Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Profitt 25 20 15 10 5 0 Profitt p=350 Virkningsgrad Ytelse i prosent av kapasitet Figur 3 Vannkraftverkets profitt (utover salg til vannverdi) og virkningsgrad (ytelsen går fra 0 til 100 % i figuren) Vi ser av figuren at økonomisk optimal ytelse er noe større enn den energimessig mest effektive ytelsen, siden prisen er høyere enn vannverdien. Best punkt er her 83 % mens mest lønnsomme produksjonsnivå i dette eksemplet er rundt 92 %. Med en høyere pris vil optimalt produksjonsnivå øke og øker prisen tilstrekkelig vil man velge å produsere 100 % av kapasiteten. (I dette regneeksemplet blir det optimalt å kjøre maksimal effekt hvis prisen er større enn 390.) Det som skjer er at produsentene aksepterer lavere virkningsgrad for å få den ekstra fortjenesten som oppstår når prisen er klart høyere enn vannverdien. Kostnaden ved å tilby mer automatiske reserver vil her være knyttet til nedgangen i profitt når man produserer mindre enn det som maksimerer profitten i spotmarkedet. Med små forskjeller mellom vannverdier og markedspris vil produsentene kjøre anleggene nær bestpunkt. I perioder med stor produksjon vil det da være betydelige automatiske reserver tilgjengelig til en lav kostnad. Drøftingen senere i notatet vil forklare at når vi får mer utenlandshandel vil dét gradvis gi mer prisstruktur innenfor døgnet i det norske kraftmarkedet. Noen magasin vil få høyere vannverdi, mens andre magasin med lang brukstid (mindre fleksibilitet til å magasinere vann) vil få lavere vannverdi. Når markedsprisen er vesentlig høyere enn vannverdien i et anlegg, vil produsenten ønske å produsere nær eller på full kapasitet, ikke på bestpunkt. Mer forskjeller i vannverdi og mer prisstruktur fører altså til at flere ønsker å kjøre for fullt (de med klart lavere vannverdi enn prisen) samtidig som flere vil ønske å stanse produksjonen. Disponeringen av anleggene blir drevet noe mer mot ”stopp eller full gass”. Når flere anlegg går for fullt og flere andre anlegg stopper helt vil tilbudet av billige automatiske reserver bli redusert. Dette vil drive opp prisen på reservene. Produsentene kan øke tilbudet av reserver på to måter Ved å holde igjen på produksjonen i anlegg som allerede går (anlegg med vannverdi lavere enn markedsprisen i den aktuelle timen) Ved å starte anlegg som har en vannverdi som er høyere enn markedsprisen For å levere mer automatiske reserver må man altså vri produksjonsmønsteret i elspot noe. Betalingen for å vri produksjonsmønsteret må kompensere kostnadene ved mindre inntekt i døgnmarkedet. Produsentene vil optimalisere produksjonen gitt inntektsmulighetene i begge markedene. Prisbildet i elspot vil dermed påvirke tilbudet av automatiske reserver og omvendt. Samspillet vil variere med bl.a. lastsituasjonen. Det er når markedsprisen er høy relativt til de fleste vannverdiene, (dvs. i situasjoner med stor kraftproduksjon) at det synes mest aktuelt å betale for tilbakeholdelse av produksjon. Dette vil skje ved at prisen for automatiske reserver går opp slik at produsentene velger å kjøre aggregatene på lavere effekt enn de ellers ville gjort. I en situasjon hvor man har effektknapphet (alt er i bruk) er tilbakeholdt produksjon eneste alternativ for å øke tilbud av automatiske reserver. Økt kjøp av automatiske reserver vil typisk bidra til at spotprisen går mer opp i høylast. 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % 70 % 65 % 60 % Side 4 av 18
I lavlast kan mange anlegg stoppe fordi vannverdien er høyere enn markedsprisen. Når mange produksjonsanlegg stanser vil også tilbudet av automatiske reserver gå ned. For å øke tilbudet av automatiske reserver kan det i slike situasjoner være aktuelt å starte anlegg som ikke ville kjørt ut fra markedsprisen alene. (Vannverdi høyere enn markedsprisen.) Betalingen for reservene må i slike tilfeller kompensere for tapet ved å bruke vann som er mer verdt enn markedsprisen. Økt produksjon for å tilby automatiske reserver vil typisk presse ned spotprisene i lavlast. De relativt enkle resonnementene over indikerer at økt salg av automatiske reserver kan ha omtrent de samme prisvirkningene som økt krafthandel: I importsituasjonen kan økt salg av automatiske reserver bidra til å trekke prisen mer ned, og i eksportsituasjoner med stor etterspørsel vil virkningen være at prisene går ytterligere opp. Avveining mellom salg av S&B og salg av regulering i spotmarkedet Man kan se på vannkraftsystemet som et komplekst produksjonssystem med mange ulike frihetsgrader og skranker. Disse varierer over tid, med tilsig, magasinnivå og vannverdi i ulike anlegg. Mer av en tjeneste betyr noen ganger mindre av en annen, andre ganger vil mer av én tjeneste gi grunnlag for å levere mer også av en annen tjeneste. Optimal fordeling av produksjonskapasiteten mellom kraftproduksjon og regulering i elspot og tilbud av andre tjenester vil variere over tid. Optimal fordeling av tjenestene vil både avhenge av skrankene og de tekniske sammenhengene i produksjonssystemet og av betalingen for de ulike tjenestene. Som vi har sett kan ytelsene av S&B ofte økes, men det øker kostnadene. Nettopp fordi vannkraftsystemet har mange ulike skranker er det sannsynlig at samlet verdiskaping blir størst ved å la etterspørselen etter ulike typer tjenester konkurrere. Et kraftverk som har ledig kapasitet til en tjeneste kan da levere denne tjenesten selv om det har begrensninger på levering av andre tjenester. Hvis kabler disponeres til den produksjonsmiksen som gir størst lønnsomhet, vil også vannkraftsystemet bli disponert på en optimal måte. Rasjonelle produsenter vil velge den produktmiksen som gir dem størst verdiskaping, og prisene i markedet vil reflektere kostnadene ved tjenestene. Varierende ressurstilgang tilsier trolig at produktmiksen varierer over tid. Dessuten kan den varieres med prisene i markedet, for eksempel ved at man tilbyr mer S&B til utlandet i perioder (timer) hvor kraftprisene er forholdsvis like i Norge og hos handelspartneren. Et eksempel kan illustrere verdiskapingsdimensjonen: Et magasin med kort brukstid og høy vannverdi (lite vann) kan øke sin verdiskaping ved å tilby mer manuelle reserver. Økt etterspørsel etter manuelle reserver for oppregulering gir dermed økte inntektsmuligheter for et slikt verk. Langsiktig tilpasning På lang sikt kan kraftsystemet dimensjoneres for å levere flere ulike tjenester. Optimal kombinasjon vil variere mellom anlegg (fordi de har ulike karakteristika) og over tid (fordi vannverdien og prisene på produktene varierer). Langsiktige forventningene til prisen på ulike produkter og til prisvariasjonene samt kostnadene ved ulike ombygginger vil være avgjørende for hva slags tilpasninger det er lønnsomt å gjennomføre. Et magasinverk kan for eksempel øke installert effekt for å konsentrere kraftproduksjonen sin i timene med høyest pris, dvs. på grunnlag av prisstruktur i elspot. En slik utvidelse kan også (delvis) være motivert av salg av manuelle reserver for oppregulering. Mens kraftproduksjon i høylast krever energi (vann) hver time man leverer produktet, kan man levere oppreguleringsreserver uten å bruke så mye vann. Når kraftprisen er høyere enn vannverdien vil man ha et tapt dekningsbidrag i elspot hvis man leverer manuelle reserver for oppregulering. Når kraftprisen er lavere enn vannverdien har man ikke et slikt tapt dekningsbidrag. Et anlegg som har stor effektkapasitet i forhold til tilsig over året vil (relativt sett) få en høy vannverdi. Da vil det oftere være lønnsomt å vri produksjonen over mot produkter som er mindre energikrevende, dvs. som krever mindre vann. Et annet alternativ er å øke tilgangen på vann i anlegget i høylast. I noen tilfeller kan man utvide tilsigsområdet (bygge flere ”takrenner”); i andre tilfeller hvor man har et øvre og et nedre magasin av en viss størrelse kan man bygge pumpekraft, slik at vann kan pumpes opp i lavlastperioder når prisen er lavere. Man får dermed mer energi tilgjengelig for produksjon i høylastperiodene. Ved stor prisvariasjon i elspot, og særlig hvis man har svært lave priser i noen perioder, kan utbygging av pumpemuligheter være lønnsom. I praksis vil det variere over tid hvordan anleggene brukes. Hvis et anlegg har spesielt lite vann i magasinene stiger vannverdien og det blir mer lønnsomt å tilby manuelle reserver. Side 5 av 18
Page 1 and 2: N O T A T Nye utenlandsforbindelser
Page 3: P 1 Pris Figur 1 Forholdet mellom v
Page 7 and 8: Det kan vises teoretisk at på viss
Page 9 and 10: høylast og økt import i lavlast.
Page 11 and 12: Med en horisontal avstand på 50 me
Page 13 and 14: man har bygget en subsidiert kapasi
Page 15 and 16: nåverdi vinner kontrakten. Disse k
Page 17 and 18: er hvor ofte vi kan vente virkelige

Incentiver til effektinvesteringer .pdf - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?