav at fradraget
ikke vil føre til at du får lavere skatt, se eksempel 4. Er årets alminnelige inntekt
(før særfradrag) ikke stor nok til å dekke hele underskuddet, kan du kreve fradrag for
restunderskuddet i neste års positive alminnelige inntekt. Hvis heller ikke denne inntekt
er stor nok til å dekke hele restunderskuddet, skal det nye restunderskuddet på
samme måte trekkes fra i de etterfølgende års positive alminnelige inntekt inntil hele
restunderskuddet er kommet til fradag.
Av skatteoppgjøret for 2008 går det fram hvor stort ubenyttet underskudd du har.
Husk å føre dette underskuddet opp i selvangivelsens post 3.3.11 for 2009.
Ektefeller (gjelder bare ektefeller som lignes sammen – se emnet Ektefeller – 3)
Tidligere års underskudd skal først gå til fradrag i ektefellens egen inntekt. Eventuell
udekket rest trekkes fra i den annen ektefelles inntekt.
Næringsdrivende
Ubenyttet underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2005 eller tidligere,
kan ikke trekkes fra i et senere år.
Ved opphør av næringsvirksomhet i 2006 eller senere gjelder følgende:
Underskudd i den opphørte næringsvirksomheten kan kreves fratrukket i positiv inntekt
i de to siste årene før opphørsåret, ved at ligningen for disse årene endres, jf. sktl.
§ 14 (7).
Hvis underskuddet ikke kan utnyttes ved tilbakeføring, eller skattyter ikke ønsker det,
kan underskuddet trekkes fra i senere års inntekt.
3.3.12 Underskudd ved drift av fast eiendom
Årets underskudd ved drift av boligeiendom og annen fast eiendom som skal regnskapslignes,
skal du føre i post 2.8.2. Legg ved skjemaet «Årsoppgjør for utleie mv. av fast
eiendom» (RF-1189). Se også post 2.8 side 37.

3.5 Særfradrag
POST 3.5 – 3.5.1
Særfradrag gis p.g.a. alder, uførhet/nedsatt ervervsevne og store sykdomskostnader.
NAV oppgir under kode 250 i pensjonsoppgaven det særfradragsbeløp NAV antar at du
har krav på som følge av alder eller uførhet. Beløpet kan være feil, særlig hvis du bare
har tatt ut en del av full alderspensjon. Særfradraget kan også være feil hvis du er gift,
og dere begge var uføre før noen av dere tok ut alderspensjon, se side 79.
Har du krav på særfradrag av andre årsaker enn alder (se post 3.5.1) og uførhet (se
post 3.5.2), vil dette ikke fremgå av pensjonsoppgaven. Særfradraget som NAV innberetter
blir normalt lagt til grunn av skattekontoret, med mindre du påstår at særfradraget
er feil. Du bør derfor kontrollere om det foreslåtte beløp stemmer med det særfradrag
du har krav på. Særfradrag pga lettere nedsatt ervervsevne og store sykdomskostnader,
må du selv kreve.
Enkelte særfradrag kan ikke kombineres, se post 3.5.1 nedenfor.
Om særfradrag til ektefeller som lignes hver for seg, registrerte partnere, samboere
enker/enkemenn, se side 80.
Skattemessig virkning av særfradragene
Inntektsskatt til kommune/fylkeskommune og fellesskatt til staten (28 %) 1) beregnes
av alminnelig inntekt etter at den er redusert med særfradrag (post 3.5) og personfradrag.
Særfradraget reduserer ikke personinntekten, og følgelig ikke toppskatten til staten
og trygdeavgiften til folketrygden.
Har en ektefelle ikke stor nok alminnelig inntekt til å få fullt fradrag for eget særfradrag,
vil udekket særfradrag bli maskinelt overført til den annen ektefelle. Har den
annen ektefelle heller ikke stor nok alminnelig inntekt til å få fullt fradrag for eget
og/eller ektefellens særfradrag, går fradraget tapt, da slike fradrag ikke kan trekkes fra
i senere års inntekt, se eksempel 1 i post 3.3.11.
Redusert særfradrag (sktl. § 6-85)
Har du vært skattemessig bosatt i Norge bare en del av året, gis særfradrag svarende til
det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du har vært bosatt her (tolvtedeler),
se emnet Utland – 6.
3.5.1 Alder
(sktl. § 6-81(1))
Fra og med den måneden du fyller 70 år, har du krav på et særfradrag i inntekten på
kr 1 614 per påbegynt måned. Dette gjelder selv om du først får alderspensjon fra
måneden etter fylte 70 år.
Eks. 1
Skattyter er født 31. januar 1939 og har mottatt alderspensjon for 11 måneder
(februar–desember). Han har krav på særfradrag for 12 måneder, dvs. kr 19 368.
1) 24,5 % i Finnmark og Nord-Troms)
77

POST 3.5.1 – 3.5.1
78
Eks. 2
Skattyter fyller 70 år i desember 2009. Hun får alderspensjon fra og med januar 2010.
Selv om alderspensjonen først blir utbetalt i januar 2010, har skattyter krav på særfradrag
for desember 2009, kr 1 614. Skattyter kan også ha krav på skattebegrensning
i 2009, se emnet Skattebegrensning – liten skatteevne – 1.
Du kan heve full eller redusert alderspensjon fra måneden etter at du fyller 67 år. Hvor
stor del av full alderspensjon som kan heves, er avhengig av din forventede inntekt fra
den måneden alderspensjonen utbetales. NAV kan gi nærmere opplysninger om vilkårene
for å kunne heve full eller redusert alderspensjon.
Tar du før fylte 70 år ut full alderspensjon, gis kr 1 614 i særfradrag for de måneder
du har mottatt full alderspensjon. Tar du bare ut en del av full alderspensjon, reduseres
særfradraget tilsvarende.
Eks. 3
Skattyter fyller 67 år 18. september 2009. Hun tar ut full alderspensjon fra 1. november
2009.
Særfradraget beregnes slik: november (full alderspensjon)...................... kr 1 614
desember (full alderspensjon) ...................... kr 1 614
Til fradrag i post 3.5.1 ...................................................................... kr 3 228
Eks. 4
Skattyter fyller 67 år 18. september 2009. Hun tar ut 30 % av full alderspensjon fra
1. oktober 2009 og full alderspensjon fra 1. desember 2009. Særfradraget beregnes slik:
Oktober kr 1 614 x 30 % .................................................................... kr 484
November kr 1 614 x 30 % .................................................................. kr 484
Desember kr 1 614 x 100 % ................................................................ kr 1 614
Til fradrag i post 3.5.1 ....................................................................... kr 2 582
Har du krav på særfradrag for et helt år på grunn av alder/alderspensjon, dvs. kr 19 368,
kan det i tillegg bare gis særfradrag for store sykdomskostnader (post 3.5.4). Har du krav
på mindre enn kr 19 368 per år i særfradrag på grunn av alder, kan det i tillegg gis særfradrag
etter bestemmelsene nevnt under post 3.5.2 og post 3.5.3. Summen av særfradragene
må likevel ikke overstige kr 19 368. Særfradrag på grunn av store
sykdomskostnader (post 3.5.4) kan imidlertid gis fullt ut i tillegg.
Ektefeller som lignes sammen, se emnet Ektefeller – 3.
Ektefeller som lignes sammen har til sammen ikke krav på mer enn kr 1 614 i særfradrag
per påbegynt måned fra og med den måneden en eller begge fyller 70 år eller mottar
full alderspensjon.
Har den ene eller begge ektefellene før fylte 70 år bare tatt ut en del av full alderspensjon,
skal det også gis særfradrag, men særfradraget skal da reduseres tilsvarende
andelen av full alderspensjon. For ektefeller som for samme måned tar ut deler av full
alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for størrelsen av særfradraget.
Pensjonens kronebeløp er ikke avgjørende.

POST 3.5.1 – 3.5.1
Eks. 5 Ektefellene A og B
Den ene av ektefellene, A, tar ut 40 % alderspensjon fra 1. mai.
Den andre ektefellen B tar ut 60 % alderspensjon fra 1. mai.
Samlet særfradrag per måned fra og med mai utgjør 60 % av kr 1 614, dvs. kr 968.
Når begge ektefellene for samme måned fyller betingelsene for særfradrag pga alder,
skal særfradraget fordeles likt mellom dem. Ellers gis særfradrag til den som fyller
betingelsene.
Eks. 6
Ektefellene A og B i eksempel 5 har til sammen krav på kr 968 x 8 (mai–desember),
dvs. kr 7 744 i særfradrag. Beløpet fordeles med kr 3 872 til A og kr 3 872 til B.
Eks. 7 Ektefellene C og D
Den ene av ektefellene, C, har i hele 2009 mottatt full alderspensjon.
Den andre ektefellen, D, har fra 1. juli mottatt 60 % alderspensjon.
Ektefellenes samlede særfradrag beregnes slik:
Ektefelle C har krav på kr 1 614 per måned i særfradrag for månedene januar til og med
juni, dvs. kr 9 684.
For perioden juli–desember har begge ektefellene krav på særfradrag på grunn av
alder, men de får til sammen likevel ikke høyere særfradrag enn
kr 1 614 per måned Dette særfradraget skal deles likt mellom ektefellene. C har etter
dette krav på kr 9 684 i særfradrag for de første 6 måneder og kr 4 842 for de siste 6
måneder, i alt kr 14 526. D har krav på kr 4 842 i særfradrag.
Har den ene ektefellen krav på fullt særfradrag pga alder/alderspensjon for hele året
dvs. kr 19 368 (kr 1 614 x 12), har den annen ektefelle ikke krav på særfradrag pga uførhet.
Har en ektefelle før fylte 70 år bare hevet redusert alderspensjon, kan den uføre
ektefellen gis særfradrag pga uførhet, men månedsfradragene for ektefellene må til
sammen ikke utgjøre mer enn kr 1 614. Om unntak se nedenfor.
Eks. 8 Ektefellene E og F
Den ene av ektefellene, E, har i hele 2009 mottatt uførepensjon fordi ervervsevnen er
satt ned med minst 2/3 (se post 3.5.2).
Den andre ektefellen, som ikke er ufør, fyller 67 år 10. mars 2009, og tar ut full alderspensjon
fra april 2009.
Ektefelle F har krav på særfradrag p.g.a. alder med kr 1 614 x 9 = kr 14 526.
Ektefelle E har krav på kr 1 614 per mnd i særfradrag etter reglene nevnt under post
3.5.2, dvs. kr 19 368 for 2009, men må begrense fradraget til kr 4 842 da samlet særfradrag
for ektefellene ikke kan overstige kr 19 368 (kr 14 526 + kr 4 842).
– Unntak
Oppfyller begge ektefeller betingelsene for særfradrag for nedsatt ervervsevne (postene
3.5.2 og 3.5.3) før krav på særfradrag p.g.a. alder inntreffer for noen av dem, skal ektefellene
ikke stilles dårligere ved overgang til særfradrag på grunn av alder. De får derfor
til sammen beholde de månedlige særfradrag de tidligere har hatt krav på, også når en
eller begge mottar alderspensjon, se eksempel 9. Unntaket gjelder selv om vedtaket om
79

POST 3.5.1 – 3.5.1
80
etterbetaling av uførepensjon treffes mens en eller begge mottar alderspensjon, forutsatt
at etterbetalingen gjøres gjeldende senest fra måneden før noen av dem mottar
alderspensjon.
Eks. 9 Ektefellene G og H
Den ene av ektefellene, G, har i hele 2009 mottatt full uførepensjon fordi ervervsevnen
er satt ned med minst 2/3 (se post 3.5.2).
Den andre ektefellen, H, får full uførepensjon fra mars 2009. Vedkommende fyller 67
år 10. mars 2009, og tar ut full alderspensjon fra april 2009.
Fordi begge var uføre før den måneden ektefelle H fikk alderspensjon, har begge fortsatt
krav på fullt månedlig særfradrag. Samme særfradrag gis også når G fyller 67 år.
(Se til sammenligning eksempel 8.)
G har for inntektsåret 2009 krav på kr 19 368 i særfradrag (kr 1 614 x 12) og
H kr 16 140, (kr 1 614 per måned i 10 måneder). For 2010 vil de begge ha krav på kr
19 368 i særfradrag.
Eks. 10 Ektefellene I og J
Den ene av ektefellene, I, mottok fra mai 2008 til og med september 2008 full uførepensjon
fordi ervervsevnen var satt ned med minst to tredeler. Fra oktober 2008 mottok
hun alderspensjon.
Den andre ektefellen, J, mottok alderspensjon fra desember 2008. Vedkommende
hadde noen måneder tidligere søkt om uførepensjon.
I juni 2009 innvilges ektefelle J full uførepensjon med virkning fra 1. september
2008.
Som følge av dette har hver av ektefellene fra 1. september 2008 krav på fullt månedlig
særfradrag fordi de da begge var 100 % uføre. Disse særfradrag får de beholde også
etter at I i oktober 2008 får utbetalt alderspensjon. Hver av ektefellene har følgelig
krav på kr 19 368 i særfradrag for inntektsåret 2009.
Hadde J blitt innvilget uførepensjon fra november (dvs. etter at ektefelle I mottok
alderspensjon), ville ektefelle J ikke hatt krav på særfradrag for november. Fra 1.
desember ville ektefellene måtte dele særfradraget pga alder mellom seg. For 2009 ville
hver av ektefellene bare hatt krav på kr 9 684 i særfradrag.
Tilstås du uførepensjon med tilbakevirkende kraft, skal skattekontoret foreta omberegning
og gi de særfradrag du har krav på, uavhengig av om det faktisk skjer noen utbetaling.
Det skal ikke foretas noen omberegning eller gis særfradrag for det tidsrom du
har mottatt sykepenger.
Særfradrag på grunn av store sykdomskostnader (post 3.5.4) kan gis i tillegg til særfradrag
p.g.a. alder og uførhet.
Ektefeller som skal lignes hver for seg
Særfradragsreglene for ektefeller som lignes sammen (se foran), gjelder ikke for ektefeller
som lignes hver for seg. Om ligning hver for seg, se emnet Ektefeller – 2. Ektefeller
som lignes hver for seg har hver krav på samme særfradrag som enslige.
Registrerte partnere
Reglene om særfradrag for ektefeller gjelder også for homofile som er registrert som
partnere. Se emnet Ektefeller.

Meldepliktige samboere
Reglene foran om ektefeller gjelder tilsvarende for meldepliktige samboere.
Om hvem som er meldepliktige, se emnet Meldepliktige samboere.
POST 3.5.2 – 3.5.2
Ikke meldepliktige samboere
Samboere som ikke er meldepliktige lignes ikke som ektefeller, men som enslige, se
emnet Samboere.
Enke – enkemann
Skattyter som er blitt enke eller enkemann i løpet av inntektsåret skal, hvis vedkommende
har overtatt boet udelt, lignes for egen og avdødes sammenlagte inntekt.
Reglene om særfradrag for ektefeller som lignes sammen, skal da anvendes.
Skattyter som ble enke/enkemann før 1. januar 2009, skal for inntektsåret 2009 følge
de regler for særfradrag som gjelder enslige. Den gjenlevende kan følgelig ikke i 2009
beholde de særfradrag ektefellene til sammen hadde i 2008.
Dødsbo
Skattedirektoratet har uttalt at dødsbo skal gis særfradrag for det antall måneder i
dødsåret den avdøde fikk utbetalt alderspensjon eller andre ytelser som gir rett til særfradrag.
Skattedirektoratet har antatt at tilsvarende må gjelde for gjenlevende ektefelle
eller enearving som lignes sammen med avdøde (sktl. § 2-15). Særfradrag gis til og med
dødsfallsmåneden.
Supplerende stønad
Mottakere av supplerende stønad, etter «Lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg» av 29. april 2005 nr. 21, har krav på kr 1 614 i særfradrag fra og
med den måned de mottar slik stønad.
3.5.2 Uførhet
(sktl. § 6-81)
a) Uførhet (ervervsevnen nedsatt med minst to tredjedeler)
Har du mottatt uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller foreløpig uførepensjon
etter folketrygdloven fordi ervervsevnen er varig nedsatt med minst to tredjedeler, skal
du ha kr 1 614 særfradrag for hver påbegynt kalendermåned i 2009 som du har mottatt
slike ytelser. Tilsvarende gjelder hvis du har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse,
yrkesskadetrygden eller privat pensjonsordning fordi ervervsevnen er varig nedsatt
med minst to tredjedeler.
Fra og med inntektsåret 2007 har du likevel ikke krav på nevnte særfradrag hvis du
samtidig mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden. Følgende
unntak gjelder imidlertid for inntektsårene 2007, 2008 og 2009. For disse årene har du
likevel krav på særfradrag hvis du allerede før inntektsåret 2007 mottok slike ytelser i
kombinasjon med uførepensjon.
Særfradrag på grunn av sterkt nedsatt ervervsevne skal i utgangspunktet gis til den
uføre selv. Udekket beløp skal, hvis ektefellene lignes sammen, trekkes fra hos den
annen ektefelle.
81

POST 3.5.3 – 3.5.3
82
b)Foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover (ervervsevnen nedsatt
med mindre enn to tredje deler) (sktl. § 6-81(3))
Har du for en eller flere måneder i 2009 mottatt uførepensjon etter folketrygdloven eller
andre lover uten at ervervsevnen er nedsatt med minst to tredjedeler, har du krav på
kr 807 i særfradrag for hver påbegynt måned du har mottatt slik uførepensjon. Det
samme gjelder hvis du har mottatt foreløpig uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad
etter folketrygdloven.
Fra og med inntektsåret 2007 har du likevel ikke krav på nevnte særfradrag hvis du
samtidig mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden. Unntak
gjelder imidlertid for inntektsårene 2007, 2008 og 2009. For disse årene har du likevel
krav på særfradrag hvis du allerede før inntektsåret 2007 mottok slike ytelser i kombinasjon
med uførepensjon.
Det gis ikke særfradrag ved tilsvarende utbetalinger fra private pensjonsordninger.
Særfradrag p.g.a. store sykdomskostnader (post 3.5.4) kan gis i tillegg til særfradrag
som nevnt under post 3.5.2. Vi har under post 3.5.1 redegjort nærmere for de regler
som gjelder for kombinasjon av særfradrag p.g.a. alder og andre særfradrag enn store
sykdomskostnader.
Har du krav på særfradrag som nevnt under pkt. a), kan det ikke for samme måned gis
særfradrag, som nevnt under pkt. b).
– Ektefeller
Særfradrag som nevnt under post 3.5.2 (a og b), kan kreves av begge ektefeller dersom
de fyller vilkårene, enten de lignes sammen eller hver for seg.
Eks. 11 Ektefellene K og L
Den ene av ektefellene, K, er erklært 100 % ufør og har mottatt uførepensjon i hele
2009. Den andre ektefellen, L, er også ufør, men vedkommendes ervervsevne er nedsatt
med mindre enn to tredeler. Ektefelle L har mottatt foreløpig uførepensjon for hele
2009. Ektefelle K kan kreve kr 19 368 i særfradrag og ektefelle L kr 9 684.
Ved ligning av ektefeller gis særfradraget alltid til den som har mottatt den ytelsen som
berettiger til fradraget. Er inntekten ikke stor nok til å gi full dekning for fradraget,
overføres resten til den andre ektefellen dersom de lignes sammen. Overføringen skjer
maskinelt. Slik overføring skal ikke gjennomføres hvis ektefellene lignes hver for seg, se
emnet Ektefeller – 2.
Har en eller begge ektefeller også krav på særfradrag p.g.a. alder, se post 3.5.1.
3.5.3 Lettere nedsatt ervervsevne
(sktl. § 6-82)
Har du varig nedsatt ervervsevne, men av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon
eller andre offentlige stønader, kan du gis særfradrag med inntil kr 9 180 for
2009 etter en samlet vurdering av din økonomiske situasjon. Din ektefelles inntekts- og
formuesforhold inngår også ved vurderingen. Redusert inntekt som følge av at ervervsevnen
er nedsatt, er alene ikke nok til å gi rett til slikt særfradrag. Ligningsmyndighetene
vil i alminnelighet først innrømme særfradrag dersom inntektsreduksjonen fører til

POST 3.5.4 – 3.6
at din økonomiske stilling ikke kan sies å være tilstrekkelig til å dekke et alminnelig
underhold. Særfradrag etter denne bestemmelse vil for eksempel kunne gis hvis du bare
klarer å være i inntektsgivende arbeid en del av dagen. Det er ikke noe krav om at du
har hatt utlegg på grunn av den nedsatte ervervsevnen.
Krever du fradrag for lettere nedsatt ervervsevne, kan du ikke samtidig kreve fradrag
for store sykdomskostnader. Har du hatt store utlegg på grunn av sykdom eller annen
varig svakhet, kan du ha krav på et eget særfradrag som følge av slike kostnader, post
3.5.4.
Ved ligning av ektefeller er det alltid den som har nedsatt ervervsevne som skal ha
særfradraget. Er vedkommendes inntekt ikke stor nok til å gi full dekning for fradraget,
overføres resten automatisk til den andre ektefellen.
Krever du særfradrag på grunn av lettere nedsatt ervervsevne må legeattest vedlegges
selvangivelsen hvis dette ikke er gjort tidligere. Begrunnelse for kravet kan gis i post
5.0. Leverer du selvangivelsen på internett, må legeattesten sendes skattekontoret
innen selvangivelsesfristen.
3.5.4 Usedvanlig store kostnader p.g.a. sykdom mv.
(sktl. § 6-83)
Har du i inntektsåret hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons
sykdom eller annen varig svakhet, kan du ha krav på særfradrag. Du må dokumentere/sannsynliggjøre
kostnadene som minst må utgjøre kr 9 180. Forsørger du barn som
lider av en varig sykdom eller svakhet, vil du kunne kreve særfradrag for tilsynskostnader
som skyldes sykdommen/svakheten. Her gjelder ingen minimumsgrense, fradrag kan gis
fra første krone. Se emnet Særfradrag – store sykdomskostnader.
3.6 Grunnlag for beregning av
kommune- og fellesskatt
Beregningen av inntektsskatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt til staten tar
utgangspunkt i det beløp som er ført her (post 3.6), se emnet Skatteberegningen.
83

POST 4.1 – 4.1.3
84
Formue og gjeld
Det er bruttoformuen og gjelden per 1. januar 2010 kl. 0000 (ved årsskiftet) som skal
tas med i selvangivelsen. Eide du et formuesobjekt før årsskiftet 2009–2010 som gikk
tapt den 1. januar 2010, er det verdien av gjenstanden før den gikk tapt som skal føres
i selvangivelsen for 2009.
Alle beløp avrundes til nærmeste hele krone.
4.1 Bankinnskudd, kontanter og verdipapirer mv.
4.1.1 Sum innskudd i innenlandske banker, i spareforeninger, låne-
og spareinnskudd i samvirkelag o.l.
(sktl. § 4-15)
Innenlandske innskudd per 1. januar 2010, inklusiv renter for 2009, er skattepliktig formue.
Dette gjelder også bankinnskudd o l hvor det er avtalt avkorting ved uttak.
Under denne post føres bl.a.:
– bankinnskudd, også beløp som står på lønnskonto og boligsparing for ungdom
(BSU)
– låne- og spareinnskudd i samvirkelag (andelsinnskudd i samvirkelag er ikke skattepliktig
formue og skal derfor ikke føres i selvangivelsen)
– innskudd i fast organiserte innenlandske spareforeninger, herunder skolespareforeninger
– innskudd i interessekontor
– innskudd i overformynderiet.
4.1.3 Kontanter, sjekker, remisser o.l.
(sktl. § 4-20)
I tillegg til kontanter skal beløp på kontantsjekker, reisesjekker, bankremisser og giroutbetalingskort
tas med.
Kontanter mm. i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner etter valutakursen
(bankens kjøpkurs) per 1. januar 2010.
Fribeløp (sktl. § 4-20)
Kr 3 000 av kontantbeholdningen er fritatt for formuesskatt og trekkes fra før beløpet
føres i selvangivelsen enten du lignes i skatteklasse 1 eller 2. Ektefeller som lignes
sammen, får ikke høyere fribeløp enn kr 3 000. Fribeløpet kan fordeles mellom ektefellene
etter eget ønske. Også når barns formue lignes på foreldrenes hånd, er samlet fribeløp
kr 3 000. Lignes ektefellene hver for seg, gjelder fribeløpet kr 3 000 for hver av
dem, se emnet Ektefeller – 2, hvor begrepet «ligning hver for seg» er forklart.

4.1.4 Aksjefond (norske), både registrert og ikke registrert i
verdipapirregister
(sktl. § 4-12)
Andelene skal verdsettes til 100 % av markedsverdi.
Andeler i utenlandske aksjefond føres i post 4.6.2.
POST 4.1.4 – 4.1.7
4.1.5 Obligasjons- og pengemarkedsfond (norske), både registrert og
ikke registrert i verdipapirregister
(sktl. § 4-14)
Obligasjons- og pengemarkedsfondsandeler skal føres opp med 100 % av andelsverdien. Er
andelen registrert i et verdipapirregister, er andelsverdien forhåndsutfylt i selvangivelsen.
Andeler i utenlandske obligasjons-/pengemarkedsfond føres i post 4.6.2.
4.1.6 Utestående fordringer, pantobligasjoner og andre gjeldsbrev
(sktl. § 4-15)
Fordringer skal føres opp med sitt pålydende. Anses kravet usikkert på grunn av tvil om
debitors solvens (skyldnerens betalingsevne), føres fordringene opp med det beløp som
antas å være sikkert. Det samme gjelder også for pantobligasjoner når det er tvil om
pantets godhet.
Krav på lønn, renter, utbytte av verdipapirer og selskapsandeler tas bare med hvis
kravet er forfalt til betaling per 1. januar 2010 (sktl. § 4-2(1)d).
Fordringer, herunder pantobligasjoner, skal spesifiseres med angivelse av skyldnerens
navn og adresse, fordringsbeløpet og rentene. Næringsdrivende som har bokføringsplikt,
skal bare gi slik spesifikasjon dersom ligningsmyndighetene ber om det.
4.1.7 Aksjer, egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis), obligasjoner
o.a. registrert i et verdipapirregister
(sktl. §§ 4-12, 4-14 og FSFIN § 4-12)
Ligningsverdien av norske aksjer mv. registrert i et verdipapirregister skal fremgå av
opplysningene i årsoppgaven fra verdipapirregisteret og være forhåndsutfylt i denne
posten.
Obligasjoner registrert i et verdipapirregister verdsettes til kursverdien eller til antatt
salgsverdi dersom kursen ikke er notert.
Børsnoterte aksjer skal verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar 2010. Er selskapet
notert på både norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien.
Aksjer i norske ikke-børsnoterte selskap skal i utgangspunktet verdsettes til 100 % av
aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
per 1. januar 2009. Er aksjekapitalen endret ved innbetaling fra, eller utbetaling til
aksjonærene, skal verdien per 1. januar 2010 benyttes. Ta eventuelt kontakt med selskapet
for å få informasjon om denne verdien. Er selskapet stiftet i 2009, verdsettes
aksjene til 100 % av summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs.
Egenkapitalbevis skal verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar 2010.
85

POST 4.1.8 – 4.2.3
4.1.8 Andre verdipapirer, f.eks. aksjer, obligasjoner, opsjoner mv.
ikke registrert i verdipapirregister
(sktl. §§ 4-12, 4-14 og FSFIN § 4-12)
Her finner du ligningsverdien på aksjer som omfattes av tilsendt RF-1088 «Oppgave
over aksjer og egenkapitalbevis for 2009» (RF-1088), og som ikke er registrert i et verdipapirregister.
Er noen av aksjene i RF-1088 ikke oppført med ligningsverdi, må du selv
føre opp verdien i denne posten i selvangivelsen. Opplysninger om ligningsverdien får
du fra selskapet. Aksjer mv. i utenlandske selskap skal føres i post 4.6.2. Ligningsverdien
for selskap registrert i verdipapirregisteret (VPS) står oppført i post 4.1.7.
Aksjer i norske ikke-børsnoterte selskap skal i utgangspunktet verdsettes til 100 % av
aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
per 1. januar 2009.
Dersom aksjekapitalen er endret ved innbetaling fra, eller utbetaling til aksjonærene,
skal i stedet verdien per 1. januar 2010 benyttes. Ta eventuelt kontakt med selskapet
for å få informasjon om denne verdien. Er selskapet stiftet i 2009, verdsettes
aksjene til 100 % av summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs.
Egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) skal verdsettes til 100 % av kursverdien
per 1. januar 2010.
Obligasjoner som ikke er registrert i et verdipapirregister, skal du føre opp med 100 %
av antatt salgsverdi per 1. januar 2010. Hvis denne ikke er kjent, bruk 100 % av antatt
salgsverdi. Oppgi utsteder, antall obligasjoner, obligasjonens pålydende. Ikke-børsnoterte
opsjoner føres opp med antatt salgsverdier per 1. januar 2010.
En opsjon gir eier en rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge en formuesgjenstand
på et gitt tidspunkt eller innen en bestemt tidsperiode til en forhåndsbestemt pris.
Dersom du i løpet av 2009 har mottatt ubetingede opsjoner i arbeidsforhold, vil opplysninger
om opsjonenes formuesverdi fremgå av kode 523 i lønns- og trekkoppgaven.
Er det knyttet betingelser til opsjonen, regnes den ikke som formue.
4.1.9 Innskudd i utenlandske banker
Innskudd i utenlandske banker per 1. januar 2010 oppgis. Bankens kjøpskurs per 1.
januar 2010 skal brukes ved omregning til norske kroner. Innskuddene skal spesifiseres
i skjema RF-1231 «Spesifikasjon av innskudd i utenlandsk bank mv. og BSU-sparing i
annen EØS-stat».
86
4.2 Innbo og løsøre
(sktl. § 4-1 og sktl. § 4-20)
4.2.3 Innbo og annet løsøre
Innbo og annet løsøre som ikke skal føres i post 4.2.4, post 4.2.5 og post 4.2.6 og som
brukes privat, regnes bare som skattepliktig formue med det beløp salgsverdien overstiger
kr 100 000. For ektefeller som lignes sammen (ligning under ett herunder særskilt

POST 4.2.4 – 4.2.5
ligning av inntekten), er samlet fribeløp kr 100 000. Når barns formue skal lignes
sammen med foreldrenes formue, er samlet fribeløp fortsatt kr 100 000.
Salgsverdien på forsikret innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøyer, campingvogner
og båter som ikke inngår i en ordinær innbo- og løsøreforsikring, verdsettes med
utgangspunkt i samlet brannforsikringssum slik:
Av de første kr 1 000 000 av forsikringssummen ...................... 10,0 %
Av de neste kr 400 000 av forsikringssummen .......................... 20,0 %
Av det overskytende ............................................................ 40,0 %
Utgjør brannforsikringssummen kr 1 000 000 eller mindre, fremkommer ingen skattepliktig
formue. Dette fordi verdien da vil være lik eller lavere enn fribeløpet.
Når forsikringssum mangler, f.eks. ved kollektiv hjemforsikring, eller når innboet ikke
er forsikret, kan verdsettelsen skje ved at de ovennevnte prosentsatser anvendes på
antatt kjøpesum for tilsvarende innbo og løsøre hvis du hadde anskaffet det som nytt 1.
januar 2010. Det bør fremgå at utgangspunktet for verdsettelsen er gjenanskaffelsesverdien
som nytt.
Finansdepartementet har uttalt at det kan virke ubillig eller uforholdsmessig trykkende
å fastholde hele skatten på innbo som består i større kunstsamlinger av kulturhistorisk
verdi. Det samme gjelder kunstsamlinger som ved testamentarisk bestemmelse,
skal tilfalle et museum. I slike tilfeller kan skatten etter søknad helt eller delvis
bli ettergitt, se emnet Ettergivelse av skatten.
Fritidsbåter, salgsverdi under kr 50 000
Båter (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) med antatt salgsverdi under kr 50 000
og som ikke inngår i en ordinær innbo- og løsøreforsikring, men er særskilt forsikret,
kan verdsettes til 75 % av forsikringssummen.
Båtens merke, type og antatt salgsverdi skal oppgis i selvangivelsen.
Verdien av innbo og løsøre som er ført i post 4.2.3 skal reduseres med et fribeløp på
kr 100 000.
4.2.4 Fritidsbåter med salgsverdi kr 50 000 eller høyere
Fritidsbåt (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) med antatt salgsverdi på kr 50 000
eller høyere føres i post 4.2.4. Er verdien lavere, se post 4.2.2. Båtens forsikringssum,
merke, type og modell må oppgis. Antatt salgsverdi kan vanligvis settes til 75 % av båtens
forsikringssum.
4.2.5 Motorkjøretøy
Selvangivelsens post 4.2.5 er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret har fra
tidligere års selvangivelser og motorvognregisteret. Har du i løpet av 2009 solgt eller
kjøpt bil, må du kontrollere om det forhåndsutfylte beløpet er riktig.
Skattedirektoratet har anbefalt at privatbil, motorsykkel og snøscooter verdsettes
med utgangspunkt i kjøretøyets listepris som nytt hos hovedimportør etter følgende
skala:
87

POST 4.2.6 – 4.3
88
Registreringsår som ny: 2009 ................................................... 75 %
Registreringsår som ny: 2008 ................................................... 65 %
Registreringsår som ny: 2007 ................................................... 55 %
Registreringsår som ny: 2006 ................................................... 45 %
Registreringsår som ny: 2005 ................................................... 40 %
Registreringsår som ny: 2004 ................................................... 30 %
Registreringsår som ny: 2003 .................................................... 20 %
Registreringsår som ny: 2002–1994 ........................................... 15 %
Registreringsår som ny: 1993–1980........................................ kr 1 000
Registreringsår som ny: 1979 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til
antatt salgsverdi.
Dersom du godtgjør at kjøretøyets verdi er lavere enn den verdien som går frem av skalaen,
skal verdien settes lavere. Du bør, når takst ikke vedlegges, kort redegjøre for årsaken
til at kjøretøyet er ført opp med lavere verdi.
4.2.6 Campingvogn
Campingvogn verdsettes på samme måte som motorkjøretøyer, se post 4.2.5.
4.3 Faste eiendommer, anlegg, skog mv.
(sktl. § 4-1)
For fast eiendom legges ligningsverdien til grunn som formue. Ligningsverdien fastsettes
av ligningsmyndighetene. For inntektsåret 2009 skal ligningsverdien for bolig- og
fritidseiendommer generelt økes med 10 %.
Ligningsverdien for bolig- og fritidseiendom skal aldri overstige 30 % av eiendommens
markedsverdi, se om maksimal ligningsverdi nedenfor.
Ligger ligningsverdien på eiendommen vesentlig over takstnivået for sammenlignbare
eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget på 10 % reduseres eller falle bort.
Er ligningsverdien forhåndsutfylt i selvangivelsen, må du endre beløpet hvis du
mener det er satt for høyt eller lavt. Husk å begrunne hvorfor du endrer verdien.
Er det på eiendommen foretatt tilbygg, påbygg eller betydelige påkostninger i løpet
av 2009, eller har du innløst festet tomt, kan skattekontoret heve ligningsverdien med
mer enn 10 %. Gi i så fall opplysninger om tilbygg og innløsning av festet tomt mv. i
post 5.0.
Ligningsverdien for nybygde eiendommer settes normalt til 20–30 % av de kostnader
skattyter har hatt, inkl tomtekostnader og verdien av eget arbeid.
Har du ervervet brukt bolig i 2009, kan du normalt ta utgangspunkt i den ligningsverdien
boligen hadde på forrige eiers hånd. Dette gjelder likevel ikke dersom det har
skjedd betydelig påkostning mv. i 2009, eller det tidligere er foretatt påkostninger på
eiendommen uten at dette er tatt hensyn til på grunn av manglende eller mangelfulle
opplysninger.

POST 4.3 – 4.3
Maksimal ligningsverdi
Ligningsverdien for bolig og fritidseiendom skal ikke overstige 30 % av boligens markedsverdi.
Gjør den det, har du rett til å få nedsatt ligningsverdien.
Markedsverdien må dokumenteres ved takst/skriftlig verdivurdering avgitt etter
utlegget av forrige års ligning, eller ved fritt salg av den aktuelle eiendommen (salgssummen)
eller lik eiendom i samme område foretatt etter utlegget av forrige års ligning.
Det gis ikke fradrag for kostnadene til slik takst eller verdivurdering.
Takster/verdivurderinger som lider av åpenbare feil og mangler kan settes til side.
Finansdepartementet har uttalt at en vedtektsfestet maksimalpris etter borettslagslovgivningen
må legges til grunn som markedsverdi i forhold til grensen for maksimal
ligningsverdi.
Festet grunn
Når hus, anlegg o.l. er oppført på leid (festet) grunn, skattlegges ikke verdien av grunnen
som formue på leierens hånd når leieretten er tidsbegrenset (sktl. § 4-2(1) b). Festerett
på inntil 99 år er ansett som en tidsbegrenset bruksrettighet, mens en bruksrettighet
som har en varighet utover 99 år blir betraktet som stetsevarig (alltidvarende).
Rettigheter som bare rettighetshaveren kan si opp og som hun/han kan overdra uten
tidsbegrensning, vil også normalt regnes som stetsevarig. Det samme gjelder når kontrakten
kan fornyes slik at samlet varighet blir lengre enn 99 år.
Tomtefesteloven av 20. desember 1996 nr. 106 ble endret i 2004 og 2006 og det har
medført at festere av bolig- og fritidstomter har en absolutt rett til å kreve festekontrakten
forlenget. Dette innebærer at slike festerettigheter anses som stetsevarig.
Når festeretten er stetsevarig, skal festeren formuesbeskattes for tomteverdien som
om vedkommende eide tomten. Det innrømmes imidlertid gjeldsfradrag for den kapitaliserte
forpliktelsen til å svare festeavgift, se post 4.8.1.
Er din bolig eller fritidseiendoms ligningsverdi forhåndsutfylt i selvangivelsen, er det
ikke tatt hensyn til verdien av festetomten. Du må derfor endre den forhåndsutfylte ligningsverdien.
Skattedirektoratet har gitt anvisning på at ligningsverdien skal økes med
11 ganger den festeavgiften som gjaldt ved utgangen av året 2008.
Bortfester av tomt
For bortfester skal eiendommens ligningsverdi reduseres med ligningsverdien av de
bortfestede tomtene. Se nærmere om dette skatteetaten.no. Den kapitaliserte verdien
av den årlige festeavgiften skal bortfester føre i post 4.5.4. Den kapitaliserte verdien
finnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med 10.
Næringseiendommer m.m.
Næringseiendommer som ikke er utleid skal oppjusteres med 60 %. Om utleide næringseiendommer,
se post 4.3.5. For andre eiendommer skal det ikke foretas en generell oppjustering
av ligningsverdiene.
Ligningsverdien for næringseiendommer skal aldri overstige 60 % av eiendommens
markedsverdi. Ligningsverdien for andre eiendommer skal ikke overstige 80 % av markedsverdien.
89

POST 4.3.1 – 4.3.5
90
Eiendom i utlandet
All formue i og inntekt av eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig for en
person som er bosatt i Norge. Se post 4.6.1.
4.3.1 Andelseiers andel av boligselskaps
(borettslag/boligaksjeselskap) ligningsverdi
Selskapets formue fordeles på andelshaverne, og skattlegges direkte hos disse.
Formue til fordeling på andelshaverne omfatter ligningsverdien (se post 4.3 foran) av
boligselskapets faste eiendommer og annen bruttoformue.
Om fradrag for andel av selskapets gjeld, se post 4.8.2.
Bruttoformuen og gjelden fordeles mellom andelshaverne etter en av disse metodene:
a) husleiebrøk
b) andelsbrøk og andelskonto
Det er borettslagets generalforsamling som velger fordelingsmetode.
Andelshavernes innskudd i boligselskapet kommer ikke til fradrag i den formuen som
skal fordeles på andelshaverne.
4.3.2 Bolig
Ligningsverdien oppgis som formue. Om ligningsverdi, se post 4.3 ovenfor. Kjøpte du
bolig i 2009, kan du ta kontakt med skattekontoret for å få opplyst verdien. Har du bygd
ny bolig, bygd om, gjort vesentlige endringer i løpet av året eller innløst festet tomt, må
du gi opplysninger om dette i post 5.0.
4.3.3 Fritidsbolig
Ligningsverdien av fritidseiendommen føres her. Under post 4.3 er det redegjort for
fastsettelsen av ligningsverdien for inntektsåret 2009.
Har du bygd ny fritidseiendom, bygd om, gjort vesentlige endringer i løpet av året
eller innløst festet tomt, må du gi opplysninger om dette i post 5.0.
4.3.4 Skogverdi
Skogverdien for 2009 er forhåndsutfylt. Har skogverdien endret seg vesentlig i året
(f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må du stryke den forhåndsutfylte
verdien og levere skjema RF-1016 «Opplysninger for beregning/endring av
formuesverdi på skogseiendommer». Nærmere opplysninger fremgår av RF-1017 som er
rettledningen til skjemaet.
4.3.5 Annen fast eiendom
Her føres verdien av annen fast eiendom i Norge enn bolig og fritidseiendom, f.eks. verdien
av ubebygd tomt, gårdsbruk og kraftverk. Våningshuset inngår i verdien av jordbrukseiendommen,
og skal derfor ikke føres i post 4.3.2. Type eiendom skal oppgis.
Fast eiendom i utlandet føres i post 4.6.1.

POST 4.4 – 4.5.1
Bortfester av tomt
For bortfester skal eiendommens ligningsverdi reduseres med ligningsverdien av de bortfestede
tomtene. Bortfester skal føre opp som formue den kapitaliserte verdien av den
årlige festeavgiften i post 4.5.4. Den kapitaliserte verdien finnes ved å ta den årlige festeavgiften
å multiplisere den med 10. Om hvordan bortfestere skal føre dette i selvangivelsen,
se skatteetaten.no
Næringseiendommer
Fra og med inntektsåret 2009 er det nye regler for fastsetting av ligningsverdien på
utleid næringseiendom, herunder utleid næringstomt og bolig/fritidseiendommer som
leies ut i eierens næringsvirksomhet. For eiendommer som leies ut, skal ligningsverdien
nå fastsettes med utgangspunkt i en beregnet utleieverdi. Beregningen skal gjøres på
skjema RF-1098 «Formuesverdsettelse av næringseiendom». For ikke utleide næringseiendommer
skal ligningsverdien heves med 60 % fra 2008 til 2009. Er din næringseiendom
forhåndsutfylt i selvangivelsen, er ligningsverdien allerede oppjustert med 60 %
fra 2008 til 2009. Hvis en slik eiendom er utleid, må du stryke det forhåndsutfylte beløpet,
og i stedet føre opp den beregnede ligningsverdien fra skjema RF-1098. Ligningsverdien
skal likevel aldri overstige 60 % av eiendommens markedsverdi.
4.4 Driftsløsøre og andre eiendeler i
næringsvirksomhet
(sktl. § 4-1)
4.4.1 Biler, maskiner, inventar mv.
Yrkesbil og andre driftsmidler verdsettes til antatt salgsverdi. Fører du opp driftsmidlenes
nedskrevne verdi ved utgangen av inntektsåret (saldoverdien), får du normalt
denne verdi lagt til grunn ved formuesligningen.
Biler som ikke «regnskapslignes», se emnet Bil, skal føres i post 4.2.5.
4.5 Annen formue
4.5.1 Premiefond, individuell pensjonsavtale (IPA)
Her føres premiefond i tilknytning til individuell pensjonsavtale (IPA).
Innestående beløp (inkludert renter) på premiefond per 1. januar 2010 står i oppgaven
fra selskapet. Hele beløpet skal føres i post 4.5.1.
91

POST 4.5.2 – 4.5.4
4.5.2 Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser
(sktl. § 4-16)
Gjenkjøpsverdien av kapitalforsikringsavtale føres her. Avtale eller forsikringsvilkår om
at forsikringen ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning.
Om barns formue, herunder engangserstatning for personskade til barn og engangserstatning
for tap av forsørger, se emnet Forsørgede personer.
Her føres også gjenkjøpsverdien av individuelle livrenteavtaler. Dette gjelder likevel
ikke hvis livrenten er ervervet i sammenheng med utbetaling av tilkjent erstatning for
personskade utmålt etter skadeerstatningsloven kapittel 3, forutsatt at erstatningssummens
størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006 og erstatningssummen
helt eller delvis er brukt til kjøp av livrente innen 30. juni 2007. Unntaket gjelder
ikke livrente ervervet med midler fra tilkjent erstatning utmålt etter skadeerstatningsloven
§ 3-2 a.
Gjenkjøpsverdien av livsforsikringspoliser i utenlandsk selskap skal føres i post 4.6.2.
4.5.3 Andelseiers del av boligselskaps(borettslag/boligaksjeselskap)
annen formue. Boligsameiers andel av boligsameiets annen
formue
I post 4.5.3 føres andelseiers andel av boligselskapets annen formue enn eiendommens
ligningsverdi. Andel av ligningsverdien skal føres i post 4.3.1. Andelsverdien skal fremgå
av oppgaven fra selskapet.
I post 4.5.3 føres også boligsameiers andel av annen formue i boligsameiet enn boligens
ligningsverdi.
Er du andelseier eller sameier i boligsameie med flere enn åtte eierseksjoner, skal du
ha fått tilsendt oppgave over beløp som skal føres i selvangivelsen. Boligsameiere som
ikke har fått oppgave, bør henvende seg til sameiets styre eller regnskapsfører.
4.5.4 Annen skattepliktig formue
Her føres annen skattepliktig formue i Norge som ikke er ført i andre poster i selvangivelsen.
Her føres blant annet den kapitaliserte verdien av bortfesters krav på festeavgift.
Kapitaliseringsfaktor 10 anvendes.
Kapitalverdien av livrenteforsikring skattlegges ikke som formue selv om renteutbetalingen
er påbegynt. En forfalt livrentetermin er derimot skattepliktig formue.
Verdien av utleierettigheter knyttet til jordbruks- og skogbrukseiendommer som jakt
og fiskerettigheter, skal også føres her. Beskrivelsen av beregningsmåten finnes i rettledningen
RF-1178 «Spesiell rettledning til Næringsoppgave 1».
92

4.6 Skattepliktig formue i utlandet
POST 4.6 – 4.6.2
4.6.1 Formue i fast eiendom i utlandet
I post 4.6.1 føres all fast eiendom i utlandet som er skattepliktig i Norge. Du skal i post
5.0 oppgi i hvilket land eiendommen ligger og eiendomstype innenfor en av følgende
kategorier: boligeiendom, fritidsbolig, gårdsbruk, skog, næringseiendom og ubebygd
tomt.
I enkelte skatteavtaler unntas eiendom fra beskatning i Norge (fordelingsmetoden).
Er den faste eiendommen etter skatteavtalen unntatt fra formuesbeskatning i Norge,
skal skattyters fradrag for gjeld- og gjeldsrenter begrenses, se post 3.3.1. Eiendommen
skal da ikke føres opp som skattepliktig formue i selvangivelsen, men det skal gis opplysninger
om eiendommens verdi i post 5.0 av hensyn til gjeld- og gjeldsrentefordelingen.
Eiendommen verdsettes etter samme regler som eiendom i Norge.
Dersom eiendommen skal formuesbeskattes både i Norge og i landet der eiendommen
ligger, har du som hovedregel rett til å få redusert den norske formuesskatten som skyldes
eiendommen, med den formuesskatten som er betalt i utlandet. Krav om slikt kreditfradrag
fremsettes under post 1.5.6. Du må også fylle ut RF-1147 «Fradrag i norsk
skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradrag) for lønnsmottakere, pensjonister og personlig
næringsdrivende».
Den ligningsverdien som skal føres opp under denne posten er den ligningsverdien
som eiendommen antas å ville hatt etter norske skatteregler, og ikke den ligningsverdien
som eventuelt benyttes i det landet hvor eiendommen ligger. Om fastsetting av
ligningsverdi, se post 4.3.5.
Se også emnet Utland.
4.6.2 Annen skattepliktig formue i utlandet
I denne posten føres all skattepliktig formue i utlandet som ikke skal føres i andre poster.
Her føres blant annet utenlandske ihendehaverobligasjoner og utestående fordringer
på utenlandske debitorer. Der føres også verdien av livsforsikring i selskap utenfor
Norge. Verdien av individuelle livrenteavtaler inngått med selskap som ikke har eller har
hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er ikke formueskattepliktig.
Aksjer i utenlandske selskaper
Børsnoterte aksjer i utenlandske selskap verdsettes til 100 % av kursverdien per 1.
januar 2010.
Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 % av aksjens antatte
salgsverdi per 1. januar 2010. Kan du sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi,
kan du i stedet kreve at 100 % av aksjens andel av selskapets skattemessige
formuesverdi per 1. januar 2009 benyttes som formuesverdi.
Utenlandske ihendehaverobligasjoner
Ihendehaverobligasjoner formuesbeskattes etter kursverdien eller – hvis kurs ikke noteres
eller kjennes – etter den antatte salgsverdien per 1. januar 2010. For børsnoterte
verdipapirer foreligger det forslag til kursansettelse per 1. januar 2010 fra børsene, og
93

POST 4.8 – 4.8.1
94
disse blir i praksis fulgt av ligningsmyndighetene. Hvis det ikke foreligger børsnotering,
føres papirene opp med antatt salgsverdi per 1. januar 2010.
Verdien i norske kroner av utenlandske verdipapirer fastsettes etter valutakursen
(bankenes kjøpskurs) per 1. januar 2010.
4.8 Gjeld
(sktl. § 4-1)
4.8.1 Gjeld til norske fordringshavere
Du kan kreve fradrag for den gjelden du hadde per 1. januar 2010 kl 0000. Som gjeld
regnes enhver rettslig forpliktelse som påhviler skattyter til å yte noe til andre i penger
eller pengers verdi. Eksempel på gjeld:
– bankgjeld
– husholdningsgjeld
– avbetalingsgjeld
– skyldig forskuddsskatt som er forfalt til betaling før 1. januar 2010.
– skyldig skatt som er utlignet før 1. januar 2010.
– skyldig skatt og trygdeavgift samt tilleggsskatt, tilleggsavgift og renter, som er
fastsatt ved endring av ligning før 1. januar 2010.
– skyldige gjeldsrenter som er forfalt til betaling før 1. januar 2010.
– skyldig arveavgift. (Arveavgift er en forpliktelse for den enkelte arving og ikke for
dødsboet. Det kan kreves gjeldsfradrag for skyldig arveavgift selv om arveavgiftsmyndighetene
ikke har beregnet avgiften per 1. januar 2010 hvis forpliktelsen til
å betale foreligger senest per denne dato. Forpliktelsen oppstår på det tidspunkt
arvelater dør.)
Er pantobligasjon deponert til sikkerhet for eget lån, skal pantobligasjonens pålydende
ikke føres opp som gjeld. Som gjeld føres kun opp den delen av lånet som per 1. januar
2010 står ubetalt.
Utstedere av finansiell opsjon fører forpliktelsen som gjeld i post 4.8.1 eller i post
4.8.3.
Følgende forpliktelser kan ikke trekkes fra som gjeld:
– forpliktelse som først blir aktuell ved at en uviss begivenhet inntreffer, f.eks. kausjonsforpliktelse
som ikke er gjort gjeldende. Kausjon er sikkerhetsstillelse for en
annens gjeldsforpliktelse. Så lenge kausjonisten (sikkerhetsstilleren) ikke er forpliktet
til å betale gjelden, regnes kausjonsforpliktelsen ikke som gjeld. Blir kausjonisten
forpliktet til å betale, regnes som gjeld bare det beløp som ikke vil
kunne dekkes ved regress (gjensøkningsrett hos skyldneren),
– tidsbegrenset bruksrettighet (f.eks. leietakers leierett) som påhviler skattyters
eiendom,
– kapitalverdien av føderåd (kår) påheftet skattyters eiendom,

POST 4.8.2 – 4.8.3
– forpliktelse til periodiske ytelser som skal betales i et begrenset tidsrom (pensjon,
livrente mv.) så lenge betalingsforpliktelsen ikke er forfalt,
– forskuddsskatt som ikke er forfalt til betaling innen utgangen av 2009,
– restskatt/trygdeavgift som ikke er utlignet innen utgangen av 2009, og
– skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt, tilleggsavgift og renter som fastsettes ved
endring av ligning etter utløpet av 2009.
Festetomter – bolig- og fritidseiendom – gjeldsfradrag
Har du bolig eller fritidshus som står på festet grunn, har du krav på gjeldsfradrag for
den kapitaliserte festeavgiften. Den kapitaliserte verdien er satt til 10 ganger den årlige
festeavgiften. Er festeavgiften endret i løpet av året, benytter du den som gjelder ved
årets utgang. Du skal formueslignes for tomten som om du var eier, se post 4.3.
Gjeld og gjeldsrentespesifikasjon
Gjeldspostene skal spesifiseres, og fordringshaverens navn og adresse, gjeldsbeløp og
rentene skal oppgis. Spesifikasjonen foretas i post 5.0. Personer som ved lov eller forskrift
er pålagt bokføringsplikt, plikter ikke å gi slike spesifikasjoner uoppfordret.
Gjeldsfordeling (sktl. § 4-31)
Har du formue i flere kommuner eller i utlandet, fordeler ligningsmyndighetene ved
skatteberegningen bl.a. eventuell gjeld mellom kommunene, eventuelt mellom Norge
og utlandet. Hvordan fordelingen foretas, er behandlet under post 3.3.1.
4.8.2 Andelseiers del av boligselskapets gjeld. Boligsameiers andel av
boligsameiets fellesgjeld
Den del av boligselskapets (borettslag/boligaksjeselskap) eller boligsameiets gjeld som
skal føres i post 4.8.2, fremgår av oppgaven fra selskapet. Beløpet vil vanligvis være
forhåndsutfylt i selvangivelsen.
4.8.3 Gjeld til utenlandske fordringshavere
Under post 4.8.1 er gjeldsbegrepet og gjeldsfordelingsreglene behandlet. Gjeldsfordelingsreglene
gjelder også gjeld til utenlandske fordringshavere.
95

POST 4.9 – 5.0
96
4.9 Nettoformue
Beløpet som er ført her, utgjør beregningsgrunnlaget for formuesskatten. For ektefeller
som lignes sammen, se emnet Ektefeller – 3, er det summen av begge ektefellers nettoformue
som utgjør beregningsgrunnlaget. Se emnet Skatteberegningen.
5.0 Tilleggsopplysninger
Har du endret beløp i den forhåndsutfylte selvangivelsen og finner det nødvendig å
kommentere endringene eller gi andre opplysninger, gir du disse i post 5.0.
Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her
Dette feltet finnes foran post 5.0 i selvangivelsen og skal bare brukes hvis du leverer
selvangivelsen på papir.
Her føres bare beløp som gjelder poster som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Krever
du for eksempel særfradrag på grunn av store sykdomskostnader, skal du oppgi særfradraget
under «Inntekt/Fradrag» og merke beløpet post 3.5.4. Husk å sette minustegn
foran beløpet.
Beløp som er forhåndsutfylt
Leverer du selvangivelsen på papir og du skal rette beløp i forhåndsutfylte poster, setter
du en strek over beløpet og fører nytt beløp i kolonnen til høyre merket «Rettet til». Eventuelle
kommentarer gis i post 5.0.
Vedlegg til selvangivelsen
(Lignl. § 4-3 nr. 2, Skattedirektoratets forskrift av 5. mars 1984)
Antall vedlegg oppgis i selvangivelsens vedleggsfelt. Alle vedlegg merkes med navn,
fødselsnummer og inntektsår.
Underskrift
(Lignl. § 4-5)
Leverer du selvangivelsen på papir skal den dateres og underskrives.

AKSJEFOND OG ANDRE VERDIPAPIRFOND
AKSJEFOND OG ANDRE VERDIPAPIRFOND
(sktl. § 10-30 og § 10-31)
Gevinst ved salg og innløsning av verdipapirfondsandel er i utgangspunktet skattepliktig
inntekt, og tap fradragsberettiget, på samme måte som ved realisasjon av aksjer. Om dine
plikter ved realisasjon av andeler i verdipapirfond, se emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon
– 4. Om beregning av gevinst eller tap på verdipapirfondsandeler, se emnet Aksjer –
gevinst/tap ved realisasjon – 5.
Utbytte som utbetales fra fondet er skattepliktig på samme måte som utbytte på aksjer,
se emnet Aksjer – utbyttebeskatning.
Om formuesfastsettelse, se emnet Aksjer – formuesbeskatning.
AKSJEOPSJONER I ARBEIDSFORHOLD
(sktl. § 5-14 (3) og FSFIN 5-14-10 flg.)
Ansatt kan få opsjon som gir rett (men ikke plikt) til å kjøpe eller selge aksjer fra eller til
arbeidsgiverselskapet. Slik fordel er skattepliktig naturalytelse etter hovedregelen i sktl.
§ 5-1, jf. § 5-12(1) som fordel vunnet ved arbeid.
Etter sktl. § 5-14(3) regnes fordel ved opsjoner i arbeidsforhold som innvunnet når
opsjonen realiseres enten ved innløsning eller salg. Også bortfall av opsjonen regnes som
realisasjon. Børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner behandles likt.
Nærmere regler om tidfesting og beregning av fordelen er gitt i FSFIN § 5-14-10 flg.
Ordningen gjelder tilsvarende for ansattes rett til kjøp eller salg av egenkapitalbevis fra
eller til arbeidsgiver, se emnet Opsjoner – 3.
AKSJER – ANSATTES KJØP TIL UNDERKURS
(sktl. § 5- 1 (1) § 5-14 (1), FSFIN § 5-14-1 og sktl § 5-40)
Den fordel du oppnår ved å få kjøpt aksje til underkurs (lavere pris enn salgsverdien) av din
arbeidsgiver, er i utgangspunktet fullt ut skattepliktig som lønn. Som skattepliktig fordel regnes
differansen mellom aksjens markedsverdi på ervervstidspunktet og det du betalte for den.
Hvis du som pensjonist kjøper aksjer til underkurs i ditt tidligere arbeidsgiverselskap, vil
fordelen bli skattlagt som pensjon, dersom det gunstige aksjekjøpet skyldes ditt tidligere
arbeidsforhold i selskapet.
Er det aksjer i ditt arbeidsgiverselskap du får kjøpt til underkurs, kan en del av fordelen
være skattefri, se nedenfor. Det samme gjelder hvis det dreier seg om aksjer i morselskapet
til det selskap (datterselskap) hvor du er ansatt. Som morselskap anses selskap som eier
mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, og som har tilsvarende del av de stemmer
som kan avgis på generalforsamlingen. Også erverv av aksjer i slikt utenlandsk morselskap,
faller inn under reglene.
Når alle ansatte etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp i
arbeidsgiverselskapet til en lavere pris enn salgsverdien (underkurs), beregnes skattepliktig
97

AKSJER – BEHOLDNINGS-/ REALISASJONSOPPGAVE
98
fordel til differansen mellom aksjenes antatte salgsverdi redusert med 20 %, og det den
ansatte har betalt for aksjene. Reduksjonen på 20 % kan likevel ikke utgjøre mer enn
kr 1 500. Beløpsgrensen på kr 1 500 gjelder for hver av ektefellene, forutsatt at begge har
ervervet aksjer til underkurs som ansatt/tidligere ansatt.
Hvis aksjenes reelle salgsverdi på ervervstidspunktet ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes,
kan den beregnes til børsverdien, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens
andel av selskapets fulle skattemessig formuesverdi.
Beregningsmåten ovenfor gjelder selv om bedriften har krevd en viss minstetid for ansettelsesforholdet,
eller har fordelt aksjer i rimelig utstrekning etter ansiennitet. Kravet om en
generell ordning er ikke til hinder for at de ansatte får tegne aksjer proporsjonalt med lønnens
størrelse.
Verdien av fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs inntektsføres i selvangivelsen for det
inntektsåret du blir eier av aksjen (aksjen erverves). Tilsvarende gjelder ved ansattes/pensjonisters
kjøp av egenkapitalbevis i sparebanker mv., se emnet Egenkapitalbevis.
Ved senere salg av aksjen/egenkapitalbeviset skattlegges verdistigningen (gevinsten) ikke
som lønn/pensjon, men som kapitalinntekt som for aksjer/egenkapitalbevis ellers. Av kapitalinntekt
skal det ikke betales trygdeavgift eller toppskatt. Bare i spesielle tilfeller regnes slik
gevinst også som lønn, se HRD inntatt i SkN 11/12 2000 s. 14 (Utv. 2000 s. 1537).
AKSJER – BEHOLDNINGS-/
REALISASJONSOPPGAVE
Har du aksjer eller egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i et norsk selskap eller et
utenlandsk selskap registrert på Oslo Børs, kan du ha mottatt RF-1088 «Oppgave over aksjer
og egenkapitalbevis for 2009» fra Skatteetatens aksjonærregister.
Oppgaven vil inneholde de opplysningene du trenger for å fylle ut selvangivelsen. På
oppgavens første side finner du de beløp som Skatteetaten har beregnet og som skal medtas
i selvangivelsen. Dette kan være skattepliktig utbytte, skattepliktig gevinst, fradragsberettiget
tap og skattemessig formuesverdi. Under det enkelte beløp i oppgaven er det
angitt hvilken post i selvangivelsen som skal benyttes. Skattepliktig utbytte og skattemessig
formuesverdi som står i oppgaven skal være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Skattepliktig
gevinst eller fradragsberettiget tap som fremgår av oppgaven, vil ikke være forhåndsutfylt
i selvangivelsen. Slike beløp må du derfor selv overføre til selvangivelsen. Oppgave over
aksjer og egenkapitalbevis for 2009 (RF-1088) er du bare pliktig til å levere dersom du gjør
endringer i den.
Aksjer i utenlandske selskap som ikke er registrert på Oslo Børs inngår ikke i Skatteetatens
aksjonærregister. Har du bare slike aksjer, vil du ikke motta «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis
2009» (RF-1088) fra Skatteetaten. Dersom du har aksjer i et norsk selskap som har
levert mangelfulle oppgaver til registeret, vil du heller ikke motta RF-1088 for slike selskap.
Aksjonærer som ikke har mottatt RF-1088 fra Skatteetaten, skal levere et eget skjema,
RF-1059 «Aksje og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009».
Skjemaet benyttes for å innrapportere inngangsverdi, beregne skattepliktig utbytte, skattepliktig
gevinst og fradragsberettiget tap. Skjemaet får du på skattekontoret og på
www.skatteetaten.no/aksjer.

AKSJER – FORMUESBESKATNING
(sktl. § 4-12 og FSFIN § 4-12)
1 Innledning
AKSJER – FORMUESBESKATNING
Aksjer og andeler i verdipapirfond regnes som skattepliktig formue for aksjonæren/andelshaveren.
2 Verdsettelse av aksjer
Børsnotert aksje verdsettes til 100 % kursverdien 1. januar 2010. Ikke-børsnotert aksje
verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi 1. januar 2009 fordelt etter pålydende.
I utenlandsk selskap
Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 % av aksjens antatte salgsverdi
1. januar 2010. Skattyter kan imidlertid kreve at aksjen verdsettes til 100 % av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar
2009. Skattyter må da sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet i 2009
Aksjeverdien settes til 100 % av summen av aksjens pålydende beløp og overkurs.
Er selskapet stiftet ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
skal aksjene verdsettes til 100 % av aksjenes andel av selskapets formuesverdi per
1. januar 2010.
Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen er endret
Er aksjekapitalen forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene,
skal aksjen verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessig
formuesverdi 1. januar 2010. Det samme gjelder hvis selskapet det forutgående år
har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i 2009 er strøket
fra notering på børs.
Selskapets skattemessige formuesverdi
Om selskapets skattemessige formuesverdi, se FSFIN § 4-12.
Manglende melding om realisasjon
Er du oppført i innsendt aksjonæroppgave og har forsømt å gi melding til selskapets styre
om at aksjen er realisert, lignes du som eier av aksjen, hvis du ikke kan påvise hvem som er
den virkelige eier.
99

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
100
3 Verdsettelse av andeler i verdipapirfond
Andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 100 % av andelsverdien per 1. januar 2010.
AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
(sktl. § 5-1 og sktl. §§ 10-30 til 10-37)
1 Hovedregel
Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer er kapitalinntekt og inngår i alminnelig inntekt
(skattlegges med inntil 28 %) 1) . Tap ved realisasjon er fradragsberettiget i alminnelig inntekt.
Om alminnelig inntekt, se emnet Alminnelig inntekt.
Om fradrag for skjerming som reduserer en skattepliktig realisasjonsgevinst, se emnet
Aksjer – utbyttebeskatning – 3 side 108.
Gevinst ved realisasjon av aksjer som arbeidstaker har anskaffet i arbeidsgiverselskapet
kan som hovedregel bare skattlegges som kapitalinntekt, ikke som lønn jf. HRD i SkN
00-125 i nr. 7/8 s. 5 (Utv. 2000 s. 993). Bare i spesielle tilefeller regnes slik gevinst som
lønn, jf. HRD inntatt i SkN 11/12 2000 s. 14 (Utv. 2000 s. 1537). Lønn er personinntekt,
men inngår også i alminnelig inntekt (skattlegges med inntil 47,8 % 2) .
Ligning av aksjeselskaper ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde, og blir derfor
ikke behandlet her.
2 Anvendelsesområdet – hva regnes som aksje?
Anvendelsesområdet for bestemmelsene om gevinstbeskatning av aksjer gjelder ved realisasjon
av følgende objekter:
– aksjer i aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge og i tilsvarende
selskaper hjemmehørende i utlandet
– andeler i norske og utenlandske verdipapirfond
– egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og
selveiende finansieringsforetak
– fortrinnsrett til tegning av aksjer (tegningsretter) og tildelingsbevis i norske og
utenlandske selskaper
Følgende objekter er uttrykkelig unntatt fra reglene om gevinstbeskatning av aksjer mv.:
– aksjer i boligselskap som nevnt i sktl. § 7-3, se post 2.8.4
1) 24,5 % i Nord-Troms og Finnmark.
2) I Finnmark og Nord-Troms 44,3 %

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
– andeler i verdipapirfond eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter
skatteloven (IPA) eller innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Avtalene
må være inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap
Reglene får ikke anvendelse for realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper (ANS,
DA, KS mv.). For slike objekter gjelder reglene i sktl. § 10-44.
3 Hva regnes som realisasjon?
(sktl. § 9-2)
3.1 Innledning
Som realisasjon av aksjer regnes overføring av eiendomsrett til aksjer mot vederlag og opphør
av eiendomsrett i aksjer – typisk salg, gavesalg, bytte o.l. Rene gaver regnes ikke som
realisasjon og utløser ikke gevinstbeskatning eller tapsfradrag. Som gave anses også overdragelse
av aksje mot symbolsk vederlag, jf. HRD SkN 2001 s. 183 (J. F. Nielsens dødsbo).
Som realisasjon av aksjer regnes også:
– likvidasjon av aksjeselskaper dvs. registrering av utdeling av likvidasjonsoverskudd på
aksjeeierens konto i et verdipapirregister eller tilsvarende oppgivelse av aksje ved selskapets
likvidasjon
– innløsning av enkeltaksje
– konkurs
– totale definitive verditap, for eksempel når aksjekapitalen skrives ned til 0 og nye
eiere går inn med frisk kapital
3.2 Skattesalg (salg og gjenkjøp for å oppnå tapsfradrag)
For å få fradrag for tap ved salg av aksjer, må tapet være reelt. Selger aksjonæren aksjer
med den intensjon umiddelbart å erverve tilsvarende aksjer i samme selskap, kan man ikke
si at det er realisert noe reelt aksjetap, når kjøp og salg gjennomføres under ett.
3.3 Aksjeerverv etter nedskrivning av aksjekapital
Hvis aksjekapitalen nedskrives til kr 0 (altså som tapt) og aksjonær tegner ny kapital og får
en tilsvarende eierandel i selskapet etter nytegningen, regnes aksjene ikke som realisert.
Konsekvensen blir da at inngangsverdien på aksjene etter nytegningen blir summen av
kostpris for nedskrevne og nytegnede aksjer. Hvis aksjonæren reduserer sin eierandel i selskapet
ved nytegningen, anses aksjonæren å ha realisert en tilsvarende andel av sine aksjer
i selskapet.
Eks.
Aksjonærens eierandel i selskapet før nytegningen var 9/10. Ved nytegningen ble aksjonærens
eierandel redusert til 7/10. Siden eierandelen ble redusert med 2/10, skal 2/10 av de
aksjene vedkommende hadde før nytegningen anses realisert. Tapsfradrag for de realiserte
aksjer må kreves i det inntektsår nedskrivningen finner sted, jf. HRD SkN 2001 s. 1 (Espeland)
Utv. 2001 s. 405.
101

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
102
4 Dine plikter ved realisasjon av aksjer,
aksjefond mv.
De fleste som har aksjer og egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) i norske selskaper,
norske sparebanker eller utenlandske selskaper som er registrert på Oslo Børs, vil få tilsendt
RF-1088 «Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis 2009». Om oppgaven, se emnet Aksjer –
beholdnings-/realisasjonsoppgave.
Har du realisert aksjer mv. i slike selskaper i 2009 og mottatt RF-1088 fra Skatteetatens
aksjonærregister, skal du kontrollere at oppgaven inneholder korrekte opplysninger vedrørende
gevinst-/tapsberegningen. Er oppgaven fullstendig, vil den vise totalt skattepliktig
gevinst/fradragsberettiget tap som du skal overføre til selvangivelsen din (gevinst/tap er
ikke forhåndsutfylt på selvangivelsen). Er oppgaven ikke korrekt eller er den mangelfull må
du gjøre nødvendige endringer slik at den blir fullstendig og korrekt. Oppgaven skal bare
vedlegges selvangivelsen dersom du gjør endringer i den. Har du aksjer som du ikke har
mottatt RF-1088 for, skal du fylle ut og legge ved skjema RF-1059 «Aksje og andelsoppgave
over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009». Skjemaene kan fåes på skattekontoret
eller www.skatteetaten.no
Gevinst eller tap ved salg av andeler i verdipapirfond vil normalt være forhåndsutfylt i
selvangivelsen. Du vil motta en realisasjonsoppgave fra forvaltningsselskapet eller verdipapirsentralen
som inneholder opplysninger om skattepliktig gevinst eller eventuelt fradragsberettiget
tap. Du må kontrollere beløpene som står i selvangivelsen og korrigere eventuelle
feil. Er beløpene korrekte trenger du ikke foreta deg noe mer. Har du realisert andel i
utenlandsk selskap som ikke har sendt opplysninger til Skatteetaten, vil selvangivelsen ikke
være forhåndsutfylt med skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap og du må da fylle
ut skjema RF-1059 «Aksje og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for
2009».
5 Hovedreglene om gevinst- og tapsberegning
5.1 Innledning om inngangs- og utgangsverdi
Ved realisasjon (salg mv.) av aksje utgjør gevinst/tap forskjellen mellom aksjens utgangsverdi
og inngangsverdi.
Utgangsverdien utgjør vederlaget ved realisasjonen, redusert med eventuelle kostnader i
forbindelse med realisasjonen. Vanligvis består vederlaget av kontanter eller pengefordringer,
men det kan også omfatte andre økonomiske goder, f.eks. bortfall av forpliktelser
(gjeldsovertakelse). Vederlag kan også ytes f.eks. i form av gjenstander eller tjenester.
Ved gavesalg gjelder særlige regler om utgangsverdien i tapstilfellene, se emnet Gevinst
og tap – 8.2.
Mottar selger vederlag i naturalia, må verdien av vederlaget verdsettes til ytelsens verdi
på overdragelsestidspunktet.

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
Inngangsverdien for aksjer anskaffet fra og med 2006 utgjør det beløp skattyteren har
betalt for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, for eksempel kostnader til mekler, gebyrer,
forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming. Om fastsetting av inngangsverdien
for aksjer ervervet ved arv og gave, se nedenfor pkt. 5.6.
Om fastsettelse av inngangsverdi for aksjer ervervet før 2006, se pkt. 5.5.
Inngangsverdien skal reduseres hvis det har skjedd tilbakebetaling av aksjekapital mot
reduksjon av aksjenes pålydende. Det samme gjelder ved tilbakebetaling av innbetalt
overkurs, se sktl. § 10-35. Inngangsverdien skal økes hvis det foretas innbetaling med
økning av aksjenes pålydende.
Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år kan brukes til å redusere skattepliktig
gevinst. Slikt skjermingsfradrag kan imidlertid bare redusere en eventuell gevinst til kr 0.
Det kan ikke gi eller øke et fradragsberettiget tap. Om skjermingsfradrag, se emnet Aksjer –
utbyttebeskatning – 3.
Har du anvendt kjøpsopsjon for å erverve aksje, settes inngangsverdien for aksjen lik
aksjens markedsverdi på det tidspunkt du innløste opsjonen.
Eksempel:
I 2008 betalte Anne kr 10 000 for retten til å kjøpe 100 aksjer i AS X for kr 200 000 innen
utgangen av 2009 (opsjonen).
I oktober 2009 er verdien av aksjene i X steget til kr 250 000. Hun ønsker derfor å
benytte opsjonen, og kjøper aksjene for kr 200 000. Noen uker senere selger hun disse
videre for kr 260 000. I eksempelet er det sett bort fra salgs- og kjøpsomkostninger. Slike
kostnader ville redusert en eventuell gevinst og økt et eventuelt tap.
Beregning av opsjonsgevinsten:
Markedsverdien på det tidspunkt skattyter benyttet sin rett
til å kjøpe aksjene .............................................................................. kr 250 000
Det hun betalte for aksjene (innløsningsprisen) .................................... – kr 200 000
Opsjonens utgangsverdi ....................................................................... kr 50 000
Opsjonenes inngangsverdi (det hun betalte for opsjonen) .......................– kr 10 000
Gevinst ............................................................................................ kr 40 000
Gevinsten ved salget av aksjene beregnes slik:
Utgangsverdi (salgssummen)................................................................. kr 260 000
Inngangsverdi (markedsverdien) på det tidspunkt hun benyttet sin rett
til å kjøpe aksjene ............................................................................ – kr 250 000
Gevinst .............................................................................................. kr 10 000
Samlet gevinst ................................................................................... kr 50 000
5.2 Forvaltningskostnader
Løpende forvaltningskostnader f.eks. til Verdipapirsentralen (VPS) anses ikke som en del av
inngangsverdien på aksjene. Om fradrag for forvaltningskostnader, se post 3.3.7.
103

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
104
5.3 Ligningsfastsettelse av inngangsverdi og
anskaffelsestidspunkt
Ved utlegg av ligningen høsten 2007 ble alle aksjer Skatteetaten hadde opplysninger om
ligningsfastsatt. De fleste aksjonærer som hadde aksjer i behold ved utgangen av 2006 fikk
høsten 2007 informasjon fra Skatteetaten om ligningsfastsatte anskaffelsesverdier, anskaffelsestidspunkter
og eventuelle RISK-beløp knyttet til slike aksjer. På samme måte ble
aksjer anskaffet i 2007 og 2008 ligningsfastsatt høsten etter inntektsårene. Aksjer anskaffet
i 2009 skal ligningsfastsettes høsten 2010. De fastsatte verdiene vil bli lagt til grunn
ved beregning av skjermingsfradrag og ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon av
aksjene i 2009 eller senere. Har du tidligere levert slike opplysninger i Oppgave over aksjer
og egenkapitalbevis (RF-1088) og realisert aksjer i 2009 vil skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget
tap bli presentert i RF-1088 som du mottar fra Skatteetaten i mars/april
2010. Dersom du ikke har mottatt slik oppgave (og heller ikke mottar slik oppgave i 2010),
skal du gi opplysninger om inngangsverdi og anskaffelsestidspunkt i skjema RF-1059 «Aksje
og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2009».
Har du tidligere gitt skattekontoret opplysninger om anskaffelsesverdi og anskaffelsestidspunkt
i skjema RF-1059 for aksjer du har realisert i 2009 skal du bruke de tidligere innrapporterte
verdiene ved gevinstberegningen. Har du realisert slike aksjer i 2009 skal du
levere realisasjonsopplysningene i skjema RF-1059 «Aksje og andelsoppgave over inngangsverdi,
utbytte og realisasjon for 2009» (pliktig realisasjonsskjema for de som ikke har
mottatt RF-1088). Foreligger det ikke fullstendige opplysninger om aksjens anskaffelsesverdi
og/eller anskaffelsestidspunktet, vil skattekontoret fastsette aksjens inngangsverdi
ved skjønn.
5.4 Hvilke aksjer skal anses solgt (FIFU-prinsippet)
Hvis dine aksjer i et selskap ikke er anskaffet på samme tidspunkt, og du senere selger noen
av aksjene, kan du ikke selv bestemme hvilke du har solgt. For slike salg gjelder FIFU-prinsippet.
FIFU-prinsippet (Først Inn – Først Ut) innebærer at de aksjer som først er anskaffet,
anses som realisert først. For aksjer som er anskaffet på samme dag, kan du imidlertid selv
velge hvilke aksjer som først skal anses realisert. Foreligger det ikke opplysninger om når
en aksje er anskaffet, anses aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi
enn den eldste med kjent anskaffelsesverdi innen samme selskap og aksjeklasse. Kan du
ikke dokumentere anskaffelsestidspunktet for noen av aksjene, anses aksjen med lavest
inngangsverdi som realisert først.
Aksjer ervervet før 1. januar 1992 skal ifølge FIFU-prinsippet anses ervervet 1. januar
1992. Har aksjene ulik kostpris (inngangsverdi), kan du fritt velge hvilke som skal anses
realisert først. Se også punkt 9. (I eksempelet under er det ikke tatt hensyn til eventuelt
ubenyttet skjermingsfradrag fra 2006, 2007 og 2008 som kan redusere en gevinst.)

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
Eks
Du eier 1 000 aksjer i A AS. Av disse ble:
200 kjøpt i mai 1990 for kr 100 per aksje
400 kjøpt i september 1991 for kr 110 per aksje
400 kjøpt i august 2000 for kr 200 per aksje
I 2009 solgte du 500 aksjer for kr 300 per stk. (Det forutsettes at det ikke er noen RISKbeløp
fra overgangen til nye regler fra 2006 som det skal tas hensyn til).
Gevinsten beregnes slik:
Salgssum 500 aksjer á kr 300 ............................................................... kr 150 000
– Kjøpesum 100 aksjer á kr 100 kjøpt i mai 1990 ................. kr 10 000
– Kjøpesum 400 aksjer á kr 110 kjøpt i sept. 1991 ................ kr 44 000 – kr 54 000
Skattepliktig gevinst ved aksjesalget kr 96 000
(Fordi 600 aksjer er ervervet før 1992, kan du velge å realisere de 500 aksjene som har
høyest inngangsverdi slik at du reduserer din skattepliktige gevinst.)
5.5 Kontinuitet ved aksjer anskaffet ved arv og gave
For aksjer ervervet ved arv eller gave i 2006 eller senere skal det være skattemessig kontinuitet.
Dette innebærer at arving eller gavemottaker som hovedregel skal overta arvelaters/givers
inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige
skatteposisjoner knyttet til aksjen eller andelen. For inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
gjelder dette i den utstrekning verdien er lavere enn den verdi som er lagt til grunn
ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.
Eks. 1
I 1994 kjøpte Ole en aksje for kr 400.
Den 1. januar 2009 er aksjens inngangsverdi inkl. RISK kr 2 200.
I mars 2009 dør Ole. Kari arver aksjen. På dødstidspunktet har aksjen en omsetningsverdi
på kr 2 000, som også utgjør arveavgiftsgrunnlaget.
Som følge av reglene om kontinuitet skal Kari som utgangspunkt overta den inngangsverdien
som aksjen til Ole hadde, dvs. kr 2 200. Men siden inngangsverdien ikke kan settes
høyere enn arveavgiftgrunnlaget, blir inngangsverdien på aksjen Kari arvet kr 2 000.
Eks. 2
I 1994 kjøpte Nils en aksje for kr 400.
Den 1. januar 2009 er aksjens inngangsverdi inkl. RISK kr 1 900.
I april 2009 dør Nils. Lise arver aksjen. På dødstidspunktet har aksjen en omsetningsverdi
på kr 2 000, som også utgjør arveavgiftsgrunnlaget.
Som følge av reglene om kontinuitet skal Lise overta den inngangsverdien som aksjen
til Nils hadde, dvs. kr 1 900.
105

AKSJER – GEVINST/TAP VED REALISASJON
106
6 Tidfesting av gevinst/tap
(sktl. § 14-2)
Aksjegevinst føres i selvangivelsen det inntektsåret selgeren har et ubetinget krav på vederlag
fra kjøperen, dvs. det året selgeren har overført aksjene til kjøperen (levering), se
sktl. § 14-2. For VPS-registrerte aksjer skal gevinsten normalt tas til beskatning det året
kjøper faktisk blir registrert i eierregisteret i VPS, se FIN i Utv. 2003/1464. Samme tidspunkt
legges til grunn ved tapsfradrag.
Ved konkurs vil aksjonærenes tap normalt komme til fradrag i det år konkurs åpnes hvis
det er på det rene at det ikke vil bli noen utbetaling til aksjonærene. Ved innløsning av
aksjer – enten det dreier seg om innløsning av enkeltaksje eller ved likvidasjon av selskapet
– vil gevinst/tap komme til beskatning/fradrag i det år eiendomsretten til aksjene opphører.
7 Overgangsregler for aksjer ervervet
før 1.1.1989
(sktl. § 19-2 (2))
Ved beregning av gevinst/tap for aksjer som kunne vært solgt skattefritt før 1.1.1992
(ervervet før 1.1.1989 med unntak for aksjer som per 1.1. 1992 var næringsaksjer), kan
inngangsverdien per 1.1.1992 oppreguleres til salgsverdien per denne dato basert på følgende
verdsettelsesmåte:
1. For aksjer notert på norsk børs settes inngangsverdien til gjennomsnittet av kursnoteringene
i tiden 1.11.1991-31.12.1991.
2. For aksjer notert på utenlandsk børs settes inngangsverdien til siste kursnoterte verdi
frem til og med 31.12.1991.
3. For ikke-børsnoterte norske aksjer settes inngangsverdien til:
a. aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per
1.1.1992, eller
b. aksjens forholdsmessige andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital per
1.1.1992, eller
c. godkjent takst over aksjens verdi per 1.1.1992.
Tap på ikke-børsnotert aksje hvor inngangsverdien er oppregulert etter nr. 3b eller 3c i setningen
foran, trekkes bare fra hvis realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av aksjens:
– andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar 1992
– historisk kostpris.
Er aksjenes inngangsverdi RISK-regulert, skal henholdsvis skattemessig formuesverdi og
historisk kostpris reguleres tilsvarende i relasjon til denne tapsbegrensningsregelen.

8 Lån av verdipapir og shortsalg
AKSJER – UTBYTTEBESKATNING
(sktl. §§ 9-11 og 9-12)
Private parter har etter norsk rett anledning til å inngå avtaler om salg av verdipapirer de
ikke eier/disponerer (shortsalg) under forutsetning av at de har hatt tilgang til de solgte
verdipapirer (salget må være «dekket»). Slik nødvendig tilgang har de kunnet få ved å låne
verdipapirene. Utlåner vil normalt kreve å få utbetalt en godtgjørelse (premie) for utlånet
samt kompensasjon for den avkastning vedkommende går glipp av i utlånsperioden.
Etablering og innfrielse av verdipapirlån utløser ikke gevinstbeskatning, forutsatt at
visse vilkår er oppfylt, se sktl. § 9-11 (4). Fritaket fra gevinstbeskatning omfatter utlån av
aksjer, egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis) eller ihendehaverobligasjoner som er
tatt opp til notering på børs.
Etablering og innfrielse av verdipapirlån utløser ikke rett til tapsfradrag. Dette gjelder
generelt for alle typer verdipapirlån.
Shortsalget (salg av lånte verdipapir) anses som en ordinær realisasjon. Utgangsverdien
settes til vederlaget ved salget av de lånte verdipapirene, og inngangsverdien settes til
kostnadene ved senere anskaffelse av identiske verdipapirer (dekningskjøp). Inngangsverdien
tillegges verdien av betalt premie og kompensasjon til utlåneren (ikke utbytte).
Gevinsten eller tapet tas med i selvangivelsen for det inntektsåret identisk verdipapir blir
anskaffet ved dekningskjøp.
Den som har faktisk/juridisk råderett over verdipapirene ved årsskiftet, det vil si enten
innlåneren eller en tredjemann som verdipapirene måtte være videre solgt til, skal medta
verdipapirene som formue i selvangivelsen.
AKSJER – UTBYTTEBESKATNING
(sktl. §§ 10-10 til 10-13)
1 Skatteplikt for utbytte
Mottatt utbytte er skattepliktig inntekt redusert med eventuelt skjermingsfradrag du har
krav på. Om skjermingsfradrag, se under punkt 3. Utbytte etter skjermingsfradrag skattlegges
med 28 % (i Finnmark og Nord-Troms 24,5 %).
For at et utbytte skal gi rett til skjerming, er det et vilkår at utbyttet er lovlig, dvs. at
utbyttet ikke må være høyere enn aksjeloven tillater, og at aksjeselskapet må ha fulgt
aksjelovens regler ved fastsettelsen og utdelingen av utbyttet.
Selv om utbyttet ikke er lovlig, skal det likevel beregnes skjerming det enkelte år. Hvis
utbyttet er ulovlig, kan skjermingsfradraget ikke benyttes til å redusere det skattepliktige
utbyttet dette året, men det kan fremføres til fradrag senere år. Skjermingsfradraget er
behandlet under pkt. 3.
107

AKSJER – UTBYTTEBESKATNING
108
2 Fremføring av udekket godtgjørelse fra 2005
eller tidligere
Reglene om godtgjørelsesfradrag er opphevet fra og med 2006. Godtgjørelsesfradraget førte
til at utbytte i praksis ikke ble skattlagt hos aksjonæren. Utbyttet ble ført opp som inntekt
hos aksjonæren, mens et beløp tilsvarende utbyttet multiplisert med skattesatsen for
alminnelig inntekt (28 %) ble ført til fradrag i aksjonærens skatt på alminnelig inntekt.
Dette skattefradraget ble gitt på aksjonærens hånd for å unngå at utbyttet ble skattlagt
både hos selskapet og hos aksjonæren. Hvis alminnelig inntekt (se emnet Alminnelig inntekt)
var lavere enn aksjeutbyttet, f.eks. fordi det var krevd fradrag for tidligere års underskudd
(post 3.3.11), ville godtgjørelsesfradraget (skattefradraget) utgjøre et større beløp
enn utlignet skatt på alminnelig inntekt. Godtgjørelsesfradraget ville følgelig ikke komme
effektivt til fradrag i det året utbyttet ble skattlagt. For å få utnyttet godtgjørelsesfradraget
fullt ut, kunne dette trekkes fra det påfølgende år, eller senere hvis det var nødvendig.
Selv om det er innført nye regler for beskatning av aksjeutbytte, kan du fortsatt kreve
skattefradrag for ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år. Fradraget skal kreves i
post 1.5.4. Er heller ikke skatten for 2009 høy nok til å gi deg det godtgjørelsesfradraget
du har krav på, kan du kreve skattefradrag i det følgende års skatt på alminnelig inntekt.
Om nødvendig fortsetter du slik inntil det tiende året etter at godtgjørelseskravet oppstod.
3 Skjerming
Skatteplikten for utbytte begrenses som nevnt under pkt. 1 av reglene om skjerming. Etter
disse reglene skal det hvert år beregnes et skjermingsfradrag som kan fradras i utbytte.
Skjermingsfradraget gir uttrykk for hvor stort utbytte en personlig aksjonær kan motta uten
beskatning. Bare den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget, beskattes hos
aksjonæren.
Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens skjermingsgrunnlag
med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi, tillagt
aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. I emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon
– 5 er det redegjort for hva som utgjør aksjens inngangsverdi.
Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet hvert år og kunngjøres i januar året etter
inntektsåret. Skjermingsrenten for 2009 vil således bli fastsatt og kunngjort i januar 2010.
Skjermingsrenten vil bli kunngjort på Skatteetatens hjemmesider, se www.skatteetaten.no.
Skjermingsrenten for 2008 var 3,8 %.
Det er den som er eier av aksjen ved utgangen av inntektsåret som har rett til skjermingsfradraget.
Hvis aksjen er solgt i løpet av året, vil det følgelig være kjøperen som tilordnes
skjermingsfradraget hvis han fortsatt eier aksjene ved utgangen av året.
Hvis årets skjermingsfradrag for den enkelte aksje overstiger utbyttet på aksjen, oppstår
det et ubenyttet skjermingsfradrag. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år (2006,
2007 og/eller 2008) inngår i aksjens skjermingsgrunnlag for 2009 og vil følgelig få betydning
ved beregningen av skjermingsfradraget for 2009. Ubenyttet skjermingsfradrag fra
tidligere år kan også føres til fradrag i mottatt utbytte på den enkelte aksje. Hvis aksjen

AKSJER – UTBYTTEBESKATNING
selges før tidligere års ubenyttede skjermingsfradrag er utnyttet, kan dette ubenyttede
skjermingsfradraget brukes til å redusere eventuell skattepliktig gevinst på aksjen. Det ubenyttede
skjermingsfradraget kan imidlertid ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap
på aksjen. Ubenyttet skjermingsfradrag som ikke kan utnyttes mot gevinst, faller bort. Det
kan følgelig ikke overføres til fradrag i utbytte eller realisasjonsgevinst på andre aksjer.
Eksempel på beregning av skattepliktig utbytte
Ole kjøpte en aksje i 2009 for kr 100 000 (inkludert kjøpsomkostninger). Dette beløpet
utgjør skjermingsgrunnlaget for 2009. I 2009 mottar Ole et utbytte fra selskapet på
kr 7 000. Skjermingsrenten for 2009 blir som nevnt fastsatt av Skattedirektoratet i januar
2010, men i eksemplet er skjermingsrenten satt til 3 %. Skattepliktig utbytte beregnes da
slik:
Eks. 1a)
Utbytte.................................................................................................. kr 7 000
– Skjermingsfradrag (kr 100 000 x 3 %) ...................................................... kr 3 000
= Skattepliktig utbytte ............................................................................ kr 4 000
Eks. 1b)
Eksempel 1 a forandres slik at utbyttet som utbetales i 2009 i stedet utgjør kr 1 000. Beregningen
blir da:
Utbytte ................................................................................................. kr 1 000
– Skjermingsfradrag (kr 100 000 x 3 %) ..................................................... kr 3 000
= Ubenyttet skjermingsfradrag .................................................................. kr 2 000
Ubenyttet skjermingsfradrag oppstår når skjermingsfradraget er større enn utbyttet. Det
ubenyttede skjermingsfradraget inngår i aksjens skjermingsgrunnlag i 2010, og det beregnes
et nytt skjermingsfradrag for 2010 som reduserer skattepliktig utbytte for 2010. Hvis
det i 2010 deles ut et utbytte på kr 6 000, beregnes det skattepliktige utbyttet for 2010
slik:
Utbytte ................................................................................................. kr 6 000
– Skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlag kr 102 000 x 3 %) ......................... kr 3 060
– Ubenyttet skjermingsfradrag i 2009 ........................................................ kr 2 000
= Skattepliktig utbytte ............................................................................ kr 940
Eks. 1c)
Ole selger i 2010 aksjen nevnt i eksempel 1b) for kr 150 000 og utbyttet for 2009 tilfaller
kjøperen. Siden Ole ikke eier aksjen ved utgangen av 2010 får han ikke beregnet skjermingsfradrag
på aksjen for dette året. Det ubenyttede skjermingsfradraget fra 2009 (kr 2
000) kan han imidlertid bruke til å redusere den skattepliktige gevinsten. Gevinstberegningen
blir slik:
Utgangsverdi (salgssum eksklusiv omkostninger) ..................................... kr 150 000
– Inngangsverdi (kjøpesum inklusiv omkostninger) ................................. kr 100 000
Gevinst før fradrag for ubenyttet skjerming ............................................. kr 50 000
– Ubenyttet skjermingsfradrag fra 2009 .................................................. kr 2 000
= Skattepliktig gevinst ......................................................................... kr 48 000
109

AKSJER – UTBYTTEBESKATNING
110
Eks. 1 d)
Hvis aksjen i eksempel 1c i stedet hadde blitt solgt for kr 90 000, ville det oppstått et tap
på kr 10 000. Det ubenyttede skjermingsfradraget kan ikke øke dette tapet. Det ubenyttede
skjermingsfradraget faller dermed bort.
4 Utbyttebegrepet
Utbytte omfatter all vederlagsfri overføring av verdier fra aksjeselskap til aksjonær. Utbyttebegrepet
dekker også salg av objekter fra selskap til aksjonær til underpris, og salg fra
aksjonær til selskap til overpris. Overføringer som nevnt foran til aksjonærens ektefelle
eller til personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende
linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, regnes som utbytte til aksjonæren.
Utbyttebestemmelsen gjelder også tilsvarende verdioverføringer fra selskap og sammenslutning
som nevnt i sktl. § 10-1 (sparebank, annet selveiende finansieringsforetak mv.).
Videre regnes mottatt utbyttekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som utbytte på
utlånt aksje. Med utbyttekompensasjon menes det beløp som motsvarer det utbyttet som i
låneperioden er utdelt på en utlånt aksje.
Utbyttebegrepet omfatter ikke tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, grunnfondskapital
e.l. Dette gjelder så vel opprinnelig som senere innbetalt kapital. Som innbetalt aksjekapital
regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning,
og ved tilskrivning på aksjer. Et eksempel på dette er en fondsemisjon der opptjent kapital
brukes til å oppskrive aksjekapitalen – slik kapitalforhøyelse anses ikke som innbetalt.
Utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap regnes ikke som utbytte, men anses som vederlag
ved realisasjon av aksjene, se emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon. Det samme
gjelder ved innløsning av enkeltaksjer.
5 Tilordning – hvem skal
skattlegges for utbytte?
Har en aksje skiftet eier, skattlegges utdelt utbytte og andre verdioverføringer normalt hos
den aksjonæren som eide aksjen på det tidspunktet utdeling ble besluttet. Unntak gjelder
når skattyter selger aksjen før utbytte ble besluttet, men forbeholder seg retten til å motta
utbyttet. Da er det selgeren, og ikke eieren av aksjen, som skal skattlegges for utbyttet.

ALMINNELIG INNTEKT
(Skatteloven kap 3)
Skatteloven har to grunnlag for beregning av skatt på inntekt:
– Alminnelig inntekt og
– Personinntekt, se emnet Personinntekt.
ALMINNELIG INNTEKT
Beregningsgrunnlaget «Alminnelig inntekt» beregnes for alle skattepliktige (personer og
selskaper mv.). Personinntekt beregnes bare for personlige skattytere.
Beregningsgrunnlaget alminnelig inntekt er den nettoinntekten som fremkommer etter
at alle skattepliktige inntekter er redusert med alle inntektsfradrag i selvangivelsen som
skattyter har krav på, unntatt særfradrag. Har skattyteren krav på skjermingsfradrag (se
emnet Aksjer – utbyttebeskatning pkt. 3), må skjermingsfradraget legges til for å komme
fram til beregningsgrunnlaget alminnelig inntekt. Se nærmere om dette i emnet Skatteberegningen
– 2.1.
Eks.
Lønnsinntekt kr 202 700
Nettoinntekt fra regnskapslignet bolig kr 41 800
Renteinntekter kr 4 200
Sum bruttoinntekter kr 248 700
Minstefradrag kr 70 350
Rentekostnader kr 11 350 –kr 81700
Tilskudd (gave) til
vitenskapelig forskning* – kr 16 700
Personinntekt
(beregningsgrunnlaget for
toppskatt og trygdeavgift)
kr 150 300 Alminnelig inntekt
Særfradrag (post 3.5.4) – kr 12 500
Post 3.6 kr 137 800
Personfradrag (skatteklasse 1) – kr 40 800
Beløp som skal beskattes med 28 %
kommune- og fellesskatt kr 97 000
(24,5 % i Finnmark og Nord-Troms)
*I eksempelet har skattyter gitt kr 20 000 til Den norske kreftforening. Fradraget kan imidlertid
ikke utgjøre mer enn 10 % av alminnelig inntekt før fradrag for gaven. Alminnelig
inntekt før fradrag for gaven utgjør kr 150 300 + kr 16 700 = kr 167 000. Om hvilke andre
institusjoner det kan gis tilskudd (gaver) til, se post 3.3.7 side 70.
Det skal betales 28 % skatt (12,80 % skatt til kommune, 2,65 % til fylkeskommune +
12,55 % fellesskatt til staten) av alminnelig inntekt etter at inntekten er redusert med
eventuelle særfradrag (post 3.5) og personfradrag (ikke egen post i selvangivelsen).
I Finnmark og Nord-Troms er fellesskattesatsen 9,05 %, slik at samlet skatt på alminnelig
inntekt der er 24,5 %. Før skatten beregnes, skal den alminnelige inntekten reduseres med
særfradrag (post 3.5), personfradrag og et særskilt inntektsfradrag som gis skattytere i
Finnmark og Nord-Troms. Inntektsfradraget utgjør kr 15 000 i skatteklasse 1 og kr 30 000
i skatteklasse 2 og føres ikke i selvangivelsen. Se også emnet Skatteberegningen – 4.
Hva angår skattebegrensningsregelen, tas det utgangspunkt i beregningsgrunnlaget
alminnelig inntekt, se emnet Skattebegrensning.
111

ARBEIDSREISE/YRKESREISE
112
ARBEIDSREISE/YRKESREISE
(FSFIN § 6-44 B)
1 Innledning
I dette emnet omtales begrepene arbeidsreiser og yrkesreiser. En arbeidsreise er reise mellom
hjem og fast arbeidssted. Om fradrag for slike reiser, se emnet Reisefradrag. Yrkesreise
er som hovedregel en reise til ikke-fast arbeidssted i tilknytning til arbeid/virksomhet.
Andre typer reiser som er omtalt andre steder i boken er:
– besøksreise til hjemmet, omtalt i post 3.2.9
– reiser i forbindelse med studie, kongresser mv., omtalt i post 3.2.2
– reiser i forbindelse med utdanning, omtalt i post 3.2.2
– reiser i forbindelse med flytting, omtalt i post 3.2.2
– reiser i forbindelse med sykdom, omtalt i emnet Særfradrag – store sykdomskostnader
– reiser i forbindelse med rimelige velferdstiltak i bedrift, se emnet Skattefrie inntekter –
velferdstiltak
1.1 Betydningen av skillet arbeids-/yrkesreise
For arbeidsreiser gis normalt fradrag med kr 1,50 per kilometer (kr 0,70 per km over 35 000
kjørte km) basert på korteste avstand mellom hjem og fast arbeidssted, begrenset til den
delen av beløpet som overstiger kr 13 700 (se post 3.2.8). Fradraget gis selv om du krever
minstefradrag.
For yrkesreiser gis fradrag med kr 3,50 (kr 3,55 i Tromsø) per kilometer for faktisk kjørelengde
hvis du bruker bil som ikke regnes som yrkesbil (om definisjonen av privatbil/yrkesbil,
se emnet Bil – 3). Ved bruk av yrkesbil gis det i stedet fradrag for faktiske
kostnader. Fradraget for bruk av yrkesbil til yrkeskjøring i lønnet arbeid inngår i minstefradraget.
For at fradraget skal få praktisk betydning må du innrømmes fradrag etter post
3.2.2, dvs. at fradraget sammen med andre arbeidskostnader overstiger minstefradraget
(post 3.2.1). Dekker du selv kostnadene ved første reise til og siste reise fra overnattingssted
utenfor hjemmet, se pkt. 2.2, kan du kreve å få yrkesreisen behandlet som arbeidsreise.
Dette vil være fordelaktig fordi arbeidsreiser utover kr 13 700 kan trekkes fra selv om
du krever minstefradraget. Når arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidsreiser, anses kostnadsdekningen
i utgangspunktet som lønn. Om skattefri dekning av arbeidsreiser, se emnet
Skattefrie inntekter. Med hensyn til arbeidsgivers dekning av besøksreiser til hjemmet, se
post 3.2.9.
Arbeidsgiver kan dekke kostnader til yrkesreiser enten som utgiftsrefusjon (kostnader
dekket etter regning) eller som utgiftsgodtgjørelse. Bare et eventuelt overskudd på utgiftsgodtgjørelsen
tas med som skattepliktig arbeidsinntekt. Refunderes kostnader etter regning,
skjer det ingen beskatning.

2 Arbeidsreise eller yrkesreise?
2.1 Definisjon av arbeidsreise
(FSFIN § 6-44-12)
Som arbeidsreise anses:
ARBEIDSREISE/YRKESREISE
– reise mellom bolig og fast arbeidssted (se unntak nedenfor)
– reise mellom faste arbeidssteder
– reise mellom hjem og undervisningssted hvor det ytes undervisning for nyankomne
innvandrere etter introduksjonsloven
Ved vurderingen av om en reise skal defineres som arbeidsreise er det avgjørende å finne ut
om skattyter har fast arbeidssted, se punkt 3 nedenfor.
Eks. 1 – flere faste arbeidssteder
Hanne Olsen har halvtidsstilling som ekspeditør i en kolonial om formiddagen. Hun reiser
derfra til et advokatkontor for å utføre rengjøringstjenester. Kolonialforretningen og advokatkontoret
regnes her som faste arbeidssteder fordi hun har to arbeidsforhold. Hennes
reiser fra
– boligen til kolonialforretningen,
– fra kolonialforretningen til advokatkontoret, og
– fra advokatkontoret til boligen
skal derfor alle regnes som arbeidsreise.
2.2 Definisjon av yrkesreise
(FSFIN § 6-44-13)
Som yrkesreise regnes:
a) Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
b) Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted.
c) Reise hvor du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet (regelen gjelder ikke
besøksreiser til hjemmet). Overnattingen må ha sin årsak i arbeidsforholdet, se eks.
3a).
d) Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet
dersom du oppholder deg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid
under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise, se eks. 2 a, b og c.
e) Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevd å
frakte arbeidsutstyr med bil.
f) Reise fra det sted du oppholder deg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av
nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen. Har
du beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet og bare møter på tilkalling, regnes dette å
være utenfor ordinær arbeidstid.
g) Reise fra fast oppmøtested til fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i
utlandet. Det samme gjelder for returreise.
113

ARBEIDSREISE/YRKESREISE
114
h) Ved overnatting utenfor hjemmet vil første reise fra, og siste reise til hjemmet i forbindelse
med arbeidsoppdragets oppstart/opphør anses som yrkesreise. Du kan imidlertid
få slike reiser behandlet som arbeidsreiser.
Eks. 2 a) – reise til kurs via kontor
Kari Hansen arbeider på Høgskolen i Oslo og skal holde heldagskurs i Drammen. Hun reiser
med egen bil 10 km fra bolig til skolen for å hente kursmateriell, ta noen telefoner og gi
noen beskjeder. Etter en halv times opphold der, reiser hun videre til kurslokalet i Drammen,
en strekning på 30 km. Etter endt kurs reiser hun direkte hjem – 35 km.
Hele reisen – til sammen 75 km regnes som yrkesreise.
Eks. 2 b) – returreise fra kurs via kontor
Som eksempel 2 a), men Kari reiser etter kurset tilbake til Høgskolen i Oslo hvor hun lesser
av kursmateriell før hun reiser hjem (40 km i returreise).
Også i dette tilfellet vil hele reisen tur retur – til sammen 80 km regnes som yrkesreise.
Eks. 2 c) – returreise fra kurs til kontor
Som eksempel 2 a), men Karis kurs i Drammen er bare halvdagskurs. Hun reiser via arbeidsstedet
(bare kort opphold der) til kurslokalet. Denne reisen regnes som yrkesreise. Etter
kurset reiser hun imidlertid tilbake til Høgskolen i Oslo hvor hun får lagt inn et par arbeidstimer
(undervisning, forskning mv.).
Returreisen fra Drammen til Høgskolen i Oslo blir regnet som yrkesreise, mens reisen fra
det faste arbeidssted (Høgskolen i Oslo) til bolig – altså de siste 10 km – må regnes som
arbeidsreise.
Eks. 3 a) – undervisning på høgskole med overnatting
Trond Jansen bor og arbeider i Oslo, men har en bistilling ved Høgskolen i Bergen. Han
skal undervise 14 dager på skolen i løpet av 2009. Reisedistansen er 1000 km tur-retur og
reisekostnadene er kr 2 500 (fly, flytog og drosjer). Han underviser 3 timer fredag kveld
og 3 timer lørdag morgen som inkluderer overnatting. Høgskolen refunderer reisekostnadene
etter regning.
Reisen vil – selv om Høgskolen i Bergen anses som fast arbeidssted – måtte klassifiseres
som yrkesreise pga. overnattingen. Utgiftsrefusjonen er således ikke skattepliktig.
Eks. 3 b) – undervisning på høgskole uten overnatting
Som eksempel 3 a), men Trond Jansen har måttet legge en av sine undervisningsøkter til fredag
med tre timer undervisning om morgenen og tre timer om kvelden. Han reiser frem og
tilbake til Bergen samme dag, og han er ikke innom sitt faste arbeidssted i Oslo denne dagen.
Forutsatt at Høgskolen i Bergen er fast arbeidssted (se pkt. 3.2 nedenfor) og at Trond
underviser i mer enn 10 dager på skolen i inntektsåret (se pkt. 3.2 c), vil reisen nå regnes
som arbeidsreise etter definisjonen av arbeidsreise i FSFIN § 6-44-12 bokstav a. Refusjonen
på kr 2 500 må betraktes som skattepliktig arbeidsinntekt fra Høgskolen i Bergen.
Trond har krav på kr 1,50 per km – dvs. i alt kr 1 500 i reisefradrag.
For å få fradrag for hele eller en del av beløpet må imidlertid Tronds samlede reisefradrag
overstige kr 13 700.

ARBEIDSREISE/YRKESREISE
2.3 Kombinerte reiser
(FSFIN § 6-44-14)
Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke-fast arbeidssted, regnes merreise ut over avstanden
mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise.
Eks. 4 – reise til/fra kontor via kunde
Svein Jensen reiser hver dag med egen bil til kontoret i Stavanger – 10 km hver vei. En
dag reiser han direkte fra bolig til kunde i Sandnes og deretter til kontoret – samlet reise
30 km. På vei hjem samme dag etter endt arbeidsdag, reiser han innom en kunde som ligger
mellom hjem og arbeidssted (altså reisedistanse 10 km).
20 km av reisen til kontoret via kunde vil bli å betrakte som yrkesreise og 10 km som
arbeidsreise (merreiseprinsippet).
Hele hjemreisen (reisedistanse 10 km) betraktes som arbeidsreise da det ikke foreligger
noen merreise.
2.4 Ingen valgrett med hensyn til
skattemessig klassifikasjon av reisen
Du har i utgangspunktet ingen valgrett m.h.t. klassifikasjonen av reise som arbeids- eller
yrkesreise. Unntak gjelder når du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Første
reise til og siste reise fra arbeidsstedet regnes som yrkesreise, men dekker du kostnadene
til disse reisene selv, kan du likevel velge å få behandlet reisene som arbeidsreiser.
3 Hva regnes som fast arbeidssted?
(FSFIN § 6-44-11)
3.1 Fast arbeidssted
Ved vurderingen av om en reise skal anses som en arbeidsreise eller en yrkesreise, vil det i
utgangspunktet være avgjørende å ta stilling til om det foreligger et fast arbeidssted eller ikke.
Med fast arbeidssted forstås etter FSFIN § 6-44-11 første ledd:
a) Sted hvor du normalt utfører ditt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om ditt arbeid
skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom du i det samme arbeidsforhold arbeider
på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor du i løpet av en to måneders
periode tilbringer over 50 % av arbeidstiden som fast arbeidssted. Det er bare
januar og februar, mars og april osv. som regnes som to måneders perioder. Februar og
mars vil følgelig i denne sammenheng ikke regnes som en to måneders periode.
b) Sted hvor du ikke normalt utfører ditt arbeid etter bokstav a), men som likevel er det
samme i en periode på mer enn to uker (altså minimum to uker og en dag – toukers
regelen). Det er en forutsetning at du arbeider mer enn 50 % av arbeidstiden
vedkommende dag på vedkommende sted for at dagen skal telle med. Selv om du får
fast arbeidssted etter hovedregelen, se bokstav a (to-månedersregelen), kan du innen
denne to-månedersperioden også få fast arbeidssted etter to-ukersregelen i det
samme arbeidsforholdet, se eks. 9.
Arbeidsfravær på inntil tre dager – f.eks. på grunn av sykdom, ferie, individuell
avspasering mv. avbryter ikke to-ukersfristen (FSFIN § 6-44-11 fjerde ledd). Gene-
115

ARBEIDSREISE/YRKESREISE
116
relle fridager i samfunnet for vedkommende bransje eller bedrift som f.eks. helger,
julaften, 17. mai mv., regnes ikke med i tre-dagers perioden. Slikt fravær avbryter altså
ikke to-ukersfristen. Derimot vil en fraværsdag på grunn av utføring av oppdrag
for andre avbryte fristen. Se eks. 8.
c) Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er
det samme i en periode på mer enn to uker.
d) Oppmøtestedet for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy
eller i utlandet.
Det skal foretas en selvstendig vurdering av om det foreligger fast arbeidssted etter vilkårene
i bokstav a–d for hvert enkelt arbeidsforhold. Du vil i hvert enkelt arbeidsforhold i
utgangspunktet altså bare ha ett fast arbeidssted innenfor samme to-måneders periode (se
FSFIN § 6-44-11 annet ledd).
Selv om arbeid for samme arbeidsgiver normalt er ett arbeidsforhold, kan det forekomme at
du har flere arbeidsforhold hos en og samme arbeidsgiver. Dette er særlig praktisk hvor stat
eller kommune er arbeidsgiver. Er du f.eks. ansatt på sosialkontoret og arbeider sporadisk som
nattevakt ved det kommunale sykehjemmet, har du to arbeidsforhold, men én arbeidsgiver.
Eks. 5 a) – to arbeidssteder i ett arbeidsforhold
Ole Hansen arbeider i et revisorfirma på Hamar som har en filial på Lillehammer. Hver uke
er han tre dager på Hamar og to dager på Lillehammer. Reisen fra bolig til kontoret i Hamar
er 10 km og til kontoret i Lillehammer er 50 km hver vei.
Kontoret i Hamar er fast arbeidssted, og reisen dit (20 km per dag dvs. 60 km per uke)
regnes som arbeidsreise.
Kontoret på Lillehammer er ikke-fast arbeidssted, og reisen dit (100 km per dag dvs.
200 km per uke) regnes som yrkesreise.
Eks. 5 b) – to arbeidssteder og to arbeidsforhold
Som eksempel 5 a), men Ole Hansen arbeider deltid for to selvstendige revisjonsselskaper
– ett på Hamar og ett på Lillehammer.
Her er det derfor to selvstendige arbeidsforhold, og både kontoret på Hamar og på Lillehammer
vil utgjøre faste arbeidssteder etter bokstav a) ovenfor. Både reisene til Hamar og
Lillehammer er arbeidsreiser.
Eks. 6 a) – to kontorer i samme arbeidsforhold
Knut Knutsen arbeider like mye for samme arbeidsgiver på hovedkontoret i Oslo og avdelingskontoret
i Sandvika.
Antakelig må her hovedkontoret i Oslo være det faste arbeidssted og reisene dit vil være
arbeidsreise for Knut, mens reisene til Sandvika blir yrkesreise.
Ved vurderingen av hvor det er faste arbeidssteder i tilfeller hvor arbeidstaker arbeider
like meget på to arbeidssteder må det legges vekt på
- hvor de mest sentrale funksjoner utøves
- hvilket sted det er flest medarbeidere
- hvilket arbeidssted som ledelse og administrasjon befinner seg
- hvilket arbeidssted som ligger nærmest skattyters bolig.
Listen er ikke uttømmende, og ingen momenter er alene avgjørende. Kriterier som «sentrale
funksjoner, ledelse og administrasjon» antas å være de mest tungtveiende.

ARBEIDSREISE/YRKESREISE
Eks. 6 b) – to-månedersregelen – flytte av kontor
Som eksempel 6 a), men ledelsen flytter permanent fra kontoret i Oslo til kontoret i Sandvika
i midten av februar.
Ut fra kriteriet ledelse mv. vil reisene til Oslo-kontoret være arbeidsreise for Knut i perioden
januar-februar, mens reisene til Sandvika vil være yrkesreise. Dette fordi ledelsen
har hatt sete i Oslo det meste av to måneders perioden januar–februar. Sandvika-kontoret
vil ikke være Knuts faste arbeidssted i denne perioden siden Knut bare vil ha ett arbeidssted
for samme arbeidsgiver i perioden.
I perioden mars-april vil Sandvika være fast arbeidssted for Knut og reisen dit arbeidsreise,
mens reisen til Oslo-kontoret vil være yrkesreise.
Eks. 7 a) – to-ukersregelen – oppdrag for snekker
Jan Jensen er snekker og har arbeidet 13 dager i januar på samme oppdragssted. Siden
han ikke arbeider lørdag/søndag har oppdraget strukket seg over 15 kalenderdager.
Oppdragets varighet er over to uker og oppdragsstedet vil følgelig være Jans faste
arbeidssted. Reise til og fra oppdragsstedet vil være en arbeidsreise for Jan. Frakter han
arbeidsutstyr (verktøy mv.) med bil vil reisen likevel kunne bli godtatt som yrkesreise.
Arbeider Jan på annet oppdragssted i helgene vil oppdragsforholdet vare under to uker og
følgelig vil oppdragsstedet ikke anses som Jans faste arbeidssted. Reisene vil da være yrkesreise
for Jan uavhengig av om det er nødvendig eller ikke å frakte arbeidsutstyr med bil.
Eks. 7 b) – to-ukersregelen (forts):
Som eksempel 7 a), men Jan Jensen arbeider for to oppdragsgivere samtidig. For oppdragsgiver
A arbeider han fra kl. 8-13 i de aktuelle dager, mens for oppdragsgiver B arbeider
han fra kl. 13-17 i samme periode.
Etter to-ukersregelen vil oppdragsstedet hos A bli å betrakte som fast arbeidssted for
Jan siden han arbeider mer enn 50 % av dagene på dette sted. Reisene dit anses derfor
som arbeidsreiser (hvis det ikke er påkrevd å frakte arbeidsutstyr med bil). Reisen fra A til
B og fra B og til bolig vil være yrkesreise (reise til og fra ikke-fast arbeidssted).
Eks. 8 – forholdet to-månedersregelen og to-ukersregelen:
Arne Arnesen er næringsdrivende. I januar og februar har han arbeidet hos Kari Olsen fra
10. januar til 28. februar, avbrutt av to småjobber for Per Hansen og Turid Svendsen. For
Per jobber han i perioden 20. og 21. januar og for Turid 4. til 14. februar.
Arbeidene hos Per og Turid avbryter 14-dagers fristen. Arne Arnesen har følgelig ikke fast
arbeidssted hos Kari Olsen etter to-ukersregelen.
Oppdraget for Kari er imidlertid fast arbeidssted etter to-måneders regelen da han har
tilbrakt det meste av sin arbeidstid hos henne i denne perioden (FSFIN § 6-44-11 første
ledd bokstav a). To måneders regelen vil føre til at reisene til og fra Kari Olsen er arbeidsreiser
(hvis ikke regelen om frakt av arbeidsutstyr kommer inn). Reisene til Per Hansen og
Turid Svendsen er yrkesreiser.
117

ARBEIDSREISE/YRKESREISE
118
Eks. 9 – forholdet to-månedersregelen og to-ukersregelen:
Nils Nilsen arbeider normalt på kontor i Bodø. I slutten av januar og begynnelsen av
februar blir han beordret til tjeneste på avdelingskontoret i Harstad for en periode av 13
arbeidsdager (utenom helgene – altså for en periode på over to uker).
Alle de daglige reisene i denne perioden regnes som arbeidsreiser. Reisene til Bodø etter
to-måneders regelen, reisene til Harstad etter to-ukersregelen.
Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at to-ukersregelen gjelder uavhengig av to-måneders
periodene (januar/februar, mars/april osv.). Løsningen blir derfor den samme om
beordringen hadde funnet sted i februar/mars i stedet for januar/februar.
3.2 Ikke-fast arbeidssted
Forskriftene oppstiller unntak fra regelen om fast arbeidssted i følgende tilfeller:
a) Arbeids- eller oppmøtested hvor skattyter ikke tildeles eller forbereder arbeid i en
periode på mer enn to uker.
b) Særskilt sted for møte, kurs og lignende, der skattyter er deltaker.
c) Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det skal foretas en
selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold.
Eks. 10 a) – dagskurs på fast arbeidssted utenbys
Trond Jansen som arbeider på heltid i Oslo, har deltidsstilling på Høgskolen i Bergen og
arbeider mer enn 10 dager der. Han blir invitert til skolen på et dagskurs (reiser altså frem
og tilbake samme dag).
Siden dette kursstedet er det samme som Tronds faste arbeidssted vil det ikke kvalifisere
som «særskilt sted» for møte. Kursstedet regnes altså som fast arbeidssted for Trond og
reisen dit anses som arbeidsreise.
Eks. 10 b) – tre ukers oppdateringskurs utenbys
Trond Jansen blir av arbeidsgiver (Høgskolen i Bergen) pålagt å delta på et oppdateringskurs
som holdes i Trondheim i 3 uker. Dette vil være et særskilt sted for kurs og følgelig
et ikke-fast arbeidssted selv om oppholdet varer mer enn 14 dager. Reise til og fra kursstedet
er følgelig yrkesreise.
Eks. 11 – ti-dagersregelen sensurmøte utenbys
Inger Holm arbeider normalt i Oslo, men er fast engasjert som sensor for en skole i Lillehammer.
I forbindelse med sensuren har hun en dagsreise til Lillehammer i sensurmøte
hvert semester (altså to ganger i året).
Siden oppholdet på Lillehammer samlet ikke utgjør mer enn 10 dager i året, regnes stedet
hvor sensurmøtene holdes som ikke-fast arbeidssted og reisene dit anses som yrkesreiser.

ARVEAVGIFT
(arveavgiftsloven av 19. juni 1964)
1 Avgiftsplikten (arv og visse gaver)
ARVEAVGIFT
1.1 Avgiftspliktig arv
Avgiftsplikten omfatter først og fremst regulær arv. Unntak gjelder for arv til gjenlevende
ektefelle eller samboer. Som samboere anses i denne forbindelse:
– personer som har bodd sammen sammenhengende i minst to år i et ekteskapslignende
eller partnerskapslignende forhold. Ved beregningen av botid tas med opphold utenfor
felles bopel på grunn av utdannelse, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller andre lignende
forhold.
– ugifte personer som på dødsfallstidspunktet levde sammen og som har eller har hatt felles
barn.
– personer som på dødsfallstidspunktet levde sammen og som tidligere har vært gift med
hverandre.
Pensjon som en arving får på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale,
er fritatt for avgiftsplikt. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den
utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvingene eller dødsboet.
1.2 Avgiftspliktige gaver
Avgiftsplikten omfatter også gaver til noen som på gavetidspunktet er giverens eller vedkommende
ektefelles eller samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn samt gaver
til noen som på det tidspunkt gaven ytes er betenkt i giverens testament. Det samme gjelder
gaver til slektninger til disse i rett nedstigende linje. Gave til ektefelle eller samboer til de
ovennevnte, eller som ville stått i et slikt forhold til giveren dersom vedkommende hadde
vært i live, er også avgiftspliktig.
Avgiftsplikten gjelder også gave til selskap eller institusjon hvor arvinger som nevnt
ovenfor har eierinteresser eller er økonomisk interessert, se nærmere arveavgiftsloven § 2
første ledd bokstavene e) og f).
Det svares ikke avgift av gaver som består i periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse,
underhold i yterens hjem og kostnader til nødvendig understøttelse når midlene er
forbrukt før giverens død.
Det svares heller ikke avgift av gaver som er gitt før giverens død til personer innenfor et
årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden ved årets inngang, hvilket utgjør
kr 36 441 for inntektsåret 2010. Beløpsgrensen gjelder for gaver fra den enkelte giver. Mor
og far kan derfor hver gi inntil kr 36 441 til hvert barn. Utgjør gavene et høyere beløp, må
det innrapporteres. Dette gjelder selv om det ikke skal svares avgift fordi avgiftspliktige
gaver fra giver ligger innenfor fribeløpet (kr 470 000 for 2010, se pkt 2). Gaver i form av
ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller kommandittselskap og andre typer
verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, er ikke fritatt for
avgiftsplikt etter denne bestemmelsen.
119

ARVEAVGIFT
120
1.3 Fradrag ved arveavgiftsberegningen
Fra bruttoverdien av de avgiftspliktige midler trekkes de forpliktelser som påhviler den
avgiftspliktige eller boet til dekning av arvelaters gjeld, eller som av giver eller arvelater er
pålagt den avgiftspliktige som vilkår for ervervet.
Kostnader til arvelaters begravelse, utgifter til gravsted og skifteomkostninger trekkes
fra med et beløp tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp (0,5 G) ved årets inngang,
hvis ikke høyere kostnader kan legitimeres. For inntektsåret 2010 utgjør dette beløpet
kr 36 441.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
I arv som den avgiftspliktige får etter sin forsørger skal det gis et fradrag ut fra følgende
beregning: Fradraget beregnes ved å multiplisere grunnbeløpet ved årets inngang
(kr 72 881 for 2010) med det antall år som mangler på at vedkommende har fylt 21 år.
Arveavgiftsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.
Avgiftsbeløpet beregnes av avgiftsgrunnlaget etter de satser som gjelder for det år da
rådigheten erverves.
2 Avgiftssatser
For 2009 skal det svares slik avgift på arv og gaver til:
av de første kr 470 000
av de neste kr 330 000
av overskytende beløp
arvelaterens/giverens barn, fosterbarn
– herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren – og foreldre
intet
6%
10 %
andre
intet
8%
15 %
Det er ingen endringer i satsene for 2010.
Ved privat skifte er det dødsfallstidspunktet som er avgjørende for hvilket fribeløp som
gjelder.
Eks. 1
Dersom et fellesbo skiftes i 2009 og hvert barn mottar kr 470 000 som farsarv og kr 470 000
som morsarv, vil det ikke bli avgift å betale, da kr 470 000 fra den enkelte arvelater er
fritatt for avgift. (Det er forutsatt at arvingene ikke tidligere har mottatt arveavgiftspliktige
gaver.)

Eks. 2a)
Arnes mor som sitter i uskifte, dør i 2009. Arne har ikke tidligere mottatt arveavgiftspliktige
gaver verken fra sin mor eller far.
Lengstlevende døde i 2009
Farsarv kr 1 000 000 Morsarv kr 1 000 000
Fribeløp – kr 470 000 Fribeløp – kr 470 000
kr 530 000 kr 530 000
som avgiftsbelegges slik:
kr 330 000 x 6 % = kr 19 800 kr 330 000 x 6 % = kr 19 800
kr 200 000 x 10 % = kr 20 000 kr 200 000 x 10 % = kr 20 000
Arveavgift kr 39 800 kr 39 800
Sum arveavgift (farsarv/morsarv) kr 79 600
ARVEAVGIFT
En arving kan gi avkall på hele arven eller en del av den. Arv som det er gitt avkall på, skal
gå som om arvingen var død før arven falt. Arving som ikke har livsarving kan likevel gi
avkall til fordel for en særskilt medarving. Avkall på arv må erklæres skriftlig. Erklæringen
må sendes skattekontoret senest samtidig med innleveringen av arvemeldingen. Hvis en
arveberettiget gir avkall på arv til fordel for sitt/sine barn, kan arveavgiften bli betydelig
redusert.
Den avgiftsmessige virkningen av at foreldre gir avkall på arv til fordel for sine barn, se
eksempel 2 b.
Eks. 2b)
Gitt at Arne i eks. 2a) gir avkall på arv, kr 265 000, fra hver av foreldrene til fordel for hvert
av sine 2 barn, skal arveavgiften beregnes slik:
Arv fra far før avkall kr 1 000 000
– Avkall på arv, kr 265 000, til fordel for hvert av barna – kr 530 000
= Arnes arveavgiftsgrunnlag kr 470 000
– Fribeløp – kr 470 000
Avgiftspliktig beløp for Arne kr 0
Tilsvarende for arv etter Arnes mor.
Av det arvede beløp kr 265 000, som hvert barn mottar fra henholdsvis farmor og farfar, er
kr 470 000 fritatt for arveavgift. Barna skal følgelig ikke betale arveavgift.
Ved at Arne ga avkall på arv, sparte han kr 79 600 i arveavgift.
Ved avkall på arv må hver av de nye arvingene motta en ideell andel av det som det gis
avkall på. Dersom arven styres, eksempelvis slik at ett av barna får en eiendom og det andre
barnet får kontanter, godtas ikke dette som avkall på arv. Opprinnelig arving anses da i forhold
til arveavgiftsberegningen å ha mottatt arven og gitt en gave til sine barn. Dermed
blir det aktuelt med arveavgiftsberegning i begge ledd.
121

ARVEAVGIFT
122
3 Avgiftsberegningen
3.1 Generelt om avgiftsberegningen
Grunnlaget for avgiftsberegningen er den samlede verdien av avgiftspliktige midler som
arving eller gavemottaker mottar fra arvelater eller giver.
Fordeler i annen form enn penger må verdsettes. Hovedregelen er at salgsverdien («virkelig
verdi») skal legges til grunn. For private biler, motorsykler, mopeder, mopedbiler og
campingvogner skal verdien fastsettes sjablonmessig, på samme måte som ved formuesbeskatningen,
se postene 4.2.5 og 4.2.6 side 87.
Når gjenlevende ektefelle ved skifte av fellesboet overtar midler etter skiftetakst, legges
denne til grunn.
3.2 Aksjer og andeler i deltakerlignet selskap
Etter arveavgiftsloven § 11 a gjelder særlige (og avgiftsmessig gunstige) regler for verdsettelse
av aksjer i ikke-børsnotert selskap og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap.
Verdien av disse settes til 60 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede
skattemessige formuesverdi. Det gis følgelig en rabatt på 40 %. Rabatten kan
imidlertid ikke overstige kr 10 mill. Overskytende beløp skal inngå i arveavgiftsgrunnlaget
med 100 %. Den avgiftspliktige kan velge ikke å gjøre bruk av rabatten, og sette hele verdien
til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi. Tidligere kunne dette i visse tilfeller være aktuelt hvis arvingen/gavemottakeren
tok sikte på å selge aksjene/andelene i nær fremtid. Siden arveavgiftsatsene nå alltid
vil være lavere enn skattesatsen for realisasjonsgevinsten, vil det nå være mindre aktuelt å
velge verdsettelse etter samlet skattemessig formuesverdi.
Hvor aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper overføres ved arv eller gave, skal arvingen
eller gavemottakeren som hovedregel overta arvelaterens/giverens inngangsverdi og
skjermingsgrunnlag for aksjene eller andelene. Hvor arvingen eller gavemottakeren på
denne måten overtar en latent skatteforpliktelse, skal det gis et sjablonmessig fradrag i
arveavgiftsgrunnlaget med 20 % av eventuell latent gevinst, se eks. 5 under pkt. 4 nedenfor.
3.3 Forskudd på arv og tidligere mottatte gaver
Ved avgiftsberegning tas det hensyn til forskudd på arv, tidligere mottatte gaver og arv fra
samme arvelater eller giver.
Det beregnes først avgift av summen av alle avgiftsgrunnlag. Deretter beregnes avgift av
summen av tidligere grunnlag. Differansen mellom de beregnede beløp utgjør avgiften på
det sist mottatte. Ved begge beregninger nyttes det avgiftsvedtaket som gjelder for det
siste ervervet. Beregningen fører til at så lenge det ikke tidligere er delt ut mer enn fribeløpet,
så vil man kunne utnytte en økning av fribeløpet.
Er det delt ut mer enn fribeløpet, har man enten bare delvis eller ingen nytte av en
økning i fribeløpet.

Eks. 3 a (I 2002 var fribeløpet kr 200 000 og avgiftssatsen 8 % av de neste kr 300 000 og
20 % av det overskytende beløp)
Gave fra far til datter i 2002 på kr 300 000. Datteren betalte slik avgift i 2002:
Av de første kr 200 000 intet, av de neste kr 100 000, 8 % = kr 8 000.
I 2009 får datteren av sin far ytterligere kr 500 000 som det skal svares avgift av (samlet
gave blir da kr 800 000).
Avgift å betale i 2009: Ingen avgift av de første kr 470 000. Av de neste kr 330 000, 6 %
avgift = kr 19 800. Denne avgiften reduseres med avgift etter dagens regler på tidligere
mottatt beløp. Dette gjelder selv om det tidligere mottatte beløp er beregnet på grunnlag
av de regler om fribeløp som den gang gjaldt.
Gave på kr 300 000 etter dagens regler gir ingen avgift. Det gis følgelig ingen reduksjon i
arveavgiften, og datteren må i dette tilfellet betale kr 19 800 i avgift. Samlet avgift blir
da kr 19 800 for 2009 og kr 8 000 for 2002. Hadde datteren fått begge gavene i 2009 ville
den samlede arveavgiften blitt kr 8 000 lavere.
Eks. 3 b (I 2008 var fribeløpet kr 250 000 og avgiftssatsen 8 % av de neste 300 000 og 20 %
av det overskytende)
En far ga i 2008 sin sønn kr 10 000 000 i avgiftspliktig gave, dvs. gave utover 0,5 G
(se side 120). Avgiften beregnes slik for 2008:
Av de første kr 250 000 er avgiften ..................................................... kr 0
av de neste kr 300 000 er avgiften 8 %, dvs. ........................................ kr 24 000
og 20 % av de overskytende kr 9 450 000, dvs. ..................................... kr 1 890 000
Til sammen ...................................................................................... kr 1 914 000
I 2009 får sønnen ytterligere kr 1 000 000 av sin far (samlet gave blir da kr 11 000 000).
Avgift av kr 11 000 000 i 2009 beregnes slik;
Av de første kr 470 000 er avgiften ..................................................... kr 0
av de neste kr 330 000 er avgiften 6 %, dvs. ........................................ kr 19 800
og 10 % av de overskytende kr 10 200 000, dvs. ................................... kr 1 020 000
Til sammen ...................................................................................... kr 1 039 800
Denne avgiften skal reduseres med avgift etter dagens regler på tidligere mottatt beløp.
Avgift på kr 10 000 000 (gaven han fikk i 2008) etter dagens regler gir slik avgift:
Av de første kr 470 000 er avgiften ....................................................... kr 0
av de neste kr 330 000 er avgiften 6 %, dvs. .......................................... kr 19 800
og 10 % av de overskytende kr 9 200 000, dvs. ....................................... kr 920 000
Til sammen ........................................................................................ kr 939 800
Avgift som skal betales i 2009: kr 1 039 800 – kr 939 800 = kr 100 000.
Hadde sønnen fått hele beløpet på kr 11 000 000 i 2009 ville avgiften blitt kr 1 039 800.
Nå blir avgiften i stedet kr 1 914 000 (avgift i 2008) og kr 100 000 (avgift i 2009).
ARVEAVGIFT
123

ARVEAVGIFT
124
4 Skatteplikt ved realisasjon av
gjenstand ervervet ved arv eller gave
Mottar du arv eller gave, vil arven eller gaven ikke være skattepliktig. Hvorvidt gevinst ved
salg mv. (realisasjon) av det du har arvet eller fått som gave er skattepliktig, avgjøres etter
de generelle regler for gevinstbeskatning. Selger du for eksempel en arvet boligeiendom,
og du oppfyller bo- og eiertiden, vil en eventuell gevinst være skattefri, se emnet Gevinst
og tap ved realisasjon – 3.
Oppfyller du ikke bo- og eiertiden, er gevinsten skattepliktig. Beregningen skjer ved at
inngangsverdien trekkes fra salgssummen. Ved gevinstberegningen settes inngangsverdien
til virkelig verdi på arve-/gavetidspunktet, men likevel ikke høyere enn arveavgiftsgrunnlaget
(hvis arveavgiftgrunnlag skal fastsettes). Om fastsettelse av arveavgiftsgrunnlaget, se
pkt. 3. Det er altså uten betydning hvilken inngangsverdi eiendommen hadde på giverens
eller arvelaterens hånd.
Eks. 4
En mor kjøper enebolig for kr 1 000 000. Datteren arver eneboligen. Verdien på dødsfallstidspunktet
er kr 2 200 000. Ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget blir verdien satt
til kr 2 000 000. Datteren selger eiendommen 8 måneder etter at hun ble eier. Gevinsten
er skattepliktig og beregnes slik:
Salgssum etter fratrekk av omkostninger ved salget ............................... kr 2 100 000
Inngangsverdien (settes lik arveavgiftsgrunnlaget) ............................... kr 2 000 000
Skattepliktig gevinst ......................................................................... kr 100 000
Hvis eiendommen var blitt solgt for kr 1 800 000, ville datteren fått fradrag for tapet
kr 2 000 000 – kr 1 800 000 = kr 200 000.
Den måten å fastsette inngangsverdien på som er vist ovenfor, gjaldt før 2006 for alle
arvede formuesgjenstander.
Fra og med 2006 er det unntak for arv/gave i form av aksjer og andel i deltakerlignet selskap
(ANS, KS og lignende). For slike aksjer/andeler gjelder prinsippet om kontinuitet, dvs.
at mottaker overtar arvelaters/givers skattemessige inngangsverdier. Arver skattyter i 2009
en aksje eller andel som har steget i verdi under tidligere eiers eiertid, følger den latente
skatteforpliktelsen med over til ny eier. Ved fastsettelsen av arveavgiften skal det da tas
hensyn til den latente skatteforpliktelsen ved at det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen
gjøres et fradrag på 20 % av den latente gevinsten. Hvis arvingens/gavemottakerens
inngangsverdier er høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, vil det være arveavgiftsgrunnlaget
som skal legges til grunn som inngangsverdi. Ved fastsettelsen av den latente skatteforpliktelsen
skal utgangsverdien for andeler og ikke-børsnoterte aksjer fastsettes sjablonmessig
til 100 % av aksjens/andelens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi.
For børsnoterte aksjer skal omsetningsverdien legges til grunn som
utgangsverdi.

Eks. 5
Eva får 100 ikke-børsnoterte aksjer av sin mor. Inngangsverdien på aksjene til moren
utgjør kr 20 000 (inkludert RISK til og med 1. januar 2006). Ved arveavgiftsberegningen
settes verdien til 60 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige
verdi. Aksjenes samlede skattemessige verdi utgjør kr 30 000, og 60 % av dette
utgjør kr 18 000. I arveavgiftsgrunnlaget gjøres det fradrag for skatt på latent gevinst.
Den latente gevinsten beregnes på følgende måte:
Aksjenes verdi ved arveavgiftsberegningen kr 18 000. Arvelaters inngangsverdi er høyere,
nemlig kr 20 000, og det er følgelig arveavgiftsverdien som skal legges til grunn som inngangsverdi
ved beregningen av den latente gevinsten.
Inngangsverdi: ..................................................................................... kr 18 000
Utgangsverdi (100 % av skattemessig formuesverdi): ................................. kr 30 000
Latent gevinst: kr 30 000 – 18 000 = ....................................................... kr 12 000
Korreksjon for latent gevinst på aksjene: kr 12 000 x 20 % = ...................... kr 2 400
Arveavgiftsverdien korrigert for latent gevinst: kr 18 000 – kr 2 400 = ......... kr 15 600
Arveavgiftsatsen kan variere fra 0 % til 10 %, se pkt 2. Det legges her til grunn at Eva må
betale 10 % arveavgift.
Arveavgift å betale: kr 15 600 x 10 % = ................................................... kr 1 560
Hvis datteren senere selger aksjene for kr 40 000, får hun slik skattepliktig gevinst:
Salgssum for aksjene ............................................................................. kr 40 000
Aksjenes inngangsverdi på morens hånd kr 20 000,
men kan likevel ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, dvs. .............. kr 18 000
Skattepliktig gevinst: ............................................................................ kr 22 000
Skatt på gevinsten kr 22 000 x 28 % = kr 6 160
Med tillegg for arveavgift kr 1 560, se ovenfor, blir samlet skatt og avgift = kr 7 720
ARVEAVGIFT
Når det gjelder andre formuesobjekter enn aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper,
gjelder reglen om ny inngangsverdi (diskontinuitet) fortsatt.
5 Meldeplikten
Selv om opplysninger om mottatt arv eller gave er gitt i selvangivelsen (se post 1.5.3),
plikter både giver og mottaker å gi særskilt melding om avgiftspliktig arv/gave til skattekontoret,
se nedenfor. Meldingene skal ikke vedlegges selvangivelsen.
Som gave regnes også salg til underpris og fordel ved billig eller rentefritt lån. Fordelen
ved billig lån settes til differansen mellom markedsrente og faktisk betalt rente. I praksis
settes markedsrenten vanligvis til normrentesatsen som gjelder for rimelige lån i arbeidsforhold,
se emnet Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.
125

ARVEAVGIFT
126
Avgiftspliktig arv og gave skal meldes til skattekontoret innen følgende frister:
a) For midler som blir skiftet ved dødsfall
er meldefristen 6 måneder etter dødsfallet. Meldeplikten gjelder ikke når skifteretten
behandler boet.
b) For midler som blir utdelt av uskiftebo
er meldefristen 1 måned etter utdelingen.
c) For gaver
er meldefrist 1 måned etter at gaven er gitt.
Meldingen skal gis på skjema RF-1615 «Melding om arv» uavhengig av størrelsen på arven.
Melding om gave skal gis så fremt gaven ikke omfattes av det årlige fribeløpet for arveavgift,
se pkt. 1. Meldingen gis på skjema RF-1616. Skjemaene fåes på skattekontoret. De finnes
også på www.skatteetaten.no. Både giver og mottaker har plikt til å sende melding, selv om
de har meldt overføringen til en annen offentlig myndighet (tinglysingsmyndighet eller
andre).
Skattekontoret gir hjelp til å fylle ut blanketten. Du kan henvende deg til et hvilket som
helst skattekontor.
Blir du oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, plikter du å gi beskjed om dette.
6 Innbetaling av arveavgiften
6.1 Hovedregler
For gaver forfaller arveavgiften til betaling 3 måneder etter at gaven er ytet. For midler
ervervet ved arv er fristen 12 måneder etter dødsfallet når det skiftes privat. Skiftes det
offentlig, forfaller avgiften som hovedregel ved utlodningstidspunktet.
6.2 Avdragsordning ved avgiftspliktig overføring av næring mv.
For å lette de likviditetsproblemer som kan oppstå når en bedrift overføres til ny eiergenerasjon,
er det regler om at den avgiftspliktige kan kreve å betale arveavgift i avdrag inntil
12 år rentefritt, jf. skattebetalingsloven § 10-32. Ordningen gjelder arv og gave av enkeltpersonforetak,
andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper.
Det er et vilkår at overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer eide minst 25 % av
foretaket umiddelbart før overdragelsen. Loven oppstiller krav om fortsatt drift av foretaket.
Hvis det er et aksjeselskap eller deltakerlignet selskap som overdras, og arvingen/gavemottakeren
dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 % av de mottatte aksjene eller
andelene, faller den rentefrie kreditten bort. For enkeltpersonforetak er det bare ved død at
kreditten faller bort.

AVSKRIVNINGER (SALDOAVSKRIVNINGER)
7 Ettergivelse eller nedsettelse
mv. av arveavgift
7.1 Lempning som følge av forhold ved fastsettelsen (aal. § 46
annet ledd)
Hvis regelverket har fått en utilsiktet virkning i det enkelte tilfelle som gjør det særlig urimelig
å fastholde hele kravet, kan skattekontoret nedsette eller frafalle avgiftskravet. Nedsettelsen
kan skje overfor en eller flere av de avgiftspliktige. Rimelighetsvurderingen er
ikke knyttet til forhold ved skyldnerens situasjon. Skattedirektoratet har i SKD 10/09 av 8.
juli 2009 redegjort nærmere om hvordan lemningsregelen skal praktiseres. I meldingen
nevnes følgende to typetilfeller hvor lempning kan være aktuelt:
– Under et privat skifte skjer det en plutselig verdinedgang på de arvede objekter
– Gavemottakeren som har mottatt næringsvirksomhet eller fast eiendom, dør kort tid
etter mottakelsen, slik at gaven arves tilbake til foreldrene.
Avgjørelse om lempning treffes av skattekontoret. Vedtaket kan påklages til Skattedirektoratet.
7.2 Forhold som knytter seg til den avgiftspliktiges situasjon
(sktbl. § 15-1)
Arveavgiften kan også lempes hvis skyldnerens situasjon tilsier dette. Dette kan skje når
noen på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand
til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å
fortsette innkrevingen. Hvis vilkårene er oppfylt, skal det som utgangspunkt gis utsettelse
med betalingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan kravet settes ned eller frafalles. Skattedirektoratet
har uttalt at det skal svært mye til for å lempe på arveavgiften. Dette har
sammenheng med at formuen til den avgiftspliktige øker som følge av arven eller gaven. En
nærmere redegjørelse for forhold som kan gi grunnlag for lempning, se Skattedirektoratets
melding nr. 13/08 som du finner på skatteetaten.no.
Avgjørelse om lempning av hensyn til skyldneren treffes av skattekontoret. Vedtaket kan
påklages til Skattedirektoratet.
AVSKRIVNINGER (SALDOAVSKRIVNINGER)
1 Saldoavskrivninger
Varige og betydelige driftsmidler kan ikke kostnadsføres direkte, men må saldoavskrives.
Har driftsmiddelet på kjøpstidspunktet (ervervstidspunktet) en antatt brukstid på minst 3
år, anses det som varig. Er driftsmiddelets kostpris minst kr 15 000, anses det som et betydelig
driftsmiddel.
127

AVSKRIVNINGER (SALDOAVSKRIVNINGER)
128
En fullstendig orientering om saldoavskrivningssystemet ligger utenfor «SKATTE-NØKKE-
LEN»s emneområde. Fremstillingen nedenfor er først og fremst beregnet på lønnstakere og
næringsdrivende som krever avskrivning på yrkesbil, og den skattemessige behandling av slik
bil ved salg og uttak, se emnet Bil – punktene 3.4, 3.5 og 3.6. Det som der er beskrevet vil
også kunne anvendes på andre driftsmidler innen samme saldogruppe, dvs. saldogruppe d, da
driftsmidler innen hver av saldogruppene a, b, c og d, skal avskrives under ett. Om de forskjellige
saldogrupper, se pkt 3.
Bestemmelsene om saldoavskrivningene er inntatt i sktl. § 14-40 til § 14-48.
Reglene behandles inngående i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen.
2 Realisasjon av avskrivbare driftsmidler
(sktl. § 14-44)
Nedenfor gis en oversikt over den skattemessige behandling ved salg/tilintetgjørelse av
avskrivbare driftsmidler. En mer inngående omtale av avskrivningsreglene er gitt i
«NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen.
Ved realisasjon av driftsmiddel kan du velge å inntektsføre hele eller deler av vederlaget
(salgssum eller erstatning mv.). Dette gjelder for alle saldogrupper.
Når driftsmiddel i saldogruppe a–d og j (se pkt. 3) realiseres, kommer vederlaget, i den
grad det ikke inntektsføres, til fradrag på saldo i vedkommende saldogruppe i realisasjonsåret.
Ved nedskrivning på saldo kan saldoen bli negativ. Blir saldoen negativ, må du inntektsføre
denne med en sats minst tilsvarende saldogruppens avskrivningssats fra og med
realisasjonsåret inntil saldoen eventuelt blir fylt opp igjen med nye anskaffelser. Se emnet
Bil – eksempel 11.
Når driftsmiddel i saldogruppe e–h (se pkt. 3) realiseres, skal det foretas et gevinst- eller
tapsoppgjør i den grad vederlaget ikke inntektsføres. Gevinsten eller tapet skal føres på en
egen gevinst/tapskonto i realisasjonsåret. Hvis saldoen på gevinst/tapskontoen er positiv,
skal det skje inntektsføring med minst 20 % av gjenstående saldo årlig. Er saldoen negativ,
skal kostnadsføring skje med inntil 20 %. Saldo under kr 15 000 skal inntektsføres hvis
den er positiv, og kan fradragsføres hvis den er negativ.
3 Oversikt over avskrivningsgrupper/
avskrivningssatser
(sktl. § 14-41 og § 14-43)
Driftsmidlene er i saldoavskrivningssystemet inndelt i følgende saldogrupper:
a) Kontormaskiner o.l., 30 %.
b) Ervervet forretningsverdi, 20 %.
c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede,
20 %.

BARNEPASS
d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar mv., 20 %.
e) Skip, fartøyer, rigger mv., 14 %.
f) Fly, helikopter, 12 %.
g) Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektronisk utrustning i
kraftforetak 5 %.
h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv., 4 %. (Bygg som anses å ha
en brukstid på ikke over 20 år fra oppføring, kan avskrives med inntil 8 %).
i) Forretningsbygg, 2 %.
j) Fast teknisk installasjon i forretningsbygg og andre avskrivbare bygg, 10 %.
BARNEPASS
1 Regler som gjelder for barnets foreldre
1.1 Innledning
Det kan kreves fradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn som er 11 år
eller yngre (født i 1998 eller senere), og av eldre barn som har særskilt behov for omsorg og
pleie, se post 3.2.10. Det er skattereglene for pass av slike barn som behandles nedenfor.
Når du utbetaler lønn for pass av barnet i ditt eget hjem, er du arbeidsgiver. Som arbeidsgiver
plikter du å registrere forholdet hos NAV samt trekke skatt, men du slipper å betale
arbeidsgiveravgift.
Er du arbeidsgiver for en person som utfører lønnsarbeid i hjemmet ditt, bl.a. pass av
barn, kan du velge mellom to oppgjørsmåter: En forenklet oppgjørsmåte og en alternativ
oppgjørsmåte. Det valg som gjøres vil gjelde for hele året. Velges den forenklede oppgjørsmåten,
skal du benytte «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere», som fåes på skatteoppkreverkontoret.
En utfylt blankett er inntatt på side 356.
1.2 Den forenklede oppgjørsmåte
Hver gang du utbetaler lønn skal RF-1049 «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere» fylles
ut, og del 1 sendes til skatteoppkreveren. I den forenklede oppgjørsordningen fungerer
fødselsnummeret som «arbeidsgivernummer» (organisasjonsnummer). Fødselsnummeret skal
brukes i kontakten med ligningsmyndighetene og NAV.
Den forenklede oppgjørsmåten kan ikke benyttes dersom barnepasseren mottar utgiftsgodtgjørelse
eller andre naturalytelser enn kost og losji i tillegg til lønnen. Da må den
alternative oppgjørsmåten benyttes. Satsene for fri kost og losji er inntatt under post 2.1.1.
Samtidig med lønnsutbetalingen skal du trekke skatt. Hvor mye som skal trekkes, fremgår
av skattekortet til barnepasseren. Leveres det ikke skattekort, skal du trekke 50 %
skatt. Innbetaling av skattetrekket skal skje ved bruk av betalingsgiroen som følger den
forenklede oppgjørsblanketten.
Det skal ikke trekkes skatt av feriepenger som utbetales året etter opptjeningsåret, men
den forenklede oppgjørsblanketten må likevel sendes inn for utbetalingsåret. Blir arbeids-
129

BARNEPASS
130
forholdet avsluttet i opptjeningsåret, skal feriepengene utbetales straks, og det må trekkes
skatt etter skattekortet. Feriepenger regnes som lønn.
Del 2 av oppgjørsblanketten skal barnepasseren ha som lønns- og trekkoppgave. Etter
den forenklede ordningen skal du ikke sende lønns- og trekkoppgave i januar, slik andre
arbeidsgivere plikter. Barnepasseren må derfor ta vare på disse blankettene til selvangivelsen
skal fylles ut.
Det siste gjennomslaget, del 3, skal du som arbeidsgiver ta vare på som dokumentasjon.
Ved å fylle ut oppgjørsskjemaet og ta vare på del 3 i tre år oppfyller du myndighetenes krav
til lønnsregnskap.
1.3 Den alternative oppgjørsmåten
Hvis du ikke velger eller ikke kan benytte den forenklede oppgjørsmåten (se foran), må du
få et organisasjonsnummer som du skal bruke i kontakten med myndighetene. Dette nummeret
får du fra Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Du skal trekke skatt ved lønnsutbetalingen. Se om skattetrekk i feriepenger ovenfor.
Når lønnen og eventuell verdi av fri kost og losji til sammen ikke overstiger kr 60 000 per
år, skal du innbetale skattetrekket en gang i året. Skatten betales til skatteoppkreveren i
kommunen der du bor. Innbetalingen skal skje innen 15. januar i året etter inntektsåret.
Skatteoppkreverkontoret skal kontaktes dersom grensen på kr 60 000 for lønn og verdien av
fri kost og losji overskrides. Du er økonomisk ansvarlig for skattetrekket, og det skal straks
settes på egen bankkonto for skattetrekk.
Ved innbetaling av skattetrekk brukes «Betalingskort for skattetrekk». Det fåes i banker,
på postkontor og på skatteoppkreverkontoret.
Ved bruk av den alternative oppgjørsformen skal det utstedes lønns- og trekkoppgave.
Lønns- og trekkoppgaven, samt et følgeskriv, skal sendes til skatteoppkreverkontoret innen
20. januar 2010. Den ene kopien av lønnsoppgaven skal barnepasseren ha. En kopi av følgeskrivet
skal du vedlegge selvangivelsen som dokumentasjon for foreldrefradraget. Skjemaene
fåes på skatteoppkreverkontoret.
2 Regler som gjelder for barnepasser
(dagmamma, praktikant o.l.) som passer
barn i barnets hjem
Barnepasser som passer barn i barnets hjem, er arbeidstaker, og barnets foreldre eller foresatte
er barnepasserens arbeidsgiver.
Som arbeidsgiver skal barnets foreldre registrere arbeidsforholdet hos NAV. Barnepasser
vil da ha de vanlige rettighetene som gjelder for arbeidstakere.
Blir barnepasseren syk, har hun/han rett til lønn for de første 14 dagene. NAV overtar
betalingen av sykepengene fra den 15. dagen. NAV kan gi nærmere opplysninger om dette
og andre rettigheter i forhold til trygdesystemet.
Barnepasser må fremlegge skattekort. Ved å gi skattekontoret opplysninger om forventet
inntekt, vil kontoret skrive ut skattekort/frikort, eventuelt vurdere om tidligere utstedt
skattekort fortsatt kan benyttes.

BARNEPASS
Benytter arbeidsgiver «den forenklede oppgjørsmåten», må barnepasseren ta vare på oppgjørsblanketten
(«Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere»), som arbeidsgiveren skal fylle
ut etter hver lønnsutbetaling og levere kopi av til barnepasseren. Blankettene benyttes som
grunnlag når selvangivelsen skal fylles ut. Av blankettene skal også skattetrekket fremgå.
Benytter arbeidsgiver i stedet «den alternative oppgjørsmåten» (se foran), får barnepasseren
en samlet lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiveren i januar.
I tillegg til utbetalt lønn skal verdien av fri kost og losji regnes med, uansett hvilken
oppgjørsmåte arbeidsgiveren har benyttet. Satsene for fri kost og losji for 2009 er inntatt
under post 2.1.1. Hele beløpet skal tas med i selvangivelsen.
3 Barnepasser (dagmamma o.l.)
som passer barn hjemme hos seg selv
(ikke familiebarnehage)
3.1 Innledning
Passer du andres barn mot betaling hjemme hos deg selv, anses du som næringsdrivende.
Foreldrene til barna blir da ikke arbeidsgivere. De skal ikke trekke skatt av den godtgjørelsen
de har utbetalt deg, men de plikter å sende inn lønnsoppgave. Godtgjørelsen skal innberettes
under kode 404. I lønnsoppgaven skal foreldrene splitte godtgjørelsen i et
arbeidsvederlag og en utgiftsgodtgjørelse. Utgiftsgodtgjørelsen skal utgjøre 50 % av det
bruttobeløpet du har mottatt for barnepasset i året, men skal likevel ikke utgjøre et høyere
beløp enn kr 950 per måned per barn. Beløpet for utgiftsgodtgjørelsen fungerer som et
standardfradrag.
Eks.
Har du mottatt kr 2 000 per måned for pass av ett barn, skal utgiftsgodtgjørelsen settes
til kr 950 per måned. En slik utgiftsgodtgjørelse vil ikke gi overskudd, og du skal bare
beskattes for arbeidsvederlaget kr 1 050. Beløpet skal føres i post 2.1.3.
I stedet for standardfradrag kan du velge fradrag for dine faktiske kostnader. Er de faktiske
kostnader høyere enn utgiftsgodtgjørelsen, inngår differansen i minstefradraget (post
3.2.1) hvis du ikke velger fradrag for faktiske kostnader (post 3.2.2) i stedet. Velger du
standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke
endres vesentlig. Er de faktiske kostnader lavere enn utgiftsgodtgjørelsen, regnes differansen
som lønn og skal føres i post 2.1.3.
Du har flere fordeler i forhold til andre næringsdrivende hvis du passer barn som er under
12 år eller passer eldre barn som har særskilt behov for omsorg og pleie.
Du behøver ikke føre regnskap, levere næringsoppgave eller eget oppgjørsskjema.
131

BARNEPASS
132
Eks.
Grete Skattmann har i sitt eget hjem passet to av naboens barn noen timer per dag i
11 måneder av inntektsåret. Godtgjørelsen for pass av barna (det samlede utbetalte beløp)
utgjør kr 2 000 per måned. Barnets foreldre har innberettet godtgjørelsen slik:
Brutto utbetalt ..................................................................................... kr 22 000
Herav utgiftsgodtgjørelse (50 %).......................................................... – kr 11 000
Siden utgiftsgodtgjørelsen ikke overstiger 50 % av kr 22 000 og heller
ikke utgjør mer enn kr 950 per måned per barn, skal følgende
beløp føres i post 2.1.3: ......................................................................... kr 11 000
Gitt at godtgjørelsen var kr 5 000 per måned, skal lønnsinnberetningen
se slik ut:
Brutto utbetalt ..................................................................................... kr 55 000
Herav utgiftsgodtgjørelse, kr 950 per barn i 11 måneder (kr 950 x 2 x 11) .. – kr 20 900
Beløp netto ......................................................................................... kr 34 100
Beløp som skal føres i selvangivelsens post 2.1.3: kr 34 100
Du har krav på minstefradrag av den godtgjørelsen som er oppført i post 2.1.3.
Siden det ikke skal trekkes skatt i godtgjørelsen, må du betale forskuddsskatt. Forskuddsskatten
skal vanligvis betales i fire terminer (15. mars, 15. mai, 15. september og 15.
november). Du skal orientere skattekontoret om forventet inntekt. Trygdeavgift skal beregnes
etter samme sats som for lønnstakere. For 2009 er satsen 7,8 %.
3.2 Særlig om pass av barn som er 12 år eller eldre når disse
ikke pga. handikapp e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie
Inntekten behandles som næringsinntekt. I stedet for å kreve fradrag for faktiske kostnader,
kan du kreve et standardfradrag. Om standardfradraget, se pkt. 3.1.
4 Familiebarnehage
4.1 Innledning
Barne- og Familiedepartementet beskriver familiebarnehagen slik:
«En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i små grupper i private hjem. Det
daglige arbeidet med barna utføres av familiebarnehageassistenten. Assistenten får veiledning
og oppfølging av en førskolelærer, som også er pedagogisk leder for barnehagen. En
familiebarnehage består vanligvis av to eller flere hjem. Hver assistent kan ha ansvar for inntil
5 barn, avhengig av barnas alder. Kommunen har ansvaret for godkjenning og tilsyn med
familiebarnehagene.»
Det er viktig å skjelne mellom familiebarnehagevirksomhet og dagmammavirksomhet,
som er beskrevet under pkt. 3. Selv om det i begge tilfeller dreier seg om pass og stell av
barn, er det store ulikheter. Familiebarnehageordningen og hjemmet må godkjennes av
kommunen. Familiebarnehagen får pedagogisk veiledning, og den mottar offentlig til-

BARNEPASS
skudd. Om regler for godkjenning og bemanning i familiebarnehager, se forskrift av 16.
desember 2005 nr. 1555.
Følgende inntekter er skattepliktige for familiebarnehagen:
– Foreldrenes egenbetaling for å ha barna i barnehagen. Hvis den som står for driften
(dvs. den næringsdrivende) selv har egne barn i den barnehagen vedkommende driver,
skal beløp tilsvarende de øvrige foreldres egenbetaling inntektsføres i næringsoppgaven.
Om fradrag for egenbetalingen, se post 3.2.10.
– Offentlige tilskudd er som hovedregel skattepliktige.
4.2 Standardfradrag og minstefradrag
Drives familiebarnehage fra eget hjem, kan den som står for driften velge om vedkommende
vil kreve fradrag for faktisk dokumenterte kostnader eller standardfradrag i tillegg til eventuelle
lønnskostnader, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Standardfradraget skal dekke
kostnader til mat, slitasje på hjemmet, leker m.m. Om standardfradraget, se pkt. 3.1.
Det kan kreves standardfradrag for alle barn i familiebarnehage drevet fra eget hjem,
også for den næringsdrivendes egne barn hvis vedkommende betaler samme sats som de
andre foreldrene gjør. Betalingen for egne barn må også føres opp som næringsinntekt.
Standardfradraget gis selv om arbeidet med barna utføres av andre.
Det gis minstefradrag i nettoinntekten når familiebarnehagen drives fra eget hjem. Nettoinntekten
føres i post 2.1.3.
Det gis derimot ikke standardfradrag til personer som ikke selv står for driften av barnehagen,
men bare stiller hjemmet til rådighet for barnepass.
Eks.
Ole Skattmann lar Lise Larsen leie Oles leilighet hver dag mellom kl. 0800–1600 for drift
av familiebarnehage. Han mottar kr 5 000 per måned for utleien.
Lise kan kreve fradrag for leien, men hun vil ikke ha krav på minstefradrag, siden driften
ikke foregår i hennes eget hjem. Nettoinntekt skal oppgis i post 2.7.6 og personinntekt i
post 1.6.2 når virksomheten drives som enkeltpersonforetak, se emnet Personinntekt.
Lise kan heller ikke kreve standardfradrag siden driften ikke foregår i hennes eget hjem.
Eks.
Familiebarnehage med tre barn under tre år. Ett av barna er innehaverens (den næringsdrivendes)
eget barn. Den næringsdrivende inntektsfører samme egenbetaling for sitt barn
som for hvert av de to andre. Det er den næringsdrivende som sammen med en deltidsansatt
førskolelærer passer barna. Netto næringsinntekt beregnes slik:
Foreldrenes egenbetaling: kr 2 250 x 3 x 11 ........................................... kr 74 250
Offentlig tilskudd ............................................................................... kr 138 450
Lønn til førskolelærer inklusive feriepenger .......................................... – kr 25 000
Arbeidsgiveravgift: 14,1 % av kr 25 000 ............................................... – kr 3 525
Standardfradrag: kr 950 x 3 x 11 ......................................................... – kr 31 350
Næringsinntekt post 2.7.6 ................................................................... kr 152 825
Selv om den næringsdrivende velger standardfradrag, må RF-1175 «Næringsoppgave 1» fylles
ut og leveres til skattekontoret sammen med selvangivelsen. Vedkommende behøver bare å
fylle ut noen få poster i næringsoppgaven. I post 3100 inntektsføres betaling for pass av
133

BARNEPASS
134
barn. Offentlig tilskudd føres i post 3400. Summen av disse to beløpene føres i post 9900.
Lønn og feriepenger føres i post 5000. Arbeidsgiveravgift føres i post 5400. Standardfradraget
føres i post 7700. Summen av disse kostnadene føres i post 9910. I eget vedlegg til
næringsoppgaven må det fremgå at beløpet gjelder standardfradrag for pass og stell av barn,
og hvor mange barn det gjelder. Differansen mellom beløpene i post 9900 og 9910 føres i
post 9920. Drives familiebarnehagen fra eget hjem føres netto næringsinntekt (post 9930) i
selvangivelsens post 2.1.3 og blir da med i grunnlaget for beregning av minstefradraget. Det
skal beregnes personinntekt av slik inntekt (se emnet Personinntekt), og «Skjema for beregning
av personinntekt» (RF-1224) skal leveres. Personinntekten skal føres i post 1.6.1. Drives
familiebarnehagen utenfor eget hjem gis det ikke minstefradrag, og nettoinntekten skal føres
i post 2.7.6 og personinntekten i post 1.6.2.
4.3 Regnskapsligning
Velger den næringsdrivende å bli lignet etter regnskap, må vedkommende føre regnskap
etter bokføringsloven og ta vare på bilag for de kostnadene vedkommende har hatt. Det må
leveres alminnelig næringsoppgave til skattekontoret sammen med selvangivelsen senest
innen utgangen av mai året etter inntektsåret. For de som ikke leverer elektronisk, men på
papir, senest innen utgangen av mars.
Lønnskostnader til barnehageassistent, førskolelærer eller lignende gis det fradrag for.
Det gis også fradrag for kostnader til feriepenger, arbeidsgiveravgift og andre kostnader
vedrørende driften av barnehagen, f.eks. kostnader til leker, mat, museumsbesøk, tegnepapir,
telefonkostnader og merkostnader til lys og oppvarming. Hva angår kostnadene til
telefon, lys og oppvarming, må den næringsdrivende overfor skattekontoret sannsynliggjøre
at disse kostnadene har sammenheng med driften av barnehagen, og ikke er private.
Minstefradrag kan vanligvis bare kreves av lønnstakere, ikke av næringsdrivende. Drives
familiebarnehagen i den næringsdrivendes eget hjem, og barna er under 12 år eller har særlig
behov for omsorg eller pleie, kan det likevel kreves minstefradrag. Dette gjelder enten
det er valgt standardfradrag eller regnskapsligning. Det er nettoinntekten fra familiebarnehagen
som inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradraget.
Drives familiebarnehagen som enkeltpersonsforetak, skal det beregnes personinntekt, se
emnet Personinntekt. Skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) må da vedlegges.
Den beregnede personinntekten skal føres i post 1.6.1 i selvangivelsen. Trygdeavgiften
beregnes etter mellomsatsen (7,8 %) hvis barnepasset skjer i barnepasserens hjem. I motsatt
fall skal det svares høy sats (11 %). Godtgjørelse som den næringsdrivende mottar fra
foreldre og det offentlige, skal det ikke trekkes skatt av. Den næringsdrivende må derfor ta
kontakt med skattekontoret for å få utskrevet forskuddsskatt.
Har familiebarnehagen f.eks. ansatt en førskolelærer på deltid eller en eller flere assistenter,
følger det med visse plikter som arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal registrere arbeidsforholdet
hos NAV og registrere seg som arbeidsgiver ved Enhetsregisteret i Brønnøysund. Der får
den næringsdrivende et organisasjonsnummer, som skal brukes av arbeidsgiver i all kontakt
med myndighetene. Den næringsdrivende skal trekke skatt av lønnsutbetalingen til ansatte.
Skattetrekket skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november
sendes skatteoppkreveren. Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september
og 15. november skal terminoppgave over forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift sendes
skatteoppkreveren. Arbeidsgiver skal levere lønns- og trekkoppgave for betaling til deltids-

BETINGET SKATTEFRITAK
ansatt førskolelærer og til eventuelle assistenter. Lønns- og trekkoppgaven og et følgeskriv
skal sendes til skatteoppkreveren innen 20. januar 2010. Den ene kopien av lønnsoppgaven
skal arbeidstakeren ha.
Det skal betales arbeidsgiveravgift av det beløpet som er innberettet som brutto lønn og
annen godtgjørelse for arbeid utført av førskolelæreren og eventuelle assistenter. Arbeidsgiveravgiftens
størrelse er avhengig av arbeidstakerens skattekommune, se emnet Folketrygden
– 3. Av utgiftsgodtgjørelse og naturalytelser, f.eks. fri kost og losji, skal det beregnes
arbeidsgiveravgift når det er plikt til å foreta forskuddstrekk. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift
av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser. Arbeidsgiveravgiften skal beregnes for hver
oppgjørsperiode (15. januar, 15. mars, 15. mai osv) og innbetales til skatteoppkreveren.
Etter årets slutt skal den næringsdrivende gi oppgave over grunnlaget for beregning av
arbeidsgiveravgift for det året som gikk. Oppgaven skal gis på blanketten «Årsoppgave for
arbeidsgiveravgift/Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaven» (RF-1025). Denne oppgaven skal
sendes til skatteoppkreveren som vedlegg til lønns- og trekkoppgavene innen 20. januar.
4.4 Foreldrene – lønnsoppgaveplikt
Foreldre som har barn i familiebarnehage, skal ikke levere lønnsoppgave.
BETINGET SKATTEFRITAK
1 Betinget skattefritak ved makeskifte
(sktl. § 14-71)
1.1 Innledning
Makeskifte er bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom. Men det er vanlig å karakterisere
transaksjonen som makeskifte selv om den ene parten også yter penger.
Makeskifte er realisasjon, hvilket innebærer at gevinst ved makeskifte i utgangspunktet
er skattepliktig og tap fradragsberettiget. Om gevinst/tap, se emnet Gevinst ved realisasjon.
Gevinst ved makeskifte kan imidlertid kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året realisasjonen
finner sted.
For å falle inn under regelen om skattefritak, må imidlertid pengeytelsen være en
biytelse, slik at hovedytelsen fra begge parter er den faste eiendommen.
Regelen gjelder bare ved makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor
kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene. Reglene gjelder ikke for makeskifte
med selskap der staten er hovedeier, herunder selskap som går inn under lov om statsforetak.
Ordningen gjelder boligeiendommer, fritidseiendommer, hele eller deler av landbrukseiendommer
og tomter (unntatt tomter benyttet i næringsvirksomhet). Betinget skattefritak
gjelder ikke for forretningseiendommer, produksjons-, anleggs- og lagerbygg, annen fast
eiendom som er avskrivbar etter sktl. § 14-40 eller hvor gevinsten skal legges til gevinstog
tapskontoen etter reglene i sktl. § 14-45.
Betinget skattefritak kan kreves selv om den frabyttede eiendommen ikke er av samme
art som den tilbyttede. Du kan følgelig kreve betinget skattefritak ved makeskifte av en fritidseiendom
mot tomt.
135

BETINGET SKATTEFRITAK
136
1.2 Skattepliktig gevinst/betinget skattefritak
Dersom den eiendommen du mottok har en høyere omsetningsverdi på makeskiftetidspunktet
enn inngangsverdien på den eiendommen du ga fra deg (om begrepet inngangsverdi, se
side 14), oppstår det en gevinst. Hvorvidt gevinsten er skattepliktig eller ikke, avgjøres
etter de generelle regler som gjelder ved realisasjon av fast eiendom. Er den eiendommen
du ga fra deg f.eks. en bolig eller fritidseiendom, vil gevinsten være skattefri dersom eier- og
botidskravet er oppfylt, se emnet Bolig og fritidseiendom.
Er gevinsten skattepliktig, kan det ved makeskifte (gjelder bare makeskifte med kommune,
fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst
50 % av aksjene) kreves betinget skattefritak for hele gevinsten hvis du ikke har mottatt
kontanter, løsøre mv. som mellomlegg. Har du mottatt kontanter mv. som mellomlegg, kan
det bare kreves betinget skattefritak for den delen av gevinsten som etter en forholdsmessig
fordeling mellom den tilbyttede eiendommens omsetningsverdi og det kontantvederlag
du mottar, faller på eiendommens omsetningsverdi. Den øvrige delen av gevinsten føres til
inntekt i post 2.8.4.
Regelen om at det ikke kan kreves betinget skattefritak for hele gevinsten, gjelder bare
når du mottar (ikke når du yter) kontanter som mellomlegg. Du kan følgelig kreve betinget
skattefritak for hele gevinsten, uavhengig av om du har betalt mellomlegg eller ikke.
1.3 Gevinstberegning ved makeskifte
Under emnet Gevinst og tap – 8 er det redegjort for hvordan gevinst ved realisasjon beregnes.
Utgangsverdien for den eiendommen du ga fra deg, vil, når det finner sted makeskifte,
være lik den tilbyttede eiendommens omsetningsverdi på makeskiftetidspunktet, tillagt
eventuelt mottatt kontantvederlag mv.
Eks.
Skattyter gjennomfører et makeskifte av sin bolig som vedkommende har eid i 6 år, men
bare bebodd i 10 måneder i løpet av de siste 24 måneder før makeskiftet. Hadde han solgt
eiendommen ville gevinsten vært skattepliktig.
Gevinsten beregnes slik:
Omsetningsverdien på den eiendommen
skattyter fikk ved makeskiftet (den tilbyttede eiendommen .................... kr 1 500 000
Mottatt kontantvederlag .................................................................... kr 150 000
Utgangsverdien på den eiendommen skattyter ga fra seg:........................ kr 1 650 000
Inngangsverdien for den eiendommen skattyter ga fra seg: ................. – kr 1 200 000
Gevinst ........................................................................................... kr 450 000
Siden det er mottatt kontantvederlag, kan det ikke gis betinget skattefrihet for mer enn
kr (450 000 x 1 500 000/1 650 000) = kr 409 091. Av gevinsten på kr 450 000 skal
kr 40 909 inntektsføres i post 2.8.4.
1.4 Overdragelse av eiendommen som du mottok ved makeskiftet
Hvis du senere overdrar den eiendommen du mottok ved makeskiftet, skal den betingede
skattefrie gevinsten inntektsføres. Dette gjelder likevel ikke hvis du kunne solgt den opprinnelige
boligen på dette tidspunkt med skattefri gevinst, om makeskiftet ikke hadde funnet
sted. Hvis det var en bolig- eller fritidseiendom du ga fra deg ved makeskiftet, kan slike

BETINGET SKATTEFRITAK
eiendommer selges skattefritt hvis eier- og botidskravet er oppfylt, se emnet Bolig- og fritidseiendom.
Ved vurderingen av om eier- og botidskravet i et slikt tenkt realisasjonstilfelle er oppfylt,
skal den tiden du har eid eiendommen du fikk ved makeskiftet tillegges eiertiden for den
eiendommen du ga fra deg på makeskiftetidspunktet. Det er følgelig summen av den tiden
du har eid begge eiendommene som anses som eiertid. Videre vil den tiden du har eid eiendommen
du ga fra deg ved makeskiftet også kunne regnes som botid for den eiendommen
du mottok ved makeskiftet, hvis du faktisk benyttet den avståtte eiendommen som egen
bolig på makeskiftetidspunktet. Dette gjelder selv om eiendommen du mottok ved makeskiftet
ikke er en bolig- eller fritidseiendom.
Det er imidlertid bare når du overdrar eiendommen du mottok under makeskiftet at du
kan skattlegges for den betingede skattefrie gevinsten. Som overdragelse regnes avhendelse,
gaveoverføring og arveovergang ved dødsfall. Realiseres eiendommen på annen måte
enn ved overdragelse, f.eks. ved at den tilintetgjøres ved brann, skal den betingede skattefrie
gevinsten ikke inntektsføres. Den vil følgelig bli endelig skattefri. Selv om den betingende
skattefri gevinsten må inntektsføres, vil du oppnå rentefri skattekreditt. Dette fordi
gevinsten først skal inntektsføres i det året overdragelsen finner sted.
Eks.
Ved et makeskifte i november 2007 mellom en skattyter og kommunen får kommunen
skattyters fritidsbolig. Skattyter får som motytelse en boligtomt. Fritidseiendommens
omsetningsverdi settes til kr 200 000 og boligtomten til kr 240 000. Skattyter betaler mellomlegget,
kr 40 000, kontant. Fritidseiendommen ble kjøpt i november 2004 (3 år før
makeskiftet) for kr 150 000. Skattyteren brukte eiendommen fra kjøpstidspunktet og frem
til makeskiftetidspunktet som egen fritidsbolig. Siden eiertiden ikke er mer enn 5 år, blir
gevinsten skattepliktig. Gevinsten beregnes slik:
Fritidseiendommens omsetningsverdi (utgangsverdi) ............................... kr 200 000
Fritidseiendommens kostpris (inngangsverdi) ....................................... – kr 150 000
Gevinst ved makeskifte ........................................................................ kr 50 000
Skattyter krever betinget skattefritak for hele gevinsten, kr 50 000.
I desember 2009 selger skattyter boligtomten for kr 300 000. Gevinst ved tomtesalg er
alltid skattepliktig uansett eiertid.
Gevinsten beregnes slik:
Boligtomtens utgangsverdi .................................................................. kr 300 000
Boligtomtens inngangsverdi ............................................................... – kr 240 000
Skattepliktig gevinst (post 2.8.4) ......................................................... kr 60 000
Vi må nå ta stilling til om den betingede skattefrie gevinsten, kr 50 000, også skal skattlegges,
eller om den vil bli endelig skattefri. Gevinsten vil være skattefri dersom skattyter
ved et tenkt salg i desember 2009 kunne ha solgt fritidseiendommen skattefritt. I desember
2009 ville skattyter ha eid eiendommen i over 5 år og kunne da ha solgt den med skattefri
gevinst, siden kravet til brukstid også anses oppfylt.
Hadde tomtesalget ikke funnet sted senere enn 5 år etter kjøpet av fritidsboligen, f.eks.
i oktober 2009, måtte skattyter i post 2.8.4 inntektsført ikke bare tomtegevinsten,
kr 60 000, men også den betingede skattefrie gevinsten, kr 50 000.
Betinget skattefritak ville i et slikt tilfelle ha gitt skattyter rentefri skattekreditt siden
gevinsten først ville ha blitt skattlagt i 2009 og ikke i 2007 (makeskifteåret). Men skattyter
ville ikke ha oppnådd skattefrihet for noen del av gevinsten.
137

BETINGET SKATTEFRITAK
138
2 Betinget skattefritak ved ufrivillig
realisasjon
(sktl. § 14-70)
Gevinst ved ufrivillig realisasjon av formuesobjekt kan du kreve fritatt for inntektsskatt i
den utstrekning du bruker vederlaget eller erstatningen til å erverve nytt objekt av samme
art. Skattefritaket gjelder ikke for varer, andre omløpsmidler og avskrivbare driftsmidler i
saldogruppe a til d. Fritaket kan likevel gjelde for buskap, rein, pelsdyr og akvatiske organismer
i akvakultur når realisasjonen omfatter minst 25 % av omsetningen regnet etter
omsetningsverdi, se sktl. § 14-70 sjette ledd.
Reglene om betinget skattefritak får anvendelse så langt de passer for gevinst på driftsmiddel
i saldogruppe e til i og for negativ saldo som følge av nedskrivning på saldo i saldogruppe
j.
Det anses ikke å være investert i objekt av samme art dersom det realiserte objekt er beregnet
for og faktisk benyttet til utleieformål, og det investeres i egen bolig eller omvendt.
Ufrivillig realisasjon inntrer når formuesobjektet går tapt ved brann, naturskade eller
annen ulykke, tyveri, eller blir ekspropriert eller solgt til erverver som kunne kreve det
ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor
erververen kunne krevd eiendommen avstått ved ekspropriasjon.
For å oppnå skattefrihet må nytt formuesobjekt være ervervet, eller bindende avtale om
erverv være inngått innen utgangen av året etter at eiendomsretten til formuesobjektet
opphørte.
Det nye objektets inngangsverdi må nedskrives (reduseres) med den skattefrie gevinsten.
Brukes bare en del av vederlaget til å erverve nytt formuesobjekt, skal bare en forholdsmessig
del av gevinsten nedskrives på det nye objektet. Den resterende del av gevinsten
skal inntektsføres i realisasjonsåret.
En slik nedskrivning av inngangsverdien vil resultere i høyere gevinst eller mindre tap
ved senere realisasjon av objektet. Den skattefrie gevinsten kommer følgelig til beskatning
når det nye objektet selges, se eksemplet nedenfor. Kan det nye objektet selges med skattefri
gevinst, slik tilfellet kan være for bl.a. boligeiendommer, gjelder skattefriheten også
den delen av gevinsten som skyldes nedskrivningen. I et slikt tilfelle vil det oppnås endelig
skattefrihet for gevinsten som fremkom ved den ufrivillige realisasjonen.
Krav om skattefritak skal normalt fremsettes innen fristen for å levere selvangivelse.
Dette gjelder selv om erstatningens størrelse ikke er endelig fastlagt på dette tidspunkt.
Det skal ikke stilles sikkerhet for den skatten som må betales dersom reinvesteringsplikten
ikke oppfylles. Hvis reinvestering ikke har funnet sted innen fristen, skal gevinsten tas til
inntekt ved endring av ligningen i realisasjonsåret.

BETINGET SKATTEFRITAK
Eks
Opplysninger:
Skattyter kjøper i mai 2006 en utleiebolig som står på leid grunn for ....... kr 800 000
I januar 2007 brenner boligen. Forsikringsutbetaling ............................. kr 1 000 000
Skattyter krever i selvangivelsen for 2007 betinget skattefritak for gevinsten.
Skattyter oppfører ny bolig på tomten.
Boligen er innflyttingsklar i januar 2008. Kostpris ................................. kr 900 000
Den nyoppførte bolig selges i juni 2009 for .......................................... kr 1 150 000
Gevinstberegning vedrørende brannerstatningen
Erstatningssum ................................................................................ kr 1 000 000
– Kostpris ....................................................................................... kr 800 000
= Skattepliktig gevinst ...................................................................... kr 200 000
Skattyter gis skattefritak for gevinsten.
I 2008 må 9/10 av gevinsten på kr 200 000, dvs. kr 180 000, nedskrives på den nye boligen.
Årsaken til at 9/10 av gevinsten må nedskrives, er at skattyter bare anvendte
kr 900 000 av erstatningssummen på kr 1 000 000 (dvs. 9/10) til gjenanskaffelse av ny
bolig. Resten av gevinsten, kr 20 000, tas til inntekt i 2007 ved at ligningen endres. Se
emnet Klage/Endring av ligning.
Gevinstberegning vedrørende salg av den nye boligen i 2009:
Utgangsverdi (salgssum) ................................................................... kr 1 150 000
– Inngangsverdi (kostpris, kr 900 000 – gevinstnedskrivning, kr 180 000) kr 720 000
Skattepliktig gevinst post 2.8.4 .......................................................... kr 430 000
Eksemplet viser at skattyter ikke oppnådde endelig skattefritak for gevinsten som han søkte
skattefritak for. Han oppnådde imidlertid ett års skatteutsettelse på 9/10 av gevinsten.
3 Betinget skattefritak ved innløsning av
festet tomt
(sktl. 14-72)
Gevinst ved innløsning av festetomt kan kreves fritatt for beskatning dersom vederlaget
(ikke bare gevinsten) reinvesteres i erverv (kjøp mv.) av annen tomt som bortfestes, eller i
erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet
eller annen inntektsgivende aktivitet. Det kan ikke reinvesteres i bolig- og fritidseiendom
uansett om eiendommen skal regnskapslignes eller ikke. For øvrig gjelder vilkårene
om reinvestering ved ufrivillig realisasjon tilsvarende.
139

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
140
BIL
(BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
(sktl. § 5-13 og FSFIN § 5-13, sktl. § 6-12 og FSFIN § 6-12, skattebetalingsforskriften
§ 5-8-11 til sktbl. § 5-8)
1 Bilgodtgjørelse
1.1 Innledning
Brukes egen bil i lønnet arbeid, utbetales vanligvis bilgodtgjørelse. Bilgodtgjørelse utbetales
enten med et fast årlig beløp, som godtgjørelse per km eller som en kombinasjon av fast
godtgjørelse og kilometergodtgjørelse.
1.2 Lønnstaker
Bruker du egen bil i lønnet arbeid, og bilen anses som yrkesbil, se pkt. 3.2., kan du velge
enten «ligning etter bilregnskap», se pkt. 1.5, eller «forenklet overskuddsberegning», se
pkt. 1.6. Velger du forenklet overskuddsberegning, behandles bilen fullt ut som privatbil.
Anses ikke bilen som yrkesbil, kan den ikke regnskapslignes.
1.3 Næringsdrivende
Næringsdrivende som mottar bilgodtgjørelse for kjøring i næringsvirksomheten med bil som
er yrkesbil, kan ikke benytte forenklet overskuddsberegning, se pkt. 1.6. Godtgjørelsen
føres i virksomhetens regnskap. Er den næringsdrivende også lønnstaker, kan vedkommende
velge forenklet overskuddsberegning for kjøring utenom næringsvirksomheten. Et
vilkår er at samlet yrkeskjøring i og utenfor næringsvirksomheten er under 6 000 km i året,
eller at all yrkeskjøring er foretatt i arbeid som lønnstaker.
1.4 Lønnstaker som bruker arbeidsgivers bil
Inntektstillegget for privat bruk av arbeidsgivers bil etter standardregelen, se pkt. 2, omfatter
ikke den ansattes yrkeskjøring. Bruker du arbeidsgivers bil i annet arbeid, verv o.l. og mottar
bilgodtgjørelse for kjøringen, må du derfor føre hele godtgjørelsen til inntekt. Har du betalt
eieren av bilen for slik kjøring, er det bare et eventuelt overskudd som skal føres til inntekt.
1.5 Ligning etter bilregnskap
Krever du ligning etter bilregnskap, skal du fylle ut skjema RF-1125 «Opplysninger om bruk
av bil». For å kreve ligning etter regnskap må bilen anses som yrkesbil, se pkt. 3.2. Hvilke
kostnader som skal anses å vedrøre yrkeskjøringen, fremgår av pkt. 3.2.1. Har du mottatt
godtgjørelse som er høyere eller lavere enn kostnadene som faller på yrkeskjøringen, fører
du differansen mellom godtgjørelsen og kostnadene opp som overskudd/underskudd i selvangivelsen,
se pkt. 6.2. Hvis du tidligere er lignet etter bilregnskap og ønsker å gå over til
«forenklet overskuddsberegning», se nedenfor, aksepterer skattekontoret dette hvis du fyller
vilkårene for slik overskuddsberegning. Du må da være villig til å la bilen bli behandlet
som «uttatt av yrket», se pkt. 3.6 – Uttak.

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
1.6 Forenklet overskuddsberegning
1.6.1 Kilometergodtgjørelse
Hvis bilen ikke regnskapslignes, gjelder følgende når du har mottatt kilometergodtgjørelse:
Bilgodtgjørelse utbetalt etter statens satser og legitimasjonskrav for yrkes- og tjenestekjøring,
gir ikke skattepliktig overskudd, se pkt. 1.6.2.
Utbetaling etter statens satser forutsetter at den faktiske kjørelengde er tilfredsstillende
sannsynliggjort. Du må utarbeide en reiseregning som minst skal inneholde:
– navn og adresse
– dato for avreise og hjemkomst for hver yrkesreise
– formålet med reisen
– fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken
til eventuelle omkjøringer
– totalt utkjørt distanse på grunnlag av bilens kilometerteller ved begynnelsen og slutten
av hver yrkesreise
Du må underskrive reiseregningen.
1.6.2 Statens satser
– 0–9 000 km – kr 3,50 (Tromsø kr 3,55) 1) per km
– over 9 000 km – kr 2,90 (Tromsø kr 2,95) 1) per km
– Utland kr 3,50 per km
– Elbil kr 4,00 per km
Tillegg etter statens satser for
– passasjerer med kr 0,75 per km per passasjer,
– kjøring på skogs- og anleggsvei med kr 0,80 per km,
– frakt av utstyr/materiell (over 150 kg eller 0,5 m3) med kr 0,60 per km
Har du fått utbetalt godtgjørelse for 2009 som ikke overstiger statens satser, gir dette ikke
skattepliktig overskudd, jf. Skattedirektoratets takseringsregler. Er den mottatte godtgjørelsen
høyere, regnes differansen som skattepliktig overskudd. Overskuddet føres i post
2.1.4.
Det kan gis fradrag for underskudd hvis godtgjørelsen er lavere enn statens satser for bruk
av bil (gjelder bare biler som brukes mindre enn 6 000 km i året i yrket).
1.6.3 Fast godtgjørelse
Er det utbetalt fast godtgjørelse og/eller kilometergodtgjørelse, og det foreligger tilfredsstillende
legitimasjon/sannsynliggjøring av yrkeskjøringen, kan det ved overskuddsberegningen
legges til grunn en kostnad per kilometer tilsvarende statens satser, se pkt. 1.6.2.
Fremlegges kjørebok som tilfredsstiller vilkårene i skattebetalingsforskriften § 5-6-12 (6),
er dette tilstrekkelig sannsynliggjøring av yrkeskjøringen.
1) Satsen gjelder bare hvis du har arbeidssted i Tromsø.
141

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
142
1.6.4 Salg mv. (realisasjon) av bil når forenklet overskuddsberegning er anvendt
Er overskudd på bilgodtgjørelse fastsatt etter reglene om forenklet overskuddsberegning,
og bilen selges, regnes ikke salgssummen som inntekt. Tap ved salget kan ikke trekkes fra.
Dette gjelder uansett om bilen er yrkesbil eller ikke.
2 Firmabil (privat bruk av arbeidsgivers bil)
2.1 Innledning
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig som lønn. For alle typer biler,
med de unntak som er nevnt under pkt. 2.5, skal fordelen fastsettes etter en prosentligningsmodell.
I prosentligningsmodellen inngår all privatkjøring, også skattyters kjøring
mellom hjem og fast arbeidssted, samt besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.
Etter prosentligningsmodellen tas det utgangspunkt i bilens alder og listepris. Se mer om
dette under pkt. 2.2.
2.2 Prosentligningsmodellen
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 % av bilens listepris som ny inntil
kr 257 100 og 20 % av overskytende listepris, se eks. 1. For biler som er eldre enn 3 år
per 1. januar i inntektsåret, skal prosentsatsen bare anvendes på 75 % av bilens listepris,
se eks. 2.
Om hva som menes med listepris, se pkt. 2.2.3.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder
når du selv dekker bilkostnader. Betaler du slike kostnader og får dem dekket av
arbeidsgiver, er beløpet du får dekket ikke skattepliktig. Det er imidlertid et vilkår at du
leverer originalbilagene til arbeidsgiver, og at bilagene vedlegges arbeidsgivers regnskap.
Har du bare hatt firmabil (fri bil) en del av året, se pkt. 2.2.2.
For den periode firmabilordningen gjelder, tas det ikke hensyn til f.eks. feriefravær, sykdom,
tjenestereiser, militærtjeneste eller inndragning av førerkort. Det skal heller ikke tas hensyn til
brukshindring som knytter seg til bilens drift, f.eks. ved service og reparasjoner på verksted.
Har begge ektefeller hver sin firmabil, skal den enkeltes fordel ved bruk av firmabil ikke
settes lavere av den grunn.
I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private
bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn.
Eks. 1 – Fri bil hele inntektsåret 2009
Bilens listepris som ny i 2009 var kr 300 000.
Fordelen settes til 30 % av kr 257 100 = .................................................. kr 77 130
20 % av (kr 300 000 – kr 257 100) = ....................................................... kr 8 580
Skattepliktig fordel ved privat bruk er ..................................................... kr 85 710
Eks. 2 – Fri bil hele året – bilen er eldre enn 3 år per 1. januar 2009.
Bilens listepris som ny kr 300 000
Korrigert listepris: kr 300 000 x 75 % = kr 225 000
Skattemessig fordel ved privat bruk er kr 225 000 x 30 % = kr 67 500

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
2.2.1 Yrkeskjøring utover 40 000 km
Godtgjør du at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 %
av bilens listepris som ny.
Den reduserte listeprisen skal ytterligere reduseres med 25 % for biler som er eldre enn
tre år per 1. januar i inntektsåret, se eks. 3.
Eks. 3
Yrkeskjøringen er over 40 000 km i 2009.
Bilens listepris som ny, kr 600 000. Bilen er over 3 år gammel.
Bilens listepris reduseres til kr 600 000 x 75 % = kr 450 000
fordi yrkeskjøringen utgjør mer enn 40 000 km.
Siden bilen er eldre enn 3 år skal listepris ytterligere reduseres med 25 %, dvs. med
kr 112 500. Listepris for beregning av fordelen blir da kr 337 500.
Fordelen blir etter dette:
Kr 257 100 x 30 % = ............................................................................. kr 77 130
20 % av (kr 337 500 – kr 257 100) = ....................................................... kr 16 080
Fordel ved privat bruk ........................................................................... kr 93 210
Bruker du flere biler til yrkeskjøring, skal du fordelsbeskattes som vist ovenfor når summen
av yrkeskjøring overstiger 40 000 km. Det er yrkeskjøring i løpet av inntektsåret 2009 som
er avgjørende.
2.2.2 El-bil
Disponerer du bil som bare drives med elektrisk kraft, verdsettes bilen til 50 % av bilens listepris
som ny. Den reduserte listeprisen skal ytterligere reduseres med 25 % hvis bilen er
eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret.
2.2.3 Når du bare har hatt firmabil en del av inntektsåret
Har du hatt firmabilordning bare i en del av inntektsåret, skal du fordelsbeskattes for det
antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere
fordelsbeskatningen.
Det samme gjelder individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom.
Eks. 4 Fri bil (firmabil) en del av året
Har skattyter i eksempel 1 bare hatt firmabilordning fra 25. oktober og ut året, dvs. i
3 måneder, fastsettes fordelen slik:
Kr 85 710 x 3/12 = kr 21 428.
2.2.4 Listepris
Med listepris menes den listepris som hovedimportøren benytter på tidspunktet for førstegangs
registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger.
143

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
144
– Ekstrautstyr
Det skal gjøres tillegg i listeprisen for ekstrautstyr uavhengig om dette er kjøpt samtidig
med bilen eller på et annet tidspunkt. Dersom det ikke foreligger listepris for ekstrautstyret,
tillegges reell anskaffelsespris. Har ekstrautstyret bare verdi for yrkesbruken, skal det
ikke tas hensyn til ekstrautstyret.
– Opphold i utlandet
Oppholder du deg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til opprinnelig
listepris som ny i oppholdslandet. Ligningsmyndighetene kan kreve at listeprisen dokumenteres
ved innflytting.
Kan listeprisen ikke fremskaffes, fastsettes den ved skjønn.
– Bruktimportert bil
Er bilen kjøpt brukt fra utlandet, brukes listeprisen som ny i Norge på tidspunktet for førstegangsregistrering
i utlandet. Har du importert den som ny fra utlandet, skal listeprisen i
Norge for samme bilmodell brukes. For bilmodeller som ikke har listepris i Norge, må det
skjønnsmessig fastsettes en pris med utgangspunkt i prisen for tilsvarende bilmodell i
Norge. Reglene om listepris som ny i Norge gjelder imidlertid ikke når den som bruker bilen
privat oppholder seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge. Prisen settes da til bilens
opprinnelige listepris som ny i oppholdslandet. Flytter vedkommende til Norge og tar med
seg bilen, skal en bruke bilens listepris som ny i Norge på tidspunktet for første gangs
registrering i utlandet.
– Påkostet bil
Er bilen blitt påkostet ved at deler av den er skiftet ut og erstattet med dyrere deler, f.eks.
ved skifte av karosseri eller motor, skal du opplyse om dette. Dette fordi slik påkostning
kan føre til at fordelen skal settes høyere enn om slik påkostning ikke hadde funnet sted.
2.2.5 Hva fordelen omfatter
Fordelen du skal skattlegges for omfatter arbeidsgivers dekning av alle bilkostnader vedrørende
din og din husstands bruk av bilen til privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast
arbeidssted og besøksreiser til hjemmet når du bor utenfor ditt hjem pga. arbeidet. Bruker du
eller din husstand bilen til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (herunder besøksreiser),
kan det kreves fradrag for slik kjøring etter de regler som gjelder for arbeidsreiser, se pkt. 6.6.
Kostnader som ikke har direkte tilknytning til bilen, som kostnader til ferjebillett, bompenger,
piggdekkavgift, parkering og trafikkbøter/-gebyrer, omfattes ikke. Dekker du slike kostnader
selv, kan du trekke disse fra hvis de er pådratt i forbindelse med yrkeskjøring. Om unntak
for bøter o.l. av overveiende straffelignende karakter, se pkt. 3.2.1.
2.2.6 Bil eid av andre enn arbeidsgiver
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsatt etter standardregelen omfatter også tilfeller
hvor bilen ikke eies av arbeidsgiveren, f.eks. når arbeidsgiver leaser bilen. Det samme
gjelder hvor bilholdet ikke umiddelbart belastes arbeidsgiveren, f.eks. når bilen eies av
arbeidsgiverens datterselskap eller andre som står under arbeidsgiverens innflytelse.
Standardregelen gjelder også for en aksjonærs bruk av bil tilhørende det selskap vedkommende
arbeider i, forutsatt at ansettelsesforholdet (og ikke bare aksjonærforholdet) gir
en rimelig grunn til bilholdet. Er aksjonæren ikke ansatt i bedriften, skal fordelen ikke

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
beregnes etter standardregelen, men etter de regler som er behandlet under pkt. 2.6. Fordelen
regnes som aksjeutbytte.
2.2.7 Dyrere bil enn du selv ville valgt
Selv om du ville valgt en rimeligere bil om du selv skulle bekoste privat bilhold, skal det
ikke tas hensyn til dette ved fordelsbeskatningen.
Ved fordelsberegningen skal det tas utgangspunkt i den firmabil skattyter disponerer privat.
Dette gjelder også når f.eks. selgere disponerer ekstra kostbare biler. I særlige tilfeller
hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes
ved skjønn. Det siktes her blant annet til lastebiler, samt større spesialinnredede
varevogner.
2.2.8 Bil i sameie
Eies bil i et reelt sameie mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, reduseres arbeidstakers fordel
etter standardregelen ved at fordelen multipliseres med arbeidsgivers eierandel. Er
f.eks. arbeidsgivers eierandel 2/3, skal bare 2/3 av «fordelen etter ovennevnte beregning»
inntektsføres.
2.2.9 Bruk av firmabil til yrkeskjøring for andre enn arbeidsgiver
Bruk av bilen til yrkeskjøring for andre enn den arbeidsgiver som stiller bilen til disposisjon,
inngår ikke i fordelsbeskatningen. Du er følgelig ikke skattlagt for slik bruk. Godtgjørelse
for slik bruk regnes derfor som lønn i sin helhet.
2.2.10Flere firmabiler til disposisjon
Har du flere firmabiler til privat disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for privatkjøring
for hver bil.
2.2.11 Skifte av bil
Har du skiftet firmabil i løpet av året og bilene har ulike listepriser, skal listeprisen på den
bilen du disponerte på tidspunktet for siste trekkberegning (skattetrekksberegning) i den
måned skiftet fant sted, legges til grunn ved fordelsberegningen.
Veksler du på å bruke flere biler i forskjellige prisklasser, og det på grunn av stadig vekselbruk
av arbeidsgiverens bilpark ikke kan fastslås noe bestemt tidsrom for din private
bruk av den enkelte bil, er det gjennomsnittet av listeprisene på de biler du har hatt tilgang
til, som danner utgangspunktet for kilometersatsen. I praksis må arbeidsgiveren ta
stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode.
2.2.12 Flere skattytere veksler på å bruke samme firmabil
Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgivers bilpark ikke fastslås noe bestemt
tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil, anvendes gjennomsnittet av listeprisene
for de biler som den ansatte har tilgang til. Arbeidsgiver må ta stilling til dette ved
trekkberegningen for hver lønnsperiode.
2.3 Forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift
ved privat bruk av arbeidsgivers bil («firmabil»)
Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-8-11 om beregningsgrunnlaget
for forskuddstrekk ved privat bruk av arbeidsgivers bil lyder:
145

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
146
§ 5-8-11. Privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Ved arbeidsgivers beregning av forskuddstrekket skal reglene for beregning av
fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil i skatteloven § 5-13, Finansdepartementets
forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven og Skattedirektoratets forskrift
22. november 1999 nr. 1160 til skatteloven legges til grunn.
(2) I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den
private bruken, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. Finansdepartementets forskrift
til skatteloven § 5-13-5 annet ledd. Har arbeidstakeren hatt firmabilordning hele
inntektsåret, settes fordelen ved beregningen av forskuddstrekk til 42 000 kroner for
året.
(3) Har arbeidstaker bilen til disposisjon til privat bruk hele inntektsåret, fordeles
fordelen ved beregning av forskuddstrekk etter første eller annet ledd med et like
stort beløp på årets måneder. Dersom bilen kun står til disposisjon en del av året,
gjennomføres forskuddstrekk av fordelen for det antall hele og påbegynte måneder
bilen står til disposisjon, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-6.
(4) Når det er overveiende sannsynlig at yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i
inntektsåret, kan fordel beregnet av redusert listepris legges til grunn ved forskuddstrekket
allerede fra begynnelsen av inntektsåret. Etter skifte av arbeidsgiver
må arbeidstakeren selv dokumentere antallet kjørte kilometer yrkeskjøring i inntektsåret
hos tidligere arbeidsgivere.
(5) Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene etter
Finansdepartementets forskrift til skatteloven av § 5-13-1 annet ledd, beregnes fordelen
for arbeidsreiser inntil 4 000 km og annen privat kjøring etter en sats på 2,85
kroner per km. For arbeidsreiser som overstiger 4 000 km, beregnes fordelen for overskytende
kilometer etter en sats på 1,50 kroner per km. Satsen(e) multipliseres med
det antall kilometer som bilen faktisk er benyttet til arbeidsreise og annen privat kjøring.
2.4 Sporadisk adgang til privat bruk
Har du bare sporadisk adgang til privat bruk av bil som faller inn under standardregelen (se
pkt. 2.1), skal fordelen likevel ikke fastsettes etter standardregelen. Adgang til bruk med
en viss regularitet eller varighet anses ikke som sporadisk, og standardreglene får da
anvendelse, selv om den faktiske bruken er sporadisk.
Låner du f.eks. arbeidsgivers bil for å flytte ditt private innbo, utløser ikke det alene fordelsbeskatning
etter standardreglene. Låner du derimot bilen til feriebruk, gjelder standardreglene.
2.5 Unntak fra standardregelen
Standardregelen gjelder ikke for følgende biler:
– lastebiler med totalvekt på 7 500 kg eller mer og busser med flere enn 15 passasjerplasser,
– biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og som heller
ikke er ment for privat bruk og som ikke brukes privat utover arbeidsreise,
– biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen
privatkjøring enn arbeidsreise,

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
– biler som er registrert for ni passasjerer eller flere, såfremt de brukes i kjøreordning
organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat
utover arbeidsreise.
Følgende eksempel viser et tilfelle hvor privat bruk av bil faller utenfor standardregelen:
Håndverker har varevogn eller pickup lastet med store mengder verktøy, eventuelt også
innredet særskilt for dette formål, og tar med seg bilen hjem om kvelden og til byggeplassen
neste morgen, uten å bruke den til privatkjøring.
Fordelen ved privat bruk av biler som faller utenfor standardregelen fastsettes på grunnlag
av faktisk bruk etter en sats på kr 2,85 per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser
og for annen privatkjøring, med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger
4 000 km. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 km til sammen i inntektsåret,
brukes en sats på kr 1,50 per km for overskytende antall kilometer med slik kjøring.
2.6 Fri bil til disposisjon for andre enn lønnstakere
Andre enn lønnstakere kan også bli skattlagt for fordel ved vederlagsfri bruk av bil. F.eks.
kan en aksjonær som ikke arbeider i selskapet, bli skattlagt for vederlagsfri bruk av aksjeselskapets
bil. Fordelen vil da bli skattlagt som utbytte. Videre kan pensjonister som bruker
tidligere arbeidsgivers bil til privatkjøring, skattlegges for fordelen. Slik fordel regnes som
pensjon.
Fordelen skal ikke fastsettes etter standardregelen. I stedet skal fordelen fastsettes etter
det faktiske antall kilometer bilen er benyttet privat i løpet av inntektsåret. Den faktiske
kjørelengden multipliseres med en kilometersats. Kilometersatsen fremkommer ved å ta
utgangspunkt i hva fordelen ville ha blitt etter standardregelen for et helt år, dividert med
en standard kjørelengde på 15 000 km, se eksempel 5.
Eks. 5
Bilens listepris som ny i 2009: kr 200 000.
Fordelen etter standardregelen er kr 200 000 x 30 % = kr 60 000. Kilometersatsen som skal
brukes på faktisk antall kjørte kilometer beregnes slik: kr 60 000 : 15 000 = kr 4.
3 Bruk av egen eller
leaset bil i yrket/næringen
3.1 Innledning om fradrag for bilhold
Yrkesbil
Du har krav på fradrag for kostnader ved bruk av egen/leaset bil i yrket/næringen. Anses
bilen som yrkesbil, se pkt. 3.2, og den bare brukes til yrkeskjøring, gis det fradrag for alle
kostnadene ved bilholdet.
Privat bruk av yrkesbil
Brukes bilen også til privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og arbeidssted og
besøksreiser til hjemmet (arbeidsreiser), gis det ikke fradrag for kostnader som anses å ved-
147

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
148
røre den private bruken. I praksis skjer slik kostnadsreduksjon ved at det gis fradrag for
kostnadene ved bilholdet fullt ut og at det foretas et inntektstillegg for verdien av slik privat
bruk. Verdien av denne skal fastsettes til en prosentvis andel av bilens listepris som ny,
etter de samme regler som gjelder for en arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers bil, se
pkt 2. Blir fordelen etter dette større enn 75 % av skattyters samlede kostnader ved bilholdet,
beregnet som vist nedenfor, skal den settes til 75 %, se pkt. 3.2.2.
Ikke yrkesbil
Anses ikke bilen som yrkesbil, gis det fradrag for yrkeskjøringen etter en fastsatt kilometersats,
se pkt. 3.7.
3.2 Yrkesbil
Bil som utelukkende brukes i yrket/næringen, regnes som yrkesbil. Bil som brukes både i
yrket/næringen og privat, anses som yrkesbil hvis yrkeskjøringen utgjør den overveiende
delen av den totale kjøringen eller hvis yrkeskjøringen utgjør minst 6 000 km årlig. Ved
bedømmelsen av om yrkeskjøringen utgjør minst 6 000 km, har Skattedirektoratet uttalt at
forholdene i et noe lengre tidsrom, f.eks. 3 år om mulig, bør legges til grunn.
Er yrkeskjøringen mindre enn 6 000 km, vil bilen bli ansett som yrkesbil hvis ligningsmyndighetene
finner at det er nødvendig å bruke bil i yrket/næringen (f.eks. på grunn av
beredskapskjøring eller transport av verktøy, varer o.l.), og yrkeskjøringen utgjør den overveiende
del av bruken.
Anses bilen som yrkesbil, skal skjema «Opplysninger om bruk av bil» – RF-1125 leveres,
se pkt. 3.3. Krever du avskrivninger, skal skjema RF-1084 «Avskrivningsskjema for saldo- og
lineære avskrivninger» fylles ut. Næringsdrivende skal i tillegg føre bilens driftkostnader i
regnskapet.
3.2.1 Kostnader ved bilholdet
Som bilkostnader regnes alle kostnader som er forbundet med bilholdet, herunder avskrivninger,
se pkt. 3.4.
Kostnad til leid garasje regnes med blant bilkostnadene.
Kostnad til garasje i tilknytning til bilbrukerens bolig kommer bare til fradrag når bilen
ikke brukes til privatkjøring. Kostnadene beregnes på samme måte som kostnadene ved
hjemmekontor, se post 3.2.2 side 54.
Kostnad til direkte medlemskap i bilbergingsselskap regnes med blant bilkostnadene. Kontingent
for medlemskap i bilorganisasjon (f.eks. KNA, MA og NAF) er det ikke fradragsrett for.
Parkeringsavgift, bompenger og ferjeavgift regnes ikke med blant bilkostnadene, men er
slike kostnader pådratt i forbindelse med yrkeskjøringen, kan de trekkes fra særskilt. For
lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget, eventuelt i post 3.2.2.
Parkeringsavgift pådratt i forbindelse med yrkesbruken må bygge på noteringer over faktiske
utlegg når kvittering for avgiften ikke er mulig å fremskaffe, slik forholdet kan være
ved bruk av parkometre. Parkeringsavgift som knytter seg til den private bruken av bilen,
gis det ikke fradrag for.
Bøter, gebyrer o.l. av overveiende straffelignende karakter som ilegges som reaksjon på
overtredelse av lov eller forskrift, er ikke fradragsberettiget ved ligningen selv om det forhold
som gir grunnlag for reaksjonen har skjedd i forbindelse med utøvelse av arbeid eller virksomhet.
Dette gjelder f.eks. fartsbøter, gebyr for overlasting av lastebiler og parkeringsgebyr for

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
overtredelse av parkeringsforskriftene på offentlig vei. Hvis arbeidsgiver dekker slike bøter,
gebyrer o.l., vil hele utbetalingen måtte regnes som lønn for den ansatte.
Tilleggsavgift som skyldes manglende betaling eller overskridelse av parkeringstiden på
parkeringsplass anses ikke å være av overveiende straffelignende karakter og er derfor fradragsberettiget
dersom den er pådratt i forbindelse med yrkeskjøringen.
3.2.2 Tilbakeføring (reduksjon) av kostnader på grunn av privat bruk av yrkesbil
Brukes yrkesbilen også til privatkjøring, skal de samlede kostnadene ved bilholdet reduseres
med den delen av kostnadene som anses å falle på privatkjøringen. Ved beregningen av
reduksjonsbeløpet (fordelen ved den private bruk), anvendes reglene som gjelder for
arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers bil, se pkt. 2.
Reduksjonsbeløpet (fordel ved den private bruk) skal likevel ikke overstige 75 % av de
beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. De beregnede kostnadene fastsettes til
driftskostnader med et tillegg for beregnet verdiforringelse. Har skattyter bare hatt adgang
til privat bruk av bilen en kortere periode i året enn den har vært yrkesbil, skal de beregnede
kostnadene avkortes tilsvarende, se eksempel 8.
De beregnede kostnader
Som nevnt ovenfor skal fordelen ved privat bruk ikke overstiger 75 % av de beregnede kostnader.
De beregnede kostnader beregnes slik:
Driftskostnader
+ beregnet verdiforringelse
= De beregnede kostnader
Avskrivningene beregnes slik:
Er bilen første gang registrert i 2009 og benyttet som yrkesbil samme år, skal verdiforringelsen
utgjøre 17 % av bilens listepris ved førstegangsregistrering. Det er i denne forbindelse
uten betydning hvilken faktisk saldoavskrivning som er krevd i regnskapet.
Verdiforringelsen skal avkortes i forhold til antall dager bilen er brukt i yrket i 2009.
Eks. 6
Bil kjøpt 10. juli 2009 for kr 250 000 og straks tatt til bruk i yrket og privat.
Bilen har følgelig vært yrkesbil i 174 dager i 2009.
Listeprisen ved førstegangsregistrering i juli 2009 er kr 260 000.
Faktiske driftskostnader (avskrivninger skal holdes utenfor) i tiden 10/7-31/12 = kr 20 000
Verdiforringelsen beregnes slik:
Kr 260 000 x 17 % x 174/365 ................................................................. kr 21 071
Faktiske driftskostnader ........................................................................ kr 20 000
Beregnede kostnader ............................................................................ kr 41 071
Fordel ved privat bruk skal ikke overstige 75 % av beløpet, dvs. kr 30 803.
Etter prosentligningsmodellen skal skattyter skattlegges for 6 måneders privat bruk av
bilen da del av måned regnes som hel måned.
149

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
150
Tillegget etter prosentinntektsmodellen blir kr 257 100 x 30 % = ................ kr 77 130
(Kr 260 000 – kr 257 100) x 20 % = ........................................................ kr 580
Til sammen........................................................................................... kr 77 710
for et helt år. Fordel ved privat bruk av bilen i 6 måneder blir etter
prosentinntektsmodellen: kr 77 710 x 6/12 = ........................................... kr 38 855
Fordelen ved privat bruk skal settes til kr 30 803, siden den ikke skal overstige 75 % av de
beregnede samlede kostnadene.
Er bilen leid (leaset), skal det ikke foretas beregning av verdiforringelse. I stedet skal leievederlaget
(leasingleien) regnes med blant driftskostnadene. Finansieringskostnader skal
ikke medregnes, hvis de ikke inngår i leasingleien.
For næringsdrivende skjer kostnadsreduksjonen i praksis ved at skattyter i stedet for å
redusere kostnadene ved bilholdet, inntektsfører beløpet i Næringsoppgave 1, post 7079.
Eks. 7 (Yrkesbil hele året) – Begrensningsregelen (75 % av samlede kostnader)
Bilen ble kjøpt 31. desember 2007 for kr 396 000
Bilen ble første gang registrert i 2007. Listepris som ny ved første gangs registrering var
kr 400 000
Driftskostnadene i 2009 (faktisk saldoavskrivning holdes utenfor) .............. kr 45 000
Beregnet verdiforringelse skal settes til 17 %, beregnet etter reglene for
saldoavskrivninger. Verdiforringelsen på 17 % skal foretas uavhengig av
hvor høy faktisk saldoavskrivning skattyter har valgt. Om saldoavskrivninger,
se emnet Avskrivninger.
Saldogrunnlag i 2007 ......................................................... kr 400 000
Beregnet saldoavskrivning i 2007 kr 400 000 x 17 % .............. kr 68 000
Saldogrunnlag 2008 ........................................................... kr 332 000
Beregnet saldoavskrivning i 2008 kr 332 000 x 17 % .............. kr 56 440
Saldogrunnlag 2009 ............................................................ kr 275 560
Beregnet verdiforringelse i 2009 kr 275 560 x 17 % = .............................. kr 46 845
........................................................................................................ kr 91 845
Fordelen ved den private bruk av yrkesbilen skal maksimalt utgjøre 75 % av kr 91 845, dvs.
kr 68 884.
Regnes det med privatkjøring bare for en del av den perioden bilen har vært yrkesbil, se
eks. 8.
Eks. 8
Bilen i eksempel 7 er bare blitt brukt til privatkjøring fra 1. mars og ut året da den ble
brukt privat av en ansatt første delen av året. Kostnadene for hele året inklusiv 17 %
beregnet verdiforringelse utgjør kr 91 845.
Fordel ved privat bruk av bilen skal ikke utgjøre mer enn 75 % av 10/12 av de beregnede
kostnadene, dvs. kr 91 845 x 10/12 x 75 % = kr 57 403.
3.3 Bilskjema
Skjema RF-1125 «Opplysninger om bruk av bil» skal fylles ut uoppfordret og legges ved
selvangivelsen dersom du krever fradrag for kostnader ved bruk av egen og leaset person-,

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
kombinert-, stasjons- og varebil, buss med inntil 15 passasjerplasser samt lastebil med
totalvekt under 7 500 kilo.
Dette gjelder likevel ikke
– dersom du kun krever fradrag etter kilometersats for yrkeskjøring med privatbil (bil
som brukes mindre enn 6 000 kilometer i yrke/næring), se pkt. 3.2,
– dersom du er lønnstaker og krever forenklet overskuddsberegning, se pkt. 1.6,
– dersom bilen er benyttet av arbeidstaker og standard fordelen ved privat bruk av bilen
er innberettet på lønns- og trekkoppgaven.
Ligningsmyndighetene kan også i ovennevnte tilfeller kreve skjemaet utfylt dersom de finner
det nødvendig.
Skjema RF-1125 fåes på skattekontoret, men finnes også i elektronisk form på
www.skatteetaten.no. Er bilen saldoavskrevet, må du også levere saldoskjema RF-1084.
Ved elektronisk innlevering, finner du skjemaene på www.altinn.no.
3.4 Avskrivninger
Personbiler hører til saldogruppe d og kan avskrives med inntil 20 % i 2009. Se emnet
Avskrivninger. (Driftsmidler som inngår i saldogruppe a, b, c og d, avskrives under ett innen
hver av gruppene.) Første året det kreves avskrivninger skal avskrivningene beregnes av
bilens kostpris. Kostpris vil si det du betalte for bilen (inkl. kjøpsomkostningene), enten
som ny eller brukt. Senere år beregnes avskrivningene av den nedskrevne verdi (kostprisen
redusert med tidligere avskrivninger), se eks. 9. Det kan kreves full avskrivning i anskaffelsesåret,
selv om driftsmiddelet er anskaffet så sent i året som 31. desember.
Dersom din tidligere «privatbil» overføres til næringen/yrket, skal avskrivningene ikke
regnes av bilens opprinnelige kostpris, men av bilens verdi på det tidspunkt bilen går over
fra å være «privatbil» til «yrkesbil».
I eksemplene nedenfor er det forutsatt at du ikke har andre driftsmidler enn bil. Hadde
du også hatt andre driftsmidler, skulle alle driftsmidler innen en og samme saldogruppe
avskrives under ett. Dette gjelder imidlertid bare for saldogruppene a, b, c og d. For gruppene
e, f, g og h føres hvert enkelt driftsmiddel på egen saldo. For saldogruppe c og d er
avskrivningsprosenten 20. Om saldogrupper, se emnet Avskrivninger – 3.
Hvis en saldoavskrevet bil selges, kan du nedskrive hele salgssummen på saldoen i salgsåret,
se eksempel 10-12. Du kan imidlertid i stedet velge å inntektsføre hele eller en del av
salgssummen, se pkt. 3.5.
Eks. 9
År
2007 kr 300 000 Bilens kostpris i april 2007.
2007 – kr 60 000 20 % saldoavskrivning
2007 kr 240 000 Saldoverdi 31. desember 2007
2008 – kr 48 000 20 % saldoavskrivning
2008 kr 192 000 Saldoverdi 31. desember 2008
151

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
152
Eks. 10
Selges bilen i eks. 9 i 2009 for kr 210 000 og ny bil kjøpes i 2009 for kr 340 000, beregnes
avskrivningene som vist nedenfor, hvis skattyter ikke velger å inntektsføre salgssummen i
salgsåret:
År
2008 kr 192 000 Saldoverdi 31. desember 2008
2009 – kr 210 000 Salgssum gammel bil
2009 kr 340 000 Kostpris ny bil
2009 kr 322 000 Avskrivningsgrunnlag
2009 – kr 64 400 20 % saldoavskrivning
2009 kr 257 600 Saldoverdi 31. desember 2009
Eks. 11
Dersom skattyteren ikke kjøper ny bil slik som i eks. 10, f.eks. fordi behovet for bil i yrket
ikke lenger er tilstede, blir den ligningsmessige behandling slik hvis skattyter ikke velger
å inntektsføre salgssummen i salgsåret:
År
2008 kr 192 000 Saldoverdi 31. desember 2008 iflg. eks. 9
2009 – kr 210 000 Bilens salgssum
2009 – kr 18 000 Negativ saldo 31. desember 2009
Når det oppstår en negativ saldo, som i eksemplet, må skattyter minst inntektsføre 20 %
av den negative saldoen.
I det året negativ saldo er mindre enn kr 15 000, skal saldoen i sin helhet inntektsføres.
I eksemplet må skattyter i 2009 minst inntektsføre kr 3 600, dvs. 20 % av kr 18 000.
I 2010 må den resterende negative saldo inntektsføres, da den vil være (kr 18 000 –
kr 3 600) = kr 14 400, dvs. mindre enn kr 15 000.
Eks. 12
Dersom salgssummen i eks. 10 var lavere enn saldoverdien 31. desember 2008, f.eks.
kr 150 000, blir den ligningsmessige behandling slik hvis skattyter ikke velger å inntektsføre
salgssummen i salgsåret:
År
2008 kr 192 000 Saldoverdi 31. desember 2008
2009 – kr 150 000 Bilens salgssum
2009 kr 42 000 Avskrivningsgrunnlag
2009 – kr 8 400 20 % saldoavskrivning
2009 kr 33 600 Saldoverdi 31. desember 2009
For senere år kan skattyteren i eksemplet kreve 20 % saldoavskrivning. Saldoverdi under
kr 15 000 kan kostnadsføres direkte.
3.5 Salg mv. (realisasjon) av bil – ligning etter regnskap
Er du lignet etter bilregnskap, og bilen selges, regnes salgssummen som inntekt i salgsåret.
Går bilen tapt, regnes eventuell erstatning som inntekt i tapsåret. Istedenfor å ta beløpet

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
til inntekt, kan du velge å trekke fra beløpet helt eller delvis på den saldo som bilen tilhørte,
se pkt. 3.4. Normalt vil dette være gunstigst. Blir din alminnelige inntekt lavere enn
personfradraget hvis salgssummen ikke inntektsføres, kan det være fordelaktig å inntektsføre
hele eller en del av salgssummen slik at hele personfradraget kan nyttiggjøres. Hvis du
lar bruken av bilen endre karakter slik at bilen må anses uttatt av yrket, eller den gis bort,
kan det foreligge skatteplikt, se nedenfor.
3.6 Uttak
Dersom du gir bort bilen, skal bilens antatte salgsverdi på gavetidspunktet inntektsføres.
I stedet for å inntektsføre beløpet, kan du føre beløpet til fradrag på saldoen for vedkommende
driftsmiddel. Det samme gjelder når bilen endrer karakter fra å være driftsmiddel til å
være «privatbil», f.eks. når du ikke lenger bruker bilen i yrket, men bare bruker den privat.
Reglene anvendes bare når bilen er avskrevet.
3.7 Privatbil
Når bilen ikke brukes i yrket i slik utstrekning at den kan anses som yrkesbil, se pkt. 3.2, gis
det fradrag for yrkeskjøringen etter en sats per kilometer. Satsen er kr 3,50 (kr 3,55 i
Tromsø). Dersom kjørelengden ikke fremgår av kjørebok som godtas, fastsettes kjørelengden
ved skjønn. Om kjørebok, se pkt. 4.
Kilometersatsen er uavhengig av bilens listepris. Den omfatter imidlertid bare regulære
driftskostnader, herunder verdiforringelse, drivstoffutgifter, veiavgift, forsikring og bonustap/egenandel
ved skade. Det kan derfor i tillegg gis fradrag for kostnader til parkering, bompenger,
ferje o.l. hvis de knytter seg til yrkeskjøringen og ikke er dekket av arbeidsgiver.
4 Kjørebok
En tilfredsstillende ført kjørebok angir en fortløpende registrering av de yrkesreiser som er
utført med bilen. Den må angi utgangspunktet for dagens yrkeskjøring og hvor den avsluttes.
Det må også fremgå hvilket firma, byggeplass eller lignende som er besøkt samt kjørelengden
ifølge kilometertelleren. Den totale kjørelengden i yrket og privat må avleses minst
hver måned og anføres i boken.
Du plikter ikke å føre kjørebok, men en nøyaktig ført kjørebok kan være en avgjørende
måte å sannsynliggjøre yrkeskjøringen overfor ligningsmyndighetene på.
Kreves fradrag for kostnader ved bruk av privatbil til yrkeskjøring, og kjørelengden i yrket
ikke kan sannsynliggjøres, vil kjørelengden bli fastsatt ved skjønn.
Hevder du at bilen ikke brukes privat, vil skattekontoret ofte stille strenge krav til dokumentasjon/sannsynliggjøring.
5 Formuesligning av bil
– Yrkesbiler
For yrkesbiler settes formuesverdien normalt til saldoverdien ved utgangen av inntektsåret.
Se post 4.4.1.
153

BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL)
154
– Privatbiler
Formuesverdien fastsettes normalt etter en skala utarbeidet av Skattedirektoratet, se post 4.2.5.
6 Føring i selvangivelsen
6.1 Hvis du ikke mottar bilgodtgjørelse
Lønnstakere som bruker egen bil i yrket uten å motta bilgodtgjørelse, fører kostnadene ved
yrkeskjøring i post 3.2.2 dersom minstefradrag ikke benyttes. Kreves minstefradrag (post
3.2.1), inngår kostnadene der.
6.2 Hvis du mottar bilgodtgjørelse
Overskudd på bilgodtgjørelse føres i post 2.1.4. Underskudd føres i post 3.2.2 hvis minstefradrag
ikke benyttes.
Bilgodtgjørelse etter statens reiseregulativ (særavtale) og satser (eller lavere satser) skal
innberettes under kode 711 i lønns- og trekkoppgaven. Bilgodtgjørelse utbetalt etter statens
satser og legitimasjonskrav gir ikke skattepliktig overskudd. Fradrag for underskudd
vedrørende yrkesbiler kan bare gis hvis bilen regnskapslignes, se pkt. 1.5. Underskudd på
bilgodtgjørelse i lønnet arbeid inngår i minstefradraget. Kreves det ikke minstefradrag, skal
underskudd på godtgjørelse i lønnet arbeid føres i post 3.2.2. Næringsdrivende skal føre
godtgjørelse og driftskostnader for kjøring vedrørende næringen i næringsregnskapet.
Utbetaler arbeidsgiver en høyere godtgjørelse enn etter statens satser, kan han splitte
godtgjørelsen i en trekkfri og en trekkpliktig godtgjørelse. Den trekkfrie godtgjørelsen innberettes
i lønns – og trekkoppgaven, kode 711 og den trekkpliktige i kode 153 – A.
Den trekkpliktige godtgjørelsen vil være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Slik godtgjørelse
regnes i utgangspunktet som skattepliktig overskudd, men hvis bilen din regnskapslignes,
og du kan sannsynliggjøre at det er lavere, skal du korrigere det forhåndsutfylte beløpet.
6.3 Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil (firmabil)
Som nevnt under pkt. 2, foretar arbeidsgiver forskuddstrekk i beregnet fordel ved privat
bruk av arbeidsgivers bil. Denne fordel innberettes under lønns- og trekkoppgavens kode
118-A, 125-A og 135-A. I oppgavens tekstrubrikk skal det opplyses om hvilket tidsrom
arbeidstakeren har hatt bilen til disposisjon. Bilens listepris samt dens betegnelse etter
kjøretøyforskriftene (personbil, varebil o.l.) og registreringsnummeret skal også oppgis.
Fordelen føres i selvangivelsens post 2.1.1.
6.4 Særskilt kostnadsdekning
Dekker arbeidsgiver tilleggskostnader vedrørende privatkjøringen, f.eks. private bompenger,
ferjekostnader og parkeringskostnader, inngår dette ikke i standardtillegget (beregnet
etter standardregelen). Dekning av slike kostnader behandles som ekstra lønnstillegg på
arbeidstakers hånd. Arbeidsgiver skal oppgi beløpet under lønns- og trekkoppgaven kode
111-A. Du skal føre beløpet i post 2.1.1.
Dekker arbeidsgiver abonnement, f.eks. månedskort til avgiftsbelagt vei for arbeidstakers
firmabil, og kortet brukes hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser og skattyter ikke pas-

BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER
serer bomstasjon på vei til eller fra fast arbeidssted (arbeidsreise), vil fordelen normalt ikke
bli skattlagt.
Godtgjørelse for daglig kjøring mellom hjem og fast arbeidssted behandles som hovedregel
fullt ut som vanlig lønn. Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter. Avstandsfradrag mellom
hjem og fast arbeidssted beregnes etter reglene nevnt under post 3.2.8. Hva som kreves
for å få fradrag, se post 3.2.8.
Godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet behandles som en utgiftsgodtgjørelse
etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt overskudd som skal
oppgis i selvangivelsen, se post 2.1.4. Et eventuelt underskudd skal føres i post 3.2.9.
6.5 Firmabil
Benyttes arbeidsgivers bil (firmabil) til bruk i annet arbeid hvor du mottar bilgodtgjørelse,
skal hele godtgjørelsen inntektsføres i selvangivelsen hvis du ikke har egne kostnader i
denne forbindelse. Årsaken er at du ikke er beskattet for denne fordelen.
6.6 Bruk av yrkesbil/firmabil mellom hjem og fast arbeidssted og
ved besøksreiser til hjemmet
Fradrag for arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted herunder besøksreiser ved
opphold utenfor hjemmet) gis med kr 1,50 per km for reiselengder inntil 35 000 km. For reiselengde
over 35 000 km gis normalt fradrag med kr 0,70 per km, se post 3.2.8 og post 3.2.9.
Fradrag kan kreves selv om du bruker egen yrkesbil eller firmaets bil til slik kjøring. Grunnen
er at du skattlegges for fordelen ved privat bruk av bilen (herunder kjøring mellom hjem
og fast arbeidssted).
BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER
(ligningsloven § 3 A, merverdiavgiftsloven kap. XVI a, Finansdepartementets forskrift av
14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker)
1 Innledning
Du kan be om bindende forhåndsuttalelser om skatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og
merverdiavgift. Reglene om bindende forhåndsuttalelser vil føre til at vanskelige skatte- og
avgiftsspørsmål kan avklares før viktige beslutninger treffes. På den måten gir ordningen
mindre risiko og skaper større forutberegnlighet for de skatte- og avgiftspliktige. Ordningen
kan også bidra til å avdekke problemområder innenfor skatte- og avgiftslovgivningen
på et tidlig tidspunkt, noe som gir myndighetene oppfordring til å vurdere om gjeldende
rett er tilfredsstillende tilpasset de faktiske forhold.
2 Hvem kan be om forhåndsuttalelse?
Det er ingen begrensninger når det gjelder hvem som kan be om forhåndsuttalelse, så lenge
spørsmålet ligger innenfor ordningen og den som ber om forhåndsuttalelsen selv blir
155

BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER
156
direkte berørt. Ordningen omfatter både personlige skattytere (dvs. lønnstakere, pensjonister
og personlige næringsdrivende), og -selskaper. Deltakerlignet selskap kan be
om forhåndsuttalelse som har betydning for ligningen av deltakerne.
3 Hva kan du få uttalelse om?
Du kan be om en bindende forhåndsuttalelse innenfor skatte- og merverdiavgiftsretten av
en konkret planlagt disposisjon. Spørsmål vedrørende disposisjoner som allerede er gjennomført,
avvises. Når det gjelder trygde- og arbeidsgiveravgift, vil det bare kunne gis forhåndsuttalelser
som ligger under skattemyndighetenes kompetanseområde.
Anmodningen om bindende forhåndsuttalelse må gjelde dine egne skatte- eller avgiftsforhold,
men du behøver ikke å sende inn anmodningen selv. Du kan benytte deg av medhjelper.
Anmodningen må videre angå norske skatte- eller avgiftsforhold. Det kan f.eks.
ikke gis uttalelse om en person skal anses skattemessig bosatt i Norge.
Anmodningen kan også angå skatte- eller avgiftsforhold med tilknytning til Svalbard,
unntatt forhold som skal avgjøres etter kapittel 2 i lov av 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard.
Anmodningen kan ikke angå forhold som skal avgjøres etter skatteavtale som Norge har
inngått med en fremmed stat.
Bindende forhåndsuttalelse kan bare gis i saker som er av vesentlig betydning for den
skatte- og avgiftspliktige. Det stilles neppe særlig strenge krav her. Forhåndsuttalelsen kan
bare omfatte rene rettsspørsmål. Bevisspørsmål og skjønnsmessige vurderinger faller utenfor.
4 Hvem avgir forhåndsuttalelse
Bindende forhåndsuttalelse i saker om inntekts- og formuesskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift som ligger innenfor skattemyndighetenes kompetanseområde,
skal som hovedregel avgis av skattekontoret. Anmodningen sendes dit.
Gjelder anmodningen kompliserte spørsmål, spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål
av prinsipiell betydning, skal uttalelsen normalt avgis av Skattedirektoratet. Saker som skal
behandles av Skattedirektoratet, vil skattekontoret umiddelbart oversende dit.
5 Anmodningens form og innhold
Anmodning om bindende forhåndsuttalelse skal være skriftlig og inneholde navn, adresse
og organisasjons- eller fødselsnummer. Skattespørsmålets betydning skal også fremgå av
anmodningen. Det samme gjelder opplysninger om den planlagte transaksjon og det sannsynlige
gjennomføringstidspunkt. Beskrivelsen av den planlagte transaksjon bør være klar
og entydig.

6 Gebyr
BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER
Gjelder forhåndsuttalelsen lønnstaker, pensjonist og deres bo, skal gebyret utgjøre et
halvt rettsgebyr, dvs. kr 430. Gebyr må innbetales samtidig med innsendelse av anmodningen.
Rettsgebyret har siden 1. januar 2006 vært kr 860.
Det må betales et gebyr på to ganger rettsgebyret (kr 1720) for andre fysiske personer
enn nevnt, deres bo og enkeltpersonforetak, samt ikke bokføringspliktig juridisk person,
åtte ganger rettsgebyret (kr 6 880) for små foretak etter regnskapsloven og 15 ganger
rettsgebyret (kr 12 900) for store foretak.
7 Avslag på anmodningen
Ligningsmyndighetene har ikke noen ubetinget plikt til å avgi bindende forhåndsuttalelse.
I forskriften er det opplistet en rekke avvisningsgrunner (forskriften § 7).
Avvisningsvedtak kan ikke påklages.
8 Formelle regler om selve
avgivelsen av forhåndsuttalelsen
Mottakelse, foreløpig svar: Ligningsmyndighetene sender – normalt innen to uker – et
foreløpig svar til deg om saken vil bli tatt opp til behandling og når eventuell uttalelse kan
forventes å foreligge.
Er innbetalt gebyr for lavt, må differansen gjøres opp innen den frist ligningsmyndighetene
setter. Avvises saken, tilbakebetales innbetalt gebyr.
Frist for avgivelse: Skattekontorenes forhåndsuttalelser skal normalt avgis senest fire
uker fra fullstendig anmodning er mottatt. Skattedirektoratets forhåndsuttalelser skal normalt
avgis senest tre måneder fra fullstendig anmodning er mottatt.
Form og avsendelse til skattyter: Forhåndsuttalelsen, som skal være skriftlig, sendes til
den som har innlevert anmodningen. Uttalelsen skal identifisere den eller de berørte
skatte- eller avgiftspliktige og beskrive den disposisjon uttalelsen gjelder med utgangspunkt
i anmodningen. Det kan siteres fra sakens dokumenter, men ikke henvises til dokumentinnhold
som ikke gjengis.
Kopi av uttalelsen: Uttalelse gitt av skattekontoret sendes i kopi til Skattedirektoratet. Er
uttalelsen gitt av Skattedirektoratet, sendes kopi til Finansdepartementet.
Publisering: Som alminnelig regel skal forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet publiseres
på hensiktsmessig måte. Publisering kan unnlates hvis uttalelsen har liten allmenn
interesse, eller dersom saksforholdet er svært komplisert i forhold til det spørsmål som er
avgjort i uttalelsen. De fleste uttalelser som har allmenn interesse, publiseres på
www.skatteetaten.no.
157

BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER
158
9 Uttalelsens bindende kraft
Forhåndsuttalelsen vil være bindende for ligningsmyndighetene, i den forstand at du har et
ubetinget krav på at svaret legges til grunn ved den senere skatte-/avgiftsfastsettelsen. For
at uttalelsen skal være bindende, må transaksjonen være gjennomført i samsvar med de faktiske
forutsetninger som lå til grunn for uttalelsen. Du vil imidlertid ikke selv være bundet av
svaret, dersom du mener at du ikke er tjent med det. En bindende forhåndsuttalelse vil således
binde forvaltningen til gunst for den skatte-/avgiftspliktige, men ikke til hans ugunst.
Hvis forhåndsuttalelsen går i din disfavør, og du mener at den bygger på en feilaktig forståelse
av skattereglene, kan du gjennomføre transaksjonen og hevde overfor ligningsmyndighetene
den forståelse av skattereglene som du mener er riktig. Vanligvis vil det være
vanskelig å få skattekontoret til å endre standpunkt etter at en forhåndsuttalelse er avgitt.
Du må derfor regne med at du vil bli lignet i samsvar med den rettsoppfatning som forhåndsuttalelsen
gir uttrykk for. Hvis du har tenkt å gjennomføre transaksjonen uavhengig
av skattekonsekvensene, er det derfor ikke sikkert det har så stor hensikt å be om noen forhåndsuttalelse.
Tidspunkt: Du må fremsette krav om at forhåndsuttalelsen skal legges til grunn senest
ved innlevering av selvangivelse, selskapsoppgave eller omsetningsoppgave som omfatter
den aktuelle disposisjon.
Det er et krav om at det skal være samsvar mellom uttalelsen – altså den transaksjon
som du har presentert for ligningsmyndighetene – og den faktisk gjennomførte transaksjon.
Ikke ethvert avvik vil være relevant, men avvik som kan ha virket inn på uttalelsens
innhold om de hadde vært kjent på avgivelsestidspunktet, vil føre til at uttalelsen mister
sin bindende kraft.
Forhåndsuttalelsen vil være basert på en fortolkning av gjeldende rett. Kommer det lovog
forskriftsendringer som får betydning for forholdet, kan det føre til at uttalelsen mister
sin bindende kraft.
Foreldelse: Uttalelsen har bare bindende virkning for disposisjoner som er iverksatt
innen 3 år etter utgangen av det år uttalelsen ble gitt. Den bindende virkning av en forhåndsuttalelse
opphører 5 år etter utgangen av det året uttalelsen ble gitt. Avgis f.eks.
uttalelsen i august 2009 og disposisjonen iverksettes i november 2012, opphører den bindende
virkningen av uttalelsen ved utløpet av 2014.
10 Ingen klageadgang på
avgitt forhåndsuttalelse
Det eksisterer ingen rettsmidler mot en forhåndsuttalelse du er uenig i. Den kan ikke påklages
eller gjøres til gjenstand for selvstendig rettslig prøvelse. Bygger ligningsmyndighetene
på samme rettsoppfatning som forhåndsuttalelsen har lagt til grunn, kan du imidlertid
klage på ligningen og eventuelt bringe denne inn for retten, men du kan altså ikke få
en selvstendig overprøving av forhåndsuttalelsen.

11 Eksempel
BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER
011260 12345 Per Skattmann Skattvik, 10. januar 2010
Kemnerveien 9
4580 Skattvik
Skattvik skattekontor
Ligningsveien 10
4580 Skattvik
Anmodning om bindende forhåndsuttalelse
Siden jeg i løpet av inneværende år tar sikte på å selge min boligeiendom i Kemnerveien 9,
4580 Skattvik, ber jeg herved om en bindende forhåndsuttalelse for å få klarlagt om en
eventuell gevinst vil være skattepliktig.
Jeg ervervet boligen den 1. januar 2003. Det er en horisontalt delt tomannsbolig, med
en grunnflate på ca. 100 m 2 . Tomten er 800 m 2 . De to leilighetene har samme grunnflate.
I hele perioden fra ervervet har jeg leid ut annen etasje til boligformål. Første etasje har
jeg benyttet selv. Ett av rommene i min leilighet, bestående av ca. 15 kvadratmeter, har
jeg benyttet som kontor i mitt ansettelsesforhold som selger. Den øvrige delen har jeg
benyttet til privat bruk.
Etter min oppfatning vil gevinsten i sin helhet være skattefri som følge av at jeg har
benyttet den ene delen av tomannsboligen som egen bolig i mer enn ett av de siste to
årene før salget. Etter min oppfatning har det ikke noen betydning at ca. halvparten av
boligen har vært utleid eller at en del av min leilighet har vært benyttet til kontor.
Gebyr på kr 430 er innbetalt til kontonummer 1 234. Kopi av kvitteringen følger vedlagt.
Jeg håper på snarlig svar.
Vennlig hilsen
Per Skattmann
Merknader til Per Skattmanns anmodning om bindende forhåndsuttalelse:
Gevinsten er skattefri. Hadde kontoret blitt benyttet i egen næringsvirksomhet i stedet for i
ansettelsesforhold, ville en del av gevinsten blitt skattepliktig, se emnet Gevinst og tap – 3.
159

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
160
BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
(sktl. kap 7)
1 Innledning
Du skal ikke inntektsbeskattes for å bruke din egen eiendom som bolig eller fritidsbolig.
Fritaket gjelder også for bruk av leilighet i selskap som regnes som boligselskap etter skatteloven
§ 7-3, se pkt. 5. Inntekter ved utleie av bolig, herunder leilighet i boligselskap og
fritidseiendom, er i utgangspunktet skattepliktige. Om unntak, se pkt. 2.
2 Fritaksligning
Med «fritakslignede boliger og fritidseiendommer» menes:
– boligeiendommer hvor utleieinntektene er skattefrie
– fritidseiendom hvor utleieinntektene er helt eller delvis skattefrie.
Det er bare boliger hvor eieren har sitt hjem (skattemessig bosted) som omfattes av reglene
om fritaksligning. Om skattemessig bosted, se emnet Pendlere pkt. 2.
2.1 Egen boligeiendom (om fritidseiendommer, se pkt. 2.2.)
2.1.1 Enebolig (selveierleilighet, leilighet i boligselskap mv.)
En boligeiendom som bare har én familieleilighet anses som enebolig. En familieleilighet er
en boenhet som er egnet som bolig for en familie bestående av to voksne og ett barn. Leiligheten
vil normalt ha kjøkkenløsning med nødvendige bekvemmeligheter, dusj og soverom/sovealkove.
Er boenheten mindre enn 40 m2 (areal av primærrom), vil den normalt ikke
anses som familieleilighet.
Selv om det i bygningen også er en eller flere hybelleiligheter eller rom til bruk i ervervsvirksomhet,
regnes bygningen fortsatt som enebolig. I denne sammenhengen har det ingen
betydning om hybelleilighetene er selvstendige, dvs. at den enkelte hybelleilighet har egen
inngang og eget WC.
Fritaksligning for enebolig gjelder også for seksjonert del av bygning, dersom seksjonen
bare inneholder en familieleilighet, eventuelt en eller flere hybler, hybelleiligheter eller
rom til bruk i ervervsvirksomhet i tillegg.
Eneboligen skal fritakslignes hvis du har brukt minst halvparten av den regnet etter
utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for leiligheten/boligdelen
(umøblert) på det frie marked til det formål arealene brukes til.
Eneboligen skal også fritakslignes hvis du har leid ut hele eller en større del av den,
såfremt utleieinntektene ikke overstiger kr 20 000 i løpet av inntektsåret. Har du i samme
år leid ut halvparten eller en mindre del av boligen, skal disse utleieinntektene ikke regnes
med i beløpsgrensen på kr 20 000. Er denne beløpsgrensen overskredet, vil alle utleieinntektene
(inkludert de utleieinntekter som knytter seg til utleie av inntil halvparten av boligen)
være skattepliktige.

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
Eks.
Enebolig/familieleilighet
a)
Eieren leier ut rom/hybelleilighet i sin egen bolig.
Leieinntekter ........................................................................................ kr 72 000
Leieverdi av den resterende del av
familieleiligheten (brukt av eier) ............................................................. kr 72 000
Eneboligen/leiligheten fritakslignes.
Ingen skattepliktige inntekter.
b)
Eieren leier ut hele leiligheten sin i årets to første måneder for kr 21 000. Den resterende
del av året leier han ut en mindre del av leiligheten for kr 5 000 per måned. Den resterende
delen bruker han selv.
Eneboligen/leiligheten regnskapslignes. Årsaken til dette er at leieinntektene som knytter
seg til den perioden hvor hele boligen ble utleid, overstiger kr 20 000.
Alle leieinntektene er skattepliktige: kr 21 000 + (kr 5 000 x 10) ................ kr 71 000
2.1.2 Tomannsbolig (bolig med to familieleiligheter)
En ikke-seksjonert boligeiendom som bare har to familieleiligheter, regnes som tomannsbolig.
Seksjonert del av bygning som bare inneholder to familieleiligheter, blir også regnet
som tomannsbolig. En bygning med bare en familieleilighet og en hybelleilighet, omfattes
ikke av begrepet tomannsbolig, se pkt. 2.1.1. Inneholder bygningen en selvstendig hybelleilighet
og to familieleiligheter, anses den som flermannsbolig, se pkt. 2.1.3.
Er eiendommen en tomannsbolig, og du oppfyller vilkårene for fritaksligning for den
familieleiligheten du selv bebor (se pkt. 2.1.1), er også utleieinntektene fra den andre
familieleiligheten skattefrie når denne brukes til boligformål. Dette gjelder selv om familieleilighetene
er av forskjellig størrelse (har forskjellig utleieverdi). Det er uten betydning
om du selv bruker den største eller minste familieleiligheten. Hvis du ikke oppfyller vilkårene
for fritaksligning for den leiligheten i tomannsboligen som du selv bebor, er også utleieinntektene
fra den utleide familieleiligheten skattepliktig.
Eks.– Tomannsbolig
Skattyter eier en tomannsbolig hvor han selv bor.
Han leier ut hele den familieleiligheten han selv bruker i januar og februar for kr 24 000.
Fra mars måned leier han ut ett rom i denne familieleiligheten for kr 5 000 per måned.
Hele den andre familieleiligheten har vært utleid hele året for kr 12 000 per måned.
Skattemessig resultat:
Alle leieinntektene, dvs. kr 218 000, er skattpliktige.
Hvis skattyteren ikke hadde mottatt mer enn kr 20 000 i leieinntekter for den familieleiligheten
han selv bruker, ville alle leieinntektene vært skattefrie.
161

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
162
2.1.3 Flermannsbolig
En boligeiendom med tre eller flere familieleiligheter er en flermannsbolig.
En boligeiendom med to familieleiligheter og en selvstendig hybelleilighet (dvs. hybelleilighet
med egen inngang og eget WC), er også en flermannsbolig. Det er ikke noe krav
om at hybelleiligheten skal ha eget kjøkken, soverom eller dusj. Kravet om egen inngang
anses oppfylt hvis det er en egen låsbar dør til boenheten.
Vær oppmerksom på at en boligeiendom som rent fysisk består av tre familieleiligheter,
likevel skal anses som en tomannsbolig dersom eieren og vedkommendes husstand benytter
to av familieleilighetene under ett til egen bolig og leier ut den tredje. I alle andre tilfeller
vil antallet familieleiligheter være avgjørende for om boligeiendommen er en flermannsbolig
eller ikke.
Flermannsboliger omfattes ikke av skattefritaket for utleieinntekter. De skal derfor alltid
regnskapslignes. Om regnskapsligning, se pkt. 3. Eierens egen bruk er alltid skattefri.
2.2 Fritidseiendom
2.2.1 Hva er en fritidseiendom?
En fritidseiendom er en eiendom som hovedsakelig brukes til fritidsformål. Typiske fritidseiendommer
er hytter og landssteder. Det er den faktiske bruken av den aktuelle eiendommen
som er avgjørende for om den skal regnes som fritidseiendom. Dette innebærer at en
leilighet i en by også kan regnes som fritidseiendom. Leies eiendommen ut til fast bolig
eller den brukes til andre formål i deler av året, må det vurderes konkret om eiendommen
skal regnes som fritidsbolig eller ikke.
2.2.2 Vilkår for fritaksligning
Hvis eieren over tid bruker eiendommen selv i rimelig omfang, skal den fritakslignes. Det er
en forutsetning at hele eiendommen ikke er leid ut hele året, f.eks. åremålsutleie.
Er vilkåret for fritaksligning oppfylt, skal utleieinntektene ikke skattlegges hvis de er
kr 10 000 eller lavere. Er utleieinntektene høyere, regnes 85 % av inntektene ut over
kr 10 000 som skattepliktig inntekt. Eieren kan ikke kreve fradrag for vedlikeholdskostnader
og andre driftskostnader vedrørende eiendommen når den fritakslignes. Eies fritidseiendom
i sameie, fordeles fribeløpet på kr 10 000 etter sameiernes forholdsmessige eierandel. Har
eieren flere eiendommer som brukes som fritidsbolig, gjelder fribeløpet for hver av dem.
2.2.3 Fritidseiendom ikke brukt av eier (utleiehytte o.l.) – regnskapsligning
Fritidsboliger som bare er ment for utleie og som ikke brukes av eieren, skal alltid regnskapslignes
(utleiehytter o.l.). Alle utleieinntektene vil da være skattepliktige. Fradrag gis for alle
driftskostnader vedrørende eiendommen. Har fritidseiendommen i ett eller flere av de foregående
fem år blitt prosentlignet/fritakslignet fordi eieren da brukte eiendommen som
bolig/fritidsbolig, skal den delen av vedlikeholdskostnadene som overstiger kr 10 000 reduseres
med 10 % for hvert år eiendommen har vært prosentlignet/fritakslignet, se pkt. 3.5.2.
Skjema «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» (RF-1189) skal leveres.
2.3 Flere bygninger på eiendommen
Når det på eiendommen er selvstendige bygninger i tillegg til den bygningen eieren bebor
(hovedbygningen), må det vurderes om en eller flere av disse bygningene fremstår som en

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
del av eierens egen bolig, slik at bygningene skal ses under ett i forhold til reglene om fritaksligning.
Det er et vilkår for å kunne se bygningene under ett med hovedbygningen at
bygningene har en tjenende funksjon for hovedbygningen, dvs. en funksjon som hovedbygningen
ikke selv kan tilby i tilstrekkelig omfang.
Har f.eks. hovedbygningen ingen garasje, og det er en frittliggende garasje på eiendommen,
vil garasjen ha en tjenende funksjon for hovedbygningen. Tilsvarende vil gjelde et
båtnaust. En bygning som kun har soverom, antas også å ha en tjenende funksjon for
hovedbygningen.
Det er ikke uvanlig at garasjebygg også har oppholdsrom, f.eks. en hybelleilighet/leilighet
plassert over garasjen(e). Hvis det ikke er garasje i hovedbygningen, anses normalt et
slikt bygg å ha en tjenende funksjon til hovedbygningen. Er det i hovedbygningen minst to
garasjeplasser, er det tvilsomt om et slikt eget garasjebygg med hybelleilighet, kan sies å
ha en tjenende funksjon til hovedbygningen.
Spørsmålet om en bygning har en tjenende funksjon eller ikke, kan få stor skattemessig
betydning. Planlegger du å føre opp ett nytt bygg på eiendommen, og det i eller i tillegg til
hovedbygningen er garasje(r) kan det være fornuftig å be om en bindende forhåndsuttalelse
fra skattekontoret for å få avklart den skattemessige virkningen av et slikt tiltak. Det
samme gjelder hvis du planlegger å omgjøre en garasje eller uthus slik at bygningen etter
omgjøringen også inneholder en hybelleilighet. Se emnet Bindende forhåndsuttalelser.
2.4 Eiendom eid i sameie
Når enebolig og/eller fritidsbolig eies i sameie og brukes av sameierne i fellesskap (f.eks.
av søsken), kan sameierne fritakslignes for den del av eiendommen som tilsvarer den enkeltes
forholdsmessige eierandel hvis vilkårene for fritaksligning er oppfylt, se pkt. 2.1.1 og
pkt. 2.2.2.
For flermannsbolig som eies i sameie, kan boenhetene fritakslignes hvis vilkårene er oppfylt.
Forutsetningen er at eierandelen gir en eksklusiv bruksrett til den enkelte boligenhet,
og at vedkommende selv bor i leiligheten.
Er en bygning delt opp i eierseksjoner, skal hver enkelt seksjon vurderes isolert i forhold
til om seksjonen kan fritakslignes.
Eierseksjon som eieren benytter som bolig i kombinert bolig og forretningseiendom skal
også vurderes isolert i forhold til om seksjonen skal fritakslignes. Dette gjelder uavhengig
av om eiendommen er avskrivbar.
2.5 Føderådsbolig/Eiendom stilt til gratis disposisjon
2.5.1 Føderådsbolig
Hvis kjøp av en fast eiendom blir gjort opp ved at selger får hel eller delvis betaling i form
av fremtidige årlige ytelser i mottakerens levetid, foreligger det et føderåd. Føderådet kan
bestå i naturalier, herunder borett. Det er fastsatt særskilte satser for brutto leieverdi av
kårbolig (gjelder både i og utenfor jord- og skogbruk), se veiledningen på skjemaet «Årsoppgjør
ved utleie mv. av fast eiendom» (RF-1189).
Føderådsmottaker er fritatt for beskatning av fordel ved egen bruk av føderådsbolig hvis
vedkommende dekker alle driftskostnadene knyttet til føderådsboligen.
163

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
164
2.5.2 Fri bolig (ikke føderåd)
Stiller en eier av enebolig eller fritidsbolig eiendommen gratis til disposisjon for en bruker
mot at denne selv dekker alle vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader, skal brukeren
ikke beskattes for fordel ved egen bruk dersom det foreligger en nær familiemessig tilknytning
mellom eier og bruker. Brukeren behandles i slike tilfeller som om han hadde vært eier
av eiendommen. Dette innebærer at når brukeren leier ut eiendommen, vil utleieinntektene
være skattefrie for brukeren hvis vilkårene for fritaksligning av eiendommen er oppfylt. Dette
vil også gjelde hvis nær slektning bruker den ene leiligheten i en tomannsbolig.
Eieren skal lignes for formuen av boligen.
Hvis det ikke er slik nær familiemessig tilknytning mellom eier og bruker, skal brukeren i
utgangspunktet beskattes for et beløp tilsvarende hva vedkommende måtte ha betalt for å
leie tilsvarende bolig. Har brukeren selv dekket drifts- og vedlikeholdskostnader, skal brukeren
beskattes for markedsleien redusert med de kostnader vedkommende selv har dekket.
Brukeren skal oppgi verdien av (netto)fordelen i post 3.1.12, hvis ikke fordelen er oppnådd
i arbeidsforhold. I arbeidsforhold regnes fordelen som lønn, og den skal føres i post 2.1.1.
3 Regnskapsligning (direkte ligning)
3.1 Regnskapsligning – generelt
Boliger som ikke skal fritakslignes, skal regnskapslignes. Om fritaksligning, se pkt 2. Ved
regnskapsligning skal det fastsettes et overskudd/underskudd for det enkelte inntektsår
beregnet ut fra utleieinntekter redusert med de driftskostnader som knytter seg til den
skattepliktige del av boligen. Da eier ikke skal beskattes for egen bruk, er det ikke fradragsrett
for driftskostnader som knytter seg til den del av boligen som eieren selv bruker.
Skal din bolig regnskapslignes, plikter du å levere skjema RF-1189 «Årsoppgjør for utleie
mv. av fast eiendom». I skjemaet føres inntekter og fradragsberettigede driftskostnader. Du
skal føre opp alle driftskostnader som knytter seg til skattepliktig inntekt, f.eks. vedlikeholdskostnader
(men ikke kostnader til påkostninger/endringsarbeider, se pkt. 3.2), kommunale
avgifter, forsikringspremier, festeavgift og eiendomsskatt.
3.2 Vedlikehold, påkostninger og endringsarbeider
Som vedlikeholdskostnader regnes kostnader som er nødvendig for å holde eiendommen i
samme stand som den var i som ny. Hvis eiendommen er endret/påkostet, vil kostnader
som bringer eiendommen i samme stand som den var i etter slike påkostninger/endringsarbeider,
anses som vedlikeholdskostnader. Er eiendommen kjøpt brukt/arvet, kan det også
kreves fradrag for vedlikeholdskostnader som skyldes manglende vedlikehold i tidligere
eiers eiertid, jf. Utv. V side 243.
Utbedringer som fører eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har
vært i, regnes ikke som vedlikehold, men som påkostning. Det gis ikke direkte fradrag for
påkostninger på boligen. Påkostninger tillegges eiendommens kostpris, og vil følgelig
redusere eventuell skattepliktig gevinst, eller øke eventuelt fradragsberettiget tap ved et
senere salg av eiendommen, se emnet Gevinst/tap ved realisasjon. Dette gjelder også verdien
av eget arbeid uansett om dette er skattepliktig eller ikke, se emnet Skattefrie inntekter
– arbeid på eget hus mv.

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
Som påkostning regnes blant annet kostnader til tilbygg og endringsarbeider på eiendommen.
Hvis f.eks. ett rom omgjøres til to rom, ved at det settes opp en vegg i rommet,
er ikke dette vedlikehold. Hvis den nyoppsatte veggen senere rives, slik at eiendommen
bringes tilbake til sin opprinnelige stand, anses kostnaden i den anledning heller ikke som
vedlikeholdskostnader. Heller ikke førstegangs maling/tapetsering eller lignende av veggen,
regnes som vedlikehold.
Utføres det påkostninger eller endringsarbeider på en del av boligen, gis det likevel fradrag
for hva det ville ha kostet å gjennomføre et vedlikehold (tenkt vedlikehold). For
eksempel kan eieren i stedet for å skifte ut ødelagte sementtakstein med nye sementtakstein
velge å legge nytt tak med eksklusive glasserte takstein. En annen eier ønsker kanskje
å skifte ut en defekt vedovn med en kombinert peis og parafinbrenner. Vedlikeholdskostnadene
skal da begrenses til hva det ville ha kostet å få utført ordinært vedlikehold (utskifting).
Utføres det aktuelle arbeidet i et tidsrom før det er naturlig ut fra et normalt vedlikeholdsintervall,
skal vedlikeholdsfradraget reduseres forholdsmessig.
En forbedring behøver ikke føre til en standardheving sammenlignet med standarden på
den tiden gjenstanden var ny (lav/middels/høy). Gitt at et eldre ødelagt koblet vindu som
var av middels standard da det var nytt, skiftes ut med et vindu med tolags isolerglass, som
er middels standard i dag, gis det fullt fradrag for kostnadene. Skiftes derimot vinduet ut
med et vindu med trelags glass (høy standard), må fradraget for slikt vedlikehold av bygget
måtte begrenses til hva det ville kostet å skifte det ut med et vindu med tolags glass. Det
beløp som på denne måten ikke kommer til fradrag som vedlikeholdskostnad, skal tillegges
boligens kostpris, hvilket vil få betydning ved et senere skattepliktig salg av eiendommen.
Eksempler på påkostning/vedlikehold av eiendommen:
Riving av vegg mellom to små rom for å få ett stort rom – påkostning
Flytting av vegg for å få et mindre og et større rom – påkostning
Endring som går ut på å omgjøre en tidligere endring – påkostning
Førstegangs maling av huset innvendig og utvendig – påkostning
Førstegangs innblåsing av steinull i veggen på et eldre hus – påkostning
Kostnader i forbindelse med pålagt tilknytning til offentlig kloakkledning – påkostning
Utskifting eller reparasjon av fastmontert utstyr i huset, f.eks. varmt-
vannsbereder 1) – vedlikehold
Maling, reparasjon av hagegjerde – vedlikehold
Nødvendig utskifting av vann- og kloakkledninger – vedlikehold
1) Ikke-fastmontert utstyr regnes ikke som en del av bygget. Kostnader ved utskifting eller reparasjon av
slikt utstyr, f.eks. komfyr på hjul, kan det ikke kreves fradrag for. Se likevel pkt. 3.7 om fradrag ved møblert
utleie.
3.3 Ekstraordinær skade
For fritakslignede boliger gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader, selv om dette skyldes
ekstraordinær skade.
3.4 Andre driftskostnader enn vedlikehold
Er utleieinntektene skattepliktige, kan det som nevnt under pkt. 3.1 også kreves fradrag for
andre kostnader enn vedlikehold av eiendommen, f.eks. eiendomsskatt og feier-, vann- og
165

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
166
renovasjonsavgift. Det samme gjelder forsikringspremie på eiendommen mot alle slags skader
og leietap. Står huset på leid grunn, er festeavgiften fradragsberettiget. Påkostning på
eiendommen gis det ikke fradrag for. Hva som regnes som påkostning og hva som regnes
som vedlikehold, er behandlet under pkt. 3.2.
Utleieannonser kan i sin helhet trekkes fra. Kostnader ved reiser som er utført i forbindelse
med utleien, f.eks. ved visninger, vedlikehold og tilsyn, kan det også kreves fradrag for. Hvorvidt
reisen er å anse som arbeidsreise eller yrkesreise må vurderes konkret, se emnet Arbeidsreise/yrkesreise
pkt. 1.1. Dersom eieren ikke oppholder seg i boligen i forbindelse med nevnte
gjøremål over 10 dager i løpet av inntektsåret, anses reisene dit som yrkesreiser. Det samme
gjelder for alle reiser som medfører overnatting. Må eieren overnatte under tilsynet, vil også
merutgifter i den anledning være fradragsberettigede (kost og losji).
3.5 Særregler om fradrag for vedlikeholdskostnader ved overgang
fra prosentligning/fritaksligning til regnskapsligning
3.5.1 Ingen fradragsrett ved utleie under 183 dager (har du ikke eid boligen hele
året, skal antall dager reduseres tilsvarende)
I det første inntektsåret med regnskapsligning etter overgang til fritaksligning, kan du ikke
kreve fradrag for vedlikeholdskostnader hvis du har leid ut boligen din under 183 dager i
løpet av året. Det har ingen betydning om utleien er sammenhengende eller ikke. For
tomannsboliger antas at også utleieperioden for den familieleiligheten som eieren ikke selv
bebor, skal telle med. Ved utleie i 183 dager eller mer gis det begrenset fradrag for kostnader
til vedlikehold, se pkt 3.5.2.
3.5.2 Begrenset fradrag ved utleie i 183 dager eller mer (har du ikke eid boligen
hele året, skal antall dager reduseres tilsvarende
Er du i ett eller flere år i perioden 2004–2008 blitt prosentlignet/fritakslignet for boligen
og vedlikeholdskostnadene som knytter seg til utleid del ikke overstiger kr 10 000, har du
krav på fullt fradrag. Fradrag for vedlikeholdskostnader ut over kr 10 000 skal reduseres
med 10 % for hvert år eiendommen har vært prosentlignet/fritakslignet i løpet av de foregående
fem år.
Eks. 1 Bolig som skal regnskapslignes i 2009. Den er utleid i mer enn 182 dager i 2009.
Boligen ble regnskapslignet i 2004 og 2005, og fritakslignet i 2006, 2007 og 2008. Da boligen
er blitt fritakslignet i 3 av de 5 foregående år, skal vedlikeholdskostnader ut over
kr 10 000 som knytter seg til utleid del, reduseres med 30 %.
Gitt at vedlikeholdskostnadene som vedrører utleid del utgjør kr 50 000, blir regnestykket
slik:
Vedlikeholdskostnader ........................................................................... kr 50 000
Fradraget skal reduseres med (kr 50 000 – kr 10 000) x 30 %, dvs. .............. kr 12 000
Fradragsberettigede vedlikeholdskostnader ............................................... kr 38 000
3.6 Bare fradrag for driftskostnader, herunder vedlikehold, som
knytter seg til skattepliktig del av eiendommen
Når eiendommen skal regnskapslignes, kan det kreves fradrag for driftskostnader som knytter
seg til den del av eiendommen som gir skattepliktig inntekt. Driftskostnader som gjel-

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
der den del av eiendommen som du bruker til egen bolig/fritidsbolig, f.eks. ved indre vedlikehold
av leiligheten, er ikke fradragsberettiget.
Hvis driftskostnadene ikke kan sies å vedrøre en bestemt del av boligen, f.eks. ved ytre
vedlikehold av hele boligen og kostnader til forsikring, skal kostnadene fordeles forholdsmessig
etter utleieverdien av henholdsvis den delen av boligen som er utleid og den del
som du bebor, se eks. 2.
Eks. 2
Skattyter har i hele 2009 leid ut en større del av boligen.
Uteieinntekter .................................................................................... kr 73 000
Leieverdi av den resterende del av familieleiligheten (brukt av eier) ........... kr 71 000
kr 144 000
Skattemessig virkning:
Eneboligen/leiligheten skal regnskapslignes.
Gitt at vedlikeholdskostnadene bare knytter seg til utleid del,
fastsettes nettoinntekten slik:
Utleieinntekter .................................................................................... kr 73 000
Vedlikeholdskostnader ........................................................................ – kr 30 000
Kommunale avgifter mv. kr 20 000 x 73/144 (fordeles i forhold
til utleieverdier) ................................................................................ – kr 10 139
Netto skattepliktig inntekt: ................................................................... kr 32 861
Gitt at vedlikeholdskostnadene ikke knytter seg til en bestemt del av
eiendommen, fastsettes nettoinntekten slik:
Utleieinntekter ..................................................................................... kr 73 000
Kommunale avgifter og forsikring mv. .................................kr 20 000
Vedlikeholdskostnader ...................................................... kr 30 000
Sum kostnader ................................................................ kr 50 000
hvorav 73/144 er fradragsberettigede, dvs. ......................... kr 25 347 – kr 25 347
Netto skattepliktig inntekt: ................................................................... kr 47 653
Er familieleiligheten (boligen) blitt prosentlignet/fritakslignet i et eller flere av de foregående
fem år hvor eieren har eid eiendommen, skal fradragsbeløpet for vedlikehold reduseres
når det overstiger kr 10 000, se pkt. 3.5.2.
Fradragsretten for driftskostnader fordeles også forholdsmessig etter hvor lang tid eieren
har brukt eiendommen (eller en del av den) som egen bolig/fritidsbolig og hvor lang tid
eiendommen er benyttet til andre formål.
Eks. 3
Skattyter bruker hele eiendommen som egen bolig i 2 måneder (2/12 av året).
Eiendommen leies ut i sin helhet resten av året (10/12 av året) og utleieinntektene overstiger
kr 20 000.
Driftskostnadene i løpet av året utgjør kr 100 000.
Skattemessig virkning:
Boligen regnskapslignes.
Skattyter får bare fradrag for kr 83 833 (100 000 x 10/12), da skattyters egen bruk av eiendommen
ikke er skattepliktig inntekt.
167

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
168
Eks. 4 Tomannsbolig
Skattyter eier en eiendom som består av to familieleiligheter. Den ene leiligheten leies ut
i 12 måneder for kr 10 000 per måned (årlig utleieverdi kr 120 000).
Eieren bor i den andre familieleiligheten. Den er betydelig mindre, og har en leieverdi
på kr 5 000 per mnd. Eieren leier ut denne leiligheten i 5 måneder for kr 5 000 per måned,
og bruker den selv de resterende 7 måneder. Boligen er blitt regnskapslignet de siste 6 år.
Driftskostnadene, forsikring, kommunale avgifter, vedlikehold mv. i løpet av året utgjør
kr 100 000. Vedlikeholdskostnadene som knytter seg til den utleide familieleiligheten
utgjør kr 30 000. De øvrige driftskostnadene, herunder ytre vedlikehold, kr 70 000, knytter
seg ikke til noen bestemt del av boligen og blir derfor å fordele mellom skattepliktige utleieinntekter,
kr 145 000, og leieverdien av eierens egen boligdel multiplisert med de antall
måneder eieren har bodd der selv, kr 35 000 (7 måneder á kr 5 000).
Skattemessig virkning:
Boligen skal regnskapslignes da eieren har leid ut hele sin egen leilighet for mer enn
kr 20 000. Svaret ville blitt det samme om han bare hadde leid ut en større del av egen
leilighet for mer enn kr 20 000.
Alle leieinntektene er skattepliktige. Det gis fradrag for kr 30 000 i vedlikeholdskostnader,
da disse gjelder den utleide familieleiligheten. Av de øvrige driftskostnadene, som ikke knytter
seg til noen bestemt del av bygningen, kan 145 000/180 000 trekkes fra, dvs. kr 56 389.
3.7 Møblert utleie
Ved møblert utleie føres leien opp som inntekt. Du har imidlertid krav på fradrag for møblenes/utstyrets
kostpris direkte eller gjennom avskrivninger. Krever du avskrivning på møblene,
kan det brukes en saldoavskrivningssats på inntil 20 %. Om avskrivninger, se emnet Avskrivninger.
Du har også krav på fradrag for kostnader til vedlikehold av møblene/utstyret.
Ligningsmyndighetene vil ofte godta et skjønnsmessig fradrag i stedet for vedlikeholdsfradrag/avskrivningsfradrag
på møbler/utstyr. Når leiligheten er fullstendig møblert, settes
fradraget ved skjønn normalt til 15 % av brutto husleieinntekt dersom utleieperioden er
kortvarig (i inntil tre år), og skattyter selv bruker innboet før og etter utleieperioden.
3.8 Føring i selvangivelsen
Når boligen skal regnskapslignes, skal skjema RF-1189 fylles ut og vedlegges selvangivelsen.
Overskudd skal føres i post 2.8.2, og underskudd i post 3.3.12.
For skattytere som har flere utleieeiendommer kan utleien være så omfattende at leieinntektene
blir ansett som næringsinntekt. I slike tilfeller skal skjema RF-1189 ikke fylles
ut. I stedet skal næringsoppgave sendes inn. Næringsinntekten hører inn under post 2.7.
Ligningsmyndighetene har som utgangspunkt lagt til grunn at det foreligger næringsvirksomhet
hvis utleien omfatter minst fem leiligheter som leies ut til bolig- og fritidsformål.
4 Hva lønner seg, fritaksligning eller
regnskapsligning?
Når utleieinntektene er skattefrie, får du ikke fradrag for vedlikeholdskostnader, kommunale
avgifter, og andre kostnader ved driften av boligen. Rentekostnader som vedrører boligen
kan imidlertid trekkes fra i selvangivelsen sammen med dine øvrige rentekostnader.

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
Skal boligen etter reglene fritakslignes, men du ser at regnskapsligning ville gitt et bedre
skattemessig resultat, kan du ikke velge den gunstigste ligningsmåten. Hvis du derimot ved
årets begynnelse har vurdert hvilken ligningsmåte som vil være den gunstigste for deg, kan
du tilpasse deg reglene. Du kan da sørge for at utleiens omfang gir den ligningsmåte du vil
være mest tjent med, se eksempel nedenfor. Det presiseres at utleiens varighet ikke har
noen betydning for hvilken ligningsmåte som skal anvendes. Utleiens varighet vil imidlertid
være avgjørende for om det skal gis fradrag for vedlikehold eller ikke. Dette gjelder likevel
bare det første året med regnskapsligning etter at boligen i din eiertid er blitt fritakslignet,
og utleieperioden er under 183 dager, se pkt. 3.5.1 og eksempel nedenfor.
Eks. 5 Enebolig som eieren selv bebor
Lise planlegger å leie ut ca. halve boligen (regnet etter utleieverdien) i ca. et halvt år.
Hun regner med å få kr 10 000 per måned i utleieinntekter, dvs. kr 60 000 for et halvt år.
Huset ble kjøpt i 1990 og var i meget dårlig stand. Hun planlegger derfor å gjennomføre
omfattende vedlikehold av boligen. Lises bolig ble i 2004 prosentlignet og i 2005-2008
fritakslignet.
Før hun bestemmer seg for hvor stor del av boligen hun vil leie ut, vil hun undersøke
hvilke skattemessige virkninger fritaksligning og regnskapsligning vil gi.
Velger hun å leie ut en større del av boligen, vil utleieinntektene være skattepliktige da
de vil overstige kr 20 000. Siden boligen i det foregående år er blitt fritakslignet, vil hun
måtte leie ut i minst 183 dager i løpet av inntektsåret 2009 for å få fradrag for vedlikeholdskostnader
i dette året. Hvor stor del av vedlikeholdskostnadene som da kan trekkes
fra, se pkt. 3.5.2.
Hvis Lise leier ut en større del av boligen i for eksempel 183 dager, vil hun kunne kreve
fradrag for en del av vedlikeholdskostnadene. Den skattemessige virkning vil da bli:
Inntekter:
Utleieinntektene er skattepliktige fordi en større del
av boligen er utleid for mer enn kr 20 000 ............................................... kr 60 000
Fradrag:
Vedlikeholdskostnader som knytter seg til utleiedelen .......... kr 100 000
Siden boligen tidligere år er blitt fritakslignet/prosentlignet,
kan bare en del av vedlikeholdskostnadene trekkes fra, se pkt. 3.5.2
Vedlikeholdsfradraget må reduseres med
(kr 100 000 – kr 10 000) x 50 %, dvs. ............................... kr 45 000
Fradragsberettigede vedlikeholdskostnader ......................... kr 55 000 – kr 55 000
Andre driftskostnader som knytter seg til utleiedelen (se pkt. 3.6) ........... – kr 8 000
Underskudd ...................................................................................... – kr 3 000
Hvis Lise sørger for å ikke leie ut en større del av boligen (regnet etter leieverdien), vil
utleieinntektene være skattefrie, men hun får da ikke fradrag for kostnadene til vedlikehold
og andre driftskostnader. Renteutgifter som skyldes lån på boligen vil imidlertid alltid
kunne trekkes fra.
I eksempelet vil Lise være tjent med å leie ut en større del av boligen i minst 183 dager,
slik at hun kan få fradrag for vedlikeholdskostnader. Boligutleien vil da gi underskudd
(kr 3 000), som hun kan kreve fradrag for. Hadde for eksempel utleieinntektene vært en
del høyere eller vedlikeholdsutgiftene en del lavere, vil boligutleien gitt skattepliktig overskudd.
Hun burde da ha leid ut mindre enn halve boligen. Boligen ville da ha blitt fritakslignet,
og hun ville ikke blitt beskattet for overskudd ved utleien.
Når Lise skal vurdere hva hun totalt sett er mest tjent med, må hun vurdere skattebesparelsen
opp mot eventuell reduksjon i utleieinntekter.
169

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
170
5 Andels- og aksjeleiligheter i boligselskaper
(borettslag og boligaksjeselskap)
(sktl. § 7-3 og FSFIN § 7-3)
5.1 Innledning
Boligselskap er selskap med delt eller begrenset ansvar og hvor hovedformålet er å gi
andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eid av selskapet. Andelshaverne lignes for sin
andel av selskapets inntekter og kostnader.
5.2 Inntekt
Andelsleilighet i boligselskap skal fritakslignes hvis vilkårene er oppfylt. Vilkårene er de
samme som for andre boligeiendommer og er beskrevet under pkt. 2.
Selv om andelseierens bolig skal fritakslignes, skal andelseieren beskattes for sin andel
av selskapets:
– renteinntekter,
– andre inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen,
– gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.
Til fradrag i inntekt kommer andel av:
– selskapets rentekostnader,
– tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for ansatte i hovedstilling i selskapet,
– selskapets kostnader som ikke har tilknytning til selve eiendommen,
– tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.
Inntekten fordeles mellom andelshaverne etter en av disse metodene:
– husleiebrøk,
– andelsbrøk/andelskonto.
Fordelingsmetodene er nærmere beskrevet i Finansdepartementets forskrift til skatteloven
§ 7-3-13 og § 7-3-14.
Fordeling av årets inntekter/kostnader foretas fra og med det inntektsåret halvparten av
leilighetene er ferdigstilt per 1. januar. Inntekter og kostnader fra tidligere år fordeles til
skattlegging/fradrag hos andelshaverne over fire år med en fjerdedel hvert år, første gang
når halvparten av leilighetene er ferdigstilt.
Byggelånsrenter behandles på samme måte.
Din andel av selskapets inntekter og kostnader oppgis i henholdsvis post 2.8.1 og post
3.3.4.
I det året andelen selges mv. fordeles inntekter og kostnader forholdsmessig mellom den
nye og den tidligere andelshaver. Fordelingen skjer etter antall hele måneder hver har vært
eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til den nye andelshaveren.
Skal boligen regnskapslignes, se post 2.8.1 side 37.

BOLIG OG FRITIDSEIENDOM
5.3 Formue
Boligeiendommens ligningsverdi og gjeld fordeles på de enkelte leiligheter på grunnlag av
en husleiebrøk eller en andelsbrøk og andelskonto. Vedtak om valg av fordelingsmetode og
om fastsettelse av fordelingen treffes av generalforsamlingen i samsvar med lov om
borettslag og alminnelige vedtaksprinsipper.
5.4 Boligselskapets oppgaveplikt
Boligselskaper, som i henhold til sktl. § 7-3 ikke lignes som eget skattesubjekt, plikter å gi
oppgave (RF-1139) over de inntekter og kostnader, samt den formue og gjeld som hver
andelshaver/aksjonær i selskapet skal lignes for. Nystiftede boligselskap har ingen oppgaveplikt
hvis ikke minst halvparten av leilighetene er ferdigstilt per 1. januar 2009.
6 Eiendom i utlandet
Hvis det foreligger skatteplikt/fradragsrett til Norge for inntekt eller for underskudd knyttet
til eiendom i utlandet, skal inntekten/underskuddet fastsettes etter norske regler.
Reglene om fritaksligning/regnskapsligning gjelder derfor også for skattyters eiendommer i
utlandet.
7 Tidspunktet for fradrag
Kostnadene skal kostnadsføres det året de påløper.
Når vedlikeholds- og påkostningsarbeider pågår over flere år, må det for hvert år foretas
en vurdering av hva som er vedlikehold og påkostning. Ofte kan det være vanskelig å fastslå
hva som er vedlikehold/påkostning før arbeidet er sluttført. Viser det seg når arbeidet
er sluttført at det ikke er gitt korrekt fradrag ved ligningen for tidligere inntektsår, vil ligningsmyndighetene
ofte korrigere feilen for det siste inntektsåret hvor det er krevd fradrag.
Alternativt vil ligningen for de aktuelle inntektsår bli tatt opp til endring etter ligningsloven
kapittel 9, se emnet Klage/Endring av ligningen.
8 Erstatning
Erstatning som en skattyter har mottatt for skade er ikke skattepliktig inntekt, hvis ikke
beløpet overstiger kostnadene til reparasjonen av skaden. Blir kostnadene til reparasjonen
betalt i året før erstatningen mottas, kan det ikke kreves fradrag for betalte reparasjonsomkostninger
dersom det gjelder erstatning fra et solvent (betalingsdyktig) selskap eller en
skadevolder som ikke bestrider sin plikt til å erstatte skaden. Er det fradragsrett for reparasjonsomkostninger,
gis det bare fradrag i den utstrekning kostnadene ikke dekkes av
erstatningen.
171

BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU)
172
9 Avskrivninger
Det gis ikke fradrag for avskrivninger på boliger og fritidseiendommer som er behandlet i
dette emnet.
10 Salg av eiendom
Skattereglene vedrørende gevinst og tap ved salg mv. av eiendom er behandlet under
emnet Gevinst og tap ved realisasjon.
BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU)
(sktl. § 16-10 og FSFIN 16-10)
1 Vilkår for opprettelse av konto
Er du 33 år eller yngre (født i 1976 eller senere), kan du opprette boligsparekonto for ungdom
(BSU-konto) i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert innenlandsk spareforening.
Sparing kan også skje i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat.
Oppgave over innskuddsbeløpet blir sendt skattekontoret. Du behøver derfor ikke å legge
ved kvittering som dokumentasjon for at beløpet er betalt. Har du imidlertid opprettet
BSU-konto i annen EØS-stat, må du selv fremlegge dokumentasjon for innbetalt sparebeløp
gjennom å levere RF-1231, samt årsoppgave fra spareinstitusjonen. For kontrakter opprettet
i en annen EØS-stat, skal du også legge ved BSU-kontrakten for det året du oppretter
kontrakten eller ved senere overføring av en boligsparekonto fra en spareinstitusjon til en
annen.
Innskuddet per 1. januar 2010 er skattepliktig formue, og årets renter er skattepliktig
inntekt.
Har du krav på skattefradrag for BSU-sparing i innenlandsk spareinstitusjon, vil beløpet
fremgå av «Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2009», som de fleste skattytere mottar
sammen med selvangivelsen. Mangler skattefradraget eller er det uriktig, gi opplysninger
i post 5.0 og kontakt samtidig spareinstitusjonen.
Har du krav på skattefradrag for BSU-sparing i utenlandsk spareinstitusjon i annen EØSstat,
må du selv føre opp beløpet i post 5.0.
Om opplysningsplikten, se post 1.5.1. Kontoen kan bare lyde på navnet til en person.
Skattyter kan bare ha en konto, og kan bare inngå kontrakt en gang. Dette er imidlertid
ikke til hinder for at:
– gjenlevende ektefelle kan overta kontrakten ved kontraktsinnehaverens død
– hele sparebeløpet overdras til den annen ektefelle ved separasjon eller skilsmisse.

2 Sparebeløpet
BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU)
Du kan innbetale sparebeløp på kontoen til og med det året du fyller 33 år. Innbetalt sparebeløp
kan ikke overstige kr 20 000 per inntektsår. Har ektefeller (begge må være under
34 år) opprettet BSU-konto, kan hver av dem innbetale inntil kr 20 000.
Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 150 000 (gjelder for hver
ektefelle). En ektefelle som overtar den andre ektefelles konto på grunn av død, separasjon
eller skilsmisse, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp
på egen og overtatt konto overstiger kr 150 000.
Påløpte renter anses ikke som innbetalt sparebeløp og regnes ikke med i beløpsgrensene
foran. Det er følgelig bare faktiske innskudd som det kan beregnes skattefradrag av. Det
kan ikke innbetales nye sparebeløp etter at skattyter har anvendt sparemidler, se pkt. 4,
eller brutt kontrakten, se pkt. 5.
3 Skattefradraget
Fradrag i skatten gis med 20 % av innbetalt sparebeløp i inntektsåret, men skattefradraget
er begrenset til årets inntektsskatt og trygdeavgift. Det gis følgelig ikke fradrag i formuesskatt.
For å få utnyttet skattefradraget fullt ut, vil ungdom med lavere inntektsskatt og
trygdeavgift enn kr 4 000, kunne være tjent med å innbetale et lavere sparebeløp enn kr 20
000. Et innskudd på kr 20 000 vil i slike tilfeller føre til at ungdommen ikke oppnår maksimalt
skattefradrag, verken dette året eller over spareperioden. Årsaken til dette er at når
sum innskudd utgjør kr 150 000, er det ikke anledning til å foreta flere innskudd, selv om
flere av innskuddene ikke har ført til skattefradrag, eller bare lave skattefradrag. Eksempel
1 nedenfor viser at hvis du er i alderen 13 til 16 år, må du ha en lønnsinntekt i 2009 på
minst kr 78 477 for å få fullt skattefradrag av et innskudd på kr 20 000. Er innskuddet
kr 20 000, men inntekten lavere enn i eksempelet, kan du ikke få overført det manglende
«skattefradrag» til et senere år. Du har samtidig «brukt opp» kr 20 000 av det maksimale
innskuddsbeløpet på kr 150 000, og kan nå bare foreta nye innskudd på til sammen
kr 130 000 (kr 150 000 redusert med innskuddet i 2009, kr 20 000). Det vil følgelig ikke
være skattemessig lønnsomt å foreta større innskudd enn du kan nyttiggjøre deg med skattereduserende
virkning.
Eks. 1 – ungdom fra 13 år til og med 16 år
Lønnsinntekt ................................................................... kr 78 477
Minstefradrag (særskilt nedre grense) ............................... – kr 31 800
Alminnelig inntekt ........................................................... kr 46 677
Personfradrag (skatteklasse 1) .......................................... – kr 40 800
Skattbar inntekt ............................................................... kr 5 877
Inntektsskatt (se emnet Skatteberegningen), kr 5 877 x 28 % = ..................... kr 1 646
Trygdeavgift: kr 78 477 x 3 % = ............................................................... kr 2 354
Sum inntektsskatt og trygdeavgift ............................................................ kr 4 000
173

BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU)
174
Maksimalt skattefradrag av kr 20 000 i innskudd utgjør kr 4 000 (20 % av kr 20 000).
Eksempelet viser at ungdom i denne aldersgruppen først oppnår fullt skattefradrag når
lønnsinntekten er kr 78 477 eller høyere. For ungdom i Finnmark og Nord-Troms vil beløpet
bli et annet da skatteprosenten der er 24,5 %, ikke 28 %.
Eks. 2 – ungdom 17 år eller eldre
Lønnsinntekt ................................................................... kr 55 600
Minstefradrag (særskilt nedre grense) ............................... – kr 31 800
Alminnelig inntekt .......................................................... kr 23 800
Personfradrag (skatteklasse 1) ......................................... – kr 40 800
Skattbar inntekt ............................................................... kr 0
Inntektsskatt (se emnet Skatteberegningen), kr 0 x 28 % = ........................... kr 0
Trygdeavgift se emnet Folketrygden – 2 (kr 55 600 – kr 39 600) x 25 % = ....... kr 4 000
Sum inntektsskatt og trygdeavgift ............................................................ kr 4 000
Maksimalt skattefradrag av kr 20 000 i innskudd utgjør kr 4 000 (20 % av kr 20 000).
Eksempelet viser at ungdom i denne aldersgruppen først oppnår fullt skattefradrag når
lønnsinntekten er kr 55 600 eller høyere.
Viser det seg at du i løpet av året har skutt inn et større beløp enn nødvendig for å oppnå
maksimalt skattefradrag dette året, kan du før årets utgang heve overskytende beløp. Slikt
uttak regnes ikke som brudd, se punkt 5.
Slik reglene om boligsparing er utformet, kan sparingen foretas også med lånte midler,
eller ved overføring fra andre konti til BSU-kontoen.
Fradrag i skatt for barn som lignes under ett med foreldrene (barn under 17 år), gis bare
i skatt utlignet på inntekt som lignes særskilt på barnets hånd, dvs. barnets arbeidsinntekt
(når barnet er 13 år eller eldre), se emnet Forsørgede personer – 1.
For ektefeller som lignes sammen (felles eller særskilt), gis fradrag først i skatten til den
som har inngått kontrakten. Eventuelt udekket beløp trekkes fra i ektefellens skatt. Dette gjelder
selv om ektefellen er 34 år eller eldre. Lignes ektefellene hver for seg, kan udekket beløp
ikke trekkes fra i den andre ektefellens skatt. Om ligning hver for seg, se emnet Ektefeller.
Fra og med det inntektsåret du anvender sparemidler (se pkt. 4) eller bryter kontrakten
(se pkt. 5) gis det ikke fradrag i skatten for innbetalt sparebeløp. Dersom du foretar innskudd
i 2009 og hever beløpet til boligsparing samme år, får du følgelig ikke skattefradrag
for innskuddet i 2009.
4 Anvendelse av sparemidler
Sparebeløpet må anvendes til å dekke kostnader til erverv av ny fast bolig. Det samme gjelder
renter på slike sparebeløp, påløpt til og med det inntektsåret du fyller 33 år. Uttak kan
fordeles over flere inntektsår, og kan skje både før og/eller etter at du har fylt 33 år.
Som ny fast bolig regnes bolig som er ervervet («anskaffet») til egen bruk og tilflyttet
etter at avtalen om sparing ble inngått. Også bolig som er tilflyttet før avtale om sparing

BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU)
ble inngått, men hvor du senere får eiendomsretten til boligen, enten ved omdannelse til
eierseksjon eller ved kjøp av leid bolig, regnes som ny fast bolig.
Bolig ervervet til egen bruk regnes som ny fast bolig, selv om du på grunn av ditt arbeid
eller av helsemessige eller lignende grunner som du ikke kjente eller burde kjenne på
ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen.
Som kostnad til erverv av bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og betaling
for nødvendig aksje, andel eller obligasjon. Det samme gjelder betaling av renter og avdrag
på lån til bolig eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon o.l. Lånet må ikke positivt
betegnes som lån av långiver eller være sikret med pant i huset, aksjen, andelen eller obligasjonen.
Du må eventuelt sannsynliggjøre at det er tale om et boliglån. Hvis boliglånet er
gitt som et rammelån, kan BSU-midler bare benyttes i den grad de går til dekning av renter
og avdrag av den delen av lånebeløpet som knytter seg til erverv av boligen.
Påkostning og vedlikehold anses ikke som kostnad til erverv av bolig.
5 Kontraktsbrudd
Vilkårene for boligsparingen anses brutt:
a) ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt til og med det året skattyter fyller
33 år, når uttaket er anvendt til annet formål enn det som er nevnt under pkt. 4
ovenfor,
b) ved overdragelse,
c) ved frivillig sikkerhetsstillelse,
d) for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig.
I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest
akkumulerte renter.
e) hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i
annen EØS-stat.
Vilkårene for boligsparing anses ikke brutt:
a) ved uttak av årets innbetalte sparebeløp senest 31. desember i inntektsåret,
b) ved uttak av renter som påløper etter det inntektsåret skattyter fyller 33 år,
c) hvis gjenlevende ektefelle overtar kontrakten,
d) ved overdragelse av hele sparebeløpet til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse,
e) hvis skattyter går konkurs og midlene anvendes til dekning av kreditorene,
f) hvis skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret
skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt ved sparing på boligsparekonto i annen
EØS-stat.
Dør skattyter, anses boligsparekontrakten bortfalt, slik at tidligere skattefradrag for utført
sparing blir endelig og investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller.
Gjenlevende ektefelle har likevel rett til å overta kontrakten.
175

DELTAKERMODELLEN
176
6 Skattetillegg ved bruk av sparebeløpet
til annet enn boligformål
Bryter du vilkårene for boligsparingen (se pkt. 4 og 5) skal du gis et tillegg i utlignet skatt
det året vilkårene anses brutt. Skattetillegget skal tilsvare det samlede skattefradrag du har
fått. Dette gjelder også skattefradrag knyttet til sparemidler som fortsatt står inne på konto!
Har du brutt kontrakten, men brukt deler av innskuddet i samsvar med vilkårene, skal det
bare gis skattetillegg for den delen av innskuddet som ikke er brukt i samsvar med vilkårene.
Uttak til boligformål er ikke brudd på kontrakt, og det er anledning til å foreta flere
uttak til boligformål fordelt på flere år. Det kan imidlertid ikke skje ytterligere sparing etter
første uttak.
7 Rett til boliglån
Forretningsbanker og sparebanker er ved opprettelse av boligsparekonto forpliktet til å
tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen.
Banken skal tilby spareren førsteprioritets pantelån til bolig, begrenset oppad til 4 ganger
det innestående beløp på boligsparekontoen (sparebeløp inkl. opparbeidede renter).
Det pliktige lånebeløpet er begrenset til å ligge innenfor 80 % av det laveste beløp av boligens
kjøpesum og lånetakst. Vilkårene for boliglånet skal følge de rente- og avdragsbetingelser
som banken til enhver tid ellers tilbyr for lån med tilsvarende sikkerhet.
Utlånsforpliktelsen inntrer når spareren ønsker å anvende det oppsparte beløp på boligsparekonto
til erverv av egen bolig. Det stilles ikke krav om at spareren etablerer seg for
første gang i egen bolig.
Bankens plikt til å tilby førsteprioritets pantelån til bolig bortfaller dersom spareren bryter
boligsparekontrakten, eller spareren på annen måte misligholder sine løpende betalingsforpliktelser
overfor banken eller annen finansinstitusjon. Spareren plikter når lån skal
opptas, å gi nødvendige opplysninger om sin økonomi. Bankens utlånsplikt bortfaller dersom
spareren ikke kan dokumentere økonomisk evne til å betale renter og avdrag på lånet.
Ved overføring av boligsparekonto til en annen bank, plikter den nye banken å tilby lån
under de forutsetninger som er nevnt foran. Ved overføring av boligsparekonto til spareinstitusjon
som ikke er forpliktet til å tilby lån, bortfaller utlånsforpliktelsen.
DELTAKERMODELLEN
Behandlingen av ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. faller utenfor «SKATTE-NØKKE-
LEN»s emneområde. Reglene behandles i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen.
Nedenfor gis likevel en kort beskrivelse av «deltakermodellen».
Etter deltakermodellen blir deltakeren skattlagt for sin andel av overskuddet i selskapet
som alminnelig inntekt (28 %). Selskapet som sådan beskattes ikke. Tar deltakeren ut hele
eller en andel av overskuddet, skal deltakeren beskattes en gang til for en del av det som
tas ut. Beløpet som skal ekstrabeskattes fremkommer ved å redusere det som tas ut av over-

DELTAKERMODELLEN
skuddet med deltakerens skatt (28 %) på hele hans overskuddsandel (ikke bare det han tar
ut). Det gjøres så fradrag for skjerming, se eksempel 1 a.
Har deltakeren mottatt særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats i det deltakerlignede selskapet,
vil denne sammen med skattyters andel av overskuddet utgjøre vedkommendes
næringsinntekt fra det ansvarlige selskapet. Næringsinntekten beskattes som alminnelig
inntekt og skal føres i post 2.7. Den særskilte arbeidsgodtgjørelsen skal dessuten skattlegges
som personinntekt. Om skatt på alminnelig inntekt og personinntekt, se emnene Alminnelig
inntekt og Personinntekt.
Skjermingsfradraget
For å beregne skjermingsfradraget må det tas utgangspunkt i skjermingsgrunnlaget og multiplisere
dette med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet
tidlig i januar året etter inntektsåret. For inntektsåret 2008 var skjermingsrenten 3,8 %.
Er andelen kjøpt, er skjermingsgrunnlaget lik kjøpesummen inklusive kjøpsomkostninger,
tillagt eventuelle senere innskudd i selskapet og eventuell ubenyttet skjerming for tidligere
år. Har deltakeren vært med siden selskapet ble stiftet, vil skattyter ha gjort innskudd i selskapet
i stedet for å betale kjøpesum. Er andelen ervervet ved arv eller gave gjelder regler
om kontinuitet, slik at deltakeren overtar arvelaters/givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.
Skjermingsgrunnlaget beregnes som følger:
Vederlag for selskapsandelen
+ anskaffelseskostnader
+ gjennomsnittlig innskudd i selskapet i løpet av året
+ ubenyttet skjerming for tidligere år
= skjermingsgrunnlag
Hvis andelen er ervervet i 2005 eller tidligere, er det fastsatt et skjermingsgrunnlag per 1.
januar 2006 etter overgangsreglene. Dette skjermingsgrunnlaget vil være basert på deltakerens
andel av de skattemessige verdiene i selskapet per 31. desember 2005, korrigert for
over- eller underpris ved erverv av selskapsandelen. Dette beløpet vil erstatte størrelsene
vederlag for selskapsandelen og anskaffelseskostnader i oppstillingen ovenfor. Innskudd i
selskapet som foretas fra og med 2006 i forbindelse med ervervet eller senere samt ubenyttet
skjerming for tidligere år, skal tillegges skjermingsgrunnlaget, uavhengig av om andelen
er ervervet før eller etter 1. januar 2006. Tilbakebetaling av innbetalt kapital skal på tilsvarende
måte redusere skjermingsgrunnlaget.
Skjermingsgrunnlaget skal multipliseres med en skjermingsrente. Renten fastsettes av
departementet i januar 2010.
Eksempel 1a)
Overskudd i et deltakerlignet selskap er kr 800 000.
Det er 8 deltakere. De velger å ta ut hele overskuddet (kr 100 000 hver).
Skjermingsfradraget for den enkelte deltaker utgjør kr 3 800.
Vi forutsetter at deltakerne utenom selskapet har en skattepliktig inntekt som minst svarer
til personfradraget, slik at det skal svares 28 % skatt av hele overskuddet.
Overskuddet for hver deltaker beskattes slik:
177

DELTAKERMODELLEN
178
Skatt på andel av overskuddet uavhengig av om det
deles ut eller ikke: kr 100 000 x 28 % .................................................... kr 28 000
Utdeling til deltakeren ........................................................................ kr 100 000
Skatt på hele andelen av overskuddet (28 %) ......................................... kr 28 000
Skjermingsfradrag (skjermingsrenten på 3,8 % for 2008 er benyttet i
eksempelet, da skjermingsrenten for 2009 ved redaksjonens avslutning
ikke er fastsatt) .................................................................................. kr 3 800
Utdeling som skal inntektsbeskattes en gang til som alminnelig inntekt ..... kr 68 200
Skatt på utdeling av overskuddet kr 68 200 x 28 % ................................. kr 19 096
Samlet skatt på deltakerens andel av overskuddet er kr 28 000 + kr 19 096, det vil si
kr 47 096, og tilsvarer 47,1 %.
Eksempel 1b)
Hvis deltakerne i eksempel 1 a) arbeider i selskapet, vil de i stedet kunne ta ut hele eller
en del av overskuddet som særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats. Deltakere som ikke
arbeider i selskapet har ikke noe slikt valg. For disse skal uttak fra selskapet beskattes etter
reglene om utdeling.
Deltakerens andel av hele overskuddet og mottatt særskilt arbeidsgodtgjørelse, utgjør
vedkommendes næringsinntekt fra selskapet. Næringsinntekten inngår i alminnelig inntekt
og beskattes med 28 %. Næringsinntekten føres i post 2.7. Tar deltakeren i tillegg ut
en del av sin gjenværende overskuddsandel, blir en del av dette beløp gjenstand for
beskatning en gang til.
Hvis hele overskuddet tas ut som arbeidsgodtgjørelse, vil det ikke være noen inntekt
tilbake som skal undergis beskatning en gang til som alminnelig inntekt. Arbeidsgodtgjørelsen
på kr 100 000 til hver av deltakerne, vil imidlertid bli skattlagt som personinntekt.
Hvis det forutsettes at deltakerne ikke har noen annen personinntekt, skal de ikke betale
toppskatt av personinntekten. De får da slik samlet skatt på arbeidsgodtgjørelsen:
Skatt på arbeidsgodtgjørelsen kr 100 000 x 28 % ...................................... kr 28 000
Trygdeavgift på arbeidsgodtgjørelsen (11 % x kr 100 000) .......................... kr 11 000
Samlet skatt på overskuddet når det tas ut som
arbeidsgodtgjørelse blir ......................................................................... kr 39 000
hvilket tilsvarer 39 % av arbeidsgodtgjørelsen. Hvis deltakeren i eksempel 1 a) i stedet for
arbeidsgodtgjørelse hadde tatt ut et tilsvarende beløp av overskuddet, ville deltakeren
måtte betale 47,1 % av overskuddet i samlet skatt.
Eks. 1c)
Hvis det forutsettes at en av deltakerne i eksempel 1 b også har en personinntekt opptjent
utenfor selskapet (f.eks. lønnsinntekt) på kr 441 000, vil arbeidsgodtgjørelsen fra selskapet
føre til at personinntekten øker til kr 541 000. Deltakeren må da i tillegg betale 9 %
toppskatt av arbeidsgodtgjørelsen dvs. kr 9 000. Den totale skatten på arbeidsgodtgjørelsen
fra selskapet blir da kr 9 000 høyere enn i eksempel 1b) dvs. kr 48 000, som utgjør
48 %, av arbeidsgodtgjørelsen. Skatten som faller på inntekten fra selskapet blir i dette
tilfellet 0,9 prosentpoeng høyere enn om skattyter i stedet for å motta arbeidsgodtgjørelse
hadde valgt å foreta et tilsvarende uttak av overskuddet.

DOMSTOLSPRØVING AV SKATTESPØRSMÅL
Eks. 1d)
Hvis deltakeren har en personinntekt utenfor selskapet som er høyere enn kr 716 600, vil
arbeidsgodtgjørelsen føre til at det må betales 12 % toppskatt av arbeidsgodtgjørelsen,
kr 100 000, dvs. kr 12 000. Den totale skatten av inntekten fra selskapet vil da utgjøre
kr 51 000, dvs. 51 %.
Eksemplene viser at når andelseieren har annen personinntekt som overstiger kr 441 000,
vil det ikke være skattemessig gunstig å ta ut overskuddet som arbeidsgodtgjørelse.
Tas overskuddet ut som arbeidsgodtgjørelse, vil godtgjørelsen kunne føre til høyere tilleggspensjon
fra folketrygden, se emnet Folketrygden.
DOMSTOLSPRØVING AV SKATTESPØRSMÅL
(Lignl. § 11-1, jf. § 9-5 nr. 2, bokstav a)
1 Innledning
Du kan få prøvet lovligheten av ligningen for domstolene.
Søksmål kan reises på ulike grunnlag, for eksempel fordi du mener at skattereglene er
anvendt feil. Domstolen tar da stilling til hvordan skattebestemmelsene skal anvendes i
ditt tilfelle.
Har du blitt skjønnslignet, kan domstolene prøve om lovens vilkår for å foreta skjønnsligning
er oppfylt. Derimot kan domstolene ikke prøve selve skjønnet. Unntak gjelder hvis
skjønnet skulle være åpenbart urimelig eller vilkårlig eller det foreligger usaklig forskjellsbehandling.
Du kan også reise søksmål hvis du mener at ligningsvedtaket bygger på feil faktum. Her
må du merke deg at domstolene er bundet av det faktum som du har gitt til ligningsmyndighetene,
se pkt. 4. Videre kan søksmålet gjelde feil ved ligningsmyndighetenes saksbehandling.
Et eksempel på saksbehandlingsfeil er hvis tjenestemannen som behandlet saken
på skattekontoret var inhabil. Er det sannsynlig at saksbehandlingsfeilen har virket inn på
ligningsvedtakets innhold, må det oppheves og ligningsmyndighetene må behandle saken
på nytt.
2 Må jeg ha klaget på ligningen før jeg kan gå
til domstolene?
Du kan anlegge sak for domstolene, selv om du ikke har klaget på ligningen.
I de fleste tilfeller vil det imidlertid være fornuftig å utnytte klageadgangen før du går til
domstolene. Er det en mulighet for at saken kan løses uten å ta i bruk domstolsapparatet,
vil dette være kostnadsbesparende. Det vil koste langt mindre å klage på ligningen enn å
føre en sak for domstolene. Skriver du klagen selv, uten juridisk bistand, er det kostnadsfritt
å klage på ligningen.
179

DOMSTOLSPRØVING AV SKATTESPØRSMÅL
180
Under klagebehandlingen vil du dessuten få prøvet argumentene dine. Det vil da være
lettere å vurdere om du har noen mulighet til å nå frem, om du bør legge opp saken annerledes
eller om du heller bør oppgi saken. Det er først etter at saken har vært behandlet av
skattekontoret og skatteklagenemnda at det er mulig å ha en noenlunde klar oppfatning av
om en kan nå frem for domstolene. I tillegg er domstolene i utgangspunktet bundet av det
faktum som du har presentert for ligningsmyndighetene, se nedenfor. Under klagebehandlingen
vil det ofte utkrystallisere seg hvordan saken bør legges opp for at du skal nå frem
med ditt syn. Dermed vil det også bli klart hvilke faktiske opplysninger som er relevante
ved vurderingen av det aktuelle spørsmålet. Du må derfor sørge for å legge frem de relevante
opplysningene på ligningsstadiet, slik at du ikke blir avskåret fra å legge disse opplysningene
frem ved en eventuell domstolsbehandling.
Har du oversittet klagefristen, og du derfor ikke har klageadgang, kan det likevel være
fornuftig å klage på ligningen. Du kan ta ut stevning for domstolene, som vil kunne
avvente den videre behandlingen inntil det er klart om ligningsmyndighetene vil behandle
klagen, og eventuelt hva deres nye avgjørelse vil gå ut på.
3 Frist for å reise søksmål
Søksmål må reises innen 6 måneder fra kunngjøringen om at skattelisten er lagt ut, eller fra
melding ble sendt deg om vedtak i endringssak.
Har du fått tilsendt skatteoppgjøret i juni, er søksmålsfristen 6 måneder fra skatteoppgjøret
ble kunngjort eller vedtak i endringssak ble sendt deg.
Hvis det foretas tvangsinndrivelse av ubetalt skatt, kan ligningen bringes inn til prøving
for tingretten. Dette kan gjøres selv om seksmånedersfristen for saksanlegg er oversittet,
forutsatt at søksmål reises innen 3 måneder etter den forføyning (utpantning) som det klages
over fant sted.
De alminnelige reglene om verneting etter tvistemålsloven gjelde for skattesaker. Dette
innebærer at skattyter kan velge om sak mot staten skal anlegges i Oslo eller der skattyter
har sitt alminnelige verneting, dvs. der hvor vedkommende har sitt bosted.
Staten er motpart i skattesaker. Statens partsansvar utøves av skattekontoret for det distrikt
hvor du har verneting. I innfordringssaker ivaretar skatteoppkreveren partsinteressen
på statens vegne.
4 Nye bevis for domstolene
Ligningsloven bygger på at det er du som må sørge for å opplyse saken. Når en sak bringes
inn for domstolene, er domstolene bundet av de faktiske opplysninger som er lagt frem
under ligningsbehandlingen. Som hovedregel vil domstolene nekte å la deg fremlegge nye
opplysninger som du hadde en oppfordring til å legge frem for ligningsmyndighetene. Hvis
du under ligningsbehandlingen ikke sørger for å legge frem relevante opplysninger, kan
resultatet bli at et ligningsvedtak som bygger på et feilaktig eller ufullstendig faktum, kan
bli stadfestet (sml. HRD Rt. 1988 s. 539/Utv. 1988 s. 390 Dahle).

EGENKAPITALBEVIS
Dersom du ikke hadde oppfordring til å gi ligningsmyndighetene opplysningene under
lignings- og klagebehandlingen, kan retten ikke tilsidesette opplysningene, jf. HRD Rt.
2001 s. 1265/Utv. 2001 s. 1265 (Agip). Du vil da kunne supplere det du har påstått overfor
ligningsmyndighetene ved å fremlegge nye bevis eller nytt materiale.
Hva som er en oppfordring, vil ikke alltid være klart. Det kan dreie seg om en uttrykkelig
anmodning fra ligningsmyndighetene om å gi spesifikke opplysninger om et konkret forhold.
Men det kan også være at det fremgår av et ligningsvedtak at det har gått i din disfavør
på grunn av manglende opplysninger. Du vil da kunne ha hatt en oppfordring til å
legge disse frem i klageomgangen.
Legger staten i en rettssak frem en rekke nye opplysninger, vil du på grunn av det kontradiktoriske
prinsipp som vår prosessordning bygger på, kunne fremlegge nye bevis for å
imøtegå statens anførsler.
EGENKAPITALBEVIS
(sktl. § 4-12(6), sktl. § 5-14(2), sktl. §§ 10-10 til 10-12 og sktl. § 10-30)
1 Innledning
Sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende
finansieringsforetak kan utstede omsettelige egenkapitalbevis (tidligere grunnfondsbevis)
med representasjonsrett i forstanderskapet. Årlig rente av slike egenkapitalbevis kan etter
vedtak av forstanderskapet utdeles av årsoverskuddet.
2 Gevinst/tap ved realisasjon
av egenkapitalbevis
Reglene om gevinstbeskatning og tapsfradrag ved realisasjon av aksjer, skal etter sktl.
§ 10-30 (1) også gjelde for egenkapitalbevis, se emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon.
3 Avkastning (årlig rente) av egenkapitalbevis
Etter sktl. § 10-10 skal eier av egenkapitalbevis likestilles med aksjonær, og egenkapitalbevis
likestilles med aksje hva angår beskatning av årlig avkastning (aksjeutbytte/ rente av
egenkapitalbevis), se emnet Aksjer – utbyttebeskatning.
181

EKTEFELLER
182
4 Ansattes kjøp av
egenkapitalbevis til underkurs
(sktl. § 5-14(2))
Fordel ved ansattes kjøp av egenkapitalbevis til underkurs er i utgangspunktet fullt ut skattepliktig
som lønn. Men på tilsvarende måte som for ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet
til underkurs, vil også egenkapitalbevis i arbeidsgiverselskap omfattes av skattefritaket
i sktl. § 5-14, dvs. at 20 % av den verdi som kan oppnås ved et reelt salg av
egenkapitalbeviset, er skattefritt. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
kr 1 500 per inntektsår. Beløpet gjelder samlet for aksjer og egenkapitalbevis, se også
emnet Aksjer – ansattes kjøp til underkurs.
5 Fordel ved opsjon i arbeidsforhold
(sktl. § 5-14)(3)
Den fordel en ansatt oppnår ved kjøp, salg eller innløsning av rett (opsjon) til kjøp eller
salg av egenkapitalbevis fra eller til arbeidsgiverselskap, er skattepliktig inntekt.
Om reglene for fastsettelse av den skattepliktige fordel, se emnet Opsjoner – 3.
6 Formuesbeskatning av egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og
selveiende finansieringsforetak verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar 2010. Er
kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 100 % av den antatte salgsverdi.
EKTEFELLER
(sktl. §§ 2-10 til 2-13 og lignl. § 4-6)
1 Ektefeller/meldepliktige samboere
1.1 Ektefeller
Når «SKATTE-NØKKELEN» bruker begrepet ektefeller siktes det til:
– to personer som er gift med hverandre etter lov om ekteskap eller tilsvarende lov i
utlandet
– registrerte partnere etter partnerskapsloven av 30. april 1993. (Loven er opphevet fra
1. januar 2009, men partnerne kan beholde status som registrerte partnere etter overgangsregler).

EKTEFELLER
Ektefeller lignes enten hver for seg eller sammen, se pkt. 2 og 3 nedenfor. Når ektefellene
lignes sammen, blir ektefellenes formue alltid lignet under ett (fellesligning i skatteklasse
2). Inntekten derimot kan enten lignes under ett (felles) eller særskilt. Lignes ektefellenes
inntekt særskilt, blir hver ektefelles inntekt lignet i skatteklasse 1. Ved ligning under ett
blir ektefellenes samlede inntekt lignet i skatteklasse 2, og ektefellene vil få skatten fordelt
mellom seg, se pkt. 3 nedenfor. Betegnelsen 2 F brukes hvis ektefellene er lignet felles.
Er ektefellenes inntekt lignet særskilt, brukes betegnelsen 1 E.
1.2 Meldepliktige samboere
Reglene om hvordan ektefeller skal lignes gjelder også for visse meldepliktige samboere.
Hvilke meldepliktige samboere det her siktes til, fremgår av emnet Meldepliktige samboere. De
fleste skatteregler som gjelder for ektefeller, gjelder også for disse. Når «SKATTE-NØKKELEN»
bruker begrepet ektefeller innbefatter dette også disse, med mindre noe annet er nevnt.
Andre personer som lever sammen uten å være gift, lignes ikke som ektefeller. Se emnet
Samboere.
2 Ektefeller som lignes hver for seg
2.1 Ligning hver for seg – hva innebærer det?
Ektefeller som lignes hver for seg, blir skattlagt som to selvstendige skattytere. Det er viktig
å være oppmerksom på at begrepet «ligning hver for seg» betyr noe annet enn begrepet
«særskilt ligning», se pkt. 3.2 nedenfor. Når ektefeller lignes hver for seg skal de lignes i
skatteklasse 1 med mindre den ene eller begge blir ansett som enslig forsørger. Dersom du
anses som enslig forsørger har du krav på skatteklasse 2. Skatteklasse 2 kan også innrømmes
skattyter som gir avkall på inntektsfradrag for underholdsbidrag til sin fraseparerte eller tidligere
ektefelle, se nærmere om dette under emnet Personfradrag.
2.2 Ekteskap inngått i tiden 1. november 2008 – 31. desember 2009
Har du inngått ekteskap i tiden fra 1. november 2008 til utgangen av inntektsåret 2009,
lignes du og din ektefelle hver for seg for egen formue og inntekt.
Den av dere som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel kreve å bli lignet sammen med
den andre i dennes bostedskommune. Forutsetningen er at dere har stiftet felles hjem før
utgangen av inntektsåret.
2.3 Separasjon
Ektefellene lignes hver for seg når de per 31. desember 2009 er separert eller varig lever atskilt.
Dette innebærer f.eks. at ektefeller som har flyttet fra hverandre på grunn av ekteskapelige
uoverensstemmelser, lignes hver for seg selv om de ikke er separert ved bevilling eller dom.
Ektefeller som var separert eller levde atskilt 1. november 2008, og som på dette tidspunkt
var bosatt i hver sin kommune, skal også lignes hver for seg, selv om de ikke var
separert eller levde atskilt per 31. desember 2009. De kan likevel kreve å bli lignet under
ett hvis dette gir lavest samlet skatt.
Var de bosatt i samme kommune, skal de lignes som ektefeller.
183

EKTEFELLER
184
2.4 Ektefeller som lever atskilt
Ektefeller med stor nok inntekt til å forsørge seg selv skal lignes hver for seg når de ikke
bor sammen. Dette gjelder selv om ekteskapet består både formelt og reelt. Har de felles
barn som bor hos en av dem, skal ektefellene ikke lignes hver for seg. De skal da lignes
sammen i den kommune hvor barnet bor.
2.5 Ansvar for skatt
Ektefeller er bare ansvarlige for den skatt som er utlignet på hver av dem. Det er derfor ved
utpanting ikke adgang til å ta utlegg i det som den ene ektefelle råder over av fellesboet til
dekning av den annens skatt. Det er heller ikke anledning til å pålegge trekk i lønn for skatt
som gjelder den annen ektefelle. Skatten kan heller ikke dekkes av den annen ektefelles tilgodebeløp.
3 Ektefeller som lignes sammen
3.1 Ligning under ett (fellesligning)
Hovedregelen er at ektefeller som har giftet seg før 1. november 2008, skal lignes under ett
for begges samlede formue og inntekt uansett om noen av dem har særeiemidler.
Ved ligning under ett foretas det skatteberegning i skatteklasse 2 av henholdsvis ektefellenes
samlede formue, alminnelig inntekt og personinntekt. Skatten på de forskjellige
beregningsgrunnlag blir deretter fordelt mellom ektefellene i forhold til den enkeltes
beregningsgrunnlag. Trygdeavgiften fastsettes imidlertid særskilt for hver av ektefellene.
3.2 Særskilt ligning
For å dempe den høyere skattebelastning som ligning under ett av inntekt kan gi, kan hver
av ektefellene kreve å bli lignet særskilt for inntekten (gjelder alle typer inntekt). Formuen
kan imidlertid ikke lignes særskilt. Formuen skatteberegnes alltid under ett i skatteklasse
2, men ektefellene får skatten på formuen fordelt mellom seg i forhold til hver ektefelles
formue.
Det er normalt fribeløpene i skatteklasse 1 og skatteklasse 2 ved beregningen av toppskatten
som får betydning ved valg av ligningsmåte (felles- eller særskilt ligning). Om unntak,
se emnet Skatteberegningen – 5.6. Når ektefeller lignes særskilt i skatteklasse 1, har
hver av dem krav på et fribeløp i personinntekten på kr 441 000. Lignes ektefellene under
ett i skatteklasse 2, får de til sammen ikke høyere fribeløp enn kr 441 000.
3.3 Hvilken ligningsmåte gir lavest samlet skatt?
Har hver av ektefellene en alminnelig inntekt etter særfradrag (post 3.6 i selvangivelsen)
som er høyere enn kr 40 800 1) (personfradraget i skatteklasse 1), skal ektefellene lignes
særskilt da denne ligningsmåten vil gi lavest samlet skatt uavhengig av hvor høy personinntekten
er.
1) For ektefeller bosatt i Finnmark og Nord-Troms er beløpet kr 55 800. Dette fordi skattytere der har krav på
et særskilt inntektsfradrag på kr 15 000 hver i tillegg til personfradraget, se emnet Skatteberegningen – 4.

EKTEFELLER
Har den ene av ektefellene en alminnelig inntekt etter særfradrag (post 3.6 i selvangivelsen)
som er lavere enn kr 40 800, og den andre en høyere alminnelig inntekt, gjelder følgende:
– har ektefellene til sammen ikke høyere personinntekt enn kr 441 000, vil fellesligning
være gunstigste ligningsmåte for ektefellene sett under ett.
– har ektefellene personinntekt som til sammen er høyere enn kr 441 000, må det foretas
en skatteberegning for å se hvilken ligningsmåte som gir lavest samlet skatt. Se
eksempler inntatt i emnet Skatteberegningen – 5.5.
Hvis ingen av ektefellene har krevd særskilt ligning, plikter skattekontoret å velge den ligningsmåte
(felles- eller særskilt ligning) som gir ektefellene lavest samlet skatt. Det er
ektefellenes egen fordeling av inntekt og fradrag som skattekontoret legger til grunn ved
vurderingen, forutsatt at den er utført etter reglene, se pkt. 3.5. Rent unntaksvis kan ektefellenes
fordeling av kapitalinntekter og –kostnader mellom seg føre til høyere skatt enn
nødvendig, se Skatteberegningen – 5.6.
Har en av ektefellene krevd særskilt ligning, skal særskilt ligning gjennomføres selv om
dette vil gi høyere skatt for ektefellene sett under ett.
3.4 Ansvar for skatt
3.4.1 Fellesligning med fordeling av skatten
Blir ektefellenes inntekt lignet under ett, får de skatten fordelt mellom seg etter størrelsen
av den inntekt hver av dem har. De får hvert sitt skatteoppgjør, og blir bare ansvarlig for
sin egen skatt. Er skatten fordelt, er det ved utpantning ikke adgang til å ta utlegg i det
som den ene ektefelle råder over av fellesboet til dekning av den annens skatt. Det er heller
ikke adgang til å pålegge trekk i lønn for skatt som gjelder den annen ektefelle. Skatten
kan heller ikke dekkes av den annen ektefelles tilgodebeløp.
Formuen skal alltid lignes felles og fordeles mellom ektefellene i forhold til hver ektefelles
nettoformue.
3.4.2 Særskilt ligning
Ved særskilt ligning av inntekten blir hver ektefelle bare ansvarlig for egen skatt.
3.4.3 Endring av ligning
Ved endring av ligning (se emnet Klage/endring av ligning) senere enn 2 år etter utløpet av
inntektsåret, belastes endret skatt i sin helhet den av ektefellene som endringen gjelder.
3.4.4 Ansvar for avdødes skatt
Er en ektefelle avgått ved døden, har gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, også
ansvar for skatt som den avdøde heftet for alene. Dette ansvar er begrenset til verdien av
avdødes andel av boet.
3.5 Utfylling av selvangivelsen når
ektefellene leverer hver sin selvangivelse
I «SKATTE-NØKKELEN» brukes uttrykket «skal føres» og lignende også om poster som er forhåndsutfylt
av skattekontoret. For forhåndsutfylte poster er det din oppgave å påse at
beløpene er korrekte.
I selvangivelsen skal hver ektefelle føre opp sin egen formue og inntekt.
185

EKTEFELLER
186
3.5.1 Formuen
I prinsippet skal formuen fordeles mellom ektefellene etter de vanlige formuesrettslige
regler. Det vil si at formue som er den ene ektefelles særeie, henføres til denne, og at formue
som er felleseie, tas med i selvangivelsen til den som har rådighetsretten over de forskjellige
aktiva. Full rådighet får hver ektefelle over den del av felleseiet som ektefellene
brakte inn ved ekteskapsinngåelsen eller ervervet under ekteskapet. Når det gjelder den del
av felleseiet som ble brakt inn etter ekteskapsinngåelsen, vil det ofte være vanskelig å si
hvor stor del av formuen hver ektefelle har ervervet når begge ektefeller er i inntektsgivende
arbeid. I praksis vil ektefellene stå svært fritt til å fordele formuen på selvangivelsen
mellom seg. Uansett hvordan ektefellene fordeler formuen mellom seg (når de lignes
sammen), påvirker ikke det den samlede formuesskatten fordi ektefellenes formue alltid
skal lignes felles i skatteklasse 2. Samlet formuesskatt fordeles forholdsmessig.
3.5.2 Gjelden
Hver ektefelle skal i selvangivelsen føre til fradrag den gjeld vedkommende er ansvarlig for.
Er ektefellene ansvarlig for gjelden i fellesskap, fordeles den med en halvpart på hver.
På samme måte som for formue, står ektefellene svært fritt til å fordele gjelden seg i
mellom.
3.5.3 Inntekten
Hver ektefelle fører i sin selvangivelse opp egen inntekt av arbeid, næringsdrift og annen
virksomhet. Det samme gjelder gratiale, tantieme, provisjon, vartpenger, pensjon, livrenter
og lignende ytelser.
Pensjon eller attføringspenger med ektefelletillegg fra folketrygden utbetales i sin helhet
til den pensjonsberettigede. På lønnsoppgaven til den pensjonsberettigede er ektefelletillegg
innberettet særskilt under kode 219. Ektefelletillegget tas med i selvangivelsen til
den pensjonsberettigede, men det kan kreves særskilt minstefradrag i inntekten (ektefelletillegget),
se post 3.2.4.
Formuesinntekter, f.eks. renter, aksjeutbytte, inntekt av fast eiendom o.l., føres i selvangivelsen
til den ektefelle som har ført opp formuen som inntekten skriver seg fra, se pkt.
3.5. Hvor disse inntekter føres, påvirker ikke ektefellenes samlede skatter hvis hver av dem
har en alminnelig inntekt på minst kr 40 800. Har en av ektefellene lavere alminnelig inntekt
enn kr 40 800 kan det oppnås en skattebesparelse ved en annen fordeling av formuesinntekter
og/eller fradrag. Dette aksepteres av ligningsmyndighetene, se emnet Skatteberegningen
– 5.6. Tilsvarende tall for ektefeller i Finnmark og Nord-Troms er kr 15 000
høyere, dvs. at en overføring ikke vil påvirke ektefellenes samlede skatter hvis hver av dem
har en alminnelig inntekt på minst kr 55 800.
3.5.4 Inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller
(«felles bedrift»)
Som «felles bedrift» anses en næringsvirksomhet som eies i sin helhet av den ene ektefellen
eller begge ektefeller i fellesskap. Det er i denne sammenheng uten betydning om en av
ektefellene er eneeier og om bedriftsformuen eventuelt tilhører dennes særeie. Arbeider
ingen av ektefellene i bedriften, skal inntekten tilordnes eieren. Er begge ektefellene eiere,
fordeles overskuddet etter eierandeler.

EKTEFELLER
Arbeider bare den ene ektefellen i virksomheten, skal inntekten i sin helhet regnes å
være opptjent av denne ektefellen selv om vedkommende ikke er privatrettslig eier av
bedriften.
Arbeider begge ektefellene i bedriften kan den ektefelle som ikke er hovedutøver av virksomheten
kreve å bli lignet særskilt for en forholdsmessig del av overskuddet som svarer til
arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Kreves det ikke fordeling av overskuddet, skal
inntekten anses opptjent av den ektefellen som er hovedutøveren.
Ved fordeling av overskuddet må det foretas en totalvurdering av hver ektefelles arbeidsinnsats
i bedriften, hvor både kvaliteten og omfanget av arbeidet må vektlegges.
Er ektefellenes arbeidsinnsats i bedriften tilnærmet likeverdig, vil en likedeling av overskuddet
være aktuelt. Har en av ektefellene bare utført uselvstendig eller underordnet
arbeid, kan vedkommendes del av overskuddet likevel ikke settes høyere enn hva det ville
kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet.
Reglene om fordeling av inntekt fra næringsvirksomhet (felles bedrift) mellom ektefeller
kommer ikke til anvendelse i de tilfeller hvor ektefellene skal lignes hver for seg (atskilt),
bortsett fra
– i det året ektefellene gifter seg, for tiden etter ekteskapets inngåelse og
– det året de separeres, for tiden frem til samlivsbruddet
Driver ektefellene klart atskilte virksomheter, f.eks. i forskjellige lokaler med særskilte
regnskaper, skal næringsvirksomhetene ikke betraktes som én felles bedrift. Reglene om
fellesbedrift gjelder da den enkelte bedrift.
3.5.5 Fradragene
Kostnader som knytter seg til en bestemt inntekt, skal trekkes fra hos den ektefelle som har
ført opp inntekten.
Gjeldsrenter og kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt inntekt, skal tas med i
selvangivelsen til den ektefelle som har betalt beløpet, selv om betalingsplikten påhviler
den andre. Ligningsmyndighetene godtar normalt den fordeling ektefellene har foretatt seg
i mellom av slike kostnader. Underskudd som en ektefelle har fra tidligere år, og som kan
trekkes fra i årets inntekt (se post 3.3.11), skal tas med i selvangivelsen til den ektefelle
underskuddet vedrører.
Eventuelt uutnyttet del hos den ene ektefelle overføres maskinelt til den andre ektefelle.
(Hva angår særfradrag pga. alder og uførhet, se post 3.5.)
3.5.6 Barns formue og inntekt
Lønnsinntekt vedrørende barn som er 13 år eller eldre (født i 1996 eller tidligere), skal tas
med i barnets egen selvangivelse.
Hva angår annen inntekt og formue som vedrører barn som er 16 år eller yngre ved inntektsårets
utgang, se post 2.4 og emnet Forsørgede personer.
187

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
188
ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
(Arbeidsgiverfinansiert telefoni,
bredbånd mv.)
(sktl. § 5-12 femte ledd og FSFIN § 5-12-20 - § 5-12 -24)
1 Innledning
Fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester
(EK-tjenester) utenfor ordinær arbeidssituasjon er skattepliktig, og beskattes på samme
måte som lønnsinntekt. Privat bruk av arbeidsgivers EK-tjenester på arbeidsplassen (innenfor
ordinær arbeidssituasjon), beskattes i praksis ikke. Fordelen skal beskattes etter sjablonregler
forutsatt at den ansatte har tjenstlig behov for å disponere slike EK- tjenester.
Hvis arbeidstaker ikke har tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten, er verdien av tjenesten
skattepliktig fullt som lønn.
2 Adgang til privat bruk – vilkår for beskatning
Vilkåret for skattlegging er at skattyter har en rettslig og faktisk adgang til å disponere en
EK-tjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon og benytter denne privat. Dette vil normalt
være tilfelle hvis arbeidstakeren har tilgang til arbeidsgivers mobiltelefon i sin fritid. Men
også når arbeidstaker arbeider ved hjemmekontor eller har beredskapsvakt og har tilgang til
telefonen, skal han normalt skattlegges etter sjablonen.
Hvis en arbeidstaker disponerer en tjenestetelefon utenfor ordinær arbeidssituasjon legges
det normalt til grunn at det foreligger privat bruk. Dersom det etter en konkret vurdering
kan sannsynliggjøres at telefonen ikke er brukt privat, skal det ikke foretas fordelsbeskatning.
Dette kan for eksempel gjennomføres ved at telefonen er sperret for privat bruk
eller at arbeidstaker med spesifisert regning kan identifisere alle telefonsamtaler som
tjenstlige.
Det har ingen betydning om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som står som abonnent.
Den faktiske fordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk av tjenesten har
heller ingen betydning for beskatningen.
Arbeidstaker som kan sannsynliggjøre (normalt med skriftlig dokumentasjon) at han
etter avtale med arbeidsgiver ikke kan disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon,
skattlegges ikke etter sjablonen. Dette gjelder imidlertid ikke hvis arbeidstaker, i strid
med avtalen med arbeidsgiver, benytter EK-tjenesten til privat bruk utenfor ordinær
arbeidssituasjon. Han skal da beskattes etter sjablonen.

Eksempler på bruk som fører til beskatning etter sjablonen:
ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
Eksempel 1:
Ingrid disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i sin ordinære arbeidssituasjon, men har ved
avtale med arbeidsgiver forpliktet seg til ikke å ta med mobiltelefonen hjem etter endt
arbeidsdag.
a) Hvis Ingrid følger avtalen, skal hun ikke beskattes etter sjablonen.
b) Hvis Ingrid ikke følger avtalen, og tar med seg telefonen hjem etter ordinær arbeidstid,
skal hun skattlegges etter sjablonen hvis hun bruker den privat.
c) Hvis det ikke foreligger noen avtale mellom arbeidsgiver og Ingrid om at telefonen
ikke kan brukes utenfor ordinær arbeidssituasjon, anses hun å ha en faktisk adgang
til å bruke telefonen. Hun skal normalt beskattes etter sjablonen.
Begrepet ordinær arbeidssituasjon
Med uttrykket «ordinær arbeidssituasjon» siktes det ikke bare til arbeidstakerens normale
arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen, men også til arbeid ut over normal
arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidssted.
Den perioden arbeidstakeren er på tjenestereise anses normalt som arbeidstakers ordinære
arbeidssituasjon. Etter avsluttet tjenestereise, for eksempel når arbeidstakeren
ankommer sin privatbolig, er den ansatte utenfor ordinær arbeidssituasjon. Har den
ansatte fortsatt tilgang til arbeidsgivers mobiltelefon etter tjenestereisens slutt, og denne
tilgangen er mer enn sporadisk, vil vedkommende normalt bli beskattet etter sjablonen.
Kan arbeidstakeren sannsynliggjøre at han faktisk ikke har brukt mobiltelefonen privat,
skal han likevel ikke beskattes.
Begrepet sporadisk bruk
Sporadisk bruksadgang foreligger hvis bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30dagers
periode og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av inntektsåret.
3 Hva inngår i begrepet EK-tjenester
Begrepet EK-tjenester
Med elektronisk kommunikasjonstjeneste (EK-tjenester) menes
– Fasttelefoni (ISDN eller analog linje)
– Mobiltelefoni
– Fasttilgang til bredbånd (for eksempel ADSL)
– Mobil tilgang til datakommunikasjon
– IP/bredbåndstelefoni
Utenfor begrepet EK-tjenester faller blant annet innholdstjenester som 4-sifrede nummer i
intervallet 1850-1899 (opplysningstjeneste), informasjonstjenester, nyttetjenester (juridiske
tjenester, givertelefoner) og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820-serien,
underholdningstjenester som tilbys gjennom 829-serien og sms/mms-meldinger til 4- og 5sifrede
nummer. Verdien av slike tjenester skal holdes utenfor ved beregningen av sjablonen
og skattlegges etter skattereglene for naturalytelser/utgiftsgodtgjørelser. Dekker
189

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
190
arbeidsgiver arbeidstakerens private «innholdstjenester», skal slike kostnader skattlegges i
sin helhet. Hvis verdien av innholdstjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten
(ved hjelp av spesifisert regning), må verdien fastsettes ved skjønn.
Programmer for å ivareta sikkerheten ved bruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- og
brannmurprogrammer dekket av arbeidsgiver, beskattes ikke.
Utlån av telefonapparat til arbeidstaker skattlegges heller ikke, hvis han har tjenstlig
behov for dette.
4 Beregning av fordelen hvis arbeidstaker har
adgang til EK-tjenester (sjablonregelen)
a) hele inntektsåret
Den skattepliktige fordelen (privat bruk) beregnes ved at det tas utgangspunkt i inntektsårets
totale kostnader (medregnet det arbeidsgiver eventuelt selv har betalt) ved den
eller de elektroniske kommunikasjonstjenester som arbeidstakeren disponerer, fratrukket
verdien av eventuelle innholdstjenester, se pkt. 3. Er kostnadene høyere enn kr 5 000 (gjelder
1 EK-tjeneste) eller kr 7 000 (gjelder 2 eller flere EK-tjenester), skal den skattepliktige
fordelen begrenses til nevnte beløp (overskytende beløp regnes som tjenestekostnader).
Fra beløpet trekkes kr 1 000 (regnes som tjenestekostnader) enten skattyter disponerer 1
eller 2 EK-tjenester. Har skattyter dekket deler av beløpet, skal den skattepliktige fordelen
reduseres tilsvarende. Se eksempel 2.
b) en del av inntektsåret
Har arbeidstakeren bare disponert arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste deler av året, skal fordelsbeskatningen
gjennomføres forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder
arbeidstakeren har disponert tjenesten. For arbeidstaker som bare har hatt tilgang til EKtjenesten
en del av året, skal følgelig det beløp som maksimalt skal regnes som kostnader,
kr 5 000 (for 1 EK-tjeneste), kr 7 000 (for 2 eller flere EK-tjenester) og det skattefrie beløpet,
kr 1 000, reduseres tilsvarende. Se eks. 3.
Eksempel 2:
Arbeidstakeren disponerer 1 EK-tjeneste hele året
Inntektsårets totale kostnader ved den elektroniske kommunikasjonstjenesten
som arbeidstakeren disponerer (både bruk i tjenesten og privat) ................... kr 8 000
Reduseres til sjablonmessig fastsatt verdi .................................................. kr 5 000
Ikke skattepliktig beløp......................................................................... – kr 1 000
Fradrag for innbetalt beløp til arbeidsgiver for bruken av tjenesten .............. – kr 500
Skattepliktig fordel ................................................................................. kr 3 500
som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven.
Beløpet skal føres i selvangivelsens post 2.1.1.

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON
Arbeidstakeren disponerer 2 EK-tjenester hele året
Inntektsårets totale kostnader ved de elektroniske kommunikasjonstjenestene
som arbeidstakeren disponerer ............................................................... kr 12 000
Reduseres til sjablonmessig fastsatt verdi ................................................ kr 7 000
Ikke skattepliktig beløp ...................................................................... – kr 1 000
Beløp innbetalt til arbeidsgiver for bruken av tjenesten .......................... – kr 1 200
Skattepliktig fordel ............................................................................... kr 4 800
som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven.
Beløpet skal føres i selvangivelsens post 2.1.1.
Eksempel 3.
Arbeidstakeren disponerer 1 EK-tjeneste en del av året
Skattyter har hatt adgang til privat bruk av EK-tjenesten i 6 måneder av inntektsåret.
De totale kostnadene til EK-tjenesten i den perioden (6 måneder) arbeidstakeren har hatt
adgang til tjenesten er kr 4 200.
Inntektsårets totale kostnader ved den elektroniske kommunikasjonstjenesten
som arbeidstakeren disponerer (kostnader både i tjenesten og privat) kr 4 200,
reduseres da den ikke skal utgjøre mer enn
kr 5 000 x 6/12 = ................................................................................... kr 2 500
Ikke skattepliktig beløp kr 1 000 reduseres til kr 1 000 x 6/12 ................... – kr 500
Beløp som arbeidstakeren har betalt til arbeidsgiver for
bruken av tjenesten ............................................................................. – kr 1 200
Skattepliktig fordel ................................................................................. kr 800
som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven.
Beløpet skal føres i selvangivelsens post 2.1.1.
Arbeidstakeren disponerer 2 EK-tjenester
Skattyter har hatt adgang til privat bruk av to EK-tjenester (to mobiltelefoner) fra 12. mai
og ut året, dvs. 8 måneder, siden fordelen skal beregnes for det antall hele og påbegynte
måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten.
De totale kostnadene til EK-tjenesten for denne 8 måneders perioden er
kr 11 000 og skal reduseres til kr 7 000 x 8/12, dvs. til kr 4 667
Ikke skattepliktig beløp, kr 1 000 for et helt år, reduseres til kr 1 000 x 8/12 – kr 667
Beløp som arbeidstakeren har betalt til arbeidsgiver for bruken av tjenesten. – kr 2 400
Skattepliktig fordel ................................................................................. kr 1 600
som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven.
Beløpet skal føres i selvangivelsens post 2.1.1.
4.1 Skattemessig virkning av fordelsbeskatningen
Har arbeidstakeren en lønnsinntekt (personinntekt) som ikke overstiger kr 441 000, vil fordelen
ved én EK-tjeneste føre til maksimalt kr 1 432 i merskatt. To EK-tjenester vil maksimalt
føre til kr 2 148 i merskatt. For arbeidstakere i Finnmark og Nord-Troms vil merskatten
bli kr 1 292 for én EK-tjeneste og kr 1 938 for to eller flere EK-tjenester. (Om skatt i Finnmark
og Nord-Troms, se emnet Skatteberegningen – 4).
Er lønnsinntekten over kr 441 000, men ikke over kr 716 600, vil fordelen føre til en merskatt
på kr 1 792 for én EK-tjeneste og kr 2 688 for to eller flere EK-tjenester (i Finnmark og
Nord-Troms kr 1 572 og kr 2 358).
191

ENSLIG FORSØRGER
192
Er lønnsinntekten høyere enn kr 716 600 vil skatten på fordelen maksimalt utgjøre
47,8 % av fordelen (44,3 % i Finnmark og Nord-Troms).
Er arbeidstakerens virkelige verdi av den private bruk lavere enn skattebelastningen, kan
det være lønnsomt for arbeidstakeren å dekke sine private kostnader selv, og be om å få
refundert tjenstlige samtaler utenfor ordinær arbeidssituasjon. Kostnader som arbeidsgiver
refunderer, må gå fram av spesifisert regning fra EK-tjenesteleverandøren for at arbeidstakeren
skal unngå beskatning av det refunderte beløp. Utgifter til faste avgifter som abonnement
og lignende, anses ikke som tjenstlig utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt.
5 Fradrag for kostnad til elektronisk
kommunikasjon
Det kan kreves fradrag for kostnader til EK-tjenester i den utstrekning kostnadene knytter
seg til skattepliktig inntekt og ikke er dekket av arbeidsgiver. Slike kostnader kan imidlertid
ikke trekkes fra i tillegg til minstefradraget.
Næringsdrivende med særskilt abonnement på EK-tjenester på arbeidsstedet (kontor,
butikk, verksted og lignende) uten tilknytning til den næringsdrivendes bolig, vil vanligvis
få fradrag for alle kostnadene til EK-tjenestene. Det er imidlertid et vilkår at det ikke foreligger
privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon av slike tjenester. For mobiltelefoner
antas skattekontoret å legge til grunn at det foreligger privat bruk. Fordelen ved den private
bruken vil i så fall verdsettes etter sjablonreglene, på samme måte som for arbeidstakere.
Er bruk av EK-tjeneste i boligen nødvendig for en forsvarlig utøvelse av yrket, vil skattyter
ha krav på fradrag for kostnadene som antas å gjelde yrket/næringen. De totale kostnadene
må derfor reduseres med verdien av den private bruk etter sjablonreglene.
ENSLIG FORSØRGER
1 Personfradrag
(sktl. § 15-4)
1.1 Vilkår for fradrag
Er du enslig og er alene om den daglige omsorgen for barn som ikke har fylt 18 år ved
utgangen av inntektsåret (født 1992 eller senere) eller har eldre barn som du virkelig forsørger,
har du krav på personfradrag i skatteklasse 2.
Som barn anses i denne forbindelse egne barn og adoptivbarn. Fosterbarn likestilles med
adoptivbarn når fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse og forholdet i faktisk
henseende har karakter av adopsjon. Det er i prinsippet ingen øvre aldersgrense for hvem
som er barn i denne sammenheng.

ENSLIG FORSØRGER
Som enslig anses person som ikke er gift eller bor sammen med barnets far eller mor. Det
er situasjonen ved årets utgang som legges til grunn. Når to ugifte lever sammen og har
felles barn ved inntektsårets utgang, kan ingen av dem anses som enslig forsørger selv om
en av dem eller begge også har særkullsbarn. Person som er gift anses her som enslig hvis
ekteskapet er inngått etter 31. oktober 2008 og ektefellene ikke har felles barn eller krever
seg lignet felles, se emnet Ektefeller – 2. Ektepar uten fellesbarn, men med omsorg for hvert
sitt særkullsbarn, vil følgelig i 2009 begge ha krav på skatteklasse 2 dersom de giftet seg
etter 31. oktober 2008 og ikke krever fellesligning. Det samme gjelder meldepliktige samboere,
hvis de ble meldepliktige etter 31. oktober 2008.
Hvis en ektefelle er i varig forpleining i institusjon kan den andre få skatteklasse 2 hvis
vedkommende har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre, eller forsørger barn som er
18 år eller eldre.
Omsorg innebærer i de fleste tilfeller at den enslige har foreldreansvar for barnet og har
barnet boende hos seg. Men omsorg kan også foreligge om barnet har bodd hjemmefra på
grunn av skolegang eller opphold i institusjon e.l. Forutsetningen må da være at den enslige
opprettholder jevnlig kontakt med barnet. Det er ikke noe krav om at omsorgssituasjonen
må ha bestått i hele eller en vesentlig del av inntektsåret. Skatteklasse 2 gis også i de
tilfeller der den enslige får barn eller adopterer barn sent i inntektsåret. Det samme gjelder
dersom et barn dør tidlig i inntektsåret.
Er barnet (ungdommen) 18 år eller eldre i inntektsåret, må den enslige virkelig forsørge
vedkommende for å kunne få personfradrag i skatteklasse 2. Virkelig forsørgelse innebærer
et krav om tilnærmet full forsørgelse.
1.1.1 Begrepet virkelig forsørgelse
Virkelig forsørgelse anses vanligvis å foreligge når den forsørgedes inntekt, beregnet som
vist nedenfor, ikke overstiger kr 35 000.
– Den forsørgedes inntekt
Ved beregningen tas det utgangspunkt i den forsørgedes alminnelige inntekt redusert med
eventuelle særfradrag. Fradrag i selvangivelsen som normalt ikke påvirker evnen til selvforsørgelse,
skal tillegges. Videre skal det gjøres tillegg for skattefrie barnebidrag.
Skjematisk beregning av den forsørgedes inntekt:
Alminnelig inntekt redusert med eventuelle særfradrag dvs. post 3.6 i selvangivelsen.
Hvis beløpet er negativt, skal det negative beløp legges til grunn
+ faktisk gitt minstefradrag i lønn (post 3.2.1 i selvangivelsen) og barnepensjon (post
3.2.6 i selvangivelsen)
+ særskilt inntektsfradrag (se under post 3.3.7 i selvangivelsen)
+ fradrag for innbetalinger til pensjonsordninger (postene 3.2.12 og 3.3.5 i selvangivelsen)
+ underskudd fra tidligere år (post 3.3.11 i selvangivelsen)
+ fradrag for tilskudd og gaver etter skatteloven (post 3.3.7 i selvangivelsen)
+ skattefrie barnebidrag (føres ikke i selvangivelsen, men skal likevel være med i beregningen)
= den forsørgedes beregnede inntekt
193

ENSLIG FORSØRGER
194
Har den forsørgede størstedelen av inntektsåret avtjent førstegangstjeneste, eller mottatt
lån fra Statens lånekasse uten behovsprøving mot foreldreinntekt, kan den forsørgede vanligvis
ikke anses som forsørget selv om den beregnede inntekt er kr 35 000 eller lavere.
Er forsørgerbyrden særlig stor på grunn av handikap mv., kan virkelig forsørgelse foreligge
selv om den beregnede inntekt er over kr 35 000 og/eller den forsørgede har mottatt
lån fra Statens lånekasse uten behovsprøving. I slike tilfeller må det gjøres en helhetsvurdering
for å avgjøre om det foreligger virkelig forsørgelse. Alle skattefrie ytelser og låneopptak
vil det i så fall måtte tas hensyn til.
Eks. 1 Beregning av «Den forsørgedes inntekt»
a) Selvangivelsen viser:
Skattepliktig barnepensjon .................................................................... kr 29 500
Minstefradrag 26 % (post 3.2.6) .......................................................... – kr 7 080
Netto inntekt (post 3.6) ........................................................................ kr 22 420
Den forsørgedes inntekt........................................................................... kr 29 500
b) Selvangivelsen viser:
Lønnsinntekt ....................................................................................... kr 29 500
Minstefradrag (post 3.2.1) 36 %, likevel ikke mindre enn ........................ – kr 29 500
Renteinntekter ..................................................................................... kr 2 000
Nettoinntekt (post 3.6) ......................................................................... kr 2 000
Mottatt barnebidrag (skattefritt) ............................................................ kr 15 000
Inntekten beregnes slik:
Nettoinntekt post 3.6 ............................................................................ kr 2 000
Minstefradrag ...................................................................................... kr 29 500
Barnebidrag.......................................................................................... kr 15 000
Den forsørgedes inntekt........................................................................... kr 46 500
Barnet vil normalt anses forsørget i eksempel a, men ikke i eksempel b.
Regelen fører til at det vanligvis ikke kan gis skatteklasse 2 hvis barnet mottar kr 35 000 i
barnebidrag.
Ligning i skatteklasse 2 som enslig forsørger vil for de fleste gi en betydelig skattelettelse
i forhold til å bli lignet i skatteklasse 1 (inntil kr 13 739 for skattytere i Finnmark og
Nord-Norge og inntil kr 11 356 for skattytere andre steder i landet).
Blir du enslig sent i året f.eks. pga. separasjon, skilsmisse eller fordi ektefellen dør, gis
du skatteklasse 2, selv om forsørgelsen i det alt vesentligste fant sted mens dere levde
sammen.
1.2 Skilsmisse/separasjon – eneomsorg
Når ektefeller blir skilt eller separert har den av foreldrene som overtar eneomsorgen og
som barnet fortsetter å bo hos, krav på skatteklasse 2 dersom barnet er 17 år eller yngre
(født i 1992 eller senere). Er barnet 18 år eller eldre, er det som nevnt foran et vilkår om at
det må foreligge virkelig forsørgelse. Er det flere barn, og hver av foreldrene beholder
eneomsorgen for minst ett av dem, kan begge foreldrene bli ansett som enslige forsørgere.

ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE
Forutsetningen er at foreldrene faktisk lever atskilt. Videre må det kunne kreves at delingen
av barneflokken med hensyn til omsorgsfunksjonen har en varig karakter.
Dersom eneomsorgen overføres i løpet av inntektsåret lignes den av foreldrene som har
hatt omsorgen den største delen av inntektsåret i skatteklasse 2. Dør den av foreldrene som
har hatt eneomsorg, skal avdøde lignes som enslig forsørger i skatteklasse 2, selv om gjenlevende
har hatt omsorgen den største delen av inntektsåret.
1.3 Skilsmisse/separasjon – delt omsorg
Har foreldrene delt omsorgsansvar, kan ikke hver av foreldrene kreve å bli lignet i skatteklasse
2. Skatteklasse 2 gis i slike tilfeller til den av foreldrene som det meste av året har
hatt den daglige omsorgen for barnet, dvs. den som barnet største delen av året har bodd
hos. Har ektefellene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg.
Hvis barnet (barna) etter avtale skal oppholde seg, eller rent faktisk oppholder seg like
lenge hos hver av foreldrene, blir hver av foreldrene ansett som enslig forsørger annet hvert
år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen. Den ektefelle som
har barnet (barna) hos seg ved utgangen av skilsmisse-/separasjonsåret, anses som enslig
forsørger for dette året, den andre ektefellen anses som enslig forsørger året etter osv.
2 Foreldrefradrag
Se post 3.2.10.
Ettergivelse, nedsettelse eller utsettelse
ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER
BETALINGSUTSETTELSE AV SKATTEN
(Lignl. § 9-12 og sktbl § 15-1) Ettergivelse, nedsettelse eller utsettelse
1 Innledning
Selv om utgangspunktet er at skatt skal betales når den forfaller, kan det i visse tilfeller gis
betalingsutsettelse, betalingsnedsettelse eller fullstendig ettergivelse av skatten (skattelempning).
Dette kan for det første være aktuelt hvor det er personlige forhold hos skyldneren
som tilsier slik lempning. Dette gjelder hvis skattyteren på grunn av særlig alvorlig
sykdom eller lignende årsak er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser,
jf. sktbl. § 15-1. Hvis det som følge av slike årsaker vil være uforholdsmessig
tyngende for skattyter om innkrevingen fortsetter, kan det gis utsettelse med betalingen
av skattekravet. Skattyter må i søknaden så langt det er mulig dokumentere sine påstander.
Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og avgiftskravet settes ned eller frafalles.
Avgjørelsen om lempning treffes av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren.
Det skal være et skatteutvalg for hvert skattekontor. Ettergivelse av skatt på mer enn kr
200 000 avgjøres av skattekontoret etter forslag fra skatteutvalget.
195

ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE
196
Skattyters søknad adresseres til skattekontoret eller skatteoppkreveren. Skattenedsettelse
kan også være aktuelt hvis det er særlige forhold knyttet til fastsettingen av skatten
som gjør at det er særlig urimelig å fastholde hele kravet. Det menes her de tilfeller hvor
skattereglene får utilsiktede virkninger i det enkelte tilfelle. Søknaden må sendes til skattekontoret.
Endelig avgjørelse om skattenedsettelse eller frafallelse, treffes først når ligning er foretatt.
Dette hindrer ikke at skattyteren kan søke på et tidligere tidspunkt. Hvis skattyter har
betalingsproblemer, bør vedkommende henvende seg til skatteoppkreveren så tidlig som
mulig, med sikte på å få til en ordning. Det kan da gis utsettelse med innbetaling av
utskrevet forskuddsskatt eller forskuddstrekk eller tilbakebetaling av trekk i påvente av ligningen.
2 Lempning som følge av skyldnerens
personlige forhold
Reglene om utsatt innbetaling, nedsettelse eller frafallelse av skattekravet av hensyn til
skyldneren er en sikkerhetsventil for å hindre sterkt urimelige utslag av den løpende innfordring
av skyldige beløp. Det er ikke kurant å få innvilget en slik søknad, og det kreves
positiv begrunnelse ut fra momentene i loven. Skattedirektoratet har gitt retningslinjer i
en melding (SKD nr. 13/08 av 19. desember 2008). Denne meldingen gjelder fra 1. januar
2009 og erstatter tidligere meldinger om lempning av skatter og avgifter av hensyn til
skyldner. Meldingen finner du på skatteetaten.no.
Det er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for at lempning skal innvilges. For det
første må det foreligge en tilstrekkelig billighetsårsak («dødsfall, særlig alvorlig sykdom
eller lignende årsaker»). For det annet må det være en tilstrekkelig billighetsvirkning
(«uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen»). For det tredje må det foreligge
årsakssammenheng mellom billighetsårsaken og billighetsvirkningen («på grunn av»). Selv
om vilkårene er oppfylt, er det opp til innkrevingsmyndighetenes skjønn om lempning skal
innvilges. Betalingsproblemer i seg selv er ikke tilstrekkelig til at lempning kan innvilges.
Det fremgår av meldingen at lempningen ikke må virke støtende eller være egnet til å
svekke den alminnelige betalingsmoral.
Loven nevner spesielt dødsfall og særlig alvorlig sykdom. Ved dødsfall siktes det spesielt
til skyldnerens død. Lempning kan da være aktuelt for dødsboet, arvingene eller gjenlevende
ektefelle. Lempning kan også i særlige tilfeller være aktuelt hvor noen i skyldnerens
nærmeste familie har avgått ved døden, og gjort skyldneren ute av stand til å ivareta sine
forpliktelser for en viss periode.
Loven nevner også lignende årsaker, slik at oppregningen ikke er uttømmende. Langtidsarbeidsledighet,
alderdom eller at skyldneren er i en rehabiliteringssituasjon som begrenser
søkerens mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon, kan være relevant. For skyldnere
som av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine plikter og interesser i forhold til
skatte- og avgiftsmyndighetene, vil det ofte være en kombinasjon av flere forhold som er
avgjørende for om lempning bør innvilges. I meldingen nevnes følgende omstendigheter
som kan ha medført at skyldneren har kommet i en vanskelig situasjon:

ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE
– Rusmisbruk
– Fengselsopphold
– Samlivsbrudd
– Langvarig arbeidsledighet
– Dødsfall i familien
– Sykdom, herunder psykiske problemer
– Forholdet til sosialtjenesten, mottaker av sosialstønad
– Sosiale problemer
– Langvarige økonomiske problemer
– Familiesituasjonen, stor forsørgelsesbyrde.
For at lempning skal være aktuelt, må betaling eller innfordring av skatte- og avgiftskravet
være sterkt urimelig («urimelig tyngende»). Har skattyter så stor formue at han med rimelighet
kan betale skatte- og avgiftskravet, vil vilkåret ikke være oppfylt. Har skattyter
bolig, kreves det at boligen belånes dersom det er mulig. I spesielle tilfeller kan det være
rimelig at skattyteren får lempet skatte- og avgiftskravet slik at han kan beholde boligen.
Dette kan for eksempel være aktuelt for enker/enkemenn med beskjeden inntekt som har
overtatt avdødes skattegjeld.
Kravet til årsakssammenheng innebærer at det må foreligge tilstrekkelig sammenheng
mellom billighetsgrunnen og skattyterens manglende evne til å innfri sitt skattekrav. Nedsatt
inntektsevne bør dokumenteres.
Ved den skjønnsmessige vurderingen vil det ha betydning om skattyteren for øvrig har
oppfylt sine forpliktelser og vist betalingsvilje. Manglende betalingsvilje kan tale mot at
skattelempning innvilges. Dette må imidlertid vurderes opp mot andre forhold som kan gjøre
det mindre støtende å akseptere lempningen. Skatte- og avgiftskravets alder kan også ha
betydning. Ifølge meldingen vil det virke mindre støtende å gi lempning hvor det har
pågått en aktiv innfordring mot skyldneren i mange år som ikke har gitt resultater og hvor
omkostninger utgjør en stor del av kravet. Lempning av renter og omkostninger praktiseres
mindre strengt enn lempning av selve skattekravet.
Hvis vilkårene for lempning er oppfylt skal det først vurderes om skattyter vil være tilstrekkelig
hjulpet med en avtale om betalingsutsettelse. Ifølge meldingen må det vurderes
om skyldnerens betalingsevne vil bedre seg de neste fire årene. Det fremgår av retningslinjene
at det ikke gis betalingsutsettelse for lengre perioder enn ett år av gangen.
Nedsettelse eller ettergivelse av skattekravet vil være aktuelt hvor betalingsevnen er
varig svekket. Et eksempel på varig svekkelse er at skattyteren mottar uførepensjon. Høy
alder, kombinert med sykdom, kan også gjøre at det er grunn til å anta at skyldnerens økonomiske
situasjon ikke vil bedre seg.
3 Lempning som følge av forhold ved
fastsettelsen av kravet
Skattelempning kan også innrømmes hvis det som følge av «særlige forhold knyttet til fastsettingen
virker særlig urimelig å fastholde hele kravet», jf. lignl. § 9-12. Også arveavgift
kan ettergis på dette grunnlag (arveavgiftsloven § 46 annet ledd). Bestemmelsene skal
197

ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE
198
være sikkerhetsventiler hvor regelverket i det enkelte tilfelle har fått en utilsiktet virkning.
Rimelighetsvurderingen er ikke knyttet opp mot skyldnerens situasjon. Myndigheten til å gi
lempning er lagt til skattekontoret.
I Skattedirektoratets melding, SKD 10/09 av 8. juli 2009 er det gitt anvisning på hvor
lempning vil være aktuelt.
For etterbetaling av pensjoner og trygdeytelser er det egne regler om at skatt og trygdeavgift
skal fastsettes til det beløp skatten ville ha utgjort om utbetaling hadde skjedd i det
år ytelsene referer seg til. Se emnet Tidfesting pkt. 2. Slike regler gjelder ikke for etterbetaling
av lønn. I den nevnte meldingen er det imidlertid gitt anvisning på at det i visse slike
tilfeller kan lempes på samme måte som ved etterbetaling av trygdeytelser. I meldingen
anbefales det at lempning først vurderes når etterbetalingen utgjør mer enn kr 20 000. Det
gis også anvisning på nedsettelse av skatt på rentene av etterbetalingen, hvis skattyter
ikke kan lastes for den forsinkede utbetalingen og rentene har medført at effekten av skattebegrensningsregelen
for liten skatteevne er blitt redusert.
Tariffestede sluttvederlag er unntatt fra skatteplikt. I praksis gis det også skattefritak for
sluttvederlag hjemlet i avtale mellom staten og en hovedorganisasjon. Det samme gjelder
sluttvederlag etter avtaler mellom andre organisasjoner som ikke er hovedorganisasjoner,
når partenes rettigheter og plikter ligger innenfor rammene av LO-NHO avtalen. Hvis det
utbetales sluttvederlag som faller utenfor reglene om skattefritak, men som klart er av
samme art, anbefales det at skatten ettergis etter søknad.
Arveavgift kan i særlige tilfeller lempes hvis de arvede aktiva har vært gjenstand for verdinedgang
i perioden mellom arvefallet og avgiftsfastsettelsen. Dette kan for eksempel
være aktuelt for aksjer hvis verdinedgangen skjer plutselig innen to til tre måneder etter
arvefallet. I meldingen nevnes det også at lempning kan være aktuelt hvor foreldre som
ledd i generasjonsskifte gir bort eiendom til sitt eneste barn, og barnet dør etter transaksjonen.
Foreldrene vil da arve eiendommen tilbake igjen. Det nevnes også at lempning kan
være aktuelt i andre tilfeller når arv eller gave faller så nær en ny avgiftspliktig gavetransaksjon
eller arvefall vedrørende samme formuesgode, at overføringens eneste eller i
det mest vesentlige faktiske virkning er at den medfører arveavgift.
Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng skal som hovedregel nedsettes når skatt og
folketrygdavgift blir nedsatt/frafalt. Skattyter skal varsles om mulig nedsettelse av pensjonsgivende
inntekt og pensjonspoeng før det treffes vedtak om nedsettelse/ettergivelse
av utlignet skatt og avgift i medhold av sktbl. § 15-1.
4 Taushetsplikt
Alle som behandler saken om billighetsnedsettelse av skatt, har taushetsplikt om sitt
kjennskap til den skattepliktiges forhold (lignl. § 3-13 nr. 1).
5 Klage
En avgjørelse om lempning som følge av skattyterens personlige forhold kan påklages når
avgjørelsen er truffet av skatteoppkreveren eller skattekontoret. Klageinstansen er hhv.

FOLKETRYGDEN
skattekontoret og Skattedirektoratet. Er avgjørelsen truffet av skatteutvalget, foreligger
det ikke klagerett.
Skattyters krav om lempning begrunnet med urimelig utslag av skattelovgivningen kan
ikke påklages. Derimot foreligger det klagerett hva angår skattekontorets avgjørelse om
lempning etter arveavgiftsloven.
FOLKETRYGDEN
(Lov av 28. februar 1997 nr. 19)
1 Innledning
Behandlingen av de rettigheter den trygdede har etter lov om folketrygd ligger utenfor
«SKATTE-NØKKELEN»s emneområde og vil derfor ikke bli behandlet her, se likevel pkt. 5.
Her behandles reglene vedrørende fastsettelse av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift samt
beregning av pensjonspoeng.
2 Trygdeavgiften
(Folketrygdloven § 23-3 og folketrygdavgiftsvedtaket for 2009 – vedtak av 27. november
2008 nr. 1291)
Trygdeavgiften fastsettes på grunnlag av personinntekten, se emnet Personinntekt, og
beregnes etter differensierte satser avhengig av inntektens art og skattyters alder.
Personer under 17 år og over 69 år (70 år eller eldre) i 2009 betaler trygdeavgift etter
laveste sats, dvs. personer født i 1993 eller senere og personer født i 1939 eller tidligere.
Det svares ikke trygdeavgift når personinntekten er under kr 39 600. Avgiften skal heller
ikke overstige 25 % av den del av personinntekten som overstiger kr 39 600.
For inntekt fra felles bedrift (se emnet Ektefeller – 3.5.4) skal trygdeavgiften beregnes av
den personinntekt som fastsettes på den enkelte ektefelle. For barn skal det beregnes egen
trygdeavgift av personinntekt som lignes på barnets hånd. Barns personinntekt som lignes
på foreldrenes hånd, inngår i beregningsgrunnlaget for foreldrene.
Trygdeavgiften har tre satsnivåer:
1 Lav sats svares av alle personlige skattytere for pensjon i og utenfor arbeidsforhold
(unntatt barnepensjon til barn født 1993 eller senere), for føderåd, for livrente som er
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser,
engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsavtale etter
skatteloven § 6-47 bokstav c, overgangsstønad, introduksjonsstønad beregnet etter
lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, støtte etter lov om supplerande
stønad til personer med kort butid i Noreg og behovsprøvd barnetillegg utbetalt
til mottakere av tidsbegrenset uførestønad.
For person under 17 år og for personer som er 70 år eller eldre i 2009, anvendes også
lav sats for annen personinntekt (arbeids- eller næringsinntekt).
2 Mellomsats svares av – lønn og annen arbeidsinntekt som ikke er næringsinntekt –
rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad – inntekt i
næringsvirksomhet hvor det svares produktavgift – inntekt i jordbruk med binæringer
199

FOLKETRYGDEN
200
og skogbruk samt reindrifts- og pelsdyrnæring – næringsinntekt vedrørende pass av
barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som har særlig
behov for omsorg og pleie (se emnet Barnepass – 3) – kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.
For personer under 17 år og for personer som er 70 år eller eldre i
2009, anvendes lav sats.
3 Høy sats svares av beregnet personinntekt fra annen næringsinntekt enn de som er
nevnt under alternativene foran.
Av sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet svares avgift i samsvar med det som gjelder
for den inntekt de erstatter.
Avgiftssatsene fastsettes av Stortinget for de enkelte år.
Trygdeavgiftssatser for 2009:
Lav sats: ............................................... 3,0 %
Mellomsats: ........................................... 7,8 %
Høy sats: ................................................. 11 %
Trygdeavgiften regnes som skatt i forhold til bestemmelsene om tilleggsskatt. Se emnet Tilleggsskatt.
3 Arbeidsgiveravgiften
(Folketrygdloven § 23-2, §24-3, skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766
og folketrygdavgiftsvedtaket for 2009 – vedtak av 27. november 2008 nr. 1291)
Behandlingen av arbeidsgiveravgiften ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde.
Arbeidsgiveravgiften behandles i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen.
Siden lønnstakere og pensjonister (som «SKATTE-NØKKELEN» primært er skrevet for)
også kan ha plikt til å svare arbeidsgiveravgift, for eksempel ved lønnet hjelp i huset eller
lignende, behandles nedenfor det som antas å ha betydning for disse.
Det skal betales arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiveren plikter å lønnsinnberette. Også lønnsytelser
som ikke pliktes innberettet på grunn av beløpets størrelse (f.eks. når samlede
lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000, se emnet
«Skattefrie inntekter»), skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.
Hvis den samlede arbeidsgiveravgiften for arbeidsgiverens ansatt(e) i en oppgjørsperiode,
se nedenfor, er under kr 100, skal den ikke betales.
Når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, betales
det ikke arbeidsgiveravgift.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av utbetalinger som i realiteten er en forskuttering
av sykepenger mv. og som dermed kan kreves refundert av folketrygden. Avgiftsfritaket
gjelder bare i de tilfeller hvor det faktisk gis refusjon.
Det betales ikke arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før
utgangen av 2009 eller eldre barn som har særlig behov for omsorg og pleie.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når
lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke inngår som en del av
arbeidstakerens næringsvirksomhet. Videre må lønnen ikke overstige kr 60 000, se nærme-

FOLKETRYGDEN
re om dette side 356. Utgifter til lønnet hjelp til vedlikehold av privat bolig vil følgelig
være arbeidsgiveravgiftspliktig hvis det kan kreves fradrag for vedlikeholdskostnadene.
Naturalytelser samt godtgjørelse til dekning av kostnader i forbindelse med utførelsen av
arbeid, oppdrag eller verv betales det arbeidsgiveravgift av i den utstrekning naturalytelsen/godtgjørelsen
tas med ved beregningen av forskuddstrekk.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet
er utført av en utenlandsk arbeidstaker (dvs. utenlandsk statsborger) som ikke er medlem
av folketrygden.
Har du krav på fradrag for lønnsutbetalinger, har du også krav på fradrag for arbeidsgiveravgiften.
Avgiften innbetales som hovedregel til skatteoppkreveren i den kommunen hvor arbeidsgiveren
bor.
Landet er inndelt i avgiftssoner, se tabellen nedenfor.
Satser
avgiftssone I ................... 14,1 %
avgiftssone I a 10,6 %/14,1 % *)
avgiftssone II .................. 10,6 %
avgiftssone III .................. 6,4 %
avgiftssone IV .................. 5,1 %
avgiftssone IV a ................ 7,9 %
avgiftssone V .................... 0 %
*) Om når prosentsatsen 14,1 skal benyttes, se folketrygdavgiftsvedtaket.
Det er som hovedregel den kommunen hvor arbeidsgiveren har registrert sitt foretak (den
registrerte forretningsadressen i Enhetsregisteret) som er avgjørende for hvilken avgiftssone
som skal benyttes.
Har du plikt til å betale arbeidsgiveravgift fordi du for eksempel har hatt lønnet hushjelp,
er det din bostedskommune som er avgjørende. Hvilke kommuner som hører til de
ulike avgiftssoner fremgår av Stortingets folketrygdavgiftsvedtak for inntektsåret 2009.
Disse opplysningene kan også fåes av skatteoppkreveren.
Arbeidsgiver skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15 september og 15. november
innbetale avgiftsbeløp som er beregnet på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger i de to
foregående månedene til skatteoppkreveren. Det skal videre sendes inn terminoppgave til
skatteoppkreveren over avgiftspliktige utbetalinger i de to foregående måneder (også kalt
oppgjørsperioden). Oppgavene skal senest sendes inn hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15.
juli, 15. september og 15. november.
4 Pensjonspoeng
(Folketrygdloven kapittel 3)
4.1 Pensjonspoeng
Pensjonsytelsene etter folketrygden fastsettes med utgangspunkt i grunnbeløpet (se pkt
4.2) og den trygdedes pensjonspoeng.
201

FOLKETRYGDEN
202
De årlige pensjonspoeng beregnes ved at pensjonsgivende inntekt (se pkt 4.3) reduseres
med grunnbeløpet 1) og divideres med grunnbeløpet 1) . Poengtallet fastsettes med to desimaler.
Eks. 1:
Beregning av pensjonspoeng for 2009:
Pensjonsgivende inntekt ..................................................................... kr 200 000
Grunnbeløpet (årets gjennomsnittlig grunnbeløp) ..................................– kr 72 006
kr 127 994
kr 127 994 : kr 72 006 = 1,78 pensjonspoeng
Når den pensjonsgivende inntekt utgjør mellom 6 G og 12 G, dvs. mellom 6 og 12 ganger
årets gjennomsnittlige grunnbeløp, dvs. mellom kr 432 036 og kr 864 072, medregnes pensjonsgivende
inntekt utover 6 G bare med 1/3 ved poengberegningen, se eksempel 2. For
inntektsåret 2009 utgjør 6 G kr 432 036 og 12 G kr 864 072.
Eks. 2:
Beregning av pensjonspoeng når pensjonsgivende inntekt er mellom 6 G og 12 G:
Pensjonsgivende inntekt: kr 450 000
Pensjonsgivende inntekt tilsvarende 6 ganger grunnbeløpet (6 G) ............. kr 432 036
1/3 av (kr 450 000 – kr 432 036) .........................................................+ kr 5 988
kr 438 024
Grunnbeløpet ....................................................................................– kr 72 006
kr 366 018
kr 366 018 : kr 72 006 = 5,08 pensjonspoeng
Ved beregningen av pensjonspoeng skal det ses bort fra inntekt over tolv ganger årets
gjennomsnittlige grunnbeløp (12 G). Høyeste pensjonspoeng kan følgelig ikke bli høyere
enn 7, se eksempel 3.
Eks. 3
Beregning av pensjonspoeng når pensjonsgivende inntekt er større enn 12 G:
Pensjonsgivende inntekt ..................................................................... kr 900 000
Høyeste beløp som teller med ved beregningen av pensjonspoeng er 12 G, dvs. kr 864 072
Pensjonsgivende inntekt tilsvarende
6 ganger grunnbeløpet (6 G) ................................................................ kr 432 036
1/3 av (kr 864 072 – kr 432 036) .........................................................+ kr 144 012
kr 576 048
Grunnbeløpet.................................................................................... – kr 72 006
kr 504 042
kr 504 042 : kr 72 006 = 7 pensjonspoeng
4.2 Grunnbeløpet
Grunnbeløpet er et sentralt begrep i folketrygden. Det var opprinnelig kr 5 400 (1967) og
er senere regulert ved endring i det alminnelige inntektsnivå. Etter siste forhøyelse (per
1) Årets gjennomsnittlige grunnbeløp. Hva angår opptjening av pensjonspoeng for medlemmer som mottar
uførepensjon, se folketrygdloven § 3-14.

FOLKETRYGDEN
1. mai 2009) er grunnbeløpet kr 72 881. I tidsrommet 1. mai 2008 – 1. mai 2009 var
grunnbeløpet kr 70 256. Årets gjennomsnittlige grunnbeløp for 2009 blir etter dette:
(kr 70 256 x 4) + (kr 72 881 x 8) dividert med 12, dvs. kr 72 006.
4.3 Pensjonsgivende inntekt
Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt (se emnet Personinntekt) med unntak av:
– pensjoner i og utenfor arbeidsforhold
– føderåd
– livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold
– engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven
– engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale etter skatteloven
– barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad
– overgangsstønad
– introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
– barns inntekt som inngår i beregning av personinntekt hos barnets foreldre (gjelder
barn som er 12 år eller yngre). Har foreldrene overført til barnet rett til å oppebære
inntekt, regnes likevel slik inntekt som pensjonsgivende.
– støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
Det fastsettes ikke pensjonsgivende inntekt for personer som er under 17 år eller 70 år eller
eldre i inntektsåret.
Hvis trygdeavgiften og skatt som er utlignet sammen med denne, ikke er betalt fullt ut
innen 3 år etter utløpet av utligningsåret, reduseres pensjonsgivende inntekt tilsvarende
forholdet mellom ubetalt beløp og samlet utlignet skatt og avgift. Nedsettelsen gjennomføres
bare når denne tilsvarer minst 25 % av grunnbeløpet.
5 Ytelser fra folketrygden
Pensjonsytelsene etter folketrygden fastsettes med utgangspunkt i grunnbeløpet og den
trygdedes pensjonspoeng.
Det ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde å behandle pensjonsytelsene. Pensjonspoengenes
betydning for beregningen av alderspensjonen vil likevel bli kort belyst.
Alderspensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon
svarer til grunnbeløpet (kr 72 881 fra 1. mai 2009).
Full grunnpensjon utgjør likevel 85 % av grunnbeløpet dersom du har ektefelle som
oppebærer alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon, avtalefestet pensjon med
statstilskott eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger
grunnbeløpet.
Er du godskrevet pensjonspoeng for minst 3 år, har du krav på tilleggspensjon. Er du
godskrevet pensjonspoeng for minst 40 år, ytes tilleggspensjon med 42 % eller 45 % av det
beløp som fremkommer ved at grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet, se nærmere
folketrygdloven § 3-8. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall
som er godskrevet deg. Er du godskrevet pensjonspoeng for færre enn 20 år, er sluttpoengtallet
ditt gjennomsnittet av alle poengtall som er godskrevet deg.
203

FORHÅNDSLIGNING
204
Er du godskrevet pensjonspoeng for færre enn 40 år, ytes forholdsmessig redusert tilleggspensjon.
Vi gjør oppmerksom på at det er særbestemmelser for beregning av tilleggspensjon for
personer født før 1937, jf. folketrygdloven § 3-9.
FORHÅNDSLIGNING
(lignl. § 4-7 nr. 9 og 10 og § 8–10)
Forhåndsligning skal kreves i forbindelse med at en bobehandling skal avsluttes eller et selskap
skal oppløses. Forhåndsligning kan videre kreves for personer som har hatt midlertidig
opphold i Norge og som forlater landet.
Den som setter fram krav om forhåndsligning skal levere selvangivelse over den inntekt
og formue som kreves forhåndslignet, dvs. inntekt inntil slutningsdagen for bo (på skjema
RF-1040), og dagen for avreise for de som har hatt midlertidig opphold i Norge (på skjema
RF-1038). Den forhåndsutfylte selvangivelsen brukes hvis skattyter har mottatt denne før
forhåndsligningen kreves.
1 Dødsbo
Før et dødsbo sluttes skal det leveres selvangivelse og kreves forhåndsligning. Det skal ikke
foretas forhåndsligning når bo overtas udelt av gjenlevende ektefelle eller overtas av enearving.
2 Midlertidig opphold i Norge
Det er bare skattytere som har midlertidig opphold i Norge (ikke regnet som skattemessig
bosatt her) og som er skattepliktig til Norge bare for lønnsinntekt, som kan kreve forhåndsligning
ved utreise fra Norge hvis selvangivelsen leveres før utreisen. Disse har imidlertid
ingen plikt til å kreve forhåndsligning før utreise.
3 Selvangivelse
Den som krever forhåndsligning skal sende inn selvangivelse over den inntekt og formue
som kreves forhåndslignet, dvs. inntekt inntil slutningsdagen for boer eller utreisedagen
for skattyter som har hatt midlertidig opphold i Norge.
4 Gjennomføring av forhåndsligning
Den som krever forhåndsligning, kan kreve at skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha
mottatt kravet. Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue

FORSØRGEDE PERSONER
og inntekt bort, hvis skattekravet beviselig ikke er sendt til den som krevde forhåndsligningen
innen 4 uker. For dødsbo er fristen innen 3 måneder. Når krav om forhåndsligning
sendes inn, bør skattyter derfor uttrykkelig be om en bekreftelse på at kravet om
forhåndsligning er mottatt.
5 Klage/endring
Reglene om klage/endring gjelder også ved forhåndsligning, se emnet Klage/endring av ligning.
Formues- og inntektsposter som det er gitt alle pliktige opplysninger om i selvangivelsen,
kan ikke endres til din ugunst etter den frist som gjelder for bortfall av skattekrav
(4 uker/3 måneder), se ovenfor.
FORSØRGEDE PERSONER
(sktl. § 2-14)
1 Barn som er 16 år eller yngre
(født 1993 eller senere)
Barn som innen utgangen av inntektsåret er 16 år eller yngre, lignes som hovedregel under
ett med foreldrene for hele sin formue og inntekt. Fra denne hovedregel er det et viktig
unntak: Fra og med det inntektsår barnet fyller 13 år lignes det særskilt for sin arbeidsinntekt.
Barnet skal da levere egen selvangivelse for denne inntekt.
Også inntekt fra foreldrenes bedrift eller annen næringsvirksomhet kan lignes på barnets
hånd forutsatt at det er et rimelig forhold mellom arbeidsinnsats og utbetalt lønn. Skattemyndighetene
har ellers forutsatt at når foreldrene driver en regnskapspliktig virksomhet,
bør det settes som vilkår for selvstendig ligning av barnets inntekt fra foreldrene at lønnen
er bokført på vanlig måte og at lovbestemt skattetrekk mv. er betalt. Det foreligger særskilt
oppgaveplikt for lønn til barn fra foreldrebedrifter mv. Inntekt og formue som barn i denne
aldersgruppe har, lignes med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever
sammen ved utangen av 2009. Foreldrene kan kreve en annen fordeling. Lever foreldrene
ikke sammen ved utgangen av året, lignes barnet sammen med den av foreldrene som barnet
er folkeregistrert sammen med. Hvis denne ikke har hatt omsorgen for barnet det meste
av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes hos den annen hvis
vedkommende har hatt omsorgen for barnet det meste av året.
Særkullsbarns formue og inntekt lignes med en halvpart på hver av ektefellene. Den av
ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet,
kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen.
Hvis ingen av barnets foreldre er i live, lignes barnet som selvstendig skattyter. Tilsvarende
gjelder når barn og foreldre bor atskilt pga at foreldrene er fratatt foreldreansvaret
eller den daglige omsorgen.
205

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
206
2 Barn som er 17 år eller eldre
(født 1992 eller tidligere)
Fra og med det inntektsår barnet fyller 17 år, lignes det selvstendig for all sin formue og
inntekt uten hensyn til om det er selvforsørget eller ikke. Også inntekt fra næringsvirksomhet
som er overført fra foreldrene vil etter dette bli lignet på barnet.
3 Særskilt inntektsfradrag for barn
Det gis særskilt inntektsfradrag for barn som har pensjon o.l. i tillegg til arbeidsinntekt.
Ordningen er behandlet nærmere under post 3.3.7.
4 Engangserstatning for personskade/tap av
forsørger
Barn som har fått engangserstatning for personskade utmålt etter skadeerstatningslovens
kapittel 3, kan lignes særskilt for formue og avkastning av engangserstatningen, jf. sktl. §
2-14 (5). Er barnet 21 år eller yngre i inntektsåret, er det fritatt for formuesskatt på slikt
erstatningsbeløp som nevnt såfremt personskaden har ført til minst 50 % nedsatt ervervsevne.
Det er også fritak for formuesskatt på engangserstatning for tap av forsørger for barn
som er 21 år eller yngre.
Fra og med det inntektsår barnet fyller 22 år, vil de ordinære formuesskattereglene
gjelde.
Gevinst og tap ved realisasjon
GEVINST OG TAP VED
REALISASJON AV FORMUESOBJEKTER
Sktl. kap. 9 (se også emnet Aksjer – gevinst og tap ved realisasjon)
Gevinst og tap ved realisasjon
1 Hovedregel og unntak
Hovedregelen er at gevinst ved salg eller annen form for realisasjon av formuesobjekter og
stiftelser av varige rettigheter i slike objekter mot engangsvederlag skal regnes som skattepliktig
inntekt. Hva som menes med realisasjon er behandlet under pkt. 2. Fører realisasjonen
til tap, kan du kreve fradrag for tapet.
Fra denne hovedregel er det viktige unntak.
Gevinst er ikke skattepliktig og tap ikke fradragsberettiget ved realisasjon utenfor virksomhet
av:

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
– Innbo og annet løsøre som har vært brukt i selger eller hennes/hans families bopel
eller husholdning.
– Muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev og rettigheter til
mengdegjeldsbrev. Slik gevinst er likevel skattepliktig dersom verdien av fordringen
tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt, eller inngått i et gevinst-/tapsoppgjør
med skatterettslig virkning for fordringshaver.
– Alminnelige gårdsbruk eller skogbruk når vilkårene for dette er oppfylt, se pkt. 13
nedenfor.
– Boligeiendom, andel i boligselskap, obligasjon med tilhørende borett og fritidseiendom
når vilkårene for dette er oppfylt, se pkt. 3, 4 og 5 nedenfor.
2 Realisasjonsbegrepet
Realisasjon forutsetter at eiendomsretten opphører ved at
– eiendomsretten overføres til andre
– formuesgjenstanden tilintetgjøres
– eiendomsretten oppgis, f.eks. ved at gjenstanden kastes
– rettigheten bortfaller
Overføringen til andre må imidlertid utløse et krav på et reelt vederlag eller erstatning.
Hvis eiendomsretten opphører som følge av tilintetgjørelse, er dette realisasjon selv om det
ikke utbetales erstatning. Brenner f.eks. et uforsikret hus ned, anses dette som realisasjon.
Også salg til underpris anses som realisasjon, dersom salgssummen ikke er symbolsk.
Spørsmålet om når det foreligger et symbolsk vederlag må avgjøres konkret. I utgangspunktet
vil vederlag som utgjør mindre enn 5 % av omsetningsverdien anses som symbolsk. Har
f.eks. en eiendom en omsetningsverdi på kr 1 000 000 og den selges for kr 50 000, vil et
slikt salg neppe bli ansett som realisasjon. Høyere vederlag vil kunne anses som realisasjon,
selv om salgssummen er betydelig under omsetningsverdien.
Er salgssummen høyere enn eiendommens inngangsverdi, regnes salget som realisasjon,
uavhengig av vederlagets størrelse.
Overtar mottaker av et formuesobjekt ansvaret for den tidligere eiers gjeld, anses dette
som vederlag.
Overdragelse i form av arveforskudd eller gave anses ikke som realisasjon. Skattelovens
bestemmelser om uttaksbeskatning kan likevel føre til skatteplikt, se om uttak emnet Bil pkt. 3.6.
Skjer overdragelsen mot vederlag som ikke blir ansett som symbolsk, vil eiendomsoverdragelsen,
som nevnt foran, anses som realisasjon.
Arveovergang ved dødsfall anses heller ikke som realisasjon. Det samme gjelder skifte av
dødsbo mellom arvinger, herunder et fullstendig skifte av uskiftebo.
Oppløsning av felleseiet ved separasjon eller skilsmisse anses ikke som realisasjon. Det
samme gjelder overføring mellom ektefeller og overføring mellom meldepliktige samboere
mens ekteskapet eller samboerskapet består.
207

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
208
3 Bolig benyttet til egen bruk
(sktl. § 9-3(2))
3.1 Gevinst eller tap ved realisasjon av egen bolig
Gevinst ved salg eller annen form for realisasjon av eiendom som du selv eier, er i sin helhet
skattefri dersom kravene nedenfor til eiertid, botid og bruksomfang er oppfylt. I
enkelte tilfeller kan ligningsmyndighetene anse salget som tomtesalg og ikke som salg av
bolig, se stikkordet «tomt» under pkt. 7. Hvis eiendommen som realiseres tidligere er blitt
brukt som fritidseiendom, se pkt. 5.1.
Tap ved salg eller annen form for realisasjon er fradragsberettiget i samme utstrekning
som en eventuell gevinst ville vært skattepliktig.
Eiertidskrav: Du må ha eid boligen i mer enn ett år etter at eiendommen ble ervervet,
eller mer enn ett år etter at den ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført.
Fristen regnes fra det tidspunkt du fikk eiendomsretten til eiendommen. Ved overdragelse,
vil dette normalt være fra det tidspunkt kjøpekontrakten bestemmer.
Fristen avbrytes når boligen realiseres eller når avtale om realisasjon av boligen finner
sted. Om hva som regnes som realisasjon, se pkt. 2 «Realisasjonsbegrepet». Dersom boligen
selges vil realisasjon anses å foreligge når det er inngått en fullstendig bindende avtale hvor
de vesentligste eierinteressene har gått over på kjøper, herunder at kjøpesummen er bestemt.
Botidskrav: Du må ha brukt eiendommen til egen bolig i minst ett år i løpet av de siste
to år før realisasjonen fant sted. Det er som hovedregel bare botid i din egen eiertid som
regnes med. Har du f.eks. vært leietaker i boligen før kjøpet, medregnes ikke botid som
leietaker. Men dersom boligen tidligere har vært leid som andelsleilighet/obligasjonsleilighet,
vil også botid i leieperioden regnes med. Kravet om botid kan anses oppfylt uten at du
har bodd i boligen, se pkt. 3.2.
Ektefeller identifiseres med hverandre både når det gjelder opparbeidelse av eier- og
botid. Det er viktig å være oppmerksom på at dette gjelder både med hensyn til skattefritak
for eventuell gevinst og fradrag for et eventuelt tap. En ektefelles eier- og botid før ekteskapets
inngåelse teller også med ved avgjørelsen av om vilkåret for eier- og botid er oppfylt
for den andre ektefellen. Ektefeller som i fellesskap eier to boliger hvor de bor i hver
sin bolig vil tilskrives hverandres botid som de opparbeider seg i boligene.
Ved separasjon eller skilsmisse skal den fraflyttede ektefelle ved realisasjon av tidligere
felles bolig godskrives den annen ektefelles botid. Tilsvarende gjelder for tidligere samboere
som har eller har hatt felles barn dersom samlivsbruddet fant sted i 2004 eller senere.
Brukskravet under botiden: Du må enten ha benyttet hele bygningen eller ha brukt
minst halvparten av den som egen bolig, regnet etter utleieverdien. Ved utleie må den øvrige
del ikke vært leid ut til annet enn boligformål.
Har du oppfylt kravene til eier- og botid, men brukt mindre enn halve bygningen regnet
etter utleieverdien til egen bolig, gjelder skattefritaket bare for den forholdsmessige del av
gevinsten som faller på din egen leilighet. Det samme gjelder dersom du eller leietakeren
har brukt en del av boligen til annet formål, for eksempel næringsvirksomhet. Dette gjelder
selv om mindre enn halve bygningen er brukt i næringsvirksomhet.
For tomannsbolig gjelder brukskravet bare eierens egen leilighet. Dette gjelder selv om
leilighetene er av forskjellig størrelse, og du har bodd i den minste leiligheten.

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
Dersom kravet til eier- og botid ikke er oppfylt, er hele gevinsten skattepliktig, eventuelt
hele tapet fradragsberettiget, selv om du har brukt hele eiendommen som bolig. Gevinst
føres i post 2.8.4/tap i post 3.3.6.
3.2 Brukshindring
Har du ikke kunnet bruke boligen på grunn av eget eller ektefelles arbeid, helsemessige
eller lignende grunner, blir ikke-bruk likestilt med faktisk bruk. Brukshindring anses også å
foreligge for samboere med felles mindreårige barn hvor den ene samboeren f.eks. må flytte
pga arbeid, og den andre samboeren flytter med for å ivareta omsorg for felles barn. Regelen
anvendes både der boligen må fraflyttes før kravet til botid er oppfylt, og der boligen
ikke kan tilflyttes som planlagt på grunn av slike omstendigheter.
Du kan ikke på grunnlag av ovennevnte bestemmelse påberope deg mer enn en fast
bolig. Flytter du til en annen bolig som du selv eier, kan du ikke fortsatt opparbeide botid
for den boligen du har fraflyttet, selv om flyttingen skyldes slike grunner som nevnt. Tilsvarende
kan du ikke opparbeide botid for en bolig du ikke har kunnet tilflytte av slike grunner,
dersom du faktisk har din faste bolig i en eiendom du selv eier.
For at en brukshindring skal kunne tillegges virkning, må den inntre etter at boligen er
ervervet, og må heller ikke være av en slik karakter at den burde ha vært forutsett av deg på
ervervstidspunktet. F.eks. vil du ikke, hvis du har eller vet at du vil få plikt til å bo i tjenestebolig,
kunne erverve egen bolig og så påberope deg denne plikten som brukshindring.
Reglene om ikke-bruk gjelder tilsvarende for pendlerbolig.
3.3 Pendlerbolig
Du kan på samme måte som for boligeiendommer opparbeide deg botid i din pendlerbolig
(bolig som er knyttet til inntektsgivende arbeid og hvor du må overnatte pga. ditt arbeid).
Vilkårene om eier- og botid gjelder tilsvarende som for boligeiendommer. Ovennevnte
regler om brukshindring gjelder også for pendlerboliger.
3.4 Skattesats
Gevinst ved realisasjon av egen bolig der eier- eller botidskravet ikke er oppfylt, inngår i
alminnelig inntekt (se emnet Alminnelig inntekt), men gevinsten regnes ikke som personinntekt.
Gevinsten kan følgelig maksimalt beskattes med 28 %. Et tap vil likeledes maksimalt
redusere skatten med et beløp tilsvarende 28 % av tapet.
3.5 Gevinstberegningen
Se pkt. 8.
3.6 Boligeiendom ervervet ved arv eller gave
Se pkt. 9 og 10.
209

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
210
4 Andelsleiligheter/aksjeleiligheter/
obligasjonsleiligheter
(sktl. § 9-3(2))
Reglene som det er redegjort for under pkt. 3, gjelder også for andelsleiligheter/aksjeleiligheter/obligasjonsleiligheter.
Du må således ha eid leiligheten i mer enn ett år, og bodd der i minst ett av de siste to
år før realisasjonen for å oppnå skattefrihet for gevinsten. Dersom et borettslag eller et
boligaksjeselskap oppløses og leilighetene overtas av leieboerne, regnes ettårsfristen fra
overtagelsen av andelen i laget (selskapet).
Har du ervervet leiligheten ved gave eller arv, se pkt. 9 og 10.
Når det gjelder beregningen av gevinsten, se pkt. 8.
5 Fritidseiendom
(sktl. § 9-3(4))
Fritidseiendom som du har brukt som egen fritidseiendom, kan realiseres skattefritt når du har
eid eiendommen i mer enn fem år og har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst
fem av de siste åtte år før realisasjonen. Skattefritaket antas å gjelde også om fritidseiendommen
har vært leid bort sporadisk i dette tidsrom, forutsatt at du har benyttet den som normalt
for slike eiendommer. Flere brukstidsperioder innenfor de siste åtte år før realisasjonen kan
legges sammen. Det er således intet krav om at brukstiden skal være sammenhengende.
Eiertidsfristen på fem år for fritidseiendommer regnes fra ervervet av eiendommen og til
tidspunktet for realisasjonen. Er bindende avtale om realisasjon inngått på et tidligere
tidspunkt, er det dette tidspunkt som legges til grunn. Har du selv oppført fritidseiendommen,
regnes eierfristen fra den ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført.
Har du ervervet fritidseiendommen ved gave eller arv, se under pkt. 9 og 10.
Når det gjelder beregningen av gevinsten, se pkt. 8.
5.1 Bruksendring av bolig- og fritidseiendom
Som beskrevet ovenfor er kravet til botidens varighet ulik for bolig- og fritidseiendommer.
For boligeiendommer er det tilstrekkelig at du har bodd i boligen i minst ett av de siste to
årene før realisasjonen finner sted for å oppnå skattefrihet for eventuell gevinst. For fritidseiendommer
er det et vilkår at du må ha brukt eiendommen som egen fritidseiendom i
minst fem av de siste åtte årene.
Hvis eiendommen tidligere er blitt brukt som fast bolig, men bruken av eiendommen har
endret seg slik at den fremstår som en fritidseiendom på realisasjonstidspunktet, vil likevel
botidskravet for boligeiendommer gjelde dersom eiendommen realiseres før det har gått
mer enn ett år siden bruksendringen fant sted. Går det lengre tid før eiendommen realiseres
må vilkåret om fem års botid være oppfylt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på
at den tiden hvor eiendommen ble brukt som fast bolig vil regnes med ved vurderingen av
om femårskravet er oppfylt.

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
Hvis eiendommen tidligere er blitt brukt som fritidsbolig, men bruken av eiendommen har
endret seg slik at den fremstår som en fast bolig på realisasjonstidspunktet, vil likevel botidskravet
for fritidsboliger bli lagt til grunn hvis du ikke har oppfylt botidskravet for boligeiendommer
(dvs. brukt eiendommen som bolig i ett år i løpet av de siste to år). Ved vurderingen
av om femårskravet er oppfylt, vil tiden som eiendommen er brukt som bolig telle med. Er for
eksempel eiendommen brukt til fritidsformål i 4 ½ år før eiendommen går over til å bli en fast
bolig og eiendommen realiseres tidligst et halvt år etter dette, vil botidskravet være oppfylt.
I de fleste tilfeller er det ikke vanskelig å ta stilling til om eiendommen er en boligeiendom
eller fritidseiendom. Men i noen tilfeller vil det kunne være tvil.
Ved avgjørelsen av om en står overfor en boligeiendom eller fritidseiendom, vil det være den
faktiske bruken av eiendommen som vil være avgjørende. En boligeiendom vil typisk kjennetegnes
ved at den brukes som skattyterens faste bolig (hjemmet), mens en fritidseiendom er
en eiendom hvor bruken er knyttet til vesentlige fritidspregede opphold (brukes i ferier o.l.).
Dersom for eksempel eiendommen leies ut og som følge av dette både brukes til fast bolig av
leietaker og fritidsbolig for eier, må det foretas en helhetsvurdering av om det foreligger en
boligeiendom eller en fritidseiendom. En fritidspreget bruk av en eiendom er mindre intensiv
enn bruk av eiendommen til fast bolig. Derfor vil f.eks. utleie av en eiendom som brukes av
eieren til fritidsformål, lett miste sitt preg av å være en fritidseiendom dersom den delvis leies
ut til fast bolig eller andre formål hvor bruken er mer omfattende enn fritidsbruken.
6 Utleieeiendommer hvor selgeren
ikke har hatt sin faste bolig
(sktl. § 5-1(2))
Har selgeren ikke hatt fast bolig i eiendommen, vil gevinst ved realisasjon av bolig, leiegård
mv. samt kombinert bolig- og forretningsbygg som ikke er avskrivbar, dvs. hvor leieverdien av
boligdelen er større enn leieverdien av forretningsdelen, alltid være skattepliktig. Om den
skattemessige behandling ved realisasjon av avskrivbart bygg, se pkt. 14.
7 Tomter og rettigheter i fast eiendom
(sktl. § 9-3(8))
Gevinst er alltid skattepliktig ved realisasjon av:
– tomter
– vannfall
– vannfallsrettigheter og strandrettigheter
– naturforekomster som torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralforekomster, grustak,
sandtak o.l.
– rett til å utta sand, grus, torv o.l.
– varig bruksrett til fast eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag av at eiendommen
har tomteverdi eller omfatter naturforekomster.
Ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten over eiendom som har tomteverdi
eller omfatter naturforekomster, er gevinsten også alltid skattepliktig.
211

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
212
– Tomt
Ved vurderingen av om grunnarealer skal anses som tomt, skal det legges vekt på om:
1) arealet er skikket for bygging av boliger, herunder fritidshus, eller for utnyttelse i
industrielt eller annet forretningsmessig øyemed e.l.,
2) vederlaget i vesentlig grad må antas å være påvirket av mulighet for slik anvendelse
av arealet.
Som tomt regnes ikke bare ubebygd grunnareal. Også eiendom som helt eller delvis er
bebygd, kan anses som tomt hvis salgssummen (realisasjonssummen) må antas å ha blitt
vesentlig større på grunn av mulighetene for å anvende grunnen til ny bebyggelse e.l. For
eiendom som består av bebyggelse med stor tomt, og hvor bebyggelsen både økonomisk og
bruksmessig er fullt ut tilfredsstillende, kan det bli spørsmål om å skille ut bebyggelsen med
naturlig arrondert (tilhørende) tomt, og bare foreta tomtegevinstbeskatning av ubebygd del.
Tomtegevinst inngår i alminnelig inntekt (se emnet Alminnelig inntekt). Gevinsten inngår
også i personinntekten (se emnet Personinntekt), men bare hvis tomten inngikk i virksomhet,
typisk ved realisasjon av tomt fra en jord- eller skogbrukseiendom. Tomtegevinst
fra jord- eller skogbrukseiendom skal likevel ikke inngå i personinntekten hvis gevinsten
ikke overstiger kr 150 000. Regnes gevinsten bare som alminnelig inntekt, og ikke som personinntekt,
blir skatten på tomtegevinsten maksimalt 28 %.
8 Beregning av gevinst/tap
8.1 Gevinst ved salg mv. (realisasjon)
Skattepliktig gevinst beregnes ved å finne differansen mellom utgangsverdi og inngangsverdi.
Utgangsverdien er realisasjonssummen, for eksempel salgssummen fratrukket eventuelle
omkostninger i forbindelse med salget (meglerprovisjon, annonsekostnader og lignende).
Inngangsverdien er vanligvis kjøpesummen inkl. omkostninger ved ervervet som
meglergebyr, annonsekostnader, dokumentavgift, tinglysingsgebyr mv. samt mulige
påkostninger, men ikke vedlikehold. Om hva som regnes som påkostninger, se emnet Bolig
og fritidseiendom). Om oppregulering av inngangsverdien, se pkt. 8.4 nedenfor. Fikk du
eiendommen som gave eller arvet du den, se pkt. 9 og 10 nedenfor.
Ved realisasjon av egen bolig kommer i tillegg til kostprisen også verdien av din egen og
din husstands fritidsarbeid ved bygging eller utbedring av boligen (se emnet Skattefrie inntekter).
Beløpet fastsettes til hva arbeidet må antas å ville ha kostet med leid hjelp.
Spørsmålet om fradragsrett når realisasjonen medfører tap, er behandlet under pkt. 8.2.
8.2 Tap ved realisasjon
(sktl. §§ 6-2 og 9-4)
I samme utstrekning som gevinst skattlegges, gis det fradrag for tap når vederlaget er
lavere enn inngangsverdien, se eks. 2. Overgangsregelen om oppregulering av inngangsverdien
(se pkt. 8.4), gjelder ikke ved beregning av tap.

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
Eks. 1
Skattyter selger i 2009 en enebolig som ble kjøpt i 1991. Boligen har siden 2006 i sin helhet
vært utleid. Botidskravet (se foran under 3.1) er følgelig ikke oppfylt, og en eventuell
gevinst er skattepliktig. Tap er fradragsberettiget.
Gevinst-/tapsberegning foretas slik:
Salgssum ......................................................................................... kr 900 000
Provisjon til megler ....................................................................... – kr 18 000
Reisekostnader ved privat visning av boligen ..................................... – kr 1 000
Annonsekostnader ......................................................................... – kr 2 500
Taksering av eiendommen ............................................................... – kr 1 500
Netto salgssum ................................................................................ kr 877 000
Inngangsverdi (kjøpesum samt kostnader til dokumentavgift,
kjøpsomkostninger, tinglysingsgebyr o.l.) ......................................... – kr 1 000 000
Tap som føres i post 3.3.6 .............................................................. – kr 123 000
Er eiendommen solgt til underpris, vil gaveelementet (dvs. underprisen) ikke regnes som
tap, se eks. 2.
Eks. 2
Tomt kjøpt for kr 250 000
På salgstidspunktet er omsetningsverdien falt til kr 200 000, men skattyter selger tomten
for kr 60 000 (dvs. til underpris). Som fradragsberettiget tap regnes differansen mellom
kr 250 000 og kr 200 000 dvs. kr 50 000.
8.3 Andelsleilighet/aksjeleilighet/obligasjonsleilighet
Gevinst/tap ved salg eller annen form for realisasjon av andel i boligselskap regnes som
skattepliktig inntekt/fradragsberettiget tap i samme utstrekning som for bolig- og fritidseiendommer,
se pkt. 4.
Beregningen av gevinst/tap ved realisasjon av leilighet i borettslag eller i boligaksjeselskap
avviker fra de regler som gjelder ved realisasjon av bolig og fritidseiendom ved at det også skal
tas hensyn til endringer i selskapets gjeld i eierens eiertid, jf. § 9-5 og FSSD § 9-5-1.
Du må derfor innhente slike opplysninger fra selskapet for å få beregnet riktig
gevinst/tap. Ved gevinstberegningen tas det på vanlig måte hensyn til bl.a. omkostninger
ved salget, påkostninger utført i den tid du har vært eier av andelen og eventuell kostprisregulering.
Om kostprisregulering, se pkt. 8.4 nedenfor.
Om du ikke selv beregner gevinsten/tapet, må du gi alle relevante opplysninger vedrørende
salget i post 5.0.
8.4 Regulering av inngangsverdi (kostprisregulering)
(FSFIN §§9-8-3 til 9-8-6)
Dersom du før 1992 realiserte (solgte mv.) bl.a. bolig- og fritidseiendommer, fikk du ved
gevinstberegningen inngangsverdien (kostprisen) oppregulert etter nærmere regler og satser
fastsatt av Finansdepartementet. Reglene for oppregulering ble opphevet med virkning
fra og med inntektsåret 1992, men det ble gitt overgangsregler som førte til at eiendom
som kunne oppreguleres før 1992, fortsatt skulle kunne oppreguleres. Det tas imidlertid
bare hensyn til eiertid frem til og med 1990. Bestemmelsene er videreført i Finansdeparte-
213

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
214
mentets forskrift til skatteloven. Oppreguleringsskalaen er inntatt nedenfor. Ved realisasjon
(salg mv.) av eiendom som nevnt, skal inngangsverdien per 31. desember 1991 settes
til opprinnelig inngangsverdi (kostpris) med prosentvis tillegg etter oppreguleringstabellen.
Oppreguleringsbestemmelsen fører til at skattepliktig gevinst blir lavere enn den ellers
ville blitt. Oppreguleringen kan imidlertid ikke gi deg tapsfradrag. Skal det gis fradrag for
tap, må inngangsverdien uten oppregulering være høyere enn salgssummen.
Oppreguleringsbestemmelsen gjelder for
– bolig- og fritidseiendommer,
– tomt og annen fast eiendom uten avskrivbare bygninger eller anlegg utenom
næringsvirksomhet og rettigheter over slik eiendom,
– avskrivbar bygning hvorav en del har vært brukt av selgeren som egen bolig, for så
vidt gjelder den del av kostprisen som faller på boligen,
– ikke avskrivbar arbeider- og funksjonærbolig,
– leiegårder vesentlig bestemt til beboelse,
– alminnelig gårdsbruk og skogbruk, for så vidt gjelder den del av kostprisen som ikke
faller på avskrivbare bygninger og anlegg.
Ervervsår Eierår
1990
1989
1988
1987
1986
1985
1984
1983
1982
1981
1980
1979
1978
1977
1976
1975
1974
1973
1972
1971
1970
1969
1968
1967
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Prosentsats for
oppregulering
av kostpris
3
6
10
16
22
28
36
42
50
60
70
80
90
100
110
120
130
140
150
160
170
180
190
200
Ervervsår Eierår
1966
1965
1964
1963
1962
1961
1960
1959
1958
1957
1956
1955
1954
1953
1952
1951
1950
1949
1948
1947
og tidligere
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
og mer
Prosentsats for
oppregulering
av kostpris
210
220
230
240
250
260
270
280
290
300
310
320
330
340
350
360
370
380
390
400

8.5 Eksempler på beregning av gevinst
GEVINST OG TAP VED REALISASJON
Eks. 1
Eva bygget enebolig, og tok den i bruk (tilflyttet den) i mai 2008. Boligen har kostet
kr 450 000 (inkl tomten). Verdien av eget arbeid på bygget utgjør kr 50 000.
Hun selger boligen i juni 2009 og får kr 700 000 for boligen etter at salgsomkostninger
er trukket fra. Hun har bodd i eneboligen fra innflyttingen i mai 2008 og frem til salget i
juni 2009.
Både eiertid og botid er over ett år, og gevinsten er skattefri.
Eks. 2
Hun selger boligen i eks. 1 i april 2009. Både eiertid og botid er under ett år, og gevinsten
er skattepliktig.
Gevinsten beregnes slik:
Salgssum minus meglerprovisjon, annonser, takst o.l. .............................. kr 700 000
– Kostpris: Utlegg til byggleverandør ............................... kr 450 000
– Kostpris: Verdien av eget arbeid .................................... kr 50 000 – kr 500 000
Gevinst som skal føres i post 2.8.4 ........................................................ kr 200 000
Eks. 3
Arne selger en tomannsbolig, som i sin helhet har vært utleid siden 2005. Han kjøpte huset
i 1989 for kr 500 000 inkl. kostnader, og solgte det i 2009 for kr 800 000 etter at omkostningene
var trukket fra.
Gevinsten er skattepliktig da han ikke selv har bodd i huset siden 2005 (kravet til botid
er følgelig ikke oppfylt).
Gevinsten beregnes slik:
Salgssum (fratrukket salgsomkostninger) ............................................... kr 800 000
– Kostpris (kjøpesum tillagt kjøpskostnader i 1989) ............. kr 500 000
– Oppregulering iflg. tabellen
(ervervsår 1989) 6 % av 500 000.................................... kr 30 000 – kr 530 000
Gevinst som skal føres i post 2.8.4 ........................................................ kr 270 000
Eks. 4
Eiendommen i eks. 3 selges for kr 450 000. Gevinst/tap beregnes slik:
Salgssum (fratrukket salgsomkostninger) ................................................ kr 450 000
– Kostpris (kjøpesum tillagt kjøpsomkostninger) ................................... – kr 500 000
Tap .................................................................................................. kr 50 000
Kostprisen oppreguleres ikke, se pkt. 8.4.
9 Formuesobjekter (eiendommer mv.)
ervervet ved gave
Ved realisasjon av eiendom ervervet ved gave settes kostprisen ved gevinstberegningen til
eiendommens antatte salgsverdi på gavetidspunktet. Er gaven arveavgiftspliktig, kan kostprisen
likevel ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget.
215

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
216
10 Arvede formuesobjekter (eiendommer mv.)
(FSFIN §§ 9-8-1 og 9-8-2)
Før 1. januar 1992 kunne følgende eiendommer selges skattefritt:
– alle typer av boligeiendommer, selveierleiligheter, fritidshus mv.
– andels-, aksje- og obligasjonsleiligheter
– gårds- og skogbruk samt utmarksarealer som ikke kan anses som tomteareal.
Arvet du en slik eiendom før 1. januar 1992 og selger den, kan du kreve inngangsverdien
per 1. januar 1992 fastsatt på grunnlag av følgende alternativ:
– arveavgiftsgrunnlaget oppregulert etter tabellen under pkt. 8.4
– objektets normale salgsverdi per 1. januar 1992
Sistnevnte alternativ forutsetter at takst ble avholdt og takstpapirer med underlagsdokumenter
ble levert ligningskontoret innen 1. juli 1994.
Inngangsverdi fremkommet ved oppregulering/takst gir deg ikke rett til tapsfradrag. Skal
det gis fradrag for tap må kostprisen uten oppregulering/takst være høyere enn salgssummen.
Eks. 5
Skattyter arvet en boligeiendom i 1985. Arveavgiftsgrunnlaget ble satt til kr 400 000.
Boligen ble solgt i 2009 for kr 600 000. Den har i hele hans eiertid vært utleid.
Oppreguleringsalternativet:
Salgssum ........................................................................................... kr 600 000
Arveavgiftsgrunnlaget ..................................................... kr 400 000
Oppreg. etter tabellen (ervervsår 1985) 28 % av kr 400 000 .. kr 112 000 – kr 512 000
Gevinst (post 2.8.4) ............................................................................ kr 88 000
Takstalternativet:
Salgssum ........................................................................................... kr 600 000
Inngangsverdien fastsatt av ligningskontoret i samsvar med avholdt takst,
jf. FSFIN § 9-8-2 ............................................................................... – kr 550 000
Gevinst (post 2.8.4) ............................................................................ kr 50 000
Etter FSFIN § 9-8-5 kan inngangsverdien etter begge alternativer ikke settes høyere enn
realisasjonsvederlaget (salgssummen).
Endres salgssummen i eksemplet til kr 500 000, skal inngangsverdien etter begge alternativer
settes til kr 500 000. Det vil da verken bli skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget
tap. Endres salgssummen til kr 380 000 oppstår det et tap på kr 20 000 (kr 400 000
– kr 380 000). Tapet føres til fradrag i post 3.3.6.

GEVINST OG TAP VED REALISASJON
11 Tidfesting av gevinst eller tap
For gevinst og tap gjelder realisasjonsprinsippet. Etter realisasjonsprinsippet skal gevinst
inntektsføres og tap trekkes fra i realisasjonsåret (salgsåret).
Inntektsføring av gevinst/fradragsføring av tap skjer altså uavhengig av når vederlaget
forfaller eller når du faktisk mottar vederlaget.
12 Gevinst/tap ved realisasjon av verdipapirer
Det er som hovedregel generell skatteplikt for gevinst ved realisasjon av verdipapirer både
i og utenfor næring. Korresponderende tap er fradragsberettiget.
Om de særordninger som gjelder for aksjer, egenkapitalbevis, mengdegjeldsbrev og rettigheter
til mengdegjeldsbrev, opsjoner mv. samt enkeltstående obligasjoner (gjeldsbrev) mv., se
emnene: Aksjer, Egenkapitalbevis, Obligasjoner (gjeldsbrev) og Opsjoner (finansielle opsjoner).
13 Gevinst ved realisasjon
av gårdsbruk og skogbruk
(sktl. § 9-3(6))
Den skattemessige behandling ved realisasjon (salg mv.) av gårdsbruk og skogbruk faller
utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde. For oversiktens skyld redegjøres kort for
reglene som gjelder ved realisasjon av slike eiendommer.
Salg av gårdsbruk
Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er skattepliktig. Dette gjelder
imidlertid ikke ved realisasjon til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5
om arv m.m. kapittel 1 eller 2, eller til arveberettiget slektning av selgerens ektefelle når vederlaget
ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i
minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Skattefritaket gjelder også landbrukseiendom
som er eiet i sameie mellom personer som er innenfor nevnte personkrets i tilfeller hvor
eiendommen overdras til en av sameierne eller til et annet familiemedlem innenfor kretsen.
Hvis eiendommen eies av et deltakerlignet selskap, foreligger det på samme måte skattefritak
ved salg av selskapsandelen, men bare for den forholdsmessige delen som gjelder alminnelig
gårdsbruk eller skogbruk som landbruksvirksomheten er basert på. Hvis det deltakerlignede selskapet
selger eiendommen, gjelder skattefritaket hvis alle deltakerne er slektninger som nevnt
og eiendommen overdras til en av deltakerne eller et annet familiemedlem innenfor kretsen.
Skattefritaket omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige
gårdsbruket. Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, fritas en femtedel
av gevinsten for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående
tid avrundes oppover til nærmeste antall hele år.
Dersom våningshuset realiseres separat, avgjøres spørsmålet om gevinstbeskatning etter
reglene for realisasjon av bolig, se pkt. 3. Realiseres det under ett med gårdsbruket, kan
217

INNSYNSRETT – UTKAST TIL VEDTAK
218
gevinsten være skattefri enten etter sktl. § 9-3 (2) (salg av bolig) eller § 9-3 (6) (salg av
gårdsbruk). Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde
etter naturvernloven, er fritatt for skatteplikt.
14 Realisasjon av avskrivbare driftsmidler
(sktl. § 14-44)
Ved realisasjon av driftsmiddel kan du velge å inntektsføre hele eller deler av vederlaget
(salgssum eller erstatning mv.). Dette gjelder for alle saldogrupper.
Når driftsmiddel i saldogruppe a–d realiseres, kommer vederlaget, i den grad det ikke
inntektsføres, til fradrag på saldo i vedkommende saldogruppe i realisasjonsåret. Se emnet
Avskrivninger – 2.
INNSYNSRETT – UTKAST TIL VEDTAK
(lignl. § 3-4)
Du har som hovedregel rett til å få se utkast til vedtak som angår din ligning. Innsynsretten
gjelder hele vedtaket – både de faktiske og rettslige sider. Innsynsretten gjelder fra det
tidspunkt det foreligger et ferdig utarbeidet forslag til vedtak. Du kan imidlertid nektes
innsynsrett dersom det foreligger tungtveiende grunner for det i den konkrete sak. Innsynsrett
kan ikke nektes under henvisning til kontorets ressurssituasjon, fremdrift i saken
eller andre generelle hensyn. Ligningsmyndighetene skal gi deg en rimelig frist til å uttale
deg om utkastet. Dine tilføyelser skal enten innarbeides i vedtaket, eller på annen måte
gjøres kjent for nemnda. Særlig i store kompliserte saker kan det være hensiktsmessig å be
om innsyn. Finner du at skattekontorets fremstilling av faktum ikke er korrekt, kan du fremlegge
din egen versjon og eventuelt fremlegge nye bevis før endelig vedtak treffes. Er det
senere aktuelt å bringe saken inn for domstolene, kan det ha avgjørende betydning at ligningsmyndighetene
har fått presentert et fullstendig faktum før vedtak treffes, se emnet
Domstolsprøving av skattespørsmål – 4.
JURIDISK BISTAND/PROSESSKOSTNADER
1 Kostnader som gjelder inntektserverv
Kostnader til juridisk bistand, saksomkostninger og prosessomkostninger kan trekkes fra
hvis de er knyttet til skattepliktige inntekter eller fradragsberettigede kostnader, jf. sktl.
§ 6-1 første ledd.
Eksempler på kostnader som kan føres til fradrag i selvangivelsen:
– Kostnader til prosess påløpt i tvist om skattepliktig/fradragsberettiget underholdsbidrag
i ekteskapssaker (derimot ikke kostnader ved tvist om separasjon eller skilsmisse,
ved skiftetvister eller ved barnefordeling, se Utv. 1981 s. 337)

JURIDISK BISTAND/PROSESSKOSTNADER
– Kostnader til bistand i rettstvist om å beholde lønnsfastsetting, eller få tilbake en stilling
– Kostnader til bistand for å oppnå høyere uførepensjon
– Kostnader til prosess om erstatningsansvar for påståtte skadegjørende handlinger i yrket
– Kostnader til juridisk bistand for å imøtegå påstander om regelbrudd eller lignende
begått i yrket (jf. Høyesterettsdom i Utv. 2008/1135)
Kostnader ved prosess mellom kjøper og selger i forbindelse med erverv av eiendom eller rettighet,
regnes som en del av kostprisen. Ved andre prosesser som gjelder fast eiendom, eller
rettighet i fast eiendom, kan kostnadene føres til fradrag dersom skattyters løpende skattepliktige
nettoinntekt må antas å bli påvirket av utfallet av prosessen. Generelt gis det fradrag
for kostnader til grensegang- og jordskiftesaker. (Utv. 1985 s. 400 og Utv. 1990 s. 544.)
Om du taper eller vinner, er uten betydning for fradragsretten. Når omkostningene bare
til dels angår inntektservervet, må skjønnsmessig fordeling foretas.
Fradragsberettigede kostnader til juridisk bistand føres i post 3.3.7, hvis kostnaden ikke
inngår i minstefradraget, se post 3.2.1/3.2.2. Av eksemplene ovenfor inngår alle fem i minstefradraget.
Det betyr at kostnadene bare kommer særskilt til fradrag hvis skattyter krever
fradrag i post 3.2.2 (faktiske kostnader) i stedet for minstefradrag (post 3.2.1).
2 Kostnader til skattejuridisk bistand
Tidligere var det en rådende oppfatning, i hvert fall hos skattemyndighetene, at kostnader
til skattejuridisk bistand i forbindelse med ligningssaker ikke var fradragsberettiget. Etter
en høyesterettsdom fra 2005 (Utv. 2005 side 1271) er dette nå blitt nyansert. Nå vil følgende
kostnader være fradragsberettigede:
– Kostnader til utarbeidelse av ligningsoppgaver
– Kostnader til bistand til avklaring av skattespørsmål under den ordinære ligningsbehandlingen
– Kostnader til bistand i forbindelse med ligningsundersøkelser, for eksempel bokettersyn
– Kostnader til bistand ved endringssak som tas opp av ligningsmyndighetene av eget tiltak.
Følgende kostnader vil ikke være fradragsberettigede:
– Kostnader til ren skatteplanlegging
– Kostnader til bistand ved klage på eller rettssak vedrørende fastsettelse av skattepliktig
formue og inntekt
– Kostnader til ligningsundersøkelser som knytter seg til en klagesak
– Straffesaker, selv om den straffbare handling direkte knytter seg til inntektservervet
(næringsvirksomheten).
Ovennevnte vil for eksempel bety at hvis du klager på ligningen og får medhold av skattekontoret,
har du ikke rett til fradrag for kostnadene til juridisk bistand i klagesaken. Det er
uten betydning for fradragsretten om du vinner eller taper.
I visse tilfeller kan du få dekket kostnader til juridisk bistand når skatteklagenemnda
eller Riksskattenemnda endrer en avgjørelse til gunst for deg, se emnet Klage/endring av
ligning – 6. Hvis du får medhold av skatteklagenemnda/Riksskattenemnda og får dekket
sakskostnadene av ligningsmyndighetene, kan du naturligvis ikke i tillegg kreve fradrag for
de samme kostnadene.
219

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
220
KLAGE/ENDRING AV LIGNING
(Ligningsloven kapittel 9)
1 Innledning
De ligningsansettelser som er fastsatt, kan senere bli endret både til din gunst og ugunst,
uavhengig av om du påklager ligningen.
Etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 9 kan ligningen endres når du, uansett av
hvilken grunn, er uriktig lignet eller forbigått ved ligningen. Det samme gjelder når skattelovgivningen
foreskriver eller forutsetter endring i andre tilfeller. Det siste vil være aktuelt
hvis du har krevd betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon og ikke oppfyller reinvesteringsplikten,
se emnet Betinget skattefritak – 2. Ligningsloven skiller mellom endring etter
klage og endring uten klage. En endringssak uten klage er en sak som tas opp av ligningsmyndighetene.
2 Endring etter klage
2.1 Klageinstansene
Hvis du mener at ligningsresultatet ved den ordinære ligning er feil, kan du klage til skattekontoret,
som må behandle spørsmålet på nytt. Har du fått restskatt og har klaget på ligningen,
må du likevel betale restskatten i rett tid. Får du medhold, vil du senere få tilbake
det du har betalt for mye.
Skattekontorets vedtak i endringssaken kan påklages videre til skatteklagenemnda. Skatteklagenemndas
vedtak kan ikke påklages. Hvis den samme formuen eller inntekten er
skattlagt i flere kommuner, foreligger det imidlertid klagerett til Skattedirektoratet.
Selv om det ikke foreligger klagerett, kan du likevel henvende deg til skattekontoret og
be om å få ligningen endret. En slik anmodning skal behandles etter reglene om endring
uten klage, se nedenfor. Muligheten for å nå frem på denne måten er som regel ikke stor.
Unntak kan være hvis saken dreier seg om et forhold hvor skattemyndighetene i en lignende
sak endrer syn på hvordan den aktuelle skattebestemmelse skal fortolkes, for eksempel
som følge av uttalelse fra Finansdepartementet eller som følge av en rettsavgjørelse. I
andre tilfeller vil den reelle mulighetene for å få endret skatteklagenemndas vedtak som
oftest være å reise sak mot staten for å få endret ligningen, se emnet Domstolsprøving av
skattespørsmål. Det er også en mulighet å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.
Selv om du i utgangspunktet har klagerett, kan du tape retten til å få klagen behandlet,
se nedenfor.
Det skal fremgå av endringsvedtaket hvilke endringer i ligningen som er vedtatt, med en
kort begrunnelse. Gjenpart av vedtaket skal du få tilsendt. Det skal samtidig gis opplysning
om den adgang du har til å klage på vedtaket.
Det kan forekomme at skattekontoret tar opp nye spørsmål eller har nye synspunkter. I
slike tilfeller har du rett til å kreve at de nye spørsmålene behandles av skattekontoret som
endring uten klage(se pkt. 3).

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
2.2 Klagens innhold/innleveringssted
Du kan levere klagen til et hvilket som helst av Skatteetatens kontorsteder. Klagen skal
være skriftlig. Den skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene
bygger på. «Påstanden» er den endringen som du mener skal foretas. I eksemplet
nedenfor er påstanden «at det skal innrømmes fradrag for de aktuelle kostnadene». De forhold
påstandene bygger på kan være både faktum og jus. Mener du at ditt faktum er slik at
du eksempelvis faller inn under en fradragsregel, vil det ofte være nødvendig å dokumentere/underbygge
dette. I eksemplet har Gerd dokumentert at kostnadene gjelder tvist om
utkastelse og inndriving av skyldig leie. Fradragsretten er underbygget med de relevante
rettsreglene som det er vist til i «Skatte-Nøkkelen».
Eksempel på klage
Gerd Skattmann
Storgaten 10
0010 SKATTDAL Skattdal, 1. august 2010
Skattekontoret
Torget 5
0010 SKATTDAL
GERD SKATTMANN – FØDSELSNUMMER 241069 12445
KLAGE TIL SKATTEKONTORET FOR INNTEKTSÅRET 2009
Jeg viser til mottatt skatteoppgjør for inntektsåret 2009.
Av den mottatte utskriften fremgår det at skattekontoret ikke har innrømmet fradrag for
kostnader til juridisk bistand i forbindelse med en tvist med min tidligere leieboer Hans
Husmann om utkastelse fra utleid bolig.
Etter min oppfatning er det feil at skattekontoret ikke har akseptert fradragsposten. Jeg
viser til «SKATTE-NØKKELEN» 2009/2010 side 218, der det fremgår at kostnader til bistand,
som er direkte knyttet til skattepliktige inntekter, er fradragsberettiget.
Til orientering vedlegger jeg kopi av brev fra min advokat, der det fremgår at hele det
totale advokatsalær på kr 30 000 gjelder tvist om utkastelse og inndriving av skyldig leie.
Skulle det være behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning, vennligst ta kontakt
med undertegnede. Jeg imøteser et snarlig og positivt svar.
Med hilsen
Gerd Skattmann
Vedlegg.
221

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
222
2.3 Frister
Klagen må leveres innen 3 uker etter at utlegget av ligningen ble kunngjort, med mindre du
kan påberope deg lengre frist som følge av at ligningsmyndighetene ikke har overholdt
varslingsplikten, se nedenfor (samt emnet Rettigheter og plikter).
Får du tilsendt skatteoppgjør i juni, er klagefristen 6 uker fra skatteoppgjøret ble kunngjort,
likevel tidligst 10. august i ligningsåret.
Er dine oppgaver fraveket uten at påbudt varsel er sendt deg, kan klage over fraviket
likevel leveres innen 3 uker etter at du ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn 3 år
etter inntektsåret.
Skal du klage over et vedtak i en endringssak, er fristen 3 uker fra det tidspunkt meldingen
om avgjørelsen er kommet frem til deg. Det kan være angitt en frist i meldingen, men
denne skal aldri være kortere enn 3 uker.
Fristen anses overholdt dersom rekommandert sending er levert til Posten før fristens
utløp. Tilsvarende gjelder hvis det godtgjøres at klagen på annen måte er sendt skattekontoret
innen fristen.
Ved fristberegningen medregnes ikke den dag fristen begynner å løpe. Fristen løper ut på
slutten av dens siste dag. Fristen løper likevel til slutten av neste virkedag hvis den ellers
skulle løpe ut på en lørdag, søndag, helligdag eller lovfestet høytidsdag.
Fristberegningen gjelder, foruten klager, også andre meddelelser til ligningsmyndighetene.
Fristberegningen gjelder ikke selvangivelsesfristen. Selv om den siste dagen i f.eks.
april faller på en lørdag eller søndag, vil selvangivelsesfristen likevel være 30. april.
Søksmålsfristen er seks måneder etter utsendelsesdato.
2.4 Foreløpig klage
Du kan innen klagefristens utløp sende «foreløpig klage» dersom du trenger opplysninger
fra skattekontoret for å kunne sende «endelig klage». Endelig klage må da leveres senest 3
uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger, uansett når de kommer
frem, og selv om skattekontoret skulle ha forsømt å påføre fristens utløpsdato. Vær oppmerksom
på at du ikke har rett til slik utsettelse hvis du allerede har de opplysninger du ber
om, for eksempel fordi de fremgår av utskriften av ligningen som du får tilsendt som en del
av skatteoppgjøret.
2.5 Utsettelse med klagefristen
Du kan søke skattekontoret om utsettelse med klagefristen. Har du behov for utsettelse,
bør du søke om dette snarest mulig, og senest innen klagefristens utløp. Søknaden bør
være skriftlig, og det bør fremgå hvorfor du søker om utsettelse. Eksempler på slike årsaker
kan blant annet være at du er på reise, at du trenger mer tid for å fremskaffe nødvendig
dokumentasjon, eller at du har behov for bistand til å utarbeide klagen. Du kan også henvende
deg muntlig til skattekontoret for å be om utsettelse, men du bør da be om å få en
skriftlig bekreftelse på utsettelsen.
Et alternativ er at du innen fristen sender inn en formell klage som tilfredsstiller lovens
krav, jf. ovenfor. Du kan så i klagen be om å få komme tilbake innen et bestemt tidspunkt
for å underbygge klagen ytterligere.

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
2.6 Tap av retten til å få klagen behandlet
Du har ikke krav på å få din klage behandlet hvis du har mottatt «Selvangivelse for
næringsdrivende» og unnlater å levere denne, eller unnlater å levere årsoppgjør eller gi
opplysninger som ligningsmyndighetene spesielt har bedt om. Det samme gjelder når klagen
ikke er levert innen fristen.
Lønnstakere og pensjonister som har benyttet «stille aksept», se emnet Selvangivelsen –4,
vil ikke tape klageretten selv om plikten til å korrigere selvangivelsen ikke er overholdt.
Hvis du mener at ligningen er feil, bør du klage selv om du har tapt retten til å få
behandlet klagen. Ligningsmyndighetene skal da, ut fra de momentene som er nevnt i pkt.
3.1 nedenfor, vurdere om klagen likevel skal realitetsbehandles. Har det gått mer enn ett år
etter at ligningen ble lagt ut eller mer enn ett år etter vedtak i endringssak, har du ikke
lenger klagerett. Saken skal da ikke behandles som klagesak, men i stedet behandles etter
reglene om endring uten klage, se nedenfor. Det må antas at det vil være enklere å få saken
realitetsbehandlet i tilfeller hvor retten til å få behandlet klagen har gått tapt, enn i tilfeller
hvor det ikke foreligger klagerett.
2.7 Din rett til innsyn i utkast til klagevedtak
Om innsynsrett, se emnet Innsynsrett.
3 Endring uten klage
3.1 Generelt om endringsadgangen
Skattekontoret kan etter eget tiltak eller etter anmodning fra skattyter ta opp ethvert
endringsspørsmål til skattyters gunst eller ugunst som gjelder avgjørelse under den ordinære
ligning, innen de frister som gjelder for endring av ligning, se pkt. 3.2. Dette gjelder
uten hensyn til om feilen gjelder det faktiske grunnlag for ligningen, feil ved skatterettsanvendelsen
eller skjønnsutøvelsen.
Spørsmål som har vært avgjort ved en tidligere endringssak, kan skattekontoret ta opp
på nytt hvis det var mangler ved det faktiske grunnlaget for vedtaket. Dette gjelder uten
hensyn til hvilket organ som traff vedtaket. Feil ved rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen
gir imidlertid ikke adgang til å endre et foreliggende vedtak i endringssak. Slike
endringsspørsmål må eventuelt tas opp ved at skattekontoret krever at skatteklagenemnda
overprøver skattekontorets vedtak eller at Skattedirektoratet krever at Riksskattenemnda
overprøver vedtak truffet av skatteklagenemnda. Departementet har i forskrift av
23.11.2007 nr. 1285 gitt bestemmelser for når skatteklagenemndas vedtak kan bringes inn
for overprøving i Riksskattenemnda.
Ligningsmyndighetene kan på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til å omfatte
andre spørsmål i skattyterens ligning. Skattyter kan i slike tilfeller kreve at spørsmålene
behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. På denne måten får skattyter adgang til
en reell og fullstendig behandling av saken i to instanser. Blir saken utvidet til å omfatte andre
spørsmål, skal skattyteren varsles med en passende frist for å uttale seg før saken avgjøres.
Før spørsmål om endring tas opp, skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn
til bl.a. spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er
223

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
224
gått. Hva som ligger i dette, fremgår av Skattedirektoratets veiledende retningslinjer av 20.
mai 2009. Det heter der:
«Spørsmålets betydning
Det må vurderes hvor stor endring i skatter og avgifter som kan være aktuell. Størrelsen
av denne endringen må sammenholdes med skattyters økonomiske stilling. Som
hovedregel bør endring ikke foretas hvis det dreier seg om beløp under beløpsgrensene
i ligningsloven § 8-3 nr. 2 a.
Skattyters forhold
Endringer i skattyterens favør bør som hovedregel forbeholdes skattytere som har
oppfylt sin opplysningsplikt.
En skjønnsligning på grunn av manglende opplysninger fra skattyteren som var forsvarlig
på grunnlag av de opplysninger som var tilgjengelige ved ligningen, kan
senere vise seg å gi for høye ansettelser i forhold til de virkelige forhold. Skjønnsligningen
bør i slike tilfelle fastholdes, selv om skattyteren senere godtgjør at hans formue
eller inntekt har vært lavere. Adgangen til endring må ikke anvendes slik at
skattyteren vil kunne spekulere i skjønnsligning.
I mange tilfelle vil skattyteren bare delvis ha oppfylt sin opplysningsplikt. Det må
da vurderes konkret om skattyterens forhold er så vidt unnskyldelig at endring i vedkommendes
favør likevel bør skje. Som hovedregel må det i denne sammenheng også
tas hensyn til skattyters sosiale forhold og personlige forutsetninger, for eksempel
utdanning og yrkeserfaring.
Har skattyteren ikke oppfylt sin opplysningsplikt, bør endringer i skattyterens disfavør
som utgangspunkt foretas, men også i slike tilfelle bør det foretas en totalvurdering
av saken.
Manglende opplysninger eller manglende bruk av klageretten der det er foretatt
skjønnsligning på grunn av ikke levert selvangivelse, kan skyldes at skattyter på
grunn av en vanskelig livssituasjon ikke har maktet å følge opp dette. Dette kan skyldes
psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd,
rusmisbruk, fengselsopphold mv. Skattekontoret bør i stor grad være innstilt på å ta
slike saker opp til realitetsbehandling, selv om det er gått flere år etter klagefristens
utløp så lenge det er innenfor 10-årsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 1. For at saken
skal tas opp til endring må skattyter bidra til at grunnlaget for ny ligning blir mest
mulig korrekt. Skattyter må levere manglende pliktige ligningsoppgaver og sannsynliggjøre
at inntekts- og formuesansettelsene for de aktuelle inntektsårene er vesentlig
høyere enn de virkelige forhold. Så langt som mulig må skattyter dokumentere at
han har vært i vanskelig situasjon i de aktuelle inntektsårene. Videre må skattyter
sannsynliggjøre andre forhold som skattekontoret finner nødvendig for sakens opplysing
og for øvrig samarbeide og gi de opplysninger skattekontoret ber om.
Sakens opplysning
Hvis det i en eventuell endringssak vil være vanskelig å slå fast de faktiske forhold av
betydning for saken, vil det vanligvis ikke være grunn til å ta saken opp til endring i
skattyterens favør. Dette gjelder særlig dersom en endringssak er arbeidskrevende for
ligningsmyndighetene.

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
Det bør legges vekt på om det vedtak som eventuelt vil bli endret, er truffet på et
sviktende faktisk grunnlag. Burde ligningsmyndighetene ved den foregående saksbehandling
ha funnet frem til et mer korrekt faktum, taler dette for at feilen blir rettet.
Den tid som er gått
Med dette menes den tid som har gått siden ordinær ligning eller siden vedtaket ble truffet.
Jo lenger tid som er gått, desto mindre grunn kan det være til å ta opp spørsmålet.
Avdekkes bevisste skatteunndragelser gjennom kontrolltiltak, bør endring skje så
lenge 10-årsfristen i ligningsloven § 9-6 ikke er utløpt.
Andre momenter
I tillegg til de momenter som loven uttrykkelig nevner, er det et vesentlig moment at
det er gjennom sin klagerett skattyter har anledning til å ivareta sine interesser. Gjør
han ikke bruk av klageretten, skal det ikke være kurant å få endret vedtaket i skattyterens
favør. Hensynet til andre arbeidsoppgaver tilsier at slike endringssaker
begrenses. Dersom et vedtak lider av åpenbare feil, som ligningsmyndighetene i noen
grad kan lastes for, bør skattekontoret likevel være innstilt på å foreta en endring.
Tilsvarende bør gjelde i tilfeller der det foreligger forhold som nevnt i siste avsnitt
under «skattyters forhold».»
I endringssaker kreves det skriftlige vedtak. Vedtaket skal angi de endringer i skattyters
ligning som er vedtatt og hvilke andre spørsmål som er avgjort, med en kort begrunnelse.
Er imidlertid endringssaken avgjort av skattekontoret innen ett år etter utløpet av selvangivelsesfristen,
og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, gjelder
ikke kravet om skriftlig vedtak. Skattyter kan da bli underrettet ved nytt skatteoppgjør.
Ilegges tilleggsskatt skal det alltid fattes skriftlig vedtak.
3.2 Frister
3.2.1 Hovedregel – tiårsfrist:
Spørsmål om endring av ligning kan ikke tas opp mer enn 10 år etter inntektsåret (lignl. §
9-6 nr. 1). For endringer ut over to år i skattyters disfavør, er det et vilkår at det er gitt
«uriktige eller ufullstendige opplysninger», se nedenfor.
Ligningsmyndighetene kan etter utløpet av tiårsfristen likevel øke pensjonsgivende inntekt/personinntekt
ved klare feil slik at pensjonspoeng/trygdeavgift økes tilsvarende.
Betingelsene er at skattyter forlanger det, og ikke kan lastes for feilen (lignl. § 9-6 nr. 6).
3.2.2 Treårsfrist hvor det ikke er endringer i faktum:
Ligningen kan endres i inntil 3 år etter utløpet av inntektsåret når endringen gjelder ligningsmyndighetenes
skjønnsmessige fastsettinger eller rettsanvendelsen. Forutsetningen
er at grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig. Treårsfristen
kan sette grenser for å endre ligningen både hvor endringen vil være til gunst for skattyter
og hvor endringen vil være til ugunst.
225

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
226
Eks.
Du krever i ligningen for 2006 et fradrag som ligningsmyndighetene mener du etter loven ikke
har rett til å kreve. Du klager på vedtaket til skattekontoret, men får ikke medhold. Klagen til
skatteklagenemnda fører heller ikke frem. Klageadgangen er da uttømt, og du gjør ikke noe
mer med saken. I oktober 2009 kommer det en domstolsavgjørelse som gjelder samme spørsmål
for en annen skattyter. Dommen gir skattyter medhold i at loven gir grunnlag for fradrag.
I januar 2010 sender du et brev til skattekontoret og anmoder om at din sak må vurderes på
nytt. Siden klageadgangen er uttømt, har du ikke noe krav på å få endret vedtaket i skatteklagenemnda.
Siden det er gått mer enn tre år fra utløpet av det aktuelle inntektsår, har ligningsmyndighetene
heller ikke adgang til å ta opp saken på nytt. Dette gjelder selv om
skattemyndighetene innser at skatteklagenemndas rettsanvendelse var feil.
Hadde du i stedet sendt brevet i desember 2009, kan skattemyndighetene tillate endring.
Noen absolutt plikt til dette har skattemyndighetene som utgangspunkt ikke, men Skattedirektoratet
har gitt anvisning på at endring til skattyters gunst normalt skal gjennomføres
i slike saker.
Ga du ved innleveringen av selvangivelsen uriktige eller ufullstendige opplysninger, gjelder
det en tiårsfrist for endring av ligningen for dette inntektsåret.
Tar ligningsmyndighetene opp ligningen til endring fordi du har gitt slike uriktige eller
ufullstendige opplysninger, og ligningsmyndighetene treffer sitt endringsvedtak på et korrekt
faktum, gjelder det en treårsfrist for å treffe et nytt endringsvedtak for det aktuelle inntektsåret
til din ugunst. Hvis du ga riktige og fullstendige opplysninger ved innleveringen av selvangivelsen,
vil det gjelde en toårsfrist for endring av ligningen i din disfavør, se nedenfor.
Eks.
I forbindelse med en kontroll, tar skattekontoret opp spørsmålet om du virkelig hadde rett til
et fradrag som du fikk innrømmet ved ligningen for 2006. I den forbindelse ber de deg om en
nærmere redegjørelse om de faktiske forhold som ligger til grunn for fradraget. Du gir dem da
alle relevante opplysninger. På bakgrunn av dette, treffer skattekontoret i 2009 en beslutning
om at saken ikke skal tas opp til endring. I 2010 (det har da gått mer enn tre år etter utløpet
av inntektsåret), innser skattekontoret at det var feil å ikke ta opp saken til endring. Dette
kan for eksempel skyldes at det i mellomtiden har kommet en rettsavgjørelse i en lignende
sak. Siden det her gjelder feil rettsanvendelse og skattekontoret hadde alle opplysninger da
det traff vedtak om ikke å foreta endring, vil endringsadgangen være avskåret.
3.2.3 Toårsfrist ved endring i skattyters disfavør:
Dersom du ikke har gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger», se nærmere emnet Rettigheter
og plikter – 4, kan ligningen ikke endres senere enn to år etter utløpet av inntektsåret.
Innen denne frist kan ligningsmyndighetene endre ligningen til din ugunst, både
fordi den opprinnelige ligning bygger på feil faktum, feil rettsanvendelse eller fordi en
skjønnsutøvelse blir ansett for feilaktig. (lignl. § 9-6 nr. 3 a).
For retting av regne- og skrivefeil som du ikke var eller burde ha vært klar over, gjelder
det en toårsfrist regnet fra utløpet av inntektsåret for feil begått under den ordinære ligning.
Ble feilen begått i et endringsvedtak, er fristen ett år fra vedtakstidspunktet.
Selv om du har gitt riktige og fullstendige opplysninger, har ligningsmyndighetene rett
til å korrigere feil som oppstår ved ligningen eller skatteoppgjøret. Dette gjelder selv om du
ikke kan lastes for feilen. Hvis du unnlater å gjøre oppmerksom på feil som du var eller
burde vært klar over, gjelder ikke toårsfristen.

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
3.2.4 Dødsfall:
For endringssaker etter skattyters død gjelder en egen toårsfrist regnet fra dødsfallet
(lignl. § 9-6 nr. 4). Fristen begynner ikke å løpe så lenge boet ikke er overtatt av selvskiftende
arvinger, eller så lenge offentlig skifte pågår.
Før spørsmål om endring avgjøres, skal dødsboet varsles og gis en passende frist for å
uttale seg. Er vedtak truffet uten at dødsboet er varslet, kan det bringe vedtaket inn for
samme myndighet til ny behandling.
Endringen skal som hovedregel gjennomføres for det inntektsår feilen gjelder.
3.2.5 Unntak fra fristene:
Uavhengig av de ovennevnte frister, vil en uttalelse fra Sivilombudsmannen i sak der skattyteren
er part kunne føre til at en ligning tas opp til endring. Dette gjelder i saker hvor
Sivilombudsmannen har kommet med en konkret anbefaling om at ligningen bør endres, og
i saker der han anmoder ligningsmyndighetene om å ta saken opp på nytt uten at det er
gitt uttrykk for hva resultatet bør bli. Finansdepartementet har uttalt at slike saker bør prioriteres
av ligningsmyndighetene.
4 Summarisk endring
For å spare arbeid for skattekontoret, er kontoret gitt adgang til å rette feilen i én av de to
etterfølgende ligninger i stedet for å endre ligningen for vedkommende inntektsår. Dette
gjelder når netto tillegg eller fradrag i formuen ikke for noe år utgjør mer enn kr 50 000
eller netto tillegg eller fradrag i inntekt ikke utgjør mer enn kr 30 000. Det er en forutsetning
at en slik endring tilnærmelsesvis gir samme skattevirkning som endring etter hovedregelen.
Den skal i alle fall ikke gi større skattebelastning for skattyter. Ønsker skattekontoret
å anvende denne endringsmåte, som kalles «summarisk endring», skal skattyter
underrettes om dette. Skattyter kan innen to uker etter at varsel er mottatt, kreve å få ligningen
endret etter hovedregelen.
5 Renteberegning ved endring av ligning
Ved tilbakebetaling av for mye betalt skatt, har du krav på rentegodtgjørelse. Renteberegningen
skjer maskinelt og er ikke en del av selve ligningsvedtaket.
Ved tilbakebetaling som gjelder tidligere innbetalt restskatt, skal renten beregnes fra
innbetalingen fant sted og frem til forfallstidspunktet for utbetalingen av skattebeløpet.
Gjelder det beløp som var med som forskuddstrekk, forskuddsskatt eller tilleggsforskudd,
skal renter beregnes fra det opprinnelige kunngjøringstidspunktet for det ordinære skatteoppgjøret.
Disse rentene kommer i tillegg til de vanlige rentene ved den ordinære skatteavregningen.
Rentesatsen skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt
av Norges Bank per 1. januar i det aktuelle året.
Har du fått økt formuen eller inntekten ved endring av ligning, har du plikt til å betale
renter. Renten beregnes fra 1. januar i året etter inntektsåret og frem til det treffes vedtak
om endring. For tidsperioder før 1. januar 2009 skal det imidlertid bare beregnes renter
etter de tidligere regler. Dette vil bare være aktuelt hvor det fastsettes tilleggsskatt samt
227

KLAGE/ENDRING AV LIGNING
228
hvor skattyter frivillig retter tidligere uriktige eller ufullstendige opplysninger samt hvor
skattyter frivillig retter tidligere uriktige eller ufullstendige opplysninger. Rentesatsen for
disse tidsperiodene utgjør 7 % av den økte skatten for hvert hele kalenderår fra utløpet av
året etter inntektsåret og til og med 2008. Renten regnes av økningen i skattebeløp, men
ikke av selve tilleggsskatten. Er det ikke fastsatt tilleggsskatt, skal det altså bare beregnes
renter for tidsperioder etter 1. januar 2009. Rentesatsen for 2009 er 4 %.
Ved summarisk endring, se pkt. 4, betales det ikke renter.
6 Dekning av sakskostnader
Når skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for deg, har
du krav på hel eller delvis dekning av dine sakskostnader dersom følgende tre krav er oppfylt:
1. Kostnadene må være vesentlige. Eget arbeid, porto, lokale reiser og fravær blir vanligvis
ikke ansett som vesentlige kostnader. Den viktigste kostnad som kommer i betraktning
er trolig honorar til sakkyndig bistand. Hva som er vesentlige kostnader, blir vurdert ut
fra dine økonomiske forhold. Kostnadene må vanligvis overstige kr 3 000 for at de skal
kunne regnes som vesentlige.
2. Kostnadene må være pådratt med god grunn. Det vil de sjelden være hvis du kunne gjort
arbeidet selv, eller fått den nødvendige veiledning på skattekontoret. Det må også være
et rimelig forhold mellom de kostnader som skal dekkes og størrelsen av det spørsmålet
saken gjelder.
3. Det må anses urimelig å kreve at du selv må dekke kostnadene. Om dette vilkåret er det
i Skattedirektoratets retningslinjer av 20. mai 2009 uttalt:
«Det er særlig når ligningsmyndighetene har begått feil, at det kan virke urimelig at
skattyteren selv skal dekke kostnadene ved endringssaken. Også ellers der det foreligger
ekstraordinære forhold, som for eksempel sammentreff av uheldige omstendigheter,
kan det virke urimelig om skattyter selv må dekke sine sakskostnader.
Når et vedtak får et materielt uriktig innhold, skyldes det ofte at skattyteren ikke har
presentert et fullstendig korrekt faktum. Når vedtaket deretter endres til skattyterens
gunst, vil det normalt ikke være urimelig at skattyteren selv bærer sine sakskostnader.
Derimot kan det være urimelig at sakskostnadene dekkes av skattyteren selv, når
skattyter har tilrettelagt de faktiske forhold for ligningsmyndighetene.
Har saken utelukkende dreid seg om rettslige vurderinger og skattyter har gjort det
som med rimelighet kan forventes for å bidra til sakens opplysning, vil det i utgangspunktet
være urimelig om skattyter må dekke sakskostnadene selv.
Forutsetningen for at sakskostnader skal tilkjennes er at ligningsmyndighetene har
hatt en feil oppfatning av rettsreglene eller bedømt faktum uriktig og dermed også kan
bebreides for sakens tidligere løsning. Dette vil være tilfelle der ligningsmyndighetene
har gjort en klar feil, men det kan ikke oppstilles som vilkår at feilen må ha vært «klar».
Er det en skjønnsutøvelse som endres til skattyters gunst er det ikke like klart at
det vil være urimelig om skattyter bærer sakskostnadene selv. Har ligningsmyndighetene
derimot bedømt skattyters fremstilling av faktum feil eller beløpene er fastsatt
urimelig høyt, kan det være urimelig at skattyter må dekke sakskostnader selv.»

KOST OG LOSJI
Hvis du går til sak for å få endret ligningen og får medhold av domstolene, har du krav på
hel eller delvis dekning av sakskostnader hvis du etter reglene ovenfor ville hatt krav på
dekning om det hadde vært skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda som hadde gitt deg
medhold.
Dersom du mener å ha krav på dekning av saksomkostninger, må du levere krav om dekning
innen 3 uker etter at melding om skatteklagenemndas vedtak er kommet frem. Hvis
saken skal avgjøres av Riksskattenemnda, skal Skattedirektoratet gi deg beskjed om at det
har besluttet å bringe saken inn for Riksskattenemnda. Krav om dekning av saksomkostninger
må da skje innen 3 uker etter at du mottok beskjeden.
Hvis saken har vært behandlet av domstolene og du har fått medhold, skal du etter at
dom i saken foreligger, få beskjed fra skattekontoret om at ligningen vil bli endret. Du må da
kreve dekning av sakskostnader innen 3 uker fra du mottok beskjeden. Får du ikke medhold
i kravet om dekning av sakskostnader, kan du påklage avgjørelsen. Er avgjørelsen tatt av
skattekontoret, skal klagen avgjøres av skatteklagenemnda. Klagen skal sendes til skattekontoret.
Skatteklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Avgjørelse som er tatt av Riksskattenemnda,
kan heller ikke påklages.
Fristen for klage på avgjørelse om dekning av saksomkostninger er 3 uker. Fristen regnes
fra det tidspunkt da melding om avgjørelsen er kommet frem. Om fristberegningen, se pkt.
2.3.
Dersom skattekontoret har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, og vilkårene for
erstatning for øvrig er til stede, kan du kreve sakskostnader dekket etter alminnelige
erstatningsrettslige regler (Utv 1996 s. 24).
KOST OG LOSJI
1 Fri kost og losji i arbeidsforhold
Verdien av helt eller delvis fri kost og losji i arbeidsforhold inntektsføres, se post 2.1.1. Om
fri bolig i utlandet i arbeidsforhold, se emnet Utland – 4.
2 Kost- og losjikostnader ved
tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor
hjemmet med overnatting
(sktl. § 6-13)
2.1 Du dekker kostnadene selv
2.1.1 Vilkår for fradrag
Dersom du av hensyn til ditt arbeid må bo utenfor ditt hjem, kan du kreve fradrag for merkostnader
til kost og losji, hvis ikke kostnadene dekkes av arbeidsgiver/oppdragsgiver.
229

KOST OG LOSJI
230
Fradraget gis etter fastsatte satser, hvis du ikke kan godtgjøre å ha hatt høyere kostnader.
Kan du godtgjøre høyere kostnader, gis det fradrag for kostnadene uten reduksjon for kostbesparelse
i hjemmet. I tillegg kan det kreves fradrag for småutgifter etter sats, se pkt. 9.
Er du næringsdrivende har du ikke krav på fradrag etter satsene nedenfor for kostnader til
kost og losji pådratt i virksomheten. Slike kostnader skal dokumenteres med originalbilag
og føres i regnskapet. Kostnader til småutgifter, se pkt. 9, gis likevel normalt etter sats. Er
du næringsdrivende og bor utenfor ditt hjem på grunn av ditt arbeid og dette ikke skyldes
reise i næringsvirksomheten, men pendleropphold, skal kostnadene til kost og losji ikke
føres i regnskapet, men i post 3.2.7. I slike tilfeller kan fradrag gis etter satsene nedenfor.
Når fraværet om natten bare skyldes opphold på arbeidsplassen under to døgn (48 timer),
og dette inngår som en del av den ordinære arbeidstid, f.eks. sammenhengende vakter, regnes
du ikke å bo utenfor hjemmet. Eventuelle merkostnader til kost i disse tilfellene (kr 78
per natt) føres ikke i post 3.2.7, men i post 3.2.2 dersom du ikke krever minstefradrag. Kreves
minstefradrag (post 3.2.1), gis det ikke særskilt fradrag for slike merkostnader.
2.1.2 Merkostnader til kost innenlands
Fradragssatser for merkostnader til kost – innenlands
kr 560 per døgn når du har bodd på hotell og selv betalt for frokost
kr 504 per døgn når du har bodd på hotell og ikke selv betalt særskilt for frokost (f.eks.
når du krever fradrag for kostnader til losji inkl frokost eller når losjikostnader
inkl. frokost er refundert etter regning)
kr 281 per døgn når du har bodd på pensjonat o.l.
kr 182 per døgn når du har bodd privat, på hybel/brakke med kokemuligheter eller ikke kan
sannsynliggjøre hvordan du har innrettet deg under arbeidsoppholdet.
Satsene ovenfor er de samme for enslige og familieforsørgere. Hotell- og pensjonatsatsene
anvendes også når du har bodd rimeligere enn på hotell, pensjonat o.l., men har spist på
slike steder. Dersom du på tilfredsstillende måte sannsynliggjør å ha spist på hotell, pensjonat,
restaurant f.eks. fordi det ikke har vært mulig eller forsvarlig eller hensiktsmessig,
bl.a. sett i forhold til hygiene mv., å tilberede frokost og/eller aftens på oppholdsstedet,
vil du normalt kunne kreve fradrag etter hotell-/pensjonatsatsen. Ved lengre opphold på
samme sted, kan det ikke påregnes at ligningsmyndighetene godtar fradrag etter hotellsatsen,
da det i slike tilfeller ofte er avtalt lavere pensjonspriser.
2.1.3 Fradragssatser for merkostnader til kost utenlands
Har du oppholdt deg på hotell i utlandet, gis det fradrag tilsvarende statens satser for reise
i vedkommende land. Ved opphold på annet sted enn hotell gis fradrag etter pensjonatsats
(kr 281 per døgn) eller hybel/brakkesats (kr 182 per døgn), hvis ikke høyere kostnader
dokumenteres.
2.1.4 Losjikostnader
Kostnader til losji må dokumenteres. Dersom du under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor
i brakke eller campingvogn som du selv eier, får du likevel fradrag for losjikostnader med
kr 52 per døgn.

KOST OG LOSJI
Enslige får ikke fradrag for losjikostnader, med mindre den enslige i hjemkommunen:
– har kostnader til leid selvstendig bolig, se emnet Pendlere – 3
– blir lignet for fordel ved å bo i andres bolig
– har egen fritakslignet bolig
– har kostnader til leid uselvstendig bolig (hybel e.l. uten eget kjøkken) utenom foreldrehjem,
og fraværet fra denne boligen gjelder midlertidig arbeidsfravær.
Ligningsmyndighetene vil ved fastsettelsen av merkostnadene til losji ta hensyn til sparte
lys- og brenselskostnader som skyldes fraværet fra hjemkommunen. Såfremt boligen er
fremleid, vil det også bli tatt hensyn til fremleieinntekten.
3 Godtgjørelse for kost- og losjikostnader
ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor
hjemmet med overnatting
3.1 Innledning
Godtgjørelse til dekning av kost- og/eller losjikostnader ved tjenestereiser/arbeidsopphold
utenfor hjemmet behandles etter nettometoden, dvs. over-/underskudd beregnes til differansen
mellom mottatt godtgjørelse og godtatte merkostnader. Hva som kreves for å få fradrag
for underskudd, se pkt. 3.4. Godtgjørelse som næringsdrivende mottar for reiser i
næringsvirksomheten inntektsføres i sin helhet i regnskapet.
3.2 Kost
Når godtgjørelse for kostnader til kost på reiser med overnatting er utbetalt med inntil de
beløp som følger av statens særavtale for reiser, se pkt. 5, anses godtgjørelsen normalt ikke
å ha gitt overskudd dersom du sannsynliggjør å ha spist på hotell. Har du spist på pensjonat
eller lignende og godtgjørelsen ikke overstiger kr 281 per døgn, skal heller ingen del av
godtgjørelsen anses å ha gitt overskudd. Har du mottatt høyere godtgjørelse, f.eks. kr 560
per døgn (hotellsatsen innenlands), men spist på pensjonat, vil overskuddet bli satt til
kr 279, dvs. differansen mellom kr 560 og kr 281, med mindre høyere kostnader kan dokumenteres.
Kan du ikke sannsynliggjøre at du har spist på hotell eller pensjonat, innrømmes
fradrag i godtgjørelsen med kr 182 per døgn, hvilket gir et overskudd på kr 378 per døgn.
Samme sats anvendes når du har bodd på hybel/brakke eller lignende. Hva som ligger i
begrepene «sannsynliggjøre» og «dokumentere», se pkt. 7.
Kan du godtgjøre at det ikke er forsvarlig eller hensiktsmessig, bl.a. sett i relasjon til
krav til hygiene mv., å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, får du normalt godtatt
kr 281 per døgn som merkostnad.
Er godtgjørelsen høyere enn den godtatte merkostnad, føres differansen til inntekt i post
2.1.4. Er godtgjørelsen lavere, føres underskudd til fradrag i post 3.2.7.
Ved sammenhengende utenlandsopphold på et sted, reduseres satsene med 25 % fra og
med det 29. døgn.
231

KOST OG LOSJI
232
3.3 Losji
Godtgjørelse som du som pendler mottar til dekning av losjikostnader er skattepliktig i den
utstrekning du ikke kan dokumentere losjikostnadene.
Godtgjørelse til dekning av losjikostnader på tjenestereise med inntil kr 400 for innenlandsreiser
(nattillegg) anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Dette gjelder selv om
du har overnattet hos slektninger, i egen hytte, i egen campingvogn, sittet på buss/tog
eller kjørt bil og derfor har lave eller ingen kostnader til losji. Utbetales det høyere losjigodtgjørelse,
er det bare den del av godtgjørelsen som tilsvarer dokumenterte losjikostnader
som ikke skal skattlegges. Ved tjenestereiser i utlandet, må losjiutgifter alltid dokumenteres
med bilag for å unngå beskatning.
Nattillegget etter Statens regulativ er:
– de første 28 døgn ved sammenhengende opphold på samme sted: kr 400 per døgn
– f.o.m. det 29. døgn på samme sted: inntil kr 7 000 per måned for legitimerte utgifter
til husleie.
3.4 Underskudd
Fradrag for underskudd på mottatt kostgodtgjørelse godtas normalt bare når de faktiske
merkostnader kan dokumenteres for hele året, eller når den mottatte godtgjørelse til kost
er lavere enn kr 182. Det at den mottatte godtgjørelse til dekning av merkostnader til kost
er lavere enn satsene for kostnader til kost ved opphold på hotell (kr 560) eller pensjonat
(kr 281), vil alene ikke føre til at du av den grunn kan kreve fradrag for underskudd.
4 Kostgodtgjørelse ved tjenestereiser mv.
uten overnatting – innenlands og utenlands
Når det utbetales kostgodtgjørelse etter statens satser, se pkt. 5, eller lavere satser på tjenestereiser
som ikke medfører overnatting, anses godtgjørelsen ikke å gi skattepliktig
overskudd. Det gis i slike tilfeller heller ikke særskilt tillegg for mulig kostbesparelse i
hjemmet.
For kostgodtgjørelse etter høyere satser, settes overskuddet tilsvarende differansen mellom
utbetalt godtgjørelse og statens godtgjørelse, med mindre du kan dokumentere høyere
kostnader.
5 Statens særavtale for reiser – utdrag
5.1 Innenlandsreiser (gjeldende fra 1. mai 2009)
Kostgodtgjørelse etter satsene nedenfor gjelder for skattyter på tjenestereise. Med tjenestereiser
menes reiser som ikke kan anses å være faste og rutinemessige i tjenesten, typisk reiser
av mer enkeltstående karakter etter pålegg fra arbeidsgiver. Rutinemessige reiser i tjenesten,
for eksempel når en selger er på salgsoppdrag, vil falle utenfor begrepet tjenestereiser.
Når skattyter ikke er på tjenestereise, og det ikke er mulig/hensiktsmessig – på bakgrunn

KOST OG LOSJI
av oppdragets karakter – å innta måltidet på eget arbeidssted, kantine, personalrom, spiserom
o.l., kan utgifter til kost også dekkes etter satsene nedenfor:
5.1.1 Kost – reise uten overnatting
Reiser 0-5 timer kr 0
(kan dekke legitimerte kostnader med inntil kr 140)
Ulegitimerte satser:
Reiser 5-9 timer kr 170
Reiser 9-12 timer kr 260
Reiser mer enn 12 timer kr 425
5.1.2 Kost – reise med overnatting
Statens satser for kostgodtgjørelse:
Reiser fra og med 12 timer kr 560
Hvis utlegg til kost overstiger de ulegitimerte satser, dekkes medgåtte legitimerte utlegg
utover satsene med inntil 20 % dersom dette etter forholdene synes rimelig.
For reiser under 15 km fra reisens utgangspunkt eller 30 km til sammen frem og tilbake,
kan det ikke beregnes kostgodtgjørelse.
For reiser som varer lenger enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet
som et nytt døgn.
5.1.3 Losji
Nattillegg (overnattingsgodtgjørelse) utbetales når 3 timer eller mer av natten tilbringes
utenfor bopel i forbindelse med en tjenestereise. Ved overnatting i hjemmet gjelder en 5
timers regel, dvs. du må ha vært borte fra hjemmet i minst 5 timer. Ved overnatting hjemme
må tjenestereisen starte senest kl. 01.00 eller avsluttes tidligst kl. 03.00. Som natt regnes
tiden mellom kl 22.00 og kl 06.00. Ulegitimert nattillegg utgjør kr 400 per natt. Legitimerte
utgifter til hotell eller tilsvarende dekkes med inntil kr 1 300. Dersom losjiutgifter utover
dette skal dekkes, må det på overnattingsstedet være svært vanskelig å få overnattingsmulighet
av rimelig standard innenfor satsen på kr 1 300.
6 Langtransportsjåfører som
ikke er næringsdrivende
6.1 Uten godtgjørelse
Langtransportsjåfører og deres hjelpemannskap kan kreve fradrag for faktiske dokumenterte
merkostnader til kost under fravær fra hjemmet som varer minimum 1 døgn. Kan kostnadene
ikke dokumenteres, godkjenner ligningsmyndighetene normalt kr 281 per døgn (pensjonatsatsen)
som merkostnad, når det er sannsynlig at de fleste måltider er spist på veikro, kafé o.l.
6.2 Med godtgjørelse
Er kostgodtgjørelsen, ved fravær fra hjemmet som varer minimum 1 døgn, høyere enn de
dokumenterte kostnadene, regnes differansen som overskudd. Godtgjørelse for kjøring i
233

KOST OG LOSJI
234
utlandet med inntil kr 300 regnes normalt å ha medgått i sin helhet og anses da også å
dekke småutgifter med kr 60.
Det gis bare fradrag for underskudd når det kan dokumenteres at de faktiske kostnader er
høyere enn godtgjørelsen. Dette gjelder likevel ikke hvis godtgjørelsen er lavere enn
kr 182. Underskuddet kan da settes til differansen mellom godtgjørelsen og kr 182.
7 Krav om dokumentasjon
eller sannsynliggjøring
7.1 Dokumentasjon
Kravet om at kostnadene må dokumenteres, innebærer at du på forespørsel må fremlegge
kvitteringer/bilag for kostnadene.
7.2 Sannsynliggjøring
Kravet om sannsynliggjøring innebærer at du på forespørsel må fremlegge en oppstilling
som viser
1) dato og klokkeslett for når reisen fant sted (avreisedato/hjemreisedato)
2) navn og adresse på overnattingssted, ved flere overnattingssteder også dato for overnatting,
beskrivelse av type losji (hotell, pensjonat eller annet)
8 Kostbesparelse
8.1 Kost dekket etter regning/administrativ forpleining
Har du gratis opphold (administrativ forpleining), eller får dekket kostnader til kost etter
regning på tjenestereise, skal du ikke inntektsføre kostbesparelse. Pendlere som får sine
kostnader til kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, skal skattlegges
for kostbesparelse, kr 76 per døgn, se emnet Pendlere.
8.2 Godtgjørelse under tjenestereiser/arbeidsopphold
utenfor hjemmet
Når du krever fradrag etter satsene nevnt under pkt. 2 (kr 560 m.fl.) er det tatt hensyn til
kostbesparelsen. Dette medfører at du ikke skal ha et særskilt tillegg for kostbesparelse.
Det samme gjelder når overskudd på mottatt diettgodtgjørelse beregnes som nevnt under
pkt. 3.
9 Småutgifter
Småutgifter (telefon, avis, bruspenger mv.) er inkludert i hotell-, pensjonat- og hybel/
brakkesatsene, se pkt. 2.1 – kostnader til kost.

LIGNINGSMYNDIGHETENE
Dersom du krever fradrag for dokumenterte kostnader til kost (ikke etter satser), kan du
kreve fradrag for småutgifter med kr 60.
Godtgjørelse til dekning av småutgifter som du mottar når du har gratis opphold (administrativ
forpleining), antas ikke å gi overskudd når godtgjørelsen ikke overstiger kr 60 per
døgn.
Lottakere som ikke deltar i felles kosthold om bord, kan kreve fradrag for «småutgifter»
med kr 60 per døgn. Sjømenn som ikke har gratis avis/telefon om bord, gis fradrag for småutgifter
med kr 60 per døgn.
10 Utlendinger som er skattepliktige til Norge
Hvis du av hensyn til ditt arbeid i Norge må bo utenfor det hjem du har i annen EØS-stat,
kan du kreve fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet, se post
3.2.7 og 3.2.9. Bor du utenfor EØS-området, har du ikke krav på ovennevnte fradrag.
LIGNINGSMYNDIGHETENE
1 Innledning
Skatteetaten består av to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt nivå.
Det regionale nivå er organisert slik at hver region omfatter flere fylker. Landet er delt
inn i 5 regioner. Hver enkelt region har ett organ, skattekontoret, som erstatter det tidligere
ligningskontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister i regionen. Hver
regions skattekontor utgjør én formell forvaltningsenhet. Skattekontoret består av mange
kontorsteder (enheter) innen regionen, og utad fremstår kontorenhetene som en del av
skattekontoret. Hver kontorenhet har en førstelinjetjeneste som skal betjene alle typer
henvendelser, ta imot alle typer oppgaver, klager, søknader med mer på alle Skatteetatens
områder. Skattyterne kan henvende seg til hvilken som helst kontorenhet.
Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter er
egne kontorenheter underlagt regionlederen i den regionen der kontorene ligger. Sentralskattekontorene
er dermed en del av vedkommende skattekontor.
Alle kontorenhetene er en del av skattekontoret, og hver av dem vil derfor ha den kompetansen
som er lagt til skattekontoret. Dette omfatter både ligningsmyndighet, avgiftsmyndighet,
innkrevingsmyndighet og folkeregistermyndighet.
Regionledelsen har tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor alle kontorenhetene i regionen,
bl.a. for å sikre budsjettstyring, likebehandling og god kvalitet på behandlingen og
avgjørelsene i hver enhet.
Skattedirektoratet har tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor regionene.
Skattekontoret i regionen skal primært behandle saker fra egen region, men Skattedirektoratet
har myndighet til å organisere oppgaver på tvers av regionene.
Skattekontorene er gitt en generell adgang til å omgjøre egne avgjørelser som er truffet
under ordinær ligning og forhåndsligning. Dette innebærer at skattyter skal rette klage
235

LIGNINGSMYNDIGHETENE
236
over ligningen til skattekontoret. Hvis skattekontoret ikke tar klagen til følge, har skattyter
en generell klageadgang til en folkevalgt skatteklagenemnd på regionalt nivå. Det er stilt
bestemte krav til nemndsmedlemmenes kompetanse. Skatteetaten har en begrenset adgang
til å bringe de regionale skatteklagenemndenes avgjørelser inn for overprøving av en landsdekkende
nemnd: Riksskattenemnda. Både skatteklagenemndene og Riksskattenemnda vil
ha samme uavhengige stilling som tidligere nemnder.
2 Ligningsmyndighet
(Ligningsloven kapittel 2)
Ligningsmyndighet i første instans
Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Landet er delt i 5 regioner med ett
skattekontor i hver region.
Skatteklagenemnder
Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer
oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region.
Finansdepartementet oppnevner særskilte skatteklagenemnder for behandling av
bestemte skattytergrupper.
Departementet gir forskrifter om oppnevning, sammensetning og organisering av skatteklagenemndene.
Sentrale ligningsmyndigheter
Skattedirektoratet og Riksskattenemnda er sentrale ligningsmyndigheter. Riksskattenemnda
består av en leder og fire andre medlemmer som oppnevnes av departementet.
Særskilte ligningsmyndigheter
For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum, er
Oljeskattekontoret, Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter.
3 Ligningsbehandlingen
(Ligningslovens kapittel 8)
Ligningsmyndighetenes oppgave er å avgjøre hvilket faktisk forhold som skal legges til
grunn for ligningen. Opplysningene i din selvangivelse prøves mot de øvrige opplysninger
som foreligger. Hvis ligningsmyndighetene finner at dine oppgaver er uriktige eller ufullstendige,
kan de endre, utelate eller tilføye poster. De kan også endre skjønnsmessige
beløp som du har ført opp når de finner grunn til det. Ligningsmyndighetene kan også
sette din oppgave til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn, når de finner at
oppgaven ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.
Når selvangivelsen fravikes eller settes til side, skal du varsles, se emnet Rettigheter og
plikter. Uriktige opplysninger fra din side kan føre til tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt og
forsinkelsesavgift.

LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN
Når ligningen er ferdig, skal en liste over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser for,
legges ut til alminnelig ettersyn. I forbindelse med utleggelsen, sendes resultatet av ligningen
– skatteoppgjøret – til deg. Du kan kreve å få opplyst hvordan ligningsmyndighetene er
kommet frem til fastsettelsene. Dersom du mener at du er feilaktig behandlet, kan du klage
på ligningsavgjørelsen. Se nærmere om dette under emnet Klage/endring av ligning.
Skattekontorene har generell myndighet til å treffe vedtak til gunst og ugunst i alle
endringsspørsmål som gjelder egne avgjørelser under ordinær ligning og forhåndsligning,
samt myndighet til å treffe vedtak om sakskostnader i endringssak avgjort av skatteklagenemnda.
LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN
1 Blankettene
For inntektsåret 2009 kan bare lønns- og trekkoppgaver som er forhåndstrykt med «2009»
brukes.
Blankettene fåes fra skatteoppkreverkontoret.
Lønns- og trekkoppgaven kan sendes inn via Altinn. Oppgavene kan enten sendes inn via
lønnssystem/fagsystem eller leveres direkte på www.altinn.no.
Spørsmål om utfyllingen og innlevering av lønns- og trekkoppgaven, og om forskuddstrekket,
rettes til skatteoppkreverkontoret.
For arbeidsgivere som sender lønns- og trekkoppgaver på maskinlesbart medium er det
utarbeidet en egen rettledning, «Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium (Rettledning
for arbeidsgivers utfylling og innlevering av maskinlesbare lønns- og trekkoppgaver).»
Spørsmål om oppgave- og skatteplikt for de enkelte ytelser, rettes til skattekontoret.
Blankett RF-1025 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift / Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver
skal leveres sammen med lønns- og trekkoppgavene. Rettledning er gitt på blanketten,
samt i Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 3.
Arbeidsgiverheftene omtaler de generelle problemstillinger som er aktuelle for de fleste
arbeidsgivere i skattemessig sammenheng – eksempelvis oppgaveplikt, trekkplikt, næringsbegrepet,
avgiftsplikt osv. – Arbeidsgiverheftene fåes fra skatteoppkreverkontoret.
I lønnsoppgaven fører arbeidsgiver ytelser opp med bestemte koder. Ordningen med
koder er innført for å få ensartet og presis innberetning, hvilket er nødvendig for å kunne
gjennomføre ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse (se emnet Selvangivelsen – 3).
Skattedirektoratet har utarbeidet en kodeoversikt for arbeidsgivere. Kodeoversikten er
ment å skulle dekke alle typer ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Den er utarbeidet på
grunnlag av eksisterende regelverk for oppgaveplikt. På grunn av regelendringer har det
vært nødvendig å utarbeide ajourførte utgaver av kodeoversikten. For inntektsåret 2009
skal 11. utgave av kodeoversikten benyttes. Den finnes på www.skatteetaten.no. For
arbeidsgivere og andre som har behov for en kommentert kodeoversikt, har Skattebetalerforeningen
utgitt boken «LØNNS-NØKKELEN».
237

LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN
238
2 Utfylling av lønns- og trekkoppgaven
2.1 Innledning
Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven blir lagt til grunn ved ligningen av skattyter. Det
er derfor svært viktig at arbeidsgiverne innberetter riktig lønn, godtgjørelser og andre ytelser
under riktige koder.
2.2 Viktig å være oppmerksom på
Oppdager du eller din arbeidsgiver feil, må arbeidsgiver sende «Endringsoppgave». Lønnsog
trekkoppgaveblanketten blir endringsoppgave ved at det settes kryss i rubrikken for
«Endringsoppgave».
De beløpene som berøres av endringen, skal fylles ut med differansen i forhold til tidligere
innsendt oppgave. Mangler det en opplysning under en tidligere innberettet kode (for
eksempel antall dager), er det bare den manglende opplysningen som skal innberettes på
endringsoppgaven. Tidligere riktig innberettet beløp skal ikke oppgis i endringsoppgaven.
Reduksjon eller annullering av tidligere innberettet beløp skal merkes med negativt fortegn
(minus) foran beløpet. Det må ikke sendes inn «erstatningsoppgave» (ny oppgave),
da dette kan føre til at arbeidstakeren blir ilignet for høy inntekt. Dette gjelder også
arbeidsgivere som har levert oppgave på maskinlesbart medium.
Det er viktig at ytelser som har egne koder innberettes under disse, slik som f.eks.
– kode 116-A Skattepliktig del av ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring (merpremie) –
andre betalte premier mv.
– kode 118-A Fri bil
– kode 120-A Rentefordel rimelig lån i arbeidsforhold
Slike beløp skal ikke tas med under den generelle koden 112-A Trekkpliktige naturalytelser.
Innberetning under en del koder skal spesifiseres nærmere.
Ved ufullstendig innberetning av tilleggsopplysninger på enkeltkoder, kan skattyter bli
lignet feil.
Alle beløp på lønns- og trekkoppgaven (unntak gjelder for «Endringsoppgave») skal oppgis
som positive tall. Dette gjelder også for beløp som er fratrukket ved utbetalingen (kodegruppe
300) og kode 950 Forskuddstrekk.
2.3 Oppgavegivers organisasjonsnummer
Organisasjonsnummeret skal brukes ved lønnsinnberetning, innbetalingen av skattetrekk og
arbeidsgiveravgift. Ved innberetning av godtgjørelse fra privat arbeidsgiver som ikke har organisasjonsnummer,
kan oppgavegivers fødselsnummer oppgis i feltet for organisasjonsnummer.
2.4 Tidsrom for ansettelse
Har arbeidstakeren vært ansatt gjennom hele året, skal det settes kryss i rubrikken «ja» på
lønns- og trekkoppgaven. Dette gjelder også om stillingen er en deltidsstilling. Dersom svaret
er nei, skal tidsrommet for ansettelsen oppgis.
Datoer angis i rekkefølge dag, måned og år. (Dette gjelder både for tidsrom og fødselsdato.)
Ved ansettelse i atskilte perioder, oppgis antall arbeidsdager. Dette innebærer at opp-

LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN
gavegivere alltid må basere seg på at det kan bli nødvendig å oppgi antall arbeidsdager, og
antall dager i sykepengeperioder som er dekket av arbeidsgiver.
Er arbeidstakeren ansatt faste ukedager eller i fast turnus gjennom hele året, f.eks. hver
onsdag og torsdag, annen hver helg osv., skal det settes kryss i rubrikken «ja». Det samme
gjelder for styremedlem o.l. som har hatt vervet hele året.
Er en arbeidstaker ansatt for noen dager i forskjellige perioder, f.eks. i vinterferie, sommerferie
mv., skal antall dager oppgis.
2.5 Arbeidstakerens fødselsnummer.
Oppdragstakerens fødselsnummer/organisasjonsnummer
Det er svært viktig at skattyterens korrekte fødselsnummer (11 siffer) er ført på lønns- og
trekkoppgaven. Fødselsnummeret brukes av skattemyndighetene som maskinell identifikasjon
av skattyteren. Riktig fødselsnummer står på skattekortet som arbeidstakeren har
levert til arbeidsgiver. I de tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har levert skattekort, og
arbeidsgiveren heller ikke på annen måte har kunnet få det korrekte fødselsnummeret, skal
fødselsdato påføres.
Ved innberetning i kodegruppen 400 «Utbetalinger til næringsdrivende», ekskl. mva,
godtas organisasjonsnummer i stedet for arbeidstakerens/oppdragstakerens fødselsnummer.
Om når ytelser til næringsdrivende er lønnsoppgavepliktige, se Skattedirektoratets
arbeidsgiverhefter, del 3.
2.6 Koder som angir land
Navn på land skal fortrinnsvis angis med en to-bokstavers kode (alfa-2-koder). Register
over tobokstavers landkoder, er tatt inn i Skattedirektoratets kodeoversikt.
2.7 Sjøfolk
Sjøfolk har krav på særskilt fradrag for sjøfolk. Se post 3.2.13 i selvangivelsen. Fiskere har
krav på særskilt fradrag for fiskere, se post 3.2.14 i selvangivelsen. Merk at rubrikken på
lønns- og trekkoppgaven for særskilt fradrag for sjøfolk, ikke skal brukes for fiskere.
For å få særskilt fradrag for sjøfolk er det et vilkår at vedkommende har arbeid om bord
på skip i fart som hovedbeskjeftigelse, se post 2.1.2. Det presiseres at det bare er sjøfolks
inntekt om bord som gir rett til særskilt fradrag. Det er derfor bare for disse det i lønns- og
trekkoppgaven skal settes kryss i rubrikken «Oppgaven gjelder for sjøfolk med inntekt om
bord som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk». Alle opplysningene på lønns- og trekkoppgaven
hvor nevnte rute er krysset av, skal omfatte ytelser som gir grunnlag for særskilt fradrag
for sjøfolk. Ut over dette skal bare skattefrie ytelser, slik som fri kost, fri uniform mv.,
oppgis. For sjøfolk som har krav på fradrag for småutgifter, skal antall døgn om bord innberettes
under kode 921. Dette gjelder imidlertid bare hvor arbeidsgiver ikke for en vesentlig
del har dekket småutgiftene. Opphold på under 48 timer, som inngår som en del av den
ordinære arbeidstid, skal ikke innberettes under kode 921, men i kode 111-A. Sjøfolks inntekter
som ikke omfattes av ordningen med særskilt fradrag for sjøfolk, skal innberettes på
egen oppgave. Lønn til sjøfolk som er utenlandske statsborgere og trygdet etter folketrygdloven
§ 2-6, skal innberettes under kode 111-A.
239

LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN
240
2.8 Fiskere
Høvedsmenn og rederier skal sende lønns- og trekkoppgaver til skatteoppkreveren i kontorkommunen.
2.9 Gebyr
(Ligningsloven § 10-8 og forskrift av 22. januar 1991 nr. 57 om gebyr for sent eller ikke
leverte oppgaver)
Har du plikt til å levere lønns- og trekkoppgave og ikke leverer den innen 31. januar, kan
du ilegges et gebyr.
Gebyret er kr 10 per dag for hver oppgave som leveres for sent, eller ikke leveres. Oppgaven
er for sent levert dersom den ikke er innlevert elektronisk via Altinn eller levert postdistributøren
som rekommandert sending senest 31. januar eller oppgaven ikke er kommet
frem til mottaker senest fjerde virkedag etter nevnte dato.
Oppgaven anses ikke for levert dersom fødselsnummer (elleve siffer) eventuelt foretaksnummer
og/eller oppgavegivers identifikasjonsnummer og organisasjonsnummer (ni siffer)
mangler. Oppgave som er lagt ut på maskinlesbart medium anses heller ikke for levert dersom
Skattedirektoratets bestemmelser vedrørende slik innsending ikke er fulgt.
3 Koder hentet fra kodeoversikten
I SKATTE-NØKKELEN er det enkelte steder vist til koder inntatt under emnet Lønns- og trekkoppgaven.
I årets utgave av SKATTE-NØKKELEN er det bare disse kodene fra kodeoversikten
som er tatt med. En fullstendig kodeoversikt finnes på www.skatteetaten.no. Den kan
også fåes hos skatteoppkreveren.
130-A Elektronisk kommunikasjon – bredbånd, fri telefon (herunder fri mobiltelefon) mv.
Under denne kode innberettes den sjablonmessig beregnede fordel ved arbeidstakers adgang
til disponering av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon utenfor ordinært arbeidssituasjon.
(Kun tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett
omfattes av denne kode.)
Koden skal benyttes både når arbeidsgiver er abonnent (naturalytelse) og når arbeidstaker er
abonnent (trekkpliktig refusjon). Under denne kode innberettes den verdi som overstiger det
som kan dekkes skattefritt etter den generelle ordningen for elektronisk kommunikasjon.
(Eventuell 0-oppgave skal gis.)
Til drift av elektronisk kommunikasjon (herunder fasttelefon og/eller mobiltelefon) dekkes
skattefritt et bunnbeløp på inntil kr 1 000 per år (abonnement og bruk). Dekning mellom
kr 1 000 og kr 5 000 per år (kr 7 000 for to eller flere abonnement) anses som skattepliktig
fordel. Mens dekning ut over kr 5 000 (kr 7 000 for to eller flere abonnement) er skattefri. Ved
adgang til bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste i del av året, gjennomføres fordelsbergningen
forholdsmessig for det antall hele og/eller påbegynte måneder arbeidstaker har
disponert tjenesten.
Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes
fra (redusere) den sjablonmessig beregnede verdien. (Når ytelsen er en naturalytelse, må det
betalte være inntektsført hos arbeidsgiver.)
Det vil fortsatt være adgang til skattefritt å dekke (refundere) dokumenterte tjenestesamtaler
spesifisert etter regning når samtlige samtaler er dokumentert på fakturaen. Slike refusjoner
skal ikke innberettes.

LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN
Kostnader til innholdstjenester skal holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for
beregning av det sjablonmessige inntektspåslaget. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til
innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og
kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal skattlegges for arbeidsgivers
dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet. Skattepliktige
innholdstjenester skal innberettes i kode 112-A, alternativt kode 137, hvis dekningen
gjelder arbeidsgivers abonnement. Hvis dekningen gjelder arbeidstakers eget abonnement
skal det skattepliktige beløpet innberettes under kode 149-A.
Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til tilgangen ved hjelp
av spesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av
tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig.
Ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste uten originalbilag skal totalt dekket
beløp innberettes i kode 149-A og spesifiseres nærmere.
I beløpskolonnen innberetter arbeidsgiver den skattepliktige fordelen (– eventuelt 0).
I tekstfeltet gis opplysning om det totale beløp arbeidsgiver har dekket.
Videre gis opplysning om hvor mye arbeidstakeren eventuelt har dekket selv.
Ved helt eller delvis dekning av flere abonnement, skal koden benyttes en gang for hvert tidsrom
det foreligger to, tre eller flere abonnement. Antall abonnement oppgis.
I tekstfeltet gis opplysning om tidsrom for bruk av elektronisk kommunikasjon angitt ved
startdato og sluttdato (ikke antall dager).
Når koden omfatter ytelser som ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige, skal koden brukes uten
angivelse av «-A».
Opplysningene innberettes slik: Beløp: Dekket av arbeidsgiver: Dekket av den ansatte:
Antall abonnement: Tidsrom:
404 Godtgjørelse til dagmamma som passer barnet i dagmammaens hjem
Under denne kode innberettes godtgjørelse for privat barnepass utført i dagmammaens hjem
når barnet ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller er eldre og har særlig behov for
omsorg og pleie. Godtgjørelse for pass av andre barn i dagmammaens hjem skal innberettes i
kode 401. Godtgjørelse ved pass av barn i passerens eget hjem for familiebarnehager, innberettes
ikke i denne kode. Godtgjørelse til ansatte i familiebarnehagen innberettes i kode 111-A.
Om barnepass utført i barnets hjem, se kode 134. For mer informasjon vises til Skattedirektoratets
brosjyre Skatteregler ved barnepass (RF-2009). I tekstfeltet skal det gis opplysning om
brutto utbetalt beløp, herav utgiftsgodtgjørelse og antall barn. I beløpskolonnen innberettes
nettobeløpet, dvs. brutto utbetaling minus utgiftsgodtgjørelsen. I tillegg må det gis opplysninger
om det totale antall måneder dagmammaen har krav på utgiftsgodtgjørelse for (summen
av det antall måneder hun har passet hvert enkelt barn) og betalers fødselsnummer.
Opplysningene innberettes slik:
«SKATTE-NØKKELEN»s eksempel:
Beløp Utg.- Brutto Ant. Ant. Betalers
(netto): godtgj.: utbet.: barn mnd. f.nr
42 000 19 000 61 000 2 20 160766 40342
241

MELDEPLIKTIGE SAMBOERE
242
MELDEPLIKTIGE SAMBOERE
(sktl. § 2-16)
(Andre samboere er behandlet under emnet Samboere.)
De regler som avgjør hvordan ektefeller skal lignes, se emnet Ektefeller pkt. 2 og 3, gjelder
også for personer som lever sammen uten å være gift (samboerpar), dersom minst en av dem
mottar pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP) og dessuten
a) har eller har hatt felles barn eller
b) tidligere har vært gift med hverandre.
Som samboere i denne forbindelse regnes to personer som bor i samme hus, selv om de bor
i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et
hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis
har felles bolig regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. Disse personer
har meldeplikt til NAV. Plikten til å gi NAV melding om samboerskapet, ble lovfestet den
17. desember 1993 med virkning fra 1. januar 1994. Plikten gjelder likevel ikke hvis begge
samboerne er innvilget pensjon/overgangsstønad som enslig før 1. januar 1994, og samboerskapet
ble etablert før dette tidspunkt.
Når det i «SKATTE-NØKKELEN» brukes begrepet meldepliktige samboere, siktes det til
ovennevnte personer. Etter folketrygdens bestemmelser har også samboere som mottar
overgangsstønad fra folketrygden, meldeplikt. Men meldepliktige som bare mottar overgangsstønad
skal ikke lignes som ektefeller, og omtales derfor ikke i «SKATTE-NØKKELEN»
som meldepliktige samboere. Personer som ikke bor sammen, men som etter folketrygdens
bestemmelser har meldeplikt fordi de har bodd sammen i 12 av de siste 18 måneder, er heller
ikke meldepliktige samboere i skattemessig forstand.
Det er likevel ikke alle skatteregler for ektefeller som gjelder for meldepliktige samboere.
Følgende skatteregler hvor begrepet ektefeller er brukt gjelder for meldepliktige samboere:
Skattested (sktl. § 3-1(3)), regelen om at det ikke kan kreves minstefradrag i inntekt fra
ektefellens bedrift eller felles bedrift (sktl. § 6-32(3)), skattebegrensningsregelen (se
emnet Skattebegrensning – liten skatteevne, overføring av inntekt mellom ektefeller og fordeling
av gjeld og fradrag mellom kommunene, fribeløp i kontanter og privat innbo (sktl. §
4-20), særfradrag (sktl. §§ 6-81 til 6-85) og personfradrag.
Regelen om at ektefeller har et felles maksimumsbeløp hva angår foreldrefradraget, gjelder
ikke for meldepliktige samboere. Samboere (både meldepliktige og ikke meldepliktige)
har i motsetning til ektefeller krav på hvert sitt foreldrefradrag, hvis de bare har særkullsbarn.
Har de i tillegg fellesbarn, vil foreldrefradragets maksimumsbeløp være felles for dem,
som for ektefeller, se post 3.2.10.

OBLIGASJONER (GJELDSBREV)
(sktl. § 5-1(2), 9-3 (1) bokstav c, § 9-4 (1) og § 9-9
1 Hovedregel og unntak
OBLIGASJONER (GJELDSBREV)
(sktl. § 9-3(1) bokstav c)
Gevinst ved realisasjon (salg mv.) av fordringer (herunder obligasjoner) er skattepliktig og
tap fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke ved realisasjon av følgende fordringer
utenfor virksomhet:
– muntlige fordringer (muntlig fordring er uformell gjeld uten noe skriftlig grunnlag,
samt skriftlige fordringer dersom papiret (dokumentet) ikke er gjeldsbrev, veksel eller
utskrift fra verdipapirregister)
– andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev
– mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og rettigheter til mengdegjeldsbrev.
2 Hva menes med mengdegjeldsbrev
Begrepet «mengdegjeldsbrev» omfatter norske og utenlandske obligasjoner som etter sin
art normalt kan være gjenstand for omsetning i organiserte markeder. Det er ikke et krav at
obligasjonene er tatt opp til notering eller handel på børs eller andre autoriserte markedsplasser.
Dette gjelder:
– ihendehaverobligasjoner
– konvertible obligasjoner
– sertifikater (obligasjoner med kortere løpetid enn 12 måneder)
– andre omsetningsgjeldsbrev hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng
og med lik tekst og som skal eller kan registreres etter §§ 2-1 og 2-2 i verdipapirregisterloven.
Gevinst ved realisasjon av mengdegjeldsbrev og rettigheter til slike er alltid skattepliktig
og tap alltid fradragsberettiget hvis disse inngår i næringsvirksomhet. Utenfor næringsvirksomhet
vil gevinst/tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev og rettigheter til slike bare
være skattepliktig/fradragsberettiget hvis de er anskaffet 10. mai 1990 eller senere.
Med rettigheter til mengdegjeldsbrev menes tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimsbevis
o.l.
Ved realisasjon av mengdegjeldsbrev i fremmed valuta er valutagevinst skattepliktig og
valutatap fradragsberettiget.
3 Nærmere om andre obligasjoner/gjeldsbrev
I tillegg til muntlige fordringer antas skattefritaksbestemmelsen i sktl. § 9-3(1) bokstav c å
gjelde ved realisasjon av følgende obligasjoner/gjeldsbrev:
243

OPSJONER
244
– pantobligasjoner (både med og uten rektaklausul)
– enkle gjeldsbrev (navnegjeldsbrev) – innbefattet også enkle gjeldsbrev som er omsetningsgjeldsbrev
etter gjeldsbrevloven § 11 annet ledd nr. 4
– partialobligasjoner (gjeldsbrev som lyder på andel i større lån)
– statens spareobligasjoner.
4 Valutagevinst/-tap ved realisasjon av
muntlig fordring mv. og innfrielse av gjeld
(sktl. §§ 9-4(1) og 9-9)
4.1 Fordringer
Valutagevinst utenfor virksomhet ved realisasjon av obligasjon/gjeldsbrev i fremmed valuta
er skattepliktig. Dette gjelder selv om gevinsten ved salget av verdipapiret ikke er skattepliktig
eller tapet ikke fradragsberettiget.
Bestemmelsene i sktl. § 9-9 gjelder for obligasjoner/gjeldsbrev ervervet og gjeld som er
pådratt etter 12. april 1991.
Gevinsten fremkommer som differansen mellom valutakursen ved salg av obligasjonen/gjeldsbrevet
og valutakursen ved ervervet av obligasjonen/gjeldsbrevet, multiplisert
med obligasjonens/gjeldsbrevets pålydende. Et tap som fremkommer etter samme beregning,
er fradragsberettiget.
4.2 Gjeldsinnfrielse
Valutagevinst ved gjeldsinnfrielse er skattepliktig.
Gevinstens størrelse settes til differansen mellom kursen ved låneopptaket og kursen ved
betalingen (enten i form av avdrag eller ved innfrielse), multiplisert med valutabeløpet som
betales. Et tap som fremkommer etter samme beregning, er fradragsberettiget.
OPSJONER
1 Begrepet
Begrepet «opsjon» omfatter kontrakt der utsteder gir innehaver rett, men ikke plikt til å
kjøpe eller selge nærmere fastsatt objekt til en bestemt pris på eller innen et bestemt fremtidig
tidspunkt.

2 Finansielle opsjoner
OPSJONER
(sktl. § 9-10)
Med finansiell opsjon forstås børsnotert eller ikke-børsnotert kontrakt, hvor utsteder mot
vederlag (premien) gir innehaver av opsjoner rett, men ikke plikt til fremtidig kjøp eller
salg av aksje, mengdegjeldsbrev, valuta, kursnotert finansielt instrument eller variabel
referansestørrelse til en på forhånd fastsatt innløsningspris. Som eksempel på en variabel
referansestørrelse, kan nevnes OBX-indeksen på Oslo Børs.
Premien som innehaver (kjøper) betaler for opsjonen, kommer ikke til fradrag før opsjonen
realiseres ved innløsning, avhendelse eller bortfall. Utstederen (selgeren) av opsjonen
skal skattlegges ved innløsning eller bortfall.
Finansiell opsjon skal anses som selvstendig formuesgjenstand, løsrevet fra det underliggende
objekt (f.eks. aksjer). Finansiell opsjon skal således gjøres til gjenstand for selvstendig
beskatning.
Gevinst ved avhendelse, innløsning eller bortfall av finansiell opsjon er skattepliktig og
tap fradragsberettiget, enten gevinsten/tapet er innvunnet/oppstått i eller utenfor
næringsvirksomhet. Hvorvidt det oppstår gevinst og tap, vil avhenge av verdiutviklingen på
det underliggende objekt, for eksempel aksjen. I tillegg må en ta hensyn til eventuell
opsjonspremie. Gjelder det en kjøpsopsjon, vil innehaveren av opsjonen få en gevinst hvis
verdien av aksjen stiger. Utstederen vil da få et tilsvarende tap. Hvis aksjen synker i verdi,
vil det på tilsvarende måte oppstå et tap for innehaveren og en gevinst for utstederen.
Gevinst/tap fremkommer som differansen mellom opsjonens utgangsverdi og dens
inngangsverdi. Er inngangsverdien størst, blir det tap for innehaveren av opsjonen. Er
utgangsverdien størst, blir det gevinst. For utsteder skjer det motsatte.
Innehaver og utsteder beregner gevinst/tap slik:
Innehaver (kjøper)
Inngangsverdi
Utgangsverdi
Inngangsverdi
Utgangsverdi
Inngangsverdi
Utgangsverdi
Opsjon
Innløst kjøpsopsjon:
Premien som innehaver har betalt
Markedsverdien (kursverdien) av det underliggende
objekt på innløsningstidspunktet, fratrukket
innløsningsprisen
Innløst salgsopsjon:
Premien som innehaveren har betalt
Innløsningsprisen fratrukket markedsverdien av
det underliggende objekt på innløsningstidspunktet
Bortfalt opsjon:
Premien som innehaveren har betalt
kr 0
Utsteder (selger)
Utgangsverdi
Inngangsverdi
Utgangsverdi
Inngangsverdi
Utgangsverdi
Inngangsverdi
245

OPSJONER
246
Dersom innehaver av en opsjon ønsker å avhende opsjonen, utgjør gevinsten differansen
mellom salgssummen for opsjonen og inngangsverdi. Blir differansen negativ, oppstår et
fradragsberettiget tap. Utstederen av opsjonen er upåvirket av at innehaveren selger opsjonen.
Han skal først foreta gevinst/tapsberegning som vist foran når den nye kjøper av
opsjonen innløser opsjonen eller opsjonen bortfaller.
Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan føres til fradrag når gevinst kommer
til beskatning eller tap kommer til fradrag.
Eks. 1
A inngår 1. februar 2009 en avtale med B som gir A rett til å kjøpe 1 000 aksjer i AS X for
kr 200 000 innen 1. oktober 2009. For denne avtale betaler A kr 10 000 til B. A har ved
denne avtale inngått en kjøpsopsjon. I tillegg betaler A transaksjonskostnader med kr 300.
Den 10. august 2009 kjøper A de 1 000 aksjene i AS X for kr 200 000. Verdien av disse
aksjer er per denne dato kr 240 000.
A får en gevinst som beregnes slik:
Salgsverdi ...................................................................................... kr 240 000
Innløsningspris ............................................................................... – kr 200 000
Utgangsverdien ............................................................................... kr 40 000
Inngangsverdien (premien, dvs. det A betalte for opsjonen) .................. – kr 10 000
Transaksjonskostnader ..................................................................... – kr 300
Gevinst for A .................................................................................. kr 29 700
B får et tap som beregnes slik:
Utgangsverdi (premien, dvs. mottatt betaling fra A) .......................... – kr 10 000
Aksjenes salgsverdi ...................................................... kr 240 000
Innløsningsprisen ........................................................ – kr 200 000
Inngangsverdi ............................................................. kr 40 000 kr 40 000
Fradragsberettiget tap .................................................................. kr 30 000
Når innløsning av opsjon er skjedd ved levering av opsjonens underliggende objekt (f.eks.
aksjer, som i eks. 1 foran), skal opsjonsinnehavers inngangsverdi for de ervervede aksjene
settes til aksjenes salgsverdi på ervervstidspunktet, dvs. innløsningstidspunktet for opsjonen.
Opsjonsutstederen vil på dette tidspunktet måtte beregne en gevinst/tap på de
aksjene som han har levert til opsjonsinnehaveren. For ham vil utgangsverdien for disse
aksjene utgjøre omsetningsverdien på innløsningstidspunktet, som altså tilsvarer inngangsverdien
for opsjonsinnehaveren.
Eks. 2
Hvis A i eks. 1 selger aksjene i AS X til C for kr 250 000, beregnes gevinsten ved dette
aksjesalget slik:
Salgssum ........................................................................................ kr 250 000
Aksjenes inngangsverdi (salgsverdi ved ervervet) ................................. – kr 240 000
kr 10 000
Omkostninger ................................................................................. – kr 200
Skattepliktig gevinst ........................................................................ kr 9 800

I eks. 1 måtte B den 10. august 2009 som følge av opsjonsavtalen, overdra de 1 000
aksjene i AS X til A for kr 200 000. Hvis B i sin tid kjøpte aksjene for kr 150 000, inkl
omkostninger, får B følgende gevinst/tapsberegning:
Salgsverdi 10. august 2009 ................................................................... kr 240 000
Det beløp B i sin tid betalte for aksjene, inkl omkostninger ................... – kr 150 000
Skattepliktig gevinst ........................................................................ kr 90 000
3 Ansattes erverv av aksje- og
egenkapitalbevisopsjoner i arbeidsforhold
(sktl. § 5-14)
OPSJONER
3.1 Innledning
Ansattes erverv av aksjeopsjoner og egenkapitalbevisopsjoner i arbeidsforhold skattlegges
som lønn når rettigheten realiseres eller gjøres gjeldende.
3.2 Hovedregler – skatteplikt ved realisasjon
Fordel ved aksjeopsjoner mv. i arbeidsforhold anses først for innvunnet/tidfestet når opsjonen
innløses eller selges. Tap ved at opsjonen selges, innløses eller bortfaller uten innløsning,
kan det kreves fradrag for.
Ved innløsning av kjøpsopsjon settes fordelen til differansen mellom aksjens eller
egenkapitalbevisets (tidligere grunnfondsbevis) omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket
det som ble betalt for rettigheten ved ervervet (kostprisen).
Eksempel 1 – innløsning av kjøpsopsjon i arbeidsforhold
Den ansatte har betalt kr 25 000 til arbeidsgiver for å få rett til å kjøpe/tegne aksjer i arbeidsgiverselskapet
til en pris av kr 250 000. Den ansatte gjør bruk av sin opsjon. Ved tegningen
har aksjene en omsetningsverdi på kr 400 000.
Utgangsverdi = aksjens verdi ved anvendelse av opsjonen ........................ kr 400 000
Inngangsverdi:
– Fradrag for innløsningspris .......................................... kr 250 000
– Fradrag for kostpris for rettigheten .............................. kr 25 000 kr 275 000
Skattepliktig gevinst ........................................................................... kr 125 000
Ved innløsning av salgsopsjon settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og
aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi fratrukket kostprisen.
247

OPSJONER
248
Eksempel 2 – innløsning av salgsopsjon i arbeidsforhold
Den ansatte har betalt kr 15 000 for rett til å selge sine aksjer i arbeidsgiverselskapet for
kr 400 000 på et senere fastsatt tidspunkt. Retten benyttes og aksjenes omsetningsverdi
utgjør kr 270 000 på innløsningstidspunktet.
Utgangsverdi = innløsningspris ............................................................. kr 400 000
Inngangsverdi:
– Omsetningsverdien på innløsningstidspunktet ................ kr 270 000
– Kostpris for opsjonen ................................................. kr 15 000 kr 285 000
Skattepliktig gevinst ........................................................................... kr 115 000
Ved realisasjon av opsjonen settes fordelen til differansen mellom salgssummen og det
den ansatte betalte for rettigheten (kostprisen).
Overføring av opsjonen til nærstående regnes ikke som realisasjon (salg mv.). Som nærstående
regnes i alle tilfelle personer som den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i
opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning/salg fra den nærstående
til annen ikke nærstående, regnes som innløsning/salg fra skattyter (arbeidstaker).
3.3 Bortfall av opsjon
Når salgsverdien av opsjonens underliggende objekt er lavere enn innløsningsprisen (det
som skal betales for det underliggende objekt), vil skattyter normalt ikke gjøre bruk av
opsjonen, som da bortfaller. Slikt bortfall gir skattyter rett til fradrag, men bare i alminnelig
inntekt – ikke i personinntekt. Tapet inngår ikke i minstefradraget. Beløpet føres under
post 3.3.7. Tapet svarer til det den ansatte har betalt for opsjonen.
Har skattyter mottatt opsjonen helt eller delvis vederlagsfritt fra arbeidsgiver, har
vedkommende ikke lidt noe tap utover det som eventuelt ble betalt for opsjonen. Er skattyter
blitt skattlagt for fordel ved vederlagsfritt erverv av opsjonen etter de regler som
gjaldt i perioden 1996–1999, skal det beløp som ble skattlagt som fordel ved ervervet av
opsjonen medregnes i inngangsverdien. Heller ikke i slike tilfeller vil tapet være fradragsberettiget
i annet enn alminnelig inntekt (på tross av at inngangsverdien eller deler av
denne er blitt skattlagt som fordel vunnet ved arbeid, dvs. skattlagt som personinntekt).
3.4 Salg av opsjonens underliggende objekt
Hvis du etter innløsning av opsjonen, selger det underliggende objekt (aksje mv.), gjelder
de vanlige regler for gevinst-/tapsberegning, se emnet Aksjer – gevinst/tap ved realisasjon.
Ved gevinstberegningen ved salg av det underliggende objekt – dvs. aksjene eller egenkapitalbevisene
– må inngangsverdien settes til den salgsverdi som ble lagt til grunn ved
beregning av skattepliktig fordel ved innløsning av opsjonen. (Inngangsverdien for aksjene
i eksempel 1 vil ved en senere realisasjon av disse aksjer følgelig utgjøre kr 400 000.)
3.5 Omberegning av skatt – fordeling over løpetid
(forskrift FIN § 5-14-12)
Inntekt ved opsjoner mv. i arbeidsforhold skattlegges i det år hvor opsjonen realiseres, dvs.
når den innløses eller selges. Inntekten må som hovedregel tas med fullt ut i dette år.

OPSJONER
Departementet har i medhold av bestemmelsen om skattlegging av aksjeopsjoner mv.
(sktl. § 5-14 (3) bokstav b) gitt forskrift som gir skattyter rett til å kreve skatten omberegnet
til det den ville ha utgjort dersom inntekten var blitt tidfestet (skattlagt) med like
store beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller
salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær
skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret. Krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen
i det år inntekten er tidfestet etter hovedregelen – altså selvangivelsesfristen for
det år opsjonen innløses eller selges.
4 Ikke-finansielle opsjoner
4.1 Opsjonen skattlegges som selvstendig objekt
Ikke-finansielle opsjoner er de opsjoner som faller utenfor avgrensningen av finansielle
opsjoner (se pkt. 2).
Gevinst/tap på ikke-finansielle opsjoner er som hovedregel skattepliktig /fradragsberettiget
på selvstendig basis, hvis opsjonen er ment eller opprettet for omsetning eller tilsvarende
utnytting uavhengig av det underliggende objekt. Dette vil typisk være aktuelt hvor
det underliggende objekt er artsbestemt og kan omsettes i effektive markeder, for eksempel
råolje eller elektrisk kraft. Gjelder det for eksempel en opsjon på å kjøpe et hus, vil
opsjonen ikke være gjenstand for selvstendig beskatning.
Ved gevinst/tapsberegningen for opsjoner som er gjenstand for selvstendig beskatning
settes innehavers utgangsverdi til salgssummen. Opsjonens inngangsverdi på innehavers
hånd settes til:
– for den opprinnelige innehaver: opsjonspremien
– for senere kjøper av opsjoner: kjøpesummen (opsjonspremien)
– for opsjon mottatt som arv eller gave: omsetningsverdien på dødsfalls- eller gavetidspunktet,
men ikke høyere enn arveavgiftsgrunnlaget.
For utsteder er opsjonspremien skattepliktig inntekt uavhengig av arten av den formuesgjenstand
(f.eks. bolig) opsjonen retter seg mot. Premien beskattes i det år opsjonsavtalen
er inngått.
Ved innløsning av ikke-finansielle opsjoner skal innehaverens fordel ikke skattlegges
særskilt. Fordelen skal i stedet inngå i en eventuell senere gevinst/tapsberegning ved salg
av det underliggende objekt. Utsteder av opsjonen vil som nevnt være skattlagt for
opsjonspremien allerede når opsjonsavtalen inngås. Ved innløsning av en kjøpsopsjon skal
utstederen dermed beregne gevinst/tap på det underliggende objekt, uten å ta hensyn til
opsjonspremien. Gjelder det en kjøpsopsjon, skal på samme måte inngangsverdien ikke bli
påvirket av opsjonspremien. Dette fordi utsteder allerede er skattlagt for denne i det inntektsår
opsjonsavtalen ble inngått.
4.2 Opsjonen skattlegges ikke som selvstendig objekt
Hvis opsjonen ikke er gjenstand for selvstendig beskatning, vil den inngå i en annen transaksjon
og skattlegges sammen med denne.
249

PENDLERE
250
Eks
A får opsjon til å kjøpe en vare for kr 100. Opsjonen må benyttes i desember 2008. Han har
betalt en opsjonspremie på kr 30. Markedsprisen på opsjonstidspunktet (desember 2008) utgjør
kr 150 og A gjør opsjonen gjeldende. Han videreselger varen i januar 2009 for kr 185.
Hvis opsjonen skal beskattes selvstendig, vil han få en gevinst på opsjonen på kr 20
(salgsverdi kr 50 – opsjonspremie kr 30) i år 2008. I år 2009 får han en fortjeneste på
varesalget på kr 35 (salgssum varer kr 185 – markedspris på opsjonstidspunktet kr 150).
Skal opsjonen ikke skattlegges selvstendig, vil opsjonspremien og innløsningsprisen bli
å betrakte som kjøpesum for varene. A vil da ikke få noen beskatning i år 2008, men først
ved varesalget i år 2009. Fortjenesten vil bli kr 55 (salgssum kr 185 – innløsningsprisen kr
100 og opsjonspremien kr 30).
PENDLERE
(sktl. § 6-13)
1 Innledning
Reiser du mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig, hvor den sistnevnte er å anse som
ditt virkelige hjem (skattemessige bosted, se pkt. 2), regnes du normalt som pendler. En
enslig må besøke sitt hjem med en regelmessighet og hyppighet som kan anses rimelig.
Noe slikt krav gjelder ikke for ektefeller og familieforsørgere.
Er du pendler, har du krav på fradrag i inntekten for de merkostnader som påføres deg.
Merkostnadene kan trekkes fra i tillegg til minstefradraget.
2 Skattemessig bosted
(sktl. § 3-1 og FSFIN § 3-1)
2.1 Familieforsørgere som pendler mellom hjem og annen bolig
Familieforsørgere har sitt skattemessige bosted der de har felles bolig med ektefelle eller
barn. Skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, har sitt skattemessige bosted
hvor vedkommende har bolig sammen med disse. Felles hjem med ektefelle går foran felles
hjem med andre.
Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, anses de å ha sitt skattemessige bosted
etter følgende rangorden:
– bolig som de har felles med barn
– bolig som er selvstendig
– bolig hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile.

PENDLERE
2.2 Enslige som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig
Enslige som i 2009 er 21 år eller yngre (født i 1988 eller senere), anses å ha sitt skattemessige
bosted i foreldrehjemmet. Som foreldrehjem regnes hjemmet til foreldrene eller
andre som den enslige har vokst opp hos.
Enslige som i 2009 er 22 år eller eldre (født 1987 eller tidligere), anses å ha sitt skattemessige
bosted der de har selvstendig bolig (se pkt. 3). Foreldrehjemmet anses som skattemessig
bosted hvis vedkommende pendler mellom uselvstendig bolig (se pkt. 3) og foreldrehjemmet.
Enslige (uansett alder) som har sin overveiende «døgnhvile» i annen bolig enn foreldrehjemmet,
kan kreve å bli registrert bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før
1. november i året forut for inntektsåret, og registreringen kan ikke omgjøres så lenge
boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret.
2.3 Enslige som pendler mellom to eller flere boliger,
hvor ingen av boligene er foreldrehjem
Enslige som har selvstendig bolig (se pkt. 3) og som pendler mellom denne og andre boliger
(som ikke er foreldrehjem), anses å ha sitt skattemessige bosted der vedkommende har
selvstendig bolig. Har den enslige flere selvstendige boliger, anses det sted hvor vedkommende
har sin overveiende «døgnhvile» som skattemessig bosted.
I tilfelle den enslige pendler mellom uselvstendige boliger (se pkt. 3), vil også «døgnhvile»-regelen
måtte anvendes.
2.4 Opprettholdelse av tidligere
skattemessig bosted ved stor bolig
Du kan alltid kreve å opprettholde ditt skattemessige bosted i den kommunen der du har
bodd i minst tre år før du tok arbeidsopphold annet sted, hvis du på det opprinnelige bosted
har kostnader til leie av bolig, eller bor i bolig du selv eier. Det likestilles med å bo i egen
eller leid bolig hvis du bruker boligen vederlagsfritt mot å dekke driftskostnadene. Forutsetningen
er at du enten er nær slektning av eiendommens eier eller du har inngått en føderådskontrakt.
I tillegg må boligen ha minst dobbelt så stort areal av primærrom som boligen på
arbeidsplassen. Regelen gjelder både for enslige og for ektefeller med felles bolig på arbeidsplassen
og annet sted. Regelen gjelder ikke for ektefeller som har felles bolig med barn.
3 Selvstendig eller uselvstendig bolig
Som selvstendig bolig regnes bare hus eller leilighet som
– har minst 30 kvm areal av primærrom, og
– har innlagt vann og avløp, og
– eies eller disponeres for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år, og
som pendleren har tilgang til alle ukens dager.
I boenhet hvor det bor flere enn en person er kravet til selvstendig bolig 30 kvm tillagt
20 kvm for hver ytterligere beboer i boenheten. Bare personer som er over 15 år teller med.
251

PENDLERE
252
Hvis en person leier rom i en boenhet hvor det også bor andre, kan han kreve at vurderingen
gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvm, der det legges til grunn det arealet leietakeren
disponerer alene, tillagt vedkommendes andel av fellesarealet i boenheten. Fellesarealet
fordeles likt mellom beboere som har fylt 15 år. Fellesarealet i boenhet med minst 7 beboere
over 15 år tas ikke i betraktning.
Eks.
Skattyter A leier ett rom på 15 kvm i en boenhet der det bor to andre personer. Boenheten
er på 70 kvm, hvorav 40 kvm er fellesareal. Etter hovedreglen er boenheten akkurat stor
nok til at den vil bli ansett som selvstendig bolig for dem som bor der (30 + 20 + 20 kvm).
Skattyter A kan imidlertid ved vurderingen av om boligen er selvstendig, kreve at det bare
tas hensyn til arealet han disponerer alene, tillagt 1/3 av fellesarealet. Arealet vil da bli
lavere enn 30 kvm, og føre til at boligen blir ansett som uselvstendig.
4 Pendlerhyppighet
4.1 Familieforsørgere
For familieforsørgere stilles det ikke spesielle krav til hyppighet av besøksreiser til hjemmet
for å oppnå pendlerstatus.
4.2 Enslige – 22 år eller eldre
For enslige som i 2009 er 22 år eller eldre (født i 1987 eller tidligere), er i alminnelighet
kravet til reisehyppighet satt til hjembesøk minst hver tredje uke. Er det kort reiseavstand,
kreves det langt hyppigere besøk.
For enslige som ved siden av å være i inntektsgivende arbeid også er under utdannelse,
kan sjeldnere hjembesøk enn hver tredje uke godkjennes. Det samme gjelder i helt spesielle
forhold, eksempelvis ved svak økonomi og sykdom, hvor det kan være rimelig å lempe på
minstekravet. Derimot vil lang reiseavstand i seg selv ikke kunne begrunne noe unntak fra
3-ukers kravet.
Har du fylt 22 år eller mer i inntektsåret og har selvstendig bolig i Norge, anses du ikke
å ha ditt virkelige hjem i en bolig i annen EØS-stat, selv om du pendler dit.
4.3 Enslige – 21 år eller yngre
For enslige som i 2009 er 21 år eller yngre, gjelder ikke kravet om hjemreise hver tredje uke.
Disse har ofte svak økonomi, og færre besøksreiser vil da kunne godtas som tilstrekkelig.

5 Pendlerkostnader
(sktl. § 6-13)
5.1 Merkostnader ved å bo utenfor hjemmet
PENDLERE
5.1.1 Innledning
Må du på grunn av ditt arbeid bo utenfor hjemmet, kan du kreve fradrag for merkostnader
til kost og losji, se emnet Kost og losji.
5.1.2 Kostnader til kost
Det er fastsatt tre satser for kostnader til kost:
– høy sats som gjelder ved opphold på hotell (kr 560) (kr 504 dersom frokost er inkludert
i romprisen)
– mellomsats som gjelder ved opphold på pensjonat (kr 281)
– lav sats som gjelder ved opphold på hybel/brakke (kr 182)
Kriteriet for valg av sats er således hvordan du har bodd, og dermed hvilke kostnader du
antas å ha hatt til kost.
Dokumenterer du høyere faktiske kostnader til kost, kan du kreve fradrag for de faktiske
merkostnader. Får du fri kost eller kost dekket etter regning, skal du skattlegges for kostbesparelse
med kr 76 per døgn. Du har da rett til fradrag for småutgifter med kr 60 per døgn.
5.1.3 Kostnader til losji
Fradrag for merkostnader til losji gis for faktisk dokumenterte kostnader. De nærmere regler
om fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, er behandlet under post 3.2.7 og
emnet Kost og losji.
5.1.4 Reisefradrag ved besøk i hjemmet
Pendlere har krav på fradrag for reise ved besøk i hjemmet for de kostnader som sammen
med reisefradrag mellom arbeidssted og bolig i arbeidskommunen, overstiger kr 13 700.
Fradrag for inntil 35 000 km gis ut fra en kilometersats på kr 1,50. De nærmere regler om
fradrag for reise ved besøk i hjemmet, er behandlet under post 3.2.9. Når det gjelder sannsynliggjøring
av reisehyppigheten, så anbefales det at det tas vare på billetter, kvittering
mottatt under reisen (bensinfylling, bom-/ferjebilletter) og lignende.
Har du mottatt godtgjørelse til dekning av besøkskostnader, se post 2.1.4.
253

PERSONFRADRAG
254
PERSONFRADRAG
(sktl. § 15-4)
Fradraget skal ikke føres i selvangivelsen. Det gis ved skatteberegningen.
1 Hvem har krav på fradrag
Ektefeller som lignes under ett, skal ha personfradrag i skatteklasse 2. Enslig forsørger som
alene har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang (født 1992
eller senere), eller som forsørger eldre barn, skal også ha personfradrag i skatteklasse 2, se
emnet Enslig forsørger. Andre personlige skattytere lignes i skatteklasse 1, med mindre det
kreves personfradrag i stedet for fradrag for underholdsbidrag, se pkt. 2.
Personfradragene utgjør for inntektsåret 2009 kr 40 800 i skatteklasse 1 og kr 81 600 i
skatteklasse 2. Om redusert personfradrag, se pkt. 5.
2 Separerte og skilte
Ektefeller som er separert eller skilt ved utgangen av inntektsåret (31. desember 2009), lignes
hver for seg. Som hovedregel settes de da begge i skatteklasse 1. Hvis de har barn, kan
de ha krav på personfradrag i skatteklasse 2 som enslig forsørger, se emnet Enslig forsørger.
Har en av ektefellene det meste av året forsørget den andre, kan forsørgeren kreve å få
personfradrag i skatteklasse 2 mot å gi avkall på fradrag for underholdsbidrag til ektefellen.
Hvis ektefellen ikke har betalt bidrag til den annen ektefelle, eller bidraget er lavt, kan det
være lønnsomt å kreve skatteklasse 2.
3 Dødsfall
3.1 Gjenlevende ektefelle som overtar boet udelt
Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, lignes gjenlevende i skatteklasse 2 forutsatt
at hun/han overtar boet udelt og lignes for sin egen og avdødes sammenlagte inntekt.
Det samme antas å gjelde når bare en av ektefellene har hatt inntekt. Kreves avdødes og
gjenlevendes inntekter lignet særskilt, skal avdødes inntekt lignes i skatteklasse 1. Gjenlevendes
inntekt skal også lignes i skatteklasse 1 når hun/han ikke er enslig forsørger. Er skattyter
enslig forsørger, vil vedkommende ha krav på skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger.
3.2 Enearving som overtar boet udelt
Enearving som overtar boet udelt skal lignes for sin egen og avdødes sammenlagte inntekt,
men får ikke av den grunn rett til høyere personfradrag. Arvingen kan imidlertid kreve å få
sin og avdødes inntekt lignet hver for seg, hvilket normalt vil lønne seg. Avdødes inntekt
frem til dødsfallet blir da lignet i skatteklasse 1, og arvingen beholder den skatteklasse
hun/han etter vanlige regler har krav på.

PERSONFRADRAG
3.3 Dødsbo
Hvis en avdød ikke har gjenlevende ektefelle som overtar den avdødes formue til uskifte og
det er to eller flere arvinger, oppstår et dødsbo. Dødsboet er eget skattesubjekt. I dødsåret
skal den avdødes inntekt lignes sammen med dødsboet. Dødsboet skal for det inntektsår
dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville hatt i live. Var avdøde ugift
gis dødsboet personfradrag i skatteklasse 1, eventuelt i skatteklasse 2 som enslig forsørger.
Var avdøde gift gis personfradrag i skatteklasse 2, eventuelt i skatteklasse 1 hvis ektefellen
ville ha blitt lignet særskilt.
Når et dødsbo skiftes mellom flere arvinger, skal boet lignes som eget skattesubjekt uten
hensyn til om skiftet er offentlig eller privat. For dødsåret skal boet lignes i den skatteklasse
avdøde ville blitt lignet i om hun/han hadde levd. Etterlater avdøde seg ektefelle
som blir lignet særskilt, lignes boet i skatteklasse 1. Ved eventuell ligning av boet for
etterfølgende år gis det ikke personfradrag (lignes i «skatteklasse 0»).
4 Enslig forsørger
Enslig forsørger lignes i skatteklasse 2 når vedkommende har omsorgen for barn som er 17
år eller yngre ved inntektsårets utgang, eller forsørger eldre barn, se emnet Enslig forsørger.
5 Utland
Finansdepartementet har uttalt (Utv. 1972 side 513) at hvis en ektefelle bosatt i Norge forsørger
ektefelle bosatt i utlandet, skal ektefellen bosatt i Norge gis skatteklasse 2. Hvis
forsørgelse ikke har funnet sted og den ene ektefelle har vært bosatt i utlandet i hele inntektsåret,
skal ektefelle i Norge i utgangspunktet settes i skatteklasse 1.
Har du oppholdt deg her i landet bare en del av året, skal du ha et personfradrag svarende
til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret som oppholdet har vart.
Har f.eks. oppholdet vart fra 10. juni til 20. august (2 måneder og 10 dager), gis 3/12 personfradrag.
Reduksjon av personfradraget skal skje individuelt hvis ektefellene lignes særskilt eller
hver for seg, se emnet Ektefeller. Lignes ektefellenes inntekt sammen i skatteklasse 2, skal
det ved reduksjon av personfradraget tas utgangspunkt i oppholdet til den ektefelle som
har bodd eller oppholdt seg lengst i Norge i inntektsåret.
Ved midlertidig opphold i utlandet, dvs. opphold som varer mindre enn ett år, gis det i
alminnelighet fullt personfradrag ved ligningen. Se også emnet Skatteberegningen – 6.
6 Fordeling av personfradraget mellom
kommuner
Har du inntekt i flere kommuner, fordeler ligningsmyndighetene personfradraget forholdsmessig
etter inntekten i de enkelte kommuner.
255

PERSONINNTEKT
256
7 Skal du fremsette krav om personfradrag?
Personfradraget kommer i utgangspunktet til fradrag ved skatteberegningen uten at du krever
det. Unntak gjelder hvis du har krav på skatteklasse 2 ved forsørgelse av barn som er 18
år eller eldre ved utgangen av inntektsåret, se emnet Enslig forsørger. Tilsvarende gjelder
også når det kreves personfradrag i stedet for fradrag for betalt underholdsbidrag til ektefelle,
se pkt. 2. Kravene kan fremsettes under rubrikken «Andre opplysninger».
Er du i tvil om det vil lønne seg med personfradrag i stedet for fradrag for betalt bidrag,
kan du be om at den gunstigste løsning anvendes.
Er du enslig forsørger bør du kontrollere at du har fått personfradrag i skatteklasse 2, da
feil skatteklasse ofte får stor skattemessig betydning.
PERSONINNTEKT
(sktl. kap. 12)
1 Innledning
Skatteloven har følgende to grunnlag for beregning av skatt på inntekt:
Personinntekt og alminnelig inntekt.
Alminnelig inntekt er behandlet under emnet Alminnelig inntekt.
Personinntekt danner beregningsgrunnlag for:
– trygdeavgift til folketrygden (se emnet Folketrygden – 2)
– toppskatt til staten (se emnet Skatteberegningen – 2.2)
Personinntekt skal bare fastsettes for personlige skattytere.
Begrepet personinntekt skiller seg fra begrepet alminnelig inntekt ved at personinntekten
fra lønn, pensjon og lignende er et bruttoinntektsbegrep. I motsetning til alminnelig
inntekt som er ett nettobegrep, gis det ingen fradrag ved fastsettelsen av nevnte personinntekt.
Om personinntekt for næringsdrivende, se pkt. 3.
2 Personinntekt – lønnstakere og pensjonister
(sktl. § 12-2 bokstav a-e, h og i)
2.1 Hva slags inntekt regnes som personinntekt?
For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er næringsdrivende, regnes som personinntekt:
2.1.1 Arbeidsinntekt mv.
– lønn, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold,
– honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende ytelser,

PERSONINNTEKT
– godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l.,
– vederlag til arbeidstaker ved opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse
eller avtale med arbeidsgiver,
– erstatning i arbeidsforhold for ikke- økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller
urettmessig avskjed, så langt erstatningen overstiger 1½ ganger folketrygdens
grunnbeløp,
– alle naturalytelser i forbindelse med arbeid eller oppdrag (unntatt slike ytelser som er
gjort skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter – naturalytelser), uansett om ytelsen er
forskuddstrekkpliktig eller ikke,
– overskudd på utgiftsgodtgjørelse til dekning av fradragsberettigede kostnader direkte
knyttet til arbeid eller oppdrag. Godtgjørelse som skal dekke mottakerens private
kostnader eller andre kostnader som ikke direkte er knyttet til arbeidssituasjonen,
skal medregnes i sin helhet. Det samme gjelder for refusjon av slike kostnader.
2.1.2 Pensjonsinntekt mv.
– pensjonsytelser fra folketrygden, herunder rehabiliteringspenger, attføringspenger og
tidsbegrenset uførestønad samt overgangsstønad etter folketrygdloven samt private
pensjoner. Det er ikke noe vilkår at pensjonen har tilknytning til et tidligere arbeidsforhold,
– føderåd,
– engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale i samsvar med regler gitt av
departementet,
– ytelser fra kollektiv pensjonsordning,
– ytelser fra kollektiv livrenteforsikring i arbeidsforhold, hvis livrenteforsikringen er
opprettet før 1. januar 2007 og finansiert med premiebetaling som arbeidstaker ikke
fullt ut er beskattet for,
– ytelser fra egen pensjonsforsikring,
– avtalt pensjonsordning ved realisasjon (salg) av egen bedrift, herunder eget aksjeselskap,
– introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven,
– støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
Barnepensjon til barn som er født i 1993 eller senere, inngår ikke i personinntekten.
2.1.3 Ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt
– sykepenger etter folketrygdloven kap 8,
– foreldrepenger etter folketrygdloven kap 14 samt stønad etter kap 9,
– dagpenger under arbeidsløshet i medhold av folketrygdloven kap 14. Kongen kan gjøre
unntak for visse grupper trygdede.
– dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring som overstiger kr 20 per dag.
Ved fastsettelse av personinntekt legges bruttoinntekten til grunn uten fradrag av noen
art.
257

PERSONINNTEKT
258
3 Personinntekt – næringsdrivende
(sktl. § 12-2 bokstav f og g og §§12-10 til 12-14)
3.1 Innledning
Reglene om fastsettelse av personinntekt for enkeltpersonforetak faller utenfor
«SKATTE-NØKKELEN»s emneområde. Reglene behandles i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis
av Skattebetalerforeningen.
Nedenfor gis likevel en kort beskrivelse av reglene.
3.2 Enkeltpersonforetak
Hvis enkeltpersonforetaket driver virksomhet, skal det beregnes personinntekt. For at det
skal foreligge virksomhet må aktiviteten ha en viss varighet og et visst omfang. Den må
være egnet til å gi overskudd (motsatt hobby) og være drevet for eierens egen regning og
risiko. Det er ikke noe krav om at eieren selv må delta aktivt i driften av virksomheten.
Dette vil bl.a. ha praktisk betydning for enkeltpersonforetak som driver utleie av eiendommer
i et omfang som fører til at utleievirksomheten anses som virksomhet uten at eieren
selv deltar aktivt i driften.
Personinntekt skal beregnes uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten eller
ikke.
Beregnet personinntekt tar utgangspunkt i inntekten fra virksomheten før fradrag for
eventuelt underskudd tidligere år (fremførbart underskudd). Deretter gjøres det tillegg og
fradrag etter de regler som er nevnt i § 12-11. Blant fradragene inngår også skjermingsfradrag.
Reglene om hvordan skjermingsfradraget beregnes, fremgår av sktl. § 12-12. Er det
ansatte i virksomheten, skal det ved fastsettelsen av beregnet personinntekt gis et lønnsfradrag.
Lønnsfradraget kan ikke redusere personinntekten under et grensebeløp på 6 ganger
folketrygdens grunnbeløp.
Negativ beregnet personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten,
men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt i senere år fra den samme
virksomheten. Fremføringsadgangen faller bort i den utstrekning skattyter unnlater å kreve
fradraget når vedkommende har anledning til det.
3.3 Deltaker i deltakerlignet selskap
For deltakere i deltakerlignede selskaper er det bare særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats som
skal beskattes som personinntekt. For deltakerne skal det foretas en ekstrabeskatning av beløp
som tas ut fra selskapet, se emnet Deltakermodellen.

REISEFRADRAG
(sktl. § 6-44 FSFIN § 6-44-1 til § 6-44-5)
1 Innledning
REISEFRADRAG
Reglene nedenfor gjelder arbeidsreiser og besøksreiser. Reglene gjelder ikke for yrkesreiser.
Hvilke reiser som anses som arbeidsreiser/yrkesreiser – se emnet Arbeidsreise/yrkesreise.
2 Arbeidsreiser –
reiser mellom hjem og fast arbeidssted
Om hvem som kan ha krav på fradrag (avstandsfradrag) for reise mellom hjem og fast
arbeidssted, se post 3.2.8.
Avstandsfradrag gis vanligvis med utgangspunkt i korteste avstand mellom hjemmet og
det faste arbeidsstedet.
Fradragssatsen er kr 1,50 per km for reiselengde inntil 35 000 km i året. For overskytende
reiselengde gis det som hovedregel fradrag med kr 0,70 per km. Fradrag etter høyeste sats
(kr 1,50) kan gis også utover 35 000 km, men bare så langt kostnadene og reiselengden kan
dokumenteres. Er dokumenterte kostnader lavere enn beregnet fradrag etter høyeste sats, gis
fradrag for dokumenterte kostnader. Se mer om dette under pkt. 2.10 «Kostnadsberegningen».
Reisefradraget begrenses til det beløp som overstiger kr 13 700.
2.1 Reiselengde
Fradrag etter kilometersats gis for reise mellom hjem og fast arbeidssted når avstanden er
minst 2,5 km hver vei. Det gis fradrag for kortere strekning når dette anses rimelig på
grunn av uførhet, alder eller helsetilstand.
Da reisefradraget imidlertid skal begrenses til det beløp som overstiger kr 13 700 i året,
vil fradrag for reiseavstand kortere enn ca. 20 km hver vei normalt ikke føre til reisefradrag
med mindre det gjennomføres flere daglige reiser mellom hjem og fast arbeidssted, eller
skattyter i tillegg har krav på fradrag for besøksreiser.
Reiseavstanden skal ved beregningen av reisefradraget settes til den korteste av følgende
to distanser:
– reisestrekning langs bilvei
– reisestrekning med rutegående transportmiddel, bortsett fra fly (inkl. gangavstand til
og fra transportmiddelet).
Hvilket reisealternativ du faktisk har benyttet er uten betydning. Dette gjelder selv om du
ved bruk av f.eks. egen båt eller sykkel oppnår en kortere reisestrekning.
Den samlede daglige reiseavstand kan avrundes opp til nærmeste kilometer.
Hvis vei eller rutegående transportmiddel ikke finnes, settes reiseavstanden til strekningen
for den mest hensiktsmessige reisemåten.
259

REISEFRADRAG
260
Er reisestrekningen langs bilvei lengst, kan du likevel legge denne strekning til grunn
ved beregningen av reisefradraget, når bruk av bil fører til minst 2 timer kortere reise- og
ventetid regnet under ett for hver gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet
med bruk av rutegående transportmiddel. Beregning av reise- og ventetid er
behandlet i pkt. 2.11. At du kan påvise kortere reisetid ved bruk av bil fører imidlertid ikke
til en høyere fradragssats per kilometer. Fradragssatsen er også for slik kjøring kr 1,50/0,70
per km med mindre du kan dokumentere høyere kostnader. Det er imidlertid intet krav om
at du faktisk reiser med bil mellom hjem og fast arbeidssted. Velger du å reise med rutegående
transportmiddel til tross for at dette påfører deg minst to timer lengre reise- og
ventetid enn ved bruk av bil, gis reisefradrag likevel basert på veistrekning med bil.
2.2 Ikke krav til reisekostnader
Selv om du ikke har hatt kostnader i anledning reisen, har du likevel krav på reisefradrag
beregnet etter de satser som er nevnt foran. Unntak gjelder for reiser finansiert av arbeidsgiver.
Besørger arbeidsgiver eller din oppdragsgiver hele eller deler av transporten mellom
hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og denne fordelen er skattefri, skal denne reisestrekningen
ikke regnes med ved beregningen av avstandsfradraget. Se emnet Skattefrie
inntekter.
2.3 Reiser som det ikke kan kreves fradrag for
Det gis ikke fradrag for reiser som arbeidsgiver besørger og som du ikke skattlegges for.
Hvis du betaler egenandel for slik transport, kan det kreves fradrag for egenandelen, men
aldri med et høyere beløp enn det som følger av den generelle fradragsregelen. Det betyr
kr 1,50 per km hvis total reisestrekning som det kan kreves fradrag for er under 35 000 km,
og kr 0,70 per km for overskytende antall kilometer. Utgjør egenandelen og øvrige transportkostnader
som ikke er dekket av arbeidsgiver et høyere beløp, kan det gis fradrag for
beløpet begrenset til kr 1,50 per km for den totale reisestrekningen det kan kreves fradrag
for. Om dokumenterte kostnader, se pkt. 2.10.
2.4 Godtgjørelse fra arbeidsgiver
Når arbeidsgiveren betaler arbeidstakerens kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted
(gjelder ikke når slik kjøring betraktes som yrkeskjøring), skal som hovedregel arbeidstakeren
føre hele godtgjørelsen i post 2.1.1 som lønn, og kreve reisefradrag etter reglene ovenfor.
2.5 Reisetilskudd
Reisetilskudd fra folketrygden til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted er skattefritt.
Tilskuddet skal ikke redusere det standardiserte reisefradraget (kr 1,50/ kr 0,70 per
km). Kreves det fradrag utover standardsatsen, skal det tas hensyn til tilskuddet ved beregningen
av reisekostnadene. Det samme gjelder kommunalt pendlertilskudd.
2.6 Transport av barn til og fra barnepasser
Transportkostnader som du får ved å plassere og hente barn i f.eks. barnehage eller skole,
kan ikke trekkes fra i post 3.2.8. Slike kostnader kan imidlertid trekkes fra som foreldrefradrag
i post 3.2.10 dersom vilkårene for fradrag ellers er til stede.

REISEFRADRAG
2.7 Bruk av firmabil/yrkesbil
Er du fordelsbeskattet for bruk av firmaets bil til privatkjøring, se emnet Bil – 2, er du også
blitt skattlagt for fordelen ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Du har derfor krav
på avstandsfradrag også for slik kjøring. Tilsvarende gjelder ved bruk av yrkesbil til kjøring
mellom hjem og fast arbeidssted, fordi slik kjøring regnes som privatkjøring.
2.8 Beregning av antall reisedager
Etter hovedregelen skal det faktiske antall reiser legges til grunn. Har du arbeidet hele året
og har 5-dagers arbeidsuke, regner skattemyndighetene normalt med 230 arbeidsdager, og
en reise tur/retur hver arbeidsdag. Fravær pga sykdom, avspasering, permisjoner, yrkesreiser
og lignende skal trekkes fra i det totale antall arbeidsdager dersom fraværet utgjør mer
enn 15 arbeidsdager i løpet av året.
Ved høyere fravær enn de nevnte 15 dager, skal det tas hensyn til alle fraværsdager.
Arbeider du én økt om morgenen og en om kvelden, og av den grunn reiser mer enn en
gang daglig mellom hjem og fast arbeidssted, har du fradragsrett for det faktiske antall reiser.
Det samme gjelder om du av andre grunner kan påvise et høyere antall reiser enn det
som normalt legges til grunn.
2.9 Kilometersats
Fradrag kan kreves med kr 1,50 per km når samlet reiselengde mellom hjem og fast arbeidssted,
herunder besøksreiser til hjemmet, ikke overstiger 35 000 km i året. For reiselengde
utover 35 000 km i året gis fradrag med kr 0,70 per km, med mindre høyere kostnader kan
dokumenteres, se pkt. 2.10.
Har du benyttet fly (eventuelt helikopter) på reisen, skal reisestrekningen settes til korteste
reiseavstand med annet rutegående transportmiddel enn fly mellom hjem og fast
arbeidssted. Reisestrekning med bil legges til grunn hvis vilkåret om minst to timers mindre
reise- og ventetid er oppfylt.
Unntak gjelder for besøksreiser. Her kan du som et alternativ til nevnte beregningsmåte,
kreve fradrag for flybilletten mot å holde flyreisen helt utenfor ved beregningen av fradrag
etter avstand, se pkt. 3.
2.10 Kostnadsberegningen
(FSFIN § 6-44-1 (2))
Fradrag kan gis med kr 1,50 per km også for reiselengde utover 35 000 km. Kostnadene og
reiselengden må da dokumenteres. Er de dokumenterte kostnadene lavere enn kr 1,50 per
km, gis det bare fradrag for dokumenterte kostnader, se eksempel 1.
261

REISEFRADRAG
262
Eks. 1
Reiseavstand for arbeidsreiser og besøksreiser i 2009 er 50 000 kilometer.
Det kan kreves slikt fradrag:
kr 1,50 x 35 000 = ........... kr 52 500
kr 0,70 x 15 000 =............ kr 10 500
Til sammen...................... kr 63 000
Kan det dokumenteres høyere kostnader enn kr 63 000, kan det kreves fradrag for de
dokumenterte kostnadene, men likevel ikke med et høyere beløp enn kr 1,50 x 50 000
= kr 75 000.
Fradragsbeløpene som er nevnt ovenfor, skal som ellers begrenses til det beløp som
overstiger kr 13 700.
Bompenger og ferjekostnader skal ikke regnes med blant kostnadene. Det skal heller ikke
parkeringskostnader. Eventuelle kostnader til flyreiser regnes med blant kostnadene, men
ikke hvis du krever særskilt fradrag for flybilletten ved besøksreiser, se pkt. 3.
– Bruk av egen privatbil når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag
enn kr 0,70 for reiseavstand over 35 000 km
Bruker du egen privatbil (ikke yrkesbil, se nedenfor) mellom hjem og fast arbeidssted (herunder
til besøksreiser), og bilen også brukes til annen kjøring, må det ved kostnadsberegningen
foretas en fordeling av de faktiske kostnader ved bilholdet (herunder verdiforringelse).
Verdiforringelsen settes til 10 % årlig av bilens listepris som ny. Er bilen eid
bare en del av året, settes verdiforringelsen til en tolvdel av den årlige verdiforringelsen for
hver måned du har eid bilen. Del av måned regnes som hel måned. Faktiske kostnader inkl.
verdiforringelse fordeles forholdsmessig mellom antall kjørte kilometer med bilen mellom
hjem og fast arbeidssted (inkl. besøksreiser), og totalt kjørte kilometer med bilen i året.
Dette gjelder selv om reisefradraget beregnes på grunnlag av en kortere reisestrekning med
rutegående transportmiddel. Bilkostnadene må kunne dokumenteres.
– Bruk av arbeidsgivers bil når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag
enn kr 0,70 for reiseavstand over 35 000 km
Bruker du bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver (firmabil) mellom hjem og fast arbeidssted,
herunder besøksreiser, settes kostnadene for denne kjøring iflg. Skattedirektoratet til
kr 0,70 per kilometer.
– Kameratkjøring når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag enn
kr 0,70 for reiseavstand over 35 000 km
Ved kameratkjøring skal kostnadene fastsettes ut fra det den enkelte har betalt som passasjer.
Ved beregningen av kostnadene for eieren av bilen, må det tas hensyn til mottatt
betaling fra medpassasjerer.
– Bruk av egen yrkesbil når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag
enn kr 0,70 for reiseavstand over 35 000 km
Kostnadene ved bruk av egen yrkesbil mellom hjem og fast arbeidssted (herunder
besøksreiser) settes til kr 0,70 per kilometer iflg. Skattedirektoratet.

REISEFRADRAG
2.11 To timer kortere reise- og ventetid ved bruk av bil enn ved
bruk av rutegående transportmiddel (totimersregelen)
Hvis du får minst to timer kortere reise- og ventetid ved bruk av bil enn ved bruk av rutegående
transportmiddel på arbeids- og besøksreiser, kan du ved beregningen av avstandsfradraget
legge reisestrekningen med bil til grunn.
Oppfyller du totimerskravet og du i tillegg bruker ferje på reisestrekningen, kan du kreve
fradrag for kostnader til ferjetransporten. Det samme gjelder hvis du på arbeids- og besøksreiser
har kostnader til bompenger. Fradrag for kostnader til ferjetransport og bompenger
må samlet overstige kr 3 300 for at du skal få fradrag for disse.
Reise- og ventetid regnes under ett for hver gang du reiser fra hjemmet til du kommer
hjem igjen. Har du flere reiser mellom hjem og fast arbeidssted samme dag, gjelder vilkåret
om to timer kortere reisetid hver enkelt reise tur/retur.
Skattedirektoratet har gitt anvisning på at reise- og ventetid skal beregnes som vist
nedenfor:
– Reisetid rutegående transport/gangtid
Som reisetid regnes gangtid mellom hjemmet og nærmeste holdeplass, gangtid mellom fast
arbeidssted og nærmeste holdeplass, samt reisetiden med rutegående transportmiddel inkl
eventuell ventetid/gangtid ved bytte av transportmiddel. Ved beregningen legges alltid
reisetid samt avgangs- og ankomsttid ifølge rutetabellen til grunn.
Gangtiden beregnes med utgangspunkt i en standard hastighet på 1 km per 15 minutt
(dvs. 4 km i timen). Foreligger det spesielle forhold, f.eks. dersom skattyter er funksjonshemmet,
kan det regnes lengre gangtid per km. Hvis avstanden mellom hjemmet og første
rutegående transportmiddel, eller dets nærmeste parkeringsplass er under 2,5 km, skal
gangtid beregnes. Er avstanden over 2,5 km legges normalt reisetiden med bil til grunn, dvs.
1 minutt per km (60 km i timen), se – Reisetid med bil nedenfor.
– Reisetid bil
Reisetiden med bil settes til 1 minutt per kilometer (60 km i timen). Avstanden beregnes
etter korteste veistrekning. Det tas ikke hensyn til eventuell gangtid verken ved begynnelsen
eller slutten av reisen, såfremt det er bilvei i rimelig nærhet av hjemmet og/eller det
faste arbeidsstedet.
263

REISEFRADRAG
264
Eks. 2
Avstanden mellom hjem og nærmeste holdeplass er 2 km. Korteste reisestrekning med
bil mellom hjem og fast arbeidssted er 57 km.
R
U
T
E
G
Å
E
N
D
E
T
R
A
N
S
P
O
R
T
B
I
L
Reiseavstand
Reisetid
fra hjemmet
Reisetid fra
arbeidsstedet
Korteste
reiseavstand
Reisetid fra
hjemmet
Hjemmet
Reisetid fra
arbeidsstedet
2 km
gangavstand
30 minutter
(4 km i
timen)
30 minutter
(4 km i
timen)
Holdeplass
Rutegående transport 0,2 km
gangavstand
86 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 3 min
(4 km i
timen)
88 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 3 min
(4 km i
timen)
Reisetid
(sum)
i minutter
Reisetiden med bil er 126 min. kortere enn med rutegående transportmiddel (240 min.
– 114 min. = 126 min.). Reisestrekningen langs bilvei kan legges til grunn ved beregningen
av reisefradraget. I tillegg har skattyter krav på fradrag for bompenger og ferjebillett
hvis slike kostnader overstiger kr 3 300. Kreves det fradrag for ferjekostnader,
gis det ikke fradrag etter kilometersats for reisestrekningen med ferje. Er skattyters
kostnader til ferje og bompenger for eksempel kr 3 500, gis det fradrag for beløpet fullt
ut.
– Ventetid
Eventuell ventetid på arbeidsstedet regnes med dersom skattyter har fast arbeidstid (ikke
fleksitid), og ventetiden ikke kan utnyttes f.eks. til godtgjort forarbeid, etterarbeid, overtid,
akkord eller avspasering, se eks. 3. Ventetid gjelder bare ved bruk av rutegående transportmiddel.
Ved bruk av bil forutsettes ingen ventetid på arbeidsplassen, med mindre det
også brukes ferje på strekningen. Ventetidens lengde vil da være avhengig av ferjens rutetider.
57 km
Arbeidssted
Holdeplass
57 minutter (hastighet 60 km i timen/1 km per minutt) 57
57 minutter (hastighet 60 km i timen/1 km per minutt) 57
Tidsbesparelse (kortere reisetid ved bruk av bil) 119 + 121 – 57 – 57 = 126 minutter
119
121

Eks. 3a
Korteste reiseavstand mellom hjemmet og arbeidsstedet er 83 km, herav 5 km med
ferje.
R
U
T
E
G
Å
E
N
D
E
T
R
A
N
S
P
O
R
T
B
I
L
Reiseavstand
Reisetid
fra hjemmet
Reisetid fra
arbeidsstedet
Korteste
reiseavstand
Reisetid fra
hjemmet
Reisetid fra
arbeidsstedet
Hjemmet
Ferjekai Holdeplass
Holdeplass
Ferjekai
Arbeidssted
Holdeplass
Holdeplass
0,2 km
gangavstand
3 minutter
(4 km i
timen)
3 minutter
(4 km i
timen)
Buss
36 km
0,8 km
gangavstand
Ferje
5 km
Rutegående
transportmiddel
40 km
1 km
gangavstand
160 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 15 min
(4 km i
timen)
162 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 15 min
(4 km i
timen)
37 km
37 minutter
(hastighet 60 km i timen)
37 minutter
(hastighet 60 km i timen)
Ferje
5 km
41 km
30 min 41 minutter
(60 km i timen)
30 min
41 minutter
(60 km i timen)
Ventetid
på
arbeidssted
Det legges til grunn at skattyter har fast arbeidstid (ikke fleksitid) og at hun ikke kan
nyttiggjøre seg ventetiden til for eksempel overtid eller avspasering.
Enten hun bruker buss eller bil til arbeidsstedet, må hun i tillegg bruke ferje. Det
skal da tas hensyn til ventetiden på arbeidsstedet. (Ved beregning av reisetid med bil
tas det bare hensyn til ventetid på arbeidsstedet når skattyter har benyttet ferje.)
Tidsbesparelsen ved bruk av bil blir i eksemplet 114 min. Den er for kort til at det
kan gis fradrag for kostnader til ferjetransport og bompenger.
Kunne skattyter ha oppnådd en tidsbesparelse på to timer eller mer ved å kjøre en
annen vei til arbeidsstedet, skal denne reiseavstand legges til grunn. Eventuelle kostnader
til bompenger og ferjetransport på strekningen kan også trekkes fra hvis kostnadene
overstiger kr 3 300.
I eksemplet er det forutsatt at det er ferjeavgang hver halve time. Hadde ferjen f.eks.
hatt avgang hvert kvarter, kunne skattyter ved bruk av bil tatt en senere ferje til
arbeidsstedet. Gitt de samme avgangstider for bussen, vil hun ved bruk av bil oppnå
en ytterligere tidsbesparelse på to ganger 15 minutter. Samlet tidsbesparelse ved bruk
av bil på hele strekningen ville da blitt 144 minutter. Hun kunne da enten krevd:
- reiseavstandsfradrag basert på veistrekningen (78 km x 2 per dag). I tillegg kunne
hun krevd fradrag for kostnader til ferjetransport og eventuelle bompenger, hvis
disse til sammen oversteg kr 3 300 eller
- reiseavstandsfradrag basert på vei- og ferjestrekningen (83 km x 2 per dag), og
eventuelle bompenger, hvis de oversteg kr 3 300.
REISEFRADRAG
Reisetid
(sum)
i minutter
10 minutter 188
10 minutter 190
Ventetid på
arb.sted
Reisetid (sum)
i minutter
24 minutter 132
24 minutter 132
Tidsbesparelse (kortere reisetid ved bruk av bil) 188 + 190 – 132 – 132 = 114 minutter
265

REISEFRADRAG
266
Eks. 3b
Hvis skattyter ikke har fast arbeidstid, tas det ikke hensyn til ventetiden verken ved
beregning av reisetid med bil eller med rutegående transport. I eks. 3a blir da skattyters
tidsbesparelse tilstrekkelig til at fradrag for bruk av bil kan godkjennes.
Tidsbesparelsen beregnes slik:
Reisetiden med rutegående transport 178 min + 180 min ....................... 358 min
Reisetid med bil 108 min + 108 min................................................. – 216 min
Tidsbesparelse .................................................................................. 142 min
2.12 Fradrag for bompenger og kostnader til ferjebillett
Du kan kreve fradrag for bompenger og ferjekostnader hvis du bruker egen bil og oppfyller
følgende vilkår:
– bilbruken fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver
gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående
transportmiddel på samme og på alternativ reisestrekning. Har du flere slike reiser
samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid for hver reise.
– de samlede kostnader til bompenger og ferjekostnader må overstige kr 3 300 i året. Du får
da fradrag for hele beløpet.
Kreves det fradrag for bruk av ferje, må reisestrekning med ferje holdes utenfor ved beregningen
av reisefradraget.
Kostnadene må dokumenteres med kvittering. Rimeligste billettalternativ legges til grunn.
3 Besøksreiser under arbeidsopphold utenfor
skattemessig bosted (pendleropphold)
Om hvem som kan kreve besøksfradrag, se post 3.2.9. Har du krav på reisefradrag ved besøk
i hjemmet, gis fradrag etter de regler som er nevnt under pkt. 2 ovenfor. Her i pkt. 3
behandles bare de særskilte regler som kun gjelder fradrag for besøksreiser.
Har du brukt fly under besøksreisen, kan du kreve fradrag for flybilletten i stedet for
avstandsfradrag for flystrekningen. Reisestrekningen med fly må da holdes helt utenfor ved
beregningen av den totale reiseavstanden som gir rett til fradrag. Forutsetningen for å få
fradrag for kostnader til flyreisen er at kostnadene dokumenteres.
To-timers regelen, se pkt. 2.11, gjelder også for besøksreiser. Ved besøksreiser kan det
ofte være vanskelig å beregne spart reise- og ventetid. I praksis godtas derfor fradrag for
reiseavstanden langs vei og dokumenterte bom- og ferjebillettkostnader når skattyter faktisk
har brukt bil.
Det gis bare fradrag for besøksreiser utover kr 13 700. Har du også krav på reisefradrag
mellom hjem og fast arbeidssted, gis det fradrag for samlede reisefradrag vedrørende besøksog
arbeidsreiser utover kr 13 700. Fradrag gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted
i året. Hyppigheten av besøkene i hjemmet er normalt avhengig av faktorer som reiseavstand,
transportmiddel, reisekostnader, bostedsforhold på arbeidsplassen mv. Krever du fradrag for
et høyere antall besøk enn skattytere flest, under samme eller tilsvarende forhold, vil ligningsmyndighetene
som regel kreve at antall besøk blir legitimert/sannsynliggjort.

RENTEFORDEL VED RIMELIGE LÅN
Ektefelle og barns reiser for å besøke deg på arbeidsstedet, gis det ikke fradrag for.
Personer som er skattemessig bosatt i Norge og som av hensyn til sitt arbeid i Norge må
bo utenfor sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat og pendler til dette, kan også kreve fradrag
for besøksreiser til hjemmet. Kostnadene inngår imidlertid i standardfradraget for
utenlandske arbeidstakere dersom dette benyttes, se post 3.3.7.
Også skattytere bosatt i Norge med arbeidsopphold i utlandet har krav på fradrag for
besøksreiser når arbeidsinntekten er skattepliktig til Norge.
Se også emnet Pendlere.
4 Reisefradrag – Ektefeller
Ektefeller har krav på hvert sitt reisefradrag selv om de kjører i samme bil. Dette gjelder også
om den bilen de kjører er firmabil stillet vederlagsfritt til disposisjon for en av dem av
arbeidsgiver. Får hver av ektefellene to timers tidsbesparelse ved å bruke bil, kan hver av dem
kreve fradrag basert på bilvei mellom hjem og fast arbeidssted. Bompenger og ferjekostnader
som pådras under felles bruk av bil, kan fordeles mellom ektefellene etter eget ønske. Fordeling
av kostnadene forutsetter at begge ektefeller får to timers tidsbesparelse ved bruk av bil.
Ønsker ektefellene å fordele slike felleskostnader, bør det tas hensyn til at den enkeltes kostnader
til bompenger og ferje etter fordelingen må være over kr 3 300 for å kunne trekkes fra.
Du må selv kreve reisefradrag hvis post 3.2.8 ikke er forhåndsutfylt. Er posten utfylt, må
du kontrollere at beløpet er riktig.
Rentefordel ved rimelige lån
RENTEFORDEL VED RIMELIG
LÅN I ARBEIDSFORHOLD
(sktl. § 5-12(4) og FSFIN § 5-12)
Rentefordel ved rimelige lån
Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold er skattepliktig på lik linje med lønn.
Dette gjelder likevel ikke hvis lånet – når det blir gitt – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet
i folketrygden 1) og tilbakebetalingstiden er høyst ett år.
Skattepliktig rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold (rentefritt lån/lavrentelån) innberettes
under kode 120-A i lønns- og trekkoppgaven. Fordelen skal føres i post 2.1.1 i
selvangivelsen. Du kan kreve fradrag for beløpet i post 3.3.1. Inntekts- og fradragsføringen
av beløpet fører til at den alminnelige inntekt ikke øker. Personinntekten vil imidlertid øke,
da det ikke gis fradrag i personinntekten for beløpet som er ført i post 3.3.1.
Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til forskjellen mellom en normrentesats
og lånets faktiske rentesats. Normrenten i 2009 er som følger:
– januar og februar 6 %
– mars og april 5,25 %
– mai og juni 3,25 %
1) I år 2009 utgjør 3/5 av grunnbeløpet kr 42 154 før 1. mai, og kr 43 729 fra 1. mai
267

RENTEINNTEKTER PÅ LÅN
268
– juli og august 2,75 %
– september og oktober 2,25 %
– november og desember 2 %.
Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på internett
(www.skatteetaten.no).
Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig
for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned.
Som låntaker i arbeidsforhold regnes:
– arbeidstaker
– tidligere arbeidstaker
– nåværende og tidligere medlem av styrer, representantskap, utvalg, råd o.l. samt
gjenlevende ektefelle eller dødsboet til noen av disse.
Ordningen gjelder derimot ikke for aksjeselskaps rentefrie lån/lavrentelån til aksjonær som
ikke arbeider i selskapet.
Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som direkte yter lån til de låntakere
som er nevnt foran. Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler
av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet, f.eks. hvor arbeidsgiveren har
garantert for lånet. Det samme gjelder hvis lånet er ytet av pensjonskasse, fondsinnretning
o.l. som arbeidsgiveren har opprettet eller som følger av arbeidsavtale.
Er lånet opptatt i navnet til arbeidstakerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller
andre, skal arbeidstakeren beskattes for rentefordelen.
For pensjonister skal rentefordel av lån som skyldes et tidligere arbeidsforhold, likestilles
med pensjon som utbetales av arbeidsgiveren. Fordelen innberettes under kode 246 i
lønns- og trekkoppgaven, og oppgis i post 2.2.2.
Renteinntekter på lån
RENTEINNTEKTER PÅ LÅN TIL
AKSJESELSKAP/DELTAKERLIGNET SELSKAP
(sktl. § 5-22)
For personlige skattytere er det regler om ekstra beskatning av renteinntekter på lån til selskap
som omfattes av aksjonærmodellen (dvs. aksjeselskaper og likestilte selskaper) eller
deltakermodellen, se emnet Deltakermodellen. Bestemmelsen gjelder bare personlige skattytere,
ikke upersonlige skattytere (selskaper mm.). Reglene gjelder uavhengig av om skattyter
har eierandel i selskapet. Formålet med reglene er å likebehandle skattemessig avkastning
av lån (fremmedkapital) og egenkapital.
Bestemmelsen omfatter alle renter fra selskapet unntatt renter av lån knyttet til mengdegjeldsbrev
og innskudd i bank og samvirkeforetak. Beregningen av renter som skal
ekstrabeskattes skjer månedsvis, med utgangspunkt i lånesaldo ved månedens begynnelse
og faktiske påløpte renter i kalendermåneden. For den måned låneopptaket skjer, skal låne-

RENTEINNTEKTER PÅ LÅN TIL
saldoen ved opptaksdatoen brukes. Ved flere lån til samme selskap samme måned brukes
lånesaldoen ved siste låneopptak.
Den månedlige beregningen skjer slik:
Faktisk påløpt rentebeløp i kalendermåneden
– alminnelig inntektsskatt (faktisk påløpt rentebeløp x skattesats for alminnelig inntekt,
dvs. 28 % (24,5 % i Finnmark og Nord-Troms))
– skjermingsfradrag (lånesaldo x skjermingsrenten)
= renteinntekt til ekstrabeskatning
Skjermingsrenten fastsettes med utgangspunkt i Norges Banks rente på statsskatteveksler
med tre måneders løpetid, nedjustert med 28 %, avrundet ned til nærmeste tidels prosentpoeng.
Skjermingsrenten publiseres på www.skatteetaten.no. Skjermingsrenten fastsettes av
departementet i februar og for hver etterfølgende annen måned. Rentesatsen gjelder for de to
påfølgende kalendermåneder.
Skjermingsrenten er for 2009 fastsatt til: jan/februar 2,5 %, mars/april 1,7 %, mai/juni
1,4 %, juli/august 1,4 %, september/oktober 1,0 % og november/desember 1,3 %.
Selskapet skal opplyse om gjeld og rentebetalinger til personlige skattytere for lån som
omfattes av reglene.
Eks.
Skattyter lånte kr 200 000 til et aksjeselskap i 2008. Rentesats 6 % p.a. Gjelden ble innfridd
31. januar 2009.
Skjermingsrenten for januar 2009 er 2,5 %.
Renteinntekten skal beskattes slik i 2009:
Faktiske påløpte renter i januar 2009 (post 3.1.2 i selvangivelsen)
kr 200 000 x 6 % x 1/12 .......................................................................... kr 1 000
skatt kr 1 000 x 28 % ........................................................................... – kr 280
skjermingsfradrag kr 200 000 x 2,5 % x 1/12 .......................................... – kr 417
Renteinntekt til ekstra beskatning (post 3.1.3 i selvangivelsen) .................... kr 303
som vil gi skattyter slik skatt på renteinntekten:
Skatt på faktiske renter kr 1 000 x 28 % .................................................. kr 280
Skatt på den delen av rentene som skal ekstrabeskattes kr 303 x 28 % ........... kr 85
Sum skatt på de faktiske renteinntektene ................................................... kr 365
Det er utarbeidet et hjelpeskjema (RF-1070) for beregning av renteinntekter som skal
ekstrabeskattes. Skjemaet kan bare brukes hvis du leverer selvangivelsen elektronisk. Fyller
du inn lånesaldo og påløpt rentebeløp for hver måned, skjer beregningen automatisk.
269

RETTIGHETER OG PLIKTER – OVERSIKT OVER
270
RETTIGHETER OG PLIKTER – OVERSIKT OVER
1 Skattekontorets veiledningsplikt mv.
(lignl. §§ 3-1 til 3-4)
Skattekontoret har på forespørsel plikt til å gi veiledning om utfylling av skjemaer som
gjelder ligningen, men har ingen plikt til å fylle ut disse. Du skal gis anledning til å snakke
om din ligning eller din opplysningsplikt med en tjenestemann på skattekontoret når ikke
særlige grunner taler mot det. Pliktige opplysninger som gis muntlig, kan skattekontoret
kreve å få bekreftet skriftlig.
Alle som har rettigheter eller plikter overfor ligningsmyndighetene, har rett til å la seg
bistå eller representere av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.
Med visse unntak har du rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår din egen
ligning.
Du skal i alminnelighet få innsyn i innstillinger til skattekontorets utkast til vedtak i
endringssak, skattekontorets utkast til skatteklagenemndas vedtak og Skattedirektoratets
utkast til vedtak i Riksskattenemnda. Det er ikke nødvendig å begrunne dette særskilt. Innsyn
kan nektes når særlige grunner taler for det, se Skattedirektoratets uttalelse av 5.
november 2002 (jf. emnet Innsynsrett).
2 Skattekontorets taushetsplikt
(lignl. § 3-13)
Alle som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen, er
pålagt taushetsplikt om det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om andres formueseller
inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis
a. til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter,
trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler,
b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om
arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen,
valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
c. til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,
d. til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger,
e. til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,
f. til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse
av bestemmelser utenfor Skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis
når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere
straff enn fengsel i 6 måneder. Opplysningene om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue
og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken.
g. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt
i medhold av hvitvaskingsloven,

RETTIGHETER OG PLIKTER – OVERSIKT OVER
h. til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke
skal være til hinder for å gi opplysningene,
i. til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest,
j. i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret,
k. til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett til
bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder avdødes ligningsopplysninger, og
det ikke foreligger formell beslutning om skifteform. Det samme gjelder for avdødes
ektefelle og arving (som definert i skifteloven § 123 første og annet ledd) når vedkommende
kan vise til saklig behov for innsyn. Når skifteform er valgt er det den eller
de som representerer boet som har rett til innsyn.
Departementet kan uten hinder gi opplysninger
a. til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d,
b. som vitneprov eller dokumentfremlegging under rettergang.
3 Skattekontorets varslingsplikt
(lignl. § 8-3)
Blir selvangivelsen fraveket eller satt til side før skatteoppgjøret legges ut, skal du varsles. Du
skal gis en passende frist til å uttale deg. Varsel kan likevel unnlates når fravikelsen går ut på:
a. forhøyelse av bruttoformue/bruttoinntekt eller reduksjon av fradragsposter med
kr 20 000 ved formuesligningen og kr 1 000 ved inntektsligningen,
b. stryke en ikke fradragsberettiget post som er strøket ved ligningen for et tidligere
inntektsår,
c. endring av skjønnsmessig ansatt inntekts- eller formuespost når tilsvarende endring
er foretatt ved ligningen i et tidligere år, og
d. endring, utelatelse eller tilføyelse av poster når din oppgave er uriktig på grunn av
åpenbare regne- eller skrivefeil eller åpenbar misforståelse av skattelovgivningen og
uttalelse fra deg ikke kan antas å ville ha fått betydning for ligningen.
På grunn av skattekontorets arbeidspress, kan det forekomme at varsel om fravik gis så sent
at din uttalelse ikke kan behandles under ordinær ligning. I et slikt tilfelle skal du underrettes
om at spørsmålet vil bli tatt opp til behandling som endringssak (se emnet
Klage/endring av ligning). Men for at din uttalelse skal bli behandlet, må du avgi uttalelsen
innen tre uker etter at utleggingen ble kunngjort eller tre uker etter at varselet ble sendt.
Dersom pliktig varsel ikke blir gitt, kan klage over ligningen leveres innen tre uker etter
at du ble oppmerksom på fraviket. Klage må likevel gis senest tre år etter inntektsåret.
For næringsdrivende som får endret ligningen innen utgangen av mai i året etter ligningsåret,
skal alle endringer varsles.
271

SAMBOERE
272
4 Din alminnelige opplysningsplikt
(lignl. kap 4, særlig § 4-1)
Du har plikt til å bidra til at din skatteplikt i rett tid bli klarlagt og oppfylt. Din opplysningsplikt
går videre enn til bare å levere korrekt utfylt selvangivelse og andre pliktige
skjema. Ofte vil det være nødvendig å gi tilleggsopplysninger for at ligningsmyndighetene
skal kunne fastsette korrekt formue og inntekt. Du plikter imidlertid ikke å føre opp beløp
for poster i selvangivelsen som må fastsettes ved skjønn. Du må imidlertid gi de opplysninger
som er nødvendig for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet.
Du må gi utfyllende opplysninger om transaksjoner og rettsforhold på annen måte (for
eksempel i særskilt vedlegg til selvangivelsen) når dette er nødvendig for å avklare skatteplikten.
Mangelfulle opplysninger fra din side kan gi ligningsmyndighetene lengre frist til å rette
tidligere års ligning, se emnet Klage/endring av ligning – 3 og sanksjoner i form av tilleggsskatt,
se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift.
Er du kjent med at det er feil ved ligningen og skatteoppgjøret, skal du gjøre ligningsmyndighetene
oppmerksom på dette.
5 Opplysningsplikt etter særskilt oppfordring
(lignl. § 4-8)
Ligningsmyndighetene kan oppfordre deg til å gi opplysninger om nærmere angitte økonomiske
og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av din skatteplikt,
skatteklasse og formues- og inntektsligning. Du kan også oppfordres til å legge frem legitimasjoner
og utskrifter av regnskapskonti eller noteringer som du har om disse forhold.
Det samme gjelder opplysninger som du ikke selv har, men som du uten urimelige kostnader
kan innhente fra tredjemann.
SAMBOERE
Her behandles samboere som ikke faller inn under begrepet meldepliktige samboere slik
begrepet er definert i emnet Meldepliktige samboere. For å skille disse samboere fra de meldepliktige,
omtales de ofte også som ikke-meldepliktige samboere. Slike samboere lignes
hver for seg på samme måte som personer som ikke bor sammen. Har en samboer eller
begge særkullsbarn, kan vedkommende bli ansett som enslig forsørger. Enslig forsørgerstatus
gir rett til personfradrag i skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger. Har de samboende
også felles barn, vil de samboende ikke kunne anses som enslige forsørgere (URD i
Utv. 1983 s. 130). Situasjonen ved utgangen av året er avgjørende. For ikke meldepliktige
samboere gjelder videre:
Eiendeler som samboere eier i fellesskap, f.eks. bolig, føres i selvangivelsen med den
andel hver av dem eier. Felles gjeld som begge overfor långiver er ansvarlig for, føres opp
med en halvpart på hver av dem, hvis det ikke er avtalt en annen fordeling av gjelden. En

SELVANGIVELSEN
slik avtale må være skriftlig og undertegnet av begge parter. Renter av gjelden fordeles i
samme forhold som gjelden.
Samboer som bor sammen med egne barn (fellesbarn og/eller særkullsbarn), anses som
familieforsørger. Samboer som ikke bor sammen med egne barn, anses som enslig. Se om
enslige og familieforsørgeres rett til fradrag for reise ved besøk i hjemmet (post 3.2.9). Se
også postene 1.3 og 3.2.10 samt emnene Personfradrag og Personinntekt – identifikasjonsregelen
3.5.
Ikke-meldepliktige samboere som pendler anses som enslige etter pendlerreglene, også
om de forsørger samboeren. Samboere med egne barn anses i utgangspunktet som familieforsørgere.
SELVANGIVELSEN
1 Innledning
Alle skattytere kan levere selvangivelsen elektronisk.
Lønnstakere og pensjonister leverer ved å logge seg inn på www.skatteetaten.no
For næringsdrivende skjer elektronisk levering gjennom portalen Altinn, www.altinn.no.
Næringsdrivende som velger å levere selvangivelsen elektronisk, får lengre leveringsfrist, se
pkt. 6.
Om fritak fra å levere selvangivelse på papir eller elektronisk, se pkt. 4.
2 Hva skal selvangivelsen inneholde?
Selvangivelsen skal inneholde en spesifisert oppstilling over all skattepliktig inntekt og
formue samt fradrag og gjeld. Om inntekt i utlandet, se emnet Utland.
Har du eiendom mv. i annen kommune enn der du bor, skal du bare levere én selvangivelse.
Fordelingen av skattegrunnlagene mellom kommunene utføres av ligningsmyndighetene.
3 Forhåndsutfylt selvangivelse
(Lignl. § 4-2 nr. 2. Forskrift av 22. desember 2000 nr. 1569)
3.1 Innledning
Opplysninger som skattyterne mottar om sine inntekts- og/eller formuesforhold fra arbeidsgiver,
NAV, bank, forsikringsselskap m.fl., har også Skatteetaten vanligvis mottatt. I tillegg
har skattekontoret andre opplysninger som vedrører skattyters ligning. Disse opplysninger
blir fylt inn i selvangivelsene som skattyterne får tilsendt i mars/april. Det er imidlertid viktig
å være oppmerksom på at selvangivelsen for mange ikke vil være fullstendig utfylt.
273

SELVANGIVELSEN
274
Selvangivelsen du mottar består normalt av to deler. Den ene viser en spesifikasjon av
inntekt/fradrag og formue/gjeld, mens den andre inneholder en foreløpig skatteberegning.
Næringsdrivende og deres ektefeller vil imidlertid ikke motta noen foreløpig skatteberegning.
Det samme kan også gjelde andre skattytere, se pkt 3.8. Opplysningene fylles imidlertid
ikke inn i et skjema, men skrives ut på papir med utgangspunkt i skattyternes individuelle
forhold. Antall poster i selvangivelsen vil derfor variere fra skattyter til skattyter. Bare
de mest brukte hovedpostnummerne er skrevet ut på alle selvangivelser uavhengig av om
skattekontoret sitter inne med opplysninger vedrørende posten. Dette gjelder post 2.1
«Lønn og tilsvarende ytelser» (fast tekst for skattyter under 68 år), post 2.2 «Pensjoner,
livrenter i arbeidsforhold mv.» (fast tekst for skattyter over 66 år), post 3.1/4.1/4.5 «Renter,
innskudd, verdipapir, andre kapitalinntekter mv.», post 3.2 «Fradrag i tilknytning til
arbeidsinntekt mv.» og post 3.3/4.8 «Renter, gjeld, andre kapitalkostnader og fradrag».
Foruten de forhåndsutfylte postene, vil også enkelte andre postnummer hvor skattyter
hadde oppgitt beløp i fjor, være oppgitt på arket uten å være forhåndsutfylt.
Eksempel på en forhåndsutfylt selvangivelse er inntatt på side 351.
Din oppgave blir å kontrollere at de forhåndsutfylte opplysninger i selvangivelsen er korrekte,
og at all skattepliktig inntekt og formue er oppført. Det er også viktig å påse at du
har fått de fradrag du har krav på. Du kan ha nytte av fjorårets selvangivelse ved en slik
kontroll. Enslig forsørgere bør kontrollere at de har fått riktig skatteklasse (se emnet Enslig
forsørger). De som har krav på skatteklasse 2, men feilaktig blir satt i skatteklasse 1, kan bli
påført en merskatt på flere tusen kroner, se emnet Skatteberegningen.
Oppdager du feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen, har du plikt til å rette feilene. Unnlater
du å rette feil, kan du bli ilagt tilleggsskatt. Se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift.
Når selvangivelsen er kontrollert, eventuelle feil rettet og manglende opplysninger gitt,
kan du levere selvangivelsen. Dette kan skje ved at du leverer den tilsendte papirselvangivelsen,
eller at du leverer elektronisk, se pkt. 3.2. Hvis du ikke har gjort endringer, kan du
alternativt levere ved såkalt stille aksept, se pkt.4.
Alle som har plikt til å levere selvangivelse og som er 16 år eller eldre i 2009, får tilsendt
forhåndsutfylt selvangivelse. Barn som er 13 år eller eldre i 2009 og som har hatt arbeidsinntekt,
får også tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse. Skattepliktig arbeidsinntekt utbetalt til barn
som er 12 år eller yngre skal tas med i selvangivelsen til foreldrene. Disse barna får derfor ikke
tilsendt egen selvangivelse.
Utlendinger med skatteplikt til Norge uten å være skattemessig bosatt her, får ikke tilsendt
forhåndsutfylt selvangivelse. Det samme gjelder personer som står registrert i folkeregisteret
med opphold på Svalbard. Disse må henvende seg til skattekontoret eller gå inn
på www.skatteetaten.no for å hente særskilt selvangivelsesskjema, RF-1038. Det samme
må personer som krever forhåndsligning hvis de ikke allerede har mottatt forhåndsutfylt
selvangivelse. Om forhåndsligning, se emnet Forhåndsligning.
3.2 Internett levering
Mange velger å levere selvangivelsen over internett.
Sammen med selvangivelsen kan du ha plikt til å fylle ut og legge ved skjemaer, for
eksempel «Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom» RF-1189, se emnet Bolig og fritidseiendom.
Eksempel på utfylt skjema RF-1189 er inntatt på side 354. Dette og andre pliktige
skjemaer kan du også levere elektronisk.
Om leveringsfritak (stille aksept), se pkt. 4.

SELVANGIVELSEN
3.3 Skatteoppgjøret
Leverer du «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.» vil du enten få skatteoppgjøret
i juni eller i oktober. En grunn til at skatteoppgjøret kommer til høsten kan være at
du har søkt og fått forlenget selvangivelsesfristen. Vær oppmerksom på at selv om selvangivelsen
er levert til rett tid, har du ikke krav på å få skatteoppgjøret i juni. Skattytere som
får skatteoppgjøret til høsten får varsel om dette, enten på den forhåndsutfylte selvangivelsen
eller i eget brev. Se også emnet Rettigheter og plikter – 3.
3.4 Feil i lønnsoppgaven
Du bør straks kontrollere at lønnsoppgaven er riktig. Ved feil bør arbeidsgiver omgående
kontaktes. Det er svært viktig at arbeidsgiver retter feilen ved bruk av endringsoppgave
(tilleggsoppgave), og ikke ved at det sendes en ny oppgave til erstatning for den lønnsoppgaven
som er feil. I motsatt fall kan du få oppført for høy inntekt i den forhåndsutfylte
selvangivelsen, se emnet Lønns- og trekkoppgaven pkt. 2.2.
3.5 Endring av forhåndsutfylte beløp
Hvis du leverer selvangivelsen på papir, skal du rette beløp som er forhåndsutfylt ved å
sette en strek over tallet og føre riktig beløp i kolonnen «rettet til». Eventuelle kommentarer
til endringen gis i post 5.0 – tilleggsopplysninger.
Fradrag, inntekt, formue og gjeld som ikke er forhåndsutfylt eller som det ikke er egne
postnummer for i papirselvangivelsen, må du selv føre i feltet «Beløp som ikke er forhåndsutfylt».
Du må oppgi nummeret på posten beløpet tilhører. Fradrags- og gjeldsbeløp føres
opp med minustegn foran.
Reisefradraget spesifiseres i «Spesifikasjon av reisefradrag» og overføres til post
3.2.8/3.2.9. Et eksempel på hvordan rettelser skal gjennomføres er inntatt på side 351.
Hvis du leverer selvangivelsen på internett, får du tilgang til alle postnumrene i selvangivelsen.
3.6 Poster i selvangivelsen som bør kontrolleres nøye
Reisefradrag mellom hjem og fast arbeidssted kan være forhåndsutfylt, men da med
utgangspunkt i fjorårets selvangivelse. Er beløpet forhåndsutfylt, må beløpet kontrolleres
og feil rettes. Er det ikke forhåndsutfylt, må du selv beregne fradraget. Avstanden tur-retur
hjem/fast arbeidssted må oppgis. Kontroller om du også har krav på besøksfradrag. Se
emnet Reisefradrag – 3.
Har du kjøpt eller byttet bil i 2009, må du påse at riktig formuesverdi fremgår av selvangivelsen
du leverer. Det er formuen ved årsskiftet 2009/2010 som skal føres opp. Er bilen
solgt i 2009 må du påse at formuesverdien ikke er tatt med i selvangivelsen.
Overskuddsberegningen av diett, bilgodtgjørelse eller andre godtgjørelser må kontrolleres.
De forhåndsutfylte beløpene er beregnet ut fra standardsatser. Mener du at beløpene
skulle vært fastsatt annerledes, må beløpene korrigeres og forklaring gis i feltet for tilleggsopplysninger
(post 5.0).
Ektefeller som i sin egen selvangivelse fører formue, kapitalavkastning, gjeld og gjeldsrenter
som er forhåndsutfylt i den andres selvangivelse, må påse at beløpene strykes i ektefellens
selvangivelse.
Om bankinnskudd mv. vedrørende barn, se emnet Forsørgede personer.
275

SELVANGIVELSEN
276
Aksjeutbytte og gevinst ved aksjesalg som ikke er forhåndsutfylt, må du selv føre i selvangivelsen.
Det er beløpet etter skjermingsfradrag som skal oppgis. Om skjermingsfradrag, se
emnet Aksjer –utbyttebeskatning. Har du mottatt skjema RF-1088 fra Skatteetatens aksjonærregister,
vil du finne beløpet der. Har du solgt (realisert) aksjer i 2009 som du ikke har
mottatt RF-1088 for, må du også fylle ut skjema RF-1059 og legge det ved selvangivelsen.
Ved salg av bolig må du beregne gevinst/tap dersom gevinsten er skattepliktig eller
tapet fradragsberettiget, se emnet Gevinst/Tap. Gevinsten/tapet oppgis i feltet for «Beløp
som ikke er forhåndsutfylt», og merkes post 2.8.4 ved gevinst eller post 3.3.6 ved tap. Ved
elektronisk levering føres beløpet direkte i post 2.8.4 hvis det er gevinst. Ved tap føres
beløpet i post 3.3.6. og merkes med minustegn foran.
Beregningen bør fremgå av post 5.0.
Kontroller at skatteklassefastsettelsen er riktig.
Er du enslig forsørger kan du ha krav på å bli lignet i skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger.
Har du delt omsorg for barn, kan du annet hvert år ha krav på skatteklasse 2. Navn
og fødselsnummer til barnet og den du deler omsorgen med, må oppgis.
Er skatteklassen feil, må du i post 5.0 kreve riktig skatteklasse.
3.7 Selvangivelsen forlagt/ikke mottatt
Har du mistet eller forlagt den forhåndsutfylte selvangivelsen, må du snarest kontakte
skattekontoret. Det samme gjelder hvis den ikke er mottatt i rimelig tid før den skal leveres.
Selvangivelsen skal sendes til skattyterne 22. mars 2010.
3.8 Foreløpig skatteberegning
Ikke alle får en foreløpig skatteberegning vedlagt selvangivelsen. De som har fått beskjed
om at de får skatteoppgjøret i oktober (høstutlegg) vil ikke få foreløpig skatteberegning.
Blant annet gjelder dette ektefelle til skattyter som skal levere «Selvangivelse for næringsdrivende».
For disse vil skatteberegningen først skje ved skatteoppgjøret i oktober.
Begrepet «Foreløpig skatteberegning» baserer seg på de forhåndsutfylte beløp og den
skatteklassefastsettelse som fremgår av beregningen. Endrer du ikke selvangivelsen, vil den
foreløpige skatteberegning bli lik den endelige. Et eksempel på en foreløpig skatteberegning
er inntatt på side 353. Har du endret selvangivelsen, se emnet Skatteberegningen – 5.
3.9 Tilgodebeløp/restskatt
Er du lønnstaker eller pensjonist og har penger til gode, blir disse normalt utbetalt i annen
halvdel av juni. Er du gift og din ektefelle leverer «Selvangivelse for næringsdrivende», får
du oppgjøret først til høsten. Det samme gjelder hvis skattekontoret ikke rekker å behandle
selvangivelsen din før skatteoppgjøret i juni, hvilket bl.a. kan skje hvis du leverer selvangivelsen
etter utløpet av selvangivelsesfristen.
Tilgodebeløp vil normalt bli satt inn på din bankkonto dersom du ikke ber om å få det tilsendt
på utbetalingskort.
Det beregnes renter av tilgodebeløp og av de fleste restskatter, se emnet Tilgodebeløp/Restskatt.
Renter på tilgodebeløp er skattefrie. Renter på restskatt kan du ikke kreve
fradrag for. Viser den foreløpige skatteberegningen at du får restskatt, kan du unngå eller
få redusert rentetillegget hvis du betaler hele eller en del av restskatten innen 30. april.
Restskatt som ikke overstiger kr 99 medberegnet renter, blir ikke innkrevd.

4 Plikt til å levere selvangivelse
SELVANGIVELSEN
(lignl. § 4-2 nr. 1-5)
Alle som har skattepliktig formue og inntekt plikter uoppfordret å levere selvangivelse.
Unntak gjelder for aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, dersom de bare eier aksjer
her i landet. Personer, herunder norske statsborgere bosatt i utlandet, som er i tjeneste på
norsk registrert fartøy og som bare har inntekt av arbeid om bord, har ikke plikt til å levere
selvangivelse. Tilsvarende gjelder personer bosatt i de andre nordiske land i tjeneste på
utenlandsk skip som er befraktet av norsk rederi på bareboat basis.
Barn som bare har formue eller inntekt som skal lignes sammen med foreldrene, er fritatt
fra å levere selvangivelse. Formuen og inntekten føres opp hos foreldrene, se emnet Forsørgede
personer – 1.
Ektefeller skal alltid levere hver sin selvangivelse.
Stille aksept/leveringsfritak
Alle som mottar «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister», kan unnlate å sende inn
selvangivelsen på papir eller elektronisk hvis de forhåndsutfylte beløpene er korrekte og all
skattepliktig inntekt og formue fremgår av den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Ordningen omtales som «stille aksept» eller leveringsfritak og innebærer en forenkling
for de skattytere som ikke skal gjøre endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Disse
kan da oppfylle selvangivelsesplikten ved å forholde seg passive. Unnlater du å sende inn
selvangivelsen til skattekontoret innen fristens utløp, anses du å ha godkjent innholdet og
dermed levert selvangivelsen med de opplysningene som er forhåndsutfylte. Da mange fradragsposter
ikke er forhåndsutfylte, bør du nøye kontrollere om du har krav på andre fradragsposter
enn de forhåndsutfylte før du bestemmer deg for å benytte ordningen med
stille aksept.
Ønsker du å levere selvangivelsen på papir eller elektronisk selv om du ikke har gjort endringer,
har du anledning til det.
Innføringen av «stille aksept» innebærer ingen endring i din opplysningsplikt overfor
ligningsmyndighetene. Dette innbærer at du fremdeles vil ha ansvar for at opplysningene i
selvangivelsen er riktige. Hvis selvangivelsen din inneholder feil og/eller mangler, og du
unnlater å rette disse, kan du ilegges tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt.
5 Hvor skal selvangivelsen leveres?
(lignl. § 4-6)
Selvangivelsen skal leveres til skattekontoret. Du kan levere selvangivelsen til et hvilket
som helst skattekontor i landet. Er du skattepliktig til flere kommuner enn bostedskommunen,
skal du bare levere én selvangivelse. Selvangivelsen skal omfatte din samlede skattepliktige
inntekt og formue.
Har du giftet deg, inngått partnerskap eller blitt meldepliktig samboer etter 1. november
2008, kan du i post 5.0 kreve deg lignet under ett med din ektefelle/partner/samboer (gjelder
den som har lavest inntekt), se emnet Ektefeller – 2.2.
277

SELVANGIVELSEN
278
6 Frist for innlevering av selvangivelse
(lignl. § 4-7)
– Frister
«Selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister mv.» skal leveres innen utgangen av april.
«Selvangivelse for næringsdrivende» skal leveres innen utgangen av mai, med mindre du
velger å levere selvangivelsen på papir. I så fall er leveringsfristen 30 april.
Har du i løpet av 2009 eid andel i deltakerlignet selskap, har du frist til utgangen av mai
med å levere selvangivelsen. Forutsetningen er at det deltakerlignede selskapet leverer selskapsoppgaven
elektronisk.
– Søknad om utsettelse
Godtgjør du at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter for deg å levere
selvangivelse med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter skriftlig søknad gi utsettelse.
Hvor lang utsettelse som vil bli gitt, vil være avhengig av ditt behov for utsettelse og
hensynet til avviklingen av ligningsarbeidet. Normalt gis det ikke mer enn 14 dagers utsettelse.
Skattekontoret kan etter søknad gi regnskapsførere og revisorer utsettelse av leveringsfristen
for en mindre andel av disses klienter. Fristutsettelse kan ikke gis lengre enn til
30. juni.
Skal du levere «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.», kan utsettelsen føre
til at skatteoppgjøret blir forskjøvet fra juni til oktober (se pkt. 3.3).
Gis en ektefelle utsettelse, gjelder utsettelsen bare vedkommende, ikke også den andre
ektefellen.
– Rekommandert sending
Selvangivelsesfristen anses overholdt dersom selvangivelsen blir sendt rekommandert før
fristens utløp. Det samme gjelder i praksis hvis sendingen er poststemplet før fristens
utløp.
7 Selvangivelsen – ikke levert/levert for sent
Du må svare en forsinkelsesavgift dersom selvangivelsen blir levert for sent. Har du mottatt
«Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» og du ikke sender den inn, vil den likevel
bli ansett som levert på grunn av reglene om «stille aksept», se pkt. 4. Forsinkelsesavgift
gjelder følgelig ikke hvis du har mottatt slik selvangivelse. Er de forhåndsutfylte opplysningene
i selvangivelsen feil, kan du bli ilagt tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift.
Blir pliktig selvangivelse ikke levert, skal grunnlaget for ligningen fastsettes ved skjønn.
Det skal beregnes tilleggsskatt, og du har ikke krav på å få behandlet en eventuell klage på
ligningen. Endring av ligning kan likevel skje, se emnet Klage/Endring av ligning.
For at papirselvangivelsen skal regnes som levert, skal den være underskrevet. Lønnstakere
og pensjonister kan «levere» på www.skatteetaten.no. Er den forhåndsutfylte selvangivelsen
korrekt, kan «levering» skje ved «stille aksept», se pkt. 4.

SKATTEBEGRENSNING – LITEN SKATTEEVNE
«Selvangivelse for næringsdrivende» kan leveres elektronisk over portalen Altinn,
www.altinn.no.
SKATTEBEGRENSNING – LITEN SKATTEEVNE
(sktl. §§ 17-1 til 17-5)
1 Skattebegrensning som skal
gis pga. lav alminnelig inntekt
(sktl. §§ 17-1 til 17-3)
1.1 Innledning
Alders- og uførepensjonister og enkelte andre (se pkt.1.2) skal ikke betale trygdeavgift,
kommune-, fylkeskommune- eller fellesskatt hvis inntekten (beregningsgrunnlaget) ikke
overstiger kr 109 850 for enslige eller kr 198 150 for ektefeller (ektefellenes samlede inntekt).
Kommune- og statsskatt på formue skal ikke nedsettes. Det samme gjelder toppskatt.
Er beregningsgrunnlaget høyere, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses
til 55 % av det overskytende beløp.
Skattebegrensningen foretas automatisk av ligningsmyndighetene.
For å finne den inntekten (beregningsgrunnlaget) det siktes til, tas det utgangspunkt i
inntekten i post 3.6. Særfradrag du har krav på, må legges til. Har du krav på skjermingsfradrag,
se emnet Aksjer, må også dette legges til. Har du og eventuell ektefelle nettoformue
(post 4.9) over kr 200 000, skal også 1,5 % av overskytende nettoformue regnes som
inntekt i denne forbindelse og inngå i beregningsgrunnlaget. Se eksempel på neste side.
Særskilt for deltakere i deltakerlignede selskaper mv.:
Deltaker i ansvarlige selskap skal skattlegges for sin andel av overskuddet i selskapet. Når
vedkommende mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt,
se emnet Deltakermodellen. Ved beregning av skattebegrensning for liten skatteevne,
skal inntekten (beregningsgrunnlaget) reduseres med dette tillegget.
1.2 Hvilke skattytere faller inn under ordningen?
Ordningen med skattebegrensning pga. lav alminnelig inntekt gjelder for skattytere som
– i hele eller deler av 2009 har hatt rett til fullt særfradrag (kr 1 614 per mnd) på grunn
av alder eller sterkt nedsatt ervervsevne og ikke er mottaker av tidsbegrenset uførestønad,
se post 3.5.1 og post 3.5.2
– har mottatt overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller
pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller har fylt 64 år og mottar avtalefestet
pensjon (AFP)
– er født i 1947 eller tidligere og etter fylte 62 år har mottatt tilsvarende avtalefestet
pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet
pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffav-
279

SKATTEBEGRENSNING – LITEN SKATTEEVNE
280
tale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i
det kommunale tariffområdet.
For ektefeller som lignes sammen (felles- eller særskilt ligning), er det nok at en av dem
fyller vilkårene.
Som ektefelle regnes også meldepliktige samboere og registrerte partnere.
For ektefeller er det ektefellenes samlede inntekt som skal legges til grunn, uansett om
ektefellene lignes «felles» eller «særskilt». Inntektstillegget som er nevnt foran, skal regnes
av ektefellenes samlede formue. Ektefeller som lignes hver for seg anses som enslige.
Om hva som ligger i begrepene særskilt ligning og ligning hver for seg, se emnet Ektefeller.
1.3 Beregningen
Overstiger inntekten kr 109 850 for enslig og kr 198 150 for ektefeller, skal det beregnes
skatt av hele inntekten på vanlig måte med den begrensning at kommune- og fylkeskommuneskatt,
fellesskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden ikke skal overstige 55 % av
inntekt over de nevnte beløp.
Begrensningen til 55 % skatt av inntekten over beløpsgrensene foretas før beregningen
av lovbestemte fradrag i skatt.
Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før skattenedsettelsen.
Dødsbo skal for det inntektsår dødsfallet fant sted, ha den skattebegrensning som avdøde
ville hatt krav på. Gjenlevende ektefelle skal i forhold til skattebegrensningsregelen bli
vurdert sammen med avdøde for det inntektsår dødsfallet fant sted.
Har skattyter oppholdt seg her i landet kun en del av inntektsåret, skal inntekten inklusive
formuestillegget omregnes til årsinntekt (på grunnlag av antall hele måneder oppholdet
har vart), før det foretas skattebegrensning. Skattebegrensningen skal deretter reduseres
forholdsmessig.
Eks. (enslig skattyter)
Skattyter lignes i skatteklasse 1. Hun har kr 150 000 i alderspensjon, kr 38 500 i renteinntekter
og kr 4 210 i rentekostnader. Nettoformue kr 579 000. Særfradrag på grunn av alder
kr 19 368.
Ordinær skatteberegning
Skatter/avgifter
Pensjon (post 2.2.1).............................................. kr 150 000
Renteinntekter...................................................... kr 38 500
Minstefradrag (post 3.2.1)................................... – kr 39 000
Rentekostnader (post 3.3.1) ................................ – kr 4 210
Alminnelig inntekt.................................................. kr 145 290
Særfradrag på grunn av alder post 3.5. .................. – kr 19 368
Post 3.6 Sum grunnlag for inntektsskatt ................... kr 125 922
Post 3.6 Sum grunnlag for inntektsskatt .................. kr 125 922
Personfradrag (skatteklasse 1) ............................. – kr 40 800
Beløp som skal skattlegges med 28 % ...................... kr 85 122 x 28 % kr 23 834
Personinntekt (pensjon) ......................................... kr 150 000
Toppskatt (fribeløpet er kr 441 000) ........................................................ kr 0
Trygdeavgiften (3 % av personinntekten).................. kr 150 000 x 3 % kr 4 500

SKATTEBEGRENSNING – LITEN SKATTEEVNE
Formue ................................................................ kr 579 000
Formuesskatt kommune (kr 579 000 – kr 470 000) x 0,7 % ....................... kr 763
Formuesskatt stat (kr 579 000 – kr 470 000) x 0,4 % ............................... kr 436
Sum skatt og avgift ............................................................................. kr 29 533
Skatteberegning etter skattebegrensningsregelen
Alminnelig inntekt ................................................ kr 145 290
Inntektstillegg:
1,5 % av nettoformue over kr 200 000,
dvs. (kr 579 000 – kr 200 000) x 1,5 % = ................. kr 5 685
Beregningsgrunnlag............................................... kr 150 975
Inntekt som det ikke skal beregnes skatt av .......... – kr 109 850
Overskytende beløp som det skal
beregnes 55 % skatt av .......................................... kr 41 125
Maksimal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift
etter skattebegrensningsregelen: ............................ kr 41 125 x 55 % kr 22 619
Toppskatt............................................................................................. kr
Formuesskatt (uforandret)
0
Formuesskatt kommune .......................................................................... kr 763
Formuesskatt stat.................................................................................. kr 436
Sum skatt og avgift ............................................................................... kr 23 818
Som følge av skattebegrensningsregelen blir skatten satt ned med kr 5 715, fra kr 29 533
til kr 23 818.
2 Skattebegrensning som
kan gis pga. liten skatteevne
(sktl. § 17-4)
Skattyter som ikke har krav på skattebegrensning etter pkt. 1 ovenfor, kan likevel gis skattebegrensning
hvis vedkommende har så lav inntekt at ligningsmyndighetene etter et konkret
skjønn finner at inntekten ikke kan anses tilstrekkelig til nødvendig, nøkternt underhold
for skattyter og de personer vedkommende har plikt til å forsørge.
Det foretas følgelig bare skattebegrensning når skattyters økonomiske stilling er slik at
det foreligger et påtakelig behov for slik begrensning.
Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når:
– inntektsnedgangen er forbigående
– skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året
– den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket eller lignende
– skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn
Beregningsgrunnlaget finnes ved å ta utgangspunkt i inntekten i post 3.6. Har skattyter
krav på særfradrag post 3.5), må dette legges til. Det samme gjelder hvis skattyter har krav
281

SKATTEBEGRENSNING – LITEN SKATTEEVNE
282
på skjermingsfradrag, se emnet Aksjer. Fra dette utgangspunktet gjøres det tillegg for inntekt
tilhørende personer som deltar i skattyters husholdning i den utstrekning disse har
inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold. Det siktes her bl.a. til søsken,
barn, samboer og foreldre.
Ektefelles inntekt skal også tas med i beregningsgrunnlaget enten ektefellene lignes felles
eller særskilt. For det året ekteskapet inngås, skal begge ektefellenes inntekt tas med
selv om ektefellene lignes hver for seg (atskilt).
Videre skal det tas hensyn til skattefrie gevinster, f.eks. boliggevinst og lotterigevinst.
Fradragsposter som ikke har betydning for skattyters evne til nødvendig underhold for seg
og de vedkommende forsørger, skal tillegges beregningsgrunnlaget. Dette kan gjelde blant
annet særskilt fradrag for sjøfolk, særskilt fradrag for fiskere, jordbruks-, reindrifts- og skiferbruddsfradrag
(postene 3.2.13, 3.2.14, 3.2.15, 3.2.16 og 3.2.17) og gjeldsrenter som
skyldes låneopptak til dekning av unødvendig kostbar bolig, bil og lignende.
Har skattyters ektefelle, samboer eller andre som deltar i skattyters husholdning skattefrie
inntekter, skal også disse tillegges beregningsgrunnlaget. Dette kan gjelde arv, gave,
stipendier, barnetrygd og inntekt opptjent i utlandet som er skattefrie på grunn av skatteavtale.
Skattefrie sosiale stønader fra det offentlige, f.eks. grunn- og hjelpestønad, bostøtte
og ytelser etter sosiallovgivningen skal imidlertid ikke inngå i beregningsgrunnlaget.
Har skattyter, ektefelle eller andre husholdningsmedlemmer til sammen høyere nettoformue
enn kr 200 000, skal 1,5 % av overskytende nettoformue regnes som inntekt og legges
til beregningsgrunnlaget.
Skattyter som er deltaker i ansvarlige selskap skal skattlegges for sin andel av overskuddet
i selskapet. Når vedkommende mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg
i alminnelig inntekt, se emnet Deltakermodellen. Ved beregning av skattebegrensning
for liten skatteevne, skal inntekten (beregningsgrunnlaget) reduseres med dette tillegget.
Hvis beregningsgrunnlaget fastsatt som nevnt ovenfor ikke overstiger kr 109 850 for enslige
og kr 198 150 for ektefeller, skal det verken betales skatt på alminnelig inntekt eller
trygdeavgift, forutsatt at skattyter fyller vilkårene for skattebegrensning. Er beregningsgrunnlaget
høyere, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 % av
det overskytende beløp. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles
andel av skatten før skattenedsettelsen. Du må sette frem krav om skattebegrensning i feltet
for tilleggsopplysninger (post 5.0). Fradraget gis ikke automatisk, slik tilfellet er hvis
du har krav på skattebegrensning pga. lav alminnelig inntekt, se pkt. 1 foran.
3 Oslo – andre beløpsgrenser
I Oslo benyttes andre beløpsgrenser ved vurderingen av skattebegrensning på grunn av
liten skatteevne.
Beløpsgrensene vil bli kunngjort på www.skatt.no straks de foreligger.

SKATTEBEGRENSNING – 80 %-REGELEN
SKATTEBEGRENSNING – 80 %-REGELEN
(sktl. § 17-10 og sktl. § 17-11)
Regelen, som går ut på at skattyters formuesskatt kan settes ned hvis de samlede skatter
overstiger 80 % av alminnelig inntekt, er opphevet med virkning fra og med inntektsåret
2009.
SKATTEBEREGNINGEN
1 Innledning
Ved skatteberegningen tas det automatisk hensyn til de skattefrie beløp som er nevnt
under pkt. 3 nedenfor. Det er derfor ingen poster i selvangivelsen for disse fradrag.
Skattytere i Finnmark og Nord-Troms vil ved skatteberegningen i tillegg få inntekten
redusert med et særskilt inntektsfradrag, se punkt 4.
De fleste som leverer «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.» vil som vedlegg
til selvangivelsen få «Foreløpig beregning av skatter og avgifter for 2009».
2 Skattesatser
Det skal beregnes skatt av inntektsgrunnlagene «alminnelig inntekt» og «personinntekt».
Om disse to inntektsgrunnlag, se emnene Alminnelig inntekt og Personinntekt.
2.1 Alminnelig inntekt/fastsatt alminnelig inntekt
Når du skal beregne skatten på alminnelig inntekt, tar du utgangspunkt i beløpet i selvangivelsens
post 3.6. Deretter reduserer du beløpet med personfradraget (kr 40 800 i skatteklasse
1 / kr 81 600 i skatteklasse 2). Av den nettoinntekt du da kommer fram til, skal det
svares 28 % kommune-, fylkeskommune og fellesskatt til staten. Ektefeller som lignes felles
i skatteklasse 2 F får til sammen ikke høyere personfradrag enn kr 81 600.
Personfradraget skal ikke føres i selvangivelsen. Det er først ved skatteberegningen det
tas hensyn til personfradraget.
Fastsatt alminnelig inntekt
Skattebegrensningsregelen tar utgangspunkt i fastsatt alminnelig inntekt, dvs. inntekten
før særfradrag (post 3.5) og benyttet skjermingsfradrag (se emnet Aksjer – utbyttebeskatning).
Har du krav på særfradrag eller har benyttet skjermingsfradrag i aksjeutbytte, finner
du fastsatt alminnelig inntekt ved ta å utgangspunkt i beløpet i post 3.6 og legge til særfradrag
og skjermingsfradrag. Se nærmere om dette i emnet Skattebegrensning på grunn av
liten skatteevne – 1.1.
Siden reglene om skattebegrensning tar utgangspunkt i alminnelig inntekt, dvs. inntekten
før særfradrag, kan dette føre til at en skattyter som har krav på nedsettelse av skatten
283

SKATTEBEREGNINGEN
284
på grunn av lav alminnelig inntekt, se pkt 1, ikke oppnår ytterligere reduksjon i skatten om
vedkommende også har krav på særfradrag for eksempel på grunn av store sykdomsutgifter,
se eksempel 1.
Eksempel 1
Hadde skattyteren i eksempelet på side 280 hatt krav på kr 10 000 i særfradrag på grunn
av store sykdomsutgifter, ville dette ikke ført til ytterligere skattereduksjon. Dette fordi
hun allerede har oppnådd en større skattelettelse enn det særfradraget ville gitt. Skattelettelsen
pga lav alminnelig inntekt ga nemlig en skattelettelse på kr 5 715. Særfradraget
ville isolert sett gitt kr 2 800 i skattelettelse.
Skattytere i Finnmark og Nord-Troms som har krav på personfradrag, har også krav på et
særskilt inntektsfradrag, se pkt. 4. Når disse skal beregne skatten, må de derfor også ta
hensyn til dette fradraget, samt at skatteprosenten på inntektsgrunnlaget alminnelig inntekt
i Finnmark og Nord-Troms er 24,5 %, ikke 28 %. De må også ta hensyn til at toppskatteprosenten
der er lavere enn i resten av landet.
I «Foreløpig beregning av skatter og avgifter» og i «Skatteoppgjøret» fremkommer samlet
skattelettelse som «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms».
Om skatteklasse, se emnet Personfradrag.
Samlet skatteprosent på alminnelig inntekt (28 %) fordeler seg slik:
Kommune og fylkeskommuneskatt 15,45 %
Fellesskatt til staten 12,55 % 1)
2.2 Personinntekt
Personinntekt er beregningsgrunnlag for toppskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden.
Om personinntekt, se emnet Personinntekt. I «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister
mv.» er personinntekten merket som «sum grunnlag trygdeavgift» og «sum grunnlag
toppskatt».
– Toppskatt (Stortingets skattevedtak for 2009 § 3-1)
Lignes du i skatteklasse 1 eller 2, skal du betale toppskatt med 9,0 % av personinntekt
(sum grunnlag toppskatt) over kr 441 000, inntil kr 716 600. For overskytende beløp skal
du betale 12,0 % toppskatt.
Det samme gjelder personer som lignes i skatteklasse 0. (Personer som er skattepliktig til
Norge, men som ikke anses skattemessig bosatt her, lignes i skatteklasse 0.)
Bor du i Finnmark eller Nord-Troms og lignes i skatteklasse 1 eller 2, skal du betale toppskatt
med 7,0 % av personinntekt over kr 441 000, inntil kr 716 600. For overskytende
beløp skal du betale 12 % toppskatt.
– Trygdeavgift
Trygdeavgiften er behandlet under emnet Folketrygden – 2.
1) 12,55 %-satsen gjelder for personlige skattytere og dødsboer unntatt for skattytere i kommuner i Finnmark
og Nord-Troms, hvor satsen er 9,05 %.

SKATTEBEREGNINGEN
2.3 Formue
Nettoformuen (bruttoformuen redusert med gjeld) fremgår av post 4.9 i selvangivelsen.
– Formuesskatt kommune
Skattyter som har krav på personfradrag, skal ha et fradrag (fribeløp) i nettoformuen på
kr 470 000. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, skal ha et samlet fradrag på
kr 940 000.
Formue ut over fribeløpet beskattes med 0,7 %.
– Formuesskatt til staten
Personlige skattytere og dødsbo svarer formuesskatt til staten med 0,4 % av den delen av
nettoformuen som overstiger kr 470 000.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue skal svare formuesskatt til staten med
0,4 % av den delen av nettoformuen som overstiger kr 940 000.
3 Skattefrie beløp
Inntektsskatt til kommune og fylkeskommune samt fellesskatt til staten:
Personfradrag – skatteklasse 1 ............................................................. kr 40 800
Personfradrag – skatteklasse 2 ............................................................. kr 81 600
Inntektsskatt til staten:
Toppskatt – skatteklasse 1 .................................................................... kr 441 000
Toppskatt – skatteklasse 2 .................................................................... kr 441 000
Formuesskatt til kommunen:
Skattyter som har krav på personfradrag, skal ha et fradrag i formuen på kr 470 000. Ektefeller
som lignes under ett for begges formue, skal ha et samlet fradrag på kr 940 000.
Formuesskatt til staten:
Personlige skattytere og dødsbo skal ikke svare formuesskatt til staten av nettoformue inntil
kr 470 000. Ektefeller som lignes under ett for begges formue skal ikke svare formuesskatt
til staten av nettoformuen inntil kr 940 000.
4 Finnmark og Nord-Troms
– Særskilt skattefradrag
(sktl. § 15-5)
Skattytere i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Troms eller i en kommune i Finnmark har lavere toppskatt, lavere fellesskatt og har
krav på et særskilt inntektsfradrag.
– De skal svare 7,0 % toppskatt av personinntekt fra kr 441 000 til kr 716 600 enten de
lignes i skatteklasse 1 eller skatteklasse 2, det vil si 2 prosentenheter lavere topp-
285

SKATTEBEREGNINGEN
286
skatt enn skattytere bosatt andre steder i landet. På overskytende personinntekt
utgjør toppskatten 12,0 %, det vil si som for andre skattytere.
– Skattytere i Finnmark og Nord-Troms har også krav på et særskilt inntektsfradrag i
alminnelig inntekt. Dette utgjør kr 15 000 1) i skatteklasse 1 og kr 30 000 i skatteklasse
2. (Inntektsfradraget skal ikke føres i selvangivelsen.)
– Videre skal de svare fellesskatt til staten med 9,05 %. Det er 3,5 prosentenheter
lavere enn for andre skattytere. Dette fører til at samlet skatt på alminnelig inntekt
blir 24,5 %.
For disse skattyterne vil det ved skatteberegningen først bli beregnet både inntektsskatt og
toppskatt som om de ikke bodde i Finnmark eller Nord-Troms. Deretter gis det et skattefradrag
som utgjør summen av den skattelette som lavere toppskatt, fellesskatt og særskilt
inntektsfradrag utgjør. Skattefradraget er i skatteoppgjøret omtalt som «Særskilt fradrag i
Finnmark og Nord-Troms», se eksemplet nedenfor.
Eks.
Selvangivelsen til en skattyter i Finnmark som lignes i skatteklasse 1, ser slik ut:
Lønnsinntekt (post 2.1) ...................................................................... kr 470 000
Minstefradrag (post 3.2.1) ................................................................. – kr 70 350
Alminnelig inntekt (post 3.4) ............................................................... kr 399 650
I skatteoppgjøret vil skatten først bli beregnet som om skattyteren bodde utenfor Finnmark/
Nord-Troms. Deretter gis det «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms».
Skattene beregnes slik:
Inntektsskatt til kommune/fylke (kr 399 650 – kr 40 800) x 15,45 % ......... kr 55 442
Inntektsskatt til staten:
Fellesskatt (kr 399 650 – kr 40 800) x 12,55 % ....................................... kr 45 036
Toppskatt (kr 470 000 – kr 441 000) x 9,0 % .......................................... kr 2 610
Trygdeavgift kr 470 000 x 7,8 % ........................................................... kr 36 660
Sum skatt og avgift ............................................................................ kr 139 748
«Særskilt fradrag i Finmark og Nord-Troms» .......................................... – kr 16 815
Sum utlignet skatt og avgift ................................................................ kr 122 933
«Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms» fremkommer slik:
Særskilt inntektsfradrag kr 15 000 i alminnelig inntekt
fører til at skatten reduseres med kr 15 000 x 28 % ................................. kr 4 200
Fellesskatten skal reduseres med (kr 399 650 – kr 55 800
(kr 40 800 + kr 15 000)) x 3,5 % .......................................................... kr 12 035
Toppskatten skal reduseres med (kr 470 000 – kr 441 000) x 2 % .............. kr 580
«Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms» utgjør etter dette ................. kr 16 815
1) Fradrag gis likevel ikke til barn som er under 17 år ved utløpet av inntektsåret.

5 Skatteberegning – forhåndsutfylt
selvangivelse
SKATTEBEREGNINGEN
5.1 Innledning
De fleste som mottar forhåndsutfylt selvangivelse får sammen med den en foreløpig skatteberegning.
Skatteberegningen bygger på skatteklassen og de forhåndsutfylte beløp, og vil
derfor ikke gi uttrykk for endelig skatt dersom du har foretatt endringer i selvangivelsen
eller skatteberegningen er utført i feil skatteklasse.
Har du mottatt foreløpig skatteberegning og ikke gjort andre endringer enn i postene 2.8
til og med 3.3 samt post 3.5, kan du med utgangspunkt i den foreløpige skatteberegning
på en enkel måte foreta ny skatteberegning, se pkt. 5.2.
5.2 Endring av alminnelig inntekt (fradrags- og inntektsbeløp)
Informasjonen under dette pkt. kan bare benyttes hvis «sum grunnlag inntektsskatt» er
høyere enn kr 40 800 i skatteklasse 1 og kr 81 600 i skatteklasse 2. Videre er det et vilkår at
inntekten ikke blir lavere enn kr 40 800 i skatteklasse 1 og kr 81 600 i skatteklasse 2 etter
at du har gjennomført dine korrigeringer i selvangivelsen.
5.2.1 Fradrag
Har du forhøyet fradragsbeløp eller krevd nye fradrag (f.eks. postene 3.2, 3.3 og 3.5), f.eks.
reisefradrag, fører dette til en skattereduksjon på 28 % regnet av det beløpet som fradragene
øker med. Er derimot fradragsposter strøket eller redusert, fører dette til en skatteøkning
på 28 % regnet av det beløpet fradragene er redusert med. (Bor du i Finnmark
eller Nord-Troms, skal du anvende 24,5 % og ikke 28 %.)
5.2.2 Inntekt
Har du forhøyet eller ført opp nye inntektsbeløp vedrørende underpostene til post 2.8 og
3.1, vil slike inntektstillegg føre til at skatten øker med 28 % beregnet av inntektstillegget.
Har du derimot redusert eller strøket en inntektspost, reduseres skatten med 28 % regnet
av inntektsreduksjonen. (Bor du i Finnmark eller Nord-Troms, skal du anvende 24,5 % og
ikke 28 %.)
287

SKATTEBEREGNINGEN
288
5.2.3 Eksempel
Skattyter i skatteklasse 1.
Ifølge den foreløpige skatteberegningen er samlet skatt til gode (uten renter) kr 7 500
Skattyter har i selvangivelsen gjort følgende endringer/tilføyelser:
Utleieinntekt av fritidseiendom
som også er brukt av skattyter ..................... kr 20 000
Skattefritt beløp ...................................... – kr 10 000
Skattepliktig del 85 % (post 2.8.3) av ........... kr 10 000 kr 8 500 (post 2.8.3)
Reisefradrag 1) kr 14 160 – kr 13 700 ......................... – kr 460 (post 3.2.8)
Netto inntektsøkning ............................................... kr 8 040
Gitt at skattyters alminnelige inntekt minst er kr 40 800 før endringene,
blir skatten på netto inntektsøkning kr 8 040 x 28 % ............................... – kr 2 251
Korrigert skatt til gode ............................................................................ kr 5 249
1) Det er lagt til grunn at reisefradraget ikke er forhåndsutfylt.
5.3 Endring av lønnsinntekt eller pensjon (personinntekt)
Har du foretatt endringer i postene 2.1 og/eller 2.2, vil prosentsatsen som skal anvendes på
slike endringer være avhengig av flere forhold. Slike forhold er din alder, inntektens størrelse,
om det er lønnsinntekt eller pensjon som er endret, og om endringen fører til endret minstefradrag.
Har du foretatt endringer i postene 2.1 og/eller 2.2 og ønsker en nøyaktig beregning
av skatten, vil vi anbefale at du korrigerer beregningsgrunnlagene i den foreløpige skatteberegningen,
og beregner ny skatt ved hjelp av skattetabellene bak i boken.
Marginalskattetabeller
Tabellene viser hvor meget en skattyter betaler i skatt regnet i prosent av inntekt eller pensjon
innen forskjellige inntektsintervaller. Det er lagt til grunn at skattyter krever minstefradrag.
Skattyters alder 17–69 år (født i 1940–1992)
Marginalskattetabell (skatteklasse 1)
Enslig eller ektefeller som lignes særskilt
Tabell A skatteklasse 1 (Tabellen kan ikke brukes hvis alminnelig inntekt etter særfradrag
(post 3.6) før og etter endring er lavere enn personfradraget i skatteklasse 1, dvs.
kr 40 800). Tabellen kan heller ikke brukes hvis korrigert personinntekt blir lavere enn det
beløp tabellen starter med, dvs. kr 195 417 (arbeidsinntekt) eller kr 226 537 i pensjon.
Personinntekt
(sum grunnlag toppskatt)
Arbeidsinntekt (post 2.1) Pensjon (post 2.2)
195 417 – 441 000 35,8 %
226 537 – 441 000 31 %
441 000 – 716 600 44,8 % 40 %
over 716 600 47,8 % 43 %

SKATTEBEREGNINGEN
Eksempel (skatteklasse 1)
Lønnsinntekt ..................................................................................... kr 195 417
Minstefradrag .................................................................................. – kr 70 350
Tap på aksjer ................................................................................... – kr 50 000
Rentekostnader ................................................................................ – kr 10 000
Nettoinntekt post 3.6 ......................................................................... kr 65 067
Hvis lønnsinntekten øker med kr 1 000, vil både alminnelig inntekt og personinntekten øke
med kr 1 000. Skatt på lønnsøkningen vil da bli 28 % beregnet av alminnelig inntekt og
7,8 % (trygdeavgift) beregnet av personinntekten, det vil si 35,8 % av inntektsøkningen.
Skatten vil i dette tilfellet øke med kr 358.
Marginalskattetabell (skatteklasse 2)
Enslig forsørger som skal lignes i skatteklasse 2, eller ektepar hvor det bare er den ene ektefellen
som har inntekt.
Tabell B skatteklasse 2 (Kan bare brukes hvis alminnelig inntekt før og etter endring
er minst lik personfradraget i skatteklasse 2, dvs. kr 81 600)
Personinntekt
(sum grunnlag toppskatt)
Arbeidsinntekt (post 2.1) Pensjon (post 2.2)
195 417 – 441 000 35,8 %
226 537 – 441 000 31 %
441 000 – 716 600 44,8 % 40 %
over 716 600 47,8 % 43 %
5.4 Bare lønnsinntekt
Tabellen nedenfor viser hvor mye skatten øker eller reduseres i prosent av en lønnsøkning
eller lønnsreduksjon, når du ikke har andre inntekter enn lønnsinntekt (post 2.1) og ikke
andre fradrag enn minstefradrag.
Skattyters alder 17–69 år (født i 1940–1992)
Tabell C Tabellen gjelder for skattytere som lignes i skatteklasse 1
uten annen inntekt enn lønnsinntekt (post 2.1.6) og annet
fradrag enn minstefradraget (post 3.2.1).
Skatteklasse 1
Lønnsinntekt
Se
merknad
Marginalprosent Trinn
0–39 600 (1) 0 % av de første 39 600 1
39 601–57 553 (2) 25 % av de neste 17 953 2
57 554–72 600 (3) 7,8 % av de neste 15 047 3
72 601–88 334 (4) 35,8 % av de neste 15 734 4
88 335–195 416 (5) 25,7 % av de neste 107 082 5
195 417–441 000 (6) 35,8 % av de neste 245 584 6
441 001–716 600 (7) 44,8 % av de neste 275 600 7
over 716 600 (8) 47,8 % av overskytende beløp 8
289

SKATTEBEREGNINGEN
290
Tabell D Tabellen gjelder for enslig forsørger (skatteklasse 2) uten
annen inntekt enn lønnsinntekt (post 2.1.6) og annet fradrag
enn minstefradraget (post 3.2.1).
Skatteklasse 2
Lønnsinntekt
Se
merknad
Marginalprosent Trinn
0–39 600 (1) 0 % av de første 39 600 1
39 601–57 553 (2) 25 % av de neste 17 953 2
57 554–127 500 (3) 7,8 % av de neste 69 947 3
127 501–195 416 (5) 25,72 % av de neste 67 916 4
195 417–441 000 (6) 35,8 % av de neste 245 284 5
441 001–716 600 (7) 44,8 % av de neste 275 600 6
over 716 600 (8) 47,8 % av overskytende beløp 7
Merknader
(1)Ingen avgift å betale
(2)Trygdeavgift: 7,8 % av hele inntekten, begrenset til 25 % av den del av inntekten som
overstiger kr 39 600
(3)Trygdeavgift: 7,8 %
(4)Trygdeavgift 7,8 % og skatt på alminnelig inntekt 28 %. I dette trinn er minstefradraget
kr 31 800 og påvirkes derfor ikke av en eventuell inntektsøkning.
(5)Trygdeavgift 7,8 % Skatten på alminnelig inntekt er 28 %. Men på dette trinnet vil bare
64 % av lønnsinntekten bli beskattet, da 36 % av lønnen unngår beskatning på grunn
av økt minstefradrag.
(6)Trygdeavgift 7,8 % og skatt på alminnelig inntekt 28 %
(7)Trygdeavgift 7,8 %, skatt på alminnelig inntekt 28 % og toppskatt 9,0 %
(8)Trygdeavgift 7,8 %, skatt på alminnelig inntekt 28 % og toppskatt 12,0 %
Eksempel på bruk av tabell C – skatteklasse 1
Har en skattyter i skatteklasse 1 kr 72 600 i lønnsinntekt blir skatten
av de første kr 39 600 (0 %) = kr 0
av de neste kr 17 953 (25 %) = kr 4 489
av de neste kr 15 047 (7,8 %) = kr 1 174
kr 5 663
Skatten utgjør 7,8 % av brutto lønnsinntekt. Hvis inntekten økes med kr 1 000 vil skatten
øke med kr 358, dvs. 35,8 % av lønnsøkningen (inntektsøkningen faller da inn under trinn
4). Samlet skatt vil utgjøre 8,2 % av brutto lønnsinntekt.
Har skattyter kr 441 000 i lønnsinntekt og øker denne med kr 1 000, vil han få en skatt på
lønnsøkningen på 44,8 %. Skattyter vil da få en samlet skatt etter lønnsøkningen på
kr 127 204, hvilket tilsvarer ca. 28,8 % av hele lønnsinntekten.

SKATTEBEREGNINGEN
5.5 Ektefeller som lignes sammen – felles eller særskilt ligning?
Ektefeller som skal lignes sammen, får inntekten enten lignet felles eller særskilt. Ligningsmyndighetene
plikter å velge den ligningsmåte som er gunstigst for ektefellene, se emnet
Ektefeller – 3.
Formuen blir alltid lignet felles i skatteklasse 2. Hvis den foreløpige skatteberegningen
viser at ektefellenes inntekt er lignet felles, er dette markert med skatteklasse 2F på hver
av ektefellenes «Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2009». Er inntektene lignet
særskilt, er dette markert med skatteklasse 1E.
Særskilt ligning vil alltid lønne seg hvis følgende tre vilkår er oppfylt (gjelder ikke skattytere
som får redusert personfradrag, se emnet Personfradrag – 5):
– Ingen av ektefellene har lavere «sum grunnlag for inntektsskatt» (post 3.6) enn
kr 40 800 (for skattytere i Finnmark og Nord-Troms kr 55 800)
– Ektefellenes samlede grunnlag for beregning av toppskatt (personinntekten) utgjør
mer enn kr 441 000
Hvis ikke ovennevnte vilkår er oppfylt, må det vurderes konkret om særskilt ligning lønner seg.
Eks. 1 (ekteparet bor ikke i Finnmark eller Nord-Troms). Om skattlegging i Finnmark og
Nord-Troms, se pkt. 4 side 285.
Mann Hustru
Lønn (personinntekt) .................................. kr 395 500 ......................... kr 54 000
Minstefradrag ......................................... – kr 70 350 ...................... – kr 31 800
Renteinntekter ........................................... kr 17 750 ......................... kr 4 450
Reisefradrag (post 3.2.8) .......................... – kr 27 850
Gjeldsrenter ............................................ – kr 38 600 ......................... ________
Alminnelig inntekt ..................................... kr 276 450 ......................... kr 26 650
Personinntekt ............................................ kr 395 500 ......................... kr 54 000
Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt:
Mann ........................................................ kr 276 450
Hustru ...................................................... kr 26 650
Samlet ...................................................... kr 303 100
Personfradrag i skatteklasse 2 ................... – kr 81 600
Skatt på alminnelig inntekt .......................... kr 221 500 x 28 % ............ kr 62 020
Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles)
får de slik samlet toppskatt på personinntekt:
Mann ........................................................ kr 395 500
Hustru ...................................................... kr 54 000
Samlet ...................................................... kr 449 500
Fribeløp i skatteklasse 2 ........................... – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 8 500 x 9,0 % ........... kr 765
Samlet skatt ved ligning under ett (trygdeavgift kommer i tillegg) .............. kr 62 785
Lignes ektefellenes inntekter særskilt får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt:
Mann ........................................................ kr 276 450
Personfradrag i skatteklasse 1 ................... – kr 40 800
Skatt på alminnelig inntekt .......................... kr 235 650 x 28 % ............ kr 65 982
291

SKATTEBEREGNINGEN
292
Hustru ...................................................... kr 26 650
Personfradrag i skatteklasse 1 .................... – kr 40 800
Skatt på alminnelig inntekt .......................... kr 0 x 28 % ............ kr 0
Lignes ektefellenes inntekter særskilt får de slik samlet toppskatt på personinntekt:
Mann ........................................................ kr 395 500
Fribeløp i skatteklasse 1 ........................... – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 0 x 9,0 % ........... kr 0
Hustru ...................................................... kr 54 000
Fribeløp i skatteklasse 1 ............................ – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 0 x 9,0 % ........... kr 0
Samlet skatt ved særskilt ligning av ektefellenes
inntekter (trygdeavgift kommer i tillegg) ................................................. kr 65 982
Av den ovennevnte beregning går det fram at felles ligning gir lavest samlet skatt. Differansen
mellom særskilt og felles ligning utgjør kr 65 982 – kr 62 785, dvs. kr 3 197. Skattekontoret
skal i vårt eksempel ligne ektefellene felles med fordeling av skattene, med
mindre den ektefellen som har lavest inntekt krever å bli lignet særskilt. Krever hustruen
i eksemplet særskilt ligning, vil deres samlede skatt øke, men hustruen vil verken få skatt
på alminnelig inntekt eller toppskatt.
Trygdeavgiften (7,8 %) av personinntekten beregnes alltid av den enkelte ektefelles personinntekt.
Trygdeavgiften blir følgelig ikke påvirket av ligningsmåten (felles eller særskilt
ligning av inntekten), og kan derfor holdes utenfor ved beregningen av hvilken ligningsmåte
som er gunstigst for ektefellene sett under ett. I begge eksemplene blir mannens
trygdeavgift kr 395 500 x 7,8 % = kr 30 849 og hustruens kr 54 000 x 7,8 % = kr 4 212 før
25 % begrensningsregelen (se emnet Folketrygden – 2). Etter denne regel skal aldri folketrygdavgiften
utgjøre mer enn 25 % av personinntekt over 39 600. Hustruens folketrygdavgift
blir derfor begrenset til 25 % av (kr 54 000 – kr 39 600), hvilket gir kr 3 600 i
folketrygdavgift.
Eks. 2
Fordeling av ektefellers felles ilignede skatt.
I eksempel 1 er ektefellenes samlede skatt på alminnelig inntekt kr 62 020.
Skatten fordeles mellom ektefellene i forhold til deres andel av samlet alminnelig inntekt.
kr 62 020 x kr 276 450
Mannens andel: ------------------------------------------------------ = .............................................. kr 56 567
303 100
kr 62 020 x kr 26 650
Hustruens andel: --------------------------------------------------- = .............................................. kr 5 453
303 100
Samlet skatt på alminnelig inntekt .......................................................... kr 62 020
I eksempel 1 er ektefellenes samlede skatt på personinntekt kr 765. Skatten fordeles mellom
ektefellene i forhold til deres andel av samlet personinntekt.
kr 765 x kr 395 500
Mannens andel: ---------------------------------------------- = ................................................... kr
449 500
673
kr 765 x kr 54 000
Hustruens andel: -------------------------------------------
= ................................................... kr
449 500
92
Samlet toppskatt .................................................................................. kr 765

SKATTEBEREGNINGEN
Mannens skatt eksklusiv trygdeavgift blir etter dette kr 56 567 + kr 673 = ........ kr 57 240
Hustruens skatt eksklusiv trygdeavgift blir etter dette kr 5 453 + kr 92 = ...... kr 5 545
Ved særskilt ligning vil hustruen verken få toppskatt eller skatt på alminnelig inntekt.
5.6 Overføring av inntekt mellom ektefeller
Ektefellene kan fritt overføre kapitalinntekter og rentekostnader mellom seg i selvangivelsen
(se emnet Ektefeller – 3.5.3). Hvis en av ektefellene har en lavere alminnelig inntekt
enn kr 40 800, kan en overføring av kapitalinntekter/-kostnader fra den ene ektefellen til
den andre føre til at skatten reduseres.
Hvis begge ektefellers alminnelige inntekt før en eventuell overføring finner sted er
kr 40 800 eller høyere, oppnås ingen skattefordel ved å overføre kapitalinntekter eller
kapitalkostnader fra den ene ektefellen til den andre. Hvis ektemannen i eksempel 1 (se
pkt. 5.5) overfører en så stor del av sine renteinntekter til hustruens selvangivelse at hun
får utnyttet sitt personfradrag (kr 40 800) fullt ut, vil det ved skatteberegning bli gjennomført
særskilt ligning, fordi dette vil være gunstigste ligningsmåte. Ekteparet i eksempel 1
vil da oppnå en skattereduksjon på kr 765, se eksempel 3.
Hvis en av ektefellene fører opp hele eller en del av den andres fradrag/inntekter, må
den andre sørge for at et tilsvarende beløp strykes i selvangivelsen. Begge bør i post 5.0
tilleggsopplysninger nevne hvilke beløp som er overført.
Eks. 3
Hvis ektefellene i eks. 1 side 291 overfører i selvangivelsen kr 14 150 av mannens renteinntekter
til hustruen, vil de få slik alminnelig inntekt:
Mann Hustru
Alminnelig inntekt uten overføring ............... kr 276 450 ......................... kr 26 650
Overføring av renteinntekter ..................... – kr 14 150 ......................... kr 14 150
Alminnelig inntekt slik den fremkommer i
ektefellenes selvangivelse etter at overføring
har funnet sted .......................................... kr 262 300 ......................... kr 40 800
Personfradrag i skatteklasse 1 .................... – kr 40 800 ...................... – kr 40 800
Skatt beregnes med 28 % av disse beløp ....... kr 221 500 ......................... kr 0
Lignes ektefellenes inntekt etter overføringen under ett (felles), får de
slik samlet skatt på alminnelig inntekt:
Mannens alminnelige inntekt ....................... kr 262 300
Hustruens alminnelige inntekt ...................... kr 40 800
Samlet alminnelig inntekt ............................ kr 303 100
Personfradrag i skatteklasse 2 ................... – kr 81 600
Skatt på alminnelig inntekt ......................... kr 221 500 x 28 % ............ kr 62 020
293

SKATTEBEREGNINGEN
294
Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de
slik samlet toppskatt på personinntekt:
Mannens personinntekt ............................... kr 395 500
Hustruens personinntekt ............................. kr 54 000
Samlet personinntekt .................................. kr 449 500
Fribeløp i skatteklasse 2 ........................... – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 8 500 x 9,0 % ........... kr 765
Samlet skatt ved ligning under ett (trygdeavgift kommer i tillegg) .............. kr 62 785
Lignes ektefellenes inntekter etter overføringen særskilt, får de
slik samlet skatt på alminnelig inntekt:
Mann ........................................................ kr 262 300
Personfradrag i skatteklasse 1 ................... – kr 40 800
Skatt på alminnelig inntekt ......................... kr 221 500 x 28 % ............ kr 62 020
Hustru ....................................................... kr 40 800
Personfradrag i skatteklasse 1 ..................... – kr 40 800
Skatt på alminnelig inntekt ........................... kr 0 x 28 % ............. kr 0
Lignes ektefellenes inntekter særskilt får de
slik samlet toppskatt på personinntekten:
Mann ........................................................ kr 374 500
Fribeløp i skatteklasse 1 ........................... – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 0 x 9,0 % ........... kr 0
Hustru ...................................................... kr 54 000
Fribeløp i skatteklasse 1 ............................ – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 0 x 9,0 % ........... kr 0
Samlet skatt ved særskilt ligning av ektefellenes
inntekter (trygdeavgift kommer i tillegg) ................................................. kr 62 020
Overføringen av renteinntektene påvirker bare den alminnelige inntekten, og følgelig ikke
personinntekten. Av eksempel 1 går det fram at ektefellenes samlede skatt på personinntekten
blir kr 0 ved særskilt ligning og kr 765 ved felles ligning. Siden overføringen av
renteinntektene fører til at særskilt ligning blir gunstigste ligningsmåte, oppnår ektefellene
en samlet skattereduksjon på kr 765.
Overføring av en større del av renteinntektene enn kr 14 150, vil ikke gi større samlet
skattereduksjon enn kr 765, og det er derfor unødvendig å overføre et større beløp i selvangivelsen.
En overføring av kr 14 150 er nemlig tilstrekkelig for at hustruen skal få utnyttet
personfradraget (kr 40 800) fullt ut.
Eks. 4
Et ektepar (bor ikke i Finnmark eller Nord-Troms) har slik inntekt:
Mann Hustru
Lønn (personinntekt) .................................. kr 410 000 ....................... kr 240 000
Minstefradrag ......................................... – kr 70 350 ..................... – kr 70 350
Renteinntekter ........................................... kr 50 850 ....................... kr 9 650
Nettoinntekt av regnskapslignet bolig ........... kr 39 900
Tap ved salg av aksjer ................................. kr 0 ..................... – kr 178 800
Alminnelig inntekt ..................................... kr 430 400 ....................... kr 500

SKATTEBEREGNINGEN
Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt:
Mann ........................................................ kr 430 400
Hustru ...................................................... kr 500
Samlet ...................................................... kr 430 900
Personfradrag ......................................... – kr 81 600
Skatt ........................................................ kr 349 300 x 28 % .......... kr 97 804
Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles)
får de slik samlet toppskatt på personinntekt:
Mann ........................................................ kr 410 000
Hustru ...................................................... kr 240 000
Samlet ...................................................... kr 650 000
Fribeløp i skatteklasse 2 ........................... – kr 441 000
Toppskatt .................................................. kr 209 000 x 9,0 % ......... kr 18 810
Samlet skatt ved felles ligning (trygdeavgift kommer i tillegg) .................. kr 116 614
Særskilt ligning gir slik samlet skatt på alminnelig inntekt:
Mann – alminnelig inntekt ........................... kr 430 400
Personfradrag i skatteklasse 1 ................... – kr 40 800
Skatt på alminnelig inntekt .......................... kr 389 600 x 28 % .......... kr 109 088
Hustru – alminnelig inntekt ......................... kr 500
Personfradrag i skatteklasse 1 .................... – kr 40 800
Skatt på alminnelig inntekt .......................... kr 0 x 28 % .......... kr 0
Særskilt ligning gir slik samlet toppskatt på personinntekt:
Mann ........................................................ kr 410 000
Fribeløp i skatteklasse 1 ........................... – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt ......................... kr 0 x 9,0 % ......... kr 0
Hustru ...................................................... kr 240 000
Fribeløp i skatteklasse 1 ............................ – kr 441 000
Toppskatt på personinntekt .......................... kr 0 x 9,0 % ......... kr 0
Samlet skatt ved særskilt ligning (trygdeavgift kommer i tillegg) ............... kr 109 088
Særskilt ligning gir lavest samlet skatt. Men hustruen har bare fått benyttet kr 500 av personfradraget
på kr 40 800. Hvis hun overfører kr 40 300 av sitt aksjetap til mannens selvangivelse,
oppnår hun full utnyttelse av personfradraget, hvilket gir ektefellene kr 40 300
x 28 % dvs. kr 11 284 mindre i samlet skatt. Det samme oppnås hvis mannen i stedet overfører
et tilsvarende beløp av hans renteinntekter og/eller nettoinntekt av regnskapslignet
bolig til hennes selvangivelse.
Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke oppnås noen skattereduksjon ved å
overføre kapitalinntekter eller kapitalkostnader fra den ene ektefellen til den andre hvis
begge ektefellenes inntekt (post 3.6 i selvangivelsen) før overføring er kr 40 800 eller
høyere. Tilsvarende tall for ektefeller i Finnmark og Nord-Troms er kr 15 000 høyere, fordi
skattytere der har krav på et særskilt inntektsfradrag ved ligningen på kr 15 000 hver, se
pkt.4.
295

SKATTEBEREGNINGEN
296
6 Opphold i Norge bare en del av året
Har du bodd eller hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året, skal personfradraget
reduseres slik at det svarer til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du
har vært skattemessig bosatt i riket, se emnet Personfradrag – 5. Det samme gjelder særfradrag,
(post 3.5), minstefradragets maksimumsbeløp (post 3.2.1), fribeløpet i toppskatten
samt inntektsfradraget for Finnmark og Nord-Troms.
Eks.
Skatteberegning
En enslig skattyter (klasse 1) bosatte seg i Norge 10. mars 2009.
Lønnsinntekt ................................................ kr 440 000
Minstefradrag kr 70 350 reduseres til 10/12 ... – kr 58 625
Standardfradrag, 10 %, maks kr 40 000 .......... – kr 40 000
Alminnelig inntekt ........................................ kr 341 375
Personfradrag kr 40 800 reduseres til 10/12 .... – kr 34 000
Skattbar inntekt ........................................... kr 307 375 x 28 % ......... kr 86 065
Personinntekt .............................................. kr 440 000
Fribeløp kr 441 000 reduseres til 10/12 ......... – kr 367 500
Toppskatt .................................................... kr 72 500 x 9,0 % ........ kr 6 525
Trygdeavgift ................................................ kr 440 000 x 7,8 % ....... kr 34 320
Sum skatt og trygdeavgift .................................................................... kr 126 910
Dersom du tar midlertidig opphold i utlandet, vil du ikke berøres av de nevnte reduksjoner.
Om skattemessig bosted, se emnet Utland.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
(sktl. § 5-15, sktl. § 5-21, sktl. § 5-31, sktl. § 5-43 og sktl. § 5-50)
Nedenfor gis en alfabetisk oversikt over inntekter som er helt eller delvis skattefrie. Vi gjør
oppmerksom på at det i dette emnet ikke sondres mellom inntekter som i utgangspunktet
er skattepliktige, men som er gjort skattefrie etter særskilt bestemmelse, og inntekter hvor
det ikke er hjemmel for skatteplikt.
Arbeid etter meglingsavtale i konfliktråd
(sktl. § 5-15(1) k)
Ved lov av 15. mars 1991 nr. 3 ble det lovfestet ordning med konfliktråd som skal megle i
tvister som oppstår når en eller flere personer har påført andre skade, tap eller annen krenkelse.
Mange slike saker løses ved at skadevolder skal arbeide for skadelidte. Fordel vunnet
ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i
konfliktråd, regnes ikke som skattepliktig inntekt.
Arbeid på eget hus mv.
(sktl. § 5-15(1) j nr. 6)
Verdien av ditt (og din husstands) fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende
boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget, er ikke skattepliktig inntekt. Med
husstand menes personer som bor sammen og deler utgiftene til det daglige hushold. Skattefritaket
omfatter bare arbeid som utføres i din vanlige fritid – på fridager og i ferien, ikke
hvis du tar deg fri fra ditt ordinære arbeid for å utføre byggearbeidet. Skattefriheten er
videre begrenset til byggearbeid for eget boligbehov, og omfatter derfor ikke boligbygging
som tar sikte på bortleie eller salg, og heller ikke arbeid på driftsbygninger. Utleiedelen i
bolig omfattes heller ikke av fritaket (Utv 1995/1176). Hvis det oppstår uforutsette
omstendigheter som fører til at huset (helt eller delvis) likevel ikke blir benyttet til å tjene
eget boligbehov, antas det at verdien av arbeidet likevel kan være skattefritt såfremt hensikten
på tidspunktet for oppføringen var at den skulle brukes til egen bolig.
Ved et senere skattepliktig salg av boligen, skal verdien av ditt arbeid på eget boligbygg
regnes med i kostprisen. Det samme gjelder opparbeidelse av hage til det nivå som er vanlig
i strøket, f.eks. anlegg av plen. Dette gjelder enten du er skattlagt for verdien av arbeidet
eller verdien av arbeidet er ansett skattefritt.
Skattepliktig arbeid på egen bolig regnes ikke som personinntekt, og vil følgelig maksimalt
bli beskattet med 28 %. Beløpet føres i post 3.1.12. Inngår arbeidet i vedkommendes
næringsvirksomhet, anses inntekten som næringsinntekt (post 2.7). Drives næringsvirksomheten
som enkeltpersonforetak, skal det beregnes personinntekt.
Arbeidstøy/uniform
(sktl. § 5-15 (2), jf. FSFIN § 5-15-6 (3)
Fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) som arbeidsgiver holder, regnes
ikke som skattepliktig inntekt. Som spesielt arbeidstøy regnes klær anskaffet pga. stor
slitasje, smuss eller av hygieniske årsaker. For arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet,
skal hele verdien regnes som skattepliktig inntekt, selv om tøyet er lite
egnet til privat bruk, f.eks. fordi klærne er påført arbeidsgivers emblem.
297

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
298
Arv
(sktl. § 5-50(3))
Arv er ikke skattepliktig inntekt. Avkastning av arvede midler, f.eks. renter av arvet bankinnskudd
eller obligasjon mv. er derimot skattepliktig inntekt.
Får du en regelmessig personlig understøttelse ved et arvefall, er understøttelsen skattepliktig
inntekt. Det samme gjelder hvis du for eksempel arver retten til å bruke arvelaterens
eiendom vederlagsfritt (sktl. § 5-20(3)). Dette gjelder selv om du må svare arveavgift av inntektsnytelsen
eller fordelen ved bruksretten. Om fradrag for arveavgift i slike tilfeller, se post
3.3.7.
Lønnsinntekt, provisjon, renter osv. som var opptjent av arvelateren, men som ikke stod
til avdødes disposisjon før dødsfallet fordi forfall ikke var inntrådt, er skattefri.
Utgjør verdien av arven kr 100 000 eller mer, plikter du å oppgi verdien i post 1.5.3.
Arvelaters navn, fødselsdato og adresse samt verdien av arven oppgis i post 5.0. Dette vil
kunne gi ligningsmyndighetene forklaring på en eventuell formuesøkning som måtte være
større enn den skattepliktige inntekten skulle tilsi.
Se også emnet Arveavgift.
Barnebidrag
(sktl. § 5-43 (1) bokstav h)
Barnebidrag (underholdsbidrag) og særtilskudd etter barneloven kapittel 8, oppfostringsbidrag
etter barnevernloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven er skattefritt.
Barnehagetilskudd fra arbeidsgiver
(sktl. § 5-15(2) og FSFIN 5-15-5)
Arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehage er ikke skattepliktig på den ansattes
hånd. Med bedriftsbarnehage menes barnehageplass som arbeidsgiver gjennom eierandel
eller innskudd disponerer til bruk for sine ansattes barn. Arbeidsgiver må ha vedtektsfestede
rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av
barnehagen som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet. Arbeidsgivers
navn og antall disponible plasser må fremgå direkte av barnehagens vedtekter.
Arbeidsgivers tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage, oppad begrenset til
3 000 kroner per måned per plass, er ikke skattepliktig så fremt den ansattes egenbetaling
(foreldrebetaling) tilsvarer maksimalpris i henhold til bestemmelser om maksimalgrense, jf.
barnehageloven § 15. Er egenbetalingen lavere enn maksimalprisen, skal arbeidsgivers tilskudd
likevel regnes som skattepliktig for den del som tilsvarer differensen mellom maksimalpris
og egenbetalingen. Skatteplikten forutsetter at reduksjonen av egenbetalingen
skyldes arbeidsgivers tilskudd til barnehagen.
Barnetrygden
(sktl. § 5-43(1) a)
Barnetrygden er skattefri.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
Besøksreiser for personell i Forsvaret
(sktl. § 5-15(2) og FSFIN 5-15-6(7))
Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som omfattes av «Bestemmelse
for transporttjenester i Forsvaret», regnes ikke som skattepliktig inntekt.
Bidrag
(sktl. § 5-15(1) j nr. 5 og sktl. § 5-31 b)
Bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker og bidrag til næringsdrivende fra næringsorganisasjon
hvor den næringsdrivende er medlem, er ikke skattepliktig inntekt.
Bidrag til livsopphold
Bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester mv. er skattefri.
Dagpenger
(sktl. § 5-15(1) j nr. 4)
Dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 20,- per dag, er
skattefrie.
Datautstyr utlånt fra arbeidsgiver
(sktl. § 5-15(2) FSFIN § 5-15-4)
Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig
inntekt når utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk. Reglene om skattefritak gjelder også for
deltidsansatte, vikarer og engasjert personell.
Begrepet «datautstyr» omfatter datamaskin og programvare samt uselvstendig tilleggsutstyr,
så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov. Projektorer og skjermer større enn 19
tommer faller utenfor skattefritaket. Tilleggsutstyr som for det vesentlige må antas å dekke private
behov kan ikke lånes ut skattefritt under hjemme-PC-ordningen, med mindre det foreligger
særskilte tjenstlige grunner for at arbeidstakeren har behov for å låne utstyret. Utstyr som i
hovedsak har en selvstendig funksjon når det ikke er koblet opp mot datamaskinen, slik som
kameraer og skjermer med innebygd TV-tuner, er derfor i utgangspunket ikke omfattet av ordningen.
Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger,
tegninger, timelister og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk
med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som
tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren
har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak
eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.
Dekning av Internett-utgifter gjennom hjemme-PC-ordningen er ikke omfattet av
hjemme-PC ordningen. Dekning av slike utgifter behandles i stedet etter reglene for
beskatning av elektronisk kommunikasjon, se emnet Elektronisk kommunikasjon.
En hjemme-PC-ordning kan organiseres på to ulike måter:
1 ved at arbeidsgiver låner ut utstyr som arbeidsgiver selv har tatt kostnadene ved å finansiere
2 ved en bruttotrekkordning hvor kostnadene til datautstyret belastes arbeidstakeren selv
gjennom månedlige trekk i bruttolønn, men hvor bare inntekten etter bruttotrekket blir
299

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
300
regnet som skattepliktig inntekt. Ordningen fører også til at arbeidsgiver slipper å
betale arbeidsgiveravgift av det beløpet arbeidsgiver holder tilbake av bruttolønnen for
å finansiere kostnadene ved datautstyret. Ordningen påvirker ikke arbeidstakerens feriepengegrunnlag
og opptjening av pensjon i private pensjonsordninger.
En forutsetning for bruttotrekkordningen er at den skal finansiere en vanlig, komplett
hjemme-PC/datamaskin i ordets tradisjonelle forstand. Dette innebærer at bruttotrekkordningen
må omfatte datamaskinen, inkludert skjerm, tastatur, mus og programvare, eventuelt
tilsvarende bærbar PC. Månedlig trekk i bruttolønn kan maksimalt utgjøre kr 280 (tilsvarende
kr 10 080 over 36 måneder). Beløpsbegrensningen er ikke knyttet til arbeidsforholdet
eller den enkelte avtale om hjemme-PC.
Det er viktig at arbeidstakeren ikke har forpliktet seg til å kjøpe utstyret, idet reglene
bare gjelder ved utlån. Dersom arbeidstakeren etter en tid likevel velger å kjøpe utstyret,
må det betales reell markedspris. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at denne normalt
kan settes slik: Mindre enn 1 år: 100 % av kostpris, mellom 1 og 2 år: 60 % av kostpris,
mellom 2 og 3 år: 30 % av kostpris, 3 år eller eldre: kr 1 000.
Ordningen med at arbeidstaker kan finansiere hjemme-PC ved trekk i bruttolønn ble avviklet
13. oktober 2009 (gjelder avtaler inngått fra og med nevnte dato).
Arbeidstaker som mottar full bruttolønn og selv betaler leie for datautstyret, skattlegges
for hele bruttobeløpet.
Dimisjonsgodtgjørelse
(sktl. § 5-15(1) f nr. 1)
Dimisjonsgodtgjørelse til utskrevne menige mv. er skattefri, se om «Forsørgertillegg» nedenfor.
Engangsbeløp
Engangsbeløp som er utbetalt til fraskilt ektefelle i stedet for årlige bidrag, er ikke skattepliktig
inntekt for vedkommende.
Ettergivelse av utdanningslån
(sktl. § 5-15(1) g)
Ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte
til elever og studenter, skal ikke regnes som skattepliktig inntekt.
Etterlønn ved dødsfall
(sktl. § 5-40(1))
Når en arbeidstaker dør, utbetales det vanligvis i både private og offentlige arbeidsforhold et
beløp fra arbeidsgiver til de etterlatte. Beløpets størrelse er normalt avhengig av arbeidsavtalen.
Offentlig ansatte får utbetalt etterlønn varierende fra 1 til 5 ganger folketrygdens grunnbeløp
avhengig av arbeidstakers alder og om vedkommende er hel- eller deltidsansatt.
Etterlønn er bare skattepliktig for den del som overstiger 1,5 ganger grunnbeløpet på det
tidspunktet dødsfallet inntraff. Frem til 1. mai 2009 var 1,5 ganger grunnbeløpet kr 105 384.
Fra 1. mai er det kr 109 322.
Pensjon (etterpensjon), se Pensjon side 308.
Uforfalt krav på lønn ved dødsfall, se Uforfalt krav side 312.

Folketrygden – ytelser
(§ 5-43(1)d)
Følgende ytelser etter folketrygdloven (ftrl.) er skattefrie:
SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
– Attføringsstønad etter ftrl. § 11-8.
– Engangsstønad ved adopsjon etter ftrl. § 14-17.
– Engangsstønad ved fødsel etter ftrl. § 14-17.
– Gravferdsstønad etter ftrl. § 7-2.
– Grunnstønad og hjelpestønad etter ftrl. kapittel 6.
– Stønad etter ftrl. § 10-5, jf. § 10-7.
– Stønad til barnetilsyn etter ftrl. §§ 15-11, 17-9 og 17-10.
– Stønad ved helsetjenester etter ftrl. kapittel 5.
– Utdanningsstønad mm etter ftrl. §§ 15-12, 15-13, 16-9, 17-9 og 17-10.
Om menerstatning, se nedenfor.
Forsvaret
– besøksreiser
Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for
transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002) av 1. februar 1995 pkt. 29, regnes ikke som skattepliktig
inntekt.
– fri bolig
Fordel ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger, regnes ikke som skattepliktig inntekt.
Forsørgertillegg og andre ytelser til
militære mannskaper og sivile tjenestepliktige
(sktl. § 5-15(1) f nr. 1 og nr. 2)
Forsørgertillegg samt dimisjonsgodtgjørelse og utdanningsbonus av samme størrelse mv. til
utskrevne menige, korporaler og befalsskoleelever i Forsvaret etter offentlig regulativ er fritatt
for beskatning. Det samme gjelder tilsvarende godtgjørelser til lagledere og mannskaper
i Sivilforsvaret. Fritatt for beskatning er videre underhold, forsørgertillegg mv. etter lov
av 19. mars 1965 § 18 for sivile tjenestepliktige.
Videre er følgende ytelser til korporaler, menige, mannskaper i Sivilforsvaret og sivile
tjenestepliktige ansett skattefrie:
– fri kost og losji (eller kontantgodtgjørelse for egen kost og losji)
– fri bekledning
– dagpenger
Dette gjelder også ytelser under repetisjonsøvelser.
301

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
302
Fritt opphold ombord på skip mv.
(sktl. § 5-15(1) e nr 1)
Følgende inntekter ombord på skip regnes ikke som inntekt:
– tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil kr 16 500 per år. For arbeidstakere som
bare har vært ansatt i deler av inntektsåret, reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig
basert på antall dager vedkommende ikke har vært ansatt om bord,
– verdien av fritt opphold om bord (skattefritaket gjelder ikke fri kost på sokkelinnretning
til arbeidstaker med samlet personinntekt på over kr 600 000),
– ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis,
– krigsrisikotillegg som er opptjent under fart i erklærte krigssoner.
Gave
(sktl. § 5-50(3) og (sktl. § 5-20(3))
Gave er i likhet med arv fritatt for inntektsbeskatning. En regelmessig personlig understøttelse
som den skattepliktige mottar etter overenskomst er likevel skattepliktig inntekt. Det
samme gjelder vederlagsfri benyttelse av andres eiendom.
Er beløpet en påskjønnelse for tjenester eller bistand, er beløpet i skattelovens forstand
ikke gave selv om ytelsen skjer frivillig og uten at mottakeren har krav på den. Det mottatte
beløp er i prinsippet skattepliktig inntekt. Se også «Gaver i ansettelsesforhold» nedenfor.
Utgjør verdien av gaven kr 10 000 eller mer, plikter du å oppgi verdien i post 1.5.3.
Givers navn, adresse og fødselsdato skal oppgis. Dette vil kunne tjene som forklaring hvis
din formuesøkning i løpet av inntektsåret 2009 er større enn det din skattepliktige inntekt
skulle tilsi.
Se om meldeplikten, emnet Arveavgift.
Gaver i ansettelsesforhold
(sktl. § 5-15(2) og FSFIN § 5-15-1)
Skattefritaket nedenfor gjelder bare for gaver som gis etter en generell ordning i bedriften.
Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60-års tjenestetid
i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp.
Dette gjelder bare for verdier inntil kr 8 000. Når gaven består i gullklokke med inskripsjon,
regnes verdi inntil kr 12 000 ikke som skattepliktig inntekt.
Jubileums- eller oppmerksomhetsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig
inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil
kr 3 000. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave regnes gave fra arbeidsgiver i anledning
av at:
a) bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,
b) mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år,
c) mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst 10 år i bedriften.
Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave mm som nevnt ovenfor er gitt i anledning av
at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, regnes verdien inntil
kr 4 500 ikke som skattepliktig inntekt.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
Premier fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder
i bedriften regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet
enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr 2 500.
Gaver fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren
så langt arbeidsgiverens kostnader i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000 for den
enkelte lønnstaker, og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene i sin skattepliktige
inntekt. Bestemmelsen gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.
Gaver utenfor ansettelsesforhold
(FSFIN § 5-15-2)
Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt
når verdien av gaven ikke overstiger kr 500. Skattefritaket gjelder bare når gaven
består av annet enn pengebeløp.
Gevinst i lotterier, konkurranser mv.
(sktl. § 5-50 (2))
Som skattepliktig inntekt regnes ikke gevinst, uansett størrelse, fra
– Norsk Tipping A/S
– totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill-loven av 1. juli 1927 nr. 3
– utlodning som omfattes av lotteriloven
– offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier
– pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de spill eller lotterier
som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i
hjemstaten.
Har du i inntektsåret 2009 mottatt slike gevinster til en verdi av kr 100 000 eller mer, skal
en bevitnelse fra den som har utbetalt eller utlevert gevinsten, legges ved selvangivelsen.
Den vil kunne tjene som forklaring hvis din formuesøkning i løpet av inntektsåret 2009 er
større enn det din skattepliktige inntekt skulle tilsi. Gevinsten oppgis i post 1.5.2.
Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranser, lotterier o.l. anses som skattepliktig
inntekt i sin helhet når verdien av den enkelte gevinst overstiger kr 10 000. Dette gjelder
uansett om utbetalingen av den enkelte gevinst skjer samlet eller oppdelt over en periode.
Slik gevinst skal inntektsføres i post 3.1.12.
Gevinst ved realisasjon (salg mv.) av fast eiendom mm
(skt. § 9-3 (2))
Under emnet Gevinst og tap ved realisasjon er det redegjort for når gevinsten er skattefri.
Gevinst ved salg av innbo og løsøre
(sktl. § 9-3(1) a)
Gevinst ved salg av innbo og løsøre som kun har vært brukt privat, er ikke skattepliktig inntekt
og tap er ikke fradragsberettiget.
Ved salg av løsøregjenstand som både brukes privat og i yrket kan det bli spørsmål om å
skattlegge gevinst og gi fradrag for tap. (Se som eksempel salg av bil under emnet Bil – 3.5.)
303

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
304
Gevinst ved salg av valuta
(sktl. § 9-3 (1) b)
Gevinst ved salg av vanlig turistvaluta anskaffet med tanke på personlig forbruk (f.eks. reisesjekker
og valuta til feriebruk) regnes ikke som skattepliktig inntekt. Tap ved salg av slik
valuta er ikke fradragsberettiget.
Gjeldsettergivelse
Gjeldsettergivelse på grunn av manglende betalingsevne hos skyldneren er som hovedregel
ikke skattepliktig inntekt. Fordel ved gjeldsettergivelse kan etter en konkret vurdering likevel
bli ansett skattepliktig for skyldneren, f.eks. gjeldsettergivelse fra arbeidsgiver overfor
ansatt eller fra aksjeselskap overfor aksjonær. Bortfall av gjeld på grunn av foreldelse er
ikke skattepliktig inntekt.
Om ettergivelse av gjeld i Statens Lånekasse for utdanning for låntakere bosatt i Finnmark
og utvalgte kommuner i Nord-Troms, se «Ettergivelse av utdanningslån» side 300.
Hjelpeløshetsbidrag
(sktl. § 5-43(1) e)
Hjelpeløshetsbidrag etter §§ 12 og 13 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, er skattefri.
Hjelpeløshetsbidrag etter §§ 6 og 7 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for
militærpersoner, er skattefri.
Hjemme-PC
Se «Datautstyr utlånt fra arbeidsgiver», side 299.
Hobbyinntekter
(sktl. § 5-15 (2) og FSFIN § 5-15-7)
Inntekt av hobbyaktivitet anses ikke som skattepliktig med mindre «hobbyaktiviteten»
anses som næringsvirksomhet. Se også «Naturprodukter» side 308.
Husleiestøtte
(sktl. § 5-43(1) f)
Husleiestøtte (bostøtte) etter § 23 i lov om Den Norske Stats Husbank av 1. mars 1946 nr. 3
og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, er skattefri.
Håndverks- og husflidsarbeid
(sktl. § 5-15(1) j nr. 7)
Verdien av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov regnes
ikke som skattepliktig inntekt.
Kontantstøtte
(sktl. § 5-43(1) b)
Kontantstøtte etter lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, er
skattefri.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
Kostbesparelse
(sktl. § 5-15(2) og FSFIN § 5-15-6(5))
Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting skattlegges ikke for kostbesparelse i
hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining.
Krigsinvalider – tillegg til hjelp i huset
Tillegg til hjelp i huset for krigsinvalider etter § 6 og § 7 i lov av 13. desember 1946 om
krigspensjonering for militærpersoner og etter § 12 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell mv., er skattefri.
Kultur- og ærespriser
(sktl. § 5-15(1) j nr. 2)
Kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune regnes ikke som skattepliktig
inntekt.
Kunstnerlønn
(sktl. § 5-15(1) j nr. 1)
Kunstnerlønn bevilget av Stortinget regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefriheten
omfatter ikke pensjon til etterlatte etter personer som har oppebåret kunstnerlønn.
Livrenter
Livrenter utenfor arbeidsforhold som fyller vilkårene i sktl. § 5-41 (1) beskattes bare delvis,
se post 2.6.2 side 34.
Livsforsikring (kapitalforsikring)
(sktl. § 5-21(2)
Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) fra norsk livsforsikringsselskap eller livsforsikringsselskap
hjemmehørende i annen EØS-stat regnes ikke som inntekt. Dette gjelder likevel
ikke hvis forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær
eller disses nærmeste familie 1) i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt
premie.
Er den forsikrede tidligere beskattet for den premien arbeidsgiveren har betalt, skal det
ved skattleggingen av kapitalbeløpet gjøres fradrag for de tidligere beskattede premier.
Engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser sikret ved premier eller tilskudd
som det er gitt inntektsfradrag for ved ligningen, regnes som skattepliktig inntekt.
Lønn til barn som er 12 år eller yngre
Lønnsinntekt inntil kr 10 000 til barn som er født i 1997 eller senere er skattefri. Det er et
vilkår at det utbetales lønn for en konkret arbeidsprestasjon fra barnet. Passive honorarer,
f.eks. reklamefotografering av spedbarn, omfattes ikke av skattefritaket.
1) Ektefelle eller person som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje
eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.
305

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
306
Lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt
(sktl. § 5-15(1) i) jf. ligningslovens forskrift av 30.12.83 nr. 1974 §§ 1 og 2
Arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, er skattefritt når beløpet er under grensen
for lønnsinnberetningsplikt.
Når samlede utbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000
(kr 4 000 hvis beløpet gjelder private arbeidsoppdrag i hjemmet) 1) , skal arbeidsgiveren
ikke lønnsinnberette beløpet, og inntekten vil da være skattefri. Er beløpet høyere, skal
hele beløpet lønnsinnberettes og blir da i sin helhet skattepliktig.
Når et boligsameie utbetaler godtgjørelse til bl.a. styremedlemmer og vaktmester, anses
utbetalingen å komme fra boligsameiet og ikke fra den enkelte sameier. Sentrale momenter
ved vurderingen av om utbetalingen kommer fra boligsameiet eller den enkelte sameier er:
– om arbeidet knytter seg til fellesarealet eller den enkelte utseksjonerte del
– om avtalen sluttes av styret med virkning for alle sameierne, eller om den enkelte
sameier står fritt til å være part i avtaleforholdet eller ikke
Refusjon av kostnader til kost ved pålagt overtid skal ikke lønnsinnberettes og er således
skattefri, forutsatt at kostnadsdekningen skjer i samsvar med satser og legitimasjonskrav
fastsatt i tariffavtale eller i statlig regulativ.
Godtgjørelse etter valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 § 18 til delegater på partienes nominasjonsmøter
er ikke innberetningspliktig selv om den overstiger tusenkronersgrensen.
Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner er fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave
når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger
kr 4 000. Med skattefri institusjon menes typisk en organisasjon som ikke tar sikte på å drive
en virksomhet med overskudd. Utbetales et høyere beløp, skal hele beløpet lønnsinnberettes.
Uavhengig av om det er utbetalt slik lønn som er fritatt for innberetning eller lønn som
overstiger kr 4 000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merkostnader
med inntil kr 10 000 ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt
for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri godtgjørelse som utbetales til person
i lønnet stilling i vedkommende selskap mv. til dekning av kostnader til transport til og
fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en
person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10 000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen
lønnsinnberettes. Med trekkfri utgiftsgodtgjørelse menes en kontant godtgjørelse til
dekning av utgifter som påløper ved utførelse av arbeid for organisasjonen/institusjonen
og hvor utgiftene er sannsynliggjort gjennom fremleggelse av en tilfredsstillende utgiftsoppgave
overfor arbeidsgiver.
Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer (likevel ikke fri bil), kost og
losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra
lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning,
lønn som overstiger kr 4 000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt foran.
Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede,
fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, fritas for plikten til å
sende inn lønnsoppgave for klienter når summen av utbetalinger til en klient i løpet av inntektsåret
ikke overstiger kr 2 000 og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger
som er betalt ut fra terapeutiske hensyn.
1) Om private arbeidsoppdrag i hjemmet, se side 356.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
Overstiger godtgjørelsen kr 2 000, vil hele godtgjørelsen være innberetningspliktig og
dermed skattepliktig.
Matkupongtilskudd fra arbeidsgiver
(sktl. § 5-15(2) og FSFIN § 5-15-6(2))
Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkupong for ansatt som i sin arbeidstid har sin hovedbeskjeftigelse
i bedriften, regnes ikke som skattepliktig inntekt når
– kupongordningen gjelder generelt for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften,
– kupongen bare kan anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet,
– kupongens pålydende ikke overstiger kr 50 for hver arbeidsdag, og arbeidsgivers tilskudd
maksimalt utgjør 50 % av pålydende, og
– kupongen er påstemplet bedriftens navn.
Spisested som mottar kupong som vederlag for servering, skal returnere denne til utsteder
sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen.
Skattefritak gjelder ikke hvis den ansatte
– har tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser
foranlediget av arbeidsforholdet,
– mottar veksling i kontanter eller i annen form ved kuponginnløsning.
Brytes noen av de ovennevnte vilkår for kupongordningen, skal skattefritak ikke gjelde for
vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår.
Menerstatning
(sktl. § 5-15(1) h)
Menerstatning etter lov om skadeerstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av
ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6 regnes ikke som skattepliktig inntekt.
Det samme gjelder menerstatning ved yrkesskade etter ftrl. § 13-17.
Militære mannskaper
Se «Forsørgertillegg og andre ytelser til militære mannskaper og sivile tjenestepliktige»,
side 301.
Naturalytelser
Naturalytelser i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt når ytelsene er av mindre
verdi og ikke direkte kan anses som vederlag for utført arbeid. Departementet har
bestemt at også naturalytelser som er vederlag for arbeid innenfor nærmere fastsatte rammer
skal være skattefrie, jf. FSFIN § 5-15 flg. Slike naturalytelser er
– gaver i og utenfor ansettelsesforhold, se ovenfor
– ansattes kjøp av aksjer i bedriften til underkurs, se emnet Aksjer
– rentefordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver, se emnet Rentefordel ved rimelig lån
– personalrabatt, se nedenfor
– velferdstiltak, se nedenfor
– fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver, se ovenfor.
307

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
308
Naturprodukter
(sktl. § 5-15(2) og FSFIN § 5-15-7)
Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hage- og naturprodukter (fisk, bær,
sopp mv.) som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket
begrenset til et beløp på kr 4 000. Skattefritaket gjelder ikke når inntekten er innvunnet
som ledd i virksomhet.
Nortraships Sjømannsfond
(sktl. § 5-15(1) e nr. 2)
Alle ytelser fra fondet er skattefrie. Utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april
1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni
1945 er også skattefri.
Pensjon (etterpensjon)
Etterpensjon, som pensjonsinnretning utbetaler ved pensjonistens død, er skattefri for
beløp inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Frem til 1. mai 2009 var 1,5 ganger
grunnbeløpet kr 105 384. Fra 1. mai er det kr 109 322.
Om etterlønn ved dødsfall, se side 300.
Pensjon etter lov om folketrygd
Pensjon etter folketrygdloven utbetales til og med dødsmåneden. Hele pensjonen for
dødsmåneden er skattefri enten utbetalingen er foretatt før eller etter dødsdagen.
Personalrabatter
(sktl. § 5-15 (2), FSFIN § 5-15-3)
Personalrabatt på varer som produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet, regnes
ikke som skattepliktig inntekt når rabatten må anses som rimelig, og vareuttaket må anses
å dekke et vanlig privat forbruk.
Reise hjem/arbeid – skattefrihet for arbeidsgivers dekning
Sktl. § 5-15 (2), FSFIN § 5-15-6(5), (9) og (10)
1. Hva slags arbeidsreiser som kan dekkes uten beskatning
I visse tilfeller kan arbeidsgiver bekoste arbeidsreiser for arbeidstaker uten at dette blir
skattlagt. (Om hva som regnes som arbeidsreise, se emnet Arbeidsreise/yrkesreise). Arbeidsreiser
som kan dekkes skattefritt er:
a) reiser mellom hjem og fast arbeidssted som skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet.
Ved vurderingen legges det bl.a. vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer
til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om en alternativ
transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport
(sikkerhetskjøring).
b) reiser når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon
og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger
kr 45 000 i inntektsåret. (Eksempel på dette kan være trener for et idrettslag som har
dette som bierverv og får reisegodtgjørelse for fremmøte), og
c) reise som det offentlige dekker for skattytere i anledning politiske verv.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
2. Vilkår for skattefrihet
For reiser nevnt i punkt 1 b) og c) ovenfor er det et vilkår om at faktiske kostnader kan
dokumenteres med kvittering eller originalbilag når reisekostnadene blir refundert. Den
ansatte kan også få skattefri godtgjørelse for bruk av egen bil etter statens satser.
For kjøregodtgjørelse oppstilles det som vilkår for skattefritak at det må føres reiseregning
som må inneholde:
a) arbeidstakers navn, adresse og underskrift,
b) dato for avreise og hjemkomst for hver reise,
c) formålet med reisen,
d) fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsakene
til eventuelle omkjøringer, og
e) total utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller – eventuelt
trippteller – ved begynnelsen og slutten av hver reise.
Renter ved tilbakebetaling av skatt
(sktl. § 5-60)
Renter ved tilbakebetaling av skatt er skattefrie.
Røykeavvenningskurs
(sktl. § 5-15 (2), FSFIN § 5-15-6 (8))
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som
skattepliktig inntekt.
Sivile tjenestepliktige
Se «Forsørgertillegg og andre ytelser til militære mannskaper og sivile tjenestepliktige», se
side 301.
Skadeerstatning
Skadeerstatning for legemsbeskadigelse er ikke skattepliktig hvis erstatningen skal dekke
kostnader som skyldes skaden. Erstatning for fremtidig nedsatt arbeidsevne regnes ikke
som skattepliktig inntekt når erstatningen utbetales med et engangsbeløp. Gjelder erstatningen
derimot allerede tapt arbeidsfortjeneste, blir erstatningen inntektsbeskattet.
Når det ytes erstatning for formuestap, foreligger bare en ombytting av formuesverdier,
og erstatningen er da ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder selv om det ikke foreligger
noen juridisk forpliktelse til erstatning.
Sluttvederlag
(sktl. § 5-15 (1) a)
Sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og
arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse, regnes ikke som inntekt. Det må
dreie seg om landsomfattende organisasjoner som representerer store grupper av arbeidstakere
organisert i flere fagforbund og som spiller en betydningsfull rolle i arbeids- og samfunnslivet.
Avtale om sluttvederlag må i utgangspunktet inngås direkte mellom to hovedorganisasjoner,
men også avtaler om sluttvederlag mellom staten og en hovedorganisasjon
omfattes. Tariffavtaler om sluttvederlag mellom en bedrift og en fagforening vil således
309

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
310
falle utenfor. I praksis vil imidlertid slike avtaler kunne falle inn under skattefritaksbestemmelsen
dersom de er innenfor rammen av avtalen mellom LO og NHO.
Når sluttvederlag utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar
avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil kr 950 per måned. Det samme
gjelder for arbeidstakere født i 1947 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende
avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement.
Skattefritaket gjelder også hvor arbeidstakeren selv sier opp. Forutsetningen er at oppsigelsen
er ufrivillig, typisk ved en reell nedbemanningssituasjon hvor arbeidstakeren har
valget mellom å bli sagt opp eller å si opp selv.
Skattedirektoratet har uttalt at sluttvederlag utbetalt ved oppsigelse pga. uførhet også
må antas å gå inn under bestemmelsen om skattefrihet.
Skattefriheten gjelder også tilleggssluttvederlag som blir utbetalt etter avtale mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker. Skattefriheten for tilleggssluttvederlaget er likevel begrenset
til et beløp som svarer til 50 % av det tariffestede sluttvederlaget.
Det kan forekomme tilfelle hvor det utbetales vederlag av samme art, men som ikke er
tariffestet. Dette omfattes ikke av skattefritaket og skal følgelig tas med i selvangivelsen.
Finansdepartementet har imidlertid anbefalt at skatten som faller på inntekten blir ettergitt
etter søknad. (Se nærmere om søknad under emnet Ettergivelse eller nedsettelse av skatten.)
For øvrig er hovedregelen at vederlag som overstiger 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp
til arbeidstaker i forbindelse med avskjed, oppsigelse eller fratreden, anses som skattepliktig
lønn. Frem til 1. mai 2009 var 1,5 ganger grunnbeløpet kr 105 384. Fra 1. mai er det
kr 109 322.
Skatteplikten vil også omfatte samtlige erstatnings- eller tapsposter inkludert i vederlaget
som ikke uttrykkelig er gjort skattefrie. Det gjelder etter dette skatteplikt bl.a. ved
erstatning for:
– påførte og fremtidige kostnader
– lidt og fremtidig tap i erverv
– varig tap eller reduksjon av ervervsevnen
– avfinnelsessum
– erstatning/oppreisning for ikke-økonomisk tap etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Sosiale ytelser
Finansdepartementet har i brev av 5. januar 1966 antatt at det ikke er hjemmel for å skattlegge
engangsytelser som f.eks. julebidrag, tilskudd til legehjelp mv., og at skattlegging
også bør unnlates når det gjelder boligtilskudd, tilskudd til brensel og strøm og til opphold
ved pleiehjem mv.
Statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere
(sktl. § 5-15 (1) m
Utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere anses
ikke som skattepliktig inntekt.
Stipend
Reisestipend er fritatt for beskatning i den utstrekning beløpet medgår til dekning av reisekostnadene.
Ligningsmyndighetene har heller ikke hatt noe å innvende mot at mindre

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
hvilestipend ikke beskattes når skattyter under bruken av stipendiet har hatt fordyrende
leveomkostninger. Utdannelsesstipend fra stat og kommune til studenter og skoleelever
o.l. vil neppe kunne inntektsbeskattes. Grunnstipend og borteboerstipend er således antatt
å være skattefrie.
De rene arbeidsstipend må regnes som skattepliktig inntekt i medhold av sktl. § 5-1(1)
som en «fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet». Stipend fra Institutt for samfunnsforsking
er ikke ansett som skattepliktig, da denne institusjon ikke kan karakteriseres som
«legat eller understøttelsesforening».
Ved dom av Onsøy herredsrett av 29. november 1966, er det avgjort at stipend fra Norges
Tekniske Høgskole for å ta lisensiatgrad er skattepliktig inntekt. Det ble bl.a. lagt vekt på
at det var knyttet forelesningsplikt til stipendiet, og at det var stipulert med en månedlig
lønn etter en bestemt lønnsklasse. Stipendiet måtte sies å være «vunnet ved arbeid eller
virksomhet», slik at det forelå skatteplikt etter sktl. § 5-1(1).
Med støtte i denne dommen har Finansdepartementet antatt at det foreligger skatteplikt
for stipend ytet til personer som etter avsluttet eksamen ved universitet eller høyskole,
fortsetter sine studier for å ta en vitenskapelig grad eller gjennomføre et forskningsarbeid.
Videre har Finansdepartementet i antatt at det er hjemmel for å beskatte stipend uten
hensyn til om mottakeren har noen forpliktelse vis-à-vis yteren når stipendiet er ment å
skulle tre i stedet for en vanlig arbeidsinntekt. Såfremt stipendene bidrar vesentlig til
skattyters leveomkostninger, er det uten betydning om de tildeles med bestemte beløp per
måned eller med ett beløp en gang for alle.
Stipend ytet i eller i tilknytning til arbeidsforhold regnes alltid som skattepliktig inntekt.
Det må imidlertid innrømmes fradrag for de kostnader som er påløpt ved gjennomføringen
av stipendets formål, f.eks. reisekostnader, litteraturkostnader, kursavgifter, merkostnader
ved dobbel husholdning o.l.
Stønad fra folketrygden
Se Folketrygden – ytelser side 301.
Telefon
Fordel ved helt eller delvis fri telefon regnes ikke som skattepliktig inntekt når mottakeren
antas å ha behov for telefon av hensyn til sitt arbeid, og verdien av ytelsen ikke overstiger
kr 1 000. Se emnet Elektronisk kommunikasjon.
Tilskudd til livsopphold under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak
Tilskudd til livsopphold under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak etter forskrift gitt med
hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13, er skattefri.
Tjenestemenn i FN
lov av 19. juni 1947 nr. 5
Tjenestemenn som er direkte ansatt i FN eller i særorganisasjonene under FN, er fritatt for
å svare skatt av lønn eller annen inntekt fra FN eller særorganisasjonene. Dette gjelder ikke
befal, faste vervede og menige i FN's tjeneste eller annet FN-personell knyttet til slik tjeneste.
Pensjon på grunn av tidligere tjeneste i FN eller FN's særorganisasjoner omfattes
ikke av skattefritaket.
311

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
312
Uforfalt krav på lønn ved dødsfall
Uforfalte krav på lønn, pensjon o.l. som er opptjent av førsteavdøde, er skattefri på gjenlevende
ektefelles hånd (Finansdepartementets uttalelse av 9. februar 1979).
Underholdsbidrag til barn
(sktl. § 5-43 (1) bokstav h)
Barnebidrag (underholdsbidrag) og særtilskudd etter barneloven kapittel 8 og bidragsforskudd
etter forskotteringsloven er skattefritt.
Uniform
Se arbeidstøy/uniform, side 297.
Utdanning i arbeidsforhold
Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er på visse vilkår skattefrie.
1. Skattefrie ytelser til utdanning
Skattefritaket omfatter arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader til
a. undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til
utdanningen.
b. reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder
kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller arbeidstaker på grunn av utdanningen
må bo utenfor sitt egentlige hjem.
Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse til dekning av utdanning, omfatter skattefritaket den
del av godtgjørelsen som dekker ovennevnte kostnader. Det er et vilkår at arbeidstakeren
utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den
pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd.
Dersom utbetalingen foretas før kostnaden pådras, må arbeidstakeren før utbetalingen
levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Etter at kostnaden
er pådratt, må arbeidstakeren snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.
Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse for at arbeidstaker skal gjennomføre en utdanning
uten at legitimasjonskravene er oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres i sin helhet.
Arbeidstakeren kan da kreve fradrag for kostnader som nevnt i punkt a og b foran. Fradraget
er begrenset til godtgjørelsen. Kostnader som nevnt i punkt a, inngår i minstefradraget
hvis dette benyttes. Kostnadene i punkt b føres i post 3.2.7 og/eller post 3.2.8.
2. Utdanningens tilknytning til arbeidstakerens arbeid
Skattefritaket gjelder bare dersom utdanningen
– gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende
arbeidsgiver, eller
– dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres
ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.
For dekning av utdanningskostnader etter at arbeidsforholdet er avsluttet, er skattefri dekning
begrenset til 1,5 ganger grunnbeløpet. Frem til 1. mai 2009 var 1,5 ganger grunnbeløpet
kr 105 384. Fra 1. mai er det kr 109 322.

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
3. Intern utdanning
Er vilkårene i punkt 2 ovenfor oppfylt, regnes ytelse i form av intern utdanning som skattefri.
En utdanning anses som intern dersom den arrangeres av arbeidsgiver og den hovedsaklig
bare tilbys til arbeidstakere hos arbeidsgiver. Utdanning arrangert av annet foretak
enn det arbeidstaker er ansatt i skal anses arrangert av arbeidsgiver dersom vilkårene i forskrift
av 4. desember 1997 nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i kommuner og fylkeskommuner
anses utdanning som er arrangert av den kommune eller fylkeskommune vedkommende
er ansatt i, som arrangert av arbeidsgiver. For ansatte i staten anses utdanning
arrangert av enhet underlagt samme departement som den enhet vedkommende er ansatt i,
som arrangert av arbeidsgiver.
4. Annen utdanning
Er vilkårene i punkt 2 ovenfor oppfylt, regnes utdanning som ikke omfattes av punkt 3 som
skattefri etter reglene nedenfor.
Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle
gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er
utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full
tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanning
som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere kortere uavhengige kurs mv., anses som skattefrie
selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre,
eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som
uavhengige.
For kurs med varighet over to måneder, er det et vilkår for skattefritaket at arbeidstakeren
har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen.
Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.
Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har fått dekket utdanning hos tidligere
arbeidsgivere.
Utenlandstillegg
(sktl. § 5-15 (1)d)
Følgende godtgjørelser medregnes ikke ved ligningen av norske tjenestemenn i utlandet:
bostedsgodtgjørelse, familietillegg, valuta- og devalueringstillegg samt utenlandstillegg.
Uten hensyn til dette skattefritaket får tjenestemannen fradrag for reisekostnader ved
overtakelse av tjenestestilling i utlandet.
En kan regne med at tilsvarende regler vil bli anvendt for andre skattytere når utenlandstillegg
eller annen særskilt godtgjørelse til dekning av økte leveomkostninger er utbetalt
etter egen tariffavtale og godtgjørelsen ikke overstiger offentlige tillegg.
Velferdstiltak
(sktl. § 5-15 (2), FSFIN § 5-15-6 (1))
Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe
ansatte i bedriften, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Dette kan f.eks. gjelde rimelig
mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger, opphold på hotell o.l.
313

SKATTEFRIE INNTEKTER – OVERSIKT
314
Vitenskapelige hedersgaver og belønninger
(sktl. § 5-15(1) j nr. 3)
Vitenskapelige hedersgaver og belønninger utdelt gjennom universiteter, høyskoler, vitenskapelige
fond o.l. regnes ikke som inntekt.
Yrkesrettet attføring – tilskudd til livsopphold
(§5-15 (1) bokstav b
Tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak er skattefri.
Ytelser ved ikke-økonomisk skade
(sktl. § 5-43 (1) g og sktl. § 5-15 (1) h nr. 1)
Følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade regnes ikke som inntekt:
– invaliderenter etter lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygding for fiskarar, lov
av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov av 24. juni 1931
om ulykkestrygd for sjømenn, jf. lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
§§ 53 og 54
– invaliderenter etter lov av 19. juni 1953 om ulykkestrygd for militærpersoner,
jf. lov av 9. juni 1961 om endring i lov av 12. desember 1958 om yrkesskadetrygd
del II
– invalidepensjon etter lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for
militærpersoner og lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner som ikke ble omregnet ved den ervervsmessige
omvurdering per 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B, og
invalidepensjon for øvrig inntil 20 % av full invalidepensjon etter de samme lover
og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2
– menerstatning etter lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-2 og
erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art etter samme lovs §§ 3-5
og 3-6
– 25 % av årlig uførepensjon etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd.
Årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold
(sktl. § 5-15 (2), FSFIN § 5-15-6 (6))
Fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften på betalingskort i arbeidsforhold,
regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefritaket gjelder bare kort som det er
tjenstlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader.

STRAFF – SKATTESVIK
(lignl. kap. 12)
For skattesvik straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt
STRAFF – SKATTESVIK
– gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når skattyter forstår
eller bør forstå at dette kan føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller
– utferdiger uriktig dokument når skattyter forstår eller bør forstå at dokumentet er
egnet som legitimasjon for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller
– på annen måte vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av ligningsloven.
Skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning straffes på samme måte.
Grovt skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på
samme måte.
Ved avgjørelsen av om skattesviket er grovt, skal det særlig legges vekt på om handlingen
kan lede til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift, om handlingen
er utført på en måte som i særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen, om handlingen er
utført ved å misbruke stilling eller tillitsforhold eller om det foreligger medvirkning under
utøvelse av næringsvirksomhet. Beløpsgrense er ikke fastsatt, men i lovforarbeidene
(Ot.prp. nr. 11 1990/91) er kr 1 000 000 karakterisert som et betydelig beløp.
Flere overtredelser kan ses i sammenheng. Bestemmelsen kommer til anvendelse også om
det foreligger uvitenhet med hensyn til de momenter som gjør handlingen grov, når uvitenheten
er grovt uaktsom.
Adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom etter bestemmelsene foran faller bort
etter 10 år.
Den europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK)
EMK har forbud mot dobbelt straffeforfølging av samme forhold. Forbudet beskytter skattyter
mot at det ilegges straff når skattyter er ilagt tilleggsskatt for samme forhold. Se
emnet Tilleggskatt – 9.
SÆRFRADRAG – STORE SYKDOMSKOSTNADER
(sktl. § 6-83 og forskrift av 14. april 1988 nr. 295)
1 Innledning
Har du i inntektsåret hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons
varig sykdom eller annen varig svakhet, har du krav på særfradrag for alle sykdomskostnader
såfremt de kan dokumenteres/sannsynliggjøres og minst utgjør kr 9 180.
Legeattest må i utgangspunktet uoppfordret vedlegges selvangivelsen hvert år. Legeattesten
skal konkludere med varig sykdom. Hvis det fremgår av legeattesten at sykdommen
er kronisk, behøver du likevel ikke å vedlegge legeattest hvert år.
315

SÆRFRADRAG – STORE SYKDOMSKOSTNADER
316
Forsørger du barn som lider av en varig sykdom eller svakhet, vil du kunne kreve særfradrag
for eventuelle ekstra tilsynskostnader som skyldes barnets helsetilstand (vil typisk
gjelde deg som har funksjonshemmet barn hvor du pådrar deg ekstra tilsynskostnader som
følge av funksjonshemmingen). Dette gjelder imidlertid bare i den utstrekning tilsynskostnadene
ikke er trukket fra som kostnader til pass og stell av barn, se post 3.2.10 (foreldrefradrag).
Slike ekstra tilsynskostnader kan trekkes fra selv om de lavere enn kr 9 180. Har
du eller noen du forsørger andre fradragsberettigede sykdomskostnader, kan disse også
trekkes fra hvis de sammen med tilsynskostnadene utgjør minst kr 9 180. Hvis de samlede
sykdomskostnadene er lavere enn kr 9 180, gis bare særfradrag for tilsynskostnadene.
Med uttrykket «noen du forsørger» menes at du må dekke en ikke ubetydelig del av personens
ordinære levekostnader. Det er ikke avgjørende om du er å anse som forsørger etter
reglene om personfradrag (klassefastsettelse), se emnet Enslig forsørger.
Særfradraget kan fås i tillegg til særfradrag pga. alder eller uførhet.
2 Vilkår
2.1 Begrepet sykdom/svakhet
Begrepet sykdom er en medisinsk betegnelse som omfatter alt som ligger innenfor det norske
helsevesens ansvarsområde.
Begrepet «varig svakhet» er et juridisk begrep som omfatter både fysiske og psykiske tilstander.
Ved vurderingen av om det foreligger en varig svakhet blir det bl.a. lagt vekt på
hvor stort avvik som foreligger i forhold til en «normaltilstand». Eksempler på varig svakhet
er dysleksi, høygradig synshemming og høygradig hørselshemming. Generelt kreves det
normalt at sykdommen eller svakheten hemmer skattyter i den daglige livsutfoldelsen eller
at det trengs løpende behandling for å holde tilstanden i sjakk.
2.2 Varighetskravet
Et vilkår for å få særfradrag er at sykdommen eller svakheten er varig.
Kravet til varig sykdom eller annen varig svakhet anses oppfylt hvis tilstanden har vart i
minst to år, eller den må antas å vare i minst to år. Varighetskravet er imidlertid ikke oppfylt
hvis skattyter har en latent svakhet som ikke gir seg utslag i konkrete plager. Er skattyter
symptomfri i perioder vil ligningsmyndighetene foreta en totalvurdering hvor det vil
bli lagt vekt på hvor alvorlige/akutte plagene er og hvor lang tid det går mellom hver gang
det oppstår plager.
2.3 Kostnader
Som kostnader ved varig sykdom/varig svakhet regnes i utgangspunktet alle merkostnader som
er påført skattyter i forbindelse med den varige sykdommen eller svakheten. Det gis således
fradrag for både direkte kostnader (medisin- og legekostnader mv.), og indirekte kostnader
som transportkostnader (ved bruk av egen bil settes fradragssatsen til kr 1,50 per kilometer),
fordyret kosthold, kostnader til tilsyn, pleie og hjelp i huset. Også utlegg som er medgått til å
besøke den syke, regnes med når det er ektefellen eller forsørget barn som er syk. Er kostnadene
av en type som skattyter ville pådratt seg uavhengig av sykdommen, er det bare merkostnadene
som skyldes sykdommen som faller inn under begrepet sykdomskostnader.

SÆRFRADRAG – STORE SYKDOMSKOSTNADER
Det gis imidlertid ikke fradrag for sykdomskostnader som skattyter med annen hjemmel
har krav på inntektsfradrag for. Eksempler på slike kostnader er kostnader til barnepass (gis
gjennom foreldrefradraget, se under post 3.2.10.), og yrkeskostnader som det gis fradrag
for direkte eller gjennom minstefradraget, se post 3.2.1/3.2.2. Kostnader i forbindelse med
endringer eller påkostninger av bolig kan normalt ikke fradragsføres som sykdomskostnad
hvis kostnaden antas å bli kompensert gjennom en tilsvarende verdiøkning på eiendommen.
I motsatt fall vil differansen kunne fradragsføres som en sykdomskostnad hvis endringen/påkostningen
har sin årsak i sykdommen/svakheten. Det betyr at kostnadene ikke ville
vært pådratt eller ikke vært så store hvis sykdommen/svakheten ikke hadde vært til stede.
3 Begrensninger i retten til særfradrag –
behandling utenfor norsk helse- og sosialvesen
Innenfor norsk offentlig helse- og sosialvesen faller helseinstitusjoner som er eid og/eller
drevet av norske offentlige myndigheter, som er tatt med på offentlige helseplaner eller på
annen måte er drevet for offentlig regning. Utenfor faller privat drevne institusjoner.
Utlegg til behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell
utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen gir bare rett til særfradrag dersom
tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke kan tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen.
Det er ikke avgjørende at behandlingsmetodene er identiske. Imidlertid vil det
likevel kunne gis særfradrag selv om det offentlige har et tilsvarende tilbud i tilfeller hvor
ventetiden har vært urimelig lang vurdert i forhold til hvor alvorlig sykdommen er, og dette
har eller kunne ha påført pasienten store lidelser eller betydelig forverring i ventetiden.
Med privatpraktiserende helsepersonell innenfor norsk helse- og sosialvesen menes personell
som har avtale om driftstilskudd med kommuner og fylkeskommuner. Helsepersonell
som bare får refusjon etter stykkpris fra NAV, regnes ikke å være innenfor offentlig norsk
helsevesen.
Behandling på rekonvalesenthjem og lignende helseinstitusjoner som ikke står i den
offentlige helseplan, faller utenfor norsk offentlig helsevesen. Dette gjelder likevel ikke hvis
det er ytet bidrag til oppholdet etter folketrygdloven eller direkte fra kommune eller stat.
Behandling foretatt av leger/institusjoner mv. i utlandet faller i utgangspunktet utenfor
norsk offentlig helsevesen. Behandlingen anses likevel å være foretatt innenfor norsk helsevesen
hvis NAV har gitt bidrag etter ftrl. § 5-22, se rundskriv R05-P05-22 på
www.nav.no. Forutsetningen er at NAV forhåndsgodkjenner slik behandling.
Videre er det også et vilkår at helsemyndighetene vurderer det oppsøkte tilbudet som
faglig forsvarlig. Med faglig forsvarlig menes at det aktuelle tilbud skal bygge på metoder
som er anerkjent av norske helsemyndigheter.
Ligningsmyndighetene tar i utgangspunktet standpunkt til om betingelsene for særfradrag
foreligger.
Ved avslag kan skattyter kreve at fylkesmannen avgjør om:
– behandlingen har skjedd innenfor eller utenfor norsk offentlig helsevesen,
– det norske offentlige helsevesen har et tilsvarende tilbud, og
– det oppsøkte tilbudet kan anses som faglig forsvarlig
317

SÆRFRADRAG – STORE SYKDOMSKOSTNADER
318
Fylkesmannens vedtak kan påklages til Statens helsetilsyn. Alle andre vilkår avgjøres av ligningsmyndighetene.
Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem.
Dette gjelder også når hjemmet er organisert som et bofellesskap.
4 Helsereiser
Kostnader til helsereiser gir ikke rett til særfradrag. Med helsereise menes reiser som foretas
på grunn av sykdom eller svakhet, men hvor det normalt ikke foregår noen medisinsk
behandling eller pleie i vanlig forstand. Typiske helsereiser vil være reiser til varmere strøk
for å lindre plager ved hjelp av sol og varme, samt reiser til kursteder for å oppnå helsebringende
effekt av maten og/eller de rolige omgivelsene. Inngår det et medisinsk behandlingsopplegg
under slike reiser, kan det gis særfradrag for kostnader til medisinsk behandling
på en slik kombinert reise i den utstrekning de ikke er dekket av det offentlige. Dette
gjelder bare hvis tilsvarende behandling ikke kan foretas i Norge.
5 Ytelser fra det offentlige
Kostnader dekket av det offentlige kan også regnes med blant sykdomskostnadene forutsatt
at de er skattepliktige. Dette gjelder blant annet rehabiliteringspenger og attføringspenger.
Kostnader som er dekket ved skattefrie tilskudd/stønader (f.eks. grunnstønad eller
hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6) fra det offentlige gis det i utgangspunktet
ikke fradrag for. Skattefrie tilskudd eller stønader skal imidlertid ikke redusere andre kostnader
enn de kostnader den er ment å dekke. Ytelser etter lov av 13. desember 1991 nr. 81
om sosiale tjenester mv. er skattefrie. Selv om slike ytelser går til dekning av konkrete sykdomskostnader,
har Finansdepartementet i en uttalelse gitt uttrykk for at kostnader til
varig sykdom eller svakhet likevel ikke skal reduseres.
6 Sannsynliggjøring/dokumentasjon
Skattyter må enten sannsynliggjøre eller dokumentere kostnadene. Det er ikke gitt særskilte
regler for sannsynliggjøring av kostnadene. De alminnelige prinsipper om fri bevisvurdering
som gjelder generelt under ligningsbehandlingen, vil derfor gjelde. Ligningsmyndighetene har
uttalt at beviskravet ikke bør settes så strengt at skattyter nektes fradrag for merkostnader
som vedkommende overveiende sannsynlig har hatt, selv om disse ikke formelt kan dokumenteres.
Momenter det vil bli lagt vekt på i denne sammenheng er hva kostnaden gjelder, størrelsen
av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter
har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til dette.
Har skattyter regelmessige merkostnader knyttet til sykdommen som er vanskelig å dokumentere,
kan sannsynliggjøring av slike merkostnader for en sammenhengende representativ
periode i løpet av inntektsåret (minst en måned) være tilstrekkelig.

SÆRFRADRAG – STORE SYKDOMSKOSTNADER
7 Praktiske spørsmål
Bulimi
Ekstraordinære kostnader til mat som følge av sykdommen bulimi, gir ikke rett til særfradrag.
Årsaken til dette er at kostnader som pådras som en følge av sykdommen, ikke gir rett
til særfradrag.
Diabetikere
De generelle krav til sannsynliggjøring/dokumentasjon gjelder for diabetikere som for
andre skattytere som krever særfradrag for store sykdomsutgifter. Merkostnader som lett lar
seg dokumentere med kvitteringer/originalbilag, må på forespørsel kunne fremlegges for
skattekontoret. Krever skattyter særfradrag for merkostnader til kost, må det fremlegges
legeattest hvor det fremgår at skattyter har behov for en kostbar diett. Det aksepteres at
kvitteringer over kostnadene til kost for en sammenhengende periode på minst en måned i
inntektsåret er tilstrekklig dokumentasjon av merkostnadene for hele inntektsåret. Hvis
skattyter ikke kan sannsynliggjøre størrelsen av sine faktiske merkostnader til kost, kan
merkostnadene sjablonmessig fastsettes til kr 4 000 for inntektsåret 2009. Det sjablonmessige
beløpet omfatter også kostnader til følingsmat.
Diabetikere kan f.eks. ha merkostnader til
– hjelpemidler og utstyr til behandling, herunder spesialsko og sokker
– ekstra tannbehandling
– fotbehandling
– medisiner
– kost, herunder utgifter til følingsmat
– ekstra slitasje på klær og sengetøy
–fysioterapi
– reiser i forbindelse med behandling
– forhøyet forsikringspremie mv.
Minnesota-modellen
Behandling av alkoholmisbrukere etter «Minnesota-modellen» regnes som faglig forsvarlig.
Ved tilsvarende behandling for narkotikamisbrukere vil ligningsmyndighetene innhente fylkesmannens
vurdering av om vilkåret om faglig forsvarlighet er oppfylt.
Synshemning
Synshemning som kan avhjelpes med kontaktlinser eller briller anses i utgangspunktet ikke
som sykdom eller varig svakhet som gir rett til særfradrag. Unntak gjelder i de tilfellene hvor
skattyter ikke kan bruke kontaktlinser eller briller som følge av enten medisinske eller yrkesmessige
grunner. Ved nevnte unntakstilfeller vil kostnader til operasjon av synshemning regnes
som sykdomskostnader i den utstrekning kostnadene ikke er dekket av det offentlige.
Tannlegebehandling
Kostnader til tannlegebehandling regnes normalt ikke som kostnad i forbindelse med varig
sykdom eller svakhet. Imidlertid vil kostnader til behandling av varig tannkjøttlidelse, herunder
innsetting av bro/nye tenner mv., anses som kostnader som skyldes varig sykdom.
Videre anses bruksisme (tanngnissing, tannskjæring) som sykdom.
319

TIDFESTING
320
Ufrivillig barnløshet
Ufrivillig barnløshet regnes ikke i seg selv som en sykdom eller svakhet som gir grunnlag for
særfradrag.
8 Ektefeller
Særfradrag for store sykdomskostnader gis til den av ektefellene som kvalifiserer til særfradraget.
Krever ektefeller hvert sitt særfradrag, må hver av dem ha kostnader som minst utgjør kr 9 180.
Er den ene ektefelles inntekt ikke stor nok til å gi full dekning for vedkommendes særfradrag,
overføres resten av særfradraget maskinelt til den andre ektefellen.
9 Underskudd som følge av særfradrag
Særfradraget gis etter at alle andre fradrag er gitt. Underskudd som følge av særfradrag kan
ikke fremføres, se post 3.3.11.
10 Utland
Har skattyter bare vært skattemessig bosatt i Norge en del av året, reduseres særfradraget slik at
det bare gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært
bosatt i Norge. Det er bare sykdomskostnadene i den tiden skattyteren bodde her, som det blir
tatt hensyn til ved vurderingen av om kostnadene er høye nok til at særfradrag kan gis. Personer
som får 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere kan ikke samtidig gis særfradrag.
Tidfesting
TIDFESTING – TIDSPUNKTET FOR
INNTEKTS- OG FRADRAGSFØRING
(Sktl. kapittel 14)
Tidfesting
1 Hovedprinsippene
1.1 Hovedregelen – realisasjonsprinsippet
Hovedregelen for tidfesting av inntekts- og fradragsposter er det såkalte «realisasjonsprinsippet»,
se sktl. § 14-2.
Realisasjonsprinsippet går ut på at inntekten skal tidfestes til det tidspunkt hvor du får
en ubetinget rett til beløpet eller ytelsen og kostnader skal tidfestes til det tidspunkt du har
pådratt deg en ubetinget forpliktelse til å dekke dem.
Realisasjonsprinsippet innebærer således at inntekts- og kostnadsføring skjer det år den
skattepliktige inntekten opptjenes eller den fradragsberettigede kostnaden påløper, uav-

TIDFESTING
hengig av når inntekten/kostnaden forfaller til betaling eller betales.
Realisasjonsprinsippet gjelder for eksempel for kapitalinntekter som renteinntekter og
utleieinntekter. For slike inntekter vil det ikke ha noen betydning for tidfestingen om det
er avtalt at betalingen skal skje forskuddsvis eller etterskuddsvis. Realisasjonsprinsippet
gjelder også for aksjeutbytte. Aksjeutbytte vil være skattepliktig det året generalforsamlingen
beslutter at utbyttet skal utdeles. Også kapitalgevinster, for eksempel skattepliktig
salg av boligeiendom, skal tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Dette betyr at gevinsten
skal beskattes det året selgeren får en ubetinget rett til vederlaget. For fast eiendom vil
dette normalt være på overtakelsestidspunktet.
På tilsvarende måte skal kapitalkostnader som for eksempel gjeldsrenter, leiekostnader
m.v. tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Det samme gjelder tap ved salg av formuesobjekter.
En annen kostnad som følger realisasjonsprinsippet er utgifter til pass av barn (foreldrefradrag),
se post 3.2.10.
Selv om renteinntekter og rentekostnader følger realisasjonsprinsippet, gjelder det her
viktige unntak for lønnstaker og pensjonister, i de tilfellene rentene ikke betales ved forfall.
Om dette se post 3.1. For renter av gjeld i Lånekassen gjøres det unntak fra realisasjonsprinsippet.
Slike renter skal fradragsføres etter kontantprinsippet.
1.2 Kontantprinsippet
For visse inntekter gjelder kontantprinsippet. Dette gjelder for lønnsinntekter, skattepliktige
underholdsbidrag, pensjonsinntekter og andre pensjonslignende ytelser. Kontantprinsippet går
ut på at du skal lignes for det du har fått utbetalt eller har hatt anledning til å få utbetalt i inntektsåret
(sktl. § 14-3(1)). Om du venter med å heve forfalt lønn, skal den likevel tas med som
inntekt i det år den forfalt, hvis du kunne ha fått lønnen utbetalt (arbeidsgiveren ikke i betalingsvanskeligheter
e.l.). Derimot er det adgang til å inngå avtale om at forfallstidspunktet skal
utsettes. Dette må da gjøres før forfallstidspunktet. Hvis du slutter i et arbeidsforhold ved utløpet
av oktober 2009, har du ifølge ferieloven rett til å få utbetalt feriepengene for 2009 når du
slutter. Det kan imidlertid avtales at feriepengene i stedet skal utbetales i 2010. Dermed vil
feriepengene være skattepliktige i 2010.
Er det hevet lønn mv. på forskudd i 2009, skal forskuddet føres som inntekt i selvangivelsen.
Hvis arbeidsinntekt i form av tantieme, provisjon mv. ikke er avregnet før 1. januar
2010 og derfor først kan fåes utbetalt i 2010, regnes slike ytelser først som skattepliktig
inntekt i utbetalingsåret og ikke i opptjeningsåret. Kontantprinsippet gjelder også for kostnader
som knytter seg til inntekter som tidfestes på denne måte (sktl. § 14-3(3)).
2 Etterbetaling av pensjon eller lønn
(sktl. § 14-3(5) a og FSFIN §14-3-1)
2.1 Etterbetaling av pensjon og trygdeytelser
Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser
som utbetales gjennom NAV i henhold til lov, skal ved ligningen for utbetalingsåret beregnes
til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene
var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel
bare når du har skattemessig fordel av det.
321

TIDFESTING
322
2.2 Etterbetaling av lønn
Ved etterbetaling av lønn og lønnstillegg for tidligere år har Finansdepartementet anbefalt
at skatten nedsettes ved søknadsbehandling etter ligningsloven § 9-12 nr. 1 (se emnet
Ettergivelse eller nedsettelse av skatten).
Skatten på den etterbetalte lønn bør settes ned til det beløp skatten ville ha utgjort om
lønnen var blitt utbetalt i opptjeningsåret. Med mindre det foreligger spesielle grunner som
sykdom mv., har Skattedirektoratet gitt anvisning på at lempning først vurderes når etterbetalingen
overstiger kr 20 000.
3 Bonus i forsvaret
(sktl. § 14-3(5) b, FSFIN §§ 14-3-10 til 14-3-12)
3.1 Bonus ved åremåls tilsettinger i Forsvaret
(FSFIN § 14-3-10)
Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens
slutt, skal ved ligningen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha
utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles
beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som
bonus er beregnet av. Det gjelder likevel bare når du har skattemessig fordel av det.
3.2 Bonus til flygere i Luftforsvaret – forskuddsbetaling
(FSFIN § 14-3-11)
Bonus som forskuddsbetales til flygere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret,
skattlegges i utbetalingsåret.
Skatten beregnes ved at flygerens øvrige inntekt dette år tillegges 1/4 av utbetalt bonus
og skatten av denne 1/4 multipliseres med 4.
Fremgangsmåten kan pga. fribeløpet i personinntekten føre til lavere toppskatt enn om
hele bonusen var beskattet på ordinær måte.
Ved pliktig tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg skal tidligere innkrevd skatt på disse
inntektene refunderes flygeren.
3.3 Bonus til flygere i Luftforsvaret – etterskuddsbetaling
(FSFIN § 14-3-12)
Bonus i form av engangsbeløp som flygere i henhold til personlig tjenestekontrakt med
Luftforsvaret skal ha utbetalt ved kontrakttidens utløp, skal skattlegges i utbetalingsåret.
Skatten beregnes til det beløp den ville ha utgjort dersom bonusen var blitt tillagt inntekten
det enkelte kontraktsår med et forholdsmessig beløp.
4 Inntekt av åndsverk – fordeling over tre år
(sktl. § 14-80)
Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det
sist forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forutgående årene,

TILGODEBELØP/RESTSKATT
kreve å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like store beløp
hvert år. Endring av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må
fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av selvangivelsen. Fordelingen får
virkning for beregningen av toppskatten, for beregningen av pensjonsgivende inntekt og
for beregningen av trygdeavgiften.
Det er din samlede inntekt (så vel åndsverksinntekten som annen inntekt) som danner
grunnlag for fordelingen. Imidlertid må det være åndsverksinntekten som bringer den samlede
inntekt i det siste år «i vesentlig grad» over den samlede inntekt for hvert av de to
foregående år. Det er vanligvis et krav at inntekten siste år overstiger gjennomsnittet av
inntekten de to foregående år med minst 25 % (målt etter realverdi). Ved lave inntekter
aksepteres noe mindre forskjell.
TILGODEBELØP/RESTSKATT
(Skattebetalingsloven kap. IV. Forskrift av 26. februar 1999 nr. 272 om rentegodtgjørelse/rentetillegg
av skatt mv.))
1 Innledning
Når ligningen er foretatt og skatten er regnet ut, blir forskuddstrekk og utskrevet forskuddsskatt
avregnet i den utlignede skatt. Du bør kontrollere at forskuddstrekket, som er
ført under kode 950 i lønns- og trekkoppgaven, stemmer.
Forskuddstrekket skal ikke oppgis i selvangivelsen.
2 Tilgodebeløp
Er forskuddstrekket og/eller innbetalt forskuddsskatt høyere enn utlignet skatt, skal differansen
(tilgodebeløpet) tilbakebetales. Tilgodebeløp under kr 100 blir ikke tilbakebetalt.
Sjømenn som er skattlagt etter skatteloven § 2-3 første ledd (dvs. sjøfolk som ikke er
bosatt i Norge), har ikke krav på å få tilbakebetalt beløp som er under kr 2 000.
Får du tilbakebetalt for mye trukket eller innbetalt skatt, skal du ha rentegodtgjørelse.
Ved beregning av rentegodtgjørelsen skal tilgodebeløpet ikke avrundes. Rentegodtgjørelsen
beregnes slik:
a. Ved tilbakebetaling av tilgodebeløp som gjelder
– forskuddstrekk foretatt i inntektsåret og/eller
– utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt i løpet av inntektsåret
godtgjøres renter med x 1) % av beløpet. Får du tilsendt skatteoppgjøret i juni, skal
rentegodtgjørelsen utgjøre x 1) % av tilgodebeløpet.
b. Ved tilbakebetaling av tilgodebeløp som gjelder
– tilleggsforskudd innbetalt i inntektsåret og/eller året etter inntektsåret til og med
30. april og/eller
1) Prosentsatsen ikke fastsatt ved redaksjonens avslutning, se skatteetaten.no
323

TILGODEBELØP/RESTSKATT
324
– utskrevet forskuddsskatt som er betalt i året etter inntektsåret til og med 30. april,
godtgjøres renter med x 1) % av tilgodebeløpet. Leverer du forhåndsutfylt selvangivelse
og får tilsendt skatteoppgjøret i juni, skal rentegodtgjørelsen utgjøre x 1) %, se
emnet Selvangivelsen – 3.
Renter på tilbakebetalt skatt er skattefrie uansett beløpets størrelse.
3 Restskatt
Er forskuddstrekket og/eller innbetalt forskuddsskatt mindre enn utlignet skatt, skal du
innbetale differansen – restskatten.
Restskatten må betales innen 3 uker etter at det ferdige skatteoppgjøret eller utleggingen
av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20. august 2010. Er restskatten på minst kr 1 000,
blir den delt i to like store terminer. Annen termin forfaller 5 uker etter første termin. Hvis første
termin av restskatten ikke blir betalt ved forfall, anses også annen termin forfalt til betaling.
Betales restskatten for sent, må det svares med 8,25 % pro anno (satsen gjelder fra 1. juli
2009) fra forfallsdagen inntil betaling skjer. Forsinkelsesrenten er fradragsberettiget.
Restskatt på kr 99 eller lavere skal ikke innbetales.
Sjøfolk som er skattlagt etter skatteloven § 2-3 første ledd (dvs. sjøfolk som ikke er
bosatt i Norge) skal ikke innbetale restskatt under kr 2 000.
Renter på restskatt beregnes slik:
a. Restskatten skal ved beregning av rentetillegg ikke avrundes.
b. Det skal betales rente med x 1) % for de som leverer forhåndsutfylt selvangivelse og
får tilsendt skatteoppgjøret i juni. For andre tillegges restskatten x 1) % rente.
c. Det skal ikke regnes rente av restskatt for alders- og uføretrygdede med lav inntekt
som får skatten begrenset etter skattebegrensningsregelen i sktl. § 17-1 (se emnet
Skattebegrensning).
Renter på restskatt er ikke fradragsberettiget ved ligningen.
4 Eksempler
Eks. 1
Forskuddstrekk i løpet av 2009 ............................................................... kr 50 000
Utskrevet forskuddsskatt innbetalt ved forfall
15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november .................................. kr 30 000
Samlet forskudd .................................................................................. kr 80 000
Utlignet skatt for inntektsåret 2009 .................................................... – kr 70 000
Overskytende forskudd ......................................................................... kr 10 000
Rentegodtgjørelse (x 1) % av 10 000 ved skatteoppgjøret – våren) .............. kr -
Tilgodebeløp ....................................................................................... kr -
1) Prosentsatsen ikke fastsatt ved redaksjonens avslutning, se skatteetaten.no

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
Eks. 2
Dersom skattyter i eksempel 1 hadde innbetalt kr 5 000 i tillegg til den forskuddsskatt som
skattekontoret hadde skrevet ut, ville renteberegningen bli som vist nedenfor, enten tilleggsforskuddet
var innbetalt i løpet av 2009 eller i tiden 1. januar til og med 30. april 2010.
Forskuddstrekk i løpet av 2009 ............................................................... kr 50 000
Forskuddsskatt utskrevet av skattekontoret .............................................. kr 30 000
Tilleggsforskudd (frivillig innbetaling) ..................................................... kr 5 000
Samlet forskudd ................................................................................... kr 85 000
Utlignet skatt for inntektsåret 2009 ...................................................... – kr 70 000
Overskytende forskudd .......................................................................... kr 15 000
Rentegodtgjørelse – tilleggsforskuddet x % av kr 5 000 .............................. kr –
Rentegodtgjørelse – resterende del av overskytende
forskudd x % av 10 000.......................................................................... kr –
Tilgodebeløp ........................................................................................ kr –
Hvis skattyter i stedet for å innbetale tilleggsforskudd (frivillig innbetaling) hadde fått skattekontoret
til å forhøye forskuddsskatten tilsvarende, ville rentegodtgjørelsen blitt beregnet slik:
Overskytende forskudd (som foran) ......................................................... kr 15 000
Rentegodtgjørelse: x % av kr 15 000 ....................................................... kr –
Tilgodebeløp ........................................................................................ kr –
Eks. 3
Hvis utlignet skatt i eksempel 1 utgjorde kr 97 000, ville avregningen blitt slik:
Utlignet skatt for inntektsåret 2009 ........................................................ kr 97 000
Samlet forskudd ................................................................................ – kr 80 000
Restskatt ............................................................................................ kr 17 000
Renteberegning x % av kr 17 000 ........................................................... kr –
Samlet å betale .................................................................................... kr –
Har du i 2009 innbetalt for lite skatt (forskuddstrekk og/eller forskuddsskatt), kan du unngå
eller få redusert rentebelastning ved skatteoppgjøret for 2009 ved å innbetale hele eller
en del av «forventet restskatt» som tilleggsforskudd innen 31. mai 2010.
TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
(Lignl. kap. 10)
1 Innledning
Reglene om tilleggsskatt er endret med virkning fra 1. januar 2010. De nye reglene gjelder
saker som er tatt opp med varsel om tilleggsskatt etter 1. januar 2010. Har ligningsmyndighetene
sendt ut varsel om tilleggsskatt innen utgangen av 2009, gjelder de tidligere
reglene. De tidligere reglene gjelder også hvis overtredelse av opplysningsplikten har funnet
sted før 2010, og de gamle reglene fører til lavere samlet tilleggsskatt. De tidligere
reglene er beskrevet i Skatte-Nøkkelen 2008/2009.
325

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
326
Hvis du gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene eller unnlater
å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, skal det ilegges tilleggsskatt når
opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Dette kan for
eksempel være aktuelt når en formues- eller inntektspost er eller kunne bli fastsatt for lavt
eller et fradrag er eller kunne bli fastsatt for høyt.
Det skal ikke ilegges tilleggsskatt hvis feilen er unnskyldelig som følge av alderdom, sykdom,
uerfarenhet eller annen årsak. Tilleggsskatt skal heller ikke ilegges hvis feilen skyldes
en åpenbar regne- eller skrivefeil. Det samme gjelder hvis du frivillig retter eller utfyller
opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, se pkt. 3.4.
Reglene om tilleggsskatt gjelder også for bo, gjenlevende ektefelle i uskiftebo eller
arvinger som har plikt til å levere selvangivelse for avdøde.
Tilleggsskatten skal utgjøre 30 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt for det
enkelte år. Har skattyter opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan det ilegges skjerpet
tilleggsskatt. Den skjerpede tilleggsskatten skal utgjøre 15 eller 30 % og kommer i tillegg
til den ordinære tilleggsskatten.
Tilleggsskatt skal ikke ilegges hvis den utgjør under kr 600 for det enkelte år.
Ved bruk av tilleggsskatt skal du alltid varsles og gis en passende frist til å uttale deg.
Hvis dette ikke gjøres, kan fastsettelsen av tilleggsskatt bli kjent ugyldig.
Vedtak om tilleggsskatt kan påklages og bringes inn for rettslig overprøving etter de
vanlige regler, se emnene Klage/endring av ligning og Domstolsprøving av skattespørsmål.
2 Ikke levert selvangivelse eller
næringsoppgave
2.1 Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister
Har du fått tilsendt forhåndsutfylt «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» og unnlater
å levere denne innen selvangivelsesfristen, anses du å ha levert selvangivelsen med de
forhåndsutfylte opplysningene. Inneholder selvangivelsen uriktige eller ufullstendige opplysninger,
kan det ilegges tilleggsskatt.
2.2 Selvangivelse for næringsdrivende
Har du fått tilsendt «Selvangivelse for næringsdrivende» og ikke leverer denne, blir inntekten
fastsatt ved skjønn, og du mister klageretten. Samtidig skal det beregnes tilleggsskatt
av den skatt som er eller kunne vært unndratt som følge av den manglende levering.

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
3 Uriktige eller ufullstendige opplysninger
(ligningsloven § 10-2 nr. 1)
3.1 Vilkår for tilleggsskatt
Har du gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kunne ha ført til for lav
skatt, skal du i utgangspunktet ilegges tilleggsskatt (om unntak, se pkt. 4). Om satser for
tilleggsskatt og beregningsgrunnlag, se pkt. 5.
Reaksjonen fra ligningsmyndighetene vil være den samme enten opplysningene betegnes
som uriktige eller ufullstendige.
Uriktige opplysninger innebærer først og fremst at skattyter i selvangivelsen har gitt opplysninger
om noe som er direkte feil i forhold til det korrekte faktum. Skattyter fører for
eksempel opp et fradrag for kostnader som vedkommende ikke har hatt. De uriktige opplysningene
kan også skyldes at skattyter har misforstått skattereglene.
Ufullstendige opplysninger innebærer at skattyter gir et fortegnet eller ufullstendig bilde
av de faktiske forhold. Skattyter har for eksempel ikke gitt opplysninger om en skattepliktig
transaksjon, eller han har gitt noen, men ikke såpass fullstendige opplysninger om transaksjonen
at ligningsmyndighetene med rimelighet kan forventes å trekke de riktige slutninger
om de skattemessige virkninger av denne. Et eksempel er at skattyter oppgir å ha solgt sin
bolig, men unnlater å opplyse at han har flyttet fra denne 1 1/2 år før den ble solgt. Det kan
forekomme at skattyter gir såpass mange opplysninger om en transaksjon at ligningsmyndighetene
ved eget tiltak burde ha foretatt supplerende undersøkelser for å bringe skatteplikt
eller fradragsrett på det rene. I så fall kan skattyter ikke sies å ha gitt ufullstendige opplysninger.
Det kan neppe stilles strenge krav til ligningsmyndighetene i så henseende. I eksemplet
med boligen vil ligningsmyndighetene neppe ha fått tilstrekkelige opplysninger hvis
skattyter ved salget fremdeles var registrert som bosatt i denne.
Det er uten betydning for ileggelse av tilleggsskatt om de uriktige eller ufullstendige
opplysninger er gitt i selvangivelse med vedlegg, i klage eller i annen skriftlig/muntlig
fremstilling overfor ligningsmyndighetene.
Har du overlatt til andre, for eksempel advokat eller revisor, å fylle ut selvangivelse med
vedlegg, vil du normalt være ansvarlig for at oppgavene som leveres er korrekte. Feil i disse
vil følgelig kunne resultere i tilleggsskatt.
Du plikter ikke å oppgi beløp som må fastsettes ved skjønn, men du må gi tilstrekkelig
opplysninger slik at skattekontoret kan bli oppmerksom på forholdet. Har du for eksempel
bodd vederlagsfritt i en annens bolig, plikter du å opplyse om dette. Du kan imidlertid
overlate til skattekontoret å fastsette størrelsen på den skattepliktige fordelen.
3.2 Uriktig rettsoppfatning
Uriktige rettsoppfatninger anses ikke som uriktige eller ufullstendige opplysninger i forhold
til reglene om tilleggsskatt. Er du i tvil om hva som skal føres i selvangivelsen, er det svært
viktig at du gir tilleggsopplysninger slik at ligningsmyndighetene blir oppmerksom på problemstillingen
og får mulighet til å foreta en korrekt ligning. Hvis du unnlater å føre opp en
inntekt fordi du mener den er skattefri, bør du likevel i selvangivelsen opplyse om hvorfor
du mener den er skattefri. Har du unnlatt å gi de nødvendige opplysninger fordi du manglet
327

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
328
kjennskap til rettsreglene (rettsvillfarelse), vil dette i utgangspunktet ikke frita deg for tilleggsskatt.
I enkelte slike tilfeller kan det imidlertid være grunnlag for bortfall av tilleggsskatten
etter reglene om unnskyldelige forhold, jf. pkt. 4.
3.3 Åpenbare regne- og skrivefeil
Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når de uriktige eller mangelfulle opplysninger skyldes
åpenbare regne- og skrivefeil. En skrivefeil foreligger hvis det er skrevet noe annet enn det
som var ment å skrives, for eksempel at sifrene i et tall er byttet om. Det samme gjelder feil
som oppstår som følge av feil eller utilstrekkelighet ved det dataprogram som benyttes ved
utfyllingen av selvangivelsen. Feilen anses som åpenbar dersom den er så iøynefallende at
ligningsmyndighetene ikke kan unngå å oppdage den når de gransker oppgavene med
alminnelig nøyaktighet. Fremstår det for ligningsmyndighetene som klart sannsynlig at feilen
er arrangert, kan tilleggsskatt bli ilagt.
3.4 Skattyters retting av tidligere feil
Hvis skattyter, hans bo eller arvinger frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere,
slik at det kan beregnes riktig skatt og avgift, skal tilleggsskatt ikke ilegges. Dette
gjelder for eksempel hvor skattyter på eget initiativ oppgir formue eller inntekt som tidligere
ikke har vært oppgitt til beskatning. Det er uten betydning om retting eller utfylling av tidligere
gitte opplysninger skjer under ordinær ligningsbehandling for det aktuelle år eller på
et senere tidspunkt.
Rettelsen må skje før ligningsmyndighetene har gjort skattyter oppmerksom på at de har
oppdaget feilen eller varslet om undersøkelsen. En slik rettelse må heller ikke være fremkalt
av undersøkelse som ligningsmyndighetene har satt i verk eller kan påregnes å ville sette i
verk. Tilsvarende gjelder hvis rettelsen er fremkalt ved opplysninger som ligningsmyndighetene
har fått eller kunne ha fått fra andre eller hvis skattyter arbeider innenfor en bestemt
bransje, og det er allment kjent at ligningsmyndighetene skal iverksette kontroller mot
denne bransjen.
3.5 Feil ved skatteoppgjøret
Under emnet Rettigheter og plikter – 4 går det frem at du har plikt til å gjøre ligningsmyndighetene
oppmerksom på feil ved skatteoppgjøret. Ligningsmyndighetene kan imidlertid
ikke anvende tilleggsskatt dersom du unnlater å gjøre oppmerksom på feilen, men ligningen
kan som følge av dette endres innenfor en tidsfrist på 10 år, se HRD SkN 00-003, nr. 1-
2 s. 12 (Møller).
4 Subjektive fritaksgrunner – unnskyldelige
forhold
(lignl. § 10-3)
Tilleggsskatt skal ikke ilegges når ditt forhold må anses for å være unnskyldelig på grunn av
sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Uttrykket «annen årsak» innebærer at
også andre årsaker enn de som er positivt nevnt kan være unnskyldelige. Unnskyldelige for-

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
hold kan foreligge når skattyter for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta
sine interesser, for eksempel som følge av psykiske eller sosiale problemer, sykdom
eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold. Andre eksempler
på forhold som kan være unnskyldelige er når opplysningssvikten skyldes lite synlige feil i
tredjemannsoppgaver (lønnsoppgaver, kontooppgaver mv.) eller tekniske regnskapsfeil mv.
Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til vedkommendes
personlige forutsetninger, for eksempel alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger
for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler mv. Det fritar ikke for tilleggsskatt
at skattyter ikke har satt seg inn i regler som gjelder for hans virksomhet og som han burde
kjenne til ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers.
Opplysningssvikt som har sammenheng med at en skatteregel er uklar vil som utgangspunkt
ikke frita for tilleggsskatt. Ofte vil det måtte legges til grunn at skattyter burde innsett
at spørsmålet var tvilsomt, og at det av den grunn burde vært gitt tilleggsopplysninger,
slik at ligningsmyndighetene selv kunne ha vurdert spørsmålet. Det er i utgangspunktet
skattyter som må påvise at det foreligger et unnskyldelig forhold.
Har skattyter påberopt seg unnskyldelige forhold, må ligningsmyndighetene vurdere om
det er sannsynlig at slike forhold har foreligget. Hvis dette er sannsynliggjort, skal det ikke
ilegges tilleggsskatt, med mindre ligningsmyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt
kommer til at de påberopte unnskyldelige forhold ikke har vært årsak til opplysningssvikten.
Foreligger det flere unnskyldelige forhold som hver for seg ikke er tilstrekkelig til å frita
for tilleggsskatt, må det vurderes om de samlet sett gir grunnlag for fritak.
5 Beregningsgrunnlag og sats
5.1 Hovedregel
Tilleggsskatten skal beregnes av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt og skal
utgjøre 30 % av dette grunnlag. Formues- og inntektstillegg som gir grunnlag for å
anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt. Har
du unnlatt å kreve fradrag som du har krav på, skal det ikke tas hensyn til det ved beregningen
av tilleggsskatten, se eks. 1.
Eks. 1
Skattyters inntekt lignes særskilt i skatteklasse 1. Han har kr 450 000 i lønnsinntekt.
Skattyter har glemt å kreve fradrag for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag)
med kr 8 000. Skattyter har ingen andre inntekts- eller fradragsposter, bortsett fra minstefradraget
(post 3.2.1).
Etter at den forhåndsutfylte selvangivelsen ble sendt skattyter, mottok ligningsmyndighetene
en lønnsoppgave på kr 10 000 fra vedkommendes biarbeidsgiver. Denne inntekt var
følgelig ikke forhåndsutfylt, og skattyter unnlot å oppgi inntekten i selvangivelsen.
329

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
330
Skatt som kunne vært unndratt, beregnes slik:
Inntektsansettelser inkl. uoppgitt inntekt Inntekt Skatt
Oppgitt lønnsinntekt ....................................................... kr 450 000
Uoppgitt lønnsinntekt ..................................................... kr 10 000
Sum lønnsinntekt ........................................................... kr 460 000
Sum grunnlag trygdeavgift (7,8 %) .......... kr 460 000
Trygdeavgift 7,8 % av kr 460 000 .....................................
Sum grunnlag toppskatt ......................... kr 460 000
kr 35 880
Toppskatt (kr 460 000 – kr 441 000) x 9,0 % ...................... kr 1 710
Minstefradrag ............................................................. – kr 70 350
Foreldrefradrag (uoppgitt) ............................................ – kr 8 000
Sum alminnelig inntekt ................................................... kr 381 650
Personfradrag ............................................................ – kr 40 800
Skatteberegningsgrunnlag for kommune- og fellesskatt ........ kr 340 850
Kommune- og fellesskatt kr 340 850 x 28 % ........................................... kr 95 438
Sum skatt og avgift ............................................................................ kr 133 028
Inntektsansettelser eksklusiv uoppgitt inntekt Inntekt Skatt
Oppgitt lønnsinntekt ....................................................... kr 450 000
Sum grunnlag trygdeavgift ...................... kr 450 000
Trygdeavgift 7,8 % av kr 450 000 ......................................................... kr 35 100
Sum grunnlag toppskatt ......................... kr 450 000
Toppskatt (kr 450 000 – kr 441 000) x 9,0 % .......................................... kr 810
Minstefradrag ............................................................. – kr 70 350
Uoppgitt foreldrefradrag ............................................... – kr 8 000
Sum alminnelig inntekt ................................................... kr 371 650
Personfradrag ............................................................ – kr 40 800
Skatteberegningsgrunnlag for kommune- og fellesskatt ........ kr 330 850
Kommune- og fellesskatt kr 330 850 x 28 % ........................................... kr 92 638
Sum skatt og avgift ............................................................................ kr 128 548
Skatt som kunne vært unndratt (kr 133 028 – kr 128 548) = kr 4 480.
Tilleggsskatt utgjør 30 % av kr 4 480, dvs. kr 1 344.
5.2 Beregningsgrunnlag ved tidfestingsfeil
hvor det senere vil skje en «reversering»
Det gjelder særlige regler om beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt ved feil tidfesting
(periodisering) hvor feilen bare vil resultere i en skatteutsettelse og ikke i en endelig skattebesparelse.
Tilleggsskatten skal da beregnes på grunnlag av en nåverdiberegning av nettofordelen
(skattekreditt) som skattyter får eller ville ha fått ved at skattebelastningen forskyves
til et senere år, jf. sktl. § 10-4 nr. 4.
Se som eksempel dommen i Rt. 2006 side 333/Utv. 2006 s. 501, hvor skattyter feilaktig
hadde lagt til grunn at et tilleggsvederlag ved salg av aksjer først skulle inntektsføres i
utbetalingsåret, og ikke året før, da aksjene ble solgt.
5.3 Beregningsgrunnlag hvor det foreligger underskudd
Har skattyter et skattemessig underskuddfor det året det er gitt uriktige eller ufullstendige
opplysninger, vil det ikke være noen skatt som kunne vært unndratt dette året. Grunnlaget
for tilleggsskatten skal likevel utgjøre den skatt som ville blitt utlignet på den unndratte

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
inntekt, hvis den øvrige inntekten hadde vært kr 0. Tilsvarende gjelder i andre tilfeller hvor
skatten blir lavere enn den skatten som er eller kunne vært unndratt. Dette kan for eksempel
være aktuelt hvor det er et underskudd fra tidligere år til fremføring. Tilleggsskatt skal
da beregnes av inntekten før det gis fradrag for underskuddet.
6 Skjerpet tilleggsskatt ved forsett/grov
uaktsomhet
6.1 Generelle vilkår
Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller
ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller
næringsoppgave, og som forsto eller burde forstått at dette kunne ha ført til skattemessige
fordeler, skal ilegges skjerpet tilleggsskatt. I tillegg til den ordinære tilleggsskatten på
30 %, ilegges skattyter da 15 eller 30 % tilleggsskatt. Den samlede tilleggsskatten kan da
komme opp i 45 eller 60 %.
Skjerpet tilleggsskatt er bare aktuelt hvor det er ilagt «ordinær» tilleggsskatt.
Det foreligger forsett når skattyter kjente til opplysningsfeilen og anså det som overveiende
sannsynlig at den ville eller kunne føre til for lav skatt. Grov uaktsomhet foreligger
når skattyter måtte forstå at opplysningene objektivt sett var uriktige, og at det ville eller
kunne føre til fastsettelse av for lav skatt.
Skattedirektoratet har bl.a. uttalt at en som hovedregel kan gå ut fra at det foreligger
forsett (eller grov uaktsomhet hvor en ikke kan utelukke kamuflert forsett) når det er gjennomført
spesielle tiltak for å skjule et faktisk forhold. Bruk av falske eller uriktige dokumenter
laget av eller for skattyter nevnes som eksempel.
Som oftest vil det foreligge forsett eller grov uaktsomhet når det er krevd fradrag for
kostnader som ikke eksisterer, for eksempel renter av gjeld når det ikke foreligger et lån.
6.2 Beviskrav
For å kunne ilegges skjerpet tilleggsskatt for uriktige eller ufullstendige opplysninger, må
det være bevist ut over enhver rimelig tvil at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige
opplysninger som har eller kunne ført til skattemessige fordeler. Tilsvarende beviskrav gjelder
i forhold til om skattyter har handlet forsettlig eller grovt uaktsom mht. opplysningssvikten.
I tillegg må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at skattyter minst har hatt
den inntekten/formuen som gir grunnlag for den skjerpede tilleggsskatt. Videre må det
bevises ut over enhver rimelig tvil at det ikke foreligger forhold som gir grunnlag for fritak
for tilleggsskatt, for eksempel unnskyldelige forhold eller en skrivefeil. Siden beviskravet er
lavere ved ordinær tilleggsskatt enn ved skjerpet tilleggsskatt, kan det for eksempel tenkes
at ligningsmyndighetene har kommet til at den sykdom som skattyter har påberopt seg,
ikke har vært årsak til opplysningssvikten, slik at det er ilagt ordinær tilleggsskatt. For å
ilegge skjerpet tilleggsskatt, må imidlertid ligningsmyndighetene bevise ut over enhver
rimelig tvil at sykdommen ikke har vært årsak til opplysningssvikten.
331

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
332
6.3 Satser for skjerpet tilleggsskatt
Hvilken sats for skjerpet tilleggsskatt (15 % eller 30 %) som skal benyttes, avgjøres ut fra
en vurdering av størrelsen på det unndratte beløp, graden av utvist skyld og forholdene for
øvrig. Skattedirektoratet har gitt anvisning på følgende bruk av tilleggsskatt når det foreligger
forsett eller grov uaktsomhet:
Ved gjentakelse skal det normalt anvendes 30 %. Gjentakelse foreligger når skattyter i
løpet av de siste 10 år har fått tilleggsskatt for samme eller andre forhold, uavhengig av
hvilken sats som er brukt. Tiårsfristen regnes fra utgangen av det kalenderår det tidligere
vedtak er fattet og frem til utgangen av det inntektsår feilen vedrører.
Hvis det ikke foreligger gjentakelse, og det heller ikke er noe som tyder på at det foreligger
forsett, skal det normalt brukes tilleggsskatt på 15 %. Hvis forsett ikke kan utelukkes,
benyttes 30 % når samlet avdekket unndragelse av skatt/trygdeavgift er kr 20 000
eller mer. Gjelder unndragelsen lavere beløp, benyttes normalt 15 %.
6.4 Skjerpet tilleggsskatt med forskjellige satser i samme år for
ulike forhold
Skal du for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, og skatteunndragelsen
vedrører samme beregningsgrunnlag, må skatten som det skal beregnes tilleggsskatt
av fordeles forholdsmessig mellom de uoppgitte beløp.
Eks. 2
Samlet uoppgitt inntekt ...................................................................... kr 100 000
Samlet skatteunndragelse .................................................................... kr 28 000
Ordinær tilleggsskatt (30 % x 28 000) ................................................... kr 8 400
Uoppgitt inntekt som betinger 30 % skjerpet tilleggsskatt ........................ kr 75 000
Uoppgitt inntekt som betinger 15 % skjerpet tilleggsskatt ........................ kr 25 000
Skjerpet tilleggsskatten beregnes slik: 30 % x 3/4 x 28 000 ...................... kr 6 300
15 % x 1/4 x 28 000 ........................................................................... kr 1 050
Samlet skjerpet tilleggsskatt ................................................................ kr 7 350
Ordinær tilleggsskatt .......................................................................... kr 8 400
Samlet tilleggsskatt ............................................................................ kr 15 750
Fordelingen som nevnt ovenfor gjennomføres ikke når ulike prosentsatser vedrører forskjellige
beregningsgrunnlag (inntekt, formue, toppskatt, trygdeavgift). Forholdsmessig fordeling
er følgelig ikke aktuell når det for eksempel skal anvendes 15 % skjerpet tilleggsskatt
på skatt av uoppgitt formue og 30 % på skatt av uoppgitt inntekt.

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
7 Formelle forhold, fastsettelsen
7.1 Utelukkingsgrunner
Alle som i løpet av de siste 10 år er ilagt skjerpet tilleggsskatt eller tilleggsskatt med 45 %
eller 60 % etter de tidligere reglene, utelukkes fra å gjøre tjeneste som medlem av ligningsmyndighetenes
nemnder og takstutvalg.
7.2 Avgjørelsesmyndighet
Ved ordinær ligning er det skattekontoret som treffer vedtak om tilleggsskatt ved ordinær
ligning, se lignl. § 8-4 nr. 1. Skattekontoret har også kompetanse til å treffe vedtak om tilleggsskatt
i endringssak uten klage. I klagesaker er avgjørelsesmyndigheten lagt til skattekontoret
og skatteklagenemnda. Skattekontoret og skatteklagenemnda behandler både
klage over sakens realitet og tilleggsskatt. Dersom saken bringes inn for Riksskattenemnda,
vil også denne nemnd ha kompetanse til å avgjøre tilleggsskattespørsmål.
Skatteetaten og Finansdepartementet har ingen myndighet til å instruere nemndene.
7.3 Varsel
Før tilleggsskatt ilegges, skal du varsles med en passende frist til å uttale deg. Hvis varsel
ikke gis, kan fastsettelsen av tilleggsskatt bli kjent ugyldig.
7.4 Rettslig prøvelse av tilleggsskattevedtaket
Vedtak om tilleggsskatt kan prøves for domstolene. Retten kan prøve om vilkårene for tilleggsskatt
er til stede, herunder om vilkårene for å anvende skjerpet tilleggsskatt er til
stede. Finner retten at forholdet ikke kan anses som grovt uaktsomt, må eventuell skjerpet
tilleggsskatt falle bort. I en dom avsagt 13. juni 1989 av Trondheim byrett ble tilleggsskatt
som var fastsatt til 60 % av ligningsnemnda, redusert til 30 % av retten. Retten la bl.a.
vekt på at skattyter ikke hadde handlet i vinnings hensikt, men at det var en ren forglemmelse
at beløpet ikke var tatt med.
8 Følgen av at selvangivelsen blir
levert for sent – forsinkelsesavgift
(lignl. §§ 10-1 og 10-5)
Blir pliktig selvangivelse levert for sent, skal du svare en forsinkelsesavgift. Forsinkelsesavgift
er ikke aktuelt for skattytere som får tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere
og pensjonister. Disse anses for å ha levert selvangivelsen ved selvangivelsesfristens
utløp selv om de ikke foretar seg noe, men som nevnt i pkt. 2, kan tilleggsskatt for uriktige
eller ufullstendige opplysninger bli aktuelt hvis skattyter ikke korrigerer eller supplerer de
forhåndsutfylte opplysningene innen selvangivelsesfristen.
For andre skattytere som leverer selvangivelsen for sent, skal forsinkelsesavgiften under
den ordinære ligningsbehandling fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt
ved ligningen slik:
333

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
334
Forsinkelse
Avgift av nettoformue
Om selvangivelsesfristen, se emnet Selvangivelsen – 6.
Forsinkelsesavgiften skal ikke settes lavere enn kr 200. Når forsinkelsen ikke er over en
måned, begrenses avgiften oppad til kr 10 000. Er forsinkelsen over en måned, begrenses
avgiften oppad til kr 15 000.
Hvis du innser at det blir vanskelig å levere selvangivelsen innen fristen, er det viktig at
du snarest søker om utsettelse med leveringen. Dette gjelder ikke minst for skattytere som
har mottatt forhåndsutfylt «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» som ikke er korrekt
utfylt. Søker skattyter da ikke om utsettelse, anses selvangivelsen levert ved selvangivelsesfristens
utløp med de forhåndsutfylte opplysningene.
Blir selvangivelsen levert etter at skattelistene er lagt ut, anses selvangivelsen for ikke å
være levert. Det skal da ikke ilegges forsinkelsesavgift. I stedet skal det ilegges tilleggsskatt
hvis opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler. Reglene
om forsinkelsesavgift anvendes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn
av sykdom, alder, uerfarenhet eller annen årsak. Annen årsak kan bl.a. være at skattyter for
et kortere eller lengre tidsrom er ut av stand til å ivareta egne interesser, for eksempel som
følge av psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd,
rusmisbruk eller fengselsopphold. I slike tilfeller bør skattyter sørge for å levere selvangivelsen
så snart det lar seg gjøre.
Leverer du selvangivelsen for sent av grunner som nevnt, bør du redegjøre for årsaken til
at selvangivelsesfristen ikke ble overholdt.
At du ikke har mottatt lønnsoppgave, anses ikke som unnskyldning for ikke å levere selvangivelse.
Dersom den for sent innkomne selvangivelse inneholder uriktige opplysninger, kan det
ilegges tilleggsskatt etter ligningsloven i tillegg til forsinkelsesavgiften.
9 Tilleggsskatt – forholdet til EMK
Avgift av alminnelig
inntekt
Ikke over en måned 1 promille 2 promille
Over en måned 1 promille 1 prosent
Selvangivelsen leveres mer enn tre måneder etter de lovbestemte
leveringsfrister.
1 promille 2 prosent
Reglene om forsinkelsesavgift gjelder ikke skattytere som mottar «Selvangivelse for lønnstakere
og pensjonister» da disse alltid anses å ha levert innen fristen på grunn av reglene om «stille
aksept», se emnet Selvangivelsen – 4.
9.1 EMK gjelder som norsk lov
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) skal etter menneskerettsloven (21. mai
1999 nr. 30) gjelde som norsk lov. Bestemmelsene i EMK skal ved motstrid gå foran bestemmelser
i annen lov.

TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT
9.2 Tilleggsskatt er straff i EMKs forstand
Tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse og tilleggsskatt for uriktige/ufullstendige opplysninger
anses som straff etter EMK. Høyesterett har fastslått at dette gjelder både tilleggsskatt
med forhøyet sats (45/60 %) etter de tidligere reglene, og for ordinær tilleggsskatt
(30 %). Det må antas at dette også gjelder hvis det etter de tidligere reglene er ilagt tilleggsskatt
med lavere sats enn 30 %. Det vises til Høyesteretts avgjørelser i SkN nr. 7–8
2000 s. 11; Utv. 2000 s. 1029 – EMK 1), SkN 2002 s. 579 (Utv. 2002 s. 659 – EMK 3 Alaskatorsk),
SkN 2002 s. 591 (Utv. 2002 s. 699 – EMK 4 A/G) og SkN 2002 s. 621 (Utv. 2002
s. 673 – EMK 5 Sundt). I forhold til de nye reglene som gjelder fra og med 2010, vil både
ordinær tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt bli ansett som straff.
9.3 Krav om avgjørelse innen rimelig tid
Det følger av EMK at skattyter som er varslet om tilleggsskatt har krav på at endelig avgjørelse
skjer innen rimelig tid, jf. EMK artikkel 6(1). I plenumsdommen fra 2000 (SkN nr. 7–8
2000 s. 11; Utv. 2000 s. 1029 – EMK 1) fant Høyesterett at lang saksbehandlingstid ved ligningskontoret
innebar at avgjørelsen ikke var skjedd innen rimelig tid. Dette førte til at
60 % tilleggsskatt falt bort for 1987 hvor samlet saksbehandlingstid hadde vært på ca
11 år, og tilleggsskatten ble redusert til 30 % for 1988 hvor saksbehandlingstiden hadde
vært på nesten 8 år. Saksbehandlingstiden måtte regnes fra det tidspunkt skattyter var å
anse som siktet etter EMK til endelig dom ble avsagt.
I en høyesterettsdom fra 2004 (Utv. 2004/159) ble det lagt til grunn at samlet tidsforbruk
fra skattemyndighetenes varsel til Høyesteretts dom i saken på noe over 8 ½ år ikke
medførte et brudd på kravet om rimelig tid.
Hvor lang tid som kan gå uten at EMK er krenket, kan variere fra sak til sak. Relevante
momenter vil være sakens kompleksitet og om den lange saksbehandlingstiden skyldes
skattyteren eller myndighetene. Hvis tilleggsskattekravet er tvangsinnfordret før saken er
endelig avgjort, stilles det særlig strenge krav til hurtig saksbehandling.
9.4 Forbud mot dobbelt straffeforfølgning
EMK tilleggsprotokoll 7 art. 4 (P 7-4) har forbud mot dobbelt straffeforfølging for samme
forhold.
EMK P 7-4 beskytter ikke mot parallell forfølgning. Men når det foreligger en endelig
avgjørelse om straff for samme forhold, kan tilleggsskatt ikke ilegges. Straffeavgjørelsen vil
da sperre for tilleggsskatt. Omvendt vil en endelig avgjørelse om tilleggsskatt sperre for
videre straffeforfølgning for samme forhold.
Man står overfor samme forhold når begge forfølgningene har sitt utspring i et identisk
faktum eller et faktum som i det vesentlige er det samme. Dette er lagt til grunn i en dom
fra Den Europeiske menneskerettsdomstolens (EMDs) storkammer av 10. februar 2009
(Zolotuking mot Russland). En høyesterettsdom av 9. november 2006 (Utv. 2006 s. 1451)
la til grunn at ileggelse av 30 % tilleggsskatt for unnlatt levering av selvangivelse ikke var
til hinder for at det ble reist straffesak for grovt skattesvik for å ha unnlatt å levere den
samme selvangivelsen. Dette kan neppe opprettholdes etter den nevnte dommen fra EMD.
Ved vurderingen av om det dreier seg om samme forhold skal det ses hen til om det gjelder
samme person og om de faktiske forholdene er uløselig knyttet sammen i tid og sted.
335

UTLAND
336
9.5 Andre spørsmål
Er det samme forhold avgjort både med tilleggsskatt og straff, vil den sanksjon som sist ble
rettskraftig, være en krenkelse av EMK. Er forhøyet tilleggsskatt ilagt etter straffedom/bot
for skattesvik etter den samme handlingen/unnlatelsen, vil tilleggsskatten måtte frafalles.
Skattyter har, fra det tidspunkt hun/han anses siktet, visse rettigheter etter EMK art. 6.
Skattyter har blant annet rett til å fremlegge nye bevis for domstolene i sak om tilleggsskatt,
selv om vedkommende har forsømt sin rett til å fremlegge nye bevis i selve ligningssaken.
Videre har skattyter som nevnt, krav på at endelig avgjørelse om tilleggsskatt må
foreligge innen rimelig tid. Det er uklart hvilke andre konsekvenser som må trekkes av EMK
art. 6 – for eksempel om skattyter har krav på forsvarer mv. Skattyter vil som hovedregel
anses siktet når skattyter mottar varsel om at ligningsmyndighetene vurderer å ilegge tilleggsskatt
for et bestemt forhold. At skattyter mottar en generell orientering om konsekvensene
av å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig
til å gi rettigheter etter EMK.
Ifølge EMK art. 6 nr. 2 har enhver som blir siktet for en straffbar handling rett til å bli
ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Dette stiller visse krav til bevisenes
styrke. Beviskravene for ordinær og skjerpet tilleggsskatt er det redegjort for ovenfor.
Uskyldspresumsjonen setter også visse rammer for tvangsinnfordring av tilleggsskattekrav
før saken er endelig avgjort. Det er ikke noe forbud mot tvangsinnfordring, men ligningsmyndighetene
må vise særlig tilbakeholdenhet, særlig med innfordringstiltak som kan være
vanskelig å reversere i ettertid.
UTLAND
1 Innledning
Ved innflytting til eller utflytting fra Norge vil det være avgjørende for omfanget av skatteplikten
hvor du anses å ha ditt skattemessige bosted. Regnes du som skattemessig bosatt i
Norge (se pkt. 2), har du full skatteplikt hit. Dette innebærer at også inntekt opptjent i
utlandet og formue som befinner seg der i utgangspunktet skal skattlegges i Norge. Slik
inntekt og formue kan også være skattepliktig i utlandet.
Norge har derfor i sin interne rett bestemmelser som hindrer eller begrenser virkningen
av dobbeltbeskatning. Hovedmetoden for å hindre dobbeltbeskatning er skattelovens regler
om kreditfradrag (fradrag i utlignet skatt), se sktl. § 16-20 til § 16-28. Alternativt kan det
kreves fradrag i inntekten for skatt betalt av formue og inntekt i utlandet, jf. sktl. § 6-15.
Normalt vil det lønne seg å kreve kreditfradrag. Dobbeltbeskatning kan også være forebygget
gjennom skatteavtaler.
Norge har skatteavtale med ca. 80 land. Skatteavtalene regulerer landenes beskatningsrett
til de enkelte formues- og inntektstyper. Noen av skatteavtalene bestemmer at samme
formue og inntekt bare kan skattlegges i ett av landene. De fleste avtaler tillater at begge
land i utgangspunktet beskatter formuen eller inntekten, men fastsetter at det skal gis kreditfradrag,
dvs. fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av slik formue og inntekt.

Selv om våre skatteavtaler har mye til felles, er det ulikheter som kan ha stor praktisk
betydning. Du bør alltid undersøke om det er inngått skatteavtale med det aktuelle landet,
og i tilfelle hva skatteavtalen regulerer.
Full skatteplikt etter norsk intern rett, kan bare opphøre ved emigrasjon (fast utflytting).
Skatteplikten opphører ikke ved andre opphold i utlandet.
Selv om full skatteplikt har opphørt, kan du likevel være begrenset skattepliktig til
Norge, for eksempel hvis du eier fast eiendom her.
2 Skattemessig bosted
(sktl. § 2-1)
Etter norsk internrett er en person skattmessig bosatt i Norge hvis vedkommende oppholder
seg her i en eller flere perioder som til sammen varer
– mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode, eller
– mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode.
Overstiger oppholdet 183 dager i det året oppholdet starter, inntrer full skatteplikt fra første
dag.
Eks.1
Ditt opphold i Norge starter 15. mars 2010 og varer til 10. august 2011.
Du har oppholdt deg i Norge i mer enn 183 dager i inntektsåret 2010 og du vil derfor
ansees som skattemessig bosatt her fra 15. mars 2010.
Er det først i et senere år at oppholdet overstiger 183 dager, anses du å være skattemessig
bosatt her fra 1. januar i det inntektsåret oppholdet overstiger 183 dager.
Eks. 2
Ditt opphold i Norge starter 1. oktober 2010 og avsluttes 2. mai 2011.
Da du først i 2011 har oppholdt deg i Norge mer enn 183 dager, vil du ikke bli ansett
som skattemessig bosatt her før fra 1. januar 2011. I inntektsåret 2010 vil du bare være
begrenset skattepliktig hit. I 2011 vil du ha full skatteplikt til Norge fordi du har oppholdt
deg i Norge i mer enn 61 dager i 2011. Du anses derfor ikke emigrert før 1. januar 2012.
(Om emigrasjon, se nedenfor). Full skatteplikt betyr at også inntekter opptjent etter
utreise i utgangspunktet er skattepliktig til Norge.
Enhver dag du oppholder deg i Norge teller med, selv om oppholdet ikke utgjør en hel dag.
Årsaken til oppholdet er uten betydning.
Eks. 3
Opphold i Norge fra kl 2300 den ene dagen til kl 1000 neste dag teller som to dager.
Ved emigrasjon (fast utflytting) anses du ikke lenger å være skattemessig bosatt i Norge.
Følgende vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge skattemessig emigrasjon:
UTLAND
337

UTLAND
338
Har du bodd i Norge i minst 10 år før utreisen, vil full skatteplikt til Norge først opphøre
etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsåret du tok fast opphold i utlandet.
Det er dessuten et vilkår at du ikke i noen av de etterfølgende 3 inntektsårene har
oppholdt deg mer enn 61 dager i Norge, og at du eller dine nærstående i dette tidsrommet
ikke har disponert bolig i Norge. Med nærstående menes ektefelle/registrert partner, samboer
og mindreårige barn. Samboere omfatter både meldepliktige samboere og ikke meldepliktige
samboere. Mindreårige barn anses normalt ikke å disponere bolig f.eks. når barnet
bor sammen med mor eller far etter samlivsbrudd. Med uttrykket «disponere bolig» menes å
eie (både direkte og indirekte), leie eller på annet grunnlag ha bruksrett til bolig.
Som bolig regnes:
– boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan,
kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet
ikke kan benyttes som bolig, og
– enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.
Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst 5 år før det inntektsår du tar
opphold i utlandet, og som du eller dine nærstående i denne perioden ikke har benyttet
som bolig.
Eks. 4
Flytter du i 2010 til utlandet etter å ha bodd i Norge i minst 10 år, vil du fortsatt være
skattemessig bosatt i Norge i 2010, 2011, 2012 og 2013. Du plikter derfor å levere selvangivelse
til Norge for denne perioden.
Først fra 2014 vil du ikke lenger være skattemessig bosatt i Norge, forutsatt at du verken
i 2011, 2012 eller 2013 har oppholdt deg i Norge mer enn 61 dager per år. Du må heller
ikke i noen av årene ha disponert fast bolig i Norge.
Etter utreise i 2010 og frem til 2014 kan imidlertid norsk beskatning være begrenset av
eventuell skatteavtale mellom Norge og oppholdslandet.
Har du bodd i Norge i mindre enn 10 år før utreise vil full skatteplikt til Norge opphøre når
du tar fast opphold i utlandet. Det er et vilkår at oppholdet i Norge ikke overstiger 61 dager
i inntektsåret, og at dine nærstående ikke disponerer bolig i Norge. (Om hvem som regnes
som dine nærstående og når du anses å ha disponert bolig, se ovenfor). Skatteplikten til
Norge opphører uansett ikke før det tidspunkt du eller dine nærstående ikke lenger disponerer
bolig i Norge.
Eks. 5
Har du bodd i Norge i mindre enn 10 år og tar fast opphold i utlandet fra april 2010, vil
full skatteplikt til Norge først opphøre fra og med 2011. Dette fordi du før utreisen i 2010
allerede har vært mer enn 61 dager i Norge. Tar du fast opphold i utlandet fra februar 2010
vil skatteplikten til Norge opphøre med virkning fra 2010. Det er da et vilkår at du ikke har
oppholdt deg i Norge etter utreisen slik at samlet opphold i 2010 overstiger 61 dager. Har
du disponert bolig fram til utreise i februar, er utreisedato lik emigrasjonsdato.

3 Skatteavtaler – bosted – dobbeltbeskatning
Skatteavtalene begrenser landenes beskatningsrett. Dette for å hindre at det betales skatt
av samme inntekt og formue i begge land. Skatteavtalene gir imidlertid ikke hjemmel for å
skattlegge inntekt og formue som det ikke finnes hjemmel til å beskatte etter norsk lov.
Anses du skattepliktig som skattemessig bosatt i begge avtalelandene etter de respektive
lands internrett, må det tas stilling til hvor du etter skatteavtalen skal anses å være skattemessig
bosatt. Etter skatteavtalen kan du bare være skattemessig bosatt i ett av landene.
Disponerer du fast bolig i bare ett av landene, vil du anses skattemessig bosatt i det land
den faste boligen ligger. Dersom du disponerer bolig i begge stater, anses du å ha ditt skattemessige
bosted etter skatteavtalen der du har dine sterkeste personlige og økonomiske
interesser. Hvis dette ikke kan bringes på det rene, anses du å ha ditt skattemessige bosted
der du har vanlig opphold. Lar dette seg heller ikke fastslå, vil skattemessig bosted være
det land hvor du har statsborgerskap. Har du statsborgerskap i begge land, må landene som
siste utvei fastsette skattemessig bosted ved egen avtale.
Norske ligningsmyndigheter vil i mangel av dokumentasjon for noe annet, legge til
grunn at det er Norge som er ditt bostedsland etter skatteavtalen.
Unngåelse av dobbeltbeskatning: Når både Norge og det annet land kan skattlegge
inntekten, og du har ditt skattemessige bosted i Norge, er det tre alternative metoder som
kan forhindre eller forebygge dobbeltbeskatning:
1. Fordelingsmetoden (unntaksmetoden). Metoden går ut på at det land som er ditt
hjemland etter avtalen (her Norge) avstår fra å beskatte inntekt som kan skattlegges
i det annet land. I skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden har Norge for
lønnsinntekter tatt progresjonsforbehold. I praksis innebærer det at Norge benytter
den alternative fordelingsmetoden på lønnsinntekt som kan beskattes i det annet
land (se nedenfor og pkt. 5).
2. Alternativ fordelingsmetode. Metoden innebærer at inntekten i utlandet ikke skal
skattlegges i Norge. I stedet tas det ved skatteberegningen i Norge hensyn til inntekt
som etter skatteavtalen skal beskattes i det annet land. Dette gjøres ved at det først
beregnes skatt av din totale inntekt, dvs. både inntekt som skal beskattes i Norge og
inntekt som skal beskattes i det annet land. Deretter fordeles den beregnede skatten
forholdsmessig mellom inntekt som skal beskattes i utlandet og den «øvrige inntekten».
Skatt, som etter en slik fordeling faller på den «øvrige inntekten», utgjør den
inntektsskatt som skal betales i Norge. Du må levere skjema RF-1150 «Nedsettelse av
inntektsskatt på lønn og pensjon» for å få skatten beregnet etter den alternative fordelingsmetoden.
I rettledningen til skjemaet finner du nærmere opplysninger om
hvordan beregningen gjøres.
3. Kreditmetoden. Ved bruk av denne metoden gis det fradrag (kreditfradrag) i utlignet
skatt i Norge for endelig utlignet skatt betalt i utlandet på inntekt og formue som er
beskattet i Norge. Fradrag for utenlandsk formuesskatt er begrenset til den beregnede
norske formuesskatt som etter en forholdsmessig fordeling faller på den del av formuen
som er beskattet i utlandet. Fradrag for utenlandsk inntektsskatt er begrenset
til norsk inntektskatt (ikke medregnet trygdeavgift) som etter en forholdsmessig fordeling
faller på den del av inntekten som er beskattet i utlandet.
UTLAND
339

UTLAND
340
Krever du kreditfradrag, må du fremlegge dokumentasjon som viser at den betalte skatt er
av en slik karakter at den kan kreves fradratt i norsk skatt. Det må også dokumenteres at
beskatningen er endelig og at skatten er betalt.
Dette dokumentasjonskravet kan oppfylles ved at du fremskaffer en redegjørelse fra vedkommende
stats skattemyndigheter om gjeldende bestemmelser på området. Når det foreligger
skatteavtale, vil det være tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av skatteavtalen,
samt hva slags skatt det kreves fradrag for.
Krever du fradrag for betalt utenlandsk skatt (kreditfradrag) i utlignet norsk skatt, må
skjema (RF-1147) for beregning av kreditfradrag fylles ut. Rettledning til utfylling av skjemaet
finnes i RF-1148.
Er den utlignede skatt ikke tilstrekkelig til å dekke kreditfradraget, kan det kreves fradrag
for udekket beløp i de 5 etterfølgende år etter reglene i § 16-22 (1). Utenlandsk skatt
som ikke kommer til fradrag det året retten til kreditfradrag oppstår, kan trekkes fra i foregående
års skatt etter reglene i § 16-22 (2).
4 Fast eiendom mv.
4.1 Fast eiendom i utlandet
Etter norsk internrett er personer som er skattemessig bosatt i Norge skattepliktig for formue
og inntekt av fast eiendom i utlandet (utleieinntekter og gevinst ved salg). Norge har
inngått skatteavtaler med en rekke land med det formål å unngå dobbeltbeskatning. Skatteavtalene
vil som regel ikke forhindre Norge fra å beskatte eiendommen. Dobbeltbeskatning
forhindres ved at Norge nedsetter norsk formues-/inntektsskatt på eiendommen med
skatt betalt i utlandet på samme formue og inntekt (kreditfradrag).
I noen tilfeller vil enkelte skatteavtaler unnta eiendommen fra beskatning i Norge Er den
faste eiendommen etter skatteavtalen unntatt fra formuesbeskatning i Norge, skal skattyters
fradrag for gjeld- og gjeldsrenter begrenses (sktl. § 4-31), se post 3.3.1.
Selv om formue/inntekt/gevinst er unntatt fra beskatning, skal likevel skattyter opplyse
om slik formue og inntekt i post 5.0.
Når skatteavtalen med det aktuelle land ikke unntar den faste eiendommen fra beskatning
i Norge, skal eiendommens ligningsverdi og eventuell skattepliktig inntekt av eiendommen
oppgis i selvangivelsens post 5.0 og merkes med riktig postnummer, se som
eksempel postene 2.8.5 og 4.6.1 i «Skatte-Nøkkelen»s postdel. Er skattyter blitt skattlagt
for inntekt eller formue i land som Norge ikke har skatteavtale med, gis kreditfradrag (se
pkt. 3) for å unngå dobbeltbeskatning. Kreditfradrag etter skattelovens bestemmelser
omfatter bare skattyter som er skattemessig bosatt i Norge. Hvis skattyter etter skatteavtale
anses som skattemessig bosatt i en annen stat, har vedkommende ikke rett til kreditfradrag
i Norge.
For lønnsinntekter kan det gjelde særlige regler, se pkt. 5.

Eks. 6
Har du fritidseiendom i
– ett av de andre nordiske landene eller
– annet land som Norge har skatteavtale med og der kreditmetoden brukes eller
– annet land som Norge ikke har skatteavtale med, gjelder følgende:
Formue: Eiendommen skal føres opp som skattepliktig formue i post 4.6.1. Verdsettelsen
skal skje på samme måte som verdsettelsen av tilsvarende eiendom i Norge (se om fastsettelse
av ligningsverdien post 4.3 side 90).
Utleieinntekter: Skattepliktig inntekt beregnes i Norge etter norske regler (se emnet Bolig
og fritidseiendom), og norsk skatt nedsettes med skatt betalt i utlandet.
Gevinst/tap ved realisasjon: Gevinsten/tapet omregnes til norske kroner. Om gevinstberegning,
se emnet Gevinst og tap ved realisasjon.
Både skatteplikten og gevinsten/tapets størrelse må vurderes etter hvert lands regler.
Eksempelvis kan gevinsten være skattefri i det land der eiendommen ligger, men være
skattepliktig i Norge.
I skatteavtaler som Norge har ved utgangen av 2009 med europeiske land anvendes kreditmetoden
for å unngå dobbeltbeskatning. Dette gjelder likevel ikke landene Belgia, Bulgaria,
Italia, Kroatia, Malta, Slovenia, Portugal og Tyskland. Der anvendes fordelingsmetoden.
4.2 Fast eiendom mv. – begrenset skatteplikt
Person som ikke anses skattemessig bosatt i Norge vil likevel være formuesskattepliktig hit for
eventuell formue i fast eiendom, løsøre og næringsvirksomhet som vedkommende har i Norge
per 1. januar i ligningsåret (1. januar 2010). Utleieinntekt vil være skattepliktig i Norge.
4.3 Fri bolig i utlandet
Fra og med inntektsåret 2009 skal helt eller delvis fri bolig som arbeidsgiver yter til sine
ansatte på tjenestested i utlandet anses som skattepliktig arbeidsinntekt. Dette gjelder
både offentlige og private ansatte. Fordelen er også trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig.
Unntak gjelder for:
– ansatte med pendlerstatus
– ansatte med uselvstendig bolig på tjenestestedet (om uselvstendig bolig, se Pendlere
pkt. 3)
– ansatte som tiltrådte tjeneste og som fikk helt eller delvis fri bolig før 1. januar 2008
og som ikke bytter arbeidssted i perioden frem til år 2011 (overgangsregel).
Som nevnt ovenfor skal ikke en ansatt med pendlerstatus skattlegges for helt eller delvis fri
bolig fra arbeidsgiver. For å regnes som pendler må den ansatte disponere (boligen kan
ikke være leid ut) en fullverdig bolig for seg og sin eventuelle husstand på hjemstedet i
Norge. Med fullverdig bolig menes hus eller leilighet som har minimum 30 kvadratmeters
boareal og innlagt vann og avløp. I tillegg må dette hjemmet besøkes så ofte at det beholder
karakteren av fast bosted.
UTLAND
341

UTLAND
342
Skattedirektoratet har gitt retningslinjer bl.a. for hvilke krav som stilles til reisehyppighet
hjem til Norge for å kunne regnes som pendler:
«Kravet til reisehyppighet må vurderes bl.a. i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og
reisekostnader. Utgangspunktet er at arbeidstakeren må ha minimum to hjemreiser i løpet
av året i tilfeller hvor tjenestestedet befinner seg utenfor Europas grenser. Dersom tjenestestedet
er i Europa, vil utgangspunktet være at det kreves minimum fire hjemreiser i året
for at tjenesteboligen skal ha status som pendlerbolig. Når tjenestestedet ligger i Sverige,
Danmark eller Finland kreves det i utgangspunktet minimum åtte hjemreiser i året.
Det er ikke krav til reisehyppighet når arbeidstakerens familie blir boende i det felles
hjem i Norge. Med familie menes i denne sammenheng:
– ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller med mindre de har etablert felles hjem
igjen, og heller ikke meldepliktige samboere),
– barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn).
Det er ikke et krav at barnet forsørges, og egne søsken, herunder halvsøsken
og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst et av dem.»
I tilfeller hvor den ansatte ikke lenger kan regnes som pendler fordi boligen i Norge leies ut
eller den er realisert (solgt mv.), vil skatteplikten for den helt eller delvis frie tjenesteboligen
i utlandet inntre fra det tidspunkt utleien starter eller boligen blir realisert.
Det er fastsatt ny § 5-12 D i Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 16. april
2008 nr. 363 § 5-12-30 flg. Forskriften gir bestemmelser om hvordan verdsettelsen av helt
eller delvis fri bolig fra arbeidsgiver skal fastsettes. Det er to forskjellige verdsettelsesmetoder,
individuell verdsettelse eller sjablonmessig verdsettelse. Den laveste verdien kan
velges. Dersom det ikke er foretatt et valg av verdsettelsesmetode innen selvangivelsesfristen,
vil sjablonmessig verdsettelse bli lagt til grunn ved ligningen.
Ved individuell verdsettelse fastsettes fordelen basert på arbeidsgiverens kostnader. Ved
arbeidsgivers leie av bolig for den ansatte, verdsettes fordelen til 9/10 av den leie arbeidsgiver
betaler for boligen. Arbeidsgiveren kan selv beregne denne verdien og legge den til
grunn for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning. Dersom arbeidsgiver eier
boligen, skal verdsettelse etter kostnadsmetoden skje ut fra hva det ville koste å leie tilsvarende
bolig på stedet. Fordelen skal i slike tilfeller fastsettes av skattekontoret, etter de
regler som gjelder for fri bolig innenlands.
Ved delvis fri bolig skal egenbetaling gå til fradrag i sjablonbeløpet.
For bolig med ett og to rom settes den månedlige sjablonmessige verdien til 1/12 av folketrygdens
grunnbeløp. For bolig med tre eller flere rom settes månedlig verdi til 1/8 av
grunnbeløpet. Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn. Separat kjøkken,
alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom. Det ses også bort fra rom som hovedsakelig
anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste. Bebos boligen normalt
bare av én person, settes fordelen ikke høyere enn for bolig med inntil to rom.
Verdsettelse etter sjablonen omfatter ikke kostnader til drift av telefon, internett og
fjernsyn.
Det skal bare regnes fordel av hele kalendermåneder (gjelder ifølge forskriften ved individuell
verdsettelse, men må antas også å gjelde ved sjablonmessig verdsettelse).
Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen
som disponeres i begynnelsen av måneden. Disponerer flere arbeidstakere hos samme

arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på
hver av dem.
5 Lønn
Det er etter norsk internrett en særlig skattelempningsregel for lønnsinntekter. Den gjelder
for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og som har hatt et sammenhengende
arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder. Lempningsreglen kommer ikke til anvendelse
for lønn som etter skatteavtalen bare kan skattlegges i Norge (se nedenfor).
Når det gjelder personer som mottar lønn fra den norske stat, kan den særskilte skattelempningen
også anvendes uten at oppholdet er av 12 måneders sammenhengende varighet.
For disse skattytere er det bare krav om at utenlandsoppholdet har en varighet på
minst seks måneder og at oppholdene til sammen overstiger 12 måneder innenfor en 30
måneders periode.
Utenlandsoppholdet anses som sammenhengende når skattyter i gjennomsnitt ikke har
oppholdt seg i Norge mer enn 6 dager per måned, dvs. at oppholdet ikke varer lenger enn
72 dager i løpet av en 12 måneders periode.
Ved telling av dager regnes hver dato man har vært i Norge som en hel dag. Eksempelvis
vil opphold i Norge fra fredag kveld til søndag morgen regnes som 3 dager i Norge.
Har skattyter hatt opphold i Norge som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt,
og som verken skattyter eller dennes arbeidsgiver rådde over, skal oppholdet i utlandet
fortsatt anses som sammenhengende selv om oppholdet i Norge utgjør inntil 9 dager
per måned.
Regelen innebærer at norsk skatt nedsettes etter den alternative fordelingsmetoden. (se
pkt. 3).
Etter skatteavtalene vil lønnsinntekt i privat tjeneste opptjent i utlandet normalt være
skattepliktig i arbeidslandet dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:
– lønnstakerens opphold i arbeidsstaten i løpet av en periode på 12 sammenhengende
måneder (i løpet av ett kalenderår eller inntektsår – avhengig av den aktuelle skatteavtale)
overstiger 183 dager,
– godtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt eller hjemmehørende
i arbeidsstaten, eller
– godtgjørelsen er, eller skulle vært belastet et fast driftssted som arbeidsgiveren har i
arbeidsstaten.
Ved beregning av de nevnte 183 dagene, er det de dagene arbeidstakeren faktisk har vært
til stede i arbeidslandet, som skal tas i betraktning. Også deler av en dag, regnes som én
dag i denne forbindelse.
Lønnsinntekt i offentlig tjeneste vil etter skatteavtalen normalt bare kunne skattlegges
i utbetalingsstaten.
Selv om lønnen kan skattlegges i arbeidslandet varierer det fra skatteavtale til skatteavtale
hvorvidt dobbeltbeskatning forebygges gjennom den alternative fordelingsmetoden
eller kreditmetoden (se pkt. 3).
UTLAND
343

UTLAND
344
6 Når skatteplikten til Norge opphører eller
inntrer i løpet av året
Er du bare skattemessig bosatt i Norge en del av året, vil full skatteplikt foreligge for det
tidsrom du er skattemessig bosatt her. Formuen er imidlertid bare skattepliktig til Norge
hvis du er bosatt her den 1. januar etter inntektsåret, dvs. 1. januar 2010.
Kostnader som er knyttet til bestemte inntektsposter som beskattes i Norge, kan trekkes fra
fullt ut. Dette gjelder også når kostnaden er betalt før innflyttingen eller etter utflyttingen.
For kostnader som ikke er knyttet til bestemte inntektsposter, gis det forholdsmessig fradrag
etter oppholdets lengde.
Er du skattemessig bosatt i Norge en del av året, kan du i tillegg være begrenset skattepliktig
hit den øvrige del av året, se pkt 7.
7 Begrenset skatteplikt til Norge
7.1 Generelt
Person som ikke er skattemessig bosatt i Norge, kan være begrenset skattepliktig hit. Har
vedkommende for eksempel formue i og avkastning av fast eiendom i Norge, skal slik formue
og inntekt alltid skattlegges i Norge. Om fast eiendom, se pkt. 4.2.
Arbeidstakere og personlige næringsdrivende som er EØS-borgere og som krever fullt fradrag
for gjeldsrenter, se pkt. 7.3 nedenfor, skal beskattes for renteinntekter og andre
finansielle inntekter fra skyldner som er bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted
her i landet. Forutsetningen er at disse inntektene kan skattlegges i Norge etter en skatteavtale.
Lønnsinntekt som opptjenes under opphold i Norge er i utgangspunktet skattepliktig
her, uavhengig av oppholdets lengde. Også en utlendings formue i og inntekt av virksomhet
som drives eller bestyres fra Norge, skal i utgangspunktet beskattes her. Kommer utlendingen
fra et land Norge har skatteavtale med, kan skatteavtalen i visse tilfeller unnta den
nevnte inntekt og formue fra norsk beskatning.
For person som kun er
– skattepliktig som skattemessig bosatt i Norge deler av inntektsåret eller
– begrenset skattepliktig til Norge for næringsvirksomhet eller lønnsinntekt
gjelder særlige regler for beregning av inntektsskatt.
Etter disse regler reduseres
– maksimalt minstefradrag (også særskilt nedre grense for minstefradrag for lønnsinntekt),
se post 3.2.1
– personfradrag, se emnet Personfradrag

– særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms, se emnet Skatteberegningen pkt.
4.
– fribeløp ved beregning av toppskatt, se emnet Skatteberegningen.
Reduksjonen skjer forholdsmessig ut fra antall hele og påbegynte måneder skattyter har
vært skattemessig bosatt/oppholdt seg i Norge.
Eks. 7
Skattyter kom til Norge 25. september 2009 og ble værende her. I 2009 har vedkommende
vært bosatt i Norge i over 3 måneder og har da rett til 4/12 fribeløp.
Har skattyter for eksempel en inntekt på kr 150 000, vil han få toppskatt. Årsaken er at
fribeløpet for toppskatten da ikke vil være kr 441 000, men 4/12 av 441 000, dvs.
kr 140 000.
For personer med midlertidig opphold i Norge beregnes fribeløpet ut fra den tidsperiode
som inntekten refererer seg til. Dette innebærer at en person som er skattemessig bosatt i
utlandet, og som arbeider i full stilling i Norge hele 2009, skal ha fulle fribeløp, selv om
vedkommende eksempelvis kun arbeidet i Norge annen hver uke og var hjemme i utlandet
resten av tiden samt i ferier.
7.2 Standardfradrag
Hvis du har opphold i Norge og blir ansett skattemessig bosatt her, vil du kunne kreve standardfradrag
i stedet for fradrag for de faktiske kostnadene som inngår i standardfradraget.
Standardfradrag kan kreves for de to første inntektsårene du anses skattemessig bosatt her.
Som nevnt under pkt. 2 vil en person som midlertidig oppholder seg her mer 183 dager i
løpet av en 12 månedersperiode, regnes som skattemessig bosatt i Norge.
Standardfradrag kan også kreves hvis du har inntekt av arbeid under midlertidig opphold
i Norge. Standardfradrag kan da kreves så lenge du har er begrenset skattepliktig. I stedet
for standardfradrag kan du ved midlertidig opphold kreve fradrag for faktiske kostnader.
Standardfradraget utgjør 10 % av arbeidsinntekten (samme beregningsgrunnlag som for minstefradrag).
Fradraget kan ikke settes høyere enn kr 40 000.
Standardfradraget gis i tillegg til minstefradraget, men trer i stedet for de fleste andre
fradragsposter, se post 3.3.7. Personer som har fått dekket merutgifter (pendlerutgifter) fra
arbeidsgiver for opphold borte fra sitt utenlandske hjem kan ikke både motta slik godtgjørelse
skattefritt og kreve 10 % fradraget. Skattyter kan velge den løsning som er gunstigst.
Hvis standardfradraget benyttes, bortfaller retten til fradrag for bl.a.:
– faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget
– arbeidsreiser
– merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser.
Dette gjelder også fradrag etter EØS-pendlerreglene, se post 3.2.7.
– gjeldsrenter, herunder fradrag for tillagt fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold
– underholdsbidrag
– foreldrefradrag
– særfradrag for uførhet, sykdomskostnader og alder
– skattefradrag for sparebeløp i boligspareordningen for ungdom (BSU)
UTLAND
345

UTLAND
346
– underskudd i virksomhet
– særskilt fradrag for fiskere
I tillegg til standardfradrag gis fradrag for
– minstefradrag
– fagforeningskontingent
– tilskudd til pensjonsordning
– særskilt fradrag for sjøfolk
Utenfor EØS-området
Hvis du er skattemessig bosatt i en stat utenfor EØS-området, har du i utgangspunktet ikke
rett til fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser i forbindelse med arbeidsopphold
i Norge. Pendler du mellom ditt utenlandske bosted og Norge, og arbeidsgiver dekker
dine pendlerutgifter, skal bare et eventuelt overskudd beskattes hvis du avstår fra å kreve
standardfradrag ved ligningen. Oppstår det et underskudd på slik utgiftsgodtgjørelse, kan
du kreve fradrag for underskuddet i post 3.2.7 og/eller 3.2.8/3.2.9. Krever du standardfradrag,
vil hele den mottatte godtgjørelsen (pendlergodtgjørelsen) bli skattlagt som lønn. Du
kan ikke kreve fradrag for de faktiske pendlerkostnader.
7.3 Særskilt fradragsrett for personer bosatt innenfor EØS
Er du bosatt i en annen EØS-stat og har begrenset skatteplikt til Norge, unngår du den
begrensning i minstefradrag og fribeløp som er nevnt i pkt. 7.1 hvis hele eller tilnærmet
hele din inntekt i 2009 av arbeid, pensjon eller virksomhet i skattlegges i Norge. Du gis fradrag
for gjeldsrenter på lik linje med de som skattemessig er bosatt i Norge, hvis minst
90 % av din totale inntekt i inntektsåret skattlegges her i landet. Slik fradragsrett begrenses
når du har fast eiendom eller deltar/utøver virksomhet i utlandet og inntekten fra
nevnte kilder er unntatt fra beskatning i Norge (fordelingsmetoden). Hvis Norge ikke har
skatteavtale med det aktuelle land eller det foreligger en skatteavtale som er basert på kreditmetoden,
vil du i utgangspunktet få fullt fradrag for gjeldsrenter. Det gis bare fradrag
for renter av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.
For ektefeller legges ektefellenes samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen av om inntektskravet
er oppfylt.
8 Aksjer og andeler
8.1 Aksjeutbytte
Aksjeutbytte fra utenlandsk selskap til person bosatt i Norge beskattes på samme måte
som aksjeutbytte fra norske selskaper. Fradrag for skjerming skal følgelig gis på vanlig
måte, se emnet Aksjer – utbyttebeskatning. Aksjeutbyttet kan også bli undergitt kildebeskatning
i selskapets hjemland. Kildebeskatningen skjer ved at en viss prosent av utbyttet
blir holdt tilbake i forbindelse med utbetalingen av utbyttet. Skatteavtalene inneholder
bestemmelser om hvor stor kildeskatten skal være (vanligvis 15 %). En person som er skattemessig
bosatt i Norge, vil ha krav på fradrag (kreditfradrag) for den utenlandske kilde-

skatten, i utlignet norsk inntektsskatt. Dersom det er trukket kildeskatt etter en høyere
prosentsats enn den prosentsats som fremgår av skatteavtalen, kan det overskytende beløp
søkes refundert fra det annet land. Skjema for slik refusjonssøknad kan fåes ved henvendelse
til Skatt vest – Sentralskattekontoret for utenlandssaker.
Aksjeutbytte fra norske aksjeselskaper til person hjemmehørende i utlandet vil i
utgangspunktet bli skattlagt i Norge ved at en viss prosent av utbyttet blir holdt tilbake i
forbindelse med utbetalingen av aksjeutbyttet og innbetalt av selskapet som kildeskatt.
Norsk kildeskatt er i utgangspunktet 25 %, men er i de fleste skatteavtaler begrenset til
15 %. For personer som er bosatt utenfor EØS-området, gis det ikke fradrag for skjerming,
slik som for norske aksjonærer. Om skjerming, se emnet Aksjer – utbyttebeskatning. Person
som er skattemessig bosatt i en annen EØS-stat skal imidlertid etter søknad gis fradrag for
skjerming. Refusjonen gis ved skatteberegningen for det enkelte inntektsår. En person som
rent faktisk oppholder seg i utlandet, men som ikke har avbrutt sin skatteplikt som bosatt
i Norge (ikke emigrert), regnes ikke som person hjemmehørende i utlandet. Vedkommende
vil da ha krav på fradrag for skjerming.
Søknad om refusjon av norsk kildeskatt skal sendes Skatt vest – Sentralskattekontoret for utenlandssaker,
Postboks 8031 Stavanger. Nærmere informasjon finnes på www.skatteetaten.no.
8.2 Aksjegevinster
Gevinst ved realisasjon av aksjer i utenlandske selskaper er som utgangspunkt skattepliktig
på samme måte som ved realisasjon av aksjer i norske selskaper, se emnet Aksjer –
gevinst/tap ved realisasjon. Personer som er bosatt i utlandet er som utgangspunkt ikke
skattepliktig til Norge for aksjegevinster. Om beskatning ved utflytting til utlandet, se nedenfor.
8.3 Beskatning av latent aksjegevinst ved utflytting
Det er innført nye regler om beskatning av latente aksjegevinster m.v. ved utflytting. Foruten
aksjer, gjelder reglene bl.a. for andeler i verdipapirfond, egenkapitalbevis, andeler i
samvirkeforetak, andeler i deltakerlignede selskaper.
Hvis du skal flytte til utlandet og eier aksjer eller andeler, skal du beskattes som om
aksjene eller andelene var realisert siste dag før skatteplikten som bosatt i Norge opphørte,
eller siste dag før den dagen du anses bosatt i et annet land i samsvar med skatteavtale.
Reglene gjelder bare for samlet netto gevinst som overstiger kr 500 000. Hvis du faller inn
under reglene, kan du søke om utsettelse med betalingen hvis du stiller betryggende sikkerhet.
Flytter du til et land innenfor EØS-området, kan det gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse,
forutsatt at Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst
kan kreve opplysninger om skattyters inntekts- eller formuesforhold samt bistand til
innfordring. Norge har slik avtale med de fleste EØS-statene.
Retten til utsettelse med betalingen av skatten kan falle bort på nærmere bestemte vilkår,
bl.a. hvis aksjene eller andelene realiseres innen fem år etter at skatteplikten til Norge
opphørte. Det samme gjelder hvis du i løpet av denne perioden flytter videre til en annen
stat. I sistnevnte tilfelle må spørsmålet om fortsatt utsettelse vurderes på nytt. Hvis du
først flytter til en EØS-stat hvor det ikke er nødvendig med sikkerhetsstillelse og så flytter
videre til en annen stat hvor det kreves sikkerhetsstillelse, må det således stilles sikkerhet
for å få rett til fortsatt utsettelse med betaling av skatten. Har du fått utsettelse med beta-
UTLAND
347

UTLAND
348
lingen, må du hvert år innen 30. april dokumentere hvor du er skattemessig bosatt og at
aksjene/andelene er i behold.
Det gis fradrag for tap ved utflytting til en annen EØS-stat, på samme måte og på samme
vilkår som en gevinst er skattepliktig. Tapsfradraget blir i slike tilfeller fastsatt ved ligningen
for utflyttingsåret, men avregningen utsettes til aksjene eller andelene er realisert. Det
gis ikke fradrag for tap ved utflytting til stater utenfor EØS.
Hvis aksjene eller andelene overdras til en ektefelle som er skattemessig bosatt i utlandet,
gjelder reglene på tilsvarende måte som om vedkommende selv hadde bosatt seg der.
Den beregnede skatten kan falle bort som følge av bestemte begivenheter som inntrer
etter utflyttingen. Dette gjelder bl.a. hvis du ikke har realisert aksjene eller andelene innen
5 år etter at skatteplikten til Norge opphørte. Det samme gjelder hvis du igjen skulle bli
skattemessig bosatt i Norge.
Du skal levere skjemaet RF-1141 «Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
i 2009» dersom du eier aksjer, andeler mv. og har fått nytt skattemessig bosted i utlandet
i løpet av året.
9 Selvangivelsesplikt
Person som har skattepliktig inntekt eller formue i Norge, plikter å sende selvangivelse,
selv om vedkommende ikke regnes som skattemessig bosatt her.
10 Forhåndsligning
(lignl. § 4-7 nr. 9 og § 8-10)
Det er kun personer som har midlertidig opphold i Norge (dvs. ikke regnes som skattemessig
bosatt her) som kan kreve forhåndsligning, og bare for lønnsinntekt.
Forhåndsligning skal ikke foretas hvis vedkommende har formue (fast eiendom) og/eller
inntekt som skal beskattes i Norge etter utflyttingen. Se også emnet Forhåndsligning.

Vedlegg
Eksempel på utfylling av skjemaer ...................... 350
Skatteberegningstabeller .................................. 358
349

VEDLEGG
350
Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister
Elin Skattmann har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse. Hun er enslig og har omsorgen
for ett barn, Lise født 24.10.00, og har følgelig krav på å bli lignet i skatteklasse 2, se
emnet Enslig forsørger.
Hun har gjennomgått selvangivelsen nøye og har funnet at skatteklassen er korrekt, men
at en del andre poster må rettes/tilføyes. Dette har hun gjort, se Elins selvangivelse.
Endringene skyldes:
1) Hun har krav på reisefradrag med kr 19 400, etter bunnfradrag på kr 12 800.
2) Elin lånte 2. januar 2009 kr 60 000 av sin venn Arne Olsen. Gjelden ble betalt i desember
2009. Renter for 2009, kr 5 000.
3) Elin har hatt utgifter til skolefritidsordning (SFO) og privat barnepass med til sammen
kr 36 000. Bare kr 18 000 av kostnadene er kommet med som foreldrefradrag (post
3.2.10) i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette skyldes at den private barnehagen
ikke har innberettet mottatt betaling (private barnehager har ingen slik plikt). Med
ett barn under 12 år er maksimalt fradrag for barnepass kr 25 000, dvs. Elin kan kreve
ytterligere kr 7 000 til fradrag under denne posten.
4) Elin eier to eneboliger. Den ene, Vika 4, bebor hun selv. Eiendommens ligningsverdi
er kr 310 000. I 2009 har hun hatt kr 30 000 i vedlikeholdskostnader på eneboligen.
Ett rom i boligen har vært utleid for kr 1 000 per måned.
Den andre eneboligen, «Utsikten», har hele tiden vært utleid. Ligningsverdien er
kr 350 000. Elin arvet «Utsikten» i 2002. Huset var dårlig vedlikeholdt, og hun har i
2009 hatt store kostnader til vedlikehold og påkostninger på eiendommen. Årsoppgjør
for utleie mv. av fast eiendom – RF 1189 er innsendt.
Mrk.: Eneboligen Lillevikveien 23 fritakslignes. Det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnadene,
og leieinntektene (kr 1 000 per måned) medtas ikke som inntekt. Inntekter og
kostnader vedrørende «Utsikten» fremgår av RF-1189. «Utsikten» skal regnskapslignes,
se emnet Bolig og fritidseiendom – 7. Det gis fradrag for vedlikeholdskostnadene selv om
kostnadene skyldes at tidligere eier har forsømt å vedlikeholde eiendommen, se emnet
Bolig og fritidseiendom – 11.
Ved hjelp av opplysningene under emnet Skatteberegningen – 5 foretar hun følgende skatteberegning:
Foreløpig beregnet skatt til gode (uten renter) kr 13 823
Elin har redusert alminnelig inntekt med:
Underskudd ved utleie kr 36 500, reisefradrag kr 20 800, gjeldsrenter kr 5 000 og foreldrefradrag
kr 7 000. Til sammen utgjør dette kr 69 300 og fører til en skattereduksjon på
kr 69 300 x 28 % = kr 19 404.
Skatt til gode (før renter) øker med kr 19 404 (fra kr 13 823 til kr 33 227).

Skatteetaten
Postboks 2233, 3332 Skattdal Tlf 99 99 99 99
Skattmann Elin
Vika 4
0010 Skattdal
Selvangivelse 2009
for lønnstakere og pensjonister mv.
Fødselsnummer 13 03 69 000 55
Skatteklasse 2
Inntekt/Fradrag Rettet til Formue/Gjeld Rettet til
2.1 Lønn og tilsvarende ytelser 442 270
2.1.1 Lønn, Skattevik Bil Kode 111-A 356 560 __________
2.1.1 Fri bil
Sum grunnlag trygdeavgift (7,8%) 442 270
Sum grunnlag toppskatt 442 270
Kode 118-A 85 710 __________
2.8/4.3
2.8.2
Bolig og annen fast eiendom
Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom __________
720 000
4.3.2
Bolig i Skattdal
310 000 __________
4.3.3
Fritidsbolig i Risør
60 000 __________
4.3.5 Annen fast eiendom i Skattdal 350 000 __________
3.1/4.1/4.5 Renter, innskudd, verdipapir, andre kapitalinntekter
mv. 23 871 223 000
3.1.1/4.1.1 Renter/innskudd i Skattdal sparebank 21 991 __________ 165 400 __________
3.1.1/4.1.1 Renter/innskudd i Dalen sparebank Barn 241000 380 __________ 10 200 __________
3.1.4/4.5.2 Avkastning/verdi i A/S Forsikring 1 400 __________ 32 400 __________
4.1.7
Verdi norske aksjer mv. i verdipapirregister
10 000 __________
3.1.5
Skattepliktig aksjeutbytte/verdi overført fra RF-1088 100 __________
5 000 __________
3.2 Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekt mv. - 91 950
3.2.1 Minstefradrag til egen inntekt - 70 350 __________
3.2.8/3.2.9 Reisefradrag overført fra “Spesifikasjon av reisefradrag” -__________
__________ 20 800
3.2.10 Foreldrefradrag, totalt innberettet kr 18 000
Til fradrag (maks kr 25 000 for ett barn)
- 18 000
- ________ 25 000
3.2.11 Fagforening i alt kr 3 800 Kode 311 - 3 600 __________
3.3/4.8 Renter, gjeld, andre kapitalkostnader og fradrag - 30 160 - 262 000
3.3.1/4.8.1 Renter/gjeld i Skattdal sparebank - 23 960 __________ - 206 600 __________
3.3.1/4.8.1 Renter/gjeld i ABC-bank - 5 700 __________ - 55 400 __________
3.3.7 Gave til vitenskapelig forskning - 500 __________
4.2 Innbo/løsøre, bil, MC, båt mv. 92 000
4.2.3 Innbo/løsøre inkl. båt med salgsv. under 50 000 __________
4.2.5 Bil o.l., 200 5, RF 06980, listepris som ny kr 230 000
92 000 __________
3.6/4.9
Sum grunnlag for inntekts- og formuesskatt 344 031 773 000
Skattmann Elin 13 03 69 000 55 1
0400
Guidlines to the tax return, see www.tax-norway.no
Om levering, se informasjon lenger bak.
Har du spørsmål om skatt, kontakt skattekontoret.
E-postadressen finner du på www.skatteetaten.no
13 03 69 000 55 1
Kontroller beløpene nedenfor. Se Starthjelpen til selvangivelsen for
hvordan endre poster. Bruk post 5.0 for evt tilleggsopplysninger.
VEDLEGG
351

VEDLEGG
352
Spesifikasjon ____________________________________________________________________________
av reisefradrag
3.2.8 Reisefradrag, hjem-arbeid ______ 230 dager á ______ 100 km (tur-retur) á kr 1,50/0,70 = kr___________________
34 500
3.2.8 Reisefradrag, hjem-arbeid ______ dager á ______ km (tur-retur) á kr 1,50/0,70 = +____________________
3.2.9 Reisefradrag, besøk i hjemmet ______ besøk á ______ km (tur-retur) á kr 1,50/0,70 = +____________________
Bompenger og fergekostnader (spesielle vilkår, se post 3.2.8 i rettledningen) = +____________________
Sum
=
Egenandel ______________________
- 1 3700 ____________________________________________________________________________
Før summen over til post 3.2.8/3.2.9
20 800
=
Opplysninger om personlige forhold mv.
1.5.2 Fikk du i 2008 skattefrie spillegevinster eller gevinst fra tiltak arrangert fra massemedia til
en verdi av til sammen kr 100 000 eller mer? Oppgi i så fall beløp/verdi.
Om hvilke spillegevinster som er skattefrie, se Rettledning til postene.
1.5.3 Fikk du i 2008 arv eller gave til en verdi av til sammen kr 100 000 eller mer? Oppgi i så fall beløp/verdi.
(Arveavgiftspliktig arv/gave skal i tillegg meldes på eget skjema til skattekontoret selv om
verdien ikke overstiger kr 100 000. Se Rettledning til postene).
1.5.6 Hadde du inntekt, formue (herunder fast eiendom) og/eller gjeld i utlandet i 2008?
Kryss i så fall for ja og gi nærmere opplysninger nedenfor. Se rettledningen.
Krever du kreditfradrag? Kryss i så fall for ja.
Krever du nedsettelse av skatt på lønn tjent under arbeidsopphold i utlandet? Kryss i så fall for ja.
1.5.7 Kryss av om du ønsker selvangivelsen tilsendt i annen målform: Bokmål ______ Nynorsk ______
Do you wish to receive an english version of the tax return next year? Yes ____ No ____
Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her
kr _______
kr _______
Ja _________
Ja _________
Ja _________
1.3.1 Før opp samboers navn og fødselsnummer dersom du hadde felles barn med samboer per 31.12.09
1.3. 2 Før opp samboers navn og fødselsnummer dersom du hadde felles formue/gjeld med samboer per 31.12.09
Postnr ______ ______________________________________________________________ Oppgi nummeret på posten, se rettledningene. Skriv tydelig! Inntekt/Fradrag ________________ Formue/Gjeld
________________
______ 3.3.1 ______________________________________________________________ Renter og gjeld til Arne Olsen ________________ - 5 000 ________________
0
______ 3.3.12 ______________________________________________________________ Underskudd ved utleie, se vedlagt skjema RF-1189 ________________ - 36 500
________________
______ ______________________________________________________________ ________________ ________________
5.0 Tilleggsopplysninger Blir plassen for liten, bruk eget ark.
________________________________________________________________________________________________________
Vedr. post 3.2.10, se vedlagte kvitteringer
________________________________________________________________________________________________________
1
Før opp antall vedlegg til selvangivelsen (husk å skrive navn og fødselsnummer på alle vedlegg). ______
Jeg har kontrollert tallene i selvangivelsen, og har ført opp endringer eller tilføyelser dersom dette har vært
nødvendig. Opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig.
Jeg er kjent med at jeg kan komme i straffansvar om jeg gir uriktige eller ufullstendige opplysninger.
_________ 15/4-10 _____________________________________________________________________ _______________
12345678
_______________
113456788
Dato Underskrift Tlf. privat Tlf. arbeid
Skattmann Elin 13 03 69 000 55 1

Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2009
Formueskatt til: Grunnlag *) Skatt/avgift
Staten 773 000 1 212
Kommune 773 000 2 121
Inntektskatt til:
Staten, fellesskatt 344 031 32 935
Kommune og fylke 344 031 40 546
Staten, toppskatt av personinntekt 442 270 114
Trygdeavgift:
Lønn mv. (7,8%) 442 270 34 497
Sum skatter og avgifter i skatteklasse 2 før skattefradrag 111 425
Foreløpig beregnet skatt og avgift etter skattefradrag 111 425
- forskuddstrekk (trukket av arbeidsgiver mv.) 97 602
Foreløpig beregnet skatt til gode (uten renter) 13 823
Hvis endelig skatteoppgjør viser at du får penger igjen på skatten, foreslår vi å sette disse inn på konto 54312.
For å endre dette, se ytterligere informasjon lenger bak.
Tilleggsforskudd betalt etter 1.2. 10
er ikke med i denne skatteberegningen, men blir godskrevet ved skatteoppgjøret.
*) Avrunding kan i noen tilfeller føre til avvik i forhold til summene i selvangivelsen.
Husk at ikke alle får skatteoppgjør i juni! Noen får det først i oktober.
Kvittering til Elin Skattmann
Tilleggsforskudd innbetalt til:
Skatteoppkreveren i Skattdal
Kontonr 0001 345678
130369 000 55
Beløp Betalers kontonummer Blankettnummer
6817288916
Brett og riv her Riv her
VEDLEGG
353

VEDLEGG
354
Skatteetaten
1.2 Kårbolig
1.3 Refusjon fra leietakere for vedlikeholdskostnader mv.
1.4 Andre inntekter
1.5 Samlet bruttoinntekt
2 Kostnader
2.1 Festeavgift (grunnleie), andel av fradragsberettigede felleskostnader i boligselskap/boligsameie
2.2 Kommunale avgifter (inkl. ev. eiendomsskatt) og forsikringspremier for eiendommen
2.3 Utbetalt lønn:
2.5 Konstatert tap av inntekt ved utleie
2.6 Avskrivninger av bygning
2.7 Andre kostnader (spesifisert),
herunder avskrivninger
av innbo
2.8 Kostnader til egen boligdel, strøm, oppvarming, renhold mv.
2.9 Sum kostnader
Nettoinntekt (renter av gjeld skal ikke trekkes fra her). Beløpet skal overføres til selvangivelsen
(post 2.8.2 for overskudd og post 3.3.12 for underskudd).
÷
Årsoppgjør for utleie mv.
av fast eiendom
Dersom det er behov for flere spesifikasjoner eller forklaringer enn skjemaet gir plass til, kan du bruke et eget ark for dette
Navn (etternavn og fornavn) SKATTMANN, ELIN
Inntektsår
2009
Nåværende gateadresse
VIKA 4
Postnr.
0010
Poststed
SKATTDAL
Fødselsnummer/organisasjonsnummer
130369 00055
Eiendommens gateadresse
LILLEVIKVEIEN 10
Gårdsnr.
22
Bruksnr.
110
Seksjonsnr. Boligselskapets navn
Kommune
0010 SKATTDAL
1 Inntekter
Er eiendommen eid i sameie?
Se rettledningen
Ja Nei
Din sameierandel
i prosent
%
1.1 Utleie
Bolig Fritids- Industri
eiendom
Forretning Tomt Annet Leietakers navn Etasje Antall kvm
Utleieperiode
Fra dato Til dato
Beløp
X
OLE OLSEN 1 120 1/1 31/12 60 000
Hva slags?
(Spesifiser hva som gjelder
utleiedel og hva som gjelder
eventuell egen boligdel)
Sum
Reduksjon når
boligen
tidligere
÷ har vært
prosentliknet
og/eller
fritaksliknet
Vedlikeholdskostnader som kan trekkes fra
RF-1189B
Kostnader til fradrag
2.4 Vedlikehold
Beregning av leieverdi, se rettledningen
Kostnader må kunne dokumenteres/sannsynliggjøres med kvittering o.l. etter forespørsel fra skattekontoret.
Er det sendt lønns- og
trekkoppgave for beløpet?
Arbeidet er utført av/materialene
er levert av
Navn og adresse
Kårmottakerens navn
Det skal kun
Kårboligens bruksareal er:
Over 100m²
60 - 100 m²
Under 60 m²
krysses av
dersom det
er endringer
Mangler kårboligen bade-/dusjrom eller wc?
Ja Nei
Er avstand til kommunens
adm. senter over 15 km?
Ja Nei
fra forrige år! Er kårkontrakten endret? - Alle kostnader skal nå bæres av kårmottaker
Ja Nei
Utvendig maling / Rep. av tak
Førstegangsinstallasjon av peis
A/S Maleren / A/S Stein og Papp
A/S Peisvarme
Ja Nei
Dato og år
10/5-09
12/12-09
Samlet beløp
(medregnet mva.)
For boliger som leies ut, innrømmes som hovedregel fradrag for alle vedlikeholdskostnader. Unntak
fra denne regel gjelder dersom du er blitt prosentliknet og/eller fritaksliknet for boligeiendommen i
løpet av de foregående 5 år. I disse tilfeller gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader i det første
året med regnskapslikning dersom utleien varer under halve inntektsåret. Varer utleieperioden lenger,
innrømmes fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil kr 10 000. For ev. overskytende beløp,
reduseres fradraget med 10 % for hvert av de foregående 5 år som du er blitt
prosentliknet/fritaksliknet. Er du i tvil, spør skattekontoret.
Herav fradragsberettiget
kostnad
12 200 12 200
Påløpt
Beløp
Samlet beløp Herav fradrags-
(medregnet mva.) berettiget
vedlikehold
84 300 84 300
20 000
12 200
2.10 Nettoinntekt før eventuell fordeling til ektefelle =
2.11 Andel nettoinntekt (overskudd/underskudd) overført ektefelle. Beløpet skal føres i ektefellens selvangivelse. ÷
Overskudd
Underskudd
0
=
=
60 000
12 200
84 300 84 300
96 500
36 500

3 Kontrollspørsmål
Omfatter kostnadene noe av følgende:
3.1 Skatter på formue og inntekt
3.2 Godtgjørelse til huseier, ektefelle eller barn som liknes sammen med huseier
3.3 Kontingent til huseierforening eller andre foreninger
Ev. beløp
Kostnader skal føres til fradrag i det år betalingsforpliktelsen er pådratt uavhengig av når kostnadene skal betales eller faktisk blir betalt. Verken avtalt forfallstid eller
tidspunkt for faktisk betaling har således betydning for når kostnaden skal komme til fradrag.
Post 1.1 Her føres leieinntekt påløpt i inntektsåret.
Post 1.2 Kår: utleieverdi av bolig hvor fri borett for bestemt(e) person(er) er påheftet eiendommen (føderåd). Posten gjelder kun kårbolig/-leilighet som ikke er knyttet
til næringsvirksomhet i jord-/skogbruk (leieverdien føres da i RF-1177). Posten skal ikke fylles ut dersom kårmottaker bærer alle driftskostnader iht.
opprinnelig kjøpekontrakt. Brutto kårytelse føres til fradrag i post 3.3.3 i selvangivelsen. Leieverdiene skal i 2009 fastsettes etter følgende sjablongverdier:
Underskrift
Dato Underskrift
Skattdal 25.03.10
Ja X
Nei
Ja X Nei
Ja X Nei
Rettledning
Hvem skal levere skjemaet
Skjemaet skal leveres av alle som leier ut fast eiendom, når eiendommen skal regnskapslignes. Videre skal skjemaet benyttes når eieren yter føderåd i form av borett
utenom jord- og skogbruk. Utleier av egen bolig som ikke skal regnskapslignes, skal ikke levere skjemaet, se skatteloven § 7-2 (1) bokstav a-c. Skjemaet skal
leveres ved utleie av grunn, f.eks. jordbruksarealer eller tomt. Næringsdrivende skal levere skjemaet dersom utleien drives utenom næringsvirksomhet, slik at den
ikke er tatt med i næringsoppgave. Er du i tvil om du plikter å levere skjemaet, kontakt skattekontoret.
Sameie
Dersom eiendommen eies i sameie, skal alle sameierne levere inn hvert sitt skjema. Er to av sameierne ektefeller, se nedenfor. Hver enkelt sameier skal fylle ut
skjemaet med sin forholdsmessige andel av inntekter og kostnader i hver enkelt post basert på eierandelens størrelse (din sameierandel i prosent). Eksempel: Om
eiendommen eies av to personer i sameie og de har like stor eierandel hver, skal begge fylle ut hvert sitt skjema på vanlig måte, men slik at 50 % av inntektene og
kostnadene føres i hvert skjema. Summen av inntektene og utgiftene i skjemaene skal tilsvare de totale inntektene og utgiftene på eiendommen.
Dersom to ektefeller eier eiendommen i sameie (ektefellene alene eller i sameie med andre) kan ektefellene levere ett skjema. Ønsker to ektefeller å foreta en
ektefellefordeling, se rettledningen til post 2.11. Er det også andre sameiere i eiendommen, må disse levere skjema på vanlig måte, jf. avsnittet ovenfor.
Inntekter og kostnader
Inntekter ved utleie er skattepliktig for det året de opptjenes, uavhengig av når leien etter avtalen skal betales eller faktisk blir betalt. Dette innebærer at påløpt husleie
i året skal føres til inntekt selv om betalingen ikke er mottatt i vedkommende år. Dersom beløpet i disse tilfellene ikke blir betalt, se post 2.5. Forskuddsbetalt leie skal
ikke oppgis som inntekt før leien er opptjent, det vil si det år leien gjelder for. Fordel ved at eier delvis bruker regnskapsliknet boligeiendom som egen bolig er ikke
skattepliktig inntekt.
Bruksareal
Over 100 m²
60 – 100 m²
Under 60 m²
Leieverdi
kr 24 000
kr 18 000
kr 12 000
Bruksareal er alt areal innenfor yttervegg med minimum 190 cm takhøyde. Har boligen ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25%.
Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge nevnte vilkår, er reduksjonen samlet 40%.
Post 1.3 Dersom leietakeren har refundert vedlikeholdskostnader som inngår i kostnadene som er oppført i skjemaet, skal mottatt beløp føres her.
Post 1.4 Leier du ut en leilighet i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) eller boligsameie, skal du føre din andel av selskapets/sameiets inntekt her. Beløpet
står i oppgaven fra boligselskapet/boligsameiet. Merk at forhåndsutfylt beløp som knytter seg til leiligheten må strykes i selvangivelsen, se nærmere i
rettledningen til selvangivelsen post 2.8.1. Kårytelser utenom fri borett (naturalia, kontantkår) føres også her.
Post 2.1 Her oppgis festeavgift og andel av fradragsberettigede kostnader i boligselskap/boligsameie pådratt i inntektsåret. Merk at leilighetens andel av kostnader til
boligselskap/boligsameie som er forhåndsutfylt må strykes i selvangivelsen. Eventuell nedbetaling av fellesgjeld er ikke fradragsberettiget, og skal derfor
ikke inngå i beløpet som skal fylles ut i denne post. Dersom spesifiserte opplysninger om fradragsberettiget beløp ikke kan innhentes fra
boligselskapet/boligsameiet, må skattyter beregne beløpet skjønnsmessig. Dersom eieren selv benytter en del av boligen som egen bolig, må kostnadene
fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen.
Post 2.2 Her føres kommunale avgifter som renovasjon og vann- og kloakkavgift. Videre føres forsikringspremier for eiendommen her. Eventuell eiendomsskatt
føres også her. Dersom eieren selv benytter en del av boligen som egen bolig må kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og den
skattepliktige delen av boligen. Skatt på formue og inntekt er derimot ikke fradragsberettiget.
Post 2.3 Her føres eventuell utbetalt lønn, for eksempel til vaktmester, bestyrer, forretningsfører og lignende. Dersom eieren selv benytter en del av boligen,
som egen bolig, og det ikke kan avgjøres hvilken del av boligen lønnskostnadene knytter seg til, må kostnadene fordeles på henholdsvis den
skattefrie og den skattepliktige delen av boligen, etter utleieverdi.
Post 2.4 Vedlikehold. Vedlikeholdskostnader påløpt i året, det vil si kostnader til å føre eiendommen tilbake til den stand den tidligere har vært i, kan føres til fradrag.
Dersom eieren selv benytter en del av boligen som egen bolig, og det ikke kan avgjøres hvilken del av boligen vedlikeholdskostnadene knytter seg til, må
kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen, etter utleieverdi. Påkostninger skal ikke fradras her, men tillegges
eiendommens kostpris ved beregning av inngangsverdien av eiendommen ved beregning av eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap ved
salg av eiendommen. Som påkostninger regnes kostnader til å føre eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har vært i, for eksempel
tilbygg, modernisering eller rene endringer.
Post 2.5 Konstatert tap av inntekt ved utleie. Det foreligger fradragsrett for endelig konstatert tap av inntekt ved utleie når denne tidligere har vært skattlagt som
inntekt. Tapet anses endelig konstatert:
- når det har vært foretatt tvangsinndriving eller inkasso som har vært forgjeves, eller
- offentlig gjeldsforhandling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller
vil gi dekning av fordringen, eller
- når fordringen ellers må anses som uerholdelig.
Post 2.6 Avskrivning av bygning. Gjelder ikke tomt eller boligeiendom. Saldoskjema er pliktig vedlegg når avskrivning kreves (RF-1084).
Post 2.7 Andre kostnader. Dersom leien er inkludert lys, brensel, renhold mv. føres kostnadene til dette her. Ved utleie av møblert bolig ved korttidsleie, hvor eieren
selv bruker innboet før og etter utleieperioden, kan det kreves fradrag for slit og elde av møbler fastsatt til 15 % av brutto leieinntekter. Denne regelen
skal normalt ikke benyttes når utleieperioden er over tre år. Ved langtidsutleie kan utleide møbler med kostpris under kr 15 000 fradragsføres direkte. Er
kostprisen for møbler og inventar kr 15 000 eller høyere, kan det foretas saldoavskrivning (saldogruppe d, avskrivningssats 20 %). Saldoskjema
(RF-1084) må da vedlegges. Du kan også kreve avstandsfradrag etter faste satser for kostnader forbundet med reiser som er utført i tilknytning til
utleien, for eksempel ved visninger, vedlikehold og tilsyn. Kontakt skattekontoret vedrørende hvilken sats som skal benyttes.
Post 2.8 Dersom kostnadene ført i post 2.7 også omfatter lys, brensel, renhold mv. av bolig som eieren selv bruker, må den del av kostnadene som vedrører
denne boligen tilbakeføres her.
Post 2.11 Ektefeller kan velge å fordele nettoinntekten (overskudd/underskudd) i post 2.10. Dette gjelder uavhengig av om eiendommen er eid av ektefellene
i sameie eller om en av ektefellene eier eiendommen alene. Dersom ektefellene ønsker å fordele, er det viktig at det kun sendes inn ett skjema
(ikke to) som vedlegges selvangivelsen til én av ektefellene.
Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i Finansdepartementets delegeringsvedtak av 28. november 1994, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 7.
Andre offentlige organers bruk av opplysninger i RF-1189B
For å samordne og forenkle oppgaveinnleveringen fra næringslivet, kan opplysninger som avgis i "Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom", RF-1189B, helt eller
delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene, jf. lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6. Opplysninger
om ev. samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00.
VEDLEGG
355

VEDLEGG
356
Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere
Under emnet Barnepass er det redegjort for bruken av blanketten ved barnepass. Blanketten
kan også brukes når skattyter (arbeidsgiver) engasjerer privatpersoner til annet lønnet
arbeid som skjer på eller i tilknytning til skattyters hjem.
Som privat arbeidsoppdrag i hjemmet regnes lønnet arbeid som skjer på eller i tilknytning
til arbeidsgiverens hjem eller fritidsbolig. Arbeidet kan blant annet gjelde omsorgsfunksjoner
i hjemmet, innkjøp, renhold, hagestell, snømåking, vedlikeholdstjenester og
påkostninger på fritakslignet bolig- eller fritidseiendom, leiet bolig, innbo eller privat kjøretøy.
Sendes en gjenstand bort for vedlikehold, utbedring eller påkostning, faller dette utenfor
begrepet «privat arbeidsoppdrag». Det samme gjelder arbeid på byggeplass før bolig
eller fritidsbolig tas i bruk av arbeidsgiveren.
SKATTDAL
Postboks 99
0010 SKATTDAL
Ingar Jansen
030966 44444
Kirkeveien 31
Anne Gerd Jensen
Rådhusveien 10
0010
0010 SKATTDAL
0000
SKATTDAL
SKATTDAL
071261 33333
Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgift skal ikke betales for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen
ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens
næring. Dette gjelder imidlertid bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger
kr 60 000. Er de samlede lønnsutbetalinger større, skal det svares arbeidsgiveravgift av
hele beløpet folketrygdloven § 23-2 (7). Oppgjørsblankett kan imidlertid brukes ut over
grensen på kr 60 000.
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før
utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, jf. folketrygdloven
§ 23-2(6). Slike utbetalinger inngår ikke i grensebeløpet, kr 60 000, som er nevnt ovenfor.
5200
300409
2009
010409 300409 X
1560
3640
Barnepass
SKATTDAL 300409 SKATTDAL 300409

Beløpsgrensen gjelder den enkelte husstands samlede lønnskostnader, herunder eventuelle
feriepenger og verdien av fri kost og losji, utbetalt til eller stilt til disposisjon for en
eller flere arbeidstakere i løpet av inntektsåret. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av antall
medlemmer i husstanden. Som en husstand regnes den eller de som har felles husholdning.
I generasjonsboliger gjelder beløpsgrensen for hver av husstandene dersom de har egen
husholdning.
Lønnskostnader som er fradragsberetttigede i skattyters næringsvirksomhet eller ved
regnskapsligning av boligen/fritidsboligen omfattes ikke av avgiftsfritaket.
Se også emnet Folketrygden.
Skattefrihet for inntekt som ikke er virksomhetsinntekt (næringsinntekt)
Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000
kreves dette ikke lønnsinnberettet. For arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller
fritidsbolig er beløpsgrensen kr 4 000.
Overskrides beløpsgrensene, skal hele beløpet innberettes.
Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning eller om det ikke er
utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter
være fritatt fra lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr 1 000.
Inntekt som etter dette ikke skal lønnsinnberettes, er skattefri, se emnet Skattefrie inntekter
– Lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt.
VEDLEGG
357

VEDLEGG
Tabell 1: Trygdeavgift på personinntekt 2009
Tabellen viser trygdeavgift på personinntekt. Det er tre forskjellige satser. Lav sats, (3,0%) på pensjoner, mellomsats (7,8%) på lønn og
næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske, og høy sats, (11,0%) på annen næringsinntekt. Personer under 17 år eller over 69 år
(fyller 70 år eller mer i 2009) skal betale trygdeavgift etter lav sats uansett inntektstype. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25% av
samlet grunnlag over 39 600 kr. Grunnlaget rundes av til nærmeste hele krone.
358
Utover tabellen øker avgiften med 30 kr per 1 000 for lav sats, 78 kr per 1 000 for mellomsats og 110 kr per 1 000 for høy sats.
t
f
i
g
v
A
t
f
i
g
v
A
t
f
i
g
v
A
Grunn- lav sats mellomsats høy sats Grunn- lav sats mellomsats høy sats Grunn- lav sats mellomsats høy sats
lag 3,0 % 7,8 % 0,11 lag 3,0 % 7,8 % 0,11 lag 3,0 % 7,8 % 0,11
39600 0 0 0 119000 3570 9282 13090 199000 5970 15522 21890
40000 100 100 100 120000 3600 9360 13200 200000 6000 15600 22000
41000 350 350 350 121000 3630 9438 13310 201000 6030 15678 22110
42000 600 600 600 122000 3660 9516 13420 202000 6060 15756 22220
43000 850 850 850 123000 3690 9594 13530 203000 6090 15834 22330
44000 1100 1100 1100 124000 3720 9672 13640 204000 6120 15912 22440
45000 1350 1350 1350 125000 3750 9750 13750 205000 6150 15990 22550
46000 1380 1600 1600 126000 3780 9828 13860 206000 6180 16068 22660
47000 1410 1850 1850 127000 3810 9906 13970 207000 6210 16146 22770
48000 1440 2100 2100 128000 3840 9984 14080 208000 6240 16224 22880
49000 1470 2350 2350 129000 3870 10062 14190 209000 6270 16302 22990
50000 1500 2600 2600 130000 3900 10140 14300 210000 6300 16380 23100
51000 1530 2850 2850 131000 3930 10218 14410 211000 6330 16458 23210
52000 1560 3100 3100 132000 3960 10296 14520 212000 6360 16536 23320
53000 1590 3350 3350 133000 3990 10374 14630 213000 6390 16614 23430
54000 1620 3600 3600 134000 4020 10452 14740 214000 6420 16692 23540
55000 1650 3850 3850 135000 4050 10530 14850 215000 6450 16770 23650
56000 1680 4100 4100 136000 4080 10608 14960 216000 6480 16848 23760
57000 1710 4350 4350 137000 4110 10686 15070 217000 6510 16926 23870
58000 1740 4524 4600 138000 4140 10764 15180 218000 6540 17004 23980
59000 1770 4602 4850 139000 4170 10842 15290 219000 6570 17082 24090
60000 1800 4680 5100 140000 4200 10920 15400 220000 6600 17160 24200
61000 1830 4758 5350 141000 4230 10998 15510 221000 6630 17238 24310
62000 1860 4836 5600 142000 4260 11076 15620 222000 6660 17316 24420
63000 1890 4914 5850 143000 4290 11154 15730 223000 6690 17394 24530
64000 1920 4992 6100 144000 4320 11232 15840 224000 6720 17472 24640
65000 1950 5070 6350 145000 4350 11310 15950 225000 6750 17550 24750
66000 1980 5148 6600 146000 4380 11388 16060 226000 6780 17628 24860
67000 2010 5226 6850 147000 4410 11466 16170 227000 6810 17706 24970
68000 2040 5304 7100 148000 4440 11544 16280 228000 6840 17784 25080
69000 2070 5382 7350 149000 4470 11622 16390 229000 6870 17862 25190
70000 2100 5460 7600 150000 4500 11700 16500 230000 6900 17940 25300
71000 2130 5538 7810 151000 4530 11778 16610 231000 6930 18018 25410
72000 2160 5616 7920 152000 4560 11856 16720 232000 6960 18096 25520
73000 2190 5694 8030 153000 4590 11934 16830 233000 6990 18174 25630
74000 2220 5772 8140 154000 4620 12012 16940 234000 7020 18252 25740
75000 2250 5850 8250 155000 4650 12090 17050 235000 7050 18330 25850
76000 2280 5928 8360 156000 4680 12168 17160 236000 7080 18408 25960
77000 2310 6006 8470 157000 4710 12246 17270 237000 7110 18486 26070
78000 2340 6084 8580 158000 4740 12324 17380 238000 7140 18564 26180
79000 2370 6162 8690 159000 4770 12402 17490 239000 7170 18642 26290
80000 2400 6240 8800 160000 4800 12480 17600 240000 7200 18720 26400
81000 2430 6318 8910 161000 4830 12558 17710 241000 7230 18798 26510
82000 2460 6396 9020 162000 4860 12636 17820 242000 7260 18876 26620
83000 2490 6474 9130 163000 4890 12714 17930 243000 7290 18954 26730

72000 2160 5616 7920 152000 4560 11856 16720 232000 6960 18096 25520
73000 2190 5694 8030 153000 4590 11934 16830 233000 6990 18174 25630
74000 2220 5772 8140 154000 4620 12012 16940 234000 7020 18252 25740
75000 2250 5850 8250 155000 4650 12090 17050 235000 7050 18330 25850
76000 2280 5928 8360 156000 4680 12168 17160 236000 7080 18408 25960
77000 2310 6006 8470 157000 4710 12246 17270 237000 7110 18486 26070
78000 2340 6084 8580 158000 4740 12324 17380 238000 7140 18564 26180
79000 2370 6162 8690 159000 4770 12402 17490 239000 7170 18642 26290
80000 2400 6240 8800 160000 4800 12480 17600 240000 7200 18720 26400
81000 2430 6318 8910 161000 4830 12558 17710 241000 7230 18798 26510
82000 2460 6396 9020 162000 4860 12636 17820 242000 7260 18876 26620
83000 2490 6474 9130 163000 4890 12714 17930 243000 7290 18954 26730
84000 2520 6552 9240 164000 4920 12792 18040 244000 7320 19032 26840
85000 2550 6630 9350 165000 4950 12870 18150 245000 7350 19110 26950
86000 2580 6708 9460 166000 4980 12948 18260 246000 7380 19188 27060
87000 2610 6786 9570 167000 5010 13026 18370 247000 7410 19266 27170
88000 2640 6864 9680 168000 5040 13104 18480 248000 7440 19344 27280
89000 2670 6942 9790 169000 5070 13182 18590 249000 7470 19422 27390
90000 2700 7020 9900 170000 5100 13260 18700 250000 7500 19500 27500
91000 2730 7098 10010 171000 5130 13338 18810 251000 7530 19578 27610
92000 2760 7176 10120 172000 5160 13416 18920 252000 7560 19656 27720
93000 2790 7254 10230 173000 5190 13494 19030 253000 7590 19734 27830
94000 2820 7332 10340 174000 5220 13572 19140 254000 7620 19812 27940
95000 2850 7410 10450 175000 5250 13650 19250 255000 7650 19890 28050
96000 2880 7488 10560 176000 5280 13728 19360 256000 7680 19968 28160
97000 2910 7566 10670 177000 5310 13806 19470 257000 7710 20046 28270
98000 2940 7644 10780 178000 5340 13884 19580 258000 7740 20124 28380
99000 2970 7722 10890 179000 5370 13962 19690 259000 7770 20202 28490
100000 3000 7800 11000 180000 5400 14040 19800 260000 7800 20280 28600
101000 3030 7878 11110 181000 5430 14118 19910 261000 7830 20358 28710
102000 3060 7956 11220 182000 5460 14196 20020 262000 7860 20436 28820
103000 3090 8034 11330 183000 5490 14274 20130 263000 7890 20514 28930
104000 3120 8112 11440 184000 5520 14352 20240 264000 7920 20592 29040
105000 3150 8190 11550 185000 5550 14430 20350 265000 7950 20670 29150
106000 3180 8268 11660 186000 5580 14508 20460 266000 7980 20748 29260
107000 3210 8346 11770 187000 5610 14586 20570 267000 8010 20826 29370
108000 3240 8424 11880 188000 5640 14664 20680 268000 8040 20904 29480
109000 3270 8502 11990 189000 5670 14742 20790 269000 8070 20982 29590
110000 3300 8580 12100 190000 5700 14820 20900 270000 8100 21060 29700
111000 3330 8658 12210 191000 5730 14898 21010 271000 8130 21138 29810
112000 3360 8736 12320 192000 5760 14976 21120 272000 8160 21216 29920
113000 3390 8814 12430 193000 5790 15054 21230 273000 8190 21294 30030
114000 3420 8892 12540 194000 5820 15132 21340 274000 8220 21372 30140
115000 3450 8970 12650 195000 5850 15210 21450 275000 8250 21450 30250
116000 3480 9048 12760 196000 5880 15288 21560 276000 8280 21528 30360
117000 3510 9126 12870 197000 5910 15366 21670 277000 8310 21606 30470
118000 3540 9204 12980 198000 5940 15444 21780 278000 8340 21684 30580
VEDLEGG
359

VEDLEGG
Tabell 2: Toppskatt til staten på personinntekt 2009
Tabellen viser toppskatt på personinntekt i skatteklasse 1 og skatteklasse 2. Skattefritt beløp er kr 441 000 både i klasse 1
og klasse 2. Det skal beregnes 9% toppskatt av de neste kr 275 600 i klasse 1 og i klasse 2.
Av det overskytende skal det beregnes 12,0% toppskatt. Beregningsgrunnlaget er summen av lønn, pensjon og
beregnet personinntekt. Grunnlaget rundes av til nærmeste hele krone.
360
Utover tabellen øker toppskatten med kr 120 per 1 000 både i klasse 1 og klasse 2.
Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt
lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2
441000 0 521000 7200 601000 14400 681000 21600 761 000 30 132
442 000 90 522 000 7 290 602 000 14 490 682 000 21 690 762 000 30 252
443 000 180 523 000 7 380 603 000 14 580 683 000 21 780 763 000 30 372
444 000 270 524 000 7 470 604 000 14 670 684 000 21 870 764 000 30 492
445 000 360 525 000 7 560 605 000 14 760 685 000 21 960 765 000 30 612
446 000 450 526 000 7 650 606 000 14 850 686 000 22 050 766 000 30 732
447 000 540 527 000 7 740 607 000 14 940 687 000 22 140 767 000 30 852
448 000 630 528 000 7 830 608 000 15 030 688 000 22 230 768 000 30 972
449 000 720 529 000 7 920 609 000 15 120 689 000 22 320 769 000 31 092
450 000 810 530 000 8 010 610 000 15 210 690 000 22 410 770 000 31 212
451 000 900 531 000 8 100 611 000 15 300 691 000 22 500 771 000 31 332
452 000 990 532 000 8 190 612 000 15 390 692 000 22 590 772 000 31 452
453 000 1 080 533 000 8 280 613 000 15 480 693 000 22 680 773 000 31 572
454 000 1 170 534 000 8 370 614 000 15 570 694 000 22 770 774 000 31 692
455 000 1 260 535 000 8 460 615 000 15 660 695 000 22 860 775 000 31 812
456 000 1 350 536 000 8 550 616 000 15 750 696 000 22 950 776 000 31 932
457 000 1 440 537 000 8 640 617 000 15 840 697 000 23 040 777 000 32 052
458 000 1 530 538 000 8 730 618 000 15 930 698 000 23 130 778 000 32 172
459 000 1 620 539 000 8 820 619 000 16 020 699 000 23 220 779 000 32 292
460 000 1 710 540 000 8 910 620 000 16 110 700 000 23 310 780 000 32 412
461 000 1 800 541 000 9 000 621 000 16 200 701 000 23 400 781 000 32 532
462 000 1 890 542 000 9 090 622 000 16 290 702 000 23 490 782 000 32 652
463 000 1 980 543 000 9 180 623 000 16 380 703 000 23 580 783 000 32 772
464 000 2 070 544 000 9 270 624 000 16 470 704 000 23 670 784 000 32 892
465 000 2 160 545 000 9 360 625 000 16 560 705 000 23 760 785 000 33 012
466 000 2 250 546 000 9 450 626 000 16 650 706 000 23 850 786 000 33 132
467 000 2 340 547 000 9 540 627 000 16 740 707 000 23 940 787 000 33 252
468 000 2 430 548 000 9 630 628 000 16 830 708 000 24 030 788 000 33 372
469 000 2 520 549 000 9 720 629 000 16 920 709 000 24 120 789 000 33 492
470 000 2 610 550 000 9 810 630 000 17 010 710 000 24 210 790 000 33 612
471 000 2 700 551 000 9 900 631 000 17 100 711 000 24 300 791 000 33 732
472 000 2 790 552 000 9 990 632 000 17 190 712 000 24 390 792 000 33 852
473 000 2 880 553 000 10 080 633 000 17 280 713 000 24 480 793 000 33 972
474 000 2 970 554 000 10 170 634 000 17 370 714 000 24 570 794 000 34 092
475 000 3 060 555 000 10 260 635 000 17 460 715 000 24 660 795 000 34 212
476 000 3 150 556 000 10 350 636 000 17 550 716 000 24 750 796 000 34 332
477 000 3 240 557 000 10 440 637 000 17 640 717 000 24 852 797 000 34 452
478 000 3 330 558 000 10 530 638 000 17 730 718 000 24 972 798 000 34 572
479 000 3 420 559 000 10 620 639 000 17 820 719 000 25 092 799 000 34 692
480 000 3 510 560 000 10 710 640 000 17 910 720 000 25 212 800 000 34 812
481 000 3 600 561 000 10 800 641 000 18 000 721 000 25 332 810 000 36 012
482 000 3 690 562 000 10 890 642 000 18 090 722 000 25 452 820 000 37 212
483 000 3 780 563 000 10 980 643 000 18 180 723 000 25 572 830 000 38 412
484 000 3 870 564 000 11 070 644 000 18 270 724 000 25 692 840 000 39 612
485 000 3 960 565 000 11 160 645 000 18 360 725 000 25 812 850 000 40 812

473 000 2 880 553 000 10 080 633 000 17 280 713 000 24 480 793 000 33 972
474 000 2 970 554 000 10 170 634 000 17 370 714 000 24 570 794 000 34 092
475 000 3 060 555 000 10 260 635 000 17 460 715 000 24 660 795 000 34 212
476 000 3 150 556 000 10 350 636 000 17 550 716 000 24 750 796 000 34 332
477 000 3 240 557 000 10 440 637 000 17 640 717 000 24 852 797 000 34 452
478 000 3 330 558 000 10 530 638 000 17 730 718 000 24 972 798 000 34 572
479 000 3 420 559 000 10 620 639 000 17 820 719 000 25 092 799 000 34 692
480 000 3 510 560 000 10 710 640 000 17 910 720 000 25 212 800 000 34 812
481 000 3 600 561 000 10 800 641 000 18 000 721 000 25 332 810 000 36 012
482 000 3 690 562 000 10 890 642 000 18 090 722 000 25 452 820 000 37 212
483 000 3 780 563 000 10 980 643 000 18 180 723 000 25 572 830 000 38 412
484 000 3 870 564 000 11 070 644 000 18 270 724 000 25 692 840 000 39 612
485 000 3 960 565 000 11 160 645 000 18 360 725 000 25 812 850 000 40 812
486 000 4 050 566 000 11 250 646 000 18 450 726 000 25 932 860 000 42 012
487 000 4 140 567 000 11 340 647 000 18 540 727 000 26 052 870 000 43 212
488 000 4 230 568 000 11 430 648 000 18 630 728 000 26 172 880 000 44 412
489 000 4 320 569 000 11 520 649 000 18 720 729 000 26 292 890 000 45 612
490 000 4 410 570 000 11 610 650 000 18 810 730 000 26 412 900 000 46 812
491 000 4 500 571 000 11 700 651 000 18 900 731 000 26 532 910 000 48 012
492 000 4 590 572 000 11 790 652 000 18 990 732 000 26 652 920 000 49 212
493 000 4 680 573 000 11 880 653 000 19 080 733 000 26 772 930 000 50 412
494 000 4 770 574 000 11 970 654 000 19 170 734 000 26 892 940 000 51 612
495 000 4 860 575 000 12 060 655 000 19 260 735 000 27 012 950 000 52 812
496 000 4 950 576 000 12 150 656 000 19 350 736 000 27 132 960 000 54 012
497 000 5 040 577 000 12 240 657 000 19 440 737 000 27 252 970 000 55 212
498 000 5 130 578 000 12 330 658 000 19 530 738 000 27 372 980 000 56 412
499 000 5 220 579 000 12 420 659 000 19 620 739 000 27 492 990 000 57 612
500 000 5 310 580 000 12 510 660 000 19 710 740 000 27 612 1 000 000 58 812
501 000 5 400 581 000 12 600 661 000 19 800 741 000 27 732 1 100 000 70 812
502 000 5 490 582 000 12 690 662 000 19 890 742 000 27 852 1 200 000 82 812
503 000 5 580 583 000 12 780 663 000 19 980 743 000 27 972 1 300 000 94 812
504 000 5 670 584 000 12 870 664 000 20 070 744 000 28 092 1 400 000 106 812
505 000 5 760 585 000 12 960 665 000 20 160 745 000 28 212 1 500 000 118 812
506 000 5 850 586 000 13 050 666 000 20 250 746 000 28 332 1 600 000 130 812
507 000 5 940 587 000 13 140 667 000 20 340 747 000 28 452 1 700 000 142 812
508 000 6 030 588 000 13 230 668 000 20 430 748 000 28 572 1 800 000 154 812
509 000 6 120 589 000 13 320 669 000 20 520 749 000 28 692 1 900 000 166 812
510 000 6 210 590 000 13 410 670 000 20 610 750 000 28 812 2 000 000 178 812
511 000 6 300 591 000 13 500 671 000 20 700 751 000 28 932 2 100 000 190 812
512 000 6 390 592 000 13 590 672 000 20 790 752 000 29 052 2 200 000 202 812
513 000 6 480 593 000 13 680 673 000 20 880 753 000 29 172 2 300 000 214 812
514 000 6 570 594 000 13 770 674 000 20 970 754 000 29 292 2 400 000 226 812
515 000 6 660 595 000 13 860 675 000 21 060 755 000 29 412 2 500 000 238 812
516 000 6 750 596 000 13 950 676 000 21 150 756 000 29 532 2 600 000 250 812
517 000 6 840 597 000 14 040 677 000 21 240 757 000 29 652 2 700 000 262 812
518 000 6 930 598 000 14 130 678 000 21 330 758 000 29 772 2 800 000 274 812
519 000 7 020 599 000 14 220 679 000 21 420 759 000 29 892 2 900 000 286 812
520 000 7 110 600 000 14 310 680 000 21 510 760 000 30 012 3 000 000 298 812
VEDLEGG
361

VEDLEGG
Tabell 3: Skatt på alminnelig inntekt 2009
Tabellen viser summen av kommune- og fylkesskatt og fellesskatt i skatteklasse 1 og skatteklasse 2.
Satsene er tilsammen 28 %. Personfradragene, kr 40 800 i klasse 1 og kr 81 600 i klasse 2 er innarbeidet i tabellen.
Beregningsgrunnlaget er alminnelig inntekt (netto inntekt) etter særfradrag. Grunnlaget avrundes til nærmeste hele krone.
362
Utover tabellen øker skatten med kr 280 per 1 000 både i klasse 1 og klasse 2.
Netto- Innt. skatt på alm. innt. Netto- Innt. skatt på alm. innt. Netto- Innt. skatt på alm. innt. Netto- Innt. skatt på alm. innt.
inntekt klasse 1 klasse 2 inntekt klasse 1 klasse 2 inntekt klasse 1 klasse 2 inntekt klasse 1 klasse 2
40800 0 0 120000 22176 10752 200000 44576 33152 280000 66976 55552
41000 56 0 121000 22456 11032 201000 44856 33432 281000 67256 55832
42000 336 0 122000 22736 11312 202000 45136 33712 282000 67536 56112
43000 616 0 123000 23016 11592 203000 45416 33992 283000 67816 56392
44000 896 0 124000 23296 11872 204000 45696 34272 284000 68096 56672
45000 1176 0 125000 23576 12152 205000 45976 34552 285000 68376 56952
46000 1456 0 126000 23856 12432 206000 46256 34832 286000 68656 57232
47000 1736 0 127000 24136 12712 207000 46536 35112 287000 68936 57512
48000 2016 0 128000 24416 12992 208000 46816 35392 288000 69216 57792
49000 2296 0 129000 24696 13272 209000 47096 35672 289000 69496 58072
50000 2576 0 130000 24976 13552 210000 47376 35952 290000 69776 58352
51000 2856 0 131000 25256 13832 211000 47656 36232 291000 70056 58632
52000 3136 0 132000 25536 14112 212000 47936 36512 292000 70336 58912
53000 3416 0 133000 25816 14392 213000 48216 36792 293000 70616 59192
54000 3696 0 134000 26096 14672 214000 48496 37072 294000 70896 59472
55000 3976 0 135000 26376 14952 215000 48776 37352 295000 71176 59752
56000 4256 0 136000 26656 15232 216000 49056 37632 296000 71456 60032
57000 4536 0 137000 26936 15512 217000 49336 37912 297000 71736 60312
58000 4816 0 138000 27216 15792 218000 49616 38192 298000 72016 60592
59000 5096 0 139000 27496 16072 219000 49896 38472 299000 72296 60872
60000 5376 0 140000 27776 16352 220000 50176 38752 300000 72576 61152
61000 5656 0 141000 28056 16632 221000 50456 39032 301000 72856 61432
62000 5936 0 142000 28336 16912 222000 50736 39312 302000 73136 61712
63000 6216 0 143000 28616 17192 223000 51016 39592 303000 73416 61992
64000 6496 0 144000 28896 17472 224000 51296 39872 304000 73696 62272
65000 6776 0 145000 29176 17752 225000 51576 40152 305000 73976 62552
66000 7056 0 146000 29456 18032 226000 51856 40432 306000 74256 62832
67000 7336 0 147000 29736 18312 227000 52136 40712 307000 74536 63112
68000 7616 0 148000 30016 18592 228000 52416 40992 308000 74816 63392
69000 7896 0 149000 30296 18872 229000 52696 41272 309000 75096 63672
70000 8176 0 150000 30576 19152 230000 52976 41552 310000 75376 63952
71000 8456 0 151000 30856 19432 231000 53256 41832 311000 75656 64232
72000 8736 0 152000 31136 19712 232000 53536 42112 312000 75936 64512
73000 9016 0 153000 31416 19992 233000 53816 42392 313000 76216 64792
74000 9296 0 154000 31696 20272 234000 54096 42672 314000 76496 65072
75000 9576 0 155000 31976 20552 235000 54376 42952 315000 76776 65352
76000 9856 0 156000 32256 20832 236000 54656 43232 316000 77056 65632
77000 10136 0 157000 32536 21112 237000 54936 43512 317000 77336 65912
78000 10416 0 158000 32816 21392 238000 55216 43792 318000 77616 66192
79000 10696 0 159000 33096 21672 239000 55496 44072 319000 77896 66472
80000 10976 0 160000 33376 21952 240000 55776 44352 320000 78176 66752
81000 11256 0 161000 33656 22232 241000 56056 44632 321000 78456 67032
82000 11536 112 162000 33936 22512 242000 56336 44912 322000 78736 67312
83000 11816 392 163000 34216 22792 243000 56616 45192 323000 79016 67592
84000 12096 672 164000 34496 23072 244000 56896 45472 324000 79296 67872

75000 9576 0 155000 31976 20552 235000 54376 42952 315000 76776 65352
76000 9856 0 156000 32256 20832 236000 54656 43232 316000 77056 65632
77000 10136 0 157000 32536 21112 237000 54936 43512 317000 77336 65912
78000 10416 0 158000 32816 21392 238000 55216 43792 318000 77616 66192
79000 10696 0 159000 33096 21672 239000 55496 44072 319000 77896 66472
80000 10976 0 160000 33376 21952 240000 55776 44352 320000 78176 66752
81000 11256 0 161000 33656 22232 241000 56056 44632 321000 78456 67032
82000 11536 112 162000 33936 22512 242000 56336 44912 322000 78736 67312
83000 11816 392 163000 34216 22792 243000 56616 45192 323000 79016 67592
84000 12096 672 164000 34496 23072 244000 56896 45472 324000 79296 67872
85000 12376 952 165000 34776 23352 245000 57176 45752 325000 79576 68152
86000 12656 1232 166000 35056 23632 246000 57456 46032 326000 79856 68432
87000 12936 1512 167000 35336 23912 247000 57736 46312 327000 80136 68712
88000 13216 1792 168000 35616 24192 248000 58016 46592 328000 80416 68992
89000 13496 2072 169000 35896 24472 249000 58296 46872 329000 80696 69272
90000 13776 2352 170000 36176 24752 250000 58576 47152 330000 80976 69552
91000 14056 2632 171000 36456 25032 251000 58856 47432 331000 81256 69832
92000 14336 2912 172000 36736 25312 252000 59136 47712 332000 81536 70112
93000 14616 3192 173000 37016 25592 253000 59416 47992 333000 81816 70392
94000 14896 3472 174000 37296 25872 254000 59696 48272 334000 82096 70672
95000 15176 3752 175000 37576 26152 255000 59976 48552 335000 82376 70952
96000 15456 4032 176000 37856 26432 256000 60256 48832 336000 82656 71232
97000 15736 4312 177000 38136 26712 257000 60536 49112 337000 82936 71512
98000 16016 4592 178000 38416 26992 258000 60816 49392 338000 83216 71792
99000 16296 4872 179000 38696 27272 259000 61096 49672 339000 83496 72072
100000 16576 5152 180000 38976 27552 260000 61376 49952 340000 83776 72352
101000 16856 5432 181000 39256 27832 261000 61656 50232 341000 84056 72632
102000 17136 5712 182000 39536 28112 262000 61936 50512 342000 84336 72912
103000 17416 5992 183000 39816 28392 263000 62216 50792 343000 84616 73192
104000 17696 6272 184000 40096 28672 264000 62496 51072 344000 84896 73472
105000 17976 6552 185000 40376 28952 265000 62776 51352 345000 85176 73752
106000 18256 6832 186000 40656 29232 266000 63056 51632 346000 85456 74032
107000 18536 7112 187000 40936 29512 267000 63336 51912 347000 85736 74312
108000 18816 7392 188000 41216 29792 268000 63616 52192 348000 86016 74592
109000 19096 7672 189000 41496 30072 269000 63896 52472 349000 86296 74872
110000 19376 7952 190000 41776 30352 270000 64176 52752 350000 86576 75152
111000 19656 8232 191000 42056 30632 271000 64456 53032 351000 86856 75432
112000 19936 8512 192000 42336 30912 272000 64736 53312 352000 87136 75712
113000 20216 8792 193000 42616 31192 273000 65016 53592 353000 87416 75992
114000 20496 9072 194000 42896 31472 274000 65296 53872 354000 87696 76272
115000 20776 9352 195000 43176 31752 275000 65576 54152 355000 87976 76552
116000 21056 9632 196000 43456 32032 276000 65856 54432 356000 88256 76832
117000 21336 9912 197000 43736 32312 277000 66136 54712 357000 88536 77112
118000 21616 10192 198000 44016 32592 278000 66416 54992 358000 88816 77392
119000 21896 10472 199000 44296 32872 279000 66696 55272 359000 89096 77672
VEDLEGG
363

VEDLEGG
Tabell 4: Formuesskatt til staten og kommunen 2009
Tabellen viser summen av formuesskatt til staten og kommunen i skatteklasse 1 og 2 samt for ektefeller. Skattefritt beløp ved kommuneog
statsskattelikningen er kr 470 000 i klasse 1 og 2. Ektefeller har tilsammen et skattefrittbeløp på kr 940 000. Formuesskatt til kommunen
beregnes med 0,7% over skattefritt beløp. Formuesskatt til staten beregnes med 0,4% av formue over skattefritt beløp.
364
Skatten beregnes av uavrundet beløp (hele kroner).
Netto
Klasse
1 og
2
Netto
Ektefeller
formue 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 formue 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000
470 000 0 11 22 33 44 55 66 77 88 99 940 000 0 11 22 33 44 55 66 77 88 99
480 000 110 121 132 143 154 165 176 187 198 209 950 000 110 121 132 143 154 165 176 187 198 209
490 000 220 231 242 253 264 275 286 297 308 319 960 000 220 231 242 253 264 275 286 297 308 319
500 000 330 341 352 363 374 385 396 407 418 429 970 000 330 341 352 363 374 385 396 407 418 429
510 000 440 451 462 473 484 495 506 517 528 539 980 000 440 451 462 473 484 495 506 517 528 539
520 000 550 561 572 583 594 605 616 627 638 649 990 000 550 561 572 583 594 605 616 627 638 649
530 000 660 671 682 693 704 715 726 737 748 759 1 000 000 660 671 682 693 704 715 726 737 748 759
540 000 770 781 792 803 814 825 836 847 858 869 1 010 000 770 781 792 803 814 825 836 847 858 869
550 000 880 891 902 913 924 935 946 957 968 979 1 020 000 880 891 902 913 924 935 946 957 968 979
560 000 990 1 001 1 012 1 023 1 034 1 045 1 056 1 067 1 078 1 089 1 030 000 990 1 001 1 012 1 023 1 034 1 045 1 056 1 067 1 078 1 089
570 000 1 100 1 111 1 122 1 133 1 144 1 155 1 166 1 177 1 188 1 199 1 040 000 1 100 1 111 1 122 1 133 1 144 1 155 1 166 1 177 1 188 1 199
580 000 1 210 1 221 1 232 1 243 1 254 1 265 1 276 1 287 1 298 1 309 1 050 000 1 210 1 221 1 232 1 243 1 254 1 265 1 276 1 287 1 298 1 309
590 000 1 320 1 331 1 342 1 353 1 364 1 375 1 386 1 397 1 408 1 419 1 060 000 1 320 1 331 1 342 1 353 1 364 1 375 1 386 1 397 1 408 1 419
600 000 1 430 1 441 1 452 1 463 1 474 1 485 1 496 1 507 1 518 1 529 1 070 000 1 430 1 441 1 452 1 463 1 474 1 485 1 496 1 507 1 518 1 529
610 000 1 540 1 551 1 562 1 573 1 584 1 595 1 606 1 617 1 628 1 639 1 080 000 1 540 1 551 1 562 1 573 1 584 1 595 1 606 1 617 1 628 1 639
620 000 1 650 1 661 1 672 1 683 1 694 1 705 1 716 1 727 1 738 1 749 1 090 000 1 650 1 661 1 672 1 683 1 694 1 705 1 716 1 727 1 738 1 749
630 000 1 760 1 771 1 782 1 793 1 804 1 815 1 826 1 837 1 848 1 859 1 100 000 1 760 1 771 1 782 1 793 1 804 1 815 1 826 1 837 1 848 1 859
640 000 1 870 1 881 1 892 1 903 1 914 1 925 1 936 1 947 1 958 1 969 1 110 000 1 870 1 881 1 892 1 903 1 914 1 925 1 936 1 947 1 958 1 969
650 000 1 980 1 991 2 002 2 013 2 024 2 035 2 046 2 057 2 068 2 079 1 120 000 1 980 1 991 2 002 2 013 2 024 2 035 2 046 2 057 2 068 2 079
660 000 2 090 2 101 2 112 2 123 2 134 2 145 2 156 2 167 2 178 2 189 1 130 000 2 090 2 101 2 112 2 123 2 134 2 145 2 156 2 167 2 178 2 189
670 000 2 200 2 211 2 222 2 233 2 244 2 255 2 266 2 277 2 288 2 299 1 140 000 2 200 2 211 2 222 2 233 2 244 2 255 2 266 2 277 2 288 2 299
680 000 2 310 2 321 2 332 2 343 2 354 2 365 2 376 2 387 2 398 2 409 1 150 000 2 310 2 321 2 332 2 343 2 354 2 365 2 376 2 387 2 398 2 409
690 000 2 420 2 431 2 442 2 453 2 464 2 475 2 486 2 497 2 508 2 519 1 160 000 2 420 2 431 2 442 2 453 2 464 2 475 2 486 2 497 2 508 2 519
700 000 2 530 2 541 2 552 2 563 2 574 2 585 2 596 2 607 2 618 2 629 1 170 000 2 530 2 541 2 552 2 563 2 574 2 585 2 596 2 607 2 618 2 629
710 000 2 640 2 651 2 662 2 673 2 684 2 695 2 706 2 717 2 728 2 739 1 180 000 2 640 2 651 2 662 2 673 2 684 2 695 2 706 2 717 2 728 2 739
720 000 2 750 2 761 2 772 2 783 2 794 2 805 2 816 2 827 2 838 2 849 1 190 000 2 750 2 761 2 772 2 783 2 794 2 805 2 816 2 827 2 838 2 849
730 000 2 860 2 871 2 882 2 893 2 904 2 915 2 926 2 937 2 948 2 959 1 200 000 2 860 2 871 2 882 2 893 2 904 2 915 2 926 2 937 2 948 2 959
740 000 2 970 2 981 2 992 3 003 3 014 3 025 3 036 3 047 3 058 3 069 1 210 000 2 970 2 981 2 992 3 003 3 014 3 025 3 036 3 047 3 058 3 069
750 000 3 080 3 091 3 102 3 113 3 124 3 135 3 146 3 157 3 168 3 179 1 220 000 3 080 3 091 3 102 3 113 3 124 3 135 3 146 3 157 3 168 3 179
760 000 3 190 3 201 3 212 3 223 3 234 3 245 3 256 3 267 3 278 3 289 1 230 000 3 190 3 201 3 212 3 223 3 234 3 245 3 256 3 267 3 278 3 289
770 000 3 300 3 311 3 322 3 333 3 344 3 355 3 366 3 377 3 388 3 399 1 240 000 3 300 3 311 3 322 3 333 3 344 3 355 3 366 3 377 3 388 3 399
780 000 3 410 3 421 3 432 3 443 3 454 3 465 3 476 3 487 3 498 3 509 1 250 000 3 410 3 421 3 432 3 443 3 454 3 465 3 476 3 487 3 498 3 509
790 000 3 520 3 531 3 542 3 553 3 564 3 575 3 586 3 597 3 608 3 619 1 260 000 3 520 3 531 3 542 3 553 3 564 3 575 3 586 3 597 3 608 3 619
800 000 3 630 3 641 3 652 3 663 3 674 3 685 3 696 3 707 3 718 3 729 1 270 000 3 630 3 641 3 652 3 663 3 674 3 685 3 696 3 707 3 718 3 729
810 000 3 740 3 751 3 762 3 773 3 784 3 795 3 806 3 817 3 828 3 839 1 280 000 3 740 3 751 3 762 3 773 3 784 3 795 3 806 3 817 3 828 3 839
820 000 3 850 3 861 3 872 3 883 3 894 3 905 3 916 3 927 3 938 3 949 1 290 000 3 850 3 861 3 872 3 883 3 894 3 905 3 916 3 927 3 938 3 949
830 000 3 960 3 971 3 982 3 993 4 004 4 015 4 026 4 037 4 048 4 059 1 300 000 3 960 3 971 3 982 3 993 4 004 4 015 4 026 4 037 4 048 4 059
840 000 4 070 4 081 4 092 4 103 4 114 4 125 4 136 4 147 4 158 4 169 1 310 000 4 070 4 081 4 092 4 103 4 114 4 125 4 136 4 147 4 158 4 169
850 000 4 180 4 191 4 202 4 213 4 224 4 235 4 246 4 257 4 268 4 279 1 320 000 4 180 4 191 4 202 4 213 4 224 4 235 4 246 4 257 4 268 4 279
860 000 4 290 4 301 4 312 4 323 4 334 4 345 4 356 4 367 4 378 4 389 1 330 000 4 290 4 301 4 312 4 323 4 334 4 345 4 356 4 367 4 378 4 389
870 000 4 400 4 411 4 422 4 433 4 444 4 455 4 466 4 477 4 488 4 499 1 340 000 4 400 4 411 4 422 4 433 4 444 4 455 4 466 4 477 4 488 4 499
880 000 4 510 4 521 4 532 4 543 4 554 4 565 4 576 4 587 4 598 4 609 1 350 000 4 510 4 521 4 532 4 543 4 554 4 565 4 576 4 587 4 598 4 609
890 000 4 620 4 631 4 642 4 653 4 664 4 675 4 686 4 697 4 708 4 719 1 360 000 4 620 4 631 4 642 4 653 4 664 4 675 4 686 4 697 4 708 4 719
900 000 4 730 4 741 4 752 4 763 4 774 4 785 4 796 4 807 4 818 4 829 1 370 000 4 730 4 741 4 752 4 763 4 774 4 785 4 796 4 807 4 818 4 829
910 000 4 840 4 851 4 862 4 873 4 884 4 895 4 906 4 917 4 928 4 939 1 380 000 4 840 4 851 4 862 4 873 4 884 4 895 4 906 4 917 4 928 4 939

810 000 3 740 3 751 3 762 3 773 3 784 3 795 3 806 3 817 3 828 3 839 1 280 000 3 740 3 751 3 762 3 773 3 784 3 795 3 806 3 817 3 828 3 839
820 000 3 850 3 861 3 872 3 883 3 894 3 905 3 916 3 927 3 938 3 949 1 290 000 3 850 3 861 3 872 3 883 3 894 3 905 3 916 3 927 3 938 3 949
830 000 3 960 3 971 3 982 3 993 4 004 4 015 4 026 4 037 4 048 4 059 1 300 000 3 960 3 971 3 982 3 993 4 004 4 015 4 026 4 037 4 048 4 059
840 000 4 070 4 081 4 092 4 103 4 114 4 125 4 136 4 147 4 158 4 169 1 310 000 4 070 4 081 4 092 4 103 4 114 4 125 4 136 4 147 4 158 4 169
850 000 4 180 4 191 4 202 4 213 4 224 4 235 4 246 4 257 4 268 4 279 1 320 000 4 180 4 191 4 202 4 213 4 224 4 235 4 246 4 257 4 268 4 279
860 000 4 290 4 301 4 312 4 323 4 334 4 345 4 356 4 367 4 378 4 389 1 330 000 4 290 4 301 4 312 4 323 4 334 4 345 4 356 4 367 4 378 4 389
870 000 4 400 4 411 4 422 4 433 4 444 4 455 4 466 4 477 4 488 4 499 1 340 000 4 400 4 411 4 422 4 433 4 444 4 455 4 466 4 477 4 488 4 499
880 000 4 510 4 521 4 532 4 543 4 554 4 565 4 576 4 587 4 598 4 609 1 350 000 4 510 4 521 4 532 4 543 4 554 4 565 4 576 4 587 4 598 4 609
890 000 4 620 4 631 4 642 4 653 4 664 4 675 4 686 4 697 4 708 4 719 1 360 000 4 620 4 631 4 642 4 653 4 664 4 675 4 686 4 697 4 708 4 719
900 000 4 730 4 741 4 752 4 763 4 774 4 785 4 796 4 807 4 818 4 829 1 370 000 4 730 4 741 4 752 4 763 4 774 4 785 4 796 4 807 4 818 4 829
910 000 4 840 4 851 4 862 4 873 4 884 4 895 4 906 4 917 4 928 4 939 1 380 000 4 840 4 851 4 862 4 873 4 884 4 895 4 906 4 917 4 928 4 939
920 000 4 950 4 961 4 972 4 983 4 994 5 005 5 016 5 027 5 038 5 049 1 390 000 4 950 4 961 4 972 4 983 4 994 5 005 5 016 5 027 5 038 5 049
930 000 5 060 5 071 5 082 5 093 5 104 5 115 5 126 5 137 5 148 5 159 1 400 000 5 060 5 071 5 082 5 093 5 104 5 115 5 126 5 137 5 148 5 159
940 000 5 170 5 181 5 192 5 203 5 214 5 225 5 236 5 247 5 258 5 269 1 410 000 5 170 5 181 5 192 5 203 5 214 5 225 5 236 5 247 5 258 5 269
950 000 5 280 5 291 5 302 5 313 5 324 5 335 5 346 5 357 5 368 5 379 1 420 000 5 280 5 291 5 302 5 313 5 324 5 335 5 346 5 357 5 368 5 379
960 000 5 390 5 401 5 412 5 423 5 434 5 445 5 456 5 467 5 478 5 489 1 430 000 5 390 5 401 5 412 5 423 5 434 5 445 5 456 5 467 5 478 5 489
970 000 5 500 5 511 5 522 5 533 5 544 5 555 5 566 5 577 5 588 5 599 1 440 000 5 500 5 511 5 522 5 533 5 544 5 555 5 566 5 577 5 588 5 599
980 000 5 610 5 621 5 632 5 643 5 654 5 665 5 676 5 687 5 698 5 709 1 450 000 5 610 5 621 5 632 5 643 5 654 5 665 5 676 5 687 5 698 5 709
990 000 5 720 5 731 5 742 5 753 5 764 5 775 5 786 5 797 5 808 5 819 1 460 000 5 720 5 731 5 742 5 753 5 764 5 775 5 786 5 797 5 808 5 819
1 000 000 5 830 5 841 5 852 5 863 5 874 5 885 5 896 5 907 5 918 5 929 1 470 000 5 830 5 841 5 852 5 863 5 874 5 885 5 896 5 907 5 918 5 929
1 010 000 5 940 5 951 5 962 5 973 5 984 5 995 6 006 6 017 6 028 6 039 1 480 000 5 940 5 951 5 962 5 973 5 984 5 995 6 006 6 017 6 028 6 039
1 020 000 6 050 6 061 6 072 6 083 6 094 6 105 6 116 6 127 6 138 6 149 1 490 000 6 050 6 061 6 072 6 083 6 094 6 105 6 116 6 127 6 138 6 149
1 030 000 6 160 6 171 6 182 6 193 6 204 6 215 6 226 6 237 6 248 6 259 1 500 000 6 160 6 171 6 182 6 193 6 204 6 215 6 226 6 237 6 248 6 259
1 040 000 6 270 6 281 6 292 6 303 6 314 6 325 6 336 6 347 6 358 6 369 1 510 000 6 270 6 281 6 292 6 303 6 314 6 325 6 336 6 347 6 358 6 369
1 050 000 6 380 6 391 6 402 6 413 6 424 6 435 6 446 6 457 6 468 6 479 1 520 000 6 380 6 391 6 402 6 413 6 424 6 435 6 446 6 457 6 468 6 479
1 060 000 6 490 6 501 6 512 6 523 6 534 6 545 6 556 6 567 6 578 6 589 1 530 000 6 490 6 501 6 512 6 523 6 534 6 545 6 556 6 567 6 578 6 589
1 070 000 6 600 6 611 6 622 6 633 6 644 6 655 6 666 6 677 6 688 6 699 1 540 000 6 600 6 611 6 622 6 633 6 644 6 655 6 666 6 677 6 688 6 699
1 080 000 6 710 6 721 6 732 6 743 6 754 6 765 6 776 6 787 6 798 6 809 1 550 000 6 710 6 721 6 732 6 743 6 754 6 765 6 776 6 787 6 798 6 809
1 090 000 6 820 6 831 6 842 6 853 6 864 6 875 6 886 6 897 6 908 6 919 1 560 000 6 820 6 831 6 842 6 853 6 864 6 875 6 886 6 897 6 908 6 919
1 100 000 6 930 6 941 6 952 6 963 6 974 6 985 6 996 7 007 7 018 7 029 1 570 000 6 930 6 941 6 952 6 963 6 974 6 985 6 996 7 007 7 018 7 029
1 110 000 7 040 7 051 7 062 7 073 7 084 7 095 7 106 7 117 7 128 7 139 1 580 000 7 040 7 051 7 062 7 073 7 084 7 095 7 106 7 117 7 128 7 139
1 120 000 7 150 7 161 7 172 7 183 7 194 7 205 7 216 7 227 7 238 7 249 1 590 000 7 150 7 161 7 172 7 183 7 194 7 205 7 216 7 227 7 238 7 249
1 130 000 7 260 7 271 7 282 7 293 7 304 7 315 7 326 7 337 7 348 7 359 1 600 000 7 260 7 271 7 282 7 293 7 304 7 315 7 326 7 337 7 348 7 359
1 140 000 7 370 7 381 7 392 7 403 7 414 7 425 7 436 7 447 7 458 7 469 1 610 000 7 370 7 381 7 392 7 403 7 414 7 425 7 436 7 447 7 458 7 469
1 150 000 7 480 7 491 7 502 7 513 7 524 7 535 7 546 7 557 7 568 7 579 1 620 000 7 480 7 491 7 502 7 513 7 524 7 535 7 546 7 557 7 568 7 579
1 160 000 7 590 7 601 7 612 7 623 7 634 7 645 7 656 7 667 7 678 7 689 1 630 000 7 590 7 601 7 612 7 623 7 634 7 645 7 656 7 667 7 678 7 689
1 170 000 7 700 7 711 7 722 7 733 7 744 7 755 7 766 7 777 7 788 7 799 1 640 000 7 700 7 711 7 722 7 733 7 744 7 755 7 766 7 777 7 788 7 799
1 180 000 7 810 7 821 7 832 7 843 7 854 7 865 7 876 7 887 7 898 7 909 1 650 000 7 810 7 821 7 832 7 843 7 854 7 865 7 876 7 887 7 898 7 909
1 190 000 7 920 7 931 7 942 7 953 7 964 7 975 7 986 7 997 8 008 8 019 1 660 000 7 920 7 931 7 942 7 953 7 964 7 975 7 986 7 997 8 008 8 019
1 200 000 8 030 8 041 8 052 8 063 8 074 8 085 8 096 8 107 8 118 8 129 1 670 000 8 030 8 041 8 052 8 063 8 074 8 085 8 096 8 107 8 118 8 129
1 210 000 8 140 8 151 8 162 8 173 8 184 8 195 8 206 8 217 8 228 8 239 1 680 000 8 140 8 151 8 162 8 173 8 184 8 195 8 206 8 217 8 228 8 239
Formueskatt Nettoformue Skatt Tillegg per. 1 000 kr Formueskatt Nettoformue Skatt Tillegg per. 1 000 kr
1
1
0
5
2
8
av høyere av høyere
formuer
1 220
000
8 250
11
formuer
1 690
000
*) For ektefeller avleses skatten av samlet formue for begge ektefellene. Skatten fordeles deretter forholdsmessig etter den enkeltes nettoformue.
VEDLEGG
365

366
POST –
A
Administrativ forpleining ............................. 234
Akkord ........................................................ 63
Aksjefond og andre verdipapirfond .................. 97
Aksjeleilighet ...................................... 170, 210
Aksjeopsjoner i arbeidsforhold ........................ 97
Aksjer
– ansattes kjøp til underkurs ........................ 97
– formuesbeskatning ................................... 99
– gevinst/tap ved realisasjon ..................... 100
– godtgjørelsesmetoden – kjøp til underkurs .. 97
– opsjon ................................................... 97
– utbyttebeskatning ................................. 107
– utenlandske selskaper ............................... 93
– verdsettelse ............................................ 99
Alder .......................................................... 77
Alderspensjon .............................................. 31
Alminnelig inntekt ...................................... 111
Alternative oppgjørsmåte ............................. 130
Andel .......................................................... 97
– (aksjefond) ............................................. 97
– (obligasjonsfond) .................................... 97
Andelsleilighet ........................................... 170
Andelsleiligheter ........................................ 210
Ansattes kjøp av aksjer – underkurs ................. 97
Ansettelsesforhold
– gaver i ................................................. 302
– gaver utenfor ........................................ 303
Ansvar for skatt – ektefeller ......................... 185
Arbeid på eget hus mv ................................. 297
Arbeidsgiver
– barnehagetilskudd fra ............................. 298
– matkupongtilskudd fra ............................ 307
Arbeidsgiveravgiften ................................... 200
Arbeidsgiverfinansiert bredbånd .................... 188
Arbeidsgiverfinansiert telefoni ...................... 188
Arbeidsgivers bil ......................................... 140
Arbeidsløyse ................................................ 30
Arbeidsreise ............................................... 112
Arbeidstøy
– fordel ved fritt ........................................ 25
– fradrag ................................................... 53
Arbeidstøy/uniform – skattefritt ................... 297
Arv – ikke skattepliktig ................................ 298
Arveavgift .................................................. 119
– avdragsordningen .................................. 126
– fradrag ................................................... 69
– meldeplikt ............................................ 125
Arvede formuesobjekter ............................... 216
Avgiftsberegningen – arveavgift .................... 122
Avgiftsplikten – arveavgift ........................... 119
Avgiftssatser – arveavgift ............................. 120
Avgjørelsesmyndighet tilleggsskatt ................ 333
Avis - fri ...................................................... 24
Avløsningsbeløp ........................................... 32
Avskrivbare driftsmidler ........................ 128, 218
STIKKORDREGISTER
Avskrivninger
– bil ....................................................... 151
– bolig ................................................... 172
Avskrivningsgrupper .................................... 128
Avskrivningssatser ...................................... 128
B
Bankboks - fradrag ........................................ 70
Bankinnskudd .............................................. 84
Barn
– særskilt inntektsfradrag ............................ 72
Barn som er 17 år eller eldre ........................ 206
Barn under 17 år ........................................ 205
Barnehagetilskudd fra arbeidsgiver ................ 298
Barnepass ............................................. 27, 129
– barnets foreldre ..................................... 129
– eldre barn ............................................ 132
– oppgjørsblankett ................................... 356
Barnepasser ............................................... 130
Barnepensjon .......................................... 31, 35
Barnetrygd – skattefri ................................. 298
Beredskapskjøring ....................................... 148
Besøksreiser ................................................. 58
Betinget skattefritak ................................... 135
– ekspropriasjon ...................................... 138
– makeskifte ............................................ 135
Bil
– arbeidsgivers ........................................ 140
– avskrivninger ........................................ 151
– bruktimport .......................................... 144
– ekstrautstyr .......................................... 144
– forenklet overskuddsberegning ................ 141
– formuesligning ...................................... 153
– forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift ............ 145
– fri ......................................................... 24
– fri til disposisjon for andre enn lønnstakere 147
– gevinst ved salg av ................................ 152
– i sameie ............................................... 145
– leaset .................................................. 147
– listepris ............................................... 143
– opphold i utlandet ................................. 144
– prosentligningsmodellen ......................... 142
– påkostet ............................................... 144
– salg ..................................................... 152
– skifte ................................................... 145
– sporadisk adgang til privat bruk ............... 146
– statens satser ....................................... 141
– særskilt kostnadsdekning ........................ 154
– tap ved salg av ...................................... 152
– uttak ................................................... 153
Bilgodtgjørelse ...................................... 28, 140
– fast ..................................................... 141
– føring i selvangivelsen ........................... 154
Bilhold/firmabil .......................................... 140
Bilkostnader Tromsø .................................... 153
Bilregnskap ............................................... 140

Bilskjema ................................................... 150
Bindende forhåndsuttalelser ......................... 155
Bolig
– brukshindring ........................................ 209
– fri ......................................................... 24
– fritaksligning ........................................ 160
Bolig og fritidseiendom ............................... 160
Boligeiendom ervervet ved arv ...................... 209
Boligeiendom ervervet ved gave .................... 209
Boligsameie ................................................. 92
Boligselskapets gjeld ..................................... 95
Boligselskapets ligningsverdi .......................... 90
Boligsparing for ungdom (BSU) ..................... 172
– anvendelse av sparemidler ...................... 174
– Kontraktsbrudd ...................................... 175
– Rett til boliglån ..................................... 176
– Skattetillegg ......................................... 176
Bompenger .................................. 148, 154, 266
Bonus – forsvaret ........................................ 322
Botid ........................................................ 208
Brakke ...................................................... 230
Bredbånd ............................................ 188, 240
Bruk av bil - hjem/arbeid ............................. 155
Brukshindring – bolig .................................. 209
Bruktimportert bil ....................................... 144
BSU .......................................................... 172
Byggelån ..................................................... 65
Bygningsarbeidere ........................................ 56
Børsnoterte verdipapirer ................................ 85
Bøter ................................................. 148, 315
Båt - yrkesbruk ............................................. 56
C
Campingvogn - formue ................................... 88
D
Dagmamma ................................................ 130
Dagpenger ............................................ 30, 299
Datautstyr ................................................. 299
Dekning av sakskostnader – endring av ligning 228
Dekort ......................................................... 73
Deltakerlignet selskap .................................... 22
Deltakermodellen ........................................ 176
Den norske kreftforening ................................ 73
Det norske råd for hjerte-karsykdommer ........... 73
Dimisjonsgodtgjørelse ................................. 300
Direkte ligning ........................................... 164
Dokumentasjon ............................................. 30
– kost ..................................................... 234
Domstolsprøving ......................................... 179
Drosjesjåfører - uniform ................................. 53
Dødsbo ................................................. 81, 204
Dødsfall
– etterlønn ved ........................................ 300
– personfradrag (klasse) ............................ 254
– uforfalt krav på lønn ved ......................... 312
E
Effektgodtgjørelse ......................................... 27
Egenkapitalbevis .................................... 24, 100
Eiendom - gratis disposisjon ......................... 163
Eiendom eid i sameie .................................. 163
Eiertid ....................................................... 208
POST –
Ekspropriasjon ............................................ 138
Ekstra beskatning - lån til selskap ................. 268
Ekstraordinær skade .................................... 165
Ekstrautstyr - bil ........................................ 144
Ektefeller .................................................. 182
– ansvar for skatt ..................................... 185
– lignes sammen ...................................... 184
– ligning hver for seg ............................... 183
– ligningsmåte ......................................... 184
– særskilt ligning ..................................... 184
Ektefelletillegg ............................................. 32
Elektronisk kommunikasjon ................... 188, 240
Endring av ligning ...................................... 220
– dekning av sakskostnader ....................... 228
– renteberegning ..................................... 227
– summarisk oppgjør ................................. 227
Endring uten klage ..................................... 223
Endringsarbeider ........................................ 164
Enebolig .................................................... 160
Eneomsorg ................................................. 194
Engangsbeløp .............................................. 32
– skattefrie ............................................. 300
– underholdsbidrag .................................... 68
Enke ........................................................... 81
Enkemann ................................................... 81
Enslig forsørger .......................................... 192
– personfradrag (klasse) ..................... 192, 255
Erstatning ................................................. 171
Ettergivelse eller nedsettelse av skatten ......... 195
Ettergivelse/nedsettelse arveavgift ................ 127
Etterlattepensjon .......................................... 31
Etterlønn ved dødsfall ................................. 300
Etterpensjon .............................................. 308
F
Fagforeningskontingent ................................. 61
Faglitteratur ................................................ 53
Familiebarnehage ....................................... 132
Fast bilgodtgjørelse .................................... 141
Fastrentelån ................................................ 65
Felles bedrift ............................................. 186
Felles ligning/særskiltligning skatteberegning 287
Fellesligning .............................................. 184
Fellesskatt ................................................... 83
Fengsel ..................................................... 315
Ferjeavgift ................................................. 148
Ferjekostnader .................................... 154, 266
Festeavgift .................................................. 45
– fradrag ................................................... 70
Festerett
– tidsbegrenset .......................................... 45
FIFU-prinsippet .......................................... 104
Finansielle opsjoner .................................... 245
Firmabil
– privat bruk av arbeidsgivers bil ................ 142
Firmabiler - flere til disposisjon .................... 145
Fisker - særskilt fradrag ................................. 62
Flermannsbolig ........................................... 162
Flyttekostnader ............................................ 53
FN – tjenestemenn i .................................... 311
Folketrygden .............................................. 199
Fordeling av gjeld ......................................... 66
Fordeling av gjeldsrenter ............................... 66
367

368
POST –
Foreldrefradrag ............................................. 58
Foreløpig klage ........................................... 222
Foreløpig uførestønad ......................... 31, 81, 82
Forenklet oppgjørsmåte ............................... 129
Forenklet overskuddsberegning ..................... 141
Forhåndshåndsuttalelser, bindende ................ 155
Forhåndsligning .......................................... 204
– dødsbo ................................................. 204
– midlertidig opphold i Norge .................... 204
– selvangivelse ........................................ 204
– utland .................................................. 348
Formuesligning av bil .................................. 153
Formuesskatt
– skattesatser .......................................... 285
Forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift - bil ........... 145
Forsvaret
– bonus .................................................. 322
– fri bolig ................................................ 301
Forsørgede personer .................................... 205
Forsørgertillegg og andre ytelser til
vernepliktige ........................................... 301
Forvaltningsgebyr - fradrag ............................ 70
Fosterbarn ................................................... 59
Fradragssats
– privatbil ............................................... 153
Fraværsdøgn ................................................ 57
Fremførbart underskudd ................................. 75
Fri avis ........................................................ 24
Fri bil .......................................................... 24
Fri bil - andre enn lønnstakere ...................... 147
Fri bolig ......................................... 24, 45, 301
Fri kost og losji ............................................ 25
Fri mobiltelefon .......................................... 240
Fri telefon ................................................... 25
Frister - klage ............................................. 222
Fritaksligning - bolig ................................... 160
Fritidsbolig - formue ..................................... 90
Fritidseiendom .................................... 162, 210
Fritt arbeidstøy ............................................. 25
Føderåd i jord- og skogbruk ............................ 31
Føderådsbolig ............................................. 163
Føderådsytelser
– fast eiendom ........................................... 68
Førskolelærer ............................................. 134
G
Garantiprovisjon ........................................... 65
Gave
– forskning ................................................ 73
– gaver frivillge organisasjoner ..................... 70
– i ansettelsesforhold ............................... 302
– i arbeidsforhold ....................................... 25
– skattefritt ............................................. 302
– utenfor ansettelsesforhold ...................... 303
Gebyr ........................................................ 148
Gevinst – verdipapirer ................................. 217
Gevinst i lykkespill, konkurranser, ................. 303
Gevinst og tap
– realisasjon .............................................. 39
Gevinst ved salg av innbo og løsøre ............... 303
Gevinst ved salg av valuta ............................ 304
Gevinstbeskatning – tidspunkt for ................. 217
Gjeld ........................................................... 94
– skyldig arveavgift .................................... 94
– skyldig forskuddsskatt .............................. 94
– skyldig skatt ........................................... 94
Gjeldsbrev ............................................ 85, 243
Gjeldsettergivelse – underskudd .................... 304
Gjeldsfordeling ............................................. 95
Gjeldsrenter ................................................. 64
Gjeldsspesifikasjon ........................................ 66
Gjenkjøpsverdi - livsforsikringspoliser .............. 92
Grunnbeløp ................................................ 202
Grunnfondsbevis ......................................... 181
Gruppelivsforsikring ...................................... 24
Gårdsbruk – gevinst .................................... 217
H
Hjemme-PC ................................................ 304
Hobbyvirksomhet ........................................ 304
Homofile ..................................................... 80
Honorarer .................................................... 23
Hotell – fradragssatser ................................ 230
Husflidsarbeid ....................................... 30, 304
Hybel – fradragssatser ................................. 230
Håndverksarbeid – fradragssatser .................. 304
I
Ihendehaverobligasjoner ......................... 40, 243
– utenlandske ............................................ 93
Ikke meldepliktige samboere .......................... 81
Ikke-finansielle opsjoner ............................. 249
Innbo og annet løsøre
– formue ................................................... 86
Innbo og løsøre – gevinst ved salg av ............ 303
Innenlandsreiser – overnatting ..................... 233
Innleveringsfrist - selvangivelsen .................. 278
Inntekt av åndsverk .................................... 322
Introduksjonsstønad .............................. 32, 257
Inventar - formue ......................................... 91
IPS ............................................................. 69
J
Jordbruksfradrag .......................................... 62
Journalister ................................................. 54
Juridisk bistand .......................................... 218
K
Kapitalytelser ............................................... 32
Kausjonist ................................................... 94
Kilometergodtgjørelse ................................. 141
Kjøperkurs - omregning ................................. 44
Kjøpsopsjon ............................................... 245
Kjørebok ................................................... 153
Klage
– endring av ligning ................................. 220
– frister .................................................. 222
Klassefradrag (se Personfradrag) ................... 254
Kollektiv livrente .......................................... 32
Kommuneskatt - satser .................................. 83
Konfliktråd ................................................ 297
Konkurranser – gevinst ................................ 303
Konkurs - underskudd .................................... 63
Kontanter - formue ....................................... 84
Kontoholdsgebyr .......................................... 71
Kontorhold i hjemmet ................................... 54

Kontraktsbrudd ........................................... 175
Konvertible obligasjoner .............................. 243
Kost – utenlands ......................................... 230
Kost og losji ......................................... 25, 229
Kostbesparelse .................................... 234, 305
Kostgodtgjørelse ......................................... 233
Kostnad ....................................................... 57
Kostnader til kost .................................. 57, 229
Kostprisregulering ....................................... 213
Kredittkjøp .................................................. 66
Krigsrisikotillegg ........................................... 27
Kultur- og ærespriser ................................... 305
Kunstnerlønn mv ........................................ 305
Kunstsamlinger - formue ................................ 87
L
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke ........ 73
Langtransportsjåfører .................................. 233
Leaset bil .................................................. 147
Legater ....................................................... 34
Lettere nedsatt ervervsevne ............................ 82
Ligning hver for seg – ektefeller .................... 183
Ligningsbehandlingen ................................. 236
Ligningsmyndighetene ................................. 236
Ligningsverdi ............................................... 88
Listepris - bil ............................................. 143
Liten skatteevne – skattebegrensning ............ 279
Litteratur ..................................................... 53
Livrenter ........................................ 31, 34, 305
Livsforsikring ........................................ 45, 305
– sparedelen .............................................. 41
Livsforsikringspoliser - gjenkjøpsverdi .............. 92
Losji
– godtgjørelse ..................................... 29, 233
– merkostnader .......................................... 57
Losjikostnader ............................................ 229
Lønn under beløpsgrensen ............................ 306
Lønns- og trekkoppgaven ............................. 237
Lønnsinnberetning ........................................ 22
Lønnsinntekt - barn ...................................... 33
Lønnsoppgave – barnepass ........................... 130
Løsøre - formue ............................................ 86
Lånekassen ............................. 65, 194, 300, 321
M
Makeskifte ................................................. 135
Maskiner - formue ......................................... 91
Matkupongtilskudd fra arbeidsgiver ............... 307
Medvirkning - skattesvik .............................. 315
Meldeplikten – arveavgift ............................. 125
Meldepliktige samboere .......................... 81, 242
Mengdegjeldsbrev .................................. 73, 243
Merkostnader
– kost ....................................................... 57
– losji ....................................................... 57
– utlending ............................................. 235
Midlertidig opphold i Norge .......................... 204
Militære mannskaper ................................... 307
Minstefradrag ............................................... 46
– barnebidrag ............................................ 56
– barnepensjon .......................................... 56
– barns lønnsinntekt ................................... 56
Misligholdte renter ........................................ 64
POST –
Motorbåt ..................................................... 29
Motorsykkel
– formue ................................................... 87
– tung ...................................................... 29
Muntlige fordringer ..................................... 243
Møblert utleieleilighet ................................. 168
N
Nasjonalforeningen for folkehelsen ................. 73
Nattillegg .................................................. 233
Naturalytelse
– skattefrie ............................................. 307
– skatteplikt ......................................... 24, 25
Naturprodukter ........................................... 308
Nedsettelse av skatten ................................ 195
Norges Blindeforbund .................................... 73
Normrente .......................................... 267, 268
Nortraships Sjømannsfond ............................ 308
Næringsaksjer ............................................ 106
Næringsdrivende - bilgodtgjørelse ................. 140
Næringseiendom ........................................... 91
Næringsinntekter .......................................... 35
O
Obligasjoner (gjeldsbrev) ............................. 243
Obligasjonsleiligheter .................................. 210
Odelsløsning .............................................. 138
Omkostninger - lån ....................................... 65
Omregning - kjøperkurs ................................. 44
Oppgjørsblankett
– barnepass ............................................. 356
Opphold i Norge – del av året ....................... 296
Opphold i utlandet - bil ............................... 144
Opplysningsplikt ......................................... 272
Oppregulering av kostpris ............................ 213
Opsjon på aksjer ........................................... 97
Opsjoner ................................................... 244
Opsjoner i arbeidsforhold ............................. 247
Overgangsstønad .......................................... 31
Overkurs - lån .............................................. 65
Overlastingsgebyr ....................................... 148
Overnatting ............................................... 229
P
Pantobligasjoner .......................................... 85
Parkeringsgebyr .......................................... 148
Partialobligasjoner ...................................... 244
Pendlere .................................................... 250
Pendlerkostnader ........................................ 253
Pensjon - fra et annet nordisk land ................. 31
Pensjon (etterpensjon) – skattefri ................. 308
Pensjonat .................................................. 230
Pensjonsforsikring ........................................ 32
Pensjonspoeng ........................................... 201
Pensjonsremie .............................................. 61
Personalrabatter ......................................... 308
Personfradrag
– dødsfall ............................................... 254
– enslig forsørger .............................. 192, 255
– utland ................................................. 255
Personfradrag (tidl. klassefradrag) ................. 254
Personfradrag i stedet for fradrag for betalt
underholdsbidrag ..................................... 256
369

370
POST –
Personinntekt ........................................ 20, 256
Personinntekt for næringsdrivende ................ 258
Piggdekkavgift ........................................... 144
Plikt til å levere selvangivelse ....................... 277
Primærrom .......................................... 160, 251
Privatbil - fradragssats ................................. 153
Prosentligningsmodellen - bil ....................... 142
Prosessomkostninger ................................... 218
Påkostet bil ............................................... 144
Påløpte renter .............................................. 64
R
Realisasjon - bil .......................................... 142
Redusert særfradrag ...................................... 77
Registrerte partnere ............................... 80, 182
Regnefeil - tilleggsskatt ............................... 328
Regnskapsligning ........................................ 164
– bil ....................................................... 140
Regress ....................................................... 94
Reise hjem/arbeid – arbeidsgivers dekning ..... 308
Reisefradrag
– besøk i hjemmet ............................... 58, 253
– hjem/arbeid ............................................ 58
Reiser uten overnatting ............................... 232
Reisetid
– bil ....................................................... 263
– rutegående ........................................... 263
Reisetilskudd fra folketrygden ....................... 260
Renteberegning – endring av ligning ............. 227
Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold .... 267
Renteinntekter ............................................. 40
Renteinntekter - lån til selskap ..................... 268
Rentekostnader ............................................ 64
Renter ved tilbakebetaling av skatt ............... 309
Restskatt ................................................... 324
Rett til boliglån – BSU ................................. 176
Rettigheter og plikter .................................. 270
Retting av feil ............................................ 328
Rimelige lån ................................................. 25
– tidligere arbeidsforhold ............................ 32
Røykeavvenningskurs ................................... 309
S
Sakkyndig bistand - endring av ligning .......... 228
Saldogrupper .............................................. 128
Salg av bil ................................................. 152
Salg av bolig
– gevinst ................................................... 39
– tap ........................................................ 69
Salg av eiendom ......................................... 172
Salgsopsjon ............................................... 245
Samboer ......................................... 18, 81, 272
Sannsynliggjøring eller dokumentasjon .......... 234
Selvangivelsen ............................................ 273
– ikke levert ............................................ 278
– innleveringsfrist .................................... 278
– innleveringssted .................................... 277
– levert for sent ................................ 278, 333
– plikt til å levere ..................................... 277
– utsettelse ............................................. 278
Selvstendig bolig – pendlere ......................... 251
Separasjon ................................................. 183
Separerte/skilte – personfradrag (klasse) ........ 254
Sertifikater – obligasjoner ............................ 243
Sivile tjenestepliktige ................................. 309
Sivilombudsmannen ............................. 220, 227
Sjekker - formue ........................................... 84
Sjøfolk - særskilt fradrag ................................ 25
Sjømannsfradrag ........................................... 25
Skade
– ekstraordinær ....................................... 165
Skadeerstatning ......................................... 309
Skattebegrensning – 80%-regelen ................. 283
Skattebegrensning – liten skatteevne ............ 279
Skatteberegning – skattefrie beløp ................ 285
Skatteberegningen ...................................... 283
Skattefrie beløp – skatteberegning ................ 285
Skattefrie inntekter ..................................... 297
Skattekontoret
– taushetsplikt ........................................ 270
– varselplikt ............................................ 271
– veiledningsplikt .................................... 270
Skattemessig bosted ................................... 337
– pendlere .............................................. 250
Skatteoppkreveren/kommunekassereren .. 134, 180
Skattepliktig formue - utlandet ....................... 93
Skattesatser ............................................... 283
Skattetillegg
– boligsparing ......................................... 176
Skattyterens opplysningsplikt ....................... 272
Skifte av bil ............................................... 145
Skjermingsrenten – lån ................................ 269
Skolebøker ................................................... 55
Skrivefeil - tilleggsskatt ............................... 328
Skyldig arveavgift - gjeld ............................... 94
Skyldig forskuddsskatt - gjeld ......................... 94
Skyldig skatt - gjeld ...................................... 94
Smusstillegg ................................................ 30
Små utgifter .............................................. 234
Snøscooter .................................................. 30
– formue ................................................... 87
Sosiale ytelser ............................................ 310
Spareobligasjoner ......................................... 40
Spesielle fradragssatser for journalister mv ....... 54
Spesifikasjon av gjeld .................................... 95
Sporadisk adgang til privat bruk av bil ........... 146
Standardfradrag
– utenlandske arbeidstakere ........................ 72
Statens lånekasse ......................................... 65
Statens satser - bil ..................................... 141
Statens spareobligasjoner ............................ 244
Statens særavtale for reiser .......................... 232
Statsobligasjoner .......................................... 40
Statsregulativet .......................................... 232
Stille aksept .............................................. 277
Stipend ..................................................... 310
Straff – skattesvik ....................................... 315
Studiereiser ................................................. 55
Stønad – skattefrie ..................................... 311
Summarisk oppgjør – endring av ligning ........ 227
Sykdomskostnader ........................................ 83
Særfradrag ............................................ 77, 315
– alder ..................................................... 77
– redusert ................................................. 77
– store sykdomskostnader ............................ 83
– uførhet .................................................. 81

Særskilt fradrag
– barn ...................................................... 72
– Finnmark og Nord-Troms ......................... 285
– fiskere ................................................... 62
– sjøfolk .............................................. 25, 61
Særskilt inntektsfradrag for barn ................... 206
Særskilt kostnadsdekning - bil ...................... 154
Særskilt ligning .......................................... 184
– ektefeller .............................................. 184
T
Tap av klageretten ...................................... 223
Tap ved realisasjon ................................ 69, 212
Tariffmessig hyretillegg ................................. 27
Taushetsplikt – skattekontoret ...................... 270
Telefon - fri ................................................. 25
Telefongodtgjørelse ....................................... 30
Tidligere års underskudd ................................ 75
Tidspunktet for beskatning av inntekten . 217, 320
Tidspunktet for gevinstbeskatning ................. 217
Tilgodebeløp/restskatt ................................. 323
Tilleggsforskudd ......................................... 323
Tilleggsskatt .............................................. 325
– forskjellige satser .................................. 332
Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift ................. 325
Tilleggstrygd - næringsdrivende ...................... 62
Tilskudd - forskning ...................................... 73
Tjenestebolig
– flyttekostnader ........................................ 53
– forsvaret .............................................. 301
Tjenestemenn i FN ...................................... 311
Tjenestereiser ............................................. 232
Tomt gevinst .............................................. 211
Trafikkgebyrer ............................................ 144
Transaksjonskostnader – opsjon .................... 246
Tromsø - bilkostnader .................................. 153
Trygdeavgiften ........................................... 199
Tunnelarbeidere ............................................ 53
U
Uforfalt krav på lønn ved dødsfall .................. 312
Ufrivillig realisasjon .................................... 138
Uførepensjon ............................................... 31
Uførestønad
– foreløpig ................................................ 31
Uførhet - særfradrag ...................................... 81
Ulempegodtgjøring ..................................... 312
Underholdsbidrag ..................................... 33, 68
Underkurs .................................................... 64
Underskudd
– akkord ................................................... 63
– fremførbart ............................................. 75
– gjeldsettergivelse .................................... 63
– godtgjørelse .......................................... 232
– konkurs .................................................. 63
– tidligere års ............................................ 75
Uniform ..................................................... 297
Uselvstendig bolig – pendlere ....................... 251
Utbyttebegrepet ......................................... 110
Utdanningskostnader ..................................... 55
POST –
Utdanningslån ............................................. 65
– ettergivelse av ...................................... 300
Utelukkingsgrunner - tilleggsskatt ................. 333
Utenlandske
– arbeidstakere - standardfradrag ................. 72
– bankinnskudd ......................................... 43
– ihendehaverobligasjoner ........................... 93
– selskaper - aksjer ..................................... 93
Utenlandsreiser .......................................... 233
Utenlandstillegg ......................................... 313
Utestående fordringer ................................... 85
Utland ...................................................... 336
– forhåndsligning ..................................... 348
Utlandet
– formue ................................................... 67
– gjeld ..................................................... 67
– inntekter ................................................ 43
– skattepliktig formue ................................. 93
Utleieeiendom ............................................ 211
Utleiehytte ................................................ 162
Utlending – merkostnader ............................ 235
Utsettelse - selvangivelsen ........................... 278
Uttak av bil ............................................... 153
Uttaksprovisjon ............................................ 73
V
Valuta – gevinst .................................. 244, 304
Valutagevinst ............................................. 244
Varsel - tilleggsskatt ................................... 333
Varselplikt – skattekontoret ......................... 271
Vedlikehold ............................................... 171
Veiledningsplikt – skattekontoret .................. 270
Velferdstiltak ............................................. 313
Verdien av fritt opphold ombord på skip ........ 302
Verdipapirer ................................................. 84
– gevinst ................................................ 217
Verdipapirsentralen ....................................... 85
Verdsettelse
– aksjer .................................................... 99
– verdipapirfond ...................................... 100
Verktøyhold ................................................. 56
Vernepliktige – forsørgertillegg og andre
ytelser til ................................................ 301
Verneutstyr .................................................. 53
Vikar ........................................................... 56
Vitenskapelige hedersgaver og belønninger .... 314
Y
Yrkesbil ..................................................... 148
– formue ................................................... 91
Yrkeskjøring .......................................... 56, 140
Yrkeskjøring - 40 000 km ............................. 143
Yrkesreise .................................................. 112
Ytelser ved ikke-økonomisk skade .................. 314
Æ
Ærespriser ................................................. 305
Å
Åttiprosentregelen – skattebegrensning ......... 283
371