BERITELVA KRAFTVERK SALTDAL KOMMUNE ... - Skjema Nve

Det fysiske tapet av land som følge av utbyggingen vil være lite, og vil i driftsfasen bestå av
arealbeslag i tilknytning til inntaksbasseng, kraftstasjon og vei. Det fysiske tapet av beiteland som
følge av tiltaket er dermed ansett som av liten betydning for reindriften.
Det er gjort mange studier på forstyrrelser av enkeltdyr nær inngrep så som enkeltmøte med turgåere,
jegere, skigåere, snøscootere, biler eller annen trafikk. Størsteparten av slike studier har funnet at det
fører til at dyrene flykter 0-800 meter bort fra forstyrrelseskilden eller får økt hjerteaktivtet i 0-4
minutter. Studiene konkluderer med at effekten av slike fortyrrelser på rein er liten og kortvarig.
Dersom forstyrrelsene er langvarige og kontinuerlige vil det derimot føre til at reinen er i mer
bevegelse og bruker mer energi enn rein i andre områder, noe som kan føre til redusert kroppsvekt.
Ved langvarige forstyrrelser vil også reinen slutte å oppholde seg i området og dermed få redusert sine
beiteområder. Bukker er generelt mer tolerante overfor forstyrrelser enn simler og kalver. Også
permanente inngrep som veier, kraftlinjer, bebyggelse og rørledninger kan medføre langvarige
unnvikelseseffekter og dermed redusere beitearealene til reinen. Tamrein ser ut til å holde seg unna et
område på 1-4 km fra inngrepet, avhengig av type inngrep, plassering i terrenget og årstid (Vistnes og
Nellemann 2002).
Ved kraftutbygging er det særlig bygging av kraftlinjer og nye veier samt regulering av vann som har
negative konsekvenser for reindriften. Beritelva kraftverk vil ikke medføre reguleringer med
tilhørende isproblematikk for reindriften. Det vil bli bygget 800 meter vei fra Balvassvegen og frem til
kraftstasjonen i et området med generelt mye bebyggelse og som reinen allerede mest sannsynlig
prøver å unngå. Kraften fra stasjonen vil bli ført i nedgravd kabel og er ikke ansett som en potensiell
forstyrrelse for reindriften i driftsfasen.
Isolert sett vil neppe små enkeltinngrep som Beritelva kraftverk få store eller langsiktige konsekvenser
for reindriften, men summen av mange små inngrep kan føre til store konsekvenser for økosystemene
og reindriftsnæringens bruk av området.
3.14 Samfunnsmessige virkninger
Det skal betales grunnrenteskatt til Staten dersom anlegget har en generatorytelse på over 5,5 MVA og
naturressursskatt til kommunen og fylkeskommunen dersom overskuddet tilsier det siden. Beritelva
kraftverk har en ytelse på 1,7 MVA og anlegget er dermed ikke pliktet til å betale grunnrenteskatt.
Utbyggingen vil bidra med ekstra inntekter til grunneieren som er Statsskog. Saltdal kommune har
innført eiendomsskatt på verk og bruk, og eiendomsskatt vil dermed tilfalle kommunen.
I anleggsperioden som vil strekke seg over ca. et år, kan det være aktuelt med lokale leveranser innen
transport, entreprenørvirksomhet, materialleveranser og servicetjenester. Driftsfasen vil ikke føre til
faste ansettelser.
Anleggsperioden vil sannsynligvis medføre en viss økning i trafikken langs riksvei 800 til Sulitjelma
og veien videre innover tiltaksområdet. Dette vil imidlertid kun gjelde en avgrenset periode.
I dag finnes det kun en kraftstasjon i Saltdal kommune med en installert effekt på 3,4 MVA og
årsproduksjon på ca. 7 GWh (Dragefossen kraftanlegg AS 2006). Det er også planer om ny lokal
produksjon i Saksenvik med en installert effekt på ca. 2,5 MVA og en årsproduksjon på 6,7 GWh. Den
totale energiforbruken i kommunen ligger på ca. 105 GWh/år, hvorav ca. 85 GWh/år er elektrisk
energi. Kommunen er altså en netto importør av elektrisk energi.
Regionen generelt (midtre Nordland) kjennetegnes av en stor lokal energiproduksjon på ca. 6,4
TWh/år, noe som er ca. 50 % mer enn energiforbruket i området (SKS Nett 2005). I 2010 er det
prognosert en økning i lokal produksjon på ca. 0,5 TWh/år.
_________________________________________________________________________________
Suliskraft AS Telefon 75 40 23 00 / 75 13 64 95
Eliasbakakken 7 Telefaks 75 40 22 03
8205 Fauske Organisasjonnummer 995 337 843
40