Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

More documents

Recommendations

Info

forhold til tilsigene vil derimot ha mindre mulighet til å holde tilbake produksjon. I en periode med store tilsig vil fyllingsgraden øke vesentlig og sannsynlighet stiger for at man får spill av vann eller må produsere til svært lave priser for å unngå spill. Dermed faller vannverdien i det lille magasinet vesentlig, mens vannverdier i det store magasinet påvirkes lite. Et magasin som i de kommende ukene/månedene forventer store tilsig sett i forhold til sin lagringskapasitet må innenfor denne tidshorisonten forvente høy brukstid, dvs. at man må produsere en stor del av tiden for å unngå spill av vann. Som forklart foran vil høy brukstid presse ned vannverdien, særlig hvis prisen må mye ned for å få ut alt vannet. Hvis det samme magasinet derimot hadde gått inn i denne perioden med lav magasinfylling, ville manøvreringsfriheten være større og vannverdien ville i mindre grad blitt presset ned. Drøftingen over illustrerer at forskjellene i vannverdier mellom ulike magasin vil variere med fyllingsgrad, sesong og forventninger til bl.a. tilsig og andre stokastiske forhold. Vannverdiene vil speile forventninger i den relevante perioden. Med mange ulike magasin, varierende fyllingsgrader og tilsigsforventninger (avhengig av bl.a. lokale forskjeller i tilsig), vil vannverdiene variere betydelig mellom anlegg og over tid. d. Hvor mye vil markedet øke reguleringsevnen og hvor raskt vil det skje? Likevektsløsning med og uten støtte I et marked med effektiv konkurranse vil rasjonelle produsenter utvikle prosjekter når de er lønnsomme. Etter hvert som det blir mer prisstruktur (prisvariasjon) vil flere prosjekter bli lønnsomme. Tilpasning til økende etterspørsel er illustrert i figuren nedenfor. Vi referer først til den venstre figuren. Figuren viser langsiktig marginalkostnad (LMK). Dette er den langsiktige tilbudskurven for reguleringsevne (effekt). Kurven har et flatt parti og et stigende parti til høyre. Det flate partiet representer kapasitet som allerede er utbygd og hvor kapitalkostnadene er tilnærmet irreversible. (Kapasiteten er utbygd til Q1.) Denne kapasiteten tilbys derfor til kostsiktig marginalkostnad som er svært lav. Når etterspørselen er E1 er kapasiteten større enn etterspørselen, prisen blir P1 og produsentene får kun dekket variable kostnader. Den diagonale delen av tilbudskurven reflekterer mulige utbyggingsprosjekter sortert mot høyre etter stigende kostnad. Vi legger til grunn at disse bygges ut når/hvis de blir lønnsomme. Når etterspørselen skifter fra E1 til E2, blir det lønnsomt å utvide kapasiteten til Q2. Prisstrukturen (belønningen for å ha reguleringsevne) blir P2. Prisstruktur P 2 P 1 E 1 Q 1 E 2 Q 2 LMK Volum Prisstruktur Volum Figur 9 Tilbud og etterspørsel etter reguleringsevne på lang sikt. Markedsbasert tilpasning til venstre og med noen subsidierte og dyre anlegg til høyre Når kapasiteten bygges ut til Q2 og prisstrukturen blir P2 vil det marginale anlegget akkurat få en normal avkastning, mens alle anleggene som har lavere kostnader, inkludert de som var bygget før utvidelsen, vil få en grunnrente 13 (eller ”superprofitt”). Det skyggelagte arealet i den venstre figuren viser samlet grunnrente. I figuren til høyre over illustrerer den tynne, stiplede diagonale linjen hva som vil skje hvis vi subsidierer inn et eller flere anlegg som har høyere kostnader enn P2. Tilbudskurven for reguleringsevne forskyves mot høyre og likevektsprisen presses ned fra P2 til PS. Betalingen for regulering går ned, og 13 Grunnrente er en unormalt stor avkastning på kapitalen. Grunnrente oppstår når noen har tilgang til begrensede ressurser som gir kostnadsmessige fordeler. I dette tilfellet vil det være anlegg som kan tilby reguleringsevne svært billig. Side 12 av 18 P2 PS P 1 E 1 Q 1 E 2 LMK
man har bygget en subsidiert kapasitet som går med underskudd (gitt at kostnadene var større enn P2). 14 For allerede utbygd effektkapasitet vil de variable kostnadene også i fremtiden være forholdsvis lave, slik figur 9 viser for eksisterende kapasitet (ut til Q1). Det at de variable kostnadene er relativt lave kan medføre at bidrag til regulering i noen perioder med lavere etterspørsel gir relativt liten avkastning, mens det i andre perioder er mye å tjene. I figuren over og i resonnementene nedenfor referer vi til en gjennomsnittlig situasjon hvor utbyggingen er i likevekt med etterspørselen. Pumpekraftverk har en betydelig variabel kostnad knyttet til reguleringsevnen på grunn av virkningsgradstapet som kan være 20 % eller mer. I den grad slike anlegg blir prissettende, vil prisen for reguleringstjenestene ikke bli lavere enn de variable kostnadene ved slike anlegg. Langsiktig utbygging av overføringskapasitet og reguleringsevne I en modell med fri etablering av kabler og effektiv konkurranse om utbygging av reguleringsevne i vannkraftsystemet (tilstrekkelig mange aktører), vil overføringskapasitet på lang sikt bli bygget ut til et nivå hvor flaskehalsinntekten gir en normal avkastning. Reguleringsevnen vil bli bygget ut til det marginale anlegget er lønnsomt med den etterspørselen som utvekslingskapasiteten gir. Man kan tenke seg at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten ved utenlandsforbindelsene (basert på flaskehalsinntekten) etter hvert vil gå ned mot normal avkastning, mens grunnrenten i vannkraftsystemet vil øke. (De utbyggingene Statnett planlegger fram til 2020 ser ut til å gå greit uten større utvidelser i reguleringsevnen, så dette perspektivet er nok først og fremst relevant ved en vesentlig større utbygging.) Vi vet at det finnes en god del forholdsvis billige prosjekter som kan øke reguleringsevnene med noen tusen MW, og noen aktører har antydet at det kan være aktuelt å bygge ut så mye som 10.000-25.000 MW. Siden det til nå ikke har vært stor etterspørsel etter reguleringsevnen i det norske vannkraftsystemet er det naturlig at ikke alle muligheter er kartlagt. (Det har for eksempel vært antydet at det bare i Sira-Kvina anleggene kan være et potensial for om lag 3.000 MW effektutvidelser med pumping.) På den annen side kan det også vise seg å være flere barrierer for en storstilt utbygging. Slike barrierer kan bl.a. være knyttet til miljøvirkninger (konsesjonspraksis), behov for innenlandske nettforsterkninger og systemtekniske begrensninger. Inntektene ved effektutvidelser og pumping vil avhenge av prisvolatiliteten, og denne avhenger ikke kun av utenlandshandel, men også av utviklingen i industriforbruket, vindkraft, fleksibelt varmeforbruk osv. (Jamfør vedlegg om lønnsomhet ved pumpekraftverk.) Salg av andre reguleringstjenester vil også få betydning for inntektene. Det er en robust trend at behovet for fleksibilitet og regulering øker, og vannkraften har et naturgitt fortrinn. Likevel er det vanskelig å vite hvor mye markedet vil endre seg på lang sikt. Som man så i avsnittet over er det mange faktorer som påvirker utviklingen. Det er ønskelig å utvikle en best mulig forståelse av hvordan utviklingen kan bli, hvilke investeringer som synes robust lønnsomme osv, slik at man kan bygge ut de beste anleggene. I dag tjener eierne lite på reguleringsevnen, siden tilbudet er større enn etterspørselen. Norge vil neppe tjene på en generell subsidiering av reguleringskapasitet, siden det vil bidra til overkapasitet og kunstig lave priser på reguleringstjenester. Vil markedet underinvestere eller overinvestere i reguleringsevne? I et effektmarked for topplastkapasitet kan man tenke seg at markedsmakt vil føre til at produsentene bygger for lite effekt, for å provosere fram perioder med ekstra høye priser. Siden incentivene til å bygge reguleringsevne i vannkraftsystemet like mye er å unngå lave priser, kan markedsmakt her føre til overinvesteringer. Et eksempel kan illustrere dette: I fremtiden kan prisene i sommerhalvåret i økende grad bli presses ned i perioder hvor det både er stor uregulert vannkraftproduksjon og mye vindkraftproduksjon i vindkraftbeltet. Når prisene faller får produsentene mindre betaling for all kraft de selger i denne perioden (på lang sikt påvirkes også kontrakter). Ved å bygge reguleringsevne – og særlig ved å bygge pumpekraft – kan produsentene dempe slike prisfall. For en stor kraftprodusent kan dette gi være sterke incentiver til å bygge reguleringsevne, slik at man unngår et prisfall på hele kraftproduksjonen i de nevnte periodene. 14 Hvis vi i stedet subsidierer inn et anlegg som har lavere kostnader enn P2, vil vi ende med den riktige utbyggingsløsningen, Q2 og P2, siden anlegget uansett ville blitt bygget. Men subsidieringen vil føre til at eieren av det subsidierte anlegget får en høyere superprofitt enn han ellers ville fått. I praksis skjer utbygginger litt etter litt etter hvert som etterspørselen øker. Da vil subsidiene i dette tilfellet føre til at det subsidierte anlegget bygges for tidlig. Side 13 av 18
Page 1 and 2: N O T A T Nye utenlandsforbindelser
Page 3 and 4: P 1 Pris Figur 1 Forholdet mellom v
Page 5 and 6: I lavlast kan mange anlegg stoppe f
Page 7 and 8: Det kan vises teoretisk at på viss
Page 9 and 10: høylast og økt import i lavlast.
Page 11: Med en horisontal avstand på 50 me
Page 15 and 16: nåverdi vinner kontrakten. Disse k
Page 17 and 18: er hvor ofte vi kan vente virkelige

Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?