MORMONS BOK Et annet vitne om Jesus Kristus FORORD ...

3:15 Hevnen hører meg til, og jeg vil gjengjelde, og fordi dette folk ikke omvendte seg etter at jeg
hadde befridd dem, se, derfor skal de bli utryddet fra jordens overflate.
3:16 Og det skjedde at jeg nektet bestemt å gå mot mine fiender, og jeg gjorde det som Herren hadde
befalt meg, og jeg sto som et uvirksomt vitne for å fortelle verden de ting som jeg så og hørte, slik det ble
tilkjennegitt av Ånden som hadde vitnet om det som skulle komme.
3:17 Derfor skriver jeg til dere, hedningefolk, og også til dere som er av Israels hus, så dere -- når
verket begynner -- kan begynne å forberede dere til å vende tilbake til deres arveland.
3:18 Ja, se, jeg skriver til alle jordens ender, ja, til dere, Israels tolv stammer, som skal bli dømt etter
deres gjerninger av de tolv som Jesus valgte til å være sine disipler i Jerusalems land.
3:19 Og jeg skriver også til levningen av dette folk, som også skal dømmes av de tolv som Jesus
valgte i dette land, og de skal dømmes av de andre tolv som Jesus valgte i Jerusalems land.
3:20 Og disse ting åpenbarer Ånden for meg, derfor skriver jeg til dere alle. Og jeg skriver til dere for
at dere kan vite at dere alle må stå for Kristi domstol, enhver sjel som tilhører menneskehetens familie, ja,
hele Adams familie, og dere må stå for å bli dømt for deres gjerninger, enten de er gode eller onde,
3:21 og også for at dere kan tro Jesu Kristi evangelium som dere skal ha iblant dere, og også for at
jødene -- Herrens paktsfolk -- skal ha andre vitner enn ham som de så og hørte, om at Jesus som de slo
ihjel, virkelig var Kristus og virkelig var Gud.
3:22 Og jeg skulle ønske jeg kunne overtale dere, alle jordens ender, til å omvende dere og berede
dere til å stå for Kristi domstol.
Kapittel 4
(Ca. 363-375 e.Kr.)
4:1 Og nå skjedde det at i det tre hundre og tre og sekstiende år dro nephittene opp med sine
hærstyrker ut av landet Ødemark for å gå til kamp mot lamanittene. {363 e.Kr.}
4:2 Og det skjedde at nephittenes hærstyrker igjen ble drevet tilbake til landet Ødemark, og mens de
ennå var slitne, overfalt lamanittene dem med en uthvilt hærstyrke, og et voldsomt slag fant sted som
endte med at lamanittene tok byen Ødemark i besittelse og slo mange nephitter ihjel og tok mange
fanger.
4:3 Og resten flyktet og sluttet seg til innbyggerne i byen Teancum. Nå lå byen Teancum ute ved
havet, og den lå også i nærheten av byen Ødemark.
4:4 Og det var fordi nephittenes hærstyrker dro opp mot lamanittene at de begynte å lide nederlag.
For om det ikke hadde vært for det, hadde ikke lamanittene hatt noen makt over dem.
4:5 Men se, Guds straffedommer vil ramme de ugudelige, og det er ved de ugudelige at de ugudelige
blir straffet, for det er de ugudelige som oppegger menneskenes barns hjerter til blodsutgytelse.
4:6 Og det skjedde at lamanittene gjorde forberedelser for å angripe byen Teancum.
4:7 Og det skjedde i det tre hundre og fire og sekstiende år at lamanittene angrep byen Teancum så
de kunne ta denne byen i besittelse også.
4:8 Og det skjedde at de ble slått og drevet tilbake av nephittene. Og da nephittene så at de hadde
drevet lamanittene bort, roste de seg igjen av sin egen styrke, og de rykket frem i sin egen kraft og
gjenerobret byen Ødemark.