Desemberbrev fra Dorohea og Magne - Normisjon

Hilsen fra Okhaldhunga, Nepal
fellesbrev nr.14 (november 2012)
Nå kler vi oss godt med ull innerst, og tuller oss inn i sjal og sitter med ytterjakker framfor gassovnen
inne på soveværelset om kvelden. Vi er heldige, sammenlignet med de fleste naboene våre. Men de
har fordelen med at de koker på ved som kan varme godt.
Hirse og ris er stort sett kommet i hus, og jordene/terrassene får
hvile noen måneder. Det har vært flott å ha mye klarvær denne
høsten. Når vi kommer kjørende inn mot Okhaldhunga, slik vi
gjorde forrige uke, ser vi de majestetiske snøfjellene mot nord.
(Sykehuset ligger nedenfor raset.)
Vi var på norsk misjonærkonferanse i Kathmandu nettopp, hvor de
fleste var utsendinger for HimalPartner. Magne og jeg kjørte motorsykkel inn, 8 ½ time, og det gikk
riktig greit denne gangen. Vi hadde fine samlinger og ble bedre kjent med hverandre, og hadde bla
foredrag av dr. Rokaya og bibeltimer med pastoren i den internasjonale kirka i Kathmandu.
Dorothea og
Magne Vestøl
Okhaldhunga
UMN, Box
126
Kathmandu
NEPAL
Vi har fortsatt en del gjester nå i november. Bla har en sveitsisk fysioterapeut, Sabin, som har jobbet
noe på sykehuset og noe i distriktet, bodd hos oss et par uker. Hun har også kurset staben vår. Det
var både gøy og nyttig. Sist ankomne gjest er Judith Stokseth, 79 år fra Tjøme. Hun og mannen Isak
kom med samme fly til Nepal som vår familie for 28 år siden. De
arbeidet i Butwal i 3 år, og det er første gang hun er tilbake på de
25 årene. Hun får god kontakt med yngre og eldre, og har til og
med språktimer!
Oppstarten av byggearbeidet har gått tregt etter festivalene, men
nå er det aktivitet flere
steder.
Tuberkulosebygningen er ikke tatt i bruk enda, men det
nærmer seg. Det ser veldig fint og praktisk ut. En
forstøtningsmur ble nylig påbegynt bak bygget, og også en
solveranda. Så er det flott at naboer til bygningen har gitt land
gratis til en helikopterplass! Det betyr bla mer sol for
pasientene våre da en del trær må hugges ned. Arbeid med
forskaling av søyler og støping av golv på poliklinikken er også i
gang ( bildet). Steinhuggerne er på plass og knatter stein fra tidlig om morgenen. Landmålere er
kommet fra Kathmandu for å gjøre nødvendig oppmåling.

dr. Abhisek dr. Mingma dr. Yogendra
Det har vært overfylt mange døgn på sykehuset, men her vises ingen bort. Staben vår er dyktig på
provisoriske løsninger og strekker seg langt for å hjelpe de mange som kommer hit. For tiden er vi
heldige og har hele 4 leger, 3 turnuskandidater med dr. Erik i spissen. De unge legene får virkelig noe
å bryne seg på her ute, under kyndig veiledning av en kunnskapsrik og erfaren dr. Erik, som sammen
med kona Kristin har snart 20 års tjeneste i Bhutan og Nepal bak seg. For en «leg» er det interessant
å høre legene drøfte de mange sykdomstilfellene som dukker opp. Denne uka kan nevnes:
hjerteproblemer, en ble stanget av en okse, KOLS, lungebetennelser, to tok gift for å begå selvmord,
blindtarmbetennelse, brannskader, normale og vanskelige fødsler, barn født med vannhode, anemi,
leddgikt, nyreproblemer, alkoholisme, diabetes, psykoser, arm- og beinbrudd, infeksjoner, skabb,
skader som følge av slåsskamper osv.+ alle de som kommer daglig til poliklinikken.
Fattigdom er også en «diagnose» tenkte jeg da vi i morges hørte at
Ram Bahadur, 21 år, var død av hjertesykdom. Han kom hit for noen
måneder siden etter lang tids sykdom, og ble sendt videre til et større
sykehus i Kathmandu. Operasjonen han trengte kostet ca 10 000 kr,
en formue i Nepal, hvor en dagslønn ofte er på 15 – 20 kr. Ram ble
sendt hjem igjen for å skaffe penger. Far til Ram døde for 6 år siden av
kreft, og familien hadde stor gjeld av den grunn. Nå hadde de solgt
både bøffel og et jorde for å skaffe penger til operasjon for familiens «framtidshåp», men det var ikke
nok. Istedenfor den nødvendige operasjonen i Kathmandu kom Ram hit i går morges, og døde
samme dag. Hadde Ram hatt midler kunne antagelig livet vært reddet.
Noen ganger er det slik fatt at den syke ikke anbefales å reise til Kathmandu for dyre operasjoner
som kanskje bare vil forlenge livet en ganske kort stund, men som vil sette familien i stor gjeld.
Denne måneden har vi hatt en hjertepasient på 48 år, og en kreftpasient på ca 60 som ble veiledet til
å ikke foreta dyre operasjoner. Det er tunge, men viktige samtaler staben gjør med både den syke og
de pårørende i slike situasjoner.
«Julestjerneklubben» , klubben for tørrlagte
alkoholikere, hadde møte i begynnelsen av
november. Da går praten livlig, særlig når de
som har lykkes skal veilede de nyankomne i
klubben, eller de som har hatt tilbakefall. Denne
gangen hadde vi besøk fra CMC, et senter for
mental helse i Kathmandu.

Julestjerneklu bben
Psykiske sykdommer er tunge å bære i Nepal, med lite allmenn
kunnskap, stigmatisering og manglende behandlingstilbud. Vi har
stadig pasienter som trenger medisiner, samtaleterapi og omsorg.
Denne uka har jeg hatt mye kontakt med Som Maya. Her sitter vi i
solsteiken – hun har fått strikka lue og sokker fra gavmilde damer i
Norge. I naborommet hennes bodde Lal Bahadur i vel 2 uker – han
hadde sittet bundet til stokker mer eller mindre i 21 år ( ! ) før han
kom hit og fikk medisiner. Mannen som før var voldelig kunne gå
ganske rolig rundt på sykehusområdet, og snakket ganske alminnelig, før han dro hjem. En av
distriktsarbeiderne våre fant han og bidro til at han fikk
hjelp. På bildet sitter Kristin Bøhler med en liten familie
som strever pga psykisk sykdom og med det stor fattigdom,
som ofte henger sammen. Mange er takknemlige for at
noen bryr seg.
Og vi er takknemlige for at mange hjemme i Norge husker
folket og arbeidet her.
Be gjerne for arbeidet på sykehuset og med utbyggingen.
Beste hilsen fra Dorothea og Magne
Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Hver krone er til stor hjelp og vil bli til velsignelse her ute.
Bruk Normisjons kontonummer: 1503.02.13537. Oveføringen må merkes: ”Fond Okhaldhunga sykehus. Prosjektnummer: 118.15.354”