BERITELVA KRAFTVERK SALTDAL KOMMUNE ... - Skjema Nve

More documents

Recommendations

Info

2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler Produksjonen på 6,7 GWh bidrar til kraftoppdekningen. Kraftverket vil over tid gi inntekter til blant annet tiltakshaver, grunneier, stat, fylkeskommune og kommune. Det er mulighet for bruk av lokale entreprenører. Ulemper Virkninger av tiltaket på miljø, naturressurser og samfunn er nærmere beskrevet i kapittel 3, men tiltaket vil blant annet føre til følgende ulemper: - Tiltaket vil ha negative virkninger for landskapet som følge av redusert vannføring, dam og inntaksmagasin, legging av rørgate, kraftstasjon og vei frem til denne. - Tiltaket kan få negative virkninger for reindrift som følge av indirekte tap av beiteland og inngrep i områder med viktige trekk- og flyttleier. - Tiltaket kan få negative virkninger som friluftslivet som følge av inngrep i et område som fremstår uberørt for de som ferdes her. 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Tabell 2.1 viser beslaglagt areal etter at kraftverket er ferdig. I anleggsfasen vil det i tillegg bli lagt beslag på ca 10 da (10 m bredt belte langs hele rørtraseén). Tabell 2.1: Beslaglagt areal. Sted Areal [da] Arealer ved inntaket som blir satt under vann 1 Vei (0,8 km) 4 Kraftstasjonsområde, med atkomst 0,25 Jordkabel 0 Totalt 5,25 Eiendomsforhold Hele området der det planlegges tiltak eies av Statskog DA. Dette inkluderer også tilkomstvei og jordkabeltrase. 2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer 2.6.1 Kommuneplan I kommuneplanens arealdel for Saltdal kommune er området avmerket som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) sone 1 (Tjønn, Saltdal kommune, pers. med.). 2.6.2 Samlet plan for vassdrag _________________________________________________________________________________ Suliskraft AS Telefon 75 40 23 00 / 75 13 64 95 Eliasbakakken 7 Telefaks 75 40 22 03 8205 Fauske Organisasjonnummer 995 337 843 18
Beritelva som eget prosjekt er ikke tidligere behandlet i Samlet plan for vassdrag. Etter Stortingets behandling av St. prp. Nr. 75 (2003-2004) Supplering av verneplan for vassdrag, er det nå vedtatt at vannkraftprosjekter med en planlagt installasjon på opptil 10 MW eller med en årsproduksjon på inntil 50 GWh er fritatt fra behandling i Samlet plan. Beritelva kraftverk faller inn under disse grensene. I St.meld.nr. 63 (84-85) om Samlet plan er prosjektet 69811/12/13 Bal/Corutjomka oppført i kategori I, gruppe 3. Dette prosjektet innebærer en overføring av vann fra Nennavatn til Nedre Sølvbakkvatn, noe som vil redusere vannføringen i Beritelva. I følge Direktoratet for naturforvaltning (2008), Samlet plan – oversikt over vassdragsrapporter 2 [1] er prosjekt 69813 Bal/Corutjomka som involverer den nevnte overføringen tatt ut av Samlet plan. 2.6.3 Verneplan for vassdrag Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. De to tilgrensende vassdragene i nord, Store Tverråga og Villumselva, er vernet i Verneplan II for vassdrag. De to vassdragene er urørte deler av det ellers så sterkt regulerte Sulitjelmavassdraget. Vassdragene er preget av variert landskap med rik og spennende flora og fint jakt- og turterreng. 2.6.4 Nasjonale laksevassdrag Beritelva har verken tilknytning til nasjonale laksevassdrag eller -laksefjorder. De nasjonale laksevassdraget i Nordland fylke er Roksdalsvassdraget i Vesterålen, Vefsna i Vefsn, Ranaelva i Rana og Beiarelva i Beiarn. Vefsnfjorden, Ranafjorden og Beiarfjorden er i tillegg nasjonale laksefjorder. 2.6.5 Junkerdal nasjonalpark Rett vest for inntaksområdet ligger grensen til Junkerdal nasjonalpark. Junkerdal nasjonalpark ble opprettet i 2004 og omfatter et areal på 628 km² i Saltdal og Fauske kommuner. Området omfatter fjellområdet mellom Sulitjelma i nord og Junkerdal i sør, og er sammen med områdene på svensk side, en del av Nordens største villmarksområde. Plantelivet i de østlige delene av nasjonalparken ble fredet allerede i 1928 og senere noe utvidet i 1935. Formålet med Junkerdal nasjonalpark er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Av særlig betydning er det unike plantelivet og områdets betydning som nøkkelområde for å forstå innvandringen og utbredelsen av planter og dyr etter siste istid. Formålet med opprettelsen av nasjonalparken er også å sikre mulighetene for videre bruk av området til friluftsliv og samisk kulturutøvelse. 2.6.6 Inngrepsfrie naturområder (INON) Inngrepsfrie naturområder er alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: - Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep - Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep - Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep: _________________________________________________________________________________ Suliskraft AS Telefon 75 40 23 00 / 75 13 64 95 Eliasbakakken 7 Telefaks 75 40 22 03 8205 Fauske Organisasjonnummer 995 337 843 19
Page 1 and 2: BERITELVA KRAFTVERK SALTDAL KOMMUNE
Page 3 and 4: Sammendrag Suliskraft AS søker om
Page 5 and 6: 1 Innledning 1.1 Om søkeren Tiltak
Page 7 and 8: Figur 1.2 Oversiktskart som viser b
Page 9 and 10: 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Hoved
Page 11 and 12: Figur 2.1 Oversiktskart over nedbø
Page 13 and 14: Figur 2.4 Foss rett etter inntaket.
Page 15 and 16: Etter at røret har krysset elva er
Page 17: Det skal bygges en opplevelsespark
Page 21 and 22: Figur 2.11 Inngrepsfrie naturområd
Page 23 and 24: - Varighetskurve for sommersesongen
Page 25 and 26: Figur 3.1 Oversiktskart over berggr
Page 27 and 28: 3.4.2 Konsekvenser i anleggs- og dr
Page 29 and 30: influensområdets nedre del. Det bl
Page 31 and 32: Helheten i landskapsområdet blir g
Page 33 and 34: Unntaket er i de områdene det er s
Page 35 and 36: Det er ingen dyrket mark i tiltakso
Page 37 and 38: Figur 3.6 Den T-merkede stien mello
Page 39 and 40: Fra naturens side er Balvatn et god
Page 41 and 42: 3.15 Konsekvenser av kraftlinjer St
Page 43 and 44: 5 Referanser og grunnlagsdata Litte
Page 45: Vedlegg 1. Regional plassering og o
Page 48 and 49: NOTAT SWECO GRØNER Deres ref.: Vå
Page 50 and 51: Tabell 1 Nedbørfeltparametere NAVN
Page 52 and 53: Beritelva kraftverk negative kommen
Page 54 and 55: 4.3 Årsmidler Beritelva kraftverk
Page 56 and 57: 4.5 Sesongmessige lavvannføringer
Page 58 and 59: 4.6 Varighetskurve, slukeevne og su
Page 60 and 61: 5.1 Nedstrøms inntak, punkt 1 Diss
Page 62 and 63: m³/s Vannføring (Før tiltak) Van
Page 64 and 65: m³/s 0-persentil - Før tiltak 0-p
Page 66 and 67: Beritelva kraftverk 6 BEREGNING AV
Page 68 and 69:
10 REFERANSER Beritelva kraftverk B
Page 70:
VEDLEGG 4 Oversikt over berørte gr
Page 74 and 75:
Utsnitt av arealbrukskart for Balva
Page 76 and 77:
Grønn Kompetanse AS - Virkninger p
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
3 METODE Grønn Kompetanse AS - Vir
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Topografi Grønn Kompetanse AS - Vi
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Fossesprutsoner Grønn Kompetanse A
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Fugl Grønn Kompetanse AS - Virknin
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Kraftstasjon: Grønn Kompetanse AS
Page 126 and 127:
Spesielle hensyn: Kulturminner: Gr
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146:
Vedlegg 8
show all

BERITELVA KRAFTVERK SALTDAL KOMMUNE ... - Skjema Nve

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?