nedlasting - Offisersbladet

More documents

Recommendations

Info

52 Vil USA miste Midtøsten? USA har omfavnet de demokratiske revolusjonene i Midtøsten. Men bak de mange talene om frihet og menneskeverd har Washington stablet på beina en strategi der hvert land vurderes for seg. I denne kabalen er Saudi-Arabia det viktigste kortet. ffi sersbladet Av Grete Gaulin Da den kinesiske statsministeren Zhou Enlai ble bedt om å analysere den franske revolusjonen omtrent to hundre år etter, skal han ha svart følgende: ”Det er altfor tidlig å si.” Det er ikke sikkert man må vente like lenge på fasiten i Midtøsten. Er det noe man vet om den type politiske rystelser, så er det at de ikke produserer stabile demokratier før mange tiår etterpå - i beste fall. Den store hodepinen for den vestlige verden er hva som kommer i mellomtiden. Golflandene er viktigst Man kan ikke akkurat anklage USA for å ha hatt noen enhetlig strategi i Midtøsten de siste månedene. Snarere er det snakk om strategienes svar på seriemonogamiet. Først søkte de etter en omforent løsning der autoritære venner av USA skulle overleve i ly av politiske reformer. Så resignerte de for det som heter ”våre liberale verdier,” og ga full støtte til demokratibevegelsene. Deretter la de inn et sylskarpt skille mellom presidenter og konger; de første var erstattelige, men ikke de siste. Til slutt tok de et kynisk blikk på hva som er landets ”nasjonale interesser.” Fra det øyeblikk var kabalen lagt. I dag jobber amerikanerne frenetisk for å dytte revolusjonene i riktig retning der de allerede har oppstått, mens de like frenetisk prøver å hindre at de rammer allierte i det som er smertepunktet for USA: Persiabukta. Det er i Golfstatene at geografien faller sammen med tre strategiske prioriteringer, som er olje, terrorisme og Iran. Og det er fordi dette området er så fundamentalt viktig for USA at amerikanerne har sine baser her. Vippepunktet er, fornuftsstridig nok, en samling av 36 små øyer som går under navnet Bahrain. De ligger noen kilometer øst for Saudi-Arabia, som de er bundet til gjennom en flere kilometer lang landkorridor. Noen hundre kilometer lenger øst, på den andre siden av Persiabukta, ligger Iran. Og Iran har, skal man tro amerikanerne, alltid hatt et ønske om å infiltrere små og store land på den andre siden av bukta – først og fremst Bahrain. De vil ikke klare å ta det lille kongedømmet militært. Øy-staten nærmest strutter av amerikanske våpen, og er dessuten base for USAs femte flåte. I tillegg kan landet, omtalt som vestmaktenes ”viktigste ikke-Nato-allierte,” skilte med to Patriot antirakettbatterier, et P-3 Orion marint overvåkningsfly og flere AWACS – pluss egne F-16 fly og en kombinert utrykningsstyrke for antipiratoperasjoner. For ikke å snakke om at Bahrain antakelig har blitt blinket ut til å huse deler av det nye antirakettskjoldet mot Iran som USA stabler på beina. Men: det amerikanske militære nærværet i Bahrain er basert på et sunnimuslimsk mindretallsregime med sterke politiske og personlige bånd til USA. Flertallet av innbyggerne er sjiaer, og det var disse som gjorde opprør i vår. Prøver det sjiabaserte prestestyret i Iran å overta kontrollen av Bahrain så å si by stealth? I så fall kan hele denne regionen falle til det som anno 2011 er amerikanernes aller verste ideologiske fiende. I tenkeboksen om Irak Det er nemlig mer som ligger i potten her. Hvis alt går virkelig ille for amerikanerne, kan Iran bli den dominerende stormakten i hele Golfregionen. Kartet gir en god pekepinn. Sør for Bahrain ligger stater som Qatar og Oman, med betydelige minoriteter av sjiaer som Iran kan spille på. Begge har også et amerikansk militært nærvær; Oman i form av operative støttefunksjoner og Qatar som base for en ving av U.S. Central Command. I nord ligger Kuwait som en merkelig liten konstruksjon under et helt annet land, nemlig Irak, der USA fortsatt har 50.000 soldater. Det er i Irak at prestestyret i Iran har høstet sine aller største ekspansjonistiske triumfer de siste årene. I Teheran takker de antakelig sin skaper for at president George W. Bush fullførte den jobben de aldri klarte selv, og det med akklamasjon: nemlig å kvitte seg med Saddam Hussein og bane veien for et demokrati basert på sjiaflertallet. Det betyr at Saudi-Arabia er omringet på alle kanter, og USA med dem. Legger man så til at denne aller viktigste oljenasjonen i Golfen, og i verden, har ti millioner sjiaer som bor i de oljerike regionene i øst; ja, da har man forklaringen på at saudiaraberne fant det for godt å sende soldater for å knuse sjiaopprøret i Bahrain. Og det er også forklaringen på at utenriksminister Hillary Clinton kom med en så mild fordømmelse av denne invasjonen at den nærmest var å betrakte som en aksept. Vil Saudi-Arabia klare å bygge politiske levegger mot den stormen som raser rundt dem? På kort sikt er svaret antakelig ja. Men regimet har forberedt seg dårlig til det generasjonsskiftet som snart vil komme. Det fins ingen egentlig arveprins i landet, siden nummer to i rekken er bare litt yngre enn den 87 år gamle – og meget syke – kongen. Det ville ha hjulpet Riyadh om USA i det minste kunne hindre Irak i å falle til et Iran som alltid har vært Saudi-Arabias verste fiende. Og nylig kom det rykter om at president Barack Obama er i tenkeboksen om akkurat det. Ifølge lekkasjer fra Det Hvite Hus skal presidenten være særs lite villig til å manøvrere slik at han i praksis etterlater Iran som den eneste militære stormakten i regionen. I ren og uforfalsket tale betyr det at han vurderer å stanse eller endog reversere tilbaketrekkingen fra Irak. Kan ikke miste Saudi-Arabia Alt dette gjør Golfregionen til et storpolitisk spill med mye høyere innsats enn det som foregår i Nord-Afrika. Det er derfor ikke uten grunn at amerikanerne har overlatt ”demokratiet” i Libya til Nato, mens de selv konsentrerer innsatsen lenger sør. ’Dermed er ikke sagt at resten av regionen er uviktig. For USA er det avgjørende at land som Jemen og Libya ikke ender opp som feilslåtte stater, at Egypt får et stabilt styre og at fredsavtalene med Israel respekteres over hele fjøla. Det betyr at USA har enda en akse å bekymre seg om, nemlig den som går fra Egypt via Jordan og til Libanon. I denne veven hører også Syria med, der et pågående opprør riktignok kan bidra til å svekke den
Nord Amerika Sentral Amerika Karibien Sør Amerika iransksyriske forbindelseslinjen, men også skape turbulens i nabostater som Israel, Jordan, Libanon og Irak – alle venner av USA. Det var derfor med beven og avmakt at USA i vår mottok nyheten om at Egypt vil opprette vennskapelige forbindelser med Iran. Utspillet om å styrke det såkalte Golf Cooperation Council og invitere kongedømmer som Jordan og Marokko inn må ses som ledd i dette forsøket på å styrke forsvarsverkene mot den iranske fienden. Men aller viktigst for USA er det at Saudi- Arabia overlever i stormens øye. Barack Obama kan rett og slett ikke tillate at han blir ”presidenten som mistet Midtøsten.” Revolusjonene og USAs strategiske interesser * Egypt: Styres av et militært råd fram til valget i høst. Det nye regimet har åpnet for kontakt med Iran. USA vil prøve å forhindre dette, og frykter også at islamistene skal få for stor makt. Egypt har en fredsavtale med Israel datert 1979, og det er maktpåliggende for Washington at regimet vil respektere den. Vest Europa Vest Afrika Nord Europa Sør Europa Nord Afrika Midt Afrika Sør Afrika * Tunisia: Ikke så strategisk viktig for USA. Er avventende til utviklingen etter revolusjonen. Øst Europa Sør sentral Asia Saudi Arabia Øst Afrika * Libya: Heller ikke så viktig for USA. Amerikanerne har overlatt til NATO å støtte opprørerne militært. * Syria: Styres i dag av en liten klikk av alawitter – en retning innenfor sjiaislam. Syria har vært en fiende av USA og Israel, som likevel frykter hva en vellykket revolusjon vil føre med seg. På den ene siden vil et nytt regime basert på landets flertall av sunnimuslimer bryte aksen som gjør det mulig for sjiamuslimske Iran å sende våpen til Hezbollah i Libanon. På den annen side ønsker ikke Jordan en demokratisk revolusjon i nabolandet, og Israel ønsker ikke ustabilitet i grenseområdene. Sjiaregimet i Irak er redd for hva et syrisk regime basert på sunnimuslimer vil innebære for dem, og Libanon frykter at Hezbollah vil få panikk den Øst Asia Sør øst Asia Australia dagen linjen til Iran brytes og bestemme seg for å satse alt på ett kort i form av borgerkrig. * Bahrain: Huser USAs femte flåte. Regimet er basert på et mindretall av sunnimuslimer, men flertallet er sjiaer. Iran prøver å skaffe seg innflytelse vis disse sjiaene, og USA satte derfor i praksis et OK-stempel på Saudi- Arabias intervensjon for å slå ned det demokratiske opprøret. * Jemen: Saudi-Arabia prøver å presse ut den sittende presidenten og få en stabil overgang til et nytt styre. Det skjer antakelig med amerikanerne i kulissene. ffi sersbladet 53
Page 1: ffisersbladet Tidsskrift for Befale
Page 4 and 5: Alt som gjelder Volvo på eksport.
Page 6 and 7: BFOs 8. ordinære Kongress Utrolig
Page 8 and 9: Hovedstyremedlem brigader Øivind S
Page 10 and 11: MaRiNEMEStERSK Kystbyen Harstad øn
Page 12 and 13: KjEKt å ha o kjekt a vite 12 GoPro
Page 14 and 15: RuSSiSKE SOldatER BO Norskehavet: D
Page 16 and 17: og Russland. Med stigende olje- og
Page 18 and 19: lESERBREv NOTAT sendt til Forsvaret
Page 20: litt av hvERt Superraskt helikopter
Page 23 and 24: UNN DEG SKADEOPPGJØR SLIK DET BURD
Page 25 and 26: Endrer erstatningsordningen for vet
Page 27 and 28: mest sannsynlig eksponering av gass
Page 29 and 30: BFOs egen lille evaluering Vi sa vi
Page 31 and 32: dette er helt nødvendig for at For
Page 33 and 34: ffi sersbladet 33
Page 35 and 36: Besøkte medlemmer utenlands! BFOs
Page 37 and 38: Fra venstre: UB Korporalene Stian B
Page 39 and 40: Som BFO-medlem får du rimeligere r
Page 41 and 42: ”Vannets far renner igjen uhindre
Page 43 and 44: Oberst Mikael Frisell flankert av s
Page 45 and 46: Sommerkampanje Leveringsklare biler
Page 47 and 48: Den nasjonale veterandagen! Hovedar
Page 49 and 50: Lendeorientering slutt - spørsmål
Page 51: eller! til veterangruppen, som med
Page 55 and 56: lagring i Norge tunge Oshkosh laste
Page 57 and 58: Kadettene ved Krigsskolen satte sol
Page 59 and 60: nFF grunnlagt 1963 40 40 år år 19

nedlasting - Offisersbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?