BERITELVA KRAFTVERK SALTDAL KOMMUNE ... - Skjema Nve

I Nord-Norge og ned til Fosen finnes det to tilpasninger til denne typen reindrift. En vestlig
kystreindrift med vinterbeiter ved Norskekysten, og en østlig fjellsamereindrift med vinterbeiter i
skogsområder i Sverige. I tiltaksområdet har den østlige tilpasningen vært benyttet. (Riseth 2002).
Svært mange eksisterende og tapte/ødelagte kulturminner er registrert i området mellom Sulitjelma og
Balvatn. Sammen med de gode naturforholdene her tyder dette at området har vært mye benyttet av
samene som bodde her. At dette fortsatt er et kjerneområde i reindrifta og at området har stor
dominans av samiske landskapsnavn underbygger dette. (Riseth 2002).
Konsekvensutredningen for samisk kulturutøvelse for bruks- og verneplan for Junkerdal/Balvatn
(Riseth 2002) tar for seg samiske kulturhistoriske- og viktige naturressurser i området. Her er nevnt
områder som er kjent som hellige steder, areal benyttet til sanking av naturmaterialer, skjæring av
skohøy, sanking av sløyd- og redskapmaterialer, sanking av syregress, molteplukking, jakt og fiske,
snarefangst og garnfiske, men selve tiltaksområdet rundt Beritelva er ikke nevnt spesielt i forhold til
noen av disse aktivitetene. I tillegg er dagens bruk av ressurser til kulturutøvelse utover den direkte
reindrifta noe begrenset som en følge av myndigheters reguleringer, naturinngrep/konkurrerende
arealbruk og tekniske endringer (Riseth 2002). Det er likevel viktig å huske at dagens ressurser kan ha
potensial for senere bruk.
I utredningsområdet var det for noen tiår tilbake fortsatt slik at samene rådde i fjellet og kunne
vedlikeholde samisk praksis uten innblanding fra andre. Vei- og hyttebygging har gitt økt
tilgjengelighet til fjellet for andre, samt at mer fritid og bedre råd for alle (velstandssamfunnet) har
medført en økt bruk av Sulitjelmafjellene for andre. Effekten av dette er at samene til tross for
hevdvunne og lovfestete rettigheter har blitt en minoritet i fjellet. Nå er det rekreasjon- og
fritidsbrukerne som dominerer (Riseth 2002). Endringen har både direkte og indirekte konsekvenser.
Direkte har det ført til en sterkere konkurranse om ressursene. Indirekte har det ført til at
maktforholdene i utmarka har endret seg, og samene føler at det er tildels vanskelig å opprettholde
sine rettigheter. Totaleffekten er en marginalisering av samisk levemåte og utmarksbruk. Samene
følger seg tvunget til å tilpasse seg flertallet fordi det er personlig belastende å være i konflikt med
andre mennesker (Riseth 2002).
3.13 Reindrift
3.13.1 Dagens situasjon
Tiltaksområdet har sammen med omkringliggende områder blitt brukt som sommerbeite i en
grenseoverskridende samisk reindrift i århundrer (Vistnes og Nellemann 2002).
I dag tilhører tiltaksområdet Balvatn reinbeitedistrikt i Nordland reinbeiteområde
(Reindriftsforvaltningen 2008). Reinbeitedistriktet ligger i Fauske og Saltdal kommuner, og omfatter i
hovedtrekk arealene mellom Riksgrensen, Graddiselva/Junkerdalselva, Saltdalselva/Saltdalsfjorden,
Sulitjelmavassdraget til Laksåbukta og Norddalen mot Riksgrensa. Totalarealet er 1932 km², og
områdestyre for Nordland reinbeiteområde fastsatte i 1998 øvre reintall til 700 og maksimalt to
driftsenheter i Balvatn reinbeitedistrikt (Huseby 2007). Distriktet har i dag to driftsenheter med til
sammen ca. 1000 rein (driftsåret 99/00), og begge enhetene er styrt av Blindfamilien som har drevet
reindrift en i Balvatndistriktet siden 1949 (Blind 2000). Om vinteren har distriktet konvensjonsbeite i
Älvsbyn i Sverige. I tillegg har tre svenske samebyer (Loukta-Mavas, Semisjaur-Njarg og Tuorpon
sambyer) konvensjonsbeite sommerstid i Balvatn reinbeitedistrikt ( Vistnes og Nellemann 2002). Fra
gammelt av har hele distriktet vært sommerbeite for samiske reineiere bosatt på svensk side.
_________________________________________________________________________________
Suliskraft AS Telefon 75 40 23 00 / 75 13 64 95
Eliasbakakken 7 Telefaks 75 40 22 03
8205 Fauske Organisasjonnummer 995 337 843
38