Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

More documents

Recommendations

Info

får høyere vannverdi. Det kan vises teoretisk at dette vil skje 8 . Vi gir en mer omfattende forklaring av disse prisvirkningene nedenfor (se pkt c. Hvorfor økt etterspørsel etter regulering gir større forskjell i vannverdiene – en utdyping.) Disse mekanismene blir ikke synliggjort i eksisterende vannkraftmodeller, siden disse modellene opererer med ett magasin i hvert område når vannverdien beregnes. 9 Dette kan være en forklaring på at kraftprodusentene tilsynelatende fokuserer lite på disse effektene. Figuren nedenfor gir et stilisert bilde av hva som skjer med tilbudskurven i vannkraftsystemet når handelen med termiske systemer utvides. I figuren er det antatt fire magasin med ulike brukstid, derav fire trinn i tilbudskurven og fire ulike vannverdier. Pris Før utbygging av utenlandsforbindelser Elvekraft Effektskranke Volum Figur 4 Utenlandsforbindelser gir større forskjell i vannverdiene Volum Figuren illustrerer at økende utenlandshandel (til høyre) gjør vannverdiene mer forskjellige. Dermed blir tilbudskurven brattere (større trinn). I figuren er virkningen gjort ekstra tydelig for å vise hva som skjer. Økt norsk eksport i topplast vil også gi flere timer hvor all norsk effektkapasitet (unntatt det som er reservert for S&B) vil være i bruk. Da vil prisene stige over nivået til den høyeste vannverdien. (Dette kalles ofte ”effektpriser”.) Med et velfungerende marked er denne formen for effektknapphet helt uproblematisk: Den høyere prisen vil kun rasjonere hvor mye som eksporteres. Og dersom etterspørselen i Norge er større enn den norske effektkapasiteten vil vi få import i høylast i stedet for eksport. Man kan også tenke seg situasjoner med import fra et land (for eksempel Danmark) og eksport til andre land. Mer kraftutveksling til naboland gjør det lettere å håndtere effektknapphet og vi får tydeligere og mer stabile prissignaler. Disse prissignalene vil belønne en viss omstilling i forbruksmønsteret og fremfor alt en økning i vannkraftens reguleringsevne. c. Hvorfor økt etterspørsel etter regulering gir større forskjell i vannverdiene – en utdyping I dette avsnittet skal vi forklare i større detalj hvorfor økende kraftutveksling gir mer prisstruktur. Vi gjør dette i tilknytning til en enkel modell med to lastavsnitt, høylast og lavlast, som vi for enkelhets skyld har gitt like lang varighet. I hvert lastavsnitt er det en prisfølsom etterspørsel. 10 Hele forbruket dekkes av vannkraft med magasin og det er to typer vannkraftverk. Forskjellen mellom dem er brukstiden. I simuleringen nedenfor er brukstidene satt til henholdsvis 35 % og 70 %. (70 % brukstid betyr at man må produsere for full effekt i 70 % av tiden for å få ut alt vannet.) Ved å variere forskjellen mellom etterspørselen i høylast og lavlast får vi fram hvordan dette påvirker prisen i hvert lastavsnitt (vannverdiene). Denne modellen er uten stokastikk. Vannverdiene er derfor identisk med prisene som klarerer markedet i hvert lastavsnitt. Når vi øker etterspørselen i høylast og reduserer den i lavlast får vi den sammen effekten som økt kraftutveksling vil gi, med økt eksport i 8 Kristin Munthe laget for noen år siden en deterministisk gams-modell som demonstrerte disse mekanismene i en situasjon med 5 ulike brukstider og magasin. Vi har laget en enkel excel-modell med kun to magasintyper for å vise tilsvarende resultat. 9 Denne modellsvakheten fører ikke bare til at virkningen på prisstrukturen undervurderes. Den er nok også en del av forklaringen på at modellene undervurderer prisvariasjoner i våte og tørre år. 10 Etterspørselen (FH i høylast, FL i lavlast) er modellert som en lineær funksjon av prisen, slik: FH = KH – a*P og FL = KL – a*P. Den horisontale avstanden mellom etterspørselskurvene er da KH – KL. (Forbruket leses langs x-aksen.) Det er denne forskjellen vi varierer for å se virkningen på prisstrukturen. Side 8 av 18 Pris Elvekraft Med flere utenlandsforbindelser Effektskranke
høylast og økt import i lavlast. Man kan derfor tolke etterspørselen i modellen som netto etterspørsel rettet mot vannkraftprodusentene, dvs. som forbruk korrigert for utenlandshandel. Figuren nedenfor viser vannverdiene i en situasjon hvor etterspørselskurvene for høylast er forskjøvet 70 enheter til høyre for etterspørselskurven for lavlast. I dette eksemplet ser vi at vannverdiene er litt ulike i de to magasintypene. Vannverdiene sammen med effektkapasiteten gir den kortsiktige tilbudskurven som vises i figuren. Figur 5 Tilbudskurve fra to typer vannkraftverk (stiplet lilla) og etterspørsel i høylast (rød heltrukket) og lavlast (rød stiplet) Vi skal nå forklare nærmere hva som skjer i modellen når vi varierer den horisontale avstanden mellom de to etterspørselskurvene. Figurene nedenfor viser hva som skjer med prisene og forbruket (produksjonen) når vi gradvis øker forskjellen på etterspørsel i høylast og lavlast. Helt til venstre i begge figurene er etterspørselskurvene identisk i de to lastavsnittene. For hver enhet vi går mot høyre i figurene (jamfør x-aksen) er etterspørselskurven i høylast skjøvet 0,5 enheter til høyre mens etterspørselskurven i lavlast er skjøvet 0,5 enheter til venstre, slik at den horisontale forskjellen mellom dem øker med 1 enhet. Pris 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tilbudskurve og etterspørsel (H og L) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 PH PL 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 61 66 71 76 81 86 91 96 101 Forskjell i etterspørselsnivå Figur 6 Pris og forbruksnivå i høylast (H) og lavlast (L) som funksjon av forskjellen i etterspørselsnivå Når etterspørselen er helt lik i de to lastavsnittene (helt til venstre i de to figurene) dannes det en felles pris (vannverdi) og anleggene kan kjøres helt jevnt. Når etterspørselen gradvis økes i H og senkes i L trengs det mer produksjon i H og mindre i L. I modellen koster det ikke noe å flytte vann fra en periode til den andre. Det er derfor nok med en neglisjerbar prisforskjell for at begge typer kraftverk skal produsere mer i høylastperioden og tilsvarende mindre i lavlast. Flyttingen av produksjon fra lavlast til høylast kan skje inntil det punkt hvor begge typer kraftverk har møtt en kapasitetsgrense. Vannkraftverkene med 70 % brukstid, heretter kalt BT70%, får produsert all sin tilgjengelig energi (tilsig) ved å produsere i gjennomsnitt 70 % av maksimal kapasitet. Når høylast og lavlast er like lange perioder i modellen, betyr det at BT70% kan øke produksjonen opp til 100 % av installert effektkapasitet i høylast mot å gå ned til 40% i lavlast. Tilsvarende kan BT35% øke kraftproduksjonene til 70 % av installert kapasitet i høylast og få ut hele sitt tilsig i denne perioden. BT35% kan altså plassere hele sin produksjon i høylast, mens BT70% må produsere minst 40% av sin kraft i lavlast. Når etterspørselen øker i høylast og går ned i lavlast kan altså begge typer kraftverk i utgangspunktet flytte produksjon fra L til H inntil en viss grense. Så lenge det er mulig å flytte mer produksjon fra L til H (uten kostnader) vil vannverdien og prisen være lik i de to periodene. (I et effektivt marked vil Forbruksnivå 100 80 60 40 20 0 Forbruksnivå Høylast Forbruksnivå Lavlast 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 61 66 71 76 81 86 91 96 101 Forskjell i etterspørselsnivå Side 9 av 18
Page 1 and 2: N O T A T Nye utenlandsforbindelser
Page 3 and 4: P 1 Pris Figur 1 Forholdet mellom v
Page 5 and 6: I lavlast kan mange anlegg stoppe f
Page 7: Det kan vises teoretisk at på viss
Page 11 and 12: Med en horisontal avstand på 50 me
Page 13 and 14: man har bygget en subsidiert kapasi
Page 15 and 16: nåverdi vinner kontrakten. Disse k
Page 17 and 18: er hvor ofte vi kan vente virkelige

Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?