MORMONS BOK Et annet vitne om Jesus Kristus FORORD ...

4:24 Og jeg sa også til ham at jeg skulle bringe det som var gravert på messingplatene, til mine eldre
brødre som var utenfor murene.
4:25 Jeg befalte ham også at han skulle følge med meg.
4:26 Og da han trodde jeg talte om brødrene i kirken, og at jeg virkelig var den Laban som jeg hadde
drept, fulgte han med meg.
4:27 Han talte mange ganger til meg om jødeneseldster mens jeg gikk til mine brødre, som var utenfor
murene.
4:28 Og det skjedde at da Laman så meg, ble han meget forskrekket, og det ble Lemuel og Sam også.
Og de flyktet fra meg, for de trodde jeg var Laban -- at han hadde drept meg og sto dem etter livet også.
4:29 Og det skjedde at jeg ropte etter dem, og de hørte meg og flyktet ikke mer for meg.
4:30 Og det skjedde at da Labans tjener så mine brødre, begynte han å skjelve og var nar ved å flykte
fra meg og vende tilbake til byen Jerusalem.
4:31 Nå var jeg, Nephi, en mann som var stor av vekst, og jeg hadde også fått meget styrke av
Herren, derfor grep jeg fatt i Labans tjener og holdt ham så han ikke kunne flykte.
4:32 Og det skjedde at jeg sa til ham at hvis han ville lytte til mine ord, så sant Herren lever og så sant
som jeg lever, ja, om han bare ville lytte til våre ord, ville vi spare hans liv.
4:33 Og jeg sa til ham, endog med en ed, at han ikke be-høvde å frykte, og at han skulle bli en fri
mann som oss hvis han ville bli med oss ut i villmarken.
4:34 Og jeg talte også til ham og sa: Herren har virkelig be-falt oss å gjore dette, og skal vi ikke med
all flid følge Herrens befalinger? Hvis du derfor vil bli med oss ut i villmarken til min far, skal du finne din
plass hos oss.
4:35 Og det skjedde at Zoram fattet mot ved de ord som jeg talte. Zoram var tjenerens navn, og han
lovet at han ville bli med oss ut i villmarken til vår far. Ja, han avla også ed for oss på at han fra den tid
av skulle være hos oss.
4:36 Nå ønsket vi at han skulle være hos oss så jødene ikke fikk vite noe om vår flukt ut i villmarken,
ellers ville de forfølge oss og drepe oss.
4:37 Og det skjedde at da Zoram hadde avlagt ed for oss, forsvant vår frykt angående ham.
4:38 Og det skjedde at vi tok messingplatene og Labans tjener, dro ut i villmarken og reiste til vår fars
telt.
Kapittel 5
(Ca. 600-592 f.Kr.)
5:1 Og det skjedde da vi kom ned i villmarken til vår far, se, da ble han fylt med glede, og min mor,
Sariah, ble også meget glad, for hun hadde virkelig sørget over oss.
5:2 For hun trodde vi hadde omkommet i villmarken, og hadde ogs å beklaget seg overfor min far og
fortalt ham at han var en mann som hevdet han hadde syner, og hun sa: Se, du har fort oss ut av vårt
arveland, mine sønner er ikke mer, og vi omkommer i villmarken.
5:3 Og i slike ordelag hadde min mor beklaget seg overfor min far.