Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

Vi har på denne bakgrunn ingen grunn til å forvente vesentlige underinvesteringer i reguleringsevne.
Reguleringsevne kan bygges etter hvert som lønnsomheten blir tydelig
Vannkraftprodusentene kan utvikle reguleringsprosjekter og skaffe seg konsesjon, slik man er i ferd
med for Tonstad. Hvis produsentene er usikre på hvordan flere kabler og mer vindkraft vil påvirke
lønnsomheten til prosjektene kan de ha dem klare med konsesjon og bygge når lønnsomheten blir
tydeligere. (Tonstad er et godt eksempel.)
e. Konklusjoner
Økende utveksling vil gi mer prisstruktur og øke lønnsomheten ved å bygge ut reguleringsevnen. (Det
samme vil mer vindkraft.) Det er ingen åpenbar grunn til å anta at markedet vil underinvestere i
reguleringsevne. Generelle subsidier til reguleringsevne vil trolig gi et samfunnsøkonomisk tap for
Norge. Vannkraftverkene kan i stor grad klargjøre prosjekter for økt reguleringsevne fram til konsesjon
og realisere dem etter hvert som det blir lønnsomt.
5. Hovedkonklusjoner
Vi summerer her opp våre hovedkonklusjoner fra notatet
Generelt forventer vi at markedet håndterer effektinvesteringer og pumpekraft på en samfunnsøkonomisk
effektiv måte. Økt kraftutveksling og eksport av S&B vil øke etterspørselen etter de
ulike reguleringstjenestene i Norge. Så lenge det er ledig reguleringsevne vil regulering være billig
– og med god grunn! Når det oppstår knapphet på reguleringsevne vil prisene stige, på samme
måte som man ser på andre områder (effektknapphet, energiknapphet i et område osv.) Økt
utenlandshandel og mer vindkraft gir mer prisstruktur, og det er naturlig å legge til grunn at
markedet vil øke reguleringsevnen etter hvert som det blir lønnsomt.
I et deregulert kraftsystem skal ikke tariffer eller andre betalingsstrømmer fremme effektinvesteringer,
med mindre dette kan rettferdiggjøres ut fra for eksempel bidrag til forsyningssikkerhet
eller andre mangler ved markedet (eksternaliteter / markedsimperfeksjoner). En ekstra
godtgjøring for investeringer i reguleringsevne vil normalt lede til overinvesteringer. Det gir svekket
samfunnsøkonomi.
Produsentenes overføringstariffer (residuale ledd) er nøytrale i forhold til effektinvesteringer. Det
gjør at investeringer i reguleringsevne vil bli basert på prisvariasjonen i kraftmarkedet og prisene
for S&B. Det bør gi en effektiv tilpasning.
Det er ikke ønskelig for Norge at andre land gir støtte til reservekapasitet, siden det vil fjerne en
del av prisstrukturen (volatiliteten). Når markedsprisene ikke lenger speiler alle kostnader ved
kapasitet blir lønnsomheten ved å bygge handelsforbindelser svekket. Subsidiert reservekapasitet
i for eksempel UK vil favorisere lokal reservekapasitet fremfor økt handel, og den totale
effektiviteten i kraftmarkedet vil gå ned.
6. Tillegg: Hvordan organiseres handel og transport i andre bransjer og
hvordan sikres incentiver til nye investeringer her?
Kraftsektoren er spesiell fordi det er nødvendig med momentan balanse mellom forbruk og produksjon
for å ivareta viktige kvalitetsaspekter ved kraftforsyningen. Derfor krever markedet for kraft og for S&B
en eksplisitt markedsdesign med et avtaleverk, tariffer osv.
Det markedet som trolig likner mest er gassmarkedet, men her er langt mer overlatt til aktørene. I
Europa er kapasitetsinvesteringer løst med lange salgskontrakter i bunn. Disse er koblet til
feltutbygging. Salgskontraktene skaper sikkerhet for bruk av kapasiteten i rørene, men investeringene
på kontinentet gjøres som regel av utbygger, som dedikerte koblinger mot markedet. I norsk sektor er
det Gassled som eier rørene.
I USA er gassmarkedet mer likvid og utbygginger i rør et overlatt til private investorer. Her er, som i
kraftmarkedet, transport og produksjon adskilt (unbundling) dvs. at produsenter som trenger transport
ikke kan eie rørledningen man selv transporterer i, og rørinvesteringer er avkastningsregulert. For å
stimulere til investeringer har man tillatt en høyere avkastning i infrastruktur her enn hva men ser i
Europa, opp mot 15 % avkastning etter skatt er tillatt. Kapasitet auksjoneres ut under et ”use it or
loose it” prinsipp. Det er såkalt åpen adgang til alle rør, men kapasiteten selges på opp til 20 års
kontrakter ved investeringstidspunktet. Dette gjøres gjennom en auksjon hvor budet med høyest
Side 14 av 18